Transcript Magasinet for Skanska

Relasjon
Magasinet for Skanska-ansatte | 03/2010
Innledning
Innledning
Medeierskap
Aksjeprogrammet for ansatte i Skanska ble lansert i 2008 og heter
SEOP – Skanska Employee Ownership Programme. Her til lands har
nærmere en fjerdedel av våre ansatte valgt å bli med på ordningen,
deriblant undertegnede. Jeg er med fordi jeg har en sterk tro på selskapet, vår posisjon og videre ambisjon om vekst. Jeg er også glad og
stolt over at så mange har valgt å bli medeiere. Spør du meg finnes
det ingen bedre eller mer kompetente eiere av Skanska enn våre egne
ansatte.
Tro, glede og stolthet for egen del er vel og bra, men det finnes bedre
grunner for å bli med i aksjeprogrammet. Å være aksjeeier gir et ekstra incentiv for å prestere enda bedre. Hver dag har du muligheten
til å påvirke resultatet til din enhet og Skanska Norge. Basert på dette
resultatet vil du også kunne motta prestasjonsaksjer. Det vil si at
dersom din enhet når sitt mål for året, kan du og dine kollegaer dele
overskuddet gjennom aksjeordningen. Gjennom de siste årene har
mange av våre aksjeeiere fått nyte godt av dette.
Et mindre hyggelig faktum er at alle som valgte å bli med på aksjeprogrammet fra 2008, har slitt med selvangivelsen fra 2009. Nå har vi
endelig funnet en løsning på problemet. Fra og med 2011 blir det en
automatisert løsning for å hente ut dokumentene til selvangivelsen.
Samme år starter de som har vært med på ordningen fra 2008 å høste
flere frukter av deres investering. Aksjene du kjøpte for snart tre år
siden vil du begynne å få lojalitetsaksjer for, dersom du ikke har solgt
de. Programmet er lagt opp til at ansatte skal bli i selskapet over lengre tid. Dette premieres med lojalitetsaksjer tre år etter.
Aksjekjøp er alltid forbundet med en viss risiko, men det gir også en
mulighet til å involvere deg og dine kollegaer i eget selskap. Jeg tror
involvering er en suksessfaktor for fremtidig vekst. Er vi involverte i
vårt arbeid vil engasjementet på arbeidsplassen stige. Engasjement
for egen arbeidsplass vil alltid gagne arbeidsmiljøet og selskapet i sin
helhet. Jeg ønsker at vinnerkultur og fellesskap skal prege vårt selskap, og eierskap kan bidra til dette. Aksjeordningen gir deg en unik
mulighet til å delta i selskapets vekst og verdiskapning, og sørge for at
du får en del av overskuddet.
Nærmere jul vil alle i selskapet få en invitasjon til medeierskap i tre
nye år gjennom SEOP. Alle kan starte sparingen i januar, februar eller
september. Til de samme tidspunktene kan du øke eller minske din
investering. Er du med i ordningen fra før og ønsker å fortsette, må du
melde deg inn på nytt. Nyansatte tilbys aksjeordningen innen de to
første månedene etter arbeidsstart. Du kan når som helst melde deg
ut av ordningen.
Aksjekjøp kan være en god investering, men for mange gir det også
en følelse av tilhørighet. SEOP lanseres som en langsiktig investering
som gir medarbeidere mulighet til å ta del i verdiskapningen i selskapet. Du er herved invitert til å delta som medeier.
Petter Eiken
2
RELASJON NO 3 / 2010
3
Redaktørens hjørne
Innhold
Bedriftshytter
Bedriftshytter
- Skanska Norge
Det som nå skjer er at det etableres
en felles hyttepool for Skanska Norge,
Skanska Bolig, Skanska husfabrikken
AS og UCO, der alle ansatte, både
funksjonærer og fagarbeidere, gis tilgang til å benytte hyttene. På bakgrunn
av dette har bedriften besluttet at hyttepoolen på sikt skal tilføres ytterligere
kapasitet. Ved etablering av hyttepoolen legges alle hyttene inn i denne poolen, både eide og leide hytter. Ingen
regioner eller distrikter gis anledning
til å ha egne hytter.
Hyttepoolen får et elektronisk
bookingsystem, hvor man åpner for
tilgang gjennom OneSkanska og HTU
web-siden ved å bruke sin ansatte-ID
(ressursnummer). De som ikke har tilgang til pc, vil få anledning til å booke
seg inn via en hotline eller personer
som vil få adgang til dette.
Tillitsvalgtorganisasjonene i
Skanska har gitt sin tilslutning til den
foreslåtte løsningen med felles hyttepool.
06
Brilletest
Frydenberg prosjektet i Oslo startet en toukers testuke med obligatorisk
bruk av briller og hansker under Sikkerhetsuka.
Framsnakk
Har du framsnakket noen i det siste?
I september var jeg på det årlige bedriftsmøtet i Skanska. Petter Eiken hadde dagen før snakket – eller
framsnakket – om begrepet framsnakking. Han viste til at fra begrepet ble tatt opp dagen før hadde
hovedverneombud for Region Oslo, Kåre Thorkildsen, framsnakket andre hele fire ganger. Kåre
kunne bekrefte det og så tydelig fornøyd ut, der han selv satt og hørte på noen andre framsnakke seg
selv.
Og hva er så framsnakking? En enkel definisjon er at framsnakking er det motsatte av baksnakking.
Framsnakking er å snakke positivt om andre, også når de ikke er tilstede. Kall det gjerne god folkeskikk, men å vri omtale av andre til det positive tror jeg kan hjelpe oss på flere områder. Det er større
sjanse for at du samarbeider med noen du har hørt godt om. Det er også større sjanse for at folk har
lyst til å jobbe i et selskap de har hørt mye positivt om. Og det er ennå større sjanse for at du selv får
positiv omtale dersom du er positiv om andre. Framsnakking er mer produktivt enn baksnakking. Alle
tjener på det. Det går egentlig som hånd i hanske med vår vekststrategi fram mot 2015. Skal vi få til
mer samspill, bedre kunderelasjoner, øke effektiviteten og rekruttere folk til Skanska, så er framsnakking en god start.
10
Alvorlig ulykke
Oddvar Nybø opplevde en alvorlig arbeidsulykke ved Kvivsvegen på Sunnmøre.
Les om hans kompliserte møte med helsevesenet og veien tilbake i jobb.
Med bedriftsmøtet friskt i minne og som nyfrelst framsnakker begynte jeg å lure på om konseptet
framsnakking var et fremstøt i relanseringen av boken Skikk & Bruk. Den boken foreldrene dine stadig
refererte til at du burde ha lest. Inntil jeg hørte at det var opprettet en egen side for framsnakking på
Facebook. Jeg er ingen ivrig bruker av nettsamfunnet, men da jeg så at siden hadde nærmere 125
000 tilhengere, heiv jeg meg på. Jeg la inn en kommentar om at begrepet framsnakking hadde nådd
bygg- og anleggsbransjen og at temaet hadde vært oppe på bedriftsmøtet til Skanska. Responsen var
stor og positiv, på under et døgn klikket 60 personer på at de likte dette. Kanskje i Facebooks natur,
men det viser at urkonseptet framsnakking er det siste nye.
Så hvorfor ikke bli med på bølgen? Jo flere framsnakkere, jo bedre – det er mitt nye motto.
Derfor denne oppfordringen til å bli med på framsnakking. Jo før, jo bedre.
Inkluderende arbeidsliv
Les om hvordan Skanska Norge skal følge opp den enkelte sykmeldte
på en bedre måte.
www.skanska.no
Foto forside: Arnt Olav Hønsvik
41
2
Ansvarlig redaktør: Annett Aamodt.
Redaksjon: Sissel L. Carlsen, Pål P. Syse,
Annett Aamodt, Arnt Olav Hønsvik, Rune Stene,
Madeleine T. Skjølås og Lise Bergflødt.
Grafisk design: Elena Akopian,
Coor Service Management AS/ Coor Design
Trykk: Nr1 Trykk Lillestrøm
Redaksjonen avsluttet: 22.09.2010
Utgiver: Skanska Norge AS, Drammensveien 60,
Postboks 1175 Sentrum, 0107 Oslo.
tlf. 40 00 64 00, faks 23 27 17 30
M
IL JØ
MERKE
T
TRYK ERI 71
K
Tips oss om smått og stort
fra hverdagen i Skanska
Sissel L. Carlsen tar imot tips på tlf. 98 21 01 80,
faks 23 27 17 44 eller [email protected]
7
Relasjon 3/2010
20
Unik brobygging
Få et innblikk i et av de mest spektakulære anleggsprosjektene i Skanska
på lang tid. Brandangersundet bro.
4
Tidspunkt for etablering og
tildelingsregler. Det er beregnet
at hyttepoolen kommer i drift fra og
med 01.12.2010, altså fra og med tildeling av hytter for vinter/vår 2011.
Tildelingsreglene beholdes som tidligere med trekning to ganger pr år og
at man ellers kan benytte ”åpne dager”
ved å gå inn i hyttepoolen. Det som er
nytt er at alle starter likt ut ved første
tildelingsrunde.
Arbeidet med implementeringen
og selve oppstarten av hyttepoolen er i
skrivende stund ikke helt fullført, men
det vil det bli gitt fortløpende informasjon om når tiden for påmelding
nærmer seg.
Oppnevnt Hyttestyre består av
følgende personer:
•• Sissel Carlsen, leder og representant
fra HR
•• Ottar Haugmoen, Skaff
•• Frank Heine Jensen, HTU
•• Lars Kr. Torp
•• Kari Bagley
Årets lærling
14
Annett Aamodt
Kommunikasjonssjef Skanska Norge
Til nå har det vært to bedriftshytteordninger i Skanska
Norge, en for funksjonærer og en for fagarbeidere. I tillegg har et par distrikter hatt egne hytter. Dette har vært
en lite tilfredsstillende ordning sett i det perspektiv at vi
er ett selskap. Alle ansatte skal ha like muligheter til å ta
del i det ”godet” som en bedriftshytteordning er.
Årets lærling
i Skanska!
Hvert år fremheves en lærling i Skanska som utmerker
seg utover det vanlige i løpet av læretiden. Dette året
falt valget på en sympatisk ung gutt fra Bodø, Anders
Paulsen.
19-åringen var fredag 23.september
til stede i Oslo sammen med resten av
de drøyt 50 lærlingene som begynte
i 2009. Etter å ha sust rundt i gokartbanene til Harald Huysmann i en og
en halv time var det klart for middag
og prisutdeling til årets lærling ved
konserndirektør Pål P. Syse.
Begrunnelsen for tildelingen ble
opplest og det ble ganske raskt klart
at det var betonglærlingen fra Bodø
det var snakk om. Med en blanding av
stolthet og blyghet kunne han motta
en gavesjekk på 15 000 kroner og et diplom som tydelig viser at han er Årets
lærling i Skanska.
- Dette var selvsagt overraskende og
veldig, veldig moro. Det er moro å få
en bekreftelse på at det blir lagt merke
til innsatsen som legges ned og ikke
minst at de har tro på meg, forteller
den glade prisvinneren.
Hva skal du bruke pengene til da?
- Nei si det, de blir i hvert fall satt
på konto, og kanskje det blir til hussparing, undrer Anders.
Han er fornøyd i Skanska. Etter læretiden skal han i militæret og når det
er unnagjort er han mest sannsynlig
tilbake i Skanska. Han trives i selskapet
og på prosjektet Hovdejordet sykehjem
i Bodø, hvor han jobber til daglig.
Utdrag fra begrunnelsen for
tildelingen
- Anders viser god innsikt i de
forskjellige målene i Læreplan for
betongfaget, han er selvstendig og
behersker allerede forskjellige forskalingstyper, gulvstøp og har god erfaring med armering. Han har hatt god
faglig utvikling og er praktisk flink.
Han har personlige egenskaper som
er med på å skille han ut. Han bruker
ikke store ord, men oppleves utrolig
blid og skaper engasjement hos sine
arbeidskamerater. Han viser stort engasjement og er kreativ i arbeidet. Han
har allerede en evne til å dra med seg
andre på en positiv måte, og når det
har vært utplassert elever fra videregående har han fulgt dem opp. I tillegg er
han svært punktlig og har ikke fravær.
Basen beskriver Anders som en person
som med sin væremåte og holdninger
til arbeidet, bør være et eksempel til
etterfølgelse for alle.
RELASJON NO 3 / 2010
5
Sikkerhetsuka
Sikkerhetsuka
›› Terje Bakke
Brilletest på Frydenberg
›› Verneombud Bjørn Berglund (t.v) og anleggsleder Tomas Kjendli ved Frydenbergprosjektet i Oslo, tester ut brille- og hanskepåbud i løpet av en toukers periode.
På prosjektet Frydenberg i Oslo ble
det kjørt et to ukers prøveprosjekt
med vernebrille- og hanskepåbud i
forbindelse med Sikkerhetsuka.
Tekst: Jørn Hindklev, Byggeindustrien
Foto: Arnt Olav Hønsvik
Prøveprosjekt
På møterommet ved anleggskontoret ligger pakker
med arbeidshansker og flunkende nye vernebriller.
Som et ledd i sikkerhetsuka skal prosjektet prøve
ut et forsøk med to ukers påbud med vernebriller
og kuttsikre hansker som en lokal aktivitet. Alle
involverte i prosjektet, også underentreprenører må
troppe opp for å bli forskriftsmessig utstyrt.
– Mange er nok litt skeptiske til å måtte bruke
spesielt vernebriller hele tiden på prosjektet. Men
det har skjedd en god utvikling når det gjelder sikkerhetsprodukter, så det er nok litt snakk om å endre
vaner for å få medarbeiderne på byggeplassen til å
bruke dem, sier anleggsleder Tomas Kjendlie ved
Frydenberg-prosjektet.
6
Uvant
Etter et par timer med vernebrillene på, er fortsatt
ikke grunnarbeider og truckfører Bjørn Berglund
helt tilvent sin nye arbeidshverdag bak plexiglasset.
– Det er uvant, men jeg mener det er et viktig
tiltak. Det er ingen tvil om at man på en byggeplass
kommer opp i situasjoner hvor det er en viktig sikkerhetsfaktor å ha vernebriller på, sier han. På en
byggeplass kan ting skje fort. Han innrømmer at det
i en travel arbeidshverdag kan være lett å glemme
vernebriller i noen situasjoner.
- Hansker er vi vant til å bruke hele tiden. Det
blir spennende å se om det blir helt naturlig å jobbe
med vernebriller kontinuerlig etter denne toukers
prøve-perioden. Uansett er kanskje et påbud for
bruk av vernebriller det vi trenger
for å sikre øynene best mulig på byggeplassen, sier
Berglund.
Vurderer brillepåbud
HMS-direktør Madeleine Torkveen Skjølås i Skanska
forteller at selskapet har på trappene en analyse og
beslutning om påbud av vernebriller, men vil ikke
forskuttere at det er en ordning som blir innført. En
avgjørelse blir tatt før jul.
– Vi innfører ikke et tiltak for tiltakets skyld, men
må se på hva som gir best effekt og vurderer fortløpende hvilke tiltak som best forebygger skader, sier
hun. For tre år siden ble det vurdert et fullt påbud
for bruk av vernebriller ved Skanskas prosjekter. Den
gang ble det valgt ikke å innføre et fullt påbud.
HMS-direktøren sier at selskapet ikke opplever
mange alvorlige øyeskader.
– I Norge har vi lagt ned mye arbeid på bevisstgjøring og tilrettelegging i forhold til bruk av vernebriller ved visse funksjoner. Det er også et poeng
at man bruker riktig type vernebrille til ulik bruk,
sier hun. Hun forteller at selskapet i vårt naboland
Sverige har man opplevd et større antall øyenskader
og at Skanska i Sverige har innført et fullt påbud for
bruk av vernebriller på byggeplassene.
- Et slikt prøveprosjekt som Frydenbergprosjektet gjennomfører gir verdifull erfaring for
om dette er et tiltak vi skal gå ut med i full grad, sier
Skjølås. •
S-kroker i plast er et nyttig hjelpemiddel for å holde gangsoner fri for
kabler. Disse kan brukes på stillaser,
men også i gangsoner på bygg, og
andre steder der vi bør henge opp
midlertidig strømkabler.
Tekst og foto: Geir Nordal Linge
Bli kvitt kablene
Oljebransjen, og også skipsbyggerverft, bruker S
kroker for å holde flater rene for kabler. Driftsleder
Arnfinn Øen på prosjektet Nørvegata i Ålesund så
krokene første gang når han jobbet på Ormen Lange.
Han fikk tak i noen kroker og disse brukes nå til å
holde gangsonene i stillaset på Nørvegata fri for kabler. Prosjektet har i tillegg trukket strømkabler oppover et spir i fasadestillaset og hengt opp strømuttak
i hver etasje. HMS-rådgiver Terje Bakke i region Vest
er imponert over ryddigheten på prosjektet. - Disse
små enkle positive tiltakene de har gjort her gjør at
det ikke er strømkabler i gangsonene. Dette kan være
et tips til andre prosjekter, forteller Terje. •
Sikkerhetsuka
en suksess
Sikkerhetsuka 2010 i Skanska ble en stor suksess. Verdens største sikkerhetskampanje for byggeplasser
involverte alle våre 49.000 ansatte over hele verden og tusener av underentreprenører, leverandører,
kunder og samarbeidspartnere. Som i tidligere år har vi publisert antall fraværsskader eksternt via skanska.com, for å vise at vi er åpne. Trenden er ganske klar. For hvert år reduserer vi antall ulykker på linje
med vårt mål om null arbeidsrelaterte ulykker. I 2010 hadde vi ni. Vi håper disse vil være tilbake på
jobb så snart som mulig.
Noen høydepunkter fra Sikkerhetsuka:
•• 35 prosent reduksjon i antall fraværsskader som sammenlignes med 14 i en gjennomsnittlig uke på
et år (20 i snitt i 2009).
•• Titusener av mennesker deltok i en sikkerhetskampanje verden over.
•• Det ble organisert kursing i sikkerhet for våre kunder, designere og leverandører, hvor de fikk innføring i hovedtemaene våre.
La sikkerhetsuka i Skanska markere en forsterket innsats for å nå målet om Null Ulykker.
Johan Karlström, Konsernsjef
RELASJON NO 3 / 2010
7
Sikkerhetsuka
Sikkerhetsuka
Kvivsvegen
Mellom Volda i Møre og Romsdal og Hornindal i Sogn og Fjordane finner man prosjektet Kvivsvegen. På grensen mellom de to fylkene ligger fjellet Kviven, som er 1027
meter høyt. Skaret i Kviven har vært ferdselsveg mellom bygdene i Austefjorden,
Hjørundfjorden og over til Hornindal i flere hundre år. Både krøtter, spillemenn og
friere har måttet klatre over skaret, men snart er det slutt på klatringen. Snart er
tunnelen gjennom Kviven klar.
Anleggsleder Arild Melchiorsen er fornøyd med fremdriften
i prosjektet.
– Vi driver nå 60 meter ferdig sikret tunnel i uka. Vi har
en tøff fremdriftsplan, men jeg er avslappet. Ca 2000 meter
tunnel er drevet fra hver side, og jeg forventer at vi når gjennomslag 24. februar som planlagt.
Sprakfjell
Over to tredjedeler av tunnelen har over 600 meter overdekning, og den store overdekningen er den største risikofaktoren på prosjektet. – Den store overdekningen gjør at vi må
være oppmerksom på sprakfjell. Sprakfjell kan være vanskeligere å forholde seg til enn dårlig fjell. Når det er dårlig, så
er det dårlig. Her kan fjellet se bra ut, men plutselig kan det
komme sprakfjell, og da må vi være oppmerksomme for utrasning, forteller Per Magne Banne, som er tunneldriver på
prosjektet. Per Magne har lang erfaring fra arbeid på stuff og
vært med på en lang rekke tunnelprosjekter i Skanska. Han
tror sikkerhetsuka er en viktig påminnelse om risikoen de
jobber under.
1
Underentreprenøren setter pris på sikkerhetsuka
K.A Aurstad transport er underentreprenør på Kvivsvegen.
Den lille transportøren med hovedkontor i Ørsta har lang
erfaring med å jobbe for Skanska. På Kvivsvegen har Aurstad
ansvar for alt grunnarbeid i dagen og i tunnelen. De har 35
mann på prosjektet, og i sikkerhetsuka ble de alle involvert
i aktivitetene på prosjektet. Jan Leite er personal og HMSansvarlig i Aurstad. Han setter pris på at Skanska involverer
leverandørene i sikkerhetsuka.
– Sikkerhetsuka er et veldig positivt tiltak. Vi blir involvert i alt som skjer av aktiviteter i sikkerhetsuka, og jeg tror
det har en god effekt at alle på prosjektet stopper opp og tenker litt ekstra over sikkerhetsutfordringene i hverdagen.
Balanse
Rutine
Filmen til årets sikkerhetsuke, Balanse, ga seerne en følelsesladet historie om
en far og hans datter. Hun forventer at faren skal komme like trygg og hel hjem
fra jobben på et Skanskaprosjekt, som han var da han dro på jobb.
Tekst: Annett Aamodt
Det er dessverre ikke alltid slik det ender. Årets film
forsøkte å videreføre aspektet med de som venter der
hjemme og som står oss aller nærmest. I fjorårets sikkerhetsfilm så vi de etterlatte etter John Terje Blakstad
fortelle om han og livet etter hans bortgang. Meningen
var i år som i fjor å lage en film som treffer folk i hjertet, en film til ettertanke. Derved varer den lenger enn
de minuttene den blir avspilt.
Arbeid i høyden ble brukt som case for filmen,
fordi dette representerer en av våre fremste ulykkesårsaker. I tillegg ble det brukt en byggegrop, slik at både
bygg - og anleggsprosjekter kan relateres til stedet.
Mannen i filmen skal bare gjøre litt til av arbeidet i
høyden. Da det gjenstår noen meter og sikringen ikke
8
strekker til, kommer dilemmaet: Tar han seg tid til å
gjøre om på sikringen, slik at han kan jobbe sikkert?
Eller tar han sjansen på at dette går fint?
- Filmen til årets sikkerhetsuke kan sees i sammenheng med de to hovedårsakene for ulykker i Skanska.
Vi avdekker ikke risiko i tide, og vi tar sjanser selv om
vi vet det er farlig. Skal vi jobbe for sikker og effektiv
produksjon, er vi nødt å ty til både kunnskap og følelser som engasjerer folk til å ta ansvar.
Selv var jeg på oppstartsmøtet for prosjektet
Strindheimstunnelen i Trondheim og så filmen. Den
satte følelsene i sving, og jeg tror vi har funnet riktig
remedium for å adressere folks holdninger, sier Petter
Eiken, administrerende direktør i Skanska Norge.
Skanska AB har satt seg fore i sin strategi for merkevarebygging at de engelske begrepene ”knowledge”
og ”big heart” eller på norsk ”kunnskap” og ”stort
hjerte”, skal prege oss som selskap. Vi skal altså være et
kunnskapsbasert selskap, med et stort hjerte. Det store
hjertet representerer de myke verdiene. Dette innebærer at vi som selskap bryr oss om våre ansatte, våre
kunder og samfunnet vi opererer i. Det innebærer også
at vi er ledende på sikkerhet. Filmen Balanse står som
et eksempel på kommunikasjon rundt noe av dette. •
›› Celia Marie Arnfinsen (7) spiller datteren
til hovedpersonen i årets sikkerhetsfilm.
›› Opptakene til filmen Balanse ble gjort på
prosjektet Nesodden kommunesenter.
- Å drive tunnel er egentlig rutinearbeid. Vi gjør de samme
arbeidsoperasjonene om igjen og om igjen helt til vi har
kommet gjennom fjellet. Så lenge vi følger rutinene er vi
trygge. Usikkerheten knytter seg opp mot variasjoner i fjellet. Variasjonene krever at du har ansvarlige baser som kan
lese fjellet og som tar ansvar for karene sine. Det har vi
heldigvis her på Kvivsvegen. Jeg vil hevde at vi har de beste
driverne i hele Skanska på dette prosjektet, forteller anleggsleder Arild
2
3
Etappevise aktiviteter
Det er vel 40 ansatte fra Skanska som jobber på tunnelprosjektet Kvivsvegen. En av de er Kim Bundgård, som er
prosjektingeniør. Kim følger blant annet opp mye av HMSarbeidet. - Siden det er tre skift på prosjektet, gjennomføres
fellesaktivitetene i sikkerhetsuka i flere etapper. Vi tilpasser
drifta etter aktivitetene i sikkerhetsuka, men vi stopper ikke
arbeidet, forteller Kim. Foruten sprakfjell er det massetransport generelt og spesielt tipp som er risikofylt. Heldigvis har
vi med oss veldig dyktige UEer som tar sikkerhetsarbeidet
på alvor, forteller Kim. Melchiorsen.
4
›› 1. Jan Leite i K.A. Aurstad
transport setter pris på at Skanska
involverer underentreprenørene i
Sikkerhetsuka. Leite i samtale med
Kim Bundgård
›› 2. Stian Mollan (t.v) og Jørn
Indrebø er spesielt oppmerksom
på varme arbeider.
›› 3. Anleggsleder Arild
Melchiorsen er fornøyd med prosjektet Kvivsvegen.
›› 4. Per Magne Banne er oppmerksom på sprakfjell når han
borer og bolter på stuff.
RELASJON NO 3 / 2010
9
Portrett
Portrett
Plutselig smalt det
Oddvar masserer hendene sine. Han sitter
ofte slik. På hendene har han spesialhansker,
som skal beskytte den ferske huden. Når han
står opp om morgenen klarer han nesten ikke
bøye fingrene, men etter en dag med massasje går det bedre. I alle fall litt.
Tekst: Geir Nordal Linge
Foto: Geir Nordal Linge/Roger Engvik, Sunnmørsposten
”
10
Det eneste jeg tenkte på var
å finne ut hva det var som var
skjedd. Dette skulle jo ikke
kunne skje. Jeg måtte inn igjen
i verkstedet for å se. Jeg så fort
at det var brent et lite hull i
plastrøret. Biten av spettet lå
rett under.
- Jeg husker alle detaljene. Riggen hadde akkurat vært inne på
verkstedet. Sprutebilen stod der fortsatt. Det var veldig trangt, så
jeg drev og rydda litt. Så kom jeg over noen spett. Jeg tenkte jeg
skulle smi de opp når jeg først hadde litt tid.
Oddvar Nybø sitter på brakkeriggen på Kvivsvegen. Han er
tilbake på jobb, men det har vært en lang vei. Ulykken skjedde
tiende februar. Når Oddvar ser ut vinduet på brakkeriggen i
Hornindal ser han
trær som begynner å
gulne. Sommeren er
forbi. Høsten er på
vei. Dagene som sykemeldt har vært lange.
Den første måneden
var også ensom, for da
lå han på isolat.
- Jeg fikk god tid å
tenke på ulykken når
jeg lå på sykehuset.
I en måned lå jeg på
et rom på 10 m2. Jeg
forsøkte å drenere
vekk tankene, men
filmen fra de famøse
minuttene ble spilt om
igjen og om igjen på
netthinnen.
Det var en onsdag
kveld. Klokka var en
plass mellom 19 og
19.30. Acetylen og oksygen var koblet på skjærebrenneren. Skjærebrenneren var vendt
mot ambolten. Alt som kunne antenne var ryddet vekk. Oddvar
hadde smidd fem spett og var i gang med det sjette. Det var da
det skjedde, det som ikke skulle skje. Det som ikke skulle kunne
skje. Tre meter unna ambolten stod en dunk med avfettingsveske.
Oddvar hadde flytta dunken før han begynte å smi. Plutselig ble
en liten bit av spettet slått av. Biten fôr av gårde og kilte seg fast
mellom plastrøret, som viser væskenivået i dunken med avfettingsveske, og selve dunken.
- Plutselig smalt det! I refleks fikk jeg vendt bort ansiktet, slik
at bare halve ansiktet ble forbrent. Hanskene mine var litt skitne,
så de tok fyr. Jeg vrengte av meg hanskene og kom meg ut i snøen
slik at jeg fikk kjølt ned hendene. Det eneste jeg tenkte på var å
finne ut hva det var som var skjedd. Dette skulle jo ikke kunne
skje. Jeg måtte inn igjen i verkstedet for å se. Jeg så fort at det var
brent et lite hull i plastrøret. Biten av spettet lå rett under.
Det er rart hvor mye smerte man tåler når ulykken virkelig er
ute. Med forbrente hender ringte Oddvar selv og meldte fra om
ulykken. Driftslederen kom raskt til verkstedet og sammen kjørte
de rett til Volda Sykehus. De ringte et direktenummer til sykehu-
set for å fortelle at de var på vei. I ettertid har de skjønt at dette
var et feil valg. Oddvar burde bli holdt i ro og sårene kjølt ned,
og han burde bli hentet i ambulanse eller helikopter. Han hadde
tredjegrads forbrenning på hendene og førstegrads forbrenning
i ansiktet. På legevakten i Volda ble han sendt hjem med salve
og smertestillende. Han burde aldri vært sendt hjem. Han burde
ha blitt operert omgående. Ulykken til Oddvar ble til en stor
sak i lokalavisen Sunnmørsposten. Flere involverte ble kritisert,
men det var en kjede av uheldige omstendigheter som gjorde at
Oddvar fikk et unødvendig komplisert møte med helsevesenet
når han trengte det som mest, men han bærer ikke nag.
– Alle gjorde så godt de bare kunne. Jeg har fått så god hjelp.
Når du ikke kan bruke hendene må du ha hjelp til absolutt alt.
Du blir som en toåring. Jeg er så takknemlig for alle som har
hjulpet meg tilbake, forteller Oddvar.
Det er likevel familien Oddvar er mest takknemlig overfor. Kona, Ann-Karin og de tre barna Jan-Erik, Torbjørn og
Marianne har vært gode å ha de siste månedene. – Det har vært
tøft for familien min. De har vært vant til at jeg har fikset og ordnet alt. Plutselig ble jeg totalt avhengig av hjelp. Kona møtte meg
på fergekaia når jeg kom fra legevakta. Det var nok tøft å se meg.
Jeg så helt forferdelig ut. Ansiktet var som en ballong og på hendene hadde jeg plastposer som dekket over de stygge væskende
sårene. Den første kvelden væsket sårene så mye at plastposene
ble fulle av vann. Kona var den som måtte stelle sårene. Hun
burde ha sluppet den påkjenningen. Hun har nok hatt det tøft,
forteller Oddvar, med en alvorlig mine over ansiktet.
Skanska har gransket ulykken og selskapet sitter igjen med
en dyrekjøpt lærdom. På alle verksteder finnes det nå brannsikre
lettvegger som skal brukes for å skille ”varme arbeider” fra resten
av verkstedet.
– Det er nesten ironisk, men noen dager før ulykken tenkte
jeg at jeg burde få laget noen slike skillevegger. Ulykken min viser hvor lite det er som skal til. Sprut kan treffe både biler og annet og disse veggene gjør at ”varme arbeider” nå kan utføres mye
sikrere, forteller Oddvar.
Er du bitter for det som skjedde?
- Nei. Du må gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg kan ikke
sette meg ned å være forbanna heller. Han som tok over isolatet
etter meg på sykehuset var bare noen å tjue år. Han hadde ramlet
fra stor høyde og lå i koma. Det er mange som han. Det er mange
som har det verre enn meg. Jeg finner trøst i det. Jeg har hatt
noen forferdelige måneder. Og hver eneste dag kjenner jeg på
resultatet av ulykken. Det prikker litt i ansiktet. Jeg masserer konstant hendene for at de skal bli mykere. Det har vært mye smerte,
men jeg velger å tro på legen som sier jeg med tida kan gjøre akkurat det jeg vil. Jeg vet imidlertid at det vil ta tid.
Oddvar er fortsatt sykemeldt, men er på brakka i Hornindal
på eget initiativ. Han vil lære seg litt mer data. Mandag begynner han på jobb som funksjonær. Den gamle reparatøren kan
ikke mekke lenger. Nå skal han jobbe med innkjøp og diverse på
anleggskontoret. Han er takknemlig for at Skanska hjelper han i
jobb igjen, og han er glad for å jobbe i et selskap som tar sikkerhet på alvor.
– Vi er en utsatt gjeng. Det er på sin plass at selskapet har så
høy fokus på sikkerhet. Du blir aldri utlært. Ting kan alltids gjøres litt sikrere.
Oddvar ser ut vinduet på brakka i Hornindal. Han masserer
hendene. Etter en lang dag med massasje er bevegeligheten ganske bra. Når han våkner i morgen tidlig må han begynne på nytt
igjen. •
RELASJON NO 3 / 2010
11
HMS
Gips
Småsaker
Første Xchange avtale inngått i
Kristiansand
Tekst: Navn Navnesen Foto: Navn Navnesen
Skanska Employee Ownership Program
S.E.O.P. og Selvangivelsen 2010
Skanska Norge er i ferd med å inngå en avtale med
Norse Solutions om utarbeidelse av selvangivelsen
for 2010 samt registrering av tidligere innleverte
selvangivelser for ansatte i Skanska Norge, som er
medlemmer av SEOP.
Vi vil komme tilbake med nærmere informasjon
når testperioden er ferdig og avtalen endelig signert.
Første avtale er inngått om gjennomføring av Xchange
prosjekt i Kristiansand. Avtalen er samtidig den første
gjennomføringsavtalen som Skanska Norges nyopprettede boligutviklingsenhet inngår.Det dreier seg om
prosjektet Dvergsnes i Kristiansand hvor det skal bygges
til sammen ca 370 boenheter. Salget av de første leilighetene starter i september. Prosjektet skal gjennomføres i samarbeidet mellom DK Kristiansand, Skanska
Eiendomsutvikling Bolig og Skanska Xchange Norge,
og vil bli basert på Skanskas industrialiserte konsept
Xchange.
Regiondirektør i Agder, Runar Nykvist, kaller avtalen
historisk, og har store forventninger både til området
og samarbeidet. Leder for Skanska Xchange Norge,
Tarjei Riiser, forteller at implementeringen av Skanska
Xchange i Norge i dag har tatt et viktig skritt fremover
ved inngåelse av avtalen.
Medhold i KOFA
Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA) har
den 30. august 2010 kommet frem til en klar avgjørelse i saken mellom Skanska Norge og Statens vegvesen Region Øst, om avvisning av valgte leverandør
på prosjektet E22 Økern.
I avgjørelsen står det at ”Klagenemda kom til at
valgte leverandørs tilbud avvek fra konkurransegrunnlagets krav til fremdriftsplan, og dermed skulle
ha vært avvist...”.
- Jeg registrerer at det i avgjørelsen har vært et
brudd på forskriften om offentlige anskaffelser ved
ikke å avvise Veidekke. Dette utfallet var forventet,
og vi er derfor glade for at KOFA har konkludert i vår
favør. Vi vil nå gå i dialog med Vegdirektoratet, sier
Petter Eiken.
F.v.: Leder i Skanska Xchange Norge: Tarjei Riiser, regiondirektør
i Agder: Runar Nykvist, prosjektleder i Skanska Boligutvikling
Eiendom: Tor Olav Holen, prosjekteringsleder i Skanska Xchange
Norge: Tron Inge Nilsen, Foran avdelingsleder i Kristiansand
Boligproduksjon: Yngve Sletten.
Skanska og SINTEF Byggforsk inngår
avtale om gjensidig hospitering
›› Skjøteprofil
Velger
90-gips
›› Liming
Skanska i Norge har valgt å fase ut de tradisjonelle
120 platene til fordel for 90 plater. Grunnen til dette
er i all hovedsak ergonomisk begrunnet, gjennom at
de er mer håndterbare og lettere, men erfaringene
fra Finland og Sverige tyder også på at effektiviteten
blir bedre på sikt. Dette er vedtatt i ledergruppen, og
på et møte 28. september med representanter fra alle
byggdistriktene til stede, ble det orientert om hvordan utrullingen av 90 gips skal foregå. Tiden frem
til nå har vært brukt til å samle erfaring om måter å
montere gips på. Det er i denne prosessen at en limemetode dukket opp som et alternativ.
Med begrunnelse i ergonomiske fordeler har Skanska Norge valgt å gå
over til 90 cm brede gipsplater som
Mindre slitasje
standard på våre nye prosjekter. På
Metoden går ut på at man legger en 4 mm limstreng
samme tid gjennomføres det tester
på metallstenderne og i skjøteprofilene. Man fører
som kan ende med at du slipper å skru platen inn i skjøteprofilen og trykker den mot stendem opp også. Hva med å bruke lim? derne. Så setter man en magnetlist utenpå som holder platen på plass mens limet herdes. Platen må
Tekst: Arnt Olav Hønsvik Foto: Europrofil
12
For Skanska er målet å øke faglig kompetanse og spre
kunnskap i egen organisasjon om hvordan forskning
kan anvendes til å styrke kvaliteten på egne leveranser,
samt bidra til økt gjennomføringsevne i egne utbyggingsprosjekter.
– For våre medarbeidere som ønsker å videreutvikle
sin spesialkompetanse er dette spesielt verdifullt, sier
direktør Trond Valeur i Skanska Teknikk, som ønsker
forskerne hjertelig velkomne til en grønn entreprenør
som ønsker å ta ansvar for en bærekraftig utvikling av
det bygde miljø.
›› Magnetlist som holder platen på plass mens limet herdes
monteres innen fem minutt etter at limet er påført og
så herdes det helt i løpet av 20 minutter.
- Det geniale er at man kan fortsette med senteravstandene mellom stendere på 60 cm og lime platene til stenderne og bruke skjøtelister mellom platene.
En annen ting er at man slipper skruer så lenge det
er metallstendere. På vegger med krav til brannmotstand må man fortsatt skrue 9-12 skruer avhengig av
høyden, forteller Ole Petter Haugen som presiserer at
det er ikke noe nytt å bruke lim til dette. Det har de
gjort i Sverige i flere år. Men det nye er at det nå brukes en avgassfri silikatlim og skjøteprofillister.
Fysioterapeut i Skanska, Liv Randi Tønnesen, sier
at innføringen av 90 gips vil bidra til en betydelig
reduksjon i risiko for utvikling av muskel/skjelletplager og oppsummer tre potensielle fordeler med
90-gips og liming; håndterbarhet, effektivitet, unngå
gjentatte skruoperasjoner. Erfaringene fra Sverige
viser at de jobber raskere, men det virker også positivt på arbeidsbelastning.
Test på Vestgrensa
De har testet lime-metoden på prosjektet Vestgrensa
II, og der er de har sett både fordeler og ulemper. –
Konklusjonene går stort sett på at øvelse gjør mester.
Vi kan i hvert fall ikke avskrive metoden før den
blir skikkelig utprøvd over en lengre periode. I den
utstrekningen vi har testet det er det vanskelig å
konkludere, men vi har sett at skjøteprofilene bør utbedres og at metoden kanskje egner seg best på åpne
flater. Å lime andre laget er effektivt ettersom man da
slipper å bruke skjøteprofil. Her har vi utprøvd det i
”worst case scenario” med små flater og mye utføringer i veggene, sier prosjektingeniør på Vestgrensa II,
Tom Dahle. •
Går over i en nyopprettet stilling i
Spesialprosjekt Bygg
Regiondirektør Hans Thomas Gaarder i Region Øst,
går over i en nyopprettet stilling i Spesialprosjekt
Bygg, hvor han skal lede utviklingen av konsepter
innen miljøriktig byggfornyelse av næringsprosjekter
knyttet til de store byene i Norge.
Hans Thomas er selv kommet til at han ønsker
nye oppgaver, etter å ha ledet Region Øst i tre år.
Selskapets ledelse har besluttet å gå bredt ut både
internt og eksternt ved å søke hans etterfølger. Hans
Thomas blir sittende i stillingen inntil ny leder er
tiltrådt.
Blant de 100 beste
Avdelingsleder i Skanska Asfalt, Katrine Johansen, har
utmerket seg i sin lederrolle, og har havnet på E24 liste
over de 100 mest lovende næringslivslederne under 35
år i Norge.
RELASJON NO 3 / 2010
13
Sykefravær
Inkluderende Arbeidsliv
Hva gjør at du trives?
Hele Skanska Norge
som inkluderende
arbeidslivsbedrift
Hele Skanska Norge er fra i høst en Inkluderende
Arbeidslivsbedrift. Hittil har alle byggdistrikt, regioner og
spesialistselskap undertegnet avtalen med de respektive
Arbeidslivssentre i fylkene de hører hjemme i.
Avtalen vil nå også gjelde for anleggsregionene og hovedkontoret som
tidligere ikke har vært dekket av avtalen. Dette er allerede effektuert via
Arbeidslivssenteret i Oslo. Hvis andre enheter skulle vise seg å ikke ha inngått
avtale, bes disse om å ta kontakt med lokale Arbeidslivssenter i fylket de hører
hjemme i.
Hvilke forpliktelser innebærer avtalen for virksomhetene:
••
••
••
••
›› Solveig Fredriksen
Sykefraværet skal ned.
Oppmerksomheten skal rettes mot
hvordan Skanska kan følge opp den
sykemeldte tettere og bedre. Men
først og fremst skal fokuset dreies
fra fravær til nærvær: Hva gjør at du
trives på jobben? Hva gjør at du våkner om morgenen og gleder deg til
arbeidsdagen?
Tekst: Mattis Michaelsen
Foto: Arnt Olav Hønsvik
– I sykefraværsarbeidet vil vi rette hovedoppmerksomheten mot hva bedriften kan gjøre, for å hindre
sykefravær. Folk skal ha lov til å være syke, sier
Solveig Fredriksen. Hun er psykiatrisk sykepleier og
ansatt i Skanskas bedriftshelsetjeneste. Solveig arbeider for tiden som prosjektleder for bedriftshelsetjenestens sykefraværsprosjekt.
Tett oppfølging – raskere tilbake
– Folk som får en positiv og tett oppfølging fra sin
leder når de er syke, kommer raskere tilbake på jobb.
Det er en klar sammenheng mellom oppfølging og
lengden på fravær, sier Fredriksen.
14
I 2008 tok hun en mastergrad i helsevitenskap.
Der undersøkte hun hvilken lederstil som er av betydning for nærvær og motivasjon og om lederstil
påvirker sykefraværet. 175 tilfeldig utvalgte fagarbeidere i Skanska deltok i studien.
Masteroppgaven konkluderte slik: God lønn og
materielle goder er ikke den viktigste motivasjonsfaktoren for fagarbeidere i Skanska. Fagarbeidere
motiveres av utfordrende arbeidsoppgaver, tilbakemeldinger og anerkjennelse for sitt arbeid. Dette
fører til nærvær.
Og nettopp ”nærvær” er det aller viktigste stikkordet for Skanskas sykefraværsarbeid i tiden som
kommer.
Fra fravær til nærvær
– Hvis 7 prosent er sykmeldte, så er faktisk 93
prosent i arbeid. Hva gjør at de går på arbeid hver
dag? Hvilke faktorer er av betydning for at de har
et ønske om nærvær? Vi må konsentrere arbeidet
om det primærforebyggende området. Da unngår
vi sykefravær. Her er det viktig med forebyggende
tiltak både innenfor fysiske og psykiske områder, sier
Fredriksen.
Tre medarbeider fra bedriftshelsetjenesten besøkte Skanska Sverige for å la seg inspirere. De kjente
til at svenskene legger vekt på nærvær i stedet for
fravær og ønsket å få en nærmere informasjon om
dette arbeidet. – Svenskenes tankegang viser seg
blant annet ved at de rapporterer nærværsprosenten,
ikke fraværsprosenten, sier Solveig Fredriksen.
Rutiner for sykefraværsoppfølging
Sammen med kollega i bedriftshelsetjenesten, Kari
Bagley, har Fredriksen gjennomgått sykefraværsrutinene i Skanska. Med dette som utgangspunkt
har bedriftshelsetjenesten satt sammen det som de
vet fungerer bra og laget en enhetlig rutine for hele
bedriften. Videre er det utarbeidet en veiledning i
sykefraværsarbeid. Veilederen vil gjøre oppfølgingen
lettere for ledere med oppfølgingsansvaret for den
som er syk.
Det er også viktig at den som blir syk får vite om
hvilke rutiner som gjelder i Skanska. Kari Bagley og
Solveig Fredriksen er i ferd med å utarbeide et hefte
som skal hete ”Syk – hva gjør jeg”, som alle ansatte i
Skanska skal få utlevert.
– Det er ikke et mål i seg selv at den som blir syk
skal kunne rutiner for hva en skal gjøre når man blir
sykmeldt. Dette skjer forhåpentligvis så sjeldent at
den syke både trenger og kanskje ønsker en oppskrift på hvordan man skal forholde seg, sier Solveig
Fredriksen.
De nye rutinene skal rulles ut i løpet av høsten og
første kvartal 2011. Bedriftshelsetjenesten håper at
de blir godt mottatt. •
Tett oppfølging gir effekt
I Skanskas sykefraværsprosjekt er det blitt gjort en analyse av bedriftens sykefravær. Her følger noen interessante funn:
• Det er en sammenheng mellom manglende rutiner for sykefravær og høyt
fravær i regioner. Gode rutiner og tett oppfølging gir positiv effekt.
• For lærlinger er det en sammenheng mellom manglende oppfølging fra fadder, lengden på sykefravær og hyppig bruk av egenmelding.
• Lærlinger med manglende oppfølging fra fadder har en høyere frekvens med
skader på jobb, sett i forhold til lærlinger med god oppfølging fra fadder.
Aktiv medvirkning fra partene i IA arbeidet
Sette seg mål og følge opp disse i sykefraværsarbeidet
Avholde to IA møter mellom ledelse og tillitsvalgte, min. 2 ganger årlig.
Åpne for utprøving for personer som har behov for det
Hvilke fordeler innebærer avtalen:
•• Egenmeldinger
Avtalen innebærer at egenmeldingsdagene kan utvides til 24 enkeltstående
dager i løpet av en 12 måneders periode, med mulighet til å ta 8 sammenhengende dager ved behov, uten sykemelding fra lege.
•• Aktiv sykemelding
Kan iverksettes umiddelbart etter utarbeidelse av aktivitetsplan og sendes
NAV i etterkant.
•• Egne kontaktpersoner i lokale Arbeidslivssentre.
•• Tilretteleggingstilskudd
Når nødvendig tilrettelegging for en arbeidstaker fører til merutgifter, kan det
søkes om tilretteleggingstilskudd. Tilskuddet ytes i utgangspunktet med en dagsats på kr 290, men ved dokumentert høyere utgifter kan det ytes tilskudd opp til
kr 580 pr dag. Hovedregel er at det ytes tilskudd inntil 12 uker, og maksimum i
36 uker ved spesielt behov. Max beløp er satt til kr 34 800.
Tilskudd ved bruk av Bedriftshelsetjenesten
Satsingsområder sykefravær
Skanska vil satse spesielt på følgende i sykefraværsarbeidet i tiden som kommer:
• Gode rutiner for lederes oppfølging av den sykemeldte. Samme rutiner i alle
avdelinger og regioner
• Gjennomgang og styrking av fadderordningen
• Implementering av 90 gips i Skanska
Ta gjerne kontakt med Skanskas bedriftshelsetjeneste: [email protected]
IA virksomheter kan få dekket utgifter til bruk av bedriftshelsetjenester ved
oppfølging av, eller tilrettelegging for arbeidstakere som står i fare for å bli eller
allerede er sykemeldte, og ved tilbakeføring av personer med redusert funksjonsevne. Tilskuddet på kr 595,-per time kan ytes for opptil 6 timer per oppdrag,
inkl. deltagelse i Dialogmøter.
Det overordnede mål med IA avtalen fra myndighetenes side er: ”Å forebygge
og redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt
hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.” •
For ytterlige opplysninger kan bedriftslege Ane-Lene Reiss kontaktes på e-post
ane-lene.reiss@skanska .no eller tlf 93 44 46 53 eller se www.nav.no
RELASJON NO 3 / 2010
15
Skanska Bolig
Skanska Bolig
Ensjøutviklingen
er i gang
En grønn, sentral og attraktiv ny bydel – som skal fylles med nye arbeidsplasser,
handel, service og kultur. Og ikke minst med nye boligområder.
Tekst: Meylin Sanci Loo
Ensjøutbyggingen er i gang. I et samspill med Oslo
kommune og andre private grunneiere og utbyggere
av bolig- og næringsprosjekter, skal Skanska Bolig bidra til å forvandle Ensjø til en levende ny bydel.
Det var i 2004 at Oslo bystyre vedtok planleggingsprogrammet for Ensjø: den nye bydelen, tidligere
dominert av bilforhandlere, skal forvandles til å bli et
urbant knutepunkt; nye boliger, samt en del ny handels- og næringsvirksomhet. Det er planlagt flere titusener kvadratmeter med moderne lokaler, og mellom
100-150 forretninger. Her vil 5.000 mennesker i løpet
av de nærmeste årene få sin nye arbeidsplass.
Målet er å skape et funksjonelt byområde med
miljøkvaliteter og et godt utviklet service-, næringsog kulturtilbud. Gater, plasser, parker og turveier vil
oppgraderes. I tillegg vil det opprettes nye skoler og
barnehager.
- Byutviklingen på Ensjø er en av Oslos mest omfattende. Bilhaller og eldre fabrikkbygninger skal rives.
I stedet er vi, i samarbeid med de andre aktørene, med
og skaper det nye Ensjø. Her vil det komme nye butikker, grøntarealer, turstier samt opptil 7.000 nye boliger.
Det kommer også nye skoler og 450 barnehageplasser,
opplyser Oddvar Svartdal, prosjektsjef i Skanska Bolig.
Hagekvartalet ligger på høyde med Lille Tøyen
Hageby, og med gode utsikts- og solforhold. Sammen
med de andre aktørene har Skanska Bolig inngått utbyggingsavtaler med Oslo kommune for å sikre en god
kvalitet på opparbeidelse av parker, gatetun og turveier
på området.
− I Tiedemannsbyen har vi lagt vekt på grønne
uteområder med trær og busker på fellesarealene.
Alle leiligheter vil ha egen uteplass, enten i form av
avskjermede hageparseller, eller balkonger og takterrasser, sier Margrethe Kielland, salg- og markedssjef i
Skanska Bolig.
Boligprosjektet på Tiedemannsbyen er et samarbeidsprosjekt med Ferd Eiendom AS, eier av den
gamle tobakksfabrikken.
Det andre boligprosjektet Skanska Bolig skal sette
i gang ligger ved Ensjø T-banestasjon, der Ensjø torg
skal etableres som et sentrum for den nye Ensjøbyen.
Her arbeides det nå med et reguleringsforslag.
Forventet salgsstart er i 2012. Totalt skal Skanska
Bolig, sammen med de andre involverte aktørene,
bygge opptil 7.000 nye boliger på Ensjø. •
Tiedemannsbyen – salget godt i gang
På den gamle tomta til Tiedemanns tobakksfabrikk
ligger ett av de to boligprosjektene Skanska Bolig har
på Ensjø: Tiedemannsbyen. Hagekvartalet, felt D, er
det første byggetrinnet som er blitt lagt ut for salg.
Halvparten av boligene er solgt pr i dag.
16
›› Bilde forrige side: Næringsbygget som en av grunneierne, Kolberg Motors, skal bygge ved det nye Ensjø torg.
Ved dette torget vil Skanska Boligs neste prosjekt på
Ensjø finne sted.
›› Bilde over: Felt D, Hagekvartalet, er i salg nå.
RELASJON NO 3 / 2010
17
Portrett
I oktober fikk Werner Lutz
HMS-pris fra Vegvesenet
Werner fikk utmerkelsen fra Statens vegvesen i konkurranse
med kandidater fra alle andre entreprenører på E18-prosjektet.
Portrett
Sikkerhet
er lagspill
Formann Werner Lutz er årets
vinner av HMS-prisen i Skanska.
– Det mellommenneskelige er det
viktigste i sikkerhetsarbeidet – at vi
spiller på lag og er enige om kjørereglene, sier Werner. Han vil dele
æren med gode kolleger på anlegget E18 Krosby - Knapstad.
Har holdt nullen
Under sikkerhetsuka 2010 ble Werner Lutz hedret
med Skanskas HMS-pris – en personlig påskjønnelse
til en spesielt engasjert pådriver for sikker produksjon. Konkurransen var skarp, men Werner skilte seg
ut blant kandidatene.
Akkurat nå er Werner og Tormod inne i aller siste
fase av anleggsarbeidet på en bit av ny E18 i Østfold.
Skanska har bygget vei gjennom ferdigsprengt tunnel på strekningen Krosby - Knapstad. Et prosjekt til
240 millioner kroner og med en byggetid på ett år.
Hektisk virksomhet – med nesten 400 mennesker
innom anlegget. Men sikkerhetsmålet er nådd - ingen fraværsskader.
Håpet er at alle de som har jobbet trygt på anlegget ved E18 i Østfold tar med seg en god sikkerhetskultur videre til neste prosjekt.
Glad i folk
Imponert oppdragsgiver
”Werner er full av energi – høyt og lavt og får med
seg det som skjer. Ikke sen om å si i fra. Øyne og ører
er alltid åpne. Han er respektert og godt likt, faglig
dyktig, bestemt og real.” Denne rosende omtalen får
Werner fra kolleger på anlegget i Østfold, som mente
han burde få årets utmerkelse.
– For å lykkes med HMS-arbeidet, må du bry
deg om gutta på anlegget. Og det er det som er med
Werner: Han liker folk, sier HMS-rådgiver Stig
Andersson.
Werner forteller at han trives best ute i miljøet.
Minst mulig på kontoret. – Jeg tror det har betydning med en formann som er til stede, sier han. Slik
legges grunnlaget for lagspillet. Werners engasjement
smitter, og på denne måten forsøker han å oppnå det
som er målet.
Du må se den lille arbeidsoppgaven du gjør i et
større perspektiv. Jobber du i høyden, må du se forskalingsjernene som stikker opp der nede under deg.
Arbeider du ved tunnelinnslaget, må du sikre at ikke
stein kan falle fra fjellet over, sier Werner Lutz.
Nettopp dette blikket for nødvendige sikkerhetstiltak er én av Werners store styrker og noe han
gjerne vil overføre til kollegene.
Da Werner først kom til E18 Krosby – Knapstad
var sikkerheten det første han tok fatt i. Skanska
skulle jobbe ved innslaget til tunnelen. Werner så
straks risikofaktorer og kjørte i gang tiltak. En jordvoll ble lagt opp for å hindre at noen kunne komme
til å kjøre utfor tunneltaket. Og fjellet over tunnelen
ble vasket fritt for stein og løse masser. Byggherren,
Statens vegvesen, merket seg effektiviteten og handlekraften i sikkerhetsarbeidet.
Tekst og foto: Mattis Michaelsen
Engasjementet smitter
– Folk må tenke sjøl! De må ikke bli sløve. Sammen
med HMS-rådgiveren har jeg et spesielt ansvar
for sikkerheten, men det må ikke bli en sovepute.
Arbeidsfolkene kan ikke tenke ”han passer jo på
meg”. Hvert enkelt menneske må passe på seg selv og
arbeidskameratene, sier Werner.
HMS-rådgiver Stig Andersson fremhever at
Werner Lutz ikke er en formann som alltid skal ha
siste ordet. Werner lytter.
– Jeg er der ute. Ser, følger med og får med meg
alle detaljer som ikke synes i papirene. Folk kan
spørre meg om råd og får svar med én gang. De kan
vise meg det de jobber med, og jeg kan spørre dem
om det er noe de trenger eller noe som ikke fungerer,
sier Werner. Igjen er kjernen den samme - formannen investerer i lagspillet.
Gevinsten blir håndfast. Produksjonen flyter effektivt og uten feil. Folk jobber trygt, resultatet for
Skanska og byggherren blir godt, og til sist blir det en
bonus for arbeidsfolket: Positiv effekt på akkorden.
18
– Werner er én av formennene som er flinkest til
å være ute. Da blir det lettere å ta ting der og da, sier
bas og verneombud Tormod Hansen. Han kjenner
formannen godt. De jobbet sammen første gang i
1987.
Vegvesenets HMS-pris
Dette var noe Vegvesenet hadde påpekt flere ganger,
uten at tiltak ble satt i verk. Nå var de imponerte
over hvor raskt vi fikk sikkerheten på plass, forteller
Werner.
Skanska – med Werner Lutz i spissen – viste
hvordan det går an å kjøre en trygg og sikker linje,
kombinert med effektiv produksjon. Statens vegvesen viste med all mulig tydelighet at de som oppdragsgiver verdsetter den som setter sikkerhet øverst
på prioriteringslista. •
‹‹ Han er én av formennene som er flinkest til å være ute. Da
blir det lettere å ta ting der og da, sier bas og verneombud
Tormod Hansen til høyre. Her diskuterer han og Werner utfordringer i innspurten av anleggsarbeidet.
RELASJON NO 3 / 2010
19
Brandangersundet bro
Brandangersundet bro
Brandangersundet bro
• En av tre nettverksbuebroer i Norge. De to andre
er Håkkadalsbroen i Steinkjer og Bolstadstraumen
bro i Vaksdal. Men ingen av disse har hovedspenn
over 100 meter.
• Totallengde 285 meter, med et hovedspenn på 220
meter. Total bredde 7,6m med 5,0m bred kjørebane.
Hovedspennet ble produsert i Sløvåg, hvor det ble
hentet med 2 flytekraner (Smit fra Nederland) og
fraktet ca 5 kilometer til brostedet, hvor det ble løftet på plass.
• Hovedmengder: Ca 4300 m2 forskaling, 400 tonn
armering, 2700 m3 betong, 9450 mMN spennarmering og ca 400 tonn stål. To undervannsfundamenter
fundamentert på henholdsvis -5,5 og -8,5 meters
dybde
• For å få gjennomført transporten opp
Brandangersundet til brostedet, måtte to høyspentlinjer som forsyner Mongstad-raffineriet med strøm
midlertidig demonteres. Dette gjøres i forbindelse
med revisjonsstans på raffineriet i september 2010.
En stolt dag på jobben
Av og til har du arbeidsdager der du
er mer stolt av jobben din enn andre.
Fredag 3.september er definitivt en
slik dag.
Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik
Sløvågen 03.09-2010: Klokken er knapt rukket
å bli fem om morgenen, og det begynner allerede å
livne til ved kaia i Sløvågen. Lysene fra de enorme
kranskipene overvåker hver sin ende av den 220 meter lange brokonstruksjon som står på land. Skipene
er klare til å løfte den 1860 tonn tunge nettverksbuebroen og frakte den 5 kilometer opp fjorden til sitt
endelige bestemmelsessted.
20
Svak bris
Anleggsleder Bjørn Morten Bruvik er ikke å se. Han
befinner seg allerede oppe ved brostedet for å gjøre
de siste vindmålingene før operasjonen kan starte.
Det er noe av det som kan stoppe dagens jobb, og
koste dem dyrt. Vi snakker 80 000 Euro om dagen,
hvis været slår seg vrangt. Heldigvis ser det bra ut.
Det er så og si vindstille og de to kranskipene fra
Smit i Nederland gir klarsignal til hverandre.
Anleggsleder Bruvik har ikke sovet godt den siste
måneden. Han har hatt for mye å tenke på i forhold
til utfordringer og det som kan gå galt. En ting er de
økonomiske konsekvensene hvis noe skulle skje, en
annen er de menneskelige aspektene.
- Det er mye å tenke på. Faktisk har de to siste
nettene vært de jeg har fått mest søvn i løpet av den
siste måneden. Vi har hatt så mange grundige og
gode gjennomganger at jeg er trygg på at både Smit
og våre egne har full kontroll. Jeg er trygg på at dette
vil gå bra, men spennende er det likevel, forklarer
Bruvik på morgenkvisten.
Det er yrende folkeliv på havna idet broa blir løftet opp fra trygg grunn. Journalister, lokalbefolkning,
prosjektmedarbeidere og andre har alle tatt oppstilling. Leder i konstruksjonsavdelingen i Skanska, Lars
Bjerkeli, har tatt med seg avdelingen på studietur
for å bivåne begivenheten. De har i stor grad bidratt
til prosjektet gjennom utarbeiding av prosedyrer og
beregninger av kabelkreftene i nettverksbroen. Sakte
men sikkert blir broa heist opp og fraktet ut på sjøen.
Et fint skue av en konstruksjon blir til majestetisk av
den flotte soloppgangen.
Ny fremtid
Hele kobbelet av tilskuere setter seg i bilene og kjører
de ti minuttene det er opp til Brandangersundet,
hvor broa skal stå. Den skal knytte Sandøyna og de
700 fastboende til fastlandet, noe lokalbefolkningen
har ventet lenge på. Fra stuevinduet sitt kan Betsy
Lending se broen komme sigende inn sundet, noe
hun aldri hadde trodd hun skulle få se.
- Det er så uvirkelig at man nesten ikke kan tro
det er sant. Jeg blir veldig rørt av å se dette. Det er
definitivt en ny fremtid for Gulen, sier 90 år gamle
Betsy.
Det blåser litt fra nord ned gjennom sundet, men
det er ikke så mye at det byr på problemer for operasjonen. Broen er allerede innaskjærs og beskyttet
fra bølger. En frisk bris rett i front er uproblematisk.
– Gunstig vind når det først skal blåse, sies det fra
brostedet. Alt går som planlagt og sakte men sikkert
rigger kranskipene seg til for den siste manøvreringen. Ankere droppes fra akterenden og det spennes
opp wirer fra hvert av kranskipene til pollere på
brofundamentene. Deretter vinsjer de seg inn mot
hver sin brosøyle. På samme tid heiser de enorme
taljene broen til rett høyde. Et spektakulært syn.
Anleggsleder Bruvik vandrer urolig rundt, og venter
på å kunne styre konstruksjonen de siste meterne
ned på brosøylene. Spenningen er på sitt høydepunkt
på dette tidspunktet. En lang tids jobb kulimineres i
dette øyeblikket. Passer den? Har vi målt nøyaktig?
Innertier
Prosjektet har hatt sine utfordringer. Det ble først
utsatt et par år på grunn av uenigheter i kommunen
om økonomi og dimensjoner på broen. Det har også
vært utfordringer knyttet til kvaliteten på stålet som
ble levert fra Tyskland. Men alt dette ble tatt hånd
om. Det har også skjedd før at ting har gått galt med
undervannssprenging og undervannsfundamentering. Men disse utfordringene gikk veldig greit. Den
største utfordringen og bekymringskilden har hele
veien vært flytteoperasjon til Brandangersundet.
Men alt ser ut til å gå greit, broen har noen cen-
RELASJON NO 3 / 2010
21
Brandangersundet bro
Brandangersundet bro
›› Daglig leder i Spennarmering Norge AS, Hans-Kristian Alveberg.
1
Bli kjent med
Spennarmering Norge AS
Spennarmering Norge AS har i stor grad bidratt med sin kompetanse i det
unike broprosjektet på vestlandet. Det færre vet om er at selskapet befinner seg under den store Skanska-paraplyen.
2
timeter igjen, og Bruvik og hans medarbeidere sitter
på kne og følger nøye med. Så er det stopp, broen har
lagt seg pent inntil guidene og er på plass. Den er på
trygg grunn. De fjerner de enorme boltene i løfterammene som festet broen til kranene. Bruvik har
akkurat sett gjennom utsparingene som endeboltene
skal tres igjennom.
- Dette var innertier, når jeg ser ned ser det ut
som ett rør, Brofestet støpte vi i fjor, og nå nylig støpte vi broen. Vi må regne med litt betongkrymp, men
dette var helt perfekt, sier en oppspilt anleggsleder.
Det bryter ut en spontan applaus på området og
et av kranfartøyene drar i hornet.
- Nå er broen på plass og alt var helt perfekt. Jeg
er voldsomt lettet, sa en tydelig rørt og glad Bruvik
til NRK Sogn og Fjordane, som ilte til for å få de før-
22
ste reaksjonene.
- Where`s the champagne? ropes det fra en av
medarbeiderne på Taklift 4, som er sugen på å feire,
men det får vente til han kommer hjem. Men, i
følge Bruvik har de all grunn til å feire. Han skryter
voldsomt av profesjonaliteten til Smit. – De har vært
veldig dyktige og har i stor grad bidratt til at jeg har
vært rolig og komfortabel de siste dagene. Dette gikk
som smurt, forteller Bruvik.
Han skryter også av den gode støtten prosjektet
har fått fra konstruksjonsavdelingen i Skanska. – De
har vært inne og gjort en strålende jobb med prosedyre og beregninger av kabelkreftene i nettverksbroen, sier Bruvik og sikter spesielt til Torbjørn Kjoberg
og avdelingsleder Lars Bjerkeli.
Etter at alt er over og kranskipene har trukket seg
3
tilbake, samles en Skanska-gjeng på matbrakka, til
en slags debrifing. Stemningen er god og preget av
lettelse. Alle bare smiler om kapp med gutten på leverposteiboksen. En stolt gjeng som har hatt en god
dag på jobben.
En måned senere
Vi ringer Bruvik en måned senere, og de er fortsatt i
full jobb i Brandangersundet. Nå holder de på med
å trekke og etterspenne kabler i sidespennene, som
også forankres til kabler i hovedspennet. Til å gjøre
dette har de Spennarmering Norge AS.
Det ikke alle vet, er at dette faktisk er et selskap
som eies av Skanska. De har vært inne også tidligere
i prosjektet og spent opp betongdekket da dette var
under bygging i Sløvågen.
4
- Det er fortsatt full fart her enda. I tillegg til
jobben som Spennarmering gjør skal rekkverk opp
og en del andre detaljer. Broen blir enda finere når
rekkverket og alt annet er ordnet, forteller Bruvik
som om kort tid skal sette kursen til et nytt prosjekt i
Eriksdal. •
›› 1. Nesten på plass: Litt finsikting før broen endelig er på plass.
Cirka 5 timer tok hele operasjon. Nå gjenstår etterarbeid.
›› 2. Passer den? Anleggsleder Bjørn Morten Bruvik følger spent
med på om utsparingene som endeboltene skal gjennom passer.
›› 3. Innertier: En strålende fornøyd Bruvik kan konstatere at alt
gikk perfekt, før han kan ta den første gåturen over broa.
›› 4. En stor dag: Betsy Lending (90) hadde en spesiell dag.
Sammen med prosjektleder i Vegvesenet, Aril Hanekamhaug
kunne hun følge den storslåtte konstruksjonens vei inn fjorden.
Foruten Brandangersundet bro holder Spennarmering i dag på med spennkabler i etterspente dekker
til Katedralskolen og Kunst-/ Kulturskolen i Stavanger for Skanska bygg. Vi installerte også 1500 tonn
spennarmering i det flytende parkeringshuset til Skanskas Tjuvholmen-prosjekt, som ble avsluttet i 2009.
- Vi håper alle i Skanska Norge merker seg at denne ressursen finnes internt i konsernet, og at vi kan få
mange gode og lønnsomme prosjekter sammen i tiden som kommer, sier Hans-Kristian Alveberg, som er
daglig leder.
Spennarmering Norge AS, som i dag er heleid av Skanska, ble opprettet i Stavanger på tidlig 1970-tallet,
den gang under navnet VSL Norge. Firmaet leverte og installerte spennarmering til byggingen av condeepplattformer, og hadde på det meste over 400 ansatte. Troll, Statfjord A, B og C, Draugen og Heidrun er
noen av plattformene som ble bygget med spennarmering fra oss. Etter at byggingen av plattformer avtok,
reduserte firmaet bemanningen og fokuserte på andre områder. - I dag ligger vårt hovedfokus på spennarmering til broer, og midlertidige og permanente fjellstag. Men vi er også aktive på andre områder, slik som
etterspente dekker i bygg, levering og installasjon av kabler til skråstagbroer og systemer til utføring av
tunge løft, forteller Alveberg.
Spennarmering Norge er i dag et datterselskap av Skanska Grundläggning i Sverige. Firmaet har 6
heltidsansatte, hvorav 5 er utførende spesialister. Vår produksjonssjef Per Bertelsen har vært ansatt siden
plattformstiden, og har en unik erfaring og kunnskap om spennarmeringssystemer og teknikker. Daglig
leder Hans-Kristian Alveberg har erfaring fra VSL International, hvor han jobbet på internasjonale prosjekter og i den tekniske avdelingen.
- Vi bruker fortsatt utelukkende spennsystemer fra VSL International, som er en av verdens ledende leverandør av spennarmering. VSL-systemet er sertifisert i henhold til den Europeiske Tekniske
Godkjennelsen, som er påkrevd etter nye standarder. I tillegg til spennarmering er VSL også en ledende
ekspert på nye, innovative konstruksjonsteknikker innen brobygging, sier Alveberg.
De har i over 25 år vært involvert i byggingen av mange av verdens større broer, og har totalt vært med
på å konstruere over 5 millioner kvadratmeter brodekke og over 100 skråstagbroer. •
RELASJON NO 3 / 2010
23
Skanska Teknikk
Ytre miljø – en grønn byggeprosess
[email protected]
Ytre Miljø er grunnsteinen i Skanskas tradisjonelle miljøarbeid, og vi er i dag to medarbeidere med bred rådgivningskompetanse innen miljøledelse, ISO14001, forurenset grunn, støy, støv, RTB (rent & tørt bygg), avfall, kjemikalier og biologisk mangfold. Hovedoppgavene til Ytre miljø
er å overvåke miljølovgivning, eksterne og interne krav og implementere dem i styringssystemet og organisasjonen ved å drive utvikling av miljøkompetanse i Skanska. Vi gjennomfører interne miljørevisjoner og bidrar i alle bygge- og anleggsfaser fra prekvalifisering til dokumentasjon
ved overlevering. Ytre miljø har kontakt med ansatte i alle ledd fra toppledelsen i Skanska AB, til regionale HMS rådgivere og driftsledere. Vi
engasjerer oss i nasjonale og internasjonale miljøorganisasjoner for å kunne bidra til, og fremme en bærekraftig utvikling i Skanska og
byggenæringen generelt.
Skanska Teknikk
Miljøriktig bygging – fremtidens bygg
[email protected]
Siden oppstarten i fjor høst har Skanska Teknikks yngste avdeling, Miljøriktig bygging, vokst fra to til syv rådgivere. Avdelingen har brukt året på å bygge opp tilstrekkelig
kompetanse til å serve regioner og prosjekter med blant annet energi-, klima- og dagslysberegninger, materialvurderinger, kurs og utdanning, samt utvikling av verktøy
og prosedyrer. Noe av kompetansen er hentet internt, mens resten er rekruttert fra konsulent- og forskningsmiljøet.
Miljøriktig bygging skal spille en viktig rolle i prosessen med å skape fremtidens bygg. Ved å støtte prosjektene i tidligfase vil man kunne skape gode løsninger for både
Skanska og kunde. Gjennom kurs, utdanning og dialog med fagressurser ved region og DK skal vi spre kunnskap og knytte relasjoner som gjør Skanska til den foretrukne, grønne entreprenøren. Avdelingen har tett samarbeid med Spesialprosjekt bygg (SPB) som innehar operativ kapasitet på energi og miljøklassifisering. Innenfor anlegg vil avdelingen jobbe videre med klima relaterte spørsmål. Vi samarbeider i dag både med Statens vegvesen og Statkraft om utvikling av klimaregnskap for prosjekt.
Betongavdelingen
SPD – prosjektstøtte i alle faser
[email protected]
Betongavdelingen har fire ansatte. Vårt fagområde er betongteknologi, men
vi har også kompetanse på beslektede fag som fuktmekanikk, og mur- og
flisarbeider. Betongavdelingen bidrar i prosjektering, anbudsregning, driftsplanlegging og gjennomføringsfasen i store og små prosjekter. Reklamasjon,
tilstandskontroll og reparasjonsarbeider hører også med til arbeidsområdet.
Vi bidrar like gjerne ved støp av garasjegulv som ved bygging av marine konstruksjoner som Tjuvholmengarasjen og senketunnelen i Bjørvika.
Avdelingen er aktiv i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid, og
besitter førstehånds kompetanse på lov-, forskrifts- og standardverk. Skanska
deltar gjennom Betongavdelingen i det nasjonale forskningsprogrammet COIN,
som vil gi føringer for utviklingen av betongfagene. Vårt største ønske er at prosjektene kontakter oss så tidlig som mulig. God planlegging er en
forutsetning for gode resultater, ikke minst ved betongarbeider.
Konstruksjonsavdelingen
[email protected]
Konstruksjonsavdelingen består av 13 ansatte med kompetanse
innenfor byggeteknikk, geoteknikk, forskalingsløsninger og prosjekteringsledelse. Avdelingen bidrar med rådgiving i bygg- og anleggsprosjekter, bistår
prosjektene ved egen konseptutvikling, utvikling av alternative løsninger,
anbudsregning og detaljprosjektering. Foruten individuelle fagkunnskaper,
er avdelingens viktigste verktøy avanserte dimensjoneringsprogrammer samt
DAK / 3D - tegningsprogrammer.
Konstruksjonsavdelingen er en liten, men fleksibel rådgivningsavdeling, som
deltar i både små og store oppdrag. Fordelen med å bruke oss istedenfor
eksterne konsulentselskaper er at vi har stor kjennskap til organisasjonen
og prosjektenes behov. Dessuten vil vårt mål alltid være det samme som
prosjektets – å få til et godt og lønnsomt prosjekt. Avdelingens viktigste jobb
er å sørge for høy kvalitet i prosjekteringen. Vi ønsker imidlertid også i større
grad å bidra med konseptutvikling og risikovurderinger i tidligfase da det er
der man legger grunnlaget for et vellykket prosjekt.
Survey
Oslo: [email protected]
Bergen: [email protected]
Trondheim: [email protected]
Survey er Skanska sin fagorganisasjon innen stikning og oppmåling. Survey
har i dag 55 ansatte, fordelt på avdelinger i Oslo, Bergen og Trondheim. Våre ansatte har variert bakgrunn, med blant annet teknikere, ingeniører og sivil-ingeniører. Survey bidrar med å
løse prosjektenes daglige behov for stikning, oppmåling og beregninger, men gjennomfører
også spesialmålinger, prosjektering og masseberegning. Avdelingen jobber for å være i front
innen ny teknologi, og investerer i moderne utstyr for å kunne løse komplekse oppgaver for
prosjektene. Vi ivaretar digital dataflyt fra konsulent til produksjon, og støtter prosjektene i
bruk av avanserte maskinstyringssystemer. Survey spesialkompetanse innen 3D laserskanning
av bygg, konstruksjoner og terreng, og sjøbunnskartlegging med multistråle ekkolodd. Survey
skal hjelpe prosjektene til å gjennomføre en smidig og feilfri produksjon. Ved å involvere Survey i
tidligfase vil vi kunne tilrettelegge for produksjon og valg av gode løsninger.
[email protected]
Skanska Product Design (SPD) har fem ansatte
med kompetanse innen blant annet prosjektutvikling, bygningsfysikk, energiberegning, detaljprosjektering, termografering og tetthetsmåling.
Avdelingen kan på oppdrag bistå med oppstartmøte prosjektering, prosjektgranskning med
både overordnede og detaljert fokus, opplæring
og motivering av håndverkere for å oppnå god
tetthet, tetthetsmåling og termografering i
byggefasen og av ferdig bygg, energiberegninger,
kuldebroberegninger, fuktteknisk rådgiving med
hensyn på valg av konstruksjoner og løsninger.
Med utgangspunkt i Skanskas beste praksis og
SINTEF Byggforsk sin kompetanse har vi utarbeidet
beskrivelser og detaljtegninger bygningsdeler
og konstruksjoner som benyttes i tilnærmet alle
prosjekter.
Vi har en bred kompetanse og kan på mange områder bistå direkte. Videre har vi løpende kontakt med
de fremste fagmiljøene i Norge innen bygningsfysikk og energi, og vil være behjelpelig med å knytte
kontakt innenfor flere fagfelt.
Skanska
Teknikk
– rigger for nye utfordringer
Skanska Teknikk har i løpet av 2010 rigget mye
spisskompetanse innenfor flere fagfelt og tar
mål av seg å være en sentral støttespiller for regioner og prosjekter for å nå de målsetningene
i strategiplanene for Skanska Norge. som har
størst betydning.
Trond Pettersen Valeur, leder av Teknikk
understreker viktigheten av et tett samspill
med prosjektene for at Skanska Norge skal få
full effekt av den kompetansen som nå finnes i
et stort spekter i støttefunksjonen Teknikk. - Vi
har nå ressurser om bord som kan bidra med
sin spisskompetanse og erfaring. Vi ser effekten
av dette verdifulle samarbeidet i flere prosjekter
hvor vi har bidratt og vi har kapasitet og lyst til
å bidra i enda større grad, sier Valeur.
Skanska Teknikk vil fremover jobbe aktivt
med å vise frem på hvilke områder vi kan bidra
og sørge for at ansatte i hele konsernet vet hvor
de kan få støtte. Det vil ikke være tilstrekkelig
med gode intranettsider, det er den personlige
kontakten som har størst betydning.
BIM
[email protected]
Å bruke BIM, bygnings-informasjonsmodeller, er
en ny måte å gjennomføre bygg- og anleggsprosjekter på. Ny teknologi gir de prosjekterende og
entreprenørene mulighet til å jobbe på en mer
koordinert måte enn tidligere. Målet er å produsere
produksjonsunderlag med en høyere kvalitet. BIMavdelingen bidrar i prosjekteringsfasen og vil støtte
prosjektene til å få fullt utbytte av det moderne
produksjonsunderlaget. Hva kan BIM-avdelingen
gjøre for deg:
• En BIM-koordinator fra avdelingen kan følge
prosjektet gjennom hele prosessen i et BIMprosjekt: anbud, bestillerkompetanse, manualer,
støtte til PGL og prosjekteringsgruppe, kollisjonskontroll, mengdeuttak, produksjonsmodeller, planlegging og bruk av modellen til visualisering. Opplæring og utførelse.
• Eller vi kan hjelpe til med en eller flere av de områdene som er nevnt over, ad hoc.
[email protected]
”Når vi sier til rådgiverne at vi skal modellere i
BIM er den generelle reaksjonen at dette blir komplisert og vanskelig! Men når vi presenterer BIM
i Skanska og ambisjonsnivået vårt, samtidig som
vi tilbyr support i forhold til oppstart og løsing av
problemstillinger underveis, endres holdningene
til å være positive til BIM. Det er betryggende at
vi har en BIM-avdeling som har kompetanse til å
løse utfordringer vi kommer borti.” Anita Olderø,
Prosjekteringsgruppeleder, Grøtte skole.
Vi er på one.skanska/teknikk
24
RELASJON NO 3 / 2010
25
Xx
Skanska Teknikk
YPP
Kort om YPP:
Et program som sikrer at nyutdannede;
• Får kunnskap
• Lærer å kjenne vår kultur
• Bygger nettverk
• Samlinger med ulike faglige temaer
• Ett års varighet
Doktor i
prosjekteringsledelse
Programmet består av følgende kurs:
Bli kjent med Skanska (nettbasert)
• Skanska Mindset
• LIS1
• 40 timers HMS-kurs
• Planlegging, prosjektledelse og økonomistyring
• Utforsk Skanska moduler der de blir kjent med et
annet BU, et annet distrikt og datterselskap
Med en stor indre motivasjon og et glødende engasjement er Kai Haakon
Kristensen i ferd med å avslutte det første av sine tre år som PhD-kandidat ved
NTNU. Med arbeidstittelen ”Prosjekteringsledelse i prosjekter preget av samspill (BIM, Lean, og lignende)” er Kai Haakon i ferd med å realisere en drøm
som har eksistert siden han avsluttet siv.ing. studiene. Kristensen har jobbet i
Skanska siden 2002, hvorav 3 av årene som leder for BIM avdelingen.
En stor gjeng med YPPere
›› Hele YPP-gjengen sammen med HR-sjefene Anne Mette Moen (t.v) og Hanne Briskerud.
›› PhD-kandidat Kai Haakon Kristensen.
Skanskas introduksjonsprogram for nyutdannede har fått nytt navn. Young Professionals Program (YPP) samler
i år 45 nyansatte unge medarbeidere til et ettårig program, hvor de får uforske selskapet de nettopp har begynt i.
Tekst: Arnt Olav Hønsvik Foto: Annett Aamodt
BOO - TRD
Med adresse og familie i Bodø blir det en del
reising. Med en uke i Trondheim og en uke i
Bodø, har man funnet en løsning alle parter er
fornøyd med. – Fleksibilitet og vilje til å reise er
avgjørende om man ønsker å gjennomføre et slikt
opplegg. Under studietiden mottar Kai Haakon
lønn fra Skanska og doktorgraden gjennomføres
og sponses i tråd med Forskingsrådets Nærings
PhD.
Etterlengtet kunnskap
Direktør i Skanska Teknikk, Trond Valeur, mener
Kai Haakons bidrag vil være av stor betydning
for Skanska, både med innspill under studietiden,
men særlig i etterkant. – Skanska Teknikk har
startet arbeidet med å bygge opp prosjekteringsledelseskunnskap, hvor Kai Haakons resultater
og erfaringer vil være av stor nytte og verdi. Det
at vi får tilført fersk og oppdatert kunnskap og
kompetanse vil helt klart være en suksessfaktor
for denne prosessen.
Studiehverdagen kan være slitsom, men lysten
til å lære holder motivasjonen oppe. – Uten en
genuin interesse, støtte på hjemmebane og fra
Skanska, hadde ikke dette vært gjennomførbart,
uttaler Kai Haakon, som allerede gleder seg stort
til å returnere til Skanska med økt innsikt og forståelse. •
26
Gjennom året skal de gjennom ulike samlinger der de blir kjent med hverandre,
selskapet og hvordan man skal opptre. Mot slutten av programmet skal de gjennom tre steg som går ut på å gå dypere inn i enkelte tema.
- Disse stegene kaller vi Utforsk Skanska 1, 2 og 3. I den første har alle lederne
i datterselskapene fått beskjed om at de skal informere YPP`erne om sin virksomhet. Dette kan de gjøre ved å sende de informasjon, invitere de til seg, eller
noe annet. Målet er at alle i programmet skal få et bilde av våre datterselskap, og
”
”
hva de gjør/kan bidra med. I Utforsk Skanska 2 skal de besøke et annet Skanskaland for å lære mer om et tema/prosjekt de er interessert i. I utforsk Skanska 3
skal Deltagerne gå sammen to og to og besøke hverandre, lage et program og vise
frem sitt DK/ region til en annen i programmet. Og så bytte roller igjen. Målet
med dette er at de skal bli kjent med et annet distrikt/avdeling og kanskje lære
noe helt nytt om hvordan ting gjøres der, forklarer HR-sjef Hanne Briskerud,
som er ansvarlig for programmet. •
Jeg synes programmet er veldig bra. Man får en grundig opplæring i hvordan
Skanska er bygget opp og hva de står for. Det som og er veldig bra er at en blir
tatt hånd om fra dag en, og der er mulighet for å utvikle seg videre også. En treffer også kolleger på egen alder og får dele erfaringer med dem og hvordan de
opplever ting på sin arbeidsplass. Kjetil Nese, prosjektingeniør, Region Agder.
YPP-programmet gir mulighet til å skape et solid nettverk for nyansatte både
med likesinnede og erfarne i hele Skanska konsernet. Programmet gir en kort
innføring i strategi, mål og visjoner, Skanskas brennende engasjement i forhold
til HMS- arbeid og Skanska etikk. Kurset gir generelt en nyansatt et overblikk på
hva som ”skjer” i organisasjonen og hva slags muligheterog ressurser som finnes. Programmet er unikt og særdeles nyttig, og er veldig nyttig for en nyansatt.
Else-Margrete Skiaker, prosjektingeniør, DK Follo.
RELASJON NO 3 / 2010
27
Nya Karolinska
Fokus på mennesker
Tidenes største
Skanskaprosjekt
Miljøsjef i
avdelingen for
Ytre miljø
Pia Kruse er ansatt
som miljøsjef for
avdelingen Ytre
miljø. Hun har de
siste årene jobbet i avdelingen
Skanska Product
Design og har
spesielt jobbet
med produktdokumentasjon og
fuktproblematikk i
bygninger. Pia har nå ansvaret for at Skanska Norge lever opp til
de myndighetskrav som stilles til oss og at vi har full fokus på å
gjennomføre prosjekter ihht ISO sertifiseringen vår. Ytre Miljø er
et stort og viktig område som skal ivareta vår posisjon i bransjen,
nå når Skanska øker fokuset på miljøriktig bygging.
Ytre Miljø omfatter områdene forurenset grunn, kjemikalier,
BASS, miljøriktige materialvalg, miljølovgivning, miljørevisjoner,
avfallshåndtering, støv, støy og synergirapportering innen ytre
miljø. Avdelingen driver også generell miljøopplæring og prosjektstøtte.
De ledige stillingene som til en hver tid dukker opp
blir lagt ut på www.skanska.se.
et helt nytt universitetssykehus i verdensklasse, sier
konsernsjef i Skanska, Johan Karlström.
Sykehuset vil ha en tydelig miljøprofil og vil være
det første universitetssykehuset i verden som blir
miljøsertifisert. Målet er å nå minimum LEED Gold
og den svenske sertifiseringen Miljöklassad Byggnad,
samt at byggingen vil bli gjennomført etter konseptet
Grønn byggeplass.
Nya Karolinska Sykehus I Stockholm
vil være grensesprengende på mange
måter. Det er Skanskas største prosjekt noensinne, det er verdens største OPS sykehus, Sveriges første OPS
bygning og det første OPS sykehuset
som setter et mål om LEED Gold sertifisering. Foto: Holger Staffansson
Muligheter for nordmenn
OPS
Kontrakten er på cirka 14.5 milliarder SEK, og investering er beregnet til 600 mill SEK. Dette er det
første prosjektet innen helsesektoren i Sverige som
gjennomføres etter en OPS- modell. Dette betyr at
konsortiumet Skanska og Innisfree (britisk investeringsfond) eier 50 prosent hver, og vil være ansvarlig
for finansiering, bygging, drift og vedlikehold av det
nye sykehuset i Solna til 2040.
- Det er kjempespennende og det er et veldig
viktig oppdrag i og med at vi blir involvert i å skape
28
Anne Mürer (52)
er ansatt som direktør for Skanska
anlegg Oslo,
som blir en egen
region i anlegg i
forbindelse med
Skanskas satsning
innen infrastruktur i Stor-Oslo.
Hun kommer fra
stillingen som
prosjektdirektør i
Advansia, et selskap som driver med prosjekt– og byggeledelse
av store landbaserte prosjekter.
Mürer er utdannet sivilingeniør innen marinteknikk, og har
lang arbeidserfaring, spesielt innen Aker-konsernet hvor hun
har hatt ulike lederstillinger. Hun har god kjennskap til Skanska
gjennom blant annet Akerhus-prosjektet, der hun var prosjektdirektør for Aker Kværner, men selvsagt også som en stor og
solid aktør i markedet.
Entreprenørservice
og Acusto
feirer sine jubilant
er ved egne
arrangement.
Entreprenørservic
Dette enorme prosjektet innebærer at det finnes muligheter for nordmenn som vil få prosjekterfaring fra
et gigantprosjekt i et annet land.
- Vi har behov for å rekruttere mange nye medarbeidere fremover. Det er absolutt mulighet for
medarbeidere i Skanska i Norge å få arbeide på
prosjektet Nya Karolinska i Solna om deres profil
stemmer overens med det behovet vi har, sier Catrin
Saarman i Skanska Sverige, som er HR sjef for Nya
Karolinska. •
Gruszewski, Heric
k
Myhre, Steinar
Solheim, Harald
Holtet, Birger
Valestrand, Rolf
Walberg, Tore
Acusto
›› Kongelig Smell: Kronprinsesse Victoria fyrte av den symbolske førstesalven for Skanskas største prosjekt noen sinne.
24/10
13/11
16/11
16/11
21/11
22/11
27/11
13/12
15/12
21/12
30/12
10/10
16/10
30/10
08/11
23/11
24/12
Halvor Jubskaas
Tor Krossen
Stein Erik Haugsveen
Nils Arvid Myhren
Oddmund Stenstad
Urban Låbbman
Jarl Skoglund
Tom-Arne Gjerde
Magnus Johan Kvamsdal
Kolbjørn Dolmseth
Knut Even Bygdås
Erik Tangen
Jon Morten Timenes
Hallvard Sindre
Geir Anders Kildemo
Erik Gulbrandsen
Geir Krutnes
08/10
12/10
28/10
01/11
04/12
08/12
20/12
22/12
25/12
03/10
01/11
08/11
11/11
28/11
03/12
14/12
14/12
20/12
Torleif Moen
Olav Dalane
Nils Gunnar Holmstrøm
Rolf Andersen
Finn Sletengen
Jorulf Baar
Finn Audun Vold
Jan Tore Berntsen
Thomas Olsen
Geir Sjølingstad
Svein Robert Hjoberg
Kjell Gunnar Øen
Peder Jonny Larsen
Truls Olav Kristoffersen
Anstein Svendsberget
Ivar Jøranli
Arvid Nymoen
Tor Arne Helge
Jubilanter 2010
Ny region
i anlegg
››
Gratulerer
med 60 år
Gratulerer
med 50 år
e
25 år 01.06.1985
25 år 17.06.1985
25 år 01.07.1985
30 år 28.02.1980
30 år 11.04.1980
50 år 13.11.1960
Thoresen, Arne Kl
aus25 år 01.12.19
85
Leveen, Christina
30 år 01.06.1980
Skillebekk, Cato
30 år 01.06.1980
Holbergs plass i Oslo,
r vil finne sted på SAS -hotellet ved
Jubilantfeiringen for årets jubilante
asjon til jubilantene
t ut informasjon sammen med invit
fredag 14. januar 2011. Det vil bli send
r.
i månedsskiftet oktober/novembe
tlf 982 10 466 eller
ta kontakt med HR ved Bjørg Sæther,
Vet du om flere jubilanter, vennligst
Mette Solhaug, tlf 982 10 673.
25-års jubilanter
Bech, Roar
Til sammen
Berg, Rune
09.04.1985
Brattås, Odd Arvid
26.08.1985
Bruvoll, Stefi Torunn
01.01.1985
Eid, Roger
26.06.1985
Ellingsen, Øyvind
Til sammen
Eriksen, Rune
11.09.1985
Eriksen, Terje
02.05.1985
Fjellheim, Alfred
20.05.1985
Grønvold, Stein
05.08.1985
Gundersen, Per
03.01.1985
Gunsteinsen, Gunstein J. 30.09.1985
Hagerup-Lyngvær, Jan 01.09.1985
Hasselberg, Harald A. 03.06.1985
Holte, Arne
06.08.1985
Høvik, Harald
02.05.1985
Johansen, Eva
20.04.1985
Kjærvik, Ove
Til sammen
Kristensen, Rolf Edvard 09.04.1985
Kristiansen, Kjell
02.01.1985
Krogstadmo, Trond
09.01.1985
Kvernland, Trond Arild 22.10.1984
Laxaa, Bjørn
05.08.1985
Løkås, Eirik
18.11.1985
Martinsen, Tore
05.08.1985
Mikkelhaug, Sverre
25.11.1985
Mykland, Jarl Ove
02.05.1985
Myrstad, Jon
11.11.1985
Nikolaisen, Brynjar
02.05.1985
Nyheim, Anfinn
25.02.1985
Næss, Rune
Til sammen
Næve, Bjørn
24.06.1985
Olsen, Roy Ove
11.09.1985
Rasmussen, Roald
01.11.1985
Rønnestad, Jan Kåre
20.10.1985
Rørvik, Hans M.
12.08.1985
Sand, Ketil
01.07.1985
Skaaheim, Hans
04.03.1985
Son, Cuong Ha
24.06.1985
Stakset, Jostein
01.12.1985
Strømsheim, Helge
26.08.1985
Tangvik, Torgeir
24.06.1985
Ulset, Roger
08.05.1985
Valeur, Trond Pettersen 23.09.1985
Vhile, Sjur
10.09.1985
Vodal, Ronny Ola
02.01.1985
Walther, Inger Lise
18.11.1985
Werstad, Oddgeir
01.04.1985
Østby, Rolf
01.09.1985
Aafløy, Rolf Karstein
01.10.1985
Årbogen, Per Ivar
10.05.1985
Åsheim, Olav
Til sammen
30-års jubilanter
Arnesen, Jon Vidar
15.10.1980
Barlie, Jorun
02.06.1980
Berntsen, Jan Tore
Til sammen
Brekke, Svein
Til sammen
Brusevolddalen, Aage 10.11.1980
Dykesteen, Harald
27.08.1980
Fjeld, Ivar Øystein
01.12.1980
Florentz, Bjørn Henning 10.11.1980
Fredriksen, Rune
01.09.1980
Halvorsen, Jan Tore
03.11.1980
Halvorsen, Kjell Arne 01.02.1980
Hansen, Hans Gunnar 14.04.1980
Hansen, Sten Åge
29.09.1980
Hatvik, Odd Ingmar
29.07.1980
Horten, Georg
18.02.1980
Høvik, Sivert
16.06.1980
Høvik, Vidar
16.06.1980
Ingebretsen, Kjell RobertTil sammen
Johansen, Fred Cato
29.07.1980
Kalstad, Inge Agnar
14.04.1980
Kirknes, Ole Laurits
02.05.1980
Kirknes, Svein
09.06.1980
Lagesen, Knut Vefre
08.04.1980
Langsholt, Frøydis
04.08.1980
Lorvik, Gunnar HallvardTil sammen
Marøy, Erling
Til sammen
Mathisen, Rolf
15.10.1980
Midthus, Kjell
04.11.1980
Mjønerud, Hans Kristian 25.06.1979
Nørstrud, Svend
06.08.1980
Osnes, Odd Roger
29.07.1980
Pettersen, Per Hugo
17.06.1980
Ramberg, Tore
04.08.1980
Roos, Egil
29.07.1980
Sanden, Jon Sverre
Til sammen
Schiager, Helge
Til sammen
Skansen, Morten
10.06.1980
Solbakken, Lars Olav Til sammen
Svendsen, Tore
01.09.1980
Tjørnhom, Rolf Arne Til sammen
Valestrand, Asbjørn
29.09.1980
Valkonen, Risto E
20.05.1980
Vaaland, Arne
Til sammen
Østbakken, Odd HalvorTil sammen
Østlie, Knut
05.10.1980
Aamodt, Johan
29.09.1980
40-års jubilanter
Andreassen, Kai
01.03.1970
Arefjord, Eivind
31.03.1970
Berg, Kjell Tore
20.05.1970
Brenden, Sten Magne
20.05.1970
Gausen, Jarle Edgar
27.07.1970
Granmo, Børre
Til sammen
Haug, Harald
26.01.1970
Haaversen, Kåre
10.08.1970
Kristoffersen, Gunnar Til sammen
Lehn, Bjørn
01.07.1970
Olsen, Kjell Lorang
04.05.1970
Rekdal, Torbjørn
29.06.1970
Urbanski, Jan
29.07.1970
Vaagland, Harald
07.09.1970
Ytrehorn, Olav
22.06.1970
Østebrød, Karl Andreas 27.04.1970
RELASJON NO 3 / 2010
29
Nye prosjekter
Nye prosjekter
Her finner du de fleste nye prosjektene (over 6 mill
kroner), som er kontrahert siden forrige nummer av
Relasjon. Kontraktene har en samlet verdi på over
1,8 milliard kroner. Prosjektene er også oppført i
Byggeindustrien. De legges også inn i Skanskas prosjektdatabase til bruk i forbindelse med referanser og
kontaktinformasjon.
Hovdejordet sykehjem, Bodø
Prosjektet ”Sølvsuper helse- og velferdssenter”, er største utbyggingsprosjekt
innen helse og sosial i Bodø kommune noensinne, med om lag 400 rom til en
kostnadsramme av 350 mill kroner. Oppføres i fire etasjer samt kjeller med
parkering, inneholdende 72 sykehjemsplasser, 6 plasser som bolig for barn og
unge med spesielle behov, 30 plasser på dagsenter, nærmiljøsenter for området.
Totalt ca 11 400 kvm. Byggherre er Bodø kommune. Kontraktssum 116,8 mill og
beregnet klar til bruk høsten 2012. Anleggsleder Frode Sørensen.
Entra Ptil – Petrad, Stavanger
For Entra Eiendom AS skal Skanska utføre total rehabilitering av eksisterende bygningsmasse, samt oppføring av ny kantine. Bygget skal benyttes til kontorer for
Petroleumstilsynet. Totalt areal 17 700 kvm. Eksisterende bygg vil bli strippet og det
bygges ny fasade som tilfredsstiller dagens standard. Det er høy miljøfokus på prosjektet. Målet for avfallssortering er satt til 90 %, og det nye bygget vil ha et energiforbruk som er 25 % lavere enn energikravene for kontorbygg i TEK 07. Bygget planlegges som klasse B-bygg, etter de nye kravene om energimerking. Kontraktssum 264
mill med ferdigstillelse i des 2012. Prosjektleder Rune Kommedal
T-72322 Fjernoppstilling
syd BA/VA,
Gardermoen
For Oslo Lufthavn A/S skal
Skanska i hovedentreprise
utføre opparbeidelse av
12 000 kvm betongplate for
flyoppstilling, inkl VA-anlegg,
fuel-anlegg, masseforflytting
og asfaltering. Kontraktssum
70 mill. Beregnet ferdigstilt
i sept/okt 2011. Prosjektsjef
Oddmund Hansen.
Lambertseterbanen
– stasjonsoppgradering,
Oslo
Skanska har fått i oppdrag å
oppgradere stasjonene Ryen,
Høyenhall og Manglerud
til metrostandard, med nye
støttemurer, lysmaster, lehus
og perrongelementer, trekkerør og kabler. Byggherre
Kollektivtransportproduksjon
AS (KTPAS). Kontraktssum 16,3
mill. Oppdraget varer fra juni
2010 til sept 2011 og juni 2011
til sept 2011. Prosjektleder
Robert Norbeck.
30
Nedre Romerike Vannverk IKS
– Høydebasseng B2, Strømmen
Utdyping sør for
Kai 3 - CCB Ågotnes
Kvernbakken 1,
Stavanger
Bygging av høydebasseng B2 i fjell med utvendig
atkomstvei og tunnel. Kontrakten omfatter også
bygging av nytt UV-rom og kjemikalierom i fjell.
Sikringsarbeider i henhold til addendum til kontrakt. Byggherre Nedre Romerike Vannverk IKS.
Kontraktssum 61,4 mill med ferdigstillelse i desember 2011. Prosjektsjef Bjørn Johnsrud.
Ved Kystbasen på Ågotnes skal det sprenges samt
mudres sør for kai 3 til kote -21.00. Mengde ca
10 000 fm3. I tillegg utføres dykkerarbeider i forbindelse med erosjonssikring/plastring av skråning
til ca kote -14.00. Byggherre er KS Coast Center
Base. Kontraktssum 10 mill og beregnet ferdigstilt
i nov/des 2010. Anleggsleder Jan Vidar Lie.
Eneboliger i rekke, oppført av
treelementer levert fra Skanska
Husfabrikken AS. Monteres,
kompletteres og innredes av
tømreravdelingen i Skanska,
Region Rogaland. Byggherre
Skanska Bolig AS. Kontraktssum
16,5 mill med en byggetid på 8
måneder ferdigstilles prosjektet i mars 2011. Prosjektleder
Thomas Nyberg.
247 – Landingsveien, Oslo Fv 510 Solasplitten,
Stavanger
På Røa/Voksen-området i Oslo skal det, for OBOS
Nye Hjem AS, oppføres 50 kjedede eneboliger/
rekkehus over tre plan i bærende murverk, med
felles parkeringskjeller under deler av prosjektet.
Kubiske enheter i funkis stil med pussede utvendige overflater. Hver bolig har egen takterrasse i
plan tre. Boligene skal tilfredsstille miljøklasse B.
Dette innbærer bl.a. lokal jordvarmesentral, 350
mm lettklinker isoblokk i yttervegger og 3-lags
vinduer (passiv standard) som noen av miljøtiltakene. Areal 10 798 kvm BTA. Kontraktssum
133 mill og med en byggetid på 18 måneder.
Prosjektleder Nils Christensen.
Prosjektet omfatter anlegging
av ca 4 km veg, en tunnel og 12
betongkonstruksjoner bruer og
underganger. Utføres i underentreprise for Risa AS/Statens vegvesen, organisert som et internt
AF mellom Bygg Rogaland og
Anlegg Bro og Marine. Fjell og
Masse utfører tunnelarbeidene.
Kontraktssum 70 mill med en
produksjonstid over ca 2 år.
Prosjektsjef Dag Kjell Søyland
og anleggsleder Einar Lundberg.
Utvidelse Maskon, Stjørdal
Oppføring av et kontorbygg i fire etasjer for Vårres
Eiendom AS. Kontraktssum 8,2 mill. Byggetid fra
aug 2010 til feb 2011. Prosjektleder Dag Tore
Fleischer.
Flysikringsbygg, Tromsø
For Avinor skal det nye Flysikringsbygget oppføres inn til eksisterende flytårn og tårnfotbygg.
Nybygget, sammen med eksisterende bygninger,
utvikles til et moderne og fremtidsrettet kontor,
opplærings- og navigasjonsteknisk senter, med
lokaler for opplæring, simulator og kontor for
lufttrafikktjenesten (LTT) samt verksted, lab, lager
og garasjeanlegg for flynavigasjonstjenesten
(FNT). Entrepriseform: Partneringavtale med en
Alliansegruppe sammensatt av: Skanska Norge
AS, Skanska Tekniske Entrepriser AS, Acona
Technopole Leiknes AS, Total Brannsikring AS.
Kontraktssum 25 mill. Byggetid fra okt 2010 til okt
2011. Prosjektleder for Alliansen, Karl Hermod
Knutsen i Skanska og prosjektleder produksjon i
Skanska er Thomas Eliseussen.
Dagny Bergers vei,
Fornebu
Oppdraget består i bygging
av en 0,2 km gang- og sykkelvei samt infrastruktur i
hovedentreprise for Statsbygg.
Kontraktssum 12 mill og med
en byggetid på 15 måneder. Anleggsleder Lars Ove
Isaksætre.
UHN 03 Holmenentreprisen,
Vestfoldbanen
For Jernbaneverket anlegges ny jernbane i dobbeltspor over 3,4 km mellom Holm og Nykirke på
Vestfoldbanen. Togtunnel 1,8 km og 1,6 km dagsone. I tillegg omfatter entreprisen bygging av to
rømningstunneler. Sporene skal dimensjoneres for
fart opptil 250 km i timen. Kontraktssum 392 mill
og prosjektet ferdigstilles i juni 2011. Prosjektsjef
Geir Kildemo.
Indre Vågen 3, Sandnes
KBS-senteret, Trondheim
For Indre Vågen
Utbyggingsselskap AS skal
det oppføres en boligblokk
i syv etasjer med til sammen
53 leiligheter. Ett av de mest
attraktive boligområdene i
Sandnes, med solide og funksjonelle leiligheter. Totalt ca 4887
kvm. Området rundt boligene
er preget av nærhet til sjøen,
med bryggepromenade, båthavn og kafeer. Kontraktssum
79,6 mill med byggetid 14
måneder. Anleggsleder Per Ivar
Mathiassen.
KBS Kjøpesenter AS (Realinvest AS) skal oppføre
nytt kjøpesenter. Kontrakten omfatter riving av
det eksisterende kjøpesenteret og oppføring av
nytt, inneholdende butikker, helse- og servicefasiliteter. Areal 65 000 kvm. Skanska har utviklet
prosjektet i samarbeid med kunden. Kontraktssum
477 mill. Byggetid fra okt 2010 til okt 2012.
Prosjektleder Brynjar Finstad.
Sandalslia, Florø
For Byggservice AS og Trygve Ullaland AS skal det i
totalentreprise oppføres to bygg bundet sammen
med svalganger til felles heis og trapperom. Totalt
25 leiligheter over fire etasjer med boder og parkering i underetasjen. Totalt areal ca 3760 kvm.
Kontraktssum 24,5 mill og beregnet overlevering i
1. kv. 2012. Prosjektleder Jan-Magne Fylkesnes.
RELASJON NO 3 / 2010
31
Relasjon
Returadresse:
Skanska Norge AS
Postboks 1175 Sentrum
0107 Oslo
www.skanska.no