Transcript Les Gurgurut forbannelse

D
et er en mørk, tåkete og stormfull kveld i Nafdal. Alle
sitter trygt inne i husene sine og ser siste episode av
den superspennende TV-serien ”Flix, Flux & Flax – tre
generasjoner med vill forelskelse, uendelig svik og sikker
trafikk i verdensrommet”.
Tåken ligger også tett over Løveknabben der NAFFEN bor.
NAFFEN og Lise koser seg foran TV-en med varm kakao.
Men til tross for hyggen i hulen, merker Lise at noe ikke
stemmer.
– Å, jeg synes det er litt skummelt ute nå, sier hun
bekymret.
Med ett høres det tre harde bank på ytterdøren. Hun
skvetter til og faller ut av sofaen.
– Venter du noen? spør Lise nervøst.
– Nei, svarer NAFFEN - men bare åpne du og spør hva det
gjelder. Er det en teppeselger, så be ham inn!
Lise går engstelig bort til døren og åpner forsiktig. Det er
så tåkete og bekmørkt utenfor hulen at hun kan ikke se noe
som helst. Så hører hun det hviske fra tussmørket:
– Lihihihiseeeeeeeh!
Lise fryser til og slenger igjen døren så hard at det rister i
hele Løveknabben.
– Hva er det som skjer? spør NAFFEN nysgjerrig.
Lise hvisker: – Det er noen der ute som hvisket navnet min!
– For noe tull! svarer NAFFEN. – Det var sikkert bare et
vindpust!
Men idet NAFFEN hopper bort til døren for å åpne,
kommer tre enda hardere bank. NAFFEN åpner, men han kan
ikke se en levende sjel utenfor han heller. Så hører han det
hviske fra tussmørket:
– Nahaaaffeeeen!
NAFFEN slenger døren hardt igjen han også, så det dirrer
og knaker i hele Løveknabben. – Vi må bort herfra for å
komme oss i trygghet hos Lars! sier han. – Jeg tar ikke
sjansen på å stå ansikt til ansikt med noe så uhyggelig!
De piler ut bakdøra og løper ned mot Nafdal. Grusveien fra
Løveknabben ligger tett i tåke. Bak dem høres det ut som
om et stort monster løper etter med lange skritt. Lise tar tak
i NAFFEN og hopper inn i noen tette busker ved veikanten.
– Sitt stille, sier hun lavt. – Monsteret kan ikke se oss så
lenge vi sitter helt i ro.
Plutselig kommer det til syne: En gigantisk høy skikkelse
med krummet rygg og fillete bukser. Det har store tær og en
hvesende og dampende pust. NAFFEN må holde seg for
nesen fordi skapningen lukter så uhyrlig vondt. Det stinker
som musefis, eddik og sure sokker med honning på. Og
rundt hodet på monsteret svirrer det en sky av spyfluer som
legger milliarder av egg i det pistrete, fettete og lange håret.
Ganske riktig, og akkurat som Lise trodde, kan ikke monsteret se dem der de gjemmer seg i buskene. Monsteret
stanser, kikker seg rundt, peser litt, og skritter videre før det
forsvinner ut av syne.
GURGURUTS FORBANNELSE
36
37
L
K
N
A
B
!
K
N
A
B
!
N
– Puh, utbryter NAFFEN lettet. – Det var nære på!
De lister seg ut av buskene og forter seg hjem til Lars. De
forteller ham hva de har opplevd. Lars sier at han hørt historier om dette monsteret før. Det viser seg at tipp-oldefaren til
Oskar møtte monsteret for mange-mange-mange år siden, og
at resten av historien står i en gammel dagbok. De bestemmer seg for å dra i samlet flokk til Oskar for å finne ut mer.
Oskar blir helt blek i ansiktet når han hører hva som har
skjedd. Han henter ut en gammel bok fra hylla og blåser vekk
støv og spindelvev. På forsiden av boka står det skrevet:
”Gurguruts forbannelse”.
– Denne dagen har jeg gruet meg til, sier Oskar og ser med
dypt alvor inn i øynene på de andre. – Nå skal dere få høre.
Oskar blar om og begynner å fortelle fra tipp-oldefarens
dagbok. Han het Gordon og var en høyt respektert sykkelmaker i Nafdal. En mørk regnværsdag da han var i Nattskogen, ble han kidnappet av et skrekkelig monster som la han i
en sekk. Monsteret tok Gordon med seg til gruvene under
Nafalayafjellene for å koke og ete ham. MEN underveis ble de
veldig gode venner. De ble så gode venner at de kunne
snakke sammen om alt mulig rart. Gordon fikk vite at monsteret het Gurgurut og elsket gulrøtter og blomkål, og at han
var livredd for skarpt lys.
Men til tross for at de ble venner, følte Gurgurut seg så
ensom at han nektet Gordon å vende tilbake til Nafdal.
Gordon ble derfor holdt til fange av Gurgurut i to år før han
klarte å rømme. Da Gurgurut oppdaget at vennen hans
hadde rømt, ble han både lei seg og sint. Han sverget på å
leve så lenge at han en dag skulle finne og fange Gordon på
ny. Og hvis han ikke fant Gordon, skulle han fange et av hans
barn, barnebarn eller tipp-oldebarn.
– Det er jo deg! sier Lise opprørt. - Du er jo tipp-oldebarnet
til Gordon! Oskar lukker boken forsiktig og ser ned i bordet:
– Ja, og min skjebne er å bli fanget av Gurgurut for å bli
tvunget til å være hans nye venn.
– Jeg er helt sikker på at vi kan finne en løsning på
problemet ditt, sier Lars.
Lars, Lise, Oskar og NAFFEN legger en plan. Planen er å
lure Gurgurut i en felle. Først legger de en sti av gulrøtter og
blomkål fra gruvene i Nafalyafjellene. Stien skal gå langs fortauet på gatene, og inn på fotballbanen i Nafdal. Så fyller de
hele banen med reflekser. Når monsteret står midt på fotballbanen skrur da e lysene på med full styrke. Da vil refleksene
lyse opp hele Nafdal med et kjempesterkt lys. Monsteret vil
bli så redd at det rømmer og aldri igjen vende tilbake.
– God plan, sier Oskar. – La oss begynne med å dekke
fotballbanen med reflekser!
Etter en god stund blir gjengen ferdig med å lage fellen,
og så gjemmer seg utenfor fotballbanen for å se.
Gurgurut følger stien av grønnsaker på fortauet og gomler
i seg grønnsakene. Han er så stor at fortauet nesten blir for
lite å gå på. Bilene som kjører forbi må bråbremse fordi de
ikke ser ham i mørket. Gurgurut kaster seg unna for å unngå
å bli påkjørt.
– Bruk refleks, ditt monster! skriker en sint sjåfør.
– Og ta deg en dusj! Du lukter jo grusomt vondt! skriker en
syklist.
Men til slutt står Gurgurut midt på fotballbanen. Han har
spist så mye grønnsaker at han raper kjempehøyt. Han raper
faktisk så høyt at hunder i nabolaget begynner å bjeffe og
38
39
bilalarmer ule. Men det bryr ikke Gurgurut seg noe om. Han
legger seg ned på gresset for å sove.
Utenfor banen sitter NAFFEN, Lise, Oskar og Lars og
følger nøye med.
– Er du klar? hvisker NAFFEN til Oskar. Oskar har fingeren
på lysbryteren og nikker spent.
– NÅ!! brøler NAFFEN.
Oskar trykker på lysbryteren, men INGENTING skjer!
– Lysbryteren funker ikke! Hva skal vi gjøre nå? sier Oskar
og er veldig redd.
På gresset våkner Gurgurut og begynner å skrike og
skråle. Han ser skikkelig sint ut og får snart øye på gjengen.
Han løper mot dem så fort han kan. Samtidig finner Lise to
ledninger som ikke er koblet sammen:
– Kanskje vi skal koble til strømmen først? sier hun og
plugger ledningene i hverandre.
Da høres et klonk, et klink og et dunk, og ett etter ett slår
lyskasterne seg på. Rundt hele fotballbanen står lysene på
for fullt. Lyset treffer refleksene, og lyset fra refleksene treffer hverandre, og sammen skaper de en sylskarp lysstråle
som treffer Gurgurut midt i øynene. Gurgurut veiver med
armene og faller på knærne. Et skjærende høyt apeskrik
kommer fra innsiden av monsteret:
– AAAU! Det gjør vondt i øynene mine!
Så skjer det noe veldig rart.
– Det ser ut som magen til Gurgurut sprekker! sier Lars.
En firkantet dør på magen til Gurgurut åpnes og en trapp
faller ned til bakken. Ut snubler det ut en liten kar.
– Det er jo Arne! sier NAFFEN.
Slutt – men ikke helt...
Arne svirrer rundt i blinde og skjønner ingenting.
– Du milde bremsespor! Arne har laget et mekanisk monster som han kan styre fra innsiden, sier Oskar.
Alle forter seg bort til monsteret for å snakke med Arne.
– Hva er det som skjer her, Arne? spør Lise og er litt sint i
stemmen sin.
– Jeg fant en bok på biblioteket om Gurgurut og tenkte at
jeg kanskje kunne lage en venn til ham, svarer Arne og klør
seg litt i hodet når han ser alle refleksene.
– Jeg tror jeg trenger noen av disse refleksene til neste
gang jeg er ute og går med monsteret mitt. Kan jeg låne
noen?
– Det er nok en god idé, sier NAFFEN.
– Du kan få så mange du trenger, men du kunne godt å ha
fortalt oss hva du drev med!
– Jeg prøvde jo det da jeg banket på utenfor hulen din,
men du og Lise bare løp deres vei, sier Arne oppgitt.
– Du skremte oss skikkelig, så nå fikk du som fortjent! ler
Oskar.
I Nafsnytt samme kveld får hele Nafdal vite om hva
som har skjedd. NAFFEN, Lise og Lars reddet Oskar fra et
monster som ikke var et monster. Og Arne har lært å bruke
reflekser i mørket, uansett om han er på tur med monsteret
sitt eller ikke. Men i gruvene under Nafalayafjellene er det
faktisk noe som skjer. Om det er den ekte Gurgurut som har
våknet til liv fordi alle prater om ham, vet vi ikke. I alle fall
ikke ennå.
40
41
Bruk beskrivelsene i prologen som utgangspunkt for å
dramatisere personlighetene. De skal være motsetninger. La NAFFEN og Arne stille barna relevante spørsmål
ift. innholdet i historien. Og la barna stille NAFFEN og
Arne spørsmål. Når den ene karakteren stiller et spørsmål til barna, bør den andre karakteren kommentere
spørsmålet ut i fra sin rolle.
NAFFEN:
Bruk hånddukkene NAFFEN og Arne på hver hånd. Hvis
barna ikke har møtt NAFFEN og Arne før, så introduser
karakterene først. NAFFEN kan for eksempel være
nysgjerrige på hvor de er og hva barna heter. Arne kan
være mest opptatt om hvem som liker bananer og om
noen har en banan han kan låne.
– Jakka mi er så tøff at jeg ikke trenger refleks!
Har jeg rett i det?
– Kan monsteret mitt få refleksene deres også?
– NAFFEN sier det er viktig å bruke refleks, men
jeg tror han ikke. Det er bedre å bruke en agurk.
Hva tror dere?
Arne
– Bruker dere refleks?
– Hvorfor er det viktig å bruke refleks?
– Hva var det som egentlig skjedde i fortellingen?
Forslag til spørsmål som hånddukkene kan
stille barna:
Tema: Bruk av refleks
QUIZ MED NAFFEN OG ARNE
42