Transcript Naturen som medisinskap Blått gull

Naturen som medisinskap
Blått gull
Gjennom flere år har
Mats Lundström benyttet blåbærkapsler mot
bekhterevsymptomer.
– Jeg er mer bevegelig og har
mindre vondt, sier han fornøyd.
Tekst: Trine Dahl-Johansen
Mats er bosatt i Sverige og er utdan­
net innen psykologi og psykoterapi.
For noen år siden kom han over et
kosttilskudd som inneholdt anto­
cyaner fra skallet på blåbær og
solbær. Gjennom 20 år er det forsket
på bærenes egenskaper og Mats har
lest en rekke studier om emnet.
Mer bevegelig
Hans akademiske utdannelse har
gjort at han har gode kunnskaper
om hvordan en studie angående et
legemiddel legges opp. Denne kunn­
skapen har han benyttet seg av når
han har vurdert om studiene foretatt
på Medox er til å stole på. I tillegg
har han utført studier på seg selv,
ved å teste hvordan dette naturpro­
duktet påvirket hans bekhterev.
– Jeg sover bedre, er mer bevegelig,
har mindre inflammasjon og har
mindre vondt etter at jeg begynte å
bruke dette produktet. Studier viser
at man også får bedre immunforsvar.
Selv har jeg ikke like mange virusin­
feksjoner som tidligere, forteller han.
I 2007 ble det publisert en studie
i den anerkjente, amerikanske
ernærings- og medisinjournalen
The Journal of Nutrition. Der
konkluderer medisinske forskere
ved Universitetet i Oslo og Oslo
Universitetssykehus, Ullevål, at
Medox senker uheldig kronisk
inflammasjon. De mener at pro­
duktet kan spille en rolle i forebyg­
ging og behandling av kroniske,
inflammatoriske sykdommer.
Hva er Medox?
Medox er et norskutviklet og norsk­
produsert produkt. Det kom på
markedet i 2000 etter å ha gjennom­
gått omfattende grunnforskning
ved Universitetet i Bergen helt
siden tidlig på 80-tallet. Kapslene
inneholder 80 mg av virkestoffet
antocyaner, som gir blåbærene og
14
En god neve viltvoksende blåbær vil noenlunde tilsvare innholdet av blåbær i Medox.
Foto: Dinadesign
solbærene de meget gode, helse­
fremmende egenskapene. En rekke
studier viser at produktet bidrar til
et bedre immunforsvar, er godt for
hjerte- og karhelsen, at det er gun­
stig ved ømme muskler og ledd,
godt mot forkjølelse og mot indre
betennelser. En «bivirkning» er at
også huden din blir bedre om du er
plaget med kviser, siden akner er
betennelser i huden.
Skandinaviske blåbær
Blåbær demper betennelse i
kroppen fordi bærene har et høyt
innhold av antioksidanter, men
bærene er skjøre og nivået synker
fort. Bærene var ett av indianernes
viktigste mattilskudd og det er anti­
oksidanten cyanidin, som finnes i
blåbærskall, som har denne helse­
bringende effekten.
Men bærene ødelegges lett og bør
spises ferske, eller rett fra fryst til­
stand, hvis de skal komme kroppen
til gode.
– Skandinaviske blåbær inneholder
mye antioksidanter, men det gjør
ikke de amerikanske du får kjøpt
i butikken, selv om de ser store og
fristende ut. Og man skal spise mye
ferske blåbær for å få i seg nok til
å dempe inflammasjon. Men man
kan jo kombinere kosttilskudd og
friske bær, legger han til.
Man antar også at blåbær forebyg­
ger benskjørhet, men foreløpig er
det bare vist at rotter som spiser blå­
bær får sterkere skjelett. Det trengs
flere studier før man kan si om dette
også gjelder for mennesker.
En god neve
MedPalett AS, som lager Medox,
opplyser til Bekhterever’n at det
er vanskelig å si hvor mye blåbær
som benyttes i en kapsel, fordi det
avhenger av innholdet av antocya­
ner i blåbærene som blir brukt.
– Mengden vil variere en del, men
vi garanterer at det alltid er 80 mg
Supermat
Antioksidanter, vitaminer og mineraler
fra frukt og grønt er gunstige for oss.
Hovedregelen er jo mer fargesterk
frukten og grønnsakene er, jo sunnere
er de!
Denne supermaten bør du
spise mer av:
•Blåbær, appelsin, kiwi, aprikos,
mango, banan og druer.
•Brokkoli, spinat, tomater, gresskar,
gulrøtter, avokado, linser og bønner.
•Kål, chili, løk og hvitløk.
•Nøtter, havre, soya og yoghurt.
•Kalkun og laks.
•Te og kakao eller mørk sjokolade.
Bekhterever’n - 2/12
Mats mener det er viktig å skrive
dagbok gjennom hele prosessen.
– Du bør fortsette å notere hver
uke, så du kan dokumentere
endringer som skjer underveis.
Samarbeid med fastlegen din og få
tatt blodprøver for å sjekke beten­
nelsesnivået ditt (CRP) ved opp­
start og etter tre og seks måneder.
Bra for hjertet
Skandinaviske blåbær inneholder mye
antioksidanter, men det gjør ikke de
amerikanske du får kjøpt i butikken, selv
om de ser store og fristende ut. Foto:
Janpietruszka/Dreamstime.com
antocyaner i hver kapsel, uav­
hengig av hvor mange blåbær vi
må bruke for å oppnå denne meng­
den. På generelt grunnlag kan vi
likevel si at en god neve viltvoksen­
de blåbær vil være sånn noenlunde
tilsvarende, uttaler de.
Firmaet forteller også at studiene
som er gjennomført på deres pro­
dukt er uavhengige og ikke initiert
av dem. Dermed har de ikke hatt
mulighet til å påvirke hvem studie­
ne er utført på. De publiserte studi­
ene er utført på generell befolkning
og ikke rene revmatikergrupper.
Bekhterevere har høyere risiko for å
få hjerte- karsykdommer enn resten
av befolkningen. Ved å få i seg til­
strekkelig med antioksidantene fra
blåbær og solbær kan det være med
på å forebygge. Blåbær senker også
blodtrykket.
En studie foretatt på forsknings­
universitetet Sun Yat-Sen i Kina
kom de fram til at Medox senker
LDL-kolesterolet og hever HDLkolesterolet så mye at produktet
kan medføre en reduksjon av
koronare hjerte- karsykdommer
med nesten 30 prosent. Studien ble
publisert i The American Journal of
Clinical Nutrition i 2009 og var en
stor klinisk studie på mennesker.
– Man fant at det dårlige LDLkolesterolet sank med 13,6 prosent
og det gode HDL-kolesterolet økte
med 13,7 prosent. Én prosent reduk­
sjon av det dårlige kolesterolet redu­
serer risikoen for hjerte- karsykdom
med nesten én prosent og en økning
på én prosent av det gode kolestero­
let reduserer risikoen med mer enn
én prosent. Det betyr at den totale
risikoen for hjerte-karsykdommer
synker med 27,3 prosent ved bruk
av produktet, forteller Mats.
– Vær kritisk
Når man ser på studier av ulike
legemidler og kosttilskudd er det
viktig å være litt kritisk.
– Når man leser studier er det
viktig å tenke på hvilken type
mennesker som har deltatt, om den
for eksempel er gjort på en gruppe
med revmatikere eller friske men­
nesker. Det er viktig å være kritisk,
men man må også være tålmodig
når man skal finne ut om et natur­
produkt har effekt. Om produktet
ikke viser noen som helst effekt
etter en stund, kan man like godt
slutte med det, for kosttilskudd
koster jo en del penger. Det er også
viktig å huske på at vi mennesker
er forskjellige. Det kan være at du
må ha en annen dose enn det som
er anbefalt for å få effekt. Dette bør
du avgjøre i samråd med legen din,
avslutter han.
Mats Lundström har ingen øko­
nomisk tilknytning til MedPalett
AS, men tok kontakt med firmaet
for å dele sin erfaring med pro­
duktet. Han har i den forbin­
delse fått tilsendt gratis esker av
blåbærkapslene.
Skriv dagbok
– Det er smart å notere ned hvor­
dan du har det før du starter med et
nytt produkt, så du har et utgangs­
punkt å måle etter, råder Mats.
Han mener det er viktig å bruke
denne typen naturprodukter i
minst tre måneder, og gjerne i
seks måneder, for å se om man har
effekt. Når man skal teste effekten,
er det viktig å være «ren». Det vil si
at man ikke tar andre typer natur­
produkter samtidig, så man er helt
sikker på at effekten kommer av
dette og ikke et annet produkt.
– Du kan fint fortsette å benytte for
eksempel Omega-3 når du skal teste
ut om blåbær har en god effekt,
Bekhterever’n - 2/12 Den totale risikoen for hjerte-karsykdommer synker med 27,3 prosent ved bruk av
Medox, forteller Mats Lundström. Foto: Maria Zoroyan/Dreamstime.com
15
Naturen som medisinskap
men da er det ekstra viktig å notere
hvordan formen din var da du star­
tet med blåbærene. Ikke kutt ut den
ordinære medisinske behandlingen
din, men bruk denne typen natur­
produkter i tillegg, råder han.
Naturen som medisinskap
Kom deg ut på bærtur!
Norge er full av skog med
blå tuer, som er helt gratis å
plukke fra, samtidig som du
får trent i ulendt terreng. Og
i hager er det bærbusker å
plukke fruktene fra.
Tekst: Trine Dahl-Johansen
I Norge har vi kort blåbærsesong,
men bærene er gratis å sanke.
I store deler av landet finner man
tuer på tuer med de blå kulene og
det kan være en idé å kombinere
treningsturen med bærplukking for
å fylle opp fryseren med naturens
betennelsesdemper.
På turen får du beveget hele krop­
pen ved å gå, bøye og strekke deg.
I tillegg får man trent musklene i
lårene når man sitter på huk over en
tue. Og så er det lov å nyte så mange
smaksprøver man ønsker på veien!
Om høsten bugner skogen av ville blåbær. Foto: Taina Sohlman
Bærbusker
Et annet godt råd for å få i seg
antioksidanter er å plukke fra bær­
busker i hager – etter å ha spurt om
lov selvsagt. Mange benytter seg
nemlig ikke av fruktene på bærbus­
kene sine lenger. Finn en nabo med
for eksempel solbær- eller bringe­
bærbusker og be om å få lov til å
plukke. Mest sannsynlig vil de bli
glade for hjelpen.
antioksidant har sin spesielle egen­
skap, og sammen forsterker de hver­
andres effekt. Fargesterke frukter,
bær og grønnsaker inneholder oftest
mye antioksidanter. Det er fordi de
har høyt innhold av flavonoider og
karotenoider. Sammensetningen av
antioksidanter er spesielt god i bær,
opplyser matportalen.no, som dri­
ves av Mattilsynet i samarbeid med
en rekke samarbeidspartnere.
Forsterker hverandre
Bær på topp
Vitaminene A, C og E er kanskje de
mest kjente antioksidantene. Hver
Bjørnebær er en av de rikeste
C-vitaminkildene vi har.
Foto: Daniel Gilbey/Dreamstime.com
16
Fem av de ti matvarene med høyest
innhold av antioksidanter per por­
sjon er bær. I tillegg til å være gode
kilder til antioksidanter, inneholder
bær rikelig med vitaminer og mine­
raler. Sammenlignet med frukt og
grønsaker har alle bær store mengder
av for eksempel vitamin C og andre
antioksidanter. Solbær er de bærene
som har størst innhold av vitamin
C og antioksidanter med 159 mg
vitamin C per 100 gram spiselig vare.
De nye, moderne sortene har dobbelt
så høyt innhold som eldre sorter.
Nummer to på lista med høyest
C-vitamininnhold er multer med 76
mg per 100 gram spiselig vare. Også
bjørnebær kommer høyt opp på lista.
Blåbær
Blåbær kommer et stykke ned på
tabellen når det gjelder vitamin
C-nivå, men bærene har høyt inn­
hold av flavonoider. I norske bær er
det påvist 400mg/100 g blåbær. På
grunn av dette er det totale inn­
holdet av antioksidanter i blåbær
svært høyt.
Blåbær blir brukt til flere ting innen
naturmedisin. Tørkede blåbær bru­
kes blant annet til å stoppe løs mage.
Det er også påvist at blåbær har
antibakteriell virkning og kan hjelpe
mot blant annet urinveisinfeksjoner,
siden bærene er betennelsesdempen­
de. Bærene kan derfor også hjelpe
for dem som er plaget med kviser,
siden akne er betennelse i huden.
Blant våre ville bær er det blå­
bær og krekling som har mest
antioksidanter.
Krekling
Krekling har vært brukt til ulike
formål, men er ikke av de mest
verdsatte bærslagene hos oss. Den
høyeste forekomsten av vitamin
C finner man i skallet til bærene.
Krekling skal ha vanndrivende
effekt og kalles derfor ofte for
pissbær eller migbær, skriver
Matportalen.
Tyttebær
Tyttebær har blant annet blitt brukt
som medisin mot forkjølelse og
halsonde.
Bekhterever’n - 2/12
Frys ned
Man kan bruke bær til det meste, for
eksempel en blåbærsmoothie.
Foto: Anders Martinsen/Opplysnings­
kontoret for frukt og grønt – frukt.no
Bær egner seg godt til frysing, og
bær som plukkes og fryses om
høsten kan derfor være omtrent
like sunne når du tar dem opp
av fryseboksen utpå vinteren.
Matportalen forteller at det ikke er
helseskadelig å spise bær som har
ligget lenge i fryseren, men nivået
av C-vitaminer kan gå ned. Smaken
kan også bli noe endret etter lang
tid i fryseren. Spesielt jordbær kan
få dårligere smak og kvalitet fordi
de er mer utsatt for muggvekst enn
de andre bærene. Smaker bærene
mugg, bør du kaste dem, råder
nettstedet.
Dropp sukkeret
Skaff deg en bærplukker og kom
deg ut på tur! Frys ned porsjoner av
de friske bærene, siden det er da de
kommer kroppen best til gode. Ha
dem i naturell yoghurt, kaker, lag
smoothies, ha dem på pannekakene
eller på havregrøten om morgenen.
Eller spis dem sånn som de er, men
du bør droppe sukkeret, da det er
en kilde til økt betennelse.
Hvilke kosttilskudd kan man stole på?
De fleste kosttilskudd selges
med «dokumentert effekt»,
men ofte er det bare ingrediensene det henvises til – ikke
selve produktet.
Tekst: Trine Dahl-Johansen
Kosttilskudd er konsentrerte kilder
av vitaminer og mineraler eller
andre stoffer med en ernærings­
messig eller fysiologisk effekt. De
er beregnet til å inntas i små opp­
målte mengder; som for eksempel
kapsler, pastiller, tabletter, piller,
pulverposer, ampuller, dråpeflas­
ker og lignende former for væsker
og pulver.
Det er lett å la seg rive med av
salgsplakater som lover deg smer­
tefrie dager, men i mange tilfel­
ler fører det bare til at du kaster
penger ut av vinduet. Før du velger
hvilket kosttilskudd du skal bruke
bør du forsikre deg om at det har
dokumentert effekt. Det at kjendi­
ser eller sannhetsvitner reklamerer
for et produkt er ikke ensbetydende
med at det faktisk har god effekt.
Pakningen kan lyve
Mange produsenter viser til «doku­
mentert effekt», eller at produktet
Bekhterever’n - 2/12 Kosttilskudd er konsentrerte kilder av vitaminer og mineraler eller andre stoffer med en
ernæringsmessig eller fysiologisk effekt, men skal ikke erstatte et normalt kosthold. Foto:
Marilyn Barbone
inneholder substanser eller ingre­
dienser med dokumentert effekt.
Dette betyr på ingen måte at selve
produktet har noen vitenskapelig
dokumentert virkning. Ofte viser
det seg også at produktet innehol­
der svært lite av ingrediensene eller
at virkestoffet kan være ødelagt.
– Av alle produktene basert på blå­
bærekstrakt, som gjennom årene er
blitt testet i våre egne laboratorier,
er det kun fire som har inneholdt
virkestoffet antocyaner som er
oppgitt på forpakningene. Tre av
de fire produktene med antocyaner
inneholdt imidlertid en mindre
mengde antocyaner enn oppgitt på
pakningen. Antocyaninnholdet i
det fjerde produktet var stort sett
i overensstemmelse med beskri­
velsen på forpakningen. De øvrige
blåbærtablettene inneholdt ikke vir­
kestoffet fra blåbær som ble oppgitt
på forpakningen, skriver MedPalett
AS på sin hjemmeside.
Fortsetter neste side
Naturen som medisinskap
De er nevnt som det eneste viltvok­
sende bærslaget som inneholder
nevneverdig mengder av vitamin
E, men bærene inneholder også
pektin. Pektin har ikke antiok­
sidativ virkning, men skal ha
andre positive effekter på helsa.
C-vitaminanalyser av tyttebær fra
forskjellige steder i Norden viser
et innhold på 4–10 mg/100 g bær,
informerer matportalen.no.
Naturen som medisinskap
dette/disse ingrediensene produk­
tet inneholder pr. døgndose.
– Noen kosttilskudd inneholder
aktive ingredienser som har en så
sterk effekt på kroppen at de kan
være helsefarlige - også livstruende
– i spesielle situasjoner, advarer
matportalen.no.
Vær kritisk når du velger vitaminer og
kosttilskudd. Arkivfoto
Leder av Bransjerådet for
Naturmidler, Turid Backer, uttalte
til Dagbladet i 2010 at:
«Det er mye grums og litt på-kantenhelsepåstander i mye av det som selges,
spesielt om produktene er ren bløff».
I november 2011 uttalte allmenn­
lege Jørgen Skavland på NRK at:
«90 prosent av helsekost virker ikke på
noen ting.»
Regler for innhold
– For alle kosttilskudd gjelder det
at de skal inneholde vitaminer,
mineraler eller andre stoffer eller
ingredienser i tilstrekkelig mengde
til å kunne påvirke kroppen ernæ­
ringsmessig og/eller fysiologisk.
Det er regler for hvilke kilder til
vitaminer og mineraler det er lov å
bruke i kosttilskudd. Minimums- og
maksimumsmengde pr. døgn for
hvert vitamin og mineral er fastlagt
i kosttilskuddsforskriften. Andre
stoffer som har en ernæringsmes­
sig eller fysiologisk virkning er for
eksempel fettsyrer, fiber, urter eller
alger. Kosttilskudd kan også bestå
av konsentrater eller uttrekk fra
ingredienser med innhold av aktive
stoffer som for eksempel nyper, som
har et høyt innhold av C-vitamin.
Dersom produktet inneholder
aminosyrer eller ingredienser som
er klassifisert som legemidler, skal
produktet vurderes og tillates av
Mattilsynet før de er lov å selge,
opplyser matportalen.no.
Helsefare
Produkter, som markedsføres som
kosttilskudd, skal alltid være mer­
ket med «kosttilskudd». I tillegg
skal det stå hva produktet innehol­
der som gir den ernæringsmessige
- og/eller den fysiologiske virknin­
gen. Det skal også stå hvor mye av
18
De mener man bør være
forsiktig med:
•Enkelte kombinasjoner av
kosttilskudd
•Bruk av kosttilskudd sammen
med medisiner
•Bruk av kosttilskudd i stedet for
medisiner
•Erstatte medisiner med
kosttilskudd
•Overdosering av et kosttilskudd,
som for eksempel vitamin A,
vitamin D og jern.
Må dokumenteres
– Alle påstander som brukes i
markedsføringen av kosttilskudd
skal være korrekte. De skal kunne
dokumenteres, og skal ikke villede.
Dette gjelder både tekst, bilder,
symboler og informasjon som sel­
gerne eller andre gir muntlig. Det
er ikke lov å komme med påstander
om hvor mye du kan gå ned i vekt,
eller påstander som viser til anbefa­
linger fra bestemte leger, helseper­
sonell og lignende. Kosttilskudd er
ikke medisin og skal ikke markeds­
føres med påstander om å lindre,
helbrede eller forebygge sykdom,
forteller de videre.
sykdommer», og «Helt sikkert»
eller «Har ingen bivirkninger».
•Vær forsiktig med uttrykket
«naturlig», som ikke alltid betyr
det same som «sikkert».
•Det er ingen garanti for at pro­
dukter som ikke kan hjelpe deg,
ikke kan skade deg.
•Når du leter etter kosttilskudd på
nettet, bruk sider fra seriøse aktø­
rer i stedet for å søke helt blindt.
• Spør legen eller annet helseper­
sonell etter hjelp for å skille mellom
seriøs og useriøs informasjon.
Anerkjent publisering
Det er derfor viktig å forske litt
selv og finne et produkt med effekt
fra større studier. De bør være frie,
kliniske, randomiserte, dobbeltblin­
dede placebokontrollerte studier
som er foretatt ved universiteter og/
eller universitetssykehus. Dersom
positive resultater fra dette er
publisert i anerkjente internasjonale
ernærings- og medisinjournaler,
kan du trygt stole på at produktet
er seriøst og kan være helsebrin­
gende. Ikke vær redd for å spørre
fabrikanten om hvor studiene er
foretatt og be gjerne om å få over­
sendt resultatene. Og selvfølgelig
kan det være lurt å kombinere det
med hva andre brukere har erfart.
Virker sjelden fort
Kosttilskudd har sjelden en umid­
delbar virkning, og virkningen
er ikke så sterk som ved bruk av
medisiner.
– Vær derfor forsiktig med produk­
ter som lover kraftig og rask virk­
ning. Det finnes en del eksempler
på at kosttilskudd har vært tilsatt
legemidler for å oppnå en krafti­
gere virkning. Hvis noe høres ut
som det er for bra til å være sant, så
er det vanligvis det.
De råder forbrukerne til å være
smarte når de handler kosttilskudd
og ta noen forholdsregler:
•Se opp for falske utsagn som: «Et
raskt og effektivt universalmid­
del», «Kan behandle og kurere
Alle påstander som brukes i markeds­
føringen av kosttilskudd skal kunne dokumenteres og skal ikke villede. Arkivfoto
Bekhterever’n - 2/12