Transcript MED FOKUS MOT NATUREN

MED
FOKUS MOT NATUREN
- skisseprosjekt til Aarhønens linjeforenings hytte
INNHOLDSFORTEGNELSE
inspirasjon
3
stedet
verdigrunnlag
konseptidé
4
prinsippskisser
5
byggetrinnscenario
6
materialer og uttrykk
7
plan 1. etasje
8
plan 2. etasje
9
fasader
10
snitt
10-13
skisser
14
15-18
Under et tre
Under et tre kan du finne ly. Her kan du lene deg på trestammen
som bærer skogen, og kjenne deg trygg. Her kan du kjenne solen
siles gjennom grener og kongler, og høre det vinden sier. Her kan
du bare være, mens alle himler og stjerner ser ned på deg.
Under et tre.
STEDET
Prosjektet forholder seg til kotene og tomtens sørvendthet. Prosjektet legger til rette for å utnytte uteområdene
hvor man kan oppleve formiddags- og ettermiddagssol.
VERDIGRUNNLAG
Hytten skal representere byggstudentenes hytteforening. Byggeteknikk, miljø og muligheter, er alle aspekter prosjektet
baseres på.
Konstruskjonen er en viktig del av byggets uttrykk. Det er ønske om å skape en lesbar konstruksjon, hvor estetikken
ligger i sammenføyninger, dimensjoner og materialbruk. Hele hytten er tenkt i tre, og kan uttrykke treets egenskaper som
massivt (kjernen), bærende konstruksjon (eksponerte søyler og bjelker), og variasjon i uttrykk (spileveggen).
Når det gjelder miljøaspektet, er det i første rekke et ønske om å fokusere på arealeffektive løsninger. Ved å legge
kommunikasjonsareal utenfor klimatisert areal vil det kunne minske oppvarmingsbehovet. I en videre prosjektering
hadde det vært spennende å arbeide med å integrere solcellepanel i fasadeuttrykket (taket). Bruk av kortreiste
materialer er viktig, og bruken av ubehandet tre vil også gi minimalt med vedlikeholdsarbeid.
Ved a ta utganspunkt i en tradisjonell hytte-/husform, men samtidig utfordre rammene og kriteriene for denne, vil det
kunne være med på å speile verdier om muligheter innenfor en gitt funksjon.
KONSEPTIDÉ
Prosjektet er inspirert av lysspillet i skogen som trærne skaper. Bygget tar utgangspunkt i treet og dets elementer.
Stammen som det trygge og faste, og bladene som det beskyttende og dynamiske elementet. Naturopplevelsen disse
kvalitetene gir er forsøkt overført til arkitekturen. Ved å skape et bygg som gir assosiasjonen til opplevelsen av naturen
rundt, og lar naturen tre inn i arkitekturen, kan overgangen mellom ute og inne bli visket ut.
VISJONER FOR OPPLEVELSER BYGGET KAN GI
- Kunne få nær kontakt med naturen og omgivelsene rundt
- Kunne trekke funksjoner ut ved fine dager
- Kunne spise ute
- Kunne dusje ute
- Kunne se stjernene fra soveposen
- Kunne ha gode rammer for sosiale møter
PRINSIPPSKISSER
SPILEVEGG
HOVEDFORM
Opplevelsen av naturen er viktig
i utformingen av prosjektet. Selve
formen tar utgangspunkt i en
tradisjonell hytte/hus med saltak.
Den rene husformen oppløses mer
og mer, og lar naturen tre inn. Dette
symboliserer ønsket om å flette natur
og arkitektur.
TAKET
BÆRENDE SØYLER
KJERNER
De faste klimatiserte delene av bygget
er tenkt som stammen i prosjektet, og
er bygd opp av massivtreelementer.
Spileveggen omkranser denne kjernen,
skjermer mot vær og vind, og filtrerer
lyset slik som bladene på treet gjør. De
massive elementene vil kunne fange
opp dette skyggespillet, og det vil kunne
dannes en spennende kontrast i lysspill
og uttrykk.
BETJENENDE SONER
Hovedkonstruksjonen i bygget består
i hovedsak av fristilte søyler som er
stilt på utsiden av det klimatiserte
arealet. Denne vertikaliteten kan gi
asosiasjoner til trestammer, og skaper
en mellomsone mellom inne og ute.
Her kan man sitte beskyttet under tak,
men samtidig være en del av naturen.
Byggets hovedfunksjoner er samlet
under et overdekkende tak. Taket
strekker seg utover klimaskillet, og
skaper overdekte uteplasser. Dette
utvider bruken av uteområdene,
og minsker barrieren for å trekke
funksjonene ut om det er vær til det.
KOMMUNIKASJON
DEKKET
KLIMATISERT AREAL (1. plan)
VÅTROM
OPPHOLDSROM
ANNEKS
De betjenende sonene som
kjøkkeninnredning, lagring, evt
peis, er lagt mot den nordøstre
veggen. Dette frigjør arealet mot
det sørvendte uterommet, og gjør at
det er større fleksibilitet for å utvide
rommet ut.
Byggets funksjoner deles inn i ulike
soner som skilles fra hverandre.
Slik etableres det en siktlinje på
tvers av bygget som gir kontakt
med naturen, og bidrar til å løse
opp formen. I denne siktlinjen er
også kommunikasjonslinjen lagt.
Dekket binder elementene
sammen, og strekker seg uttover
rammene for hovedformen. Dette vil
være med på å binde uteområdene
sammen med bygget.
BYGGETRINN SCENARIO
BYGGETRINN 1
I første byggetrinn bygges de to hovedkjernene som inneholder
kjøkken- og våtromsfunksjoner i første plan, og soveareal i
andre plan. Prinsippet med søyler som bærer taket etableres.
BYGGETRINN 2
Oppholdsrommet utvides ved at konstruksjonsprinsippet
videreføres. Den utvidede delen av stuen vil være dobbelthøy
og bidra til å gi oppholdsarealet en mer spennende karakter. I
dette byggetrinnet kan det etableres en peis i oppholdsrommet.
BYGGETRINN 3
Det bygges på et anneks. Det nye annekset plasseres i samme
akse som våtromskjernen, og hekter seg på den etablerte kommunikasjonsaksen. Annekset kunne tenkes plassert både på
nordsiden og sørsiden. Men dersom den plasseres på sørsiden
får det ta del i det sørvendte uterommet, og bidra til å skape en
lun plass.
MATERIALER OG UTTRYKK
KLEDNING
Fasaden er tenkt i ubehandlet kjerneved av furu. Med tiden vil materialet gråne, og stå i
dialog med den naturlige fargepaletten. Det vil også gi minimalt med vedlikeholdsarbeid.
Spileveggen er bygd opp av liggende panel med varierende breddedimensjoner. Dette vil
være med på å skape et spill og relieff i fasaden.
Avstanden mellom panelene varierer ettersom funksjonen endres.
Slik kan fasaden oppføre seg som tett vegg, solavskjerming, ly, sted for å henge opp klær
og som vindusåpninger, uten å miste sin sammenheng.
På dagtid vil det bli et spennende lysspill inne i hytten ved at lyset filtreres gjennom
spilekledningen, mens det på kveldstid vil strømme ut.
INTERIØR
De klimatiserte sonene er bygd opp av massivtreelementer. Dette vil være eksponert inne,
og gi et varmt uttrykk. De homogene flatene vil kunne fange opp det dynamiske lysspillet
som spileveggen gir.
DEKKET OG UTEAREAL
Dekket er tenkt i naturskifer både inne og ute i 1. plan. Dette vil binde de to situasjonene
sammen, og skape en opplevelse av at rommet fortsetter ut i landskapet.
Inspirasjonsbilder fra preikestolhytta ( Helen& Hard Arkitekter)
Viser hvordan dekket fortsetter ut, og gir en følelse av at rommet ikke
stoppes av veggene. Interiør av massivtre.
Dekket kunne utvikles videre ved å trekke inn flere naturelementer som sten, grus og
beplantning, som kunne gitt en dimensjon av estetisk og sanselig opplevelse. Disse
elementene kunne artikulert uterommet ytterligere, og bidratt til å skape ulike sitte- og
oppholdsoner.
Noe av dette kunne også overføres til interiøret, noe som igjen ville forsterket
dialogen mellom opplevelsen av å være ute og inne. Kunne det for eksempel vært ulik
stenmaterialitet på gulvet? Kunne det vært et nedfelt areal med små runde stein i dusjen
som man kunne stå i? Eller en stor flat sten man tok et steg opp på? Kunne det vært
plassert noen stener i nærheten av peisen, slik at de ville varmes av ilden, og man kan
sitte der og se inn i flammene?
Ettersom lagring av ved vil eksponeres i fasaden under trappen, vil dette og være et
visuelt element som preger uttrykket.
Modellbilde fra tidligere prosjekt. Viser hvordan lysspill fra en
spilevegg kan gi kvalitet til et rom.
Oppholdsarealet henvender seg ut mot det sørvendte
rommet, og har skyvedører i glass som kan åpne opp
rommet.
Der hvor oppholdsarealet går over til å bli en dobbelthøy
etasje, er det et vertikalt vindusfelt som går helt opp til
taket på begge sider. Dette skaper gjennomlys og sikt
gjennom bygget.
vask m utsikt
dusj jente
utedusj
dusj gutt
aneks
uklimatisert gang
sørvendt
uteplass
under tak
peis
Plan 1
1:100
Sovearealet er tenkt som en hems. I forslaget er ikke
dette kommet særlig langt, kun et omriss av arealet
er tegnet. I en videre prosjektering ville innlevelsen av
denne funksjonen vært vesentlig. Det ville vært ønskelig
å studere muligheter for fleksibel bruk, oppdeling av
areal (flere rom?) o.l. Som lyskilde kunne det vært
overlys, med perforering i taket, Slik kan man ligge i
soveposen og se opp mot stjernene.
Forrommet til sovesalen er tenkt som en rolig sone med
sittteplasser, bøker, o.l, hvor man kan få kontakt med
stuen nedenfor. Dersom det etableres en peis, vil man
kunne få oppleve det fra denne sonen.
areal til
sovesal,
inndeling i
rom
rolig
opphold
kontakt
ned mot
stua
Plan 2
1:100
Sørvestre fasade 1:100
Fasaden er kledd i spiler med ulike dimensjoner. Fasaden glir over og blir tak. Spilene løses gradvis opp og
gir solavskjerming. I de bakenforliggende funksjonsboksene følger perforeringen et annet prinsipp. Her er det
større felter som skjæres ut, og lar massivtreets tyngde understrekes. Dette blir og som en kontrast til den lette
spilekledningen rundt. Perforeringene i massivtreet strekker seg også over begge etasjene på enkelte steder for
å bryte opp etasjeinndelingen.
Nordøstre fasade 1:100
Spilene verner om trappen og gir funksjon som gelender. Når man beveger seg opp trappen langs søylene, kan
det gi assosiasjoner til å bevege seg blant trær i skogen. Under trappen oppbevares ved, noe som vil gi et skiftende uttrykk etterhvert som det brukes og fylles på.
Nordvestre fasade 1:100
Viser hvordan vinduene er tenkt i spilefasaden. Spilene fortsetter over vindusflatene, men har større avstand
slik at lyset filtreres inn i ronmet og skaper et skiftende lysspill gjennom dagen. Vinduet vist i fasaden her er over
vasken i våtsonen, hvor man kan stå og pusse tenner med utsikt.
Sørøstre fasade 1:100
Snitt 1:100
Viser hvordan det kunne vært overlys over soveplassene i anekset. Lyset filtreres også her gjennom spiler som i
fasaden. Samme prinsipp er tenkt i hovedsovesal. Dette kan gi assosiasjoner til å sove under åpen himmel, og
gir sovearealene en annen kvalitet og fokus enn resten av bygget.
Stemningsperspektiv fra dobbelthøy oppholdsdel. Sikt mot kjøkkensone, og kontakt opp mot messaninen i 2.
plan.
Viser hvordan gulvet forlenger rommet ut, og hvordan landskapet får ta del i interiøret. Eksponerte bjelker i
taket.
På høyre side er det anslått plassering for et ildsted.
Skisse av inngangssituasjon. Siklinjen oppretter kontakt med naturen på tvers av bygget. Denne aksen kunne
videreutvikles til å romme funksjoner som hvilebenk, oppbevaring av utstyr, sko, sekker o.l.
Under trappen kan det oppbevares ved, noe som vil gi fasadeuttrykket en frodighet. Dekket i naturskifer binder
situasjonene sammen og leder inn mot bygget.
Skisse av hovedinngang, samt trapp opp til soveareal. Når man beveger seg i trappen vil man kunne ha en
nærhet til naturen, og oppleve en kvalitet av lyset som filtreres gjennom spilene.
Akvarellskisse av uterommet mot sør. Dette er en tidlig skisse der dekket var tenkt i tre. Bygget åpnes opp
mot uteplassen, mens spilene gir solavskjerming og mulighet for å tørke klærne etter dagens tur. Fasaden kan
åpnes opp med skyvedører som gjør at kløkkenfunksjonene kan forlenges ut.