Transcript Klokkeklang 2011-3 - Øyer og Tretten kirkelige råd

Kirkeblad for Øyer og Tretten
Nr. 3
Mai 2011
64. årgang
17. mai 1949 ved Tingberg. Foto: Ida Brandborg.
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
Redaktørens hjørne
Kirkeblad for Øyer og Tretten
Utgiver:
Øyer og Tretten kirkelige råd
Redaksjon:
Ole Johs. Gillebo Tlf. 976 62 560,
Knut Mellemberg Tlf. 958 62 255
Kasserer:
Jørn Haug
Ekspedisjon og trykk:
Dale-Gudbrands Trykkeri AS
Gaver til bladet kan gis på
bankkonto 2002 63 15086
Leder for Øyer og Tretten kirkelige råd:
Geir Korslund
Telefon: 61 27 84 67
Øyer kirkekontor:
Adresse:Øyer kirkekontor,
Tingbergv. 15, 2636 Øyer.
Telefon: 61 26 82 20
Telefax: 61 26 82 25
E-post:[email protected]
Kontortid:
Mandag – fredag kl. 09.00 – 12.00.
Kjære lesere!
TA ATT HELGA!
Det har vori ei fin påskefeiring med vårver i lufta, og vårsol i bakkane.
Kyrkjesøkningen har vori god, sjå eige oppsett om det.
Men – det er eit stort men oppi det heile. Vi held på å miste høgtida.
Øyer sør er ein stor turistdestinasjon, og dette gjer sitt til at vi har
søndagsåpne butikkar. Vi som tykkjer vi er vel vaksne er vande med
uttrykka søndagsfred og helgefred. Dersom det i det heile tatt skal vera
søndagsåpne butikkar, bør det ikkje vera åpningstid før etter messetid.
Og dei store høgtidsdagane bør det ikkje i det heile tatt vera åpne
butikkar. Eg tykkjer det var stussleg nå påskeeftan da eg sat ute øg høyrde på kyrkjeklokkene ringde inn høgtida, så visste eg at KIWI-butikken
i Øyer sør var åpen. Etter påske har eg fått vite at trafikken var stor til
dørene stengde klokka 20.
Dei to andre daglegvarebutikkane stengde klokka 16, d.v.s. ein time før
høgtida vart ringt inn.
Sogneprest Øyvind Sagedal:
Kontor: 61 26 82 21
Mobil: 95 02 38 48
E-post:[email protected]
Det er ikkje slik vi vil ha det. Jamvel om kommunestyret har gått inn
for søndagsåpne butikkar, vil eg også tru at det må kunne setja nokre
grenser.
Kirkeverge Berit Sundli:
Kontor: 61 26 82 24
Mobil: 97 60 10 55
E-post:[email protected]
Eg vil derfor oppmode ordføraren vår å ta initativ slik at alt som har
med søndagsfred og helgefred blir teki vare på. Vi vil ha att helga i
bygda vår!
Kantor Kari Irene Lien:
Kontor: 61 26 82 22
Mobil: 92 82 05 34
E-post:[email protected]
Kirketjener (Øyer/Tretten)
Morten Brendløkken:
Mobil: 97 53 31 45
E-post:[email protected]
Kirkene:
Øyer: Ingen telefon
Tretten: Ingen telefon
Hjemmesider på Internett:
www.kirken.oyer.no
Hjemmesidene blir kontinuerlig oppdatert
med hensyn til aktiviteter i menighetene.
Neste ordinære nummer kommer
ca. 24. juni 2011.
Frist for innlevering av stoff er
6. juni 2011.
Det er fint om stoff som sendes inn
kan sendes på e-post til:
[email protected]
eller på en diskett.
Men selvsagt kan også maskin- eller
håndskrevne manus leveres.
Ved flytting vennligst husk å melde fra om den nye adressen!
Etter hver utsendelse får vi i retur eksemplarer hvor Posten har kryssa av
for “Flytta”.Hvis noen ikke ønsker å få Klokkeklang lenger, så vennligst
si fra.
Bruk vår e-postadresse “[email protected]”
eller postadressa “Klokkeklang, 2636 Øyer.”
KIRKENS SOS: Tlf. 815 33 300 - DØGNÅPENT
Prestenes beredskapstelefon tlf: 954 37 613
Hverdager fra kl. 17.00 til kl. 08.00 neste dag.
Fredager fra kl. 17.00 til kl. 08.00 påfølgende mandag.
2
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
”Gud signe vårt dyre fedreland ”
Om 175 års jubileet for salmediktaren Elias Blix.
tente som lærar, reiste han til Kristiania som
Oslo då heitte. Her byrja han å studere teologi.
Han tok teologisk embedseksamen i 1866.
Etter eksamen reiste han på sumarferie til Gildeskål. Her fekk han høve til å hjelpe soknepresten med å undervise konfirmantane. Så vert det
fortalt at han ba soknepresten om å få preike
ved høgmessa i Gildeskål kyrkje. Dette nekta
soknepresten. Han var gamal embedsmann og
tykte ikkje om at bondesøner skulle vise seg
fram på kyrkja sin preikestol Dette gjekk hardt
inn på Elias og kan ha vore grunnen til at han
aldri vart prest. Då han kom attende til Oslo
søkte han stipend frå eit legat som ein mann frå
Nordland hadde oppretta. Han ville til Tyskland
for å studere semittiske språk og gamaltestamentleg teologi. Dette førte etter kvart til at
han i 1873 vart tilsett som professor i hebraisk
ved Universitetet i Oslo. Her vart han til han blei
pensjonist, berre avbroten av to år då han var
kyrkjeminister i Johan Sverdrup si regjering.
Så attende til Elias Blix som salmediktar. Kva
fekk han til å byrje og skrive salmar? Då må vi
til seminaret i Tromsø. Som vi veit, var Blix ein
ung mann som las mykje. Mellom anna var det
ein som ga han ei av dei første bøkene som
Av
Leiv Tore Briseid
”Gud
signe vårt dyre fedreland og lat det som hagen
bløma”.
Kven av oss har ikkje sunge denne salmen mange gonger. Den er jo sjølve fedrelandssalmen vår. Likevel – om vi har sunge salmen
mange gonger, kor mange av oss er det som
kjenner noko til han som skreiv henne? Kanskje ikkje svært mange. Difor vil eg i denne
artikkelen trekkja salmediktaren Elias Blix fram
frå gløymsla. Eg vil syna han fram for ”Klokkeklang” sine lesarar, slik at fleire får hug til å
syngja salmane hans og verta glad i dei. Dei er
ein viktig del av den norske kulturarven og har
betydd svært mykje for folket vårt sidan dei vart
til. Det høver bra å gjere dette nå sidan det i
februar var 175 år sidan Blix vart fødd..
Elias Blix var frå Nordland. Han vart fødd og
vaks opp i Gildeskål like sør for Bodø. Far hans
var bonde og fiskar som dei fleste som budde i
Gildeskål var.
Guten var ikkje gamal før ein stor tragedie
råka familien. Far hans var oppe i lia bakanfor
garden for å hogga ned ved. Då glei han på ein
stein – datt ned og miste livet. Mora satt att
med to små gutar og måtte greie seg som best
ho kunne.
Elias viste tidleg då han kom på skulen at han
hadde uvanleg gode evner.
Det førte til at presten på staden og andre
med, kom til mor hans og sa at ho måtte syte
for at guten fekk fortsette på skule. Det ville
ho nok, men kvar skulle ho ta pengane frå. Ho
hadde gifta seg opp att og fått fleire born med
den nye mannen så her var nok å bruke dei
oppsparte midlane til. Det vart likevel ei råd og
Elias vart sendt til seminaret i Tromsø. Her vart
han utdanna til lærar og fekk etter kvart høve
til å vise kva han dugde til i skulane i Tromsø der
han fekk arbeid. Elias tykte likevel ikkje dette
var nok. Han ville lære meir og for pengane han
Fra Nationen 19.02.11
3
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
Ivar Aasen gav ut. Då han las denne boka, vart
han svært oppglødd og vart sidan ein overtydd
nynorskmann. Då han kom til Oslo, kom han
i kontakt med Aasen og fleire andre kjende
nynorskfolk, mellom anna Åsmund Olavson
Vinje. Dei vart gode vener. På denne tida kom
det opp eit framlegg i Stortinget om at den
norske kyrkja burde få si eiga kyrkjesalmebok
og ikkje berre bruke dei gamle danske salmebøkene. Stortinget gjekk inn for dette og etter
mykje diskusjon blei oppgåva gjeven til soknepresten i Halden, Magnus Brostrup Landstad.
Dei ihuga nynorskfolka lika ikkje dette. Dei
meinte den norske kyrkja med Landstad sin
norsk ville bli for sterkt knytt til dansk språk og
måte å tenkje på. Dei ynskte seg salmar på eit
målføre som dei fleste nordmenn kjende seg
heime i. Dette er den viktigaste grunnen til at
Blix ikkje berre vart salmediktar, men også ein
som dikta folkesongar av ymse slag. Den fyrste
salmesamlinga hans kom ut i 1869. Sidan kom
ei heil rekkje med salmar og songar i åra etter.
Samanlagd skreiv han om lag 200 salmar. Av
desse er om lag 70 tekne med i Norsk Salmebok.
Lat oss då kort gå inn på nokre av salmane
og songane som Blix skreiv og sjå nærare på dei.
Noko av det første vi då legg merkje til, er den
fine bruken av naturskildringar som diktinga
ber preg av. Vi kan tenkje på songen:
Ӂ eg veit meg eit land langt der oppe mot
nord” der han mellom anna skriv:
”Der eit fjell stig mot sky med si kruna av snø
og i lauvklednad ny det seg speglar i sjø. ” Eller
vi kan nemne den kjende vårsalmen:”No livnar
det i lundar”. Her heiter det: ”Det er vel fagre
stunder når våren kjem her nord og atter som
eit under nytt liv av daude gror”.
Blix var ein sterkt nasjonalsinna mann. Dette
kjem fram i fleire av salmane og songane hans.
Vi kan her nemne salmen vi tok til med:” Gud
signe vårt dyre fedreland og lat det som hagen
bløma”. Eller ein song som ikkje er så mykje
kjend: ” I Noregs vinter rann ein vår og sol reiv
mørket sunder. Det var ein maimorgon klår og
fager som eit under”.
Likevel var ikkje Blix nokon nasjonalist. Han
hadde eit ope syn for at kyrkja alltid må streve
for å nå vidare ut med sin bodskap. Difor skreiv
han den vakre misjonssalmen som lyder slik:”
Renn opp vår sol med sæla, vår Jesus lys om
land, for dei som tungt må træla i heidning
mørkers band”.
Ein vert ofte sterkt gripen av den personlege
kristne vedkjenninga som ein støyter på i Blix
sine salmar. Han set ord på bøner som ein lett
kjenner seg att i og som ein sjølv får hug til å be.
Her er det ikkje den lærde professoren vi møter,
men ein audmjuk kristen mann som gjerne vil
fylgja i Jesu sine fotefar: Berre høyr etter når
professoren ber: ”Jesus eg er ein syndar stor,
kan utan deg ikkje leva. Ingen eg fann på denne
jord, som kunne livet meg gjeva. Då kom du
Jesus til meg inn, gjesta og meg med nåden din,
lyste din fred i mitt hjarta”. Eller vi kan nemne
salmen:” Med Jesus vil eg fara på livsens ferd i
lag. Gud lat den samferd vara alt til min døyand
dag. Det er mi høgste æra,det er mi største ros.
Hans fylgjesvein å vera og vandra i hans ljos”.
Mykje kunne seiast om salmediktaren Elias
Blix og om salmane hans. Det vert det ikkje
plass til her. Det ein kan seia, er at mange av
desse salmane har vorte folkeeige gjenom fleire
generasjoner nordmenn. Desse salmane lærde
vi på skulen. Desse salmane song vi og syng vi
framleis under gudstenestene i kyrkjene våre.
Dei er ein viktig del av oss sjølve.
Lat oss vone at dei framleis vil fylgje oss nordmenn inn i framtida og verte til hugnad for dei
som kjem etter oss. Sidan det nå snart er påske,
så lat til slutt Elias Blix få peike på den evige
livsvona for oss:” Ljos over grav fall som solskin
på hav når me frå verda skal fara. Lys oss i land
til den livsæle strand, fram til det liv som skal
vara. Så me med ljoset frå påskedag, sæla kan
leva i englelag”
4
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
Tidens salme
"Det er så godt å vitja Guds hus og heilagdom på jord"
NoS 574
Melodien er skriven av Ludvig Mathias Lindeman
i 1863, eigentleg til ei anna salme – Min sjel , min
sjel , lov Herren.
Av Kari Irene Lien
Kantor
I dette nummer av Klokkeklang er det skreve
om Elias Blix av Leiv Tore Briseid. Difor skal ikkje
eg si så mykje denne gongen, og salma talar for
seg sjølv. Men eg har valgt ei av salmene til Elias
Blix som eg kan hugse frå oppveksten, Det er så
godt å vitja Guds hus og heilagdom på jord. Den
er å finne i Norsk Salmebok på nr. 574, og den
er skreve i 1875. Salma er plassert under kapitlet
Søndag og kirkegang.
Talet på Blix -salmer er sterkt redusert i det nye
salmebokforslaget, frå 51 i NoS til 31 i den nye
salmeboka. Denne salma er ei av dei flottaste Blixsalmane, og det er trist at denne ikkje ser ut til å
ha fått plass i den nye salmeboka. Men her er den,
nytt høve til å lese / syngje den medan den er i
salmeboka vår.
5
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
Denne påskehilsen kom for sent til å bli med i forrige nummer av Klokkeklang,
men jeg tar den med nå. Red.
PÅSKEHILSEN 2011
Med beven og jublende glede.
I det øyeblikket da Jesus drog sitt siste åndedrag på korset skalv jorden og klippene slo sprekker.
Forhenget framfor det aller helligste i tempelet revnet i to. Slik skulle alle forstå at det som skjer har
konsekvenser for hele kosmos. Etter at Jesu døde kropp hadde hvilt i graven, skjer dette uforklarlige
og overveldende ennå en gang. Men nå er det ikke dødens, men livets krefter som braker løs.
Påsken er gjennomgripende for hele kosmos. Og det er livets krefter som trenger seg fram. Det er
ikke rart at kvinnene gikk fra graven redde, men jublende glade. Jeg tror denne dobbeltheten er det
som berører så sterkt ved påsken. Først endeløs fornedrelse og sorg, og så jubel og uventet glede.
Løp og fortell, sa engelen. Kirken bæres fremdeles oppe av denne kosmiske hendelsen. Og når
Guds skapninger krenkes og knuses i jordskjelv og krig, skal kirken fortsette å reise håpets lys for
hvert enkelt menneske. For selv om frykten ikke er borte, spirer livets krefter fram. Oppstandelsen
bærer løfter om liv og framtid, merker dere det ikke?
Matt 28, 8: ”Da skyndte kvinnene seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å
­fortelle det til disiplene.” Håp og framtid er lagt i våre hender. Kristus er oppstanden!
Solveig Fiske, iskop
I
Det ringes til høytid – det er pinse!
Øyer har vi den fine skikken hver pinseaften
at gardsklokkene svarer kirkeklokkene fra kl.
17.05 til kl. 17.10. Også i år er det å håpe at
flest muilig av bygdens ca. 70 gardsklokker svarer
for å understreke samholdet bygd og kirke, slik
som sokneprest Kvarving uttrykte da han innførte
ordningen tidlig på 60-tallet.
Og vi gjengir den samme betraktning som vi
hadde i en artikkel i Klokkeklang nr.6/2004.
Når det ringes på den lyse pinse-aften,
varsles det ikke bare ukeslutt. Det varsles en signet høytid, midt i en grotid.
Fem minutter etter at kirkeklokkene har
lydd over bygda, stemmer gårdsklokkene i med sitt svar, som en bekreftelse
på deltakelse og en samtidig takk og
hyllest til Skaperen og skaperverket når
nytt liv av daude gror. Høytiden var her,
det var tid for hvile fra arbeidet og tid
for stillhet og ro.”
6
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
Ingrid Bjerkås
Foto: Aage Storløkken, Scanpix.
– Norges første ordinerte kvinnelige prest
Av
Ole J. Gillebo
bli ordinert. Vang kirke var godt og vel fullsatt;
fjernsynet var tilstede med masse sterkt lysutstyr,
slik at stemningen også ble fysisk fortettet. Biskop
Schjelderup hadde en måte å preke på som gikk
rett inn hos de fleste, den som ikke ble engasjert
ved å høre han måtte være av stein.
Ingrid Bjerkås var 59 år da hun fullførte presteutdanningen sin. Det var sikkert en vel overveid
beslutning av henne i så godt fremskreden alder å
bli den første kvinnelige prest. Hun ble den første,
og hun åpnet muligheter for alle som har kommet etter. Nå er det faktisk flest kvinner som blir
ordinerte.
Hennes tiltredelsespreken i Vang kirke marssøndagen i 1961 vitnet om en kvinne med mye
varme og sterk vilje.
Nå, 50 år etter, har jeg spurt meg; Har Kirken
gitt noen unnskyldning på datidens oppførsel da
flertallet av biskopene nektet å forholde seg til
ordinasjonen?
Svaret er nei!
FAKTA:
• Født i Oslo 8. mai 1901, død 30. november
1980.
• Giftet seg med Søren Alxius Bjerkås i 1922.
• Var husmor og søndagsskolelærer frem til
hun begynte å studere på Universitetet i
Oslo etter krigen.
• Utdannet cand.theol i 1958 og fullførte
praktikum i 1960.
• Ordinert som prest i Vang kirke, Hamar
bispedømme, 19. mars 1961.
• Tjenestegjorde i Berg og Torsken menighet
på Senja fra 1961 – 1965.
• Prest på Martina Hansens hospital i Bærum
fra 1966 – 1971.
• Har skrevet selvbiografen «Mitt kall», Cappelen forlag 1966.
19. mars var det 50 år siden Norge fikk sin første kvinnelige prest i Ingrid Bjerkås. Dagen ble
markert med seminar på Høgskolen i Hedmark og
festgudstjeneste i Vang kirke på søndag.20.mars
2011.
Da Ingrid Bjerkås (født 8. mai 1901 i Oslo, død
30. november 1980) ble ordinert av Hamar-biskopen Kristian Schjelderup var det meget omstridt.
Ordinasjonen utløste sterke protester fra kirkelig
hold, særlig fra Menighetsfakultetet. Seks biskoper – to tredjedeler av det samlede bispekollegiet
– nektet å forholde seg til ordinasjonen. Og saken
var flere ganger oppslagssak på førstesidene.
Da hun ble ordinert til prest i Vang kirke 19.
mars 1961 var det et frammøte på 1.500 mennesker innenfor dørene. 500 måtte gå skuffet hjem.
Jeg og Nelly(som ble min hustru) var tilstede
ved ordinasjonen. Det var en historisk begivenhet,
og selv nå 50 år senere, får jeg fornemmelse av
den fortettede stemningen som var i Vang kirke
den dagen.
I forkant av ordinasjonen hadde det vært mye
medieoppmerksomhet , og det var sterk uenighet i
kirkelige kretser om hvorvidt Ingrid Bjerkås kunne
PS: Etter at Ingrid Bjerkås slutta i 1965 i Berg og Torsken,
stod embetet ledig en tid. Deretter tiltrådte Ernst
Gran (1905-1981) embetet. Han var teolog og hadde
vært rektor ved Østre Toten realskole. Etter han fratrådte i Berg og Torsken flytta familien til Øyer.
Kilder: www.kirken.no, m.fl.
7
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
Minneord - Edith Haarseth
Edith Haarseth døde 16. mars, 55 år gammel. Hun avla
teologisk embetseksamen høsten 1985, og var ferdig på
Praktikum i juni 1986.31. august 1986 ble hun ordinert
i Røros kirke til tjeneste i Røros prestegjeld, der hun var
til 1989. Hun kom til Hamar bispedømme i 1995, etter
å ha virket som vikarprest i Telemark og som kirkeverge
i Seljord. 9. januar 1995 ble hun innsatt som kapellan i
Fåvang prestegjeld. Hun ble senere sokneprest i Fåvang
og Ringebu, en stilling hun hadde frem til sin bortgang.
Et brennende engasjement og stor omsorg preget
hennes liv og hennes prestetjeneste, Edith Haarseth var
modig og viljesterk. Da vi den 19. mars feiret 50 år siden
den første kvinne ble ordinert til prest, savnet vi Ediths
selvsagte tilstedeværelse. Vi ser henne for oss med trillebagen med Økumenisk kvinnekalender, som hun utga
hvert år, og hennes engasjement for menneskeverd og
rettferdighet. Edith satte avtrykk etter seg som menneske
og prest. Hun hadde engasjement for enkeltmennesket
og for likeverd. Hun hadde en tro som var dypt reflektert
og forankret i kirkens tro og tradisjon.
Edith Haarseth delte raust av sin sterke livsfølelse når
hun sa: "Etter at jeg ble alvorlig syk med kreft lever jeg veldig sterkt de dagene jeg er rimelig i form. Da blir våren så
grønskegrønn og julen spesielt hjertevarm". Hennes tro
og hennes måte å snakke og formidle om tro på, har vært
og vil fortsatt være til hjelp for mange. Vi kommer til å
huske hennes ord: "Jeg har aldri trodd på noen allmektig
Gud som styrer alt. Jeg tror han eller hun har overlatt til
oss å leve livene våre. Døden er en del av livet."
1 begravelsen i Fåvang kirke lørdag 26. mars, strålte
sola inn vinduene, og ga så tint lys i kirka. Dette lyset,
den vakre musikken, og gåsungene og tulipanene på
kista, minnet oss om håpet om "ein betre vår ein gong".
Sammen med hennes nærmeste fikk de frammøtte ta
avskjed med Edith og overgi henne i Guds evige varetekt.
I minnesamværet på Fåvangkroa var det gode hilsener og
bordfellesskap, alt i Ediths ånd.
Vi lyser fred over Edith Haarseths minne.
Solveig Fiske,
biskop
160 års markering for Flata og Nordbygda
­Misjonsforening
Flata og Nordbygda Misjonsforening ble stiftet 9. mars 1851. Dette ble markert på Jevne den 16.
mars. Til markeringen var foreningen på Granrudmoen invitert. Sokneprest Øyvind Sagedal holdt
andakt og snakke engasjert om misjon.
Brit Lundeby ledet festen. Hun leste dikt og 160 årsberetning om foreningen.
Ingerid Jevne orienterte før maten om bøker som var lagt fram, bl.a. en ”Bønnebok” for barn, og
referatbøker som er hentet fra Opplandsarkivet på Maihaugen. Så bad hun til bord og vi gikk inn
til nydelig dekkede bord i to stuer. Her ble det først servert smørbrød og varm sjokolade. Deretter
kaffe og kaker. I kollekt kom det inn kr 2466,50.
Inger Haug som har ledet foreningen i 19 år, har bedt om avløsning. Brit tok over i februar. Bjørg
Rindal takket Inger varmt for innsatsen som formann fra 13.1.1992 til 21. 2. 2011. Hun sa bl.a. at
Inger har sørget for oss på alle måter og at hun har sett hver enkelt av oss. Hun har inspirert og
ledet oss på en hjertelig måte. Bjørg hadde stor tro på at hjerter vinnes ved kjærlighet, hjertelighet
og medmenneskelighet, slik Inger har vist oss. Så overrakte hun en rose og et innrammet kort – som
Brit har laget.
Randi Bolstad – på vegne av Misjonsforeningen på Granrudmoen - overrakte også blomster til
Inger og takket henne for innsatsen gjennom 19 år. Så ga hun tulipaner til Ingerid og Brit som de
skulle dele.
Brit Lundeby.
8
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
Nytt fra
Øyer og Tretten kirkelige råd
medlemmer fra ØTKR fra hvert sokn og kirkevergen.
Fra Tretten velges Øystein Svendsen og Britt
Haaland
Fra Øyer velges Svein Ørslien og Kjersti Riseng
Rådet hadde møte 29.03.11 og behandlet følgende saker:
Sak 12/2011: Foreløpig regnskap Øyer og
Tretten kirkelige råd
Regnskap lagt fram for ØTKR.
Vedtak: Tatt til underretning. Legges fram for
menighetenes årsmøter. Deretter sendes til revisor for godkjenning. Endelig vetak på neste rådsmøte.
Sak 16/2011: Konfirmantleir
Informasjonssak: Menighetsrådene i de menighetene som er med på konfirmantleir i Kragerø har
fått innkalling til årsmøte torsdag 7. april 2011 kl.
18.00 på bispekontoret på Hamar for de 40 menigheter i Hamar bispedømme som samarbeider om
leirer i Kragerø for konfirmanter, ungdommer og
foreldre og søsken.
Av sakene som skal behandles nevner vi spesielt
sak 5: Organisering av prosjektet når trosopplæringsmidlene tar slutt.
Hver menighet kan sende en representant til
årsmøtet. Hvis menigheten har over 2000 medlemmer, kan den sende to representanter. Vi oppfordrer menighetene i Gausdal, Fåberg, Vingrom
til å møte.
Vedtak: Vi ønsker å evaluere årets konfirmantleir.
Spør Gerd Hausstâtter om å lage evalueringsskjema.
Sak 13/2011: Menighetenes årsmøte
3. april i Øyer kirke etter gudstjenesten
10. april i Tretten kirke etter gudstjenesten
Saksliste:
Årsmøtesaker
Innkalling i Klokkeklang
Sak 14/2011: Revisorer Klokkeklang
Fra 2012 skal regnskapet til Klokkeklang være helt
utskilt fra regnskapet til ØTKR. Det skal utnevnes
2 revisorer.
Vedtak: Jan Erik Nordlien og Bodil Høibakken
utnevnt for 1 år fra 2011
Sak 17/2011: Delegering av tilsetting
Det skal tilsettes kirketjener/kirkegårdsarbeider i
50 % stilling. Søknadsfristen er 4. April.
Vedtak: Tilsetting delegeres til administrasjonsutvalget
Sak 15/2011: Oppnevning av gudstjenesteutvalg
Det skal innføres ny gudstjenesteordning fra kirkeårets begynnelse 2011. Gudstjenesteutvalget
har en rådgivende funksjon for det kirkelige råd
og forstås som en støttespiller for menighetene
slik at gudstjenestene kan styrkes som arena for
fellesskap, deltakelse og delaktighet. Gudstjenesteutvalgets anbefalinger oversendes til ØTKR til
vedtak.
Gudstjenesteutvalget var aktivt i perioden for
utprøving av ny liturgi. Vi ser at det også nå er
behov for et aktivt gudstjenesteutvalg.
Det forrige gudstjenesteutvalget hadde følgende sammensetning: Sokneprest, kantor, kirketjener, 1 klokker fra hvert sokn, 1 fra liturgisk kor
fra hvert sokn, 1 menighetsmedlem, rådsleder.
Vedtak: Gudstjenesteutvalget består av de funksjoner som var representert sist, i tillegg velges 2
Sak 18/2011 Referatsaker
Norske attraksjoner har opptak i Tretten kirke fredag den 8. April
Generalforsamling i Kirkens SOS Hedmark og
Oppland: Britt Haaland orienterte.
Møte den 31. Mars vedr. prosess for rehabilitering og tårn Tretten kirke. Det er planer om å etablere opplæringsprosjekt på en del av arbeidene
Vedtak: Tatt til underretning
9
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
Sak 2.
Orientering om gudstjenestereform.
Leder orienterte og opplyste at ØTKR har lagt
opp til at ny gudstjenesteordning kan innføres fra
advent 2011.
Vedtak: Tatt til underretning.
Inspirasjonsmøte vedr. nytt orgel i Øyer kirke.
Orgelkomiteen hadde invitert til inspirasjonsmøte vedr. nytt orgel i Øyer kirke i prestegardssalen 5. april.
Kirkevergen i Elverum, Jon Veflingstad, orienterte på en grundig og instruktiv måte om
arbeidet med nytt orgel i Elverum kirke.
Utenom orgelkomiteen var det kun 4 personer som møtte. Etter hva medlem i komiteen,
Rigmor Spiten, opplyste var kirkelig råd og
kommunstyret inviterte.
Red.
Sak 3.
Orientering om utbedring av Tretten kirke.
Leder orienterte om at løsningen med rekonstruksjon av opprinnelig tårn er godkjent, og at det er
håp om at arbeidet med utbedring av kirken kan
starte opp til høsten. Det ble spurt om hva som
skal skje med tårnet på bakken, og det kom fram
ønske om å vurdere flytting til en høvelig plass på
kirkegården.
Vedtak: Tatt til underretning.
Geir Korslund, ref.
Protokoll
fra menighetsmøte i Øyer kirke 3.april 2011.
Det var 4 personer til stede. Leder ØTKR ledet
møtet.
Sak 1.
Årsberetning og regnskap for Øyer og Tretten kirkelige råd 2010.
Denne var gjort kjent gjennom Klokkeklang nr 2
for 2011. Møteleder gjorde rede for saken. Ingen
hadde noe å bemerke.
Vedtak: Tatt til underretning.
Graving av graver
Halvor Engen har i mange år hatt oppdraget med
graving av graver på våre kirkegårder. Han har
stilt med egen gravemaskin og gjort dette arbeidet på en fin måte i alle år. Nå er han gått over
i pensjonistenes rekker, så det kirkelige råd har
måttet finne en annen løsning.
Vi har derfor inngått en avtale om leie av
maskin til graving av graver. Vi leier nå en høvelig gravemaskin av Morten Brendløkken. Han
utfører gravearbeidet med maskinen innenfor sin
arbeidstid som kirketjener. Avtalen med Brendløkken er laget over samme lest som avtalen med
Halvor Engen. Men den nye avtalen omfatter bare
leie av maskin til en avtalt pris for hver grav som
tas opp og fylles igjen.
Geir Korslund.
Sak 2.
Orientering om gudstjenestereform.
Leder opplyste at ØTKR har lagt opp til at ny gudstjenesteordning kan innføres fra advent 2011. Det
framkom en del synspunkter om gudstjenesten
som rådet vil ta med i sitt videre arbeid med saken.
Vedtak: Tatt til underretning.
Sak 3.
Orientering om utbedring av Tretten kirke.
Leder orienterte om at løsningen med rekonstruksjon av opprinnelig tårn er godkjent, og at det er
håp om at arbeidet kan starte opp til høsten.
Vedtak: Tatt til underretning.
Geir Korslund, ref.
Søkerliste til kirketjener 50 % stilling
Erik Bratt
Helge Moen
Girmay Abrha
Zhanna Bezkopa
Anders Stenseng
Germias Bermudez
Tobias Stubberud
Protokoll
fra menighetsmøte i Tretten kirke 10.april 2011.
Det var 10 personer til stede. Leder ØTKR ledet
møtet.
Sak 1.
Årsberetning og regnskap for Øyer og Tretten kirkelige råd 2010.
Denne var gjort kjent gjennom Klokkeklang nr 2
for 2011. Møteleder gjorde rede for saken. Ingen
hadde noe å bemerke.
Vedtak: Tatt til underretning.
Administrasjonsutvalger har fått rådets fullmakt
til å foreta tilsetting.
10
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
KYRKJESØKNINGEN I PÅSKA
I påska har det vori mange innom kyrkjene våre.
Kyrkjetenaren har sett opp denne oversikta:
NORSKE ATTRAKSJONER
Linda Eide hadde opptak for Norske attraksjoner i Tretten kirke i april. Programmet kommer
til å sendes på NRK1 til høsten. Lillehammer
Byavis laget reportasje fra opptakene. Tore Steffens var skribent. Foto: Hanne-Kjersti S. Iversen.
Øyer kyrkje:
Konsert fredag før palmesøndag
130 pers.
” ”
”
”
laurdag
120 ”
Palmesøndag gudstj. Mosetertoppen 110 ”
Aftensang
12 ”
Gudsteneste Bakketun Skjærtorsdag 35 ”
Gudsteneste Langfredag i kjørkja
20 ”
Gudsteneste 2. påskedag i kjørkja
45 ”
Tretten kyrkje:
Gudsteneste Skjærtorsdag
Gudsteneste 1. påskedag
Fellesgudsteneste påskenatta i
Lillehammer kirke
I sum blir dette 632 personer.
69 ”
21 ”
70 ”
Red.
Gravferd på Bruvin gravlund
I forbindelse med at Bruvin Gravlund nå er klar
til å tas i bruk, har vel de fleste tenkt som undertegnede, at da må vi transportere både båra og
oss selv fra kirken til gravlunden i bil. Men etter
at vi hadde stiftsmøte for prestene i Hamar bispedømme her i Øyer sist høst, begynte en annen
tanke å arbeide i meg. Som en del av opplegget
på prestemøtet, hadde vi en liten samling på
Bruvin. Der fikk prestene en liten orientering om
symbolikken på den nye gravlunden, og kirketjeneren ordnet med ringing. Deretter gikk vi i flokk
og følge fra Bruvin til kirken for å feire gudstjeneste. Den turen tok ca. 15 minutter. Det var da
jeg begynte å tenke som følger: Kanskje ville det
være mulig at gravferdsfølget kunne gå fra kirken og bort til Bruvin? Vi har, som alle vet, ei fin
trallevogn, som ofte brukes på kirkegården. Den
kunne vel også brukes til å føre båra fra kirken
og bort til den nye gravlunden. Så kunne de som
måtte ønske det gå etter båra. Andre ville antakelig synes det ble for langt å gå, og for dem måtte
bil bli alternativet. Men det ene utelukker vel ikke
det andre.
Disse tankene ønsker jeg å dele med dere som
lesere av Klokkeklang. Dersom noen synes dette
kanskje kunne være en fin ting, ville det være
mulig å prøve det ut når tiden er der. I alle fall
har vi nå en anledning til å tenke gjennom ville
muligheter vi har til å skape gode tradisjoner i
forbindelse med gravferd på Bruvin.
I denne sammenheng går det kanskje også an
å nevne muligheten som gravferdsfølget har til å
fylle igjen graven. Erfaringen tilsier at dette ikke
er så lett å ta stilling til når man som pårørende
plutselig er i den situasjon at spørsmålet blir
aktuelt. Men for egen del er jeg ganske overbevist om at det ville være en god ting å gjøre for
å bearbeide sorgen. Å fylle igjen graven er på en
måte som å pakke på den døde. Slik sett er det
den siste tjeneste man kan gjøre vedkommende.
Og når man har pakket på, er den praktiske delen
av avskjeden gjort ferdig. Graven er fylt igjen, og
så kan vi eventuelt samles til et minnesamvær før
vi går videre i livet. Slik skikken er nå, blir også
graven fylt igjen på en verdig måte. Men det skjer
etter at vi andre er dratt fra kirkegården/gravlunden. Mitt poeng er altså at jeg tror det ville være
godt for oss alle at vi selv deltok i gjenfyllingen.
Det ville være godt for avskjeden, og det ville
være godt for det fellesskapet som oppstår, når vi
sammen fyller graven igjen.
Øyvind Sagedal
11
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
Litt av hvert
.
sende kristen minoritet. Særlig har en mengde
kristne flyktninger kommet over grensen fra Iraq
da de her opplever en stadig økende forfølgelse.
I løpet av 2011 vil derfor bibelselskapet satse på
bibelspredning i Syria.
(Fra avisen ”Vårt Land”).
Redigert av
Leiv Tore Briseid
Det skjer i den verdensvide kirke.
Skjåkpresten drar på utenlandsferd.
Med avletter fra Skjåk i bagasjen skal sokneprest
Hege Elisabeth Fagermoen reise verden rundt for
å kurse de ansatte i Sjømannskirken. Skjåk er blant
de hundre menighetene i Norge som er plukket
ut til å prøve den nye gudstjenesteliturgien i den
norske kirke.
I dette arbeidet har Hege Fagermoen hatt og
har en aktiv rolle.
Dette har ført til at hun er blitt spurt om å reise
rundt til de forskjellige sjømannskirkene i verden
for å lære prester og lekfolk om den nye reformen
i kirken.. Hun drar først til Spania. I September
bærer det til New York og i Januar 2012 drar hun
til Thailand.
(Fra Gudbrandsdølen/Dagningen).
Pengehjelp uten å stille krav?
Storbritannia har planer om å øke hjelpen til
Pakistan med 4 milliarder kroner.
Dette får den romersk katolske kardinalen
Keith O` Brien til å rykke ut med en advarsel. Han
kritiserer regjeringen for å pøse på med pengehjelp uten å kreve religionsfrihet for den kristne
minoriteten i landet. Situasjonen i Pakistan har
vært dramatisk i den senere tid. I begynnelsen
av mars ble den kristne minoritetsministeren i
regjeringen Shabbaz Bhatti drept. Han hadde gått
åpent ut mot den omstridde blasfemiloven som
Pakistan praktiserer. Drapet på han kom kort tid
etter at guvernøren i provinsen Punjab, Salman
Taseer også ble drept. Taseer hadde i likhet med
Bhatti kritisert blasfemiloven.
(Fra ”Vårt Land”)
Kirkens SOS og Facebook.
Facebook har opprettet en ordning der en kan
sende inn bekymringsmelding dersom en frykter
at venner eller kjente sliter med selvmordstanker.
Mottar Facebook en slik melding i Norge taes det
med en gang kontakt med Kirkens S O S. Derfra
tar en kontakt med den personen det gjelder.
Dette forteller generalsekretær Kåre Dag Mangersnes i Kirkens S O S.
( Fra avisen ”Vårt Land”).
Anglikanere massekonverterte
I påsken får 600 tidligere medlemmer av den
anglikanske kirke i England katolsk nattverd for
første gang. Utbryterne har fulgt et konverteringsskjema som pave Benedikt har tilrettelagt
for anglikanere som synes den engelske kirke er
blitt for liberal. Det er opprettet en egen gren i
Den katolske kirke for konvertittene. Her får de
beholde mange av de anglikanske ordningene.
Keith Ne2wton som er en av tre anglikanske
biskoper som konverterte i januar er utnevnt til
leder for den nye grenen. Blant dem som har konvertert er om lag 20 anglikanske prester. Dem av
disse som er gift og har familie får dispensasjon
fra sølibatskravet.
(Fra avisen ”Vårt Land”).
Sammen om Bibelspredning i Syria.
Det norske Bibelselskap mottok nylig en gave fra
Hermon Forlag på 50000 kroner til bibelspredning
i Syria. Forlaget uttaler at dette er et formål de
gjerne bidrar til siden de anerkjenner bibelselskapets viktige arbeid i denne del av verden. Syria er
et land med muslimsk flertall men med en vok-
12
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
Årsmelding for pårørendeforeningen
Tretten Sjukeheim 2010
19.november. Markering av Velværeuke.
Per Øverlien og Asbjørn Bjørnhaug
representerte Pårørendeforeningen i en komité sammen med
representanter fra sjukeheimen.
Pårørendeforeningen arrangerte
i samarbeid med sjukeheimen
ostefest, med et meget godt ostemåltid og god drikke attåt. Det ble
et meget vellykket arrangement.
5. desember: 2. søndag i advent. Markering
av advent. Sang og tenning av
lys. Servering av kaffe og kaker.
­(Gunvor hadde med seg hjemmelagde rosettbakkels)
24. desember:Julekvelden: Utdeling av Lions­
kalendere.
5. dag jul: Tradisjonell julefest, med god mat
og drikke pluss kaffe og kake.
Musikk og allsang ved brødrene
Lognseth.
Styrets sammensetning 2011
Pårørendeforeninga Tretten sjukeheim
VervNavn
Virksomhetsleder
Leder
Nestleder
Kasserer
Sekretær
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Karen Helene Nylund
Magne Fossum
Hans Reistad
Per Øverlien
Inger Johanne Reichmuth
Odd Arne Wiker
Elin Heidi Slåsletten
Gunvor Einstad
Helene Brekke
Revisor:
Johan Bødstø
Mari Botterud
Valgkomité:
Amund Hagen
Tor Mageli
Leder har vært fast medlem i brukerrådet ved
Tretten Sjukeheim
Det har vært avholdt 6 styremøter.
Pårørendeforeningen har som tidligere år sørget
for beplantning i kjerra til 17. mai, juletre ute og
inne og en enkel julegave til alle beboere.
Det er blitt kjøpt inn legoklosser som er fordelt på avdelingene. Håper det blir mye brukt av
besøkende som har med seg barn. Pårørendeforeningen har kjøpt inn stoler som står på møterom. Ellers har pårørendeforeninga kjøpt inn noe
manglende kjøkkenutstyr og 50 kaffekopper med
skåler og asjetter.
Pårørendeforeningen vil med dette få takke
ansatte og ledelsen ved sjukeheimen for et godt
samarbeid. Vi vil også rette en stor takk til alle som
har hjulpet til i pårørendeforeningen’s arbeid og
spesielt takk til alle som har stilt opp med underholdning og musikk.
Vil til slutt takke for minnegaver som ble gitt til
Pårørendeforeningen året 2010.
Underholdning og tilstelninger i året:
9.mars: Årsmøte. (18 frammøtte)
27.mars: Påskekaffe. Underholdning ved
Syngegjengen
6. april : Underholdning av Ørnulf Holthe.
26.juni: Sommerfest med nydelig mat fra
husets kjøkken. Grillet laks og
pølser, potetstappe, salat, rømmegrøt, is, kaffe og hjemmebrygd øl.
Musikk ved Marie Skavnes og Lars
Berg. Loddsalg. Meget godt frammøte.
16.juli: Jordbærfest med servering av
jordbærbowle, kaffe og jordbær
og is.
28.august: Fjelltur. Årets tur gikk til Pellestova. Middagsservering. Servering av rømmegrøt og spekemat.
Over 30 personer var med på
turen.
24.oktober: Markering av eldredagen
og eplekakefest. Musikk av
Fåvang R
­ allarne. En fantastisk ”
kvek”gjeng fra Fåvang.
Godkjent årsmøte torsdag 24. februar 2011
Hans Reistad
13
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
17. mai 2011 på Tretten
PROGRAM
07.00 Musikk gjennom sentrum. Flaggheising og bekransing av bautaene.
10.00. Gudstjeneste Tretten kirke, syngegjengen deltar.
10.45. Oppstilling av barnetoget i Kjørkjevegen.
Mosjordet barnehage, Dulven barnehage,
Tretten skolekorps, Aurvoll skole og Tretten musikkforening.
Barnetoget går fra kirka til Tretten alders- og sjukeheim. Der blir det blomsteroverrekkelse,
korpsene spiller og Aurvoll skole synger. Deretter går barnetoget Øvregate,
ned Doktorbakken, gjennom sentrum, opp Sør- Trettenvegen og til hallen.
17.00
Hallen åpner kl.12.00
I hallen blir det gratis is til barna.
Salg av kaffe, kaker, is, brus og pølser.
Leker ved Aurvoll skole og Mosjordet barnehage.
Hallen er stengt mellom kl.15.00 og 18.00
Tretten sangkor synger på Tretten alders- og sjukeheim.
18.30
Hyggekveld i hallen.
Underholdning ved skolekorpset, aspirantkorpset, musikkforeninga, syngegjengen,
sangkoret m.fl.
Tale for dagen ved Per Kristian Simengård.
Vi oppfordrer til parkering ved Aurvoll eller i sentrum.
Vi ønsker alle en fin 17. mai!
Hilsen 17. mai-komiteen på Tretten!
14
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
17. mai 2011 i Øyer
PROGRAM
08.00 Flaggheising på Kirkevangen, Tingberg og Bakketun ved Øyer Skolekorps.
0930
Skolekorpset spiller i Tunfaret
11.30 Festgudstjeneste ved sogneprest Øyvind Sagedal. Øyer Ungdomsskole.
12.30 Oppstilling til toget på Øyer ungdomsskole:
Flaggborgen, barnehagene, Øyer Skolekorps, Solvang, Vidarheim og ungdomsskolen.
12.45 Nasjonalsangen. Avmarsj.
Barnetog: Gamlevegen – Granrudvegen – Aaslettvegen.
13.30 Ankomst ungdomsskolen.
Tale for dagen.
Arrangementer på ungdomsskolen, ute og inne.
Leiker og konkurranser for små og store.
Kiosksalg.
16.00 Slutt på arrangementet på ungdomsskolen.
16:30 Kulturinnslag på Bakketun.
19:00 Minnehøytid på Kirkevangen. Bekransning av bautaene. Tale.
20.00 Dansekveld på samfunnshuset. Avsluttes 23:00
Vegene 17.maitoget går vil være stengt mens toget går.
Ingen parkering på ungdomsskolen denne dagen.
Parkeringsplasser ved Hafjell, Solvang og Øyer sentrum forøvrig
kan benyttes. Vi håper alle vil delta i toget!
Vi ønsker alle en fin 17. mai!
Hilsen 17. mai-komiteen i Øyer!
15
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
17. mai
17. mai-tog fra 1949. Foto: Ida Brandborg.
H
immelstormeren Henrik Wergeland – den
teologiske kandidaten som aldri ble prest
– er uløselig knyttet til vår nasjonaldag,
ikke minst gjennom ”Smaagutternes Nationalsang”. Wergeland elsket grunnloven, som hans
far hadde vært med på å utforme på Eidsvoll. Men
paragraf 2 likte han ikke. Ifølge den, hadde ikke
jøder og jesuitter adgang til riket. Og som kjent
kjempet Wergeland en intens kamp for jødenes
rettigheter. Eller for å si det med hans egne ord:
sen givet den et naturlig Karavanserai i en uhyre
Platan med Rum, Ly og friskt Vand for en heel
Karavan, om det skulde være. En Aften forsamlede Tilfældet derunder en Mohamedan, en kristen og en Jøde. Neppe havde Mohamedanen, en
Mollah (Præst) vandet sin Hest, før en sort Flek i
Horisonten forkyndte ham en Fremmeds Ankomst.
Det var den Kristne, en Munk af det hellige Bjergs
Brødre. Et Mulæsel bar ham fra Haleb til Jerusalem. ”Salam aleikum!” sagde Mollahen til Nazaræeren, som venligen gjengjeldte han hans Hilsen
i Guds Navn. Allerede tindrede de første Stjerner,
og Shakalernes Hylen hørtes, da Jøden, en Rabbin
fra Damaskus, umærkeligt – thi han kom tilfods –
traadte ind paa det lille Grønsvær, Kilden havde
fremlokket under Platanen.”
De tre overnatter under platanen, og da solen
stiger neste morgen, ønsker hver av dem å hilse
Gud på sin måte. Samtidig er enhver av dem redd
for å såre de to andre. Da begynner tre småfugler
å synge, og den enes klare triller blandes sammen
med de to andres til et herlig jublende kor. ”Hvorfor dveler vi brødre?” sa de alle tre. Og plutselig
som fra fuglene over dem utbrøt de alle tre, med
et kjærlig øyekast til hverandre, hver på sitt vis,
i en lovsang til deres og alle tings skaper. Skriver
Wergeland.
Denne vakre historien er viktig å lese, også i
Jeg tror vor Grundlov bedst paa Jord;
dog ei at bedst er hvert et Ord.
Saaledes tror jeg for Exempel,
at Hver bør vælge frit sit Tempel,
Man friest være bør i Tro;
thi bør forandres § 2.
Wergeland fikk ikke selv oppleve at jødene fikk
adgang til Norge, men som kjent ble hans kamp
kronet med seier. Noe av det vakreste han skrev
som del av denne kampen er fortellingen ”De
Tre”. Der heter det bl. a. som følger: ”Der er bag
det døde Hav en Ørken etsteds i det brændende
Syrien, som denne de Vantroends Barmhjertighed
har glemt – ikke fordi den ikke har oppdaget den,
men fordi Allah har netop ved Enden af Dagsrei-
16
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
vår tid, for vi vet hvor lett det kan være å sette
religiøse grupper opp mot hverandre.
I innledningen til en bok med utdrag av Wergelands diktning, forteller Harald Beyer at Henrik
malte en fane da han var nitten år gammel. Den
fanen hadde hans fjorten år gamle søster Camilla
sydd. På forunderlig vis havnet denne fanen, med
Norges våpen på, i Toronto, og under krigen ble
den hentet tilbake fra flyplassen ”Little Norway”
av norske flygere.
Det siste diktet Nordahl Grieg sendte hjem,
handler om denne fanen. I det diktet finnes følgende vers om Wergelands livskamp:
I disse dager opplever vi at kampen for frihet først
og fremst skjer i den arabiske verden. I Tunis og
Egypt har vi vitne til stort sett fredelige revolusjoner. I Jemen og Baharain derimot, og ikke minst
Libya og nå også Syria, har mange måttet betale
med sine liv i kampen. Men også fra disse landene
stiger håpet som en sang, når vi ser at folkene
reiser seg og kjemper for frihet og for demokrati. Samtidig blir de arabiske folkenes kamp en
påminning til oss om at demokratisk frihet ikke
en noen selvfølge. Det er heller ingen selvfølge
her i vårt kjære Norge. Vi som innbygger av dette
landet må ta ansvar for at demokratiet fungerer
slik at frihet og menneskerettigheter ikke trues.
Og vi må ta ansvar for at demokratiet har rom for
dem som trenger beskyttelse, og at det rommer
solidaritet med folk som undertrykkes.
Men hva ville Wergeland sagt til det forhold at
Norge nå er i krig i to land som begge ligger langt
borte fra oss? Og hva skal vi si om det på denne
17. mai?
Øyvind Sagedal
Tyrannens gjerning så han;
ruiner, likhauger, blodhav,
akrer av barneskjeletter,
men frem måtte slektene gå;
og som en sang steg håpet
fra det befridde Europa,
fra bleke kraniemunner;
der hvor martyrene lå.
Mosetertoppen palmesøndag
Det siste arrangementet for Hafjell vintergospel i år.
Komiteen hadde alt klart: god lyd på lydanlegget, påskepynt i
busker og på bord.
En fin opplevelse og en god start på påska. Mange tok gondolen til
topps, og det var stort frammøte på denne økumeniske messa med
sokneprest Øyvind Sagedal og forstander Kåre Nordby.
Familien Bølerengen sang.
Takk til Øyer Bygdekvinnelag som serverte kirkekaffe og
nydelige kaker til alle frammøtte.
Berit Sundli.
Alle foto: Ivar Bryhn.
17
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
Pilegrimsvandring 2011
Gudbrandsdalensleden
Av Per Gunnar Hagelien, Pilegrimssenteret Dale-Gudbrands Gard
Foto: Knut Lillealtern
Svøp kappen din om skuldrene og ta din vandringsstav,
så søker vi de gamle, glemte stier
som hvisker mellom steiner, under kratt og lyng og lav,
og kanskje kan vi høre hva de sier
S
lik begynner Erik Bye sitt dikt ”Pilegrimssang
mot år 2000” og beskriver godt hva en pilegrimsvandring er. Uansett mening med vandringen er målet Nidaros for de aller fleste, enten
man vandrer hele strekningen fra Oslo til Nidaros
eller tar deler av den hvert år.
Pilegrimsvandring er også en vandring langs
gamle veger og vegfar, gjennom et variert kulturlandskap med historiske og religiøse plasser, med
en indre og ytre vandring. Den indre kommer
frem i ettertanke og personlig alenegang, den
ytre gjennom sanse inntrykk fra naturen.
Nidaros har siden 1031 vært et vandringsmål
for pilegrimer, målet var å komme frem til Olav
den helliges grav. Olav Haraldson ble erklært
helgen 3. august 1031 og fra da av har Olav den
hellige vært Norges nasjonalhelgen. Allerede i
løpet av noen tiår etter hans død begynte folk å
oppsøke hans grav i Nidaros. I de 500 årene frem
til reformasjonen i 1537 var Nidaros et valfartsmål
for pilegrimer. At mennesker dro på pilegrimsferd
til Olavsskrinet i Niadors var ikke oppsiktsvekkende, pilegrimsvandring til hellige steder har
vært vanlig i flere hundre år tidligere. Det som var
oppsiktsvekkende at de gikk nordover, de aller
fleste gikk i motsatt retning - mot sør – Jerusalem og Santiago. Det betydligste endemål i Nord
– Nidaros – var nytt. Olav den hellige gjorde at
Nidaros ble et valfartsmål for pilegrimer, også
utenfor Norges grenser.
Olavsarven er en viktig del for å forstå hvorfor
pilegrimsvandring til Nidaros ble betydelig. Olav
Haraldson var kjent langt utover Norges grenser.
Han hadde satt spor etter seg i Gardarriket, det
som nå er Russland, i Palestina og i store deler
av Europa. Dette ser vi også i dag. I dag vandrer
mange nasjonaliteter til Nidaros pga Olavsarven
og dette gjør at vi i Norge har en forpliktelse til
å ta vare på og formidle Olavsarven. Flere steder
langs pilegrimsleden har Olav den hellige satt spor
etter seg, Olavskilder er de mest kjente.
Dagens pilegrimer vandrer nok ut ifra andre
motiver en middelalderens katolske helgendyrkelse, noe som er naturlig i vårt moderne samfunn.
Men alle har Nidaros som mål, pilegrimsleden som
vei til målet, naturen som ramme og alle får kanskje samme følelsen når de kommer frem til målet
– katedralen Nidaros – Olav den helliges grav.
Dette bringer oss til den kommende pilegrimssesong og sommerens vandringer. Årets langvandring starter i middelalderparken i Oslo den 18. juni
og avsluttes under Olavsfestdagene i Trondheim
den 28. juli. Pilegrimssentrene Oslo, Granavollen, Domkirkeodden, Dale-Gudbrands Gard og
Dovrefjell er arrangører og vil lede vandringen
fra start til mål. Årets langvandring har fått en
strøm av påmeldinger etter fjorårets arrangement
og det ser ut til at det blir 2, kanskje 3 grupper
som vandrer parallelt, dette på grunn av kapasiteten på overnattingsstedene. Dette er gledelig
og viser at interessen for vandring er økende. I
år vil langvandringen gå via Hamar og Domkirkeodden, altså Gudbrandsdalsleden, og komme
inn til Lillehammer og Gudbrandsdalen den 30.
juni der Pilegrimssenteret, Dale-Gudbrands Gard
tar ansvaret for vandringen.. Langvandrerne vil
da bruke 9 dager på å gå til Otta der Dovrefjell
Pilegrimssenter tar over. Langvandrerne betaler
500.- kroner pr døgn som dekker bagasjetransport mellom overnattingsstedene, overnatting,
18
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
mat ( enkelt), og vandringsleder. Dagsettappene
varierer mellom 6,5 km til 23 km i et rolig tempo
som passer alle. Naturlige knutepunkt for de som
ikke vil gå hele strekningen er Ringebu, Vinstra og
Otta som er togstasjoner med god kommunikasjon. Men det er ingenting i veien for å begynne
andre steder.
Pilegrimssenteret Dale-Gudbrands Gard ønsker
alle velkommen.
For mer info og påmelding:
www.pilegrim.info
eller kontakt Per Gunnar Hagelien på telefon
45 60 46 08 eller Hans-Jacob Dahl
på telefon 92 48 31 47.
P.S. Langvandrerne skal overnatte på Skåden gard.
Ryddingen av Pilegrimsleden gjennom Øyer er iflg..kulurmedarbeider i Øyer kommune ,
Astrid Stuve, ordna slik:
• Leden gjennom Øyer sogn vedlikeholdes av Mesna Rotary mot en godtgjørelse.
• Leden gjennom Tretten sogn vedlikeholdes av Terje Rustbakken mot avlønning etter medgått tid. Rustbakken har også noe ansvar for leden i Øyer sogn.
• Vedlikeholdsutgiftene deles mellom kommunen og Oppland fylkeskommune.
Red.
19
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
Vi fortsetter med å trykke opp igjen noe av det Per Rusten skrev i Klokkeklang
fra 1975 og til han døde 22.03.1980. Denne gangen tar vi med fortellingen om
hopprennet med de fatale følger det fikk. Denne fortellingen stod i november
1978, og er en del av en serie med overskrifta “De harde tredveåra.
HOPPRENNET
Av
Per Rusten
Sommeren 1931 arbeidet jeg i Flatstulen. Jeg
var med på alle arbeider fra turnipstynning,
potetrensking, slåttonn og skuronn. Jeg skulle tjene
til nye ski. For hele sommeren fikk jeg i nettolønn
utbetalt kr. 13. l tillegg hadde jeg kosten.Sigrid i
Flatstulen hadde god rnat; Om høsten fulgte far
meg til P. T.Helleberg på Lillehammer. Det ble nye
bjørkeski med Huitfeldts bindinger. Skiene med
bindinger kostet kr. 13.
Kristian Flatstulen var med i styret i idrettslaget
og var rekrutteringsvennlig Han visste nok hva
skiene kostet.
Skiene var vinteren etter flittig brukt. En søndag
i mars skulle det ‘være hopprenn i Strømsbakken.
Sjølve hopprennet gikk fint. Det var etterpå det
skjedde. Jeg gikk langt oppover i skogen for å få
størst mulig fart Jeg skulle nå sette bakkerekorden som skulle stå til alle tider. Jeg skrek det jeg
kunne at nå kom jeg. Jeg fikk ikke klarsvar. Jeg
skrek på ny. Ingen svarte. Jeg kjørte. Det gikk i vill
fart mellom gran- og furulegger ned mot hoppet.
Like før jeg nådde hoppkanten ble jeg var at
det var tråkking i bakken Jeo ble redd og kastet
meg overende. Farten var ;tor. Jeg havnet mot en
furulegg og ble liggende der. Jeg kjente at høyre
foten min dovnet bort. Når jeg skulle reise meg
opp ble jeg var at fotbladet pekte rett bakover.
Baker Lindstad og Eivind Sveen drog meg heim på
kjelke
Ve! heime ble jeg liggende på senga som sto på
kjøkkenet. Far ringte etter doktor Fougner. Han
kom kjørende fra Tretten med hest og sluffe og
hadde stor skinnpels på seg. Han kom inn, så på
foten, tok i fotbladet som lå ut til siden når jeg lå
på ryggen. Når han slapp det igjen datt det over
på andre siden. Doktor Fougner så da alvorlig på
mor og far og spurte om de var medlemmer av
sjukekassen. Svaret var bekreftende. Han syntes da
at det var best at jeg ble innlagt på sjukehuset på
Lillehammer. Han skulle ordne med sjukehusplass
til dagen etter. Han la på gips på foten før han
reiste igjen.
Dagen etter kjørte far meg i langslede over
isen til meierigarden. Mor gråt da vi reiste. Jeg
trøstet henne så godt jeg kunne. Jeg mente det
hadde vært verre om skiene hadde røket. På
meierigarden hadde Johs. Nermo møtt opp med
lastebil og sjukekorg for å kjøre til sjukehuset Sjøl
om sjukekorga var sanitetsforeningens stolthet
var lastebilfjørene litt for stive til vaskebrettene i
føreløsningen som var.
Den først måneden lå jeg med beinet i strekk
og var ofte på operasjonsstuen og på røntgen.
Foten var gjenstridig og vanskelig å få til igjen. På
sjukehuset var det dengang 3 leger Fungerende
overlege hette Strøm. En reservelege hette
Henriksen og en hette Volebekk. Jeg husker
20
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
søstrene som på avdelingen var søster Otilie,
søster Liv og søster Anna. Hvor mange søstre det
var på hele sjukehuset vet jeg ikke. Heller ikke
hvor mange pasienter det var i alt. Men jeg husker
godt at det spurtes på værelset når en ny pasient
ble innlagt, eller når noen ble skrevet ut som frisk.
Det var nok de fleste som da ikke var medlemmer
av sjukekassen. Og da så.
Den 17. mai ble vi fraktet ti! vinduene for å
se på barnetoget og for å se og høre på musikk­
foreningen. Så mange mennesker hadde jeg aldri
sett før.
Jeg ble på sjukehuset i 3 måneder. Da far kom
for å hente meg tok doktor Henriksen oss begge
med til et kontor og viste oss alle røntgenbilder av
foten. Han fortalte oss om alle de vanskeligheter
som hadde vært for å få den i orden igjen. Da han
var ferdig, tok han oss begge i hånden tii avskjed.
Han sa da at han håpet at ingen av oss skulle
behøve å komme dit igjen senere. Han hadde god
tid til å prate med oss før vi reiste heim. Det har
jeg husket siden. Hopprennet i Strømsbakken og
sjukehusoppholdet var nok min barndoms aller
største oppievelse.
Et lite frø
Du stakk en finger ned
i din egen hages jord
slapp så ned et lite frø,
sendte med et vennlig ord.
Ventet, mange kalde dager
på at vinteren skulle dø
og at vårens komme skulle bringe
en vidunderlig glede stor!
Naturens kraft er stor
og fylt med sorg og glede,
det gode ønske som du sendte med
åpenbarte seg når våren kom.
Da foldet blad og blomster ut
og frøet ble en skjønnhet stor
mens det var der nede.
Bjarne Nikolai Nordbakken,
Lillehammer
21
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
Gaveliste
Mars/april 2011
Anne og Leif Bekkelund
200
Astrid og Ola Hjelmstadstuen
300
Anne Lise Johnsgård
200
Inger J. Glomstad
300
Berit og Terje Bræin
300
Reidun Brynestad, Eidsvoll
200
Øyer Sanitetsforening
Johanne Forrestad, Gausdal
200
Magnar Skjellhaugen, Krødern
200
Elsa og Erik Gillebo
1 000
200
Kåre Kjøllesdal, Mjøndalen
200
Alma Johanne Moe
200
Jens Nordgård
250
Anne Marie Skard
250
Astrid Ihle, Askim
200
P. L. Rusten
200
Kjell Egil Ødegård
300
Helen og Kristen Brekke
200
Jorunn Havn
200
Gudrun Sundt, Vinstra
300
Erling Ourum, Lillehammer
200
Kjell Hageløkken, Follebu
100
Odd Skjønsberg
200
Gunvor Lindskog
300
Bente og Jan R. Bull, Oslo
600
Anonym gave
200
Åse og Ivar Skogheim
200
Margit Fagerbakk
200
Anonym gave
200
Ingrid Sollien, Aust-Torpa
250
Inger Kristiansen, Kløfta
300
Sverre Hov
200
Marit og Halvor Engen
300
Kari Bjørnhaug
200
Kristine og Redvald
200
Sum gaver private mars og april
Else Aaseth
200
Ashild Søderholm
Erland Midtvold
200
Oddrun Lostad, Sør-Fron
200
9 850
Tusen takk for alle rause gaver!
200
Vi støtter Klokkeklang
Bedriftsgaver mottatt i 2011
1 000
Rognstad Kjøtt
Hafjell Rampa, Bjørn Dahl Eiendom AS
1 000
Autoteam AS
1 000
Jørstad as
1 000
Hafjell Servicenter AS
1 000
AH Stein og Skiferhaandverk
1 500
Lågen Diesel AS, Trond Erik Dalbu
1 000
Vidar Hansen Emballasje AS
1 000
Aasletten Pensjonat og Hytter
1 000
Olav Enger AS
2 000
Hafjell Vaktmestercompani
1 000
Glomstad gård og pensjonat
500
Vår
Nå er den her igjen, våren med sin saknad og lengt.
Den åpner hvert lukket sinn og ingen dør er stengt.
Jeg kjenner den svale vind og hører en tone som syng
om andre vårer og tider som var.
Det er å møte en gammel venn, skog og lyng.
Jeg kjenner gleden ved våren og livet og tenker,
hvor er de blitt av alle årene?
Så blir mitt blikk litt uklart med ett, og jeg skjønner hvorfor.
Det er tårene.
Så rusler jeg langs bekken og kjenner duft av mange slag.
Her er hvitveis og bekkeblom
Jeg setter meg ned.
Her var vi ofte i lag.
Bjarne Nikolai Nordbakken,
Lillehammer
22
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
Formiddagstreff på Bakketun
VÅR 2011
TORSDAG 31. MARS
Rudi Kjøl og elever fra 6. klasse ved Solvang skole underholder. Kaffeservering.
Arr.: Diakoniutvalget.
Aktiviteter på Bakketun
GYM
TABERNAKLET
Hver onsdag kl. 11.00 har vi gym med Silja.
Torsdag 19. mai og 16. juni kl. 18.00.
Tabernaklet kommer og holder sangandakt.
BIBLIOTEK
Onsdag 1. juni kl. 11.30.
Biblioteket kommer på besøk. Dere kan låne
bøker, storskriftbøker og lydbøker. Ring
­biblioteket på forhånd om dere ønsker råd og
veiledning. Tlf. 612 78 623
SYNG MED OSS
SPILL- OG HYGGEKVELD
VIDARHEIM
Øyer og Tretten historielag arrangerer sangstund
torsdag 12. mai og 9. juni kl. 11.00. Alle som
er glade i å synge ønskes velkommen. Jens G.
Petersen akkompagnerer.
Onsdag 11. og 25. mai og 8. juni kl. 18.00.
Vi kommer sammen, drikker kaffe og spiller kort
hver 14. dag. Nye og gamle spillere er velkommen.
9. mai og 6. juni kl. 11.00. Elever kommer og
synger og underholder for oss.
VEL MØTT PÅ BAKKETUN TIL UNDERHOLDNING
OG SOSIALT SAMVÆR!
GAVER TIL NYTT ORGEL I ØYER KIRKE
gis enklest på kto. 1202.69.73994.
Gaveliste i Klokkeklang i hvert nummer.
Gaver der giveren ikke kan, eller vil identifiseres, benevnes som “Anonym”.
Gaver ved Jørgen Trosviks begravelse
19. april 2011: Kr. 8.250,-
Innestående på konto pr. 1. mai: Kr. 181.918,10
23
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
Kirkelige handlinger
Tretten sogn
Øyer sogn
Døpte
Dåp
21.04. Theo Formo-Mathisen
20.03. Håvard Synslien
Selma Helland
03.04. Åshild Linløkken Nordby
24.04. Leah-Natalie Øverli Mork
(døpt i Ringebu stavkirke)
01.05. Ada Victoria Bjørnstad
Henny Aurora Wien Nordlund
(døpt i en av Søsterkirkene, Gran)
Jordfestede
18.03. Gudrun Svehaugen
07.04. Tore Snersrud
13.04. Berit Skyberg
15.04. Helene Margrethe Myraker
Jordfestede
ØYER OG TRETTEN
HØRSELSLAG
16.03. Rolf Ivar Plukkerud
19.04. Jørgen Trosvik
20.04. Anna Brekke
27.04. Jon Hansveen
Gerda Ihle
Møteplan vårhalvåret 2011:
Quality Hafjell hotel torsdag 15.05. kl. 18.30:
Stort møte med representanter fra H.L.F. sentralt.
Takk for minnegaver
Busstur 16.06.11: Helgøya rundt. Middag på
Rudshøgda.
Vi takker hjerteligst for minnegaver til Klokkeklang:
07.04.11: Ved Tore Snersrud begravelse 13.04.11: Ved Berit Skybergs begravelse 27.04.11: Ved Gerda Ihles begravelse Nærmere opplysning om turen:
Roar Ødegård tlf. 612 78 317/ 414 61 366
og Kari Børde tlf 612 76 347/907 33 163
kr. 11.550.kr. 20.200.kr. 20.700.-
Jørn Haug/Klokkeklangs kasserer.
Tretten Sanitetsforening takker
TRETTEN
SANITETS­
FORENING
Tretten sanitetsforenings håndarbeidslotteri ble avholdt på Øyer – Tretten Frivillighetsentral
søndag 27 februar. Vi vil gjennom klokkeklang få takke alle som kjøpte lodder. For inntekten
av lotteriet skal vi kjøpe ny hjertestarter til Tretten Legekontor. Beløpet som kom inn var på
kr.18545,Hjertelig takk til alle.
Liv Jakobsen
Normisjon Øyer
Møteprogram våren 2011
Torsdag 12. mai: Torsdag 9. juni: Møte hos Karin og Jostein Brustuen. Inger Johanne Torstad talar
Fest på Sørstua. Karen Ekern talar.
Alle møta er kl. 19.00
24
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
Konfirmanter Tretten 2011
Søndag 04.09.2011 kl.10.00
Søndag 04.09.2011 kl.12.00
Sisilie Bryhn
Siv Anett Jakobsen
Marita Kristine Moen
Siw Christin Bakken Neråsen
Fredrik Bang Engeland
Jørgen Havn Høyesveen
Sigbjørn Johnsgård
Kristian Bjørnstad Korsrud
Jo Kristian Strøm Moen
Espen Rognstad
Jostein Solbraa
Vemund Stensrud
Amund Hongshagen Tande
Vebjørn Lysfoss Ødegård
Silje Harjo
Ingeborg Haugen
Victoria Brenden Nyfløt
Malin Reiersen
Elise Wevang Viker
Beate Aamold
Mads Fonstad Espelund
Werner Korgen Flatemo
Dennis Solslett Hagen
Aadne Høibakken
Joon Kristian Lund
Frederick Wevang Schûtzeneder
Edvard Raddum Skaug
Jørgen Steinslien
Konfirmanter Øyer 2011
Lørdag 10.09.2011 kl.13.00
Belinda Myhren
Mathea Nermo
Ane Solli
Katarina Thun
Marie Vole
Vegard Børresen
Pål-Thomas Haakenstad
Martin Sandheim Kalløkkebakken
Even Kruke
Håvard Hagehaugen Aassveen
Kristine Byhring
Ann Chanett Dalen
Leila Bashir Espeland
Julie Gregersen
Ingrid Godø Johnsen
Hanne Marina Lugo
Jannicke Skreden
Anna Marie Sveen
Ruben Andersen
Sivert Anseth
Stian Fransplass
Glenn-Robin Nicolaysen
Vebjørn Rakvaag
Frank Peder Rishaug
Tor Mattis Plukkerud Skogrand
Håvard Trond Skåden
Sondre Bjerke Styve
Søndag 11.09.2011 kl.13.00
Ingrid Marlene Austberg
Marthe Stensvold Bjerklund
Idunn Hamnes
Andrea Harjo
Mette Qvigstad Kroken
Kjersti Kruke
Victoria Kruke
Maria Annasdatter Kvarving
Hans-Petter Gjevik
Stian Bjørnson Hermansen
Anders Jensvoll
Runar Klemetsdal
Stian Lysbakken
Ole Markus Moen
Øystein Nordlund
Martin Stenen
Hallvard Søderholm
Søndag 11.09.2011 kl.11.00
Ingvild Brynjulvsrud Bakke
Malin Bakken
Ida Bakkum
Ragnhild Bjørnhaug
Anna Elise Jevne
Emilie Letrud
Aina Milanovic
Stine Milanovic
25
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
Gudstjenesteplan Øyer og Tretten
Dato
Kl.
Kirke
Gudstjeneste
15.05
17.05
25.05
29.05
08.06
11.06
12.06
22.06
26.06
10.07
11:00
11:30
07:30
11:00
07:30
18:00
11:00
07:30
11:00
11:00
Øyer kirke
Øyer ungdomsskole
Øyer kirke
Øyer kirke
Øyer kirke
Skåe
Øyer kirke
Øyer kirke
Øyer kirke
Øyer kirke
Våronnmesse
Høymesse
Morgensang
Eldres kirkesøndag
Morgensang
Pinsevesper
1. pinsedag
Morgensang
Høymesse
Høymesse
17.05
18.05
22.05
02.06
05.06
10:00
18:30
11:00
11:00
11:00
Tretten kirke
Tretten kirke
Tretten kirke
Tretten kirke
Tretten kirke
13.06
15.06
19.06
11:00
18:30
19:00
03.07
17.07
11:00
12:00
Tretten kirke
Tretten kirke
Kjørkjehaugen,
Tretten
Tretten kirke
Åstkjørkja
Høymesse
Aftensang
Høymesse
Kristi himmelfartsdag
Eldres kirkesøndag, folkemusikkmesse Høymesse
Høgtidsmesse
Aftensang
Jonsokmesse
Prest
Organist
Kirketjener
Klokker
Kirkevert
Takkoffer til
Sagedal
Sagedal
Lien
Lien
Haug
Brendløkken
Skruklien
Manengen
Nordlien
Hjelmstad
Menighetene
Redd barna
Svilosen
Lien
Brendløkken
Kvarving
Lien
Sagedal
Lien
Brendløkken
Manengen
Gillebo
Menighetene
Sagedal
Lien
Skruklien
Manengen
Løvlund
Ørslien
VTC Jerusalem
Kirkens Familievern
Sagedal
Lien
Brendløkken
Lillelien
Høibakken
Redd barna
Sagedal
Lied
Sagedal
Kramprud
Gade
Lien
Brendløkken
Brendløkken
Brendløkken
Lillelien
Gundersen
Simengård
Paulsrud
Blomberg
Aassveen
Kirkens Familievern
Menighetene
JAMM
Sagedal
Lien
Brendløkken
Lillelien
Mork
Menighetene
Sagedal
Lien
Brendløkken
Gundersen
Skyberg
Tande
VTC Jerusalem
Høymesse
Fjellmesse
Simengård
JAMM
Kunngjøringer
Eldres kirkesøndag
Søndag 29. mai kl 11.00 er det eldres kirkesøndag i Øyer
kirke.
Etter gudstjenesten serverer Sanitetsforeningen kirkekaffe på
Bakketun. Alle er hjertelig velkommen.
Søndag 14. august kl. 13.00 er det fjellmesse på
­Lyngkampen.
Alle er hjertelig velkommen.
Konfirmasjon
Søndag 21. august kl. 11.00 er det samtalegudstjenste med
konfirmantene i Tretten kirke.
Søndag 05. juni kl 11.00 er det eldres kirkesøndag i Tretten kirke. Etter gudstjenesten serverer Sanitetsforeningen
kirkekaffe i kapellet. Alle er hjertelig velkommen.
Søndag 28. august kl. 11.00 er det samtalegudstjeneste med
konfirmantene i Øyer kirke.
Pinsevesper
Pinseaften, lørdag 11. juni kl 17.05-17.10 oppfordrer vi alle
til å ringe inn pinsen med gardsklokkene.
Søndag 04. september kl. 10.00 og kl. 12.00
er det konfirmasjonsgudstjenester i Tretten kirke.
Lørdag 10. september kl. 13.00
er det konfirmasjons­gudstjeneste i Øyer kirke.
Lørdag 11. juni kl 18.00 synges det en pinsevesper på Skåe.
Før vesperen blir det servert kaffe. Alle er hjertelig
­velkommen.
Søndag 11. September kl. 11.00 og kl. 13.00
er det konfirmasjonsgudstjenester i Øyer kirke.
Fjellmesser
Søndag 19. juni kl. 19.00 er det jonsokmesse på
­Kjørkjehaugen.
Konfirmantjubileum
Søndag 18. september er det konfirmantjubileum
i Tretten kirke.
Søndag 17. juli kl. 12.00 er det fjellmesse på Åstkjørkja.
Søndag 25. September er det konfirmantjubileum
i Øyer kirke.
Søndag 31. juli kl. 12.00 er det fjellmesse på
­Svarverstugugrava.
26
KLOKKEKLANG
MAI 2 0 1 1
Øyer - Tretten
MØTEPLAN 2011:
November: Onsdag 16.
Bakketun kl 19.00. Åpent møte.
Tema: ”Samhandlingsplan mellom sykehuset og kommunen”.
v/ Gunvor M. Øfsti og Elisabeth Johnsgaard.
Gerd Hvoslef ellet Bernt Tenstrand deltar også
Juni: Onsdag 8.
Kommunehuset,Lågen kl.19.00
Åpent møte v/Overlege i Revmatologi Knut
Mikkelsen ”Nye forskningsresultater
og medisinske funn” Kaffekos m.m.
Desember: Julemøte og trekning av Basaren.
Dato ikke fastsatt
August: Onsdag 31.
Høstvandring til Nord- Hågån hos Britt &
Helge Grønnlien.
Fra kjøkkenhagen til grønsakssuppe.
Med eller uten staver,går vi opp sammen fra
P-plass i Kanan, Nordbygda Øyer, kl.18.15.
OBS: De som ikke kan gå blir kjørt opp.
Vakker utsikt på et unikt flott sted !
OBS: Følg med i GDs kulturkalender
Med vennlig hilsen
Reidun S. Brustuen for ØTRF
Litt om Øyer Tretten Revmatikerforening:
• Øyer Tretten Revmatikerforening ble stiftet
28. oktober 1986.
• 28.januar 2003 ble foreninga lagt på is.
• 3. juni 2008 ble foreninga gjenoppreist.
• 25 år 2011 siden vi ble stiftet.
September: Onsdag 14.
Bakketun kl 19.00. Åpent møte.
Tema: ”Enklere liv” = Hjelpemidler
v/ Gry Øyamo Gjøvik. Kaffekos og utlodning.
Gudstjeneste /sangstund på stua Tretten sjukeheim annenhver onsdag kl 11:
Alle, både beboere, pårørende, besøkende og andre er velkommen til å delta.
Vel møtt!
I vår er vi på sjukeheimen følgende dager:
25.05.2011, 08.06.2011, 22.06.2011
FORMIDDAGSTREFF
PÅ TABERNAKLET
HJELP TIL Å STELLE
GRAVER?
Vi fortsetter med formiddagstreff på
­Tabernaklet 20.05. 2011 kl. 11.00.
Magnild Sustad på Tretten
vil i år som tidligere år gjerne gi en
­hjelpende hånd til de som ikke har så lett
for å komme på kirkegården for å vatne og
se til de gravene en har ansvaret for.
ALLE ER HJERTELIG VELKOMMEN !
ØYER PINSEMENIGHET
Hun vil gjerne ha 400.- kr. pr. gravsted
for sesongen.
Er du en av disse så ta kontakt på
tlf. 612 76 489 eller 992 60 029.
Komiteen for formiddagstreff på Tabernaklet
v/ Ivar Lundgård
27
B
Vårdag i grenda
Maurdans på tuva, det våren oss byr.
Ei humle løfter sine vinger og flyr.
Dager er fylt med eit vårlig skjær.
Jeg nyter våren, vårdagens vær.
Under gjemsel vakner den sovende dval
opp fra den lange mørke vintersal.
Vårværet fell over fjell og lier.
Vårbekken syng sine vårsymfonier.
Våren forkynner sitt gamle budskap
til kneppende knopper på lauvtre og kratt.
Eit kall til hver plante som skal spire og gro.
Eit smil frå ei blåveis, ho har spronge alt ho.
Gjæterguten sitt med ein søljukvist i hand.
Han spikker ei fløyte og spiller ein sang
ei tone så spinkel, så høgstemt og klår
sender bud over grenda at nå er det vår.
Alfred Kråbøl.
P.S. Alfred (78) fortel til meg at dette diktet skreiv han
som guttunge da han gjætte geiter.
Red.