1

Økologisk grovfôrproduksjon

Omleggingskurs

Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Forsøksringen SørØst

Grovfôrbasert økologisk produksjon

2

z z z z Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga er motoren i vekstskiftet!

Ofte: – – – Mye gras i vekstskiftet Mye husdyrgjødsel Husdyr som kan nyttiggjøre seg graset (slipper å ha grønngjødsel) Utfordringer – – Ugras Fôring

Forsøksringen SørØst

Omlegging – hva skjer?

3

z z z z z z z ~10 % lavere avling (0-20 %) Mer kløver pga. lavere N-gjødsling Kuene spiser ~10 % mer gras pga høyere kløverinnhold (gir lavere kraftfôrbehov) Økt beiting (til kuer og ungdyr) – kan gi lavere avlinger Mindre tilleggsfôr Økt arealbehov med 10-25 % Kompensere for lavere avlinger/økt grovfôropptak: – – – – Bruke kornjorda til grasproduksjon (mest vanlig) Kjøpe økologisk grovfôr (ikke alltid like lett) Færre dyr (kaste ut okser – også for å oppfylle krav om bedre plass til ungdyr i fjøset) Leie mer jord/samarbeid med kornbønder

4

Forsøksringen SørØst

Omlegging – hva skjer?

z Lavere avlinger til 1. slått, ser dårligere ut z z Senere høsting / bedre kvalitet Kløver starter senere om våren Æ viss jordvarme.

trenger z 2. og 3. slått større z Gir seg utslag i negativ PBV på 1. slått, og positiv på 2. og 3. slått

5

Forsøksringen SørØst

6

Forsøksringen SørØst

7

Forsøksringen SørØst

8

Forsøksringen SørØst

9

Forsøksringen SørØst

Forsøksringen SørØst

Momenter for å lykkes…

10

z z z z z z God jordkultur, gode grøfter, lite jordpakking osv.

pH over 6,0 Æ god symbiose mellom kløver og rhizobiumbakterier Vekstskifte Kontroll på ugraset – Pløying God utnyttelse av gjødsla – Ikke ”dumping” – – Spres i vekstsesongen Ikke avrenning fra talle o.l.

Arealbehov

11

Forsøksringen SørØst

Vekstskifte

z Eng z Eng z Eng z Havre/ert z Korn med gjenlegg

Forsøksringen SørØst

Valg av frøblandinger

12

z z z z z z z z z z z Timotei Æ god avling Engsvingel Æ struktur Raigras Æ fôrkvalitet ved riktig høstetidspunkt Engrapp Æ beitevekst og vegetative formeringsrøtter Rødkløver Æ God evne til N-fix, pålerot, god avling Hvitkløver Æ Vegetative formeringsrøtter, god til beiting Alsikekløver Æ samt til høy Trives bedre på fuktige områder (myr) og ved lav pH, Luserne Æ Dyptgående røtter, størst evne til N-fix, vanskelig å etablere, men svært tørkesterk og gir god avling Raisvingel Æ god avling, rask gjenvekst, krever mange slåtter, gir som regel dårligere fôrkvalitet +++ Mest mulig allsidig (10 % + 5 % kløver)

Forsøksringen SørØst

Forslag til blanding – treårig slåtteeng

13

z 40-45 % timotei z 10 % engelsk raigras z 20 % engsvingel z 10 % engrapp z 10 % rødkløver z 5 % hvitkløver z 2-3 % alsikekløver?

+ 10 % luserne?

14

Forsøksringen SørØst

Kortvarige frøblandiger

Kortvarig   beiteblanding

Hvitkløver 15   % Rødkløver Engelsk   raigras Timotei Engsvingel Hybridraigras Raisvingel 5 5 5     30 30 15   %       % % % % %

Toårig   grønngjødslingseng

Rødkløver 15   % Hvitkløver Alsikekløver 5 5     % % Timotei Engsvingel Engrapp Raisvingel 30 25 5   15     %   % % %

Forsøksringen SørØst

Frøblandinger sau – egne forslag

15

Timotei Engsvingel Engrapp Engelsk raigras Raisvingel Sikori Karve Rødkløver Hvitkløver Alsikekløver 2 5 10 3

Slått + beite 2-3 år

27 20 10 10 10 3

Beite 2-3 år

20 25 13 10 10 3 2 15 2

Beite Langvarig

18 25 20 5 5 3 2 20 2

Forsøksringen SørØst

Valg av såmetode - gjenlegg

16

z z z z z Tradisjonell om våren Æ får ikke ugrasharva Ved 2. ugrasharving Æ sen etablering, tørkeutsatt Ved 1. ugrasharving Æ Kan gå bra, såfrøapparat noe usikkert (egen såmaskin?) I høstkorn, tidlig om våren – God spirefuktighet – – – Sterkere planter God arbeidsfordeling Men kun sikkert i

økologisk

høstkorn Frøaggregat på Crosskill-trommel

Forsøksringen SørØst

Gjødsling

17

z Enga krever fra 0-25 kg N, litt P, og mye K z N-behovet regulerer seg selv – samspill mellom husdyrgjødsel og kløver – i kløverrik eng z Kløver har tendens til å gå ut etter hvert – For sterk gjødsling – Overvintring – Tåler dårlig mekanisk skade

Forsøksringen SørØst

Gjødsling

18

z z z z z z z z P-gjødsling ikke viktig K- gjødsling viktig Storfegjødsel godt tilpasset behovet Lav N-gjødsling i 1. engår: kløver kommer for fullt og etablerer seg godt.

Trenger ikke gjødsel om våren 1. engår Økende gjødselmengder i 2. og 3. engår Spre om våren eller vente til etter 1. slått – – God N-utnyttelse Jordpakking / / Kløver kommer for fullt Høyere N-tap Generell regel: Fordele gjødsla over størst mulig areal, med unntak av vekster som ikke krever gjødsel (1. års eng, erter, åkerbønner)

Forsøksringen SørØst

19

Spredeteknikk

z Utfordringer ved spredning på eng: - Sporer / smak - Jordpakking - N-tap z Velg riktig spredeteknikk 1. Stripespreder med tilførselsslange 2. Stripespreder på tankvogn 3. Nedfeller på tankvogn

20

Forsøksringen SørØst

Forsøksringen SørØst

Ugras

21

z z z z z z z z Enga er ugrassanerende Gjødsla sprer ugrasfrø Sterk gjødsling gir også mer ugras Enga kan redusere mengden (fjerne) åkertistel, åkerdylle og frøugras.

Kveke fjernes ikke, men ligger i jorda i engårene Høymole, høymole, høymole Kveke, kveke Div. frøugras som løvetann og meldestokk

22

Forsøksringen SørØst

Høymole

23

Forsøksringen SørØst

Hvor lenge skal enga ligge?

z Mulighet for gjødsling: ~3 år z Ikke mulighet for gjødsling: 2 år z Kløver dårligere varighet z Utnytte forgrødepotensialet – Oftere forgrøde i vekstskiftet – Bedre forgrødeeffekt av 3-årig enn 4-årig eng.

Forsøksringen SørØst

Andre grønnfôrvekster

24

z z z Fôrmais – Kun i de beste strøk – – – Svært godt fôr, stivelsesrikt Krevende ugrasregulering Mister forgrødeeffekt Helsæd (korn/belgvekster høsta på deigmodningsstadiet) – – Stivelses- og strukturrikt fôr Kombinasjon mellom grovfôr og kraftfôr – – – Må snittes Helst direktehøstes Tilskudd som til korn?

Grønnfôrblandinger (f.eks. bygg, erter og vikker) – – Lavere avling enn gras Mest aktuelt ved behov for vekstskifte eller ugrasregulering

Forsøksringen SørØst

Storfehold

25

z Fôring: Som før… – Mindre struktur Æ løse mager Æ halm, mais eller helsæd – – – – – Større grovfôropptak Maks 40 % kraftfôr Ofte for høy PBV og for lav AAT Æ god fôrplanlegging Mer blåsyre i kløver Æ melkekvalitet

Beite

hele

vekstsesongen

okser siste 3 mnd) (ikke kalver opp til 3 mnd eller z Okser: – – Kastrering + beite Luftegård hele livet – Beite 1. leveår + innefôring siste 3 mnd z Kalving i februar

26

Forsøksringen SørØst

Storfehold

z Oppstalling – – – – – Kalven skal die 3 første dager Alle dyr skal ha fast liggeunderlag Melkefôring 12 uker Dobbel tilbakeholdelsestid for antibiotikabehandlede dyr Dyr på bås skal luftes to ganger pr uke

27

Forsøksringen SørØst

28