Transcript Stein Erik Stinessen

Vindkraftkommuner –
stillstand eller fremgang?
Gardermoen, 5. mai 2014
Advokat (H) Stein Erik Stinessen - [email protected]
Kort presentasjon/ståsted
• Partner i Advokatfirmaet Lund & Co DA
• Juridisk sekretær for
– LVK (Vannkraftkommunene) – 174 kommuner
– USS (Utmarkskommunene) og
– Mineralkommunene – 89 kommuner
• Juridisk rådgiver for
– LNVK (Vindkraftkommunene) – 49 kommuner
– NPK (Petroleumskommunene) – 7 kommuner
– NFKK (Fjord og kyst kommunene) – 55 kommuner
• Medlem av regjeringsoppnevnte utvalg:
– Kraftskatteutvalget (NOU 1992:34)
– Hjemfallsutvalget (NOU 2004:26)
– Naturmangfoldlovutvalget (NOU 2004:28)
2
Nytt skatte- og avgiftsregime for vindkraft
• 2005:
• LNVK ønsket utredet et nytt skatte og avgiftsregime for
vindkraftkommuner.
• Lund & Co avga betenkning om et nytt skatte- og
avgiftsregime inspirert av vannkraftregimet, som ble
etablert i vannkraftens barndom på begynnelsen av
nittenhundretallet, og modernisert på nittitallet.
• Oppdraget om gjennomføring ble lagt til KS.
• 2014:
• NVE oppgir at produksjon av vindkraft i 2012 = 1,5 TWh
• Ingen politisk vilje til etablering av et skatteregime for
vindkraft, som tilgodeser vertskommuners interesser.
Anbefaling
• Todelt anbefaling:
• 1. Ordningen
– Kommunene bør konsentrere arbeidet om en ordning
med naturressursskatt - etter modell fra vannkraften.
– Naturressursskatten kan forankres i skatteloven og bør
samordnes med selskapsskatten til staten.
– Forslaget innebærer at naturressursskatten ikke vil føre
til økt skatt på selskapene.
• 2. Gjennomføringen
– Arbeidet med presentasjon og gjennomslag for ordningen
må prioriteres.
– Det må legges en strategi for dette arbeidet.
Naturressursskatt på vindkraft
• Hensyn til kommunene /stabilitet:
1. En skatt basert på faktisk produksjon (1,5 øre/KWh =
satsen for vannkraft indeksjustert) de siste 7 år.
2. Uavhengig av selskapenes disponering og inntjening, slik
at man unngår tilpasninger, og slik at ordningen blir
forutsigbar for kommunene.
• Hensyn til bransjen:
1. Innfasing over 7 år, dvs. første år 1/7, deretter 2/7, 3/7,
4/7, 5/7, 6/7, i år 7 full skatt.
2. For å hindre økt skattebelastning på bransjen foreslås at
naturressursskatten gjøres fradragsberettiget – i
selskapsskatten
3. Ubenyttet fradrag kan fremføres i ubegrenset tid med
rente og brukes senere år:
Eksempel på samordning og fremføring
År 1:
Naturressursskatt,
(sats 1,5 øre/kWh x 200 GWh) 3,0 MNOK
samordnes
Utlignet fellesskatt til staten 2,5 MNOK
= Differanse
0,5 MNOK*
*0,5 MNOK fremføres med rente til fradrag et senere år
År 2:
Naturressursskatt
3,0 MNOK
Utlignet skatt
3,5 MNOK
= Ingen differanse til fremføring fra år 2
Men, fremføring av differanse fra år 1
Begrunnelse for lokal naturressursskatt
1. Utnyttelse av en lokal naturressurs er et
selvstendig grunnlag for å kreve en verdiandel.
2. Den lokale beskatningsretten er et annet
selvstendig grunnlag for en lokal
beskatningsordning – styrker lokalt selvstyre.
3. Inngrep i naturverdier er et tredje selvstendig
grunnlag for å kreve kompensasjon til det
lokalsamfunn som avstår sine naturressurser til
andres økonomiske utnyttelse
(kompensasjon/erstatningshensyn).
08.05.2014
7
• Skatten bør betales til det lokalsamfunn som avstår
sine naturressurser til andres økonomiske
utnyttelse.
• Dagens ulike håndtering av kommuners rett til
betaling ved bruk av ulike typer naturressurser er
mer historisk og tilfeldig begrunnet enn saklig
begrunnet.
• Flere kommunale inntektsordninger ved
naturressursbaserte næringer vil stimulere
lokaldemokratiet, stimulere næringsutviklingen og
redusere behovet for statlige overføringer til
kommunesektoren.
08.05.2014
8
NOU 2013:10 Naturens goder –
om verdier av økosystemtjenester
Side 374:
• «For å sikre at skatteog avgiftssystemet gir
riktige signaler om
verdien av biologisk
mangfold og
økosystemtjenester,
bør en ordning med
nasjonal naturavgift
utredes.»
Politisk klima
• Solbergregjeringen satser på fornybar energi.
• Vil samtidig styrke det lokale selvstyret.
• Og sikre lokale skatteinntekter, jf Sundvoldenerklæringen på
s. 47 hvor det fremgår at kommunene skal få en andel av
selskapsskatten:
– «Regjeringen vil la den enkelte kommune beholde mer av
egne skatteinntekter. Blant annet skal kommunene få
beholde en del av selskapsskatten der hvor verdiene er
skapte»
08.05.2014
10
Olje- og energiminister Borten Moe til
Stortinget 14.mai 2013
• «Jeg ser ikke grunnlag for å la kommunene beholde
en andel av selskapsskatten. Selskapsskatten er en
ustabil og lite forutsigbar inntekt og er mer
konjunkturfølsomt enn det øvrige skattegrunnlaget.
I tillegg varierer selskapsskatten betydelig både i
størrelse på landsbasis og i fordelingen mellom
kommunene fra ett år til neste.»
Naturressursskatt er kommunenes andel
av selskapsskatten
• Naturressursskatt er en enkel måte å fordele en
andel av selskapsskatten til kommunene.
• Kommunal andel av selskapsskatt ble avviklet i
1999.
• Årsaken til at man opphevet den tidligere
ordningen, var problemene med å få etablert gode
fordelingsregler.
• Fordeling av selskapsskatten til vertskommunene er
spesielt utfordrende, jf. Hydro-dommen. Likningen
fra 1966 ble først avklart i 1987.
Sundvoldenplattformen forts.
• Videre heter det i Sundvoldenerklæringen at:
– «Regjeringen vil endre inntektssystemet slik at
kommunene får beholde en større del av verdiskapingen
der hvor verdiene skapes»
Dokument 8:115 S (2012-2013),
Innst. 498 S (2012-2013)
• Forslag fra H, FrP, KrF, V:
• «Stortinget ber regjeringen
nedsette et utvalg som skal
utrede hvordan de skatte- og
konsesjonsmessige rammebetingelser for vindkraftproduksjon kan utformes slik
at berørte lokalsamfunn sikres
en andel av grunnrenten fra
vindkraftproduksjon og
kompensasjon for lokale
miljøulemper.»
• Et godt grunnlag for
videre arbeid med en
naturressursskatt på
vindkraft?
Sundvoldenplattformen om oppdrettsanlegg
• I plattformen s. 31 heter det :
• "Regjeringen vil legge til rette for en forutsigbar vekst i
oppdrettsnæringen. Potensialet som ligger i næringen må
videreutvikles. Regjeringen vil derfor åpne for å øke antall
konsesjoner og øke totalt tillatt biomasse i eksisterende
konsesjoner. (…). Kommuner som stiller arealer til
disposisjon for næringen bør oppleve større positive
ringvirkninger fra aktiviteten. Regjeringen vil derfor la
store deler av vederlaget for tildeling av nye konsesjoner
tilfalle berørte kommuner"
Eiendomsskatt på vindkraftanlegg
• 2010: LNVK ba om en utredning om dagens regelverk for
eiendomsskatt.
• Våre funn: Eiendomsskatt på Vindkraftanlegg gir beskjedne
inntekter til kommunene (ca 15-20 mill kr).
• Eiendomsskattens begrunnelse: Eiendomsskatten er generell
og fiskalt begrunnet.
• Vårt forslag: Eiendomsskatten på vindkraft bør suppleres
med en naturressursskatt.
Sundvoldenplattformen
• På side 25 heter det i punkt 13 at
– «Regjeringen vil: Frita fastmonterte, ikke-integrerte
maskiner fra eiendomsskatt i industrianlegg (gjelder ikke
kraftanlegg)».
• Usikkert hva man sikter til med fastmonterte, ikke-integrerte
maskiner.
• Kraftanlegg: også vindmøller?
• Men må leses som at man bekrefter at man i fireårsperioden
vil videreføre av eiendomsskatt på verk og bruk , herunder at
integrerte maskiner skal medtas.
Tyskland
Ny lov 2009:
• Tyske foretak betaler skatt til kommunen hvor de
holder til
• For vindkraftselskapene er loven endret slik at 70 %
av skatten tilfalle vertskommunen hvor vindparken
er lokalisert – 30 % til hovedkontorkommunen
• 5000-7000 Euro per installerte MW
Danmark
• Kjøprettsordning:
– Lokalbefolkningen har rett til å kjøpe minst 20 % av
vindkraftanlegget til selvkostpris
• Grønne fond:
– Gir kommunene erstatning for miljøulemper ved at
kommunen
– kan søke om penger til grønne prosjekter. 3 MW gir
adgang til å søke om inntil 264 000 DKK i løpet av verkets
levetid
Oppsummering
• Regjeringspartiene og de to samarbeidspartiene vil
nedsette et utvalg.
• KS og miljøbevegelsen støtter det.
• Det er god klima- og miljøpolitikk, god
distriktspolitikk og god skattepolitikk.
• Det er alle gode grunner for å gjøre det, og få om
noen motforestillinger.
• Hva er det som mangler?
Grønn skattekommisjon
• Regjeringserklæringen 7. oktober 2013 s. 25
Regjeringen vil:
• «Sette ned en ny grønn skattekommisjon som skal
fremme forslag om grønne skatteskift for å bidra til
å nå målene i klimaforliket.»
• Eget utvalg eller del av Grønn skattekommisjon?
• Spørsmålet om skatt på vindkraftanlegg kan
vurderes separat eller som del av Grønn
skattekommisjon. Dersom spørsmålet henvises til
Grønn skattekommisjon, bør LNVK få en
representant i utvalget.
Videre fremdrift
• LNVK bør forvente handlekraft fra dagens
politikerpanel, med konkrete tilbakemeldinger
• Årsmøtet bør vedta en resolusjon med konkrete
krav
• Resolusjonen bør vedtas i LNVK-kommunestyrer
• LNVK bør bruke sine partipolitiske kanaler i en
organisert prosess
• Det bør lages en konkret handlingsplan
Takk for oppmerksomheten!