Transcript 2, 2013 - Oslo Håndverks

ipraksis
ET MAGASIN AV OSLO HÅNDVERKS- & INDUSTRIFORENING
#2
06/2013
ROT-festet engasjement (s 4)
Våkne veteraner (s 6)
Valgkamp (s 11)
Opptatt av praksis (s 18)
Anders' hjørne (s 19)
LEDER
2
INNHOLD #2 2013
ROT-FRADRAGET OG
DE PARTIPOLITISKE
PRINSIPPENE
R
“
Øivind Utne, Adm dir OHIF
Vår klare oppfatning er at tilsyn og kontroll med innmeldt ROT-fradrag, for å
avdekke svindel, er enklere å gripe fatt
i enn et udefinerbart svart marked.
“
Øivind Utne,
Administrerende direktør
#02 2013
Utgis av Oslo Håndverks- &
Industriforening
Rosenkrantz' gate 7
0159 Oslo
www.ohif.no
Ansvarlig redaktør: Øivind Utne
Redaksjon: SSD & Kristin Brandt
Design: SSD
Forsidefoto: Bernt Roald Nilsen
For abonnement, kontakt OHIF
Tlf: 22 40 10 90
fi[email protected]
Neste utgivelse: September 2013
Opplag: 1700 stk
Produksjon: SSD
Trykk: X-idé media
ISSN 1893-756X
OT-fradraget, slik vi kjenner det i dag, ble innført i
Sverige høsten 2008 som et strakstiltak for å opprettholde aktiviteten i byggemarkedet da finanskrisen var
et faktum. I ettertid har man registrert en bi-effekt som har
vist seg å bli mye mer omfattende enn det som var den
tilsiktede primære hensikten med ordningen. Saken er
nemlig den at andelen av svart arbeid i det private markedet nærmest har blitt utradert i løpet av de snaue 5 årene
som har gått siden ordningen ble innført.
I Norge anslås ofte 14-15 % som ulovlig økonomi. I
kr regnet ut fra BNP utgjør dette opp mot 450 milliarder
kroner. Dessverre ikke helt uventet, er byggebransjen er en
av de verste i forhold til svart arbeid. (kilde: Jan Egil Kristiansen, Skattekrim Øst)
Skal man komme dette samfunnsøkonomiske ondet til
livs, må man iverksette tiltak som premierer ansvarlighet
og bruk av hvit arbeidskraft, fremfor dem som ikke ser
nødvendigheten av å be om kvittering og dokumentasjon
for utførte tjenester. Vår klare oppfatning er at tilsyn og
kontroll med innmeldt ROT-fradrag, for å avdekke svindel,
er enklere å gripe fatt i enn et udefinerbart svart marked.
I Sverige ser vi altså hvordan ROT-fradraget med skattefradrag på arbeidsandelen av håndverkertjenester i
hjemmet har hatt en formidabel effekt på den svarte
økonomien. Hvorfor er det da slik at man i det norske
politiske landskapet toer sine hender og viser til at det er
prinsippet med ROT-fradraget man ikke kan godta. Enten
det er Arbeiderpartiets og SVs misforståtte oppfatning av
at dette er en forfordeling av de velstående, eller det er
Høyres kritiske holdning til alt som lukter av subsidiering.
OHIF vil med dette oppfordre det politiske miljøet til å
vende blikket mot Sverige og se hva man har oppnådd der,
og samtidig rette en stor takk til Fremskrittspartiet som har
fremmet forslag i Stortinget om innføring av ROT-fradrag i
Norge hele 3 ganger og Senterpartiet som nylig har tatt det
inn i sitt partiprogram.
Les mer om ROT-fradrag på side 4 i bladet, og på våre
hjemmesider www.ohif.no
3
Isak Alnæs fikk svenneprøvemedalje og blomster
av OHIFs styreleder under Fag- og svennebrevutdelingen i Rådhuset. Se side 15.
INNHOLD
Rotfestet engasjement................................................................. 4
Våkne veteraner .............................................................................. 6
Snakket opp håndverk ................................................................. 7
Håndverk i Håndverkeren .......................................................... 8
Ny og nyttig medarbeider ....................................................... 10
Valgkamp ......................................................................................... 11
Høytidelig utdeling i Rådhuset............................................. 14
Mann for sin medalje ................................................................. 15
Liker kortreist politikk ............................................................... 16
Vil heve status ............................................................................... 17
Opptatt av praksis ...................................................................... 18
Anders' hjørne ............................................................................... 19
Står støtt ........................................................................................... 22
To ivrige kokkelærlinger fra Hotell Bristol rett over
gaten, legger siste hånd på verket på Håndverkerdagen i Håndverkeren. Side 8.
Det er viktig å overføre bruken av god
kunnskap i praksis,
og den eneste måten
å gjøre det på er å la
elevene få kjenne på
faget, være i praksis
Christina Espedal,
Kjole- og draktsyermester i NRK
Bjørn Winther-Larsen og Thore Schøyen er
begge glassmestere. Begge har vært ledere i
OHIF. Les mer på side 6.
Les saken Opptatt av praksis, på side 18
Malermester Jens Erik Solberg
er opptatt av å få innført ROTfradraget. Les hvorfor dette
engasjerer Jens Erik på side 4.
ROT-FESTET ENGASJEMENT
ROT-FESTET ENGASJEMENT
Malermester Jens Erik Solberg har alltid hatt lærlinger.
Han driver en opplæringsbedrift, og mener altfor få tar
det ansvaret.
4
5
ROT-FESTET
ENGASJEMENT
Når malermester Jens Erik Solberg snakker om arbeidspenger, snakker han svart-hvitt. Det er mange
gode grunner til at flere bør gjøre det. Den viktigste
heter ROT.
Tekst & foto: Bernt Roald Nilsen
HVA OG HVORFOR
ROT-FRADRAG?
ROT står for Rehabilitering, ombygging og tilbygg og brukes om et
skattefradrag som finnes i blant annet i Sverige. I den svenske fakturamodellen får skatteytere fratrekk
direkte på fakturaen fra håndverkeren. Er man over 18 år, eier bolig
eller fritidsbolig, er skattefradraget
50% av arbeidskostnadene. Beløpet
er begrenset oppad til kr 50.000
per år per eier.
I Sverige har ROT-fradraget medført at etterspørsel etter svart
arbeid nesten ikke eksisterer i
byggebransjen. For våre små og
mellomstore lærebedrifter har i
noen fag hele det private markedet falt vekk. OHIF samarbeider
blant annet med Bygningsgruppen
i Bergen, Håndverkerforeningen i
Trondheim og BNL i lobbyarbeidet
for å innføre ROT-fradrag i Norge.
H
an driver en opplæringsbedrift,
har alltid hatt lærlinger, på det
meste tre. Er opptatt av å drive
seriøs virksomhet. Men det er ikke så
lett lenger. Det svarte markedet vokser
og han er redd stadig flere seriøse vil
rase over på gal side. Nå roper han et
varsko. Han har hørt om svart timelønn
på 15 kroner. Hvor lenge skal de
seriøse klare å stå i mot? Det må skje
noe, og sjefen i Maling & Dekor på Fetsund tror løsningen er ROT.
FRADRAG PÅ SKATT
– ROT-fradraget er et skattefradrag
som finnes i blant annet Sverige og
Finland. Det gir alle skatteytere som
eier bolig eller fritidsbolig et skattefradrag for en prosentvis del av arbeidskostnadene når du inngår avtale
med en håndverker om Rehabilitering,
Oppussing og Tilbygg (ROT). Fradraget gjelder ikke materialer, og har en
øvre grense på 50 prosent begrenset
oppad til 50 000 kroner per år. Hvis
totalregningen er på 100 000 kroner,
jevnt fordelt mellom materialer og
arbeid, vil 25 000 kroner føres som
fradrag på skatten, sier en engasjert
malermester.
VINN-VINN-VINN
Ifølge Solberg vil innføring av ROTfradraget føre til at vi så å si blir kvitt
svart arbeid, slik det har skjedd i Sverige. Useriøs virksomhet og svart arbeid
gir store inntektstap for fellesskapet,
og skaper urettferdige konkurranseforhold for de som prøver å drive
seriøst. Ulovlig virksomhet skader både byggnæring, arbeidstakere
og forbrukere. Innføring av ROT er en
vinn-vinn-vinn-situasjon.
SNAKKE OPP ROT
– Det holder ikke med kampanjer
og trusler om straff. Vi trenger gulrøtter som bidrar til at folk kjøper håndverkertjenester hvitt, og ROT-fradraget er et tiltak som vil klare å snu den
svarte strømmen av arbeid. OHIF har
vært veldig flinke til å ta tak i dette,
men det er ikke nok. Vi som ønsker
å drive seriøst, må snakke opp ROT.
Sjefen i Maling & Dekor på Fetsund mener løsningen på
å redusere det svarte markedet heter ROT.
I alle mulige kanaler. Til kollegaer og
kunder. Det må rett og slett skje noe
nå, sier Solberg.
ROT – EN STIMULANS
Erfaringer fra Sverige viser altså at
ROT fjerner det svarte markedet. Bransjen gjør flere ansettelser, og staten
får inn skatter og avgifter på rett måte.
Arbeidstakere kommer inn i ordnede
forhold og får innfridd krav i forhold
til pensjon og sykelønn. Det sikrer
en bedre kvalitet på arbeidet, og gir
kunden større trygghet. I dag er det
også små og mellomstore bedrifter
som står for mye av opplæringen av
lærlinger. ROT er en stimulans for en
bedre opplæring i og med at det syn-
“
Det holder ikke med
kampanjer og trusler
om straff. Vi trenger
gulrøtter som bidrar
til at folk kjøper håndverkertjenester hvitt.
Jens Erik Solberg,
Malermester, Maling & Dekor.
“
kende privatmarkedet vil komme tilbake og gi bedriftene et økonomisk
grunnlag som gjør det mulig å fortsette med lærlinger.
LØNNSOM ORDNING
– I Sverige har de regnet ut at ROT
koster 15 milliarder per år, men at
ordningen også gir inntekter på 18
milliarder per år. Med andre ord en
lønnsom ordning, rent økonomisk. Og
så må vi ikke glemme det moralske aspektet: Håndverkere er ikke en gjeng
banditter. Vi vil selvsagt drive lovlydig
hvis det er mulig, og det må lønne seg
å drive lovlig. Hvis ikke er hele den
seriøse delen av byggebransjen i fare,
sier Solberg. ■
VÅKNE VETERANER
SNAKKET OPP
HÅNDVERK
Når Bjørn Winther-Larsen og
Thore Schøyen kommer på gli,
er det lite som kan stoppe de to
superveteranene.
SNAKKET OPP HÅNDVERK
6
VÅKNE
VETERANER
Begge har levd et langt liv med glass. Begge har vært
leder i OHIF. Bjørn Winther-Larsen og Thore Schøyen
(henholdsvis 93 og 83 år!) er to ytterst våkne veteraner!
DEL 2
I forrig
e
du lese nummer ku
nn
o
i saken m OHIFs histo e
Fra 18
38 –2 rie
OHIF fe
irer 17 013,
5 år.
Tekst og foto: Bernt Roald Nilsen
– I
ngen kan stanse tiden, men
vi gjør så godt vi kan, smiler
Bjørn. Han har nettopp kjøpt
seg ny el-bil. Han ble født i 1920,
tok artium i 1940 og ble glassmester
i 1946! Thore har nettopp fått nye
hofter, ble født i 1929 og ble glassmester i 1958. Fortsatt tenker begge
glassklart når vi snakker om tiden da
de var aktive i foreningen.
VERV I FLENG
Bjørn var oldermann i Oslo Glassmesterlaug, leder i Håndverkergruppens Sentralstyre på 50-tallet og
leder i OHIF på 60-tallet. Thore representerte OHIF i 23 år, var leder
1968-72 og 1976-80, satt i Bystyret og
var visepresident i Norges Håndverkerforbund. Ingen tvil om at dette er gutter
med verv i fleng, ofte i de samme organisasjonene. De er stolte av den tiden de
var ledere, men mener ikke dermed at
alt var bedre før.
TOMTESPØRSMÅL ETTER KRIGEN
– Det var en stor mangel på tomter
for håndverks- og industribedrifter på
50-tallet, og kommunen ba oss å utarbeide prognoser for tomtebehov. Vi hadde et nært samarbeid med kommunen
om regulering, på den tiden hadde fore-
ningen langt flere industrimedlemmer,
sier Bjørn. Håndverk og industri hadde
lederen annenhver periode, men med
etableringen av NHO i 1985 forsvant
flere av de 115 industrimedlemmene.
Da Bjørn var leder, hadde foreningen
2019 håndverksmedlemmer, 37 laug
og 148 industrimedlemmer.
til stede på årsmiddager, det var grand
galla og en ”meget mektig” forening.
NÆRINGSPOLITIKK I FOKUS
Thore forteller om en tid da foreningen
medvirket til at det ble bygget lokaler for
de små bedriftene, det næringspolitiske
var i fokus, og det var samarbeid med
politikerne på flere områder. Tomt til
lærlinghjem var et av områdene, til slutt
ble det vedtatt å bygge på den gamle Gassverktomta i Storgata 55. Der bor
fortsatt lærlinger, i Anker Studenthotell.
Han forteller om da foreningen anmeldte kommunen for å ville forhøye vannavgiften. Det var ikke snakk om å ”jatte
med” politikerne, ifølge Thore.
GLASS PÅ KJELKEN
Samfunnet har forandret seg, er
refrenget rundt bordet, og Bjørn illustrerer med historien om da han skulle
levere en speilglassrute i Holmestrand i 1942. En vinterdag med
minus 33, glasset på kjelken ned til
Vestbanen, så uoppvarmet godsvogn
til Holmestrand stasjon før de dro
kjelken til butikken som skulle ha den. PÅ GLI
Eller da han begynte å jobbe for
Og når de først er på gli, kommer den
50 øre i timen i 48 timers arbeidsuke. ene historien etter den andre.
– Jeg var formann i Sparebanken, det
GRAND GALLA
va’kke du, sier Thore.
– Å være formann på den tiden var
– Jeg var æresmedlem i Håndverkernes
en stor ære. Foreningsarbeid var fort- Sangkor, det va’kke du, svarer Bjørn. En
satt stas, vi hadde årsfester, nyttårsgild- endeløs rekke verv diskuteres, og pluter, eget orkester og en aktiv dameforen- selig prater de om Julekrybben, og da de
ing, stiftet i 1928 og lagt ned i 2003. De representerte byen på Verdenskongresvar gode hjelpere, sier Thore, og trekker sen i Brüssel. Det er liksom ikke måte på
i samme slengen frem Håndverkernes når de først er i gang. Begge har selvsagt
Sparebank, der han var formann. Bjørn foreningens hederstegn, Bjørn fikk det i
legger til at både konge og ordfører var 1964, Thore en gang på 80-tallet. ■
På vegne av en sprek og oppegående 175-åring ønsket styreleder Tor Petlund
velkommen til Årskonferansen i Håndverkeren tirsdag 23. april.
Tekst & foto: Bernt Roald Nilsen
Å
rets tema var ”Den store sammenhengen”, og først ut var Aksel Hagen fra SV, som var opptatt av at den nye stortingsmeldingen
”På rett vei” vil gi yrkesfagene et løft.
Blant de tiltakene han nevnte, var å
flytte påbyggingsåret etter fagbrevet,
å innføre forkurs mellom VG2 og VG3,
å gjøre det mulig for deg med fagbrev
å søke direkte til ingeniørutdanning,
samt en bedre kvalitet på selve fagutdanningen.
BEDRE RÅDGIVNING
Svein Harberg (H) innledet med å
si at partileder Erna Solberg er svært
opptatt av dette temaet. Han var opptatt av at den yrkesfaglige rådgivingen i ungdomsskolen må bli bedre
og ville ha tettere samarbeid mellom
skole, næringsliv og forskningsmiljø,
og heve kompetansen i fagutdanningen. Han dro frem Vekslingsmodellen
som et eksempel på en god historie,
og mange flere lærebedrifter sto også
høyt på ønskelisten hans.
SYNLIGGJØRE YRKESFAG
Avdelingsdirektør i Oslo kommune,
Bente Fredheim, var naturlig nok opptatt av Oslo, og nevnte Kuben, en yrkesarena til 2 milliarder kroner, som
et eksempel på hva vi må gjøre fremover. Hun var opptatt av å synliggjøre yrkesfagene, og snakket varmt om
kampanjen ”Ta en til”, som handler om
å få bedriftene til å ta en lærling til.
Samarbeid mellom skole og bransjene
er alfa og omega for å få dette til, ifølge
Fredheim, som nevnte Vardeprosjektet
og Vekslingsmodellen som eksempler
på at fremtiden er spennende.
KONSTRUKTIV PANELDEBATT
Øivind Utne fra OHIF innledet paneldebatten med å si at vi må snakke yrkesfagene opp, og se muligheter.
Axel Fjeldavli fra elevorganisasjonene var opptatt av å få bedriftene til å
ta imot flere lærlinger. AUF-leder Eskil
Pedersen snakket varmt om flere læreplasser og å gjøre teorien mer fagorientert. Bente Fredheim poengterte samarbeidet mellom skole, bransje
og politikere. Harberg ville øke lærlingtilskuddet, mens Utne mente det
var helt essensielt å endre holdningene hos entreprenørene. Det må
bli et konkurransefortrinn å ha lærlinger, og et krav fra byggherresiden.
Og alle var enige med Utne i at yrkesfagene må snakkes opp fremover. ■
7
HÅNDVERK I HÅNDVERKEREN
HÅNDVERK I HÅNDVERKEREN
8
9
Ingrid Rodvelt syr kostymer på Oslo
Nye Teater.
Driftsdirektør Arne Marius Berg på
Bristol er stolt av lærlingene sine.
Malermester Truls Bratfoss representerer et fargerikt fag.
Blomsterdekoratørlærling Elin Susann Havreberg gjør seg klar til VM!
1. års elever på gullsmedlinja på
Elvebakken vgs, Kristin Hansen og
Kristina Gulbrandsen liker å pirke.
Kokkelærlingene Helene Olsen
Vandsemb og Marita Fjørtoft i full
vigør.
HÅNDVERK I
HÅNDVERKEREN
HVA ER
HÅNDVERKERDAGEN?
I år ble det gjort ekstra stas
på OHIFs årlige årskonferanse
i anledning foreningens 175 års
jubileum. Under konferansen ble
også en håndverkerdag arrangert
for å fremme godt håndverk – en
mini karrieremesse for å promotere håndverksfag. Mange av OHIFs
medlemsfag var representert.
Helt genialt! Håndverkerdag i Håndverkeren!
Å kunne treffe elever, lærlinger, svenner og
unge mestere i mange forskjellige fag på ett
og samme sted!
Tekst & foto: Bernt Roald Nilsen
S
elvsagt skal det fortsatt utøves
håndverk i Håndverkeren! Vi var
mange som så den store sammenhengen da vi gikk rundt og lot
oss imponere av gløden til unge mennesker, som har valgt et håndverk som
sitt fag.
STOLT VORSPIEL
Dette var ment som vorspiel til
Årskonferansen, og det sto ikke på
bevertningen. Nydelig lunsj, lekre
blinis og flamberte ananas, tilberedt
og servert av kokke- og servitørlærlinger. Overalt glade håndverkere med
genuin yrkesstolthet! Her kunne du
spørre om alt, til og med få prøve deg i
praksis. For eksempel brette blikk.
MESTERBREV SENTRAL
Mesterbrev hadde sin egen sentrale stand. Rundt 600 nye mes-
tere ser dagens lys i løpet av året. Vi
snakker om karriereveien etter svennebrev. Å bli leder i faget du elsker, å få
både fagkunnskap og lederutdanning.
Og det er mange muligheter. Mesterbrevutdanningen kan gjennomføres
via Folkeuniversitetet. Faglærte som
har gjennomført enkelte fagskoleutdanninger kan søke om mesterbrevet. Man kan få godskrevet utdanning/
deler av utdanning ved en realkompetansevurdering.
ELSKER Å SY
Ingrid Rodvelt fra Stavanger er andre års kostymesyerlærling. Hun syr
alt mulig, men læretiden handler om
teaterkostymer på Oslo Nye Teater.
Det finnes ikke noe mer variert fag, Ingrid har aldri angret på at hun valgte
tekstil på Design og Håndverk for to
år siden.
GULL VERDT
Å pirke, lage noe unikt, sette sitt
eget preg og å skape noe fra A til Å.
Kristin Hansen og Kristina Gulbrandsen er første års elever på gullsmedlinja på på Elvebakken vgs. Begge elsker
smykker. Og begge kan alt om forskjellen på ekte håndverk og maskinelle
prosesser. Og jeg bare MÅ få med at
de har verdens beste gullsmedlærer:
Fred Andersson er gull verdt!
SYKT KULT
Helene Olsen Vandsemb og Marita
Fjørtoft går i kokkelæra på Bristol. Det
er sykt kult. De får utløp for kreativiteten, og blir aldri utlært. Begge ser
for seg et yrkesliv ved grytene, og
skulle ønske at flere jenter gjorde det
samme. Liker du positivt stress, skal
du velge kokkeyrket! ■
NY OG NYTTIG MEDARBEIDER
VALGKAMP
10
11
Ny og nyttig
medarbeider
Jeg ble kjempeglad da
beskjeden kom, om at
stillingen var min!
VALGKAMP
Hanne Ottesen,
Nyansatt kontorleder i OHIF
I forkant av Stortingsvalget har OHIF bedt fire partiledere om svar på to spørsmål om lærlingetilskudd,
og ett spørsmål om ROT-fradrag i Norge:
OHIF’s nytilsatte kontorleder heter Hanne Ottesen og hun
begynte hos oss 2. mai.
Tekst: OHIF Foto: Partiene
Tekst & foto: Kristin Brandt
H
anne tjuvstartet hos OHIF, da
hun deltok på årskonferansen
og Generalforsmalingen 23. mai.
Fra første stund så hun raskt hva som
trengtes og bidro. Hanne Ottesen er
44 år og kommer fra Norsk Folkemuseum hvor hun har jobbet i seks år som
administrasjonssekretær og bl.a. hadde ansvaret for Venneforeningen på
drøyt 2000 medlemmer og Norsk Farmasihistorisk Museum med sine 280
medlemmer.
Hun har også arbeidet i Regjeringskvartalet, Kripos, Skiforeningen og
som advokatsekretær i et av Oslos advokatfirmaet, så hun har en allsidig og
variert bakgrunn.
Som nytilsatt kontorleder forteller hun
oss at det er mye nytt å sette seg inn i,
men hun gleder seg og ser frem til å ta
fatt på de mange oppgavene som venter.
Hun har også lang fartstid innen frivilligarbeid ved store idretts- og konsertarrangementer, både som ansvarlig
for de frivillige og som frivillig selv. På
spørsmål om eksempler på hvilke arrangementer hun er/har vært involvert
i, nevner hun blant annet Norsk Militær
Tattoo og Skifestivalen i Holmenkollen.
– Fag- og svennebrevutdelingen har
vært lærerikt å arbeide med og jeg
gleder meg til å delta i det videre arbeidet med planleggingen av Bygningsverndager på Vøienvolden, sier
Hanne Ottesen. I skrivende stund er
det noen timer til hun deltar på sin
første fag- og svennebrevutdeling.
Med sin varierte erfaring håper hun å
kunne bidra i det flotte og spennende
arbeidet OHIF gjør for håndverk- og
industribedrifter i Oslo og Akershus. ■
KONTAKT HANNE:
Hanne Ottesen
Kontorleder, OHIF
[email protected]
Tlf: 22 40 10 94
Mobil: 934 13 449
SPØRSMÅL 1
Næringslivet etterspør i stor grad voksenlærlinger fordi det er mangel på
rekruttering av rettighetslærlinger. Oppfølgingen av disse to gruppene er
like ressurskrevende for opplæringskontorene og lærebedriftene. Hva er
begrunnelsen for at tilskuddene for disse to gruppene ikke er likestilt?
SPØRSMÅL 2
Skoleplass og lærlingeplass er to sider av samme sak. Hvorfor er da lærlingtilskuddet (rettighetselev) vurdert lavere per år enn kostnaden på en
skoleplass?
ROT-FRADRAG I NORGE:
Det finnes ingen pålitelig statistikk eller oversikt over svart økonomi. Den ulovlige økonomien, kalt
"skyggeøkonomien" eller "mafiaøkonomien" er av enkelte anslått
til hele 15-20 % av verdensøkonomien. I Norge anslås ofte 14% som
ulovlig økonomi. I kr regnet ut fra
BNP utgjør dette ca 420 milliarder
kroner. Byggebransjen er en av de
verste bransjene i forhold til svart
arbeid. (Kilde: Jan Egil Kristiansen,
Skattekrim Øst)
For å avdekke svindel er det
enklere å gripe fatt i tilsyn og kontroll av innmeldt ROT-fradrag, enn
et udefinerbart svart marked.
◄
SPØRSMÅL 3
Etter at ROT-fradraget ble innført i Sverige i 2008, er det svarte markedet nærmest utradert. Hvilke kommentarer har partiet til innføring av et
ROT-fradrag i Norge?
Audun
Lysbakken,
SV
Helga Pedersen,
Ap
Erna Solberg,
H
Se svarene fra politikerne på neste side. ►
Siv Jensen,
FrP
VALGKAMP
VALGKAMP
12
13
Fra Audun Lysbakken SV:
Fra nestleder Helga Pedersen, Ap:
Fra Erna Solberg, H:
Fra Siv Jensen, FrP:
1
1
1
1
For SV er det viktig at alle som velger yrkesfag får
mulighet til å være lærlinger. Bakgrunnen for at tilskuddene er ulike, er at vi har ønsket å stimulere bedrifter til å ta inn unge lærlinger med liten erfaring, en gruppe som
kan være mindre attraktive for bedriftene enn voksne
lærlinger med mer kunnskap og erfaring. Det kan bidra til
at flere unge blir i yrkesfag, noe som vil være utrolig viktig for velferdsstaten i årene som kommer.
Bakgrunnen for at tilskuddene er ulike er at man har ønsket
å stimulere bedrifter til å ta inn unge lærlinger med liten erfaring, en gruppe som kan være mindre attraktive for bedriftene enn voksne lærlinger med mer kunnskap og erfaring.
I april 2012 inngikk regjeringen en ny samfunnskontrakt med partene i arbeidslivet. Målet er å øke antallet
godkjente læreplasser med 20 prosent innen 2015. Bare
et halvt år etter at kontrakten var skrevet under, hadde
6-700 flere læreplasser blitt etablert i Norge.
Vi er nødt til å ha en gjennomgang av finansieringen av
lærlingeordningen, som følge av endringene som foreslås
i st.meld 20 (2012-2013) På rett vei – kvalitet og mangfold i fellesskolen. Vi vil se nærmere på hvordan tilskuddet skal beregnes.
Høyre foreslo i vårt alternative statsbudsjett 2013
50 mill til å øke tilskuddet til bedrifter som tar inn nye
lærlinger.
FrP går inn for å fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger,
og tar også til orde for økte lærlingtilskudd. Dette gjør
vi for begge lærlinggruppene. At de to lærlinggruppene
ikke er likestilt understreker også hvor viktig det er å få
til et bedre samarbeid mellom arbeidsliv og skole, og å få
iverksatt en samordnet strategi for voksnes læring.
2
SV jobber for at alle elever i yrkesfaglig utdanning sikres
en likeverdig opplæring. Flere undersøkelser, blant annet
en kartlegging av norske bedrifters vurdering av lærlingordningen fra 2012 (NIFU og Fafo), viser at nivået på tilskuddet ikke er avgjørende for at bedrifter skal ta inn lærlinger, og de fleste bedrifter som har lærlinger uttrykker
at økonomi ikke er et stort problem.
3
SV ønsker ikke å subsidiere oppussing av bolig. ROTfradraget er en dyr og lite treffsikker måte å bekjempe
svart arbeid på. Slike unntak i skattereglene fører gjerne
til at andre sektorer krever liknende unntak, noe som
bidrar til å uthule finansieringen av velferdsstaten. ■
SV ønsker ikke å subsidiere
oppussing av bolig. ROT-fradraget
er en dyr og lite treffsikker måte å
bekjempe svart arbeid på
Audun Lysbakken
2
Høyre foreslo i vårt alternative
statsbudsjett 2013 50 mill til å
øke tilskuddet til bedrifter som
tar inn nye lærlinger.
Lærlingtilskuddet er per lærling eller lærekandidat for ett
år med fulltidsopplæring. Det gis ikke tilskudd for verdiskapingsdelen, men tilskuddet fordeles jevnt over hele
læretiden i bedrift.
Erna Solberg
3
For Arbeiderpartiet er det ikke aktuelt å bruke milliarder
av skattebetalernes penger til å subsidiere oppussingsog husholdningstjenester for de som har råd til det. I Sverige anslår det svenske finansdepartementet skatteutgiften til ROT-tjenester til SEK 20 mrd. brutto (13 mrd. netto).
En tilsvarende ordning i Norge vil også bli svært dyr. Vi har
en større andel selveiere (som er en forutsetning for ROTfradraget i Sverige), og vi har langt lavere arbeidsledighet
enn Sverige, noe som isolert sett tilsier lavere sysselsettingseffekt og dermed høyere netto skatteutgift av et slikt tiltak
i Norge. ■
2
FrP mener det må mer nytenkning til innen yrkesutdanningen. Vi går inn for at bransjene skal være med å gjennomgå læreplaner og kompetansemål i fagutdanningen,
siden mye av yrkesutdanningen på skolen ikke oppleves som relevant nok for bedriftene og elevene. FrP mener skoleverket i større grad bør spisse fagutdanningen
tidligere og legge til rette for at elevene kommer ut i
bedrift tidligere i utdanningsløpet.
3
2
V
i ser et behov for å gå gjennom hele tilskuddsmodellen.
Se svar over.
3
Det er fremmet forslag om et ROT-fradrag i Stortinget, og
Høyre har ikke støttet forslaget. I Sverige er ROT-avdraget innført som et tiltak for bl.a. å
øke sysselsettingen. Sverige har langt større utfordringer
med arbeidsledighet enn Norge. Den verdiøkningen som oppussing og oppgradering av
norske boliger gir, er i all hovedsak skattefri gevinst. Sammen med andre elementer i boligbeskatningen er investeringer i bolig allerede svært gunstig sammenlignet med
andre investeringer. ■
Fremskrittspartiet har for tredje gang fremmet forslag i
Stortinget om å innføre et ROS- og ROT fradrag.
Avdraget gir muligheter til at flere virksomheter etableres og flere arbeidsplasser skapes. Det vil kunne gi
større muligheter for både praksisplasser og lærlingplasser. Norge vil i fremtiden få et økende behov for blant
annet fagarbeidere. Inntaket av lærlinger er svært konjunktursensitivt og næringslivet risikerer å støte på store
utfordringer de kommende år. I tillegg er det med på å
bekjempe svart arbeid, bekjempe skatteunndragelser, og
bekjempe sosial dumping gjennom blant annet illegal arbeidskraft, og i stedet skape et hvitt arbeidsmarked med
sunn og likestilt konkurranse. ■
HØYTIDELIG UTDELING I RÅDHUSET
MANN FOR SIN MEDALJE
Høytidelig utdeling
i Rådhuset
14
Det lå høytidelige forventninger i luften da vårens Fagog svennebrevutdeling gikk av stabelen i Oslo Rådhus
tirsdag 22. mai.
15
Jeg drømte om å bli
bonde, men nå er drømmen
å bli tømrermester med
eget firma før fylte førti.
Isak Alnæs,
Medaljevinner og tømrer.
Tekst & foto: Bernt Roald Nilsen
S
FAG & SVENNEBREVUTDELINGEN
Fag- og svennebrevutdelingen er et
samarbeid mellom OHIF og Utdanningsetaten i Oslo, og foregår to ganger i året
i Rådhuset, i mai og november. Utdelingen er en svært høytidelig seremoni,
som markerer at kandidatenes opplæring er fullført og bestått. I tillegg
premieres kandidater som har utført en
fag- eller svenneprøve ut over det vanlige med fag- og svenneprøvemedaljer.
Fagopplæringspris til beste lærebedrift
og Mesterbrev blir også utdelt under
arrangementet.
Den 22. mai i år fikk 221 nyutdannede fagarbeidere og svenner utdelt sitt fag-/svennebrev. Elektrikerfaget toppet statistikken med flest fagbrev, mens frisørfaget var størst blant
svennefagene.
om vanlig var både rådhus og
besøkende stivpyntet da utdelingen fant sted. Rammene
rundt arrangementet er tradisjonsrike
med alle de fargerike fanene i trappen, ordføreren til stede, oldermenn
med blinkende kjeder på første rad
og gjester i finstas. BLOK hadde nok
en gang sørget for å dekorere scenen
med blomster, og elever fra Foss vgs
sto for musikalsk a capella-underholdning i særklasse.
BREV OG MEDALJER
Så var det klart for selve utdelingen,
og nok en gang var bunkene av fag- og
svennebrev høye og antallet spente
elever høyt. Hele 221 fagarbeidere og
svenner fikk utdelt sitt fag-/svennebrev, og noen fag var litt bedre representert enn andre. Elektrikerfaget toppet med flest fagbrev, mens frisørfaget
var størst blant svennefagene. Det ble
bukket og neiet dypt da beviset på en
fagutdanning ble overlevert.
TA KONTROLL OVER LIVET!
Ordfører Fabian Stang ønsket
velkommen, og uttrykte stor respekt
for de ulike fagene og hvor avhengige
vi er av dem i hverdagen. Så var det
AUF-leder Eskild Pedersens tur til å
holde dagens tale, og han la vekt på
mulighetene dagens ungdommer har,
før han advarte ungdommene mot å
bare bli en passiv passasjer i livet sitt.
”Løft armene, ta kontroll, grip livet og
styr det dit du vil,” var kjernen i budskapet hans.
EKSTRA STAS FOR NOEN
For noen ble det litt ekstra stas. Isak
Alnæs var den eneste som fikk svenneprøvemedalje (gikk i tømrerlæra
hos Axel Heyl og Karlsson & Svartedal),
mens elektriker Siri Aspen og IKT-serviceutdannet Kristian Larsen fikk fagprøvemedaljen. De fikk medalje, diplom og stipend på kr 10 000,-. Bente
Fredheim, avd. dir. i Utdanningsetaten
i Oslo kommune og adm. dir. i OHIF,
Øivind Utne, avsluttet med å si noen
ord om ”veien videre”. ■
På første rad blinkende kjeder, stolte oldermenn i
mange ulike fag. Fag- og svennebrevutdelingen er
fortsatt en høytidelig seremoni.
Elektriker Siri Aspen slo alle gutta, og
fikk fagprøvemedalje, blomster og
diplom.
Mann for sin
medalje
– Jeg var usikker på om jeg ville stå, sier Isak Alnæs
når vi treffer han under Fag- og svennebrevutdelingen.
Han sto fjellstøtt, og fikk svenneprøvemedaljen!
Isak Alnæs fikk svenneprøvemedaljen overrakt
av styreleder i OHIF, Anders Larmerud. Tømrer
Isak leverte til 20 i både stil og innhold.
Tekst & foto: Bernt Roald Nilsen
O
slogutten Isak er 29 år, og jobber som tømrer i Aurland i Sogn
& Fjordane. Kona går på jordbruksskole, han restaurerer gamle hus.
Medaljen han har fått beviser at han
kan faget, men han har ikke alltid vært
like sikker på at det var tømrer han
skulle bli.
BROKETE VEI
– Jeg visste vel egentlig ikke hva
en tømrer var, men fikk plass på Sogn
i 2005. Jeg kom ut i læra, sluttet, og
jobbet en stund som hjelpearbeider,
før jeg begynte på Universitetet, der
jeg leste psykologi og filosofi. Så ble
det jordbruksskole i Aurland i 2007,
der hadde jeg økologisk bygging som
Isak var et eneste stort
glis da han forsto hva
han hadde utrettet. Han
var den eneste som fikk
svenneprøvemedaljen
denne gang.
valgfag. Og endelig i 2010 begynte jeg
på ny i tømrerlæra, og har siden vært
lærling hos Axel Heyl Entreprenør, og
så Karlssson & Svartedal, sier Isak.
BEGEISTRET NEMND
Svennestykket var en bod for avfallshåndtering, og dommerne var
over seg av begeistring da prøven var
over. Da nemndas ord ble lest opp i
Rådhuset, var det fullt mulig å rødme,
men Isak bare gliste. Så stolt var han
at han tok med seg datteren på to år
opp på podiet. Han hadde levert til 20
i både stil og innhold, og vet endelig
hva han er. En ekte tømrer!
EN TØMRERDRØM
– Jeg kommer til å jobbe med
restaurering av laftede hus i Aurland
fremover, og det er en flott utfordring.
Jeg jobber i et lite firma, og trives.
Jeg drømte om å bli bonde, men nå
er drømmen å bli tømrermester med
eget firma før fylte førti, sier Isak som
gjerne vil takke for den fine tiden som
lærling hos Karlsson & Svartedal. Ikke
minst Geir Hoelsæther gir han mye av
æren for at han fikk medalje. ■
LIKER KORTREIST POLITIKK
VIL HEVE STATUS
16
17
Liker
kortreist
politikk
Kort vei fra håndverker til politiker er litt av
årsaken til at hun gleder seg til å være styremedlem for OHIF. Møbelsnekker Anne Cathrine
Hagen er klar til innsats!
VIL HEVE STATUS
Han er femte generasjons baker. Han elsker bakverk. Lukten av ekte
håndverk. Per Christian Samson er produktsjef i W.B. Samson A/S, og
nytt styremedlem i OHIF.
Tekst & foto: Bernt Roald Nilsen
“
Ønsker vi at næringslivet
skal ta på seg utdanningen
av halvparten av elevene
på videregående skole, må
vi tenke litt større enn bare
dagens lærlingsystem.
Anne Cathrine Hagen
Møbelsnekker
“
Teskt og foto: Bernt Roald Nilsen
Å
jobbe direkte mot politikerne
for en sak hun har levd for i
snart førti år og tror på. Der har
du hovedmotivet hennes, men Anne
Cathrine har så mye, mye mer på lager! Helt fra hun utdannet seg på
70-tallet og frem til i dag har hun vært
opptatt av fagutdanningen. Og hun
tenker gjerne stort.
TENKE STORT
– Jeg er inspirert av Øivind Utne,
som tør å tenke store tanker om fremtiden. Ønsker vi at næringslivet skal ta
på seg utdanningen av halvparten av
elevene på videregående skole, må vi
tenke litt større enn bare dagens lærlingsystem. Slik det er nå kan bedrif-
tene velge og vrake. Vi må gjøre det
mer attraktivt og opplagt for bedriftene å ta inn lærlinger. Det er ikke nok
med en lærlingklausul som sliter med
å fungere, sier Anne Cathrine.
FØLGER MED
Hun vet hva hun snakker om, hun
har sittet i Ressursgruppe Utdanning i
OHIF og i styret i NHO Håndverk i sju
år. I NHO er hun også med i Utvalget for
mindre bedrifter. Hun har fulgt OHIFs
utvikling fra å være en søvnig og usynlig forening til en instans å ta på alvor.
Og hun har ikke minst bygd opp sin
egen bedrift siden hun sammen med
tre andre kjøpte et verksted på Grünerløkka og startet Møbelverkstedet.
H
an er bare 29, selv om CV’en
kan tyde på noe annet. Han
skulle egentlig gjøre noe helt
annet, og tok en bachelor i økonomi og ledelse på BI. Da han skulle ta
sats og starte på en master, ble jobb
i familiebakeriet plutselig et spennende valg. Det endte med at han
tok svennebrev og så mesterbrev, og
siden 2008 har han jobbet i administrasjonen i Samson. Men hva fikk
han til å gå inn i styret i OHIF?
HEVE STATUS
– Jeg har alltid engasjert meg i
yrkesopplæring, og har sett en fallende trend over tid, ikke minst i matfag generelt og bakerfaget spesielt.
Jeg har sittet i Yrkesopplæringsnemnda og sett hva som har skjedd på
nært hold. Målet mitt er å heve status
for håndverksfag, og jeg tror de små
håndverksfagene kan få til det samme
som byggfagene er i ferd med å få til.
Pendelen svinger, sier en optimistisk
Per Christian.
GENUIN INTERESSE
Han er genuint opptatt av det ekte,
historien, og rundt oss (vi sitter selvsagt på Samson på Egertorvet) henger
bilder fra bakeriets 119 år
gamle historie. Når jeg spør
hva det er med håndverket
baking, sier han bare at han
har en genuin interesse for
faget. Det er bra med fag der
det maskinelle ikke har tatt
over, og bak en glassvegg inne
i selve bakeriet står en dame
og elter deig med levende
hender.
GÅRDSDRIFT
– OHIF har utviklet seg voldsomt de
siste årene, og jeg gleder meg til å ta
fatt på jobben som styremedlem. Jeg
har også en del erfaring med drift av
bygården jeg eier en del av, og har
kanskje noe å bidra med i forhold til
drift av Håndverkergården. Men viktigst er det å ivareta de gamle håndverkene, sier en topp motivert Anne
Cathrine Hagen. ■
På Egertorget har Samson vært siden 1894.
Nå bakes det "live" inne i bakeriet, og Per
Christian er som vanlig engasjert.
Per Christian Samson er femte generasjons baker, opptatt av yrkesopplæring,
og gleder seg til å bidra i styret til OHIF.
KVALITET I HØYSETET
– Hjertesaken min er å øke attraktiviteten til håndverksfagene. Vi må vise
frem kvalitet, konkurrere på kvalitet,
ikke pris, sier han engasjert. Han gleder seg til å samarbeide med administrasjonen om den jobben som skal
gjøres fremover, ikke minst for å heve
status. Og heving, det kan selvsagt en
ekte Samson ikke så rent lite om. ■
OPPTATT AV PRAKSIS
ANDERS' HJØRNE
Kjole- og draktsyermester Christina
Espedal vil ha mer praksis i opplæringen. "Ha alltid en lærling" er slagordet
hennes.
18
19
OPPTATT AV
PRAKSIS
FRA MITT HJØRNE
– Vi må få til modeller som gir mer praksis. Du
må få kjenne og ta på faget for å bli en god
håndverker. Du lærer ikke å sy av å lese. Du må
bruke symaskinen.
Tekst & foto: Bernt Roald Nilsen
Christina Espedal jobber i NRK. Vi ble med henne inn i jungelen av spennende kostymer
på NRKs fantastiske kostymelager.
Det er viktig å overføre bruken av god
kunnskap i praksis,
og den eneste måten
å gjøre det på er å la
elevene få kjenne på
faget, være i praksis
Christina Espedal,
Kjole- og draktsyermester i NRK
K
jole- og draktsyermester Christina Espedal i NRK oppfordrer alle
lærere til å utfordre den modellen vi har i dag. Den har overhodet ikke
nok praksis, de ansvarlige har glemt
at det finnes mennesker med praktisk intelligens. Hun vet hva hun snakker om, hun har vært i kostymeavdelingen i NRK i 22 år, er utdannet som
tilskjærer og kjole- og draktsyer, og i
tillegg fagansvarlig for lærlinger på arbeidsplassen sin.
ALLTID EN LÆRLING
– Vi har både kostymesyerlærlinger og
kjole- og draktsyerlærlinger. Ikke samtidig, men alltid en lærling. Det er viktig å overføre bruken av god kunnskap
i praksis, og den eneste måten å gjøre
det på er å la elevene få kjenne på faget, være i praksis. For å få til det må vi
forbedre samarbeid mellom skole og
bedrift, og innføre en praksis som er
forsvarlig i forhold til læreplaner. Mer
praksis og kontakt skole-bedrift er alfa
omega, sier Christina.
EN REISENDE NEMND
Hun har sittet i Kjole- og draktsyernemnda, men sitter nå i Kostymesyernemnda i Oslo, en av to i landet, den andre er i Trondheim. Det
er hele seks personer i nemnda, og
i løpet av året er én til fem personer
oppe til prøven. Elevene får info om
blant annet sjanger og materialbehov
en uke før, og selve prøven varer i 75
timer fordelt på to uker. Det leveres
inn en plan med blant annet skisser og materialberegning etter første
dag, og elevene kan bruke godkjente
hjelpemidler. Nemnda er til stede tre
ganger i løpet av perioden, så det er
en reisende nemnd.
SER EN NEDGANG
– Jeg ser en nedgang på nivået til
dem som går opp til prøven i kjoleog draktsyerfaget. Når det gjelder kostymesyerfaget, er situasjonen en annen. Her snakker vi om utdanning på
arbeidsstedet, og kandidatene er veldig motiverte i forhold til det som de
må gjennom. Ellers er det selvsagt
viktig at man kan det grunnleggende
i bruken av en symaskin når man kommer ut i praksis. Når det gjelder faget,
tror jeg det alltid vil være der uansett
hva slags læreplaner som legges. Det
er rett og slett vår plikt å ta vare på
det, sier Christina.
TILPASSE KUNNSKAP
Hun stortrives i NRK, og synes arbeidet i nemnda er viktig. Der sitter folk
fra Operaen, ulike teatre og NRK, det
er viktig med bredde og en viss stør-
relse så habiliteten ivaretas. I NRK får
hun også brynt seg på en spesiell utfordring: Å tilpasse gammel kunnskap
til et moderne medium. Det innebærer å bruke kunnskap annerledes,
og for å kunne gjøre det trengs det
en viss praktisk innsikt. Praksis er
med andre ord også avgjørende for å
tilpasse gamle tradisjoner til en ny og
moderne verden. ■
Først av alt vil jeg få takke for tilliten,
som ble vist meg under Generalforsamlingen den 23. april. Det er med
stor glede og med ydmykhet jeg nå
tar over vervet som styreleder i OHIF,
Norges eldste næringsorganisasjon.
Styret i OHIF må til enhver tid ha
formålet til foreningen som sitt viktigste styringsmål. Vedtektene gir
klare retningslinjer i så måte. Som
styreleder vil jeg påse at formålene
videreføres, men det er viktig at
medlemmene er aktive og gir oss signaler slik at vi til enhver tid kan fatte
de vedtak som gir de beste resultatene. Laugene er bærebjelkene i dette
arbeidet og jeg ser frem til et godt og
konstruktivt samarbeid med disse.
OHIF er i sitt 175 år inne i en meget
spennende tid, med mange oppgaver foran seg. Det er avholdt en rekke
møter med lokale og sentrale politikere den senere tid og jeg har et
positivt inntrykk av at de forstår de
utfordringene våre medlemmer- og
bedrifter, sliter med i det daglige. Det
er satt et spesielt fokus på frafallet i
den videregående skolen, samtidig
som en rekke bedrifter har utfordringer med å skaffe kompetent arbeidskraft. Her har vi alle et ansvar. Skolen
må legge til rette for en god læringsarena og bedriftene må være sitt
ansvar bevisst med å ta inn lærlinger.
Vi må huske at de beste medarbeidere er de vi lærer opp i egen bedrift.
Med ønske om en riktig God Sommer!
Anders Larmerud
Styreleder
PÅ MILLIMETEREN
20
PÅ MILLIMETEREN
“
Jeg anbefaler virkelig
ungdommer å søke faget.
Henrik Persson,
Lærling i blikkenslagerfaget
“
PÅ
MILLIMETEREN!
Til høsten tar Henrik Persson fra Nittedal fatt på det
fjerde året som lærling. Han skal være fire år i læra,
og gleder seg til å bli en ekte blikkenslager.
Henrik Persson, snart ekte blikkenslager, er superfornøyd med valg av
yrke. Han liker å være mye ute, og har
ikke angret en dag på valget sitt.
Tekst og foto: Bernt Roald Nilsen
H
an har valgt 4+0-løpet, og aldri
angret. Først to år som lærling
i en blikkenslagerbedrift i Nittedal, og så to år hos Sagen AS på
Skedsmokorset. Etter det første året
hos Sagen AS stortrives han. Her blir
han tatt godt vare på, og utvikler seg
faglig. Vi traff han i praksis på en
staselig bygning rett bak Slottet i Oslo.
dom skal velge å bli blikkenslager. Et
av de få rene håndverk som fortsatt
eksisterer, her er det ikke bare å montere. Alt lages fra bunn av, det måles,
klippes og brekkes før det monteres,
og jobben er variert. Han er mye ute,
og det er deilig, han står heller ute i
pissregn enn å sitte inne i solskinn, for
å bruke hans egne ord.
RETT I LÆRA
– Jeg var aldri noe skolelys, valgte å begynne rett i læra etter ungdomsskolen, og det har jeg aldri angret på. Jeg ville valgt det samme hvis
jeg skulle valgt om igjen, sier Henrik.
Fire dager i uka er han ute i praksis,
den femte setter han seg på skolebenken. Da tar han realfag på Strømmen
videregående skole i en egen klasse
for lærlinger som mangler fag. Svenneprøven skal tas våren 2014, og så
er han endelig en ekte blikkenslager.
MÅ VÆRE NØYE
– Det gjelder å måle på millimeteren når du er ute hos kunden, for
selve jobben med å klippe gjør vi som
regel på verkstedet. En halv centimeter feil måling kan bli ganske dyrt, sier
Henrik. En blikkenslager må med andre ord være nøye og god til å planlegge. Henrik har vært med på mange
prosjekter på ulike arbeidsplasser, og
er sammen med forskjellige fagfolk,
og det skaper variasjon. Men aller viktigst er det at han kan se at han skaper
noe med hendene.
FRA BUNN AV
Ikke noe skolelys, nei vel. Men Henrik har kloke tanker om hvorfor ung-
BRA OPPLÆRINGSKONTOR
Han har alltid vært glad i å forme
ting, likt å holde på med det praktiske,
skape noe på egen hånd, og som blikkenslagerlærling hos Sagen AS får han
lov til akkurat det. Han er ansatt gjennom Opplæringskontoret for ventilasjon og blikkenslagere, og utplassert
hos Sagen AS. Sven Erik Knutsen på
Opplæringskontoret har vært god å ha
hele veien, han kan Henrik spørre om
alt mulig.
EN HÅNDVERKSDRØM …
– Jeg anbefaler virkelig ungdommer å søke faget. Det er ganske lett
å få lærlingplass, og faget sliter ikke
så mye på kroppen som andre håndverksfag gjør. Miljøet er kjempebra, så
jeg håper å få jobbe hos Sagen AS når
jeg er ferdig med militæret, sier Henrik, en ivrig kampsportutøver når han
ikke bretter blikk. Drømmen? En eller annen gang i fremtiden å drive sitt
eget blikkenslagerfirma …■
21
STÅR STØTT
STÅR STØTT
22
23
STÅR STØTT
– Nittiåra var tøffe, og vi har hatt etterdønninger etter finanskrisen, men står støtt. Nå er vi ni ansatte,
og vi har alltid minst en lærling, sier Pål Sagen i
Sagen & Co AS.
Tekst & foto: Bernt Roald Nilsen
De som virkelig vil bli
blikkenslagere, har mer
nytte av skolegangen
hvis de får lov til å
jobbe samtidig.
Pål Sagen,
Sagen & Co AS
H
Pål Sagen i Sagen & Co AS etterlyser flere faglærte
blikkenslagere. Det er synd, for yrket hans er ett av
få rene håndverksyrker som nå er igjen.
an tok svennebrev i 1987,
mesterbrev i 89, og startet eget
firma i 1991. Først sammen
med Per Sannes, og fra år 2000 alene.
Skjønt alene har han aldri vært. Sagen
& Co AS er en lærebedrift som tenker
på fremtiden for våre blikkenslagere.
Firmaet har alltid hatt 1-3 lærlinger,
nå har de én og vurderer en til.
KOBLING HODE/HENDER
– Det er for få faglærte blikkenslagere og for mange hjelpearbeidere, så vi er nødt til å trå til. Det
er synd, for dette er ett av få rene
håndverksyrker som er igjen. Nittini prosent av det vi monterer lager
vi selv på verksted. Her er det ingen snarvei, du må ha god kobling
mellom hodet og hendene. Først er
det måling på millimeteren på arbeidsplassen, så er det inn på verkstedet og klippe til, og så er det ut til
kunden og montere. Variert og fritt,
du får virkelig følelsen av å gjøre en
jobb fra A til Å, sier Pål Sagen.
FOR MYE PAPIR
Som bedriftsleder gjør han mer
enn bare å måle og klippe blikk.
Litt for mye papirarbeid, etter hans
smak, det er for mange pålegg og
for mye administrativt arbeid. Han
har også stått til tjeneste for faget,
i elleve år satt han i styret i Oslo
Kobber- og Blikkenslagerlaug. Han
har vært oldermann, sittet tolv år i
svenneprøvenemnda, og er dommer i
yrkes-NM. Og han er ikke i tvil om hva
som er feil med opplæringen.
under tredve år er mangelvare, tre
av mine ansatte er over femti! Noe
som forresten er bra, er at jobben er
blitt lettere å stå i lenger. Moderne
utstyr har tatt over sjauinga, og på verkstedet har vi datastyrte maskiner, sier
Sagen.
SAVNER DE YNGRE
– De som virkelig vil bli blikkenslagere, har mer nytte av skolegangen
hvis de får lov til å jobbe samtidig.
Vi må få dem tidligere i praksis, 0+4løpet er et bra løp for dem som er
skoleleie. Noe må skje, blikkenslagere
GREIT NOK
90 prosent av det Sagen & Co AS
gjør er tradisjonelt blikkenslagerarbeid på fasader og tak, resten er
ventilasjon. Kundene er alt fra en
enkeltmannsbedrift til store Veidekke,
og det går ”greit nok”, for å sitere Sa-
gen. Det går stort sett i ombygging, rehabilitering, mindre nybygg og restaurering. Nybygg generelt overlater han
til andre, og han tror det er et stort
marked for inneklima og balansert
ventilasjon. Og blikkenslagerfaget vil
bestå, det er han sikker på, men det
vil nok bli verre for små firmaer etter
hvert, ifølge Pål Sagen. ■
Pål Sagen har lost firmaet sitt trygt og godt gjennom både IT-krise og bank-krise. Et viktig grep er å
alltid ha minst en lærling i firmaet.
Husk!
Næringslivets Valgkampstart 13. august
OHIF inviterer sine medlemmer til Næringslivet
Valgkampstart i Gamle Logen 13. august kl. 15.30.
Vi legger opp til dialog mellom næringslivet og
politikere gjennom hele programmet og avslutter
med spørretime for politikerne.
Les mer på www.ohif.no
Meld deg på via nettet eller send e-post til:
fi[email protected]
eventuelt kan du ringe 22 40 10 90.
PÅ VØIENVOLDEN
I SEPTEMBER
15. september er det BYGNINGSVERNDAGEN – kl. 11.00 – 16.00
på Vøienvolden. Den store dagen for alle som lever i, med og for
gamle hus. Tunet fylles av håndverkere og folk som glødende
opptatt av tradisjonshåndverk. Ikke bare bygghåndverket.
Det blir kafé i Drengestua og musikk på tunet.
Arrangementet er gratis og åpent for alle.
16. september er det DEN STORE REKRUTTERINGSDAGEN.
OHIF inviterer elever fra ungdomsskoler i Oslo og opplæringskontorer og lærebedrifter stiller for å vise frem fagene og la de
unge få prøve seg. Meld deg hvis du har lyst til å delta for å
snakke opp håndverksfagene. Send epost til fi[email protected]
VIKTIGE HENDELSER I OHIF
14. og 15. juni
Nordisk konferanse
13. august
Næringslivets Valgkampstart
19. august
Styremøte OHIF
15. september
Bygningsverndagen på
Vøienvolden
16. september
Rekrutteringsdagen på
Vøienvolden
8. oktober
Myldringsmøte for styrene
i laug og foreninger