Transcript Gjødslingstips til våronna

Gjødslingstips til våronna
Uten mat duger helten ikke! Få ut gjødsla så snart det er laglig og du ser grønnskjær.
Bruk husdyrgjødsla fornuftig. Gjødselplan er utgangspunkt – juster for kløverinnslag
og ta hensyn til evt. spesielle behov hos deg. Dette for å sikre både kvantitet og kvalitet
på grovfôravlinga!
Jordas evne til å produsere gode kvalitetsavlinger er bare mulig å opprettholde dersom
næringsstoffene som føres bort med avlingen blir erstattet med ny tilførsel! Dette kalles å
gjødsle etter balanseprinsippet.
I alt 17 næringsstoffer regnes som nødvendige for normal vekst og utvikling av plantene.
Noen trenger man relativt mye av (makronæringsstoffene nitrogen, fosfor, kalium, kalsium,
magnesium og svovel) og de fleste andre mye mindre av. Dersom plantene ikke får riktig
mengde av disse næringsstoffene, blir både mengde og kvaliteten på fôret dårligere.
Ved siden av antall slåtter/avbeitinger og høstetidspunkt, er gjødslingsstrategien den viktigste
metoden du som grovfôrdyrker har til å styre grasproduksjonen din. Med det menes valg av
gjødslingsstyrke (kg N/daa), gjødseltyper, gjødslingstidspunkt, antall overgjødslinger og
fordeling av gjødselmengdene gjennom vekstsesongen.
Tidlig vårgjødsling
At graset har tilgang på nok næring ved vekststart har stor betydning for avlingsnivået. Eng
og beiter som har fått lite eller ingen husdyrgjødsel året(ene) før, eller som er utpint ved hard
nedbeiting utover seinhøsten, har små reserver å gå på. Her er det viktig med tidlig
vårgjødsling – så snart veksten har kommet i gang og du ser grønnskjær. Dette for å sikre en
god vekststart og høgest mulig avling. Der du evt. har store ettervirkninger etter
husdyrgjødsel, vil graset ha bra tilgang på nitrogen tidlig på våren. I praksis ser vi det ved at
enga blir tidlig grønn. Det samme kan vi se i eng som hadde stor gjenvekst og mye gras ved
innvintring.
Ved bruk av husdyrgjødsel på eng om våren - start spredninga så snart jorda er lagelig for
kjøring etter at veksten har kommet i gang og enga begynner å grønnes. Regn i vente er
ideelt! Dette for både god vekststart og bedre hygiene. Dersom husdyrgjødsla av ulike
grunner ikke kan spres tidlig - spre mineralgjødsla først og også vatne/spre møkk senere.
Til beite bør det gjødsles etter hver avbeiting. På kontinuerlig og regulert kontinuerlig beite
bør det gjødsles med 3-4 ukers mellomrom. Svakt gjødsla beitegras er mer smakelig enn
ugjødsla gras, sannsynligvis fordi bladandelen øker. Sterk N-gjødsling reduserer
smakeligheten fordi sukkerinnholdet reduseres. Tilfør 3-5 kg N ved hver gjødsling, minst der
det er kort tid til beiting. I øvre dalstrøk er det ofte temmelig lang beitetid før dyra sendes til
fjells – avhengig av vårbeitesituasjon bør det der vurderes om to små gjødslinger kan være
aktuelt for å øke grasmengde/-kvalitet.
Gjødselslag - spesielle næringsstoff du bør tenke på?
Møkk inneholder masse næringstoffer. Ikke bruk for store mengder – , dekk fosfor- og
kaliumbehov. De to mest nærliggende næringstoffa å tenke på i kombinasjon med møkk er
nitrogen og svovel (ved bruk av blautmøkk).
Det er ingen endringer i mineralgjødselsortimentet til eng nå i vår. Av aktuelle
fullgjødselslag finnes kun 18-3-15 og 22-3-10 i småsekk. Som utgangspunkt må
gjødselplan ligge til grunn for valg av type. Men vi har lyst til å berøre enkelte ting
dere skal tenke gjennom.
Tallene i
fullgjødsel 22-212 står for
%nitrogen (N),
fosfor (P) og
kalium (K).
Gjødsel med Selen; Fullgjødsel 21-3-8 med selen er ennå inne på prislista og kan være aktuell hvis
man har slitt med Selen/E-vitaminproblematikk. Også NK-gjødsla er nå tilsatt selen. All norsk jord er
selenfattig og man skal spesielt tenke på denne gjødsla hvis man har dyr som stort sett går på grovfôr
og lite kraftfôr. Disse dyra bør absolutt få mineralnæring.
Tenk svovel ved stor bruk av bløtgjødsel på eng; I de aller fleste tilfeller er det da kun aktuelt med
supplering med nitrogen av primærnæringstoffene. Men man skal være obs på svoveltilgang i disse
tilfellene, spesielt på våren. For å sikre et godt grovfôropptak bør N/S- forholdet være mindre enn 12.
Det er svovel i husdyrgjødsel, men tilgjengeligheten av den er veldig temperaturavhengig og av
karbon/svovel-forhold. Svevel er lite tigjengelig når det er kaldt og blir også brukt opp av
mikroorganismen under nedbrytning av karbon. Derfor er det ofte for lite plantetilgjengelig svovel og
man bør supplere med NS-gjødsel, NK-gjødsel med svovel eller en fullgjødsel om man trenger det.
Rimelig russisk NPK 27-3-5 med svovel: Denne kan være fristende på grunn av lavere pris. Men vær
klar over lavt kaliuminnhold i den og at den ikke inneholder magnesium. På skrinn sandjord med lite
bruk av møkk og med mye lave pH-er/etterslep på kalk har vi de siste åra (med store
nedbørmengder) sett en del svært lave magnesiumtall. Magnesium er viktig for tilvekst,
mjølkemengde og for helsetilstand (graskrampe)
Kaliumtilførsel: I en del av området vårt er jordas kaliumstatus dårlig - skrinn sandjord som heller ikke
gir kalium på sikt. Kalium i fullgjødsel koster og det kan være fristende å velge rimelige slag. I grovfôr
bør forholdet K-N ikke være mindre enn 0,8. Ved lavere forhold går det fort utover avling. I fjor så vi
en god del slike prøvermed til dels svært lave K/N forhold, først og fremst på sandjord der det ble
brukt blautmøkk. Spar derfor ikke på kalium ved mye nedbør, stor møkkbruk på jord som ikke gir
kalium.
Kalksalpeter : stort sett i alle tilfeller uaktuell til gras ut fra høy pris pr kg N! OPTI-KAS er et bedre
alternativ hvis bare nitrogen trengs.
Juster for kløver
10%kløver -10%N
20%kløver – 20%N
30%kløver – 30%N
Aktiviteten hos rhizobiumbakteriene som produserer N går ned ved økt tilgang på
mineralsk nitrogen. I kløverenga må derfor nitrogengjødslinga reduseres for å kunne
utnytte nitrogenet som kløveren og rhizobiumbakteriene produserer. Hvor stor
reduksjonen kan være uten at vi får avlingstap avhenger av kløverandelen. Som en
grov rettesnor reduserer man N-gjødslinga med samme prosent som prosentisk
innhold av kløver, men ikke før det når opp i 10% kløver. F.eks. reduseres Ngjødsling med 20% med 20% kløver. Men husk at gjødslinga av de andre
næringsstoffene ikke skal reduseres. Kløver har samme krav til fosfor- og
kaliumgjødsling som gras, så i praksis bør en bruke mer P- og K-rike gjødselslag i
kløvereng enn i graseng.