Transcript Breheimen rundt - Turbok for Molde og omegn
Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen
Rundtur i Breheimen
Turbeskrivelse for rundtur mellom Sota Sæter, Nørdstedalsseter, Arentzbu, Sprongdalshytta, Mysubytt. Beskrivelsene gis begge veier, og en kan starte hvor en vil.
www.turbok.no
Ⓒ Turbokforlaget Molde ved Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen 2008 Alle foto: Turbokforlaget www.turbok.no
Omslagsbilde: Over Fortunbreen, foto Grete Waldal
Andre bøker fra Turbokforlaget
Turbokforlaget har tidligere utgitt Turbok for Molde og Omegn (2004), Turbok for Ålesund og Omegn (2006), Turbok for Molde og Omegn II (2007), Turbok for Kristiansund og Omegn (2008) og Skibok for Romsdal (2009). Høsten 2010 kommer Turbok for Sydenferien, med turer på ni lokasjoner i syden. Bøkene har fått meget gode kritikker. De er trykket i opplag på 7-8000 hver. De kan kjøpes i bokhandlerne i Møre og Romsdal eller på vår nettside.
www.turbok.no
Innhold
Innledning............................................................................................................7 Ankomst til Breheimen........................................................................................9 Sentrale hytter i Breheimen ..............................................................................11
Sota Sæter .......................................................................................................................................11
Nørdstedalsseter .............................................................................................................................13
Arentzbu .........................................................................................................................................14
Sprongdalshytta .............................................................................................................................15
Rundtur med klokka:
Sota til Nørdstedalsseter ....................................................................................17
Sota til breen...................................................................................................................................18
Over breen ......................................................................................................................................20
Fra breen til Nørdstedalsseter.......................................................................................................21
Nørdstedalsseter til Arentzbu ............................................................................23 Arentzbu til Sprongdalshytta............................................................................29 Sprongdalshytta til Mysubytt............................................................................35 Mysubytt til Sota Sæter.....................................................................................39
Rundtur mot klokka:
Sota Sæter til Mysubytt.....................................................................................43 Mysubytt til Sprongdalshytta............................................................................47 Sprongdalshytta til Arentzbu.............................................................................53 Arentzbu til Nørdstedalsseter ............................................................................59 Nørdstedalsseter til Sota ....................................................................................67
Nørdstedalsseter til breen..............................................................................................................68
Over breen ......................................................................................................................................70
Breen til Sota ..................................................................................................................................71
Innledning
Breheimen er et fantastisk fjellområde. Her har du store dimensjoner. Kraftige elver, høye fjell og store breer. Samtidig er det mange idyller langs stien. Små bekker, vakre blomster, et lite fjellvann. Det fjerne forsterkes av det nære, og omvendt. Breheimen er likevel et ganske ”uoppdaget” fjellområde. Her er det som oftest bare deg og naturen. Ikke rart at Breheimen var et favorittområde for fjellmannen Fredrik Arentz. Ord har sin begrensning. Derfor har vi laget denne turbeskrivelsen med mange bilder. Her kan du se hva du går til. Selv om rutene er merket kan det være godt å se hvor stien tar veien. Derfor har vi tegnet inn denne på bildene. I tillegg får du viktige opplysninger fra oversiktskart og tabeller. Merk at våre tider for turene avviker fra de du finner i andre beskrivelser. Vi regner også total tid minus store pauser, men vi har beregnet tiden ut fra normalt turtempo. Da blir etappene i Breheimen lange. Start derfor tidlig og regn med å bruke hele dagen. Du bør være i alminnelig god form for å gå disse turene. Er det din første fjelltur vil vi anbefale å begynne i et område der dagsetappene er kortere enn i Breheimen. På den andre side har Breheimen overraskende gode stier. Hver turbeskrivelse er gitt to ganger, en for en rundtur med klokka, en for motsatt vei. Vi har forsøkt å bruke forskjellige bilder på hver beskrivelse, selv om det selvfølgelig blir mange likhetstrekk når turen skal beskrives i begge retninger. Fordelen er at du kan starte hvor du vil, gå den veien du vil og likevel finne en turbeskrivelse for den ruten du har valgt. Skal du gå hele rundturen må du velge hvilken retning du skal gå. Det kan da være greit å ikke starte med den lengste etappen. Starter du på Sota Sæter kan det da være greit å gå til Sprongdalshytta, som er en noe kortere tur enn til Nørdstedalsseter. En annen strategi er å se på været, eller tilgjengelighet til breførere. Er det breføring neste dag og været viser seg fra sin beste side, så vil vi anbefale at du tar turen over breen til Nørdstedalsseter – selv om turen er lang. I tillegg til rutebeskrivelsene har vi gitt en kort beskrivelse av hver hytte, med tilkomst til Sota Sæter (bil), Nørdstedalsseter (bil) og Sprongdalshytta (kort fottur fra Jostedalen) God tur!
Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen [email protected]
www.turbok.no
Ankomst til Breheimen
Breheimen er avgrenset av Strynefjellsveien mot nordøst, Sognefjellsveien mot sørøst, Jostedalen mot vest og av Sognefjorden mot sør. Det er vei til to av de sentrale hyttene, Sota Sæter og Nørdstedalsseter. Fra Jostedalen er det kun en times tur til Sprongdalshytta, mens det er en helt dagstur fra Jostedalen til Arentzbu (denne turen er ikke beskrevet). Fra Østlandet og Trøndelag kommer en til
Sota Sæter
via Otta og Lom. Ta da veien mot Skjåk og Stryn. Ved Dønfoss tar en til venstre mot Sota Sæter. For å komme til de andre hyttene kan en kjøre til Lærdal, deretter ferge til Mannheller, via Sogndal til Gaupne. Fra Gaupne kan en kjøre videre til Skjolden og Fortun for så å ta av opp Nørdstedalen. Veien går helt til
Nørdstedalsseter
. Kommer en nordfra tar en Sognefjellsveien sørover og ned til Fortun før en tar av. Skal en til Arentzbu og Sprongdalshytta kjører en fra Gaupne opp Jostedalen. Ruten til Arentzbu går fra Fåberg i Jostedalen. Mysubytt Stygge vatnet Sprongdalshytta Sota Sæter 10 km Til Stryn Dønfoss Skjåk Fåberg Sognefjellsveien Arentzbu Nørdstedalsseter Til Otta Lom Joste dalen Skjolden Fortun Gaupne Til Sogndal
Til Styggevatnet Skal en til Sprongdalshytta kjører en forbi Fåberg stølane og videre opp mot demningen ved Stygge vatnet. Stien til hytten tar av like før det rette veistykket opp mot dammen (se bildet over). Parkeringsplassen ligger på venstre side av veien. Kryss veien og du finner starten av stien (bildet til høyre). Hytta ligger ca. en times gange fra veien.
Ruten til Sprongdalshytta sett fra parkeringsplassen. Ruten til Sprongdalshytta tar av her
Sentrale hytter i Breheimen
Her beskriver vi Sota Sæter, Nørdstedalsseter, Arentzbu og Sprongdalshytta. Disse ligger på den rundturen vi beskriver. I Breheimen er det også en rekke andre hytter, flere meget små, som ikke er beskrevet her (se for øvrig www.turistforeningen.no
).
Sota Sæter
Hovedhuset på Sota Sæter.
Sota Sæter er betjent. Den ligger ved bomvei. Hytten består av mange små hus i lokal arkitektur som ligger rundt et stort tun. Dette er en av de fineste DNT hyttene. Hovedbygningen vises på bildet over, og noen av de mange småhusene på bildet til venstre.
Navn
Vår vurdering Fjellområde Høyde Betjeningsgrad Sengeplasser Vann Toalettforhold Dusj
Sota Sæter
Breheimen 819 moh Betjent 77 Innlagt Vannklosett Ja Sota Sæter ligger i et virkelig seterområde med gamle seterhus og kyr. En flott plass for familier.
Hyttene ligger rundt dette tunet.
Sota er utgangspunkt for de rutene vi har beskrevet til Nørdstedalsseter, Mysubytt og Sprongdalshytta. Vil en gå dagsturer fra Sota Sæter kan en gå til Fortundalsbreen eller helt til toppen av Tverrådalskyrkja (2088 moh). Se rutebeskrivelsen for Sota - Nørdstedalsseter. Vil en ha en kortere tur kan en gå langs elven til Mysubytt (se egen turbeskrivelse).
Sota er virkelig en seter.
Hovedhytte og anneks på Nørdstedalsseter.
Nørdstedalsseter
Den første hytten sto ferdig her i 1889. Et nybygg kom i 1937. Hytten er modernisert flere ganger etter det. Nørdstedalsseter har strøm og ligger ved vei øverst i Fortunsdalen. Den består av en hovedhytte og et ekstra bygg med toaletter, dusjrom m.m.
Navn
Vår vurdering Fjellområde Høyde Betjeningsgrad Sengeplasser Vann Toalettforhold Dusj
Nørdstedalsseter
Breheimen 937 moh Betjent 42 Innlagt Utedo Ja, flotte dusjrom. Sovesalen har atskilte alkover, så selv om en havner her kan en få litt privatliv. Nørdstedalsseter er utgangspunkt for mellom annet ruter til Sota Sæter og Arentzbu.
Utsikt fra hytten ned Fortunsdalen.
Hovedhytte (bakerst) og anneks på Arentzbu.
Arentzbu
Arentzbu er selvbetjent. Den ligger en dagsmarsj fra vei. Det er to hytter her. I tillegg kommer en gammel steinbu. Vann må hentes i elv eller bekk et stykke unna hytten. Arentzbu var den første hytten som ble bygget av midler fra fondet for fjellmannen Fredrik Arentz.
Navn
Vår vurdering Fjellområde Høyde Betjeningsgrad Sengeplasser Vann Toalettforhold Dusj
Arentzbu
Breheimen 880 moh Selvbetjent 24 Hentes i elven Utedo Nei
Sprongdalshytta – liten hytte blant mange store fjell.
Sprongdalshytta
Hovedhytten er vist på bildet over. Denne har 8 senger. I tillegg er de 4 senger i annekset, der vi også finner toalettene.
Navn
Vår vurdering Fjellområde Høyde Betjeningsgrad Sengeplasser Vann Toalettforhold Dusj
Sprongdalshytta
Breheimen 1280 moh Selvbetjent 12 Hentes i vann/elv Utedo Nei Hytten ble bygget i 1986 som erstatning for den hytten som gikk tapt ved Styggevassutbyggingen på 1980 tallet. Sprongdalshytta kan nås fra Jostedalen (kort tur), og er ellers utgangspunkt for rutene til Arentzbu og Mysubytt/Sota Sæter.
Flott utsikt til Jostedalsbreen fra kjøkkenvinduet.
Sota til Nørdstedalsseter
Skal en gå i Breheimen bør en ta minst en etappe på bre. Her er muligheten. Fortundalsbreen er en relativt ”snill” bre, med svak stigning opp og ned. Men det er mange sprekker, og de fleste vil nok synes at det er kjekt med en brefører her. (DNT har organiserte turer fra Sota og Nørdstedalsseter). Om en ikke vil krysse breen kan en alternativt gå ved siden av denne, over Sveinskollen ved siden av breen.
Navn
Vår vurdering Fjellområde Timer Luftlinje Totalt opp /ned Høyeste punkt Utsikt Finne veien Framkommelighet Luftig Kartreferanse Spesielle forhold
Sota til Nørdstedalsseter
Breheimen 9-10 22 km 850 m / 700 m 1575 m Greit, men vær påpasselig nær breen Stort sett god sti. Litt ur på begge sider av breen. Brepassasje. Nei Breheimen eller 1418 I (Skridulaupen) og 1518 III (Sygnefjell) Breen krever brefører, alternativt breerfaring og utstyr. Turen er flott, men lang! Start tidlig og regn med å bruke hele dagen. Det tredje alternativet, å gå om Illvatnet, er imidlertid enda lengre. Dette vannet har fått navnet med rette, her er det mye klyving på store steinblokker. Vi beskriver derfor bare de to første variantene.
Sota til breen
Sota seter Tverrå dalen Tverrådals kyrkja Stein tjønna Svein kollen Fra Sota seter følger du veien mot Mysubytt et kort stykke, slik som vist på bildet over. Her er det skiltet mot Nørdstedalsseter. Stien går opp gjennom lia. God sti som stiger jevnt. I veidelet litt lengre oppe (se bildet til høyre) tar vi av mot høyre og Fortundals breen. (Går vi til venstre her må vi slite oss langs Illvatnet.) Etter hvert forlater vi skogen og kommer inn i den vakre Tverrådalen, med elven Tverråa (selvfølgelig) og toppen Tverrådalskyrkja. Den er på 2088 moh, og er følgelig en av de 2000-meter Harbards breen Fortundals breen Nørdste dalen Fivle myrane Ill vatnet Kross bakkenosi 2 km Nørdstedalsseter toppene som mange vil ha besteget. Vår rute går til venstre for fjellet, samme rute som du må ta om du vil bestige toppen. Men du skal være svært sprek om du tar den på vei til Nørdstedalsseter.
På god sti mot breen. Tverrådalskyrkja i bakgrunnen, med hovedtoppen til høyre.
Elven fra Steintjønna krysses her. Breen rett fram. Steintjønna nedre til venstre
Like forbi de to vannene i Tverrådalen krysses elven fra Steintjønna på steiner og svaberg (se over). Fyll gjerne vannflaska her. Nærmere breen er det bare brevann med leire. Stien går nå mellom disse tjernene og Tverrådalskyrkja. Over kanten får du se breen som vi skal over (bildet til venstre). Overraskende god sti videre, men på den siste biten mot breen blir det litt ur (se bildet under til venstre).
Om du ikke vil gå på breen må du over kollen (Svein kollen) til venstre på bildet i midten. Litt bratt opp her, men det er slakt ned på andre siden. Denne ruten er ikke merket og det er ikke sti.
Når breen trekker seg tilbake legger den igjen grus og stein i store hauger. Her er mye løs masse, inntil regn og vind får lagt dette bedre på plass.
Over breen
Innsteget på breen. Sveinkollen til venstre. Innsteget på breen vil variere etter forholdene, men på en bre som denne går det greit å finne et egnet sted. Det er overraskende mange sprekker på denne slake breen, selv om de fleste ikke er så dype. Etter en kort oppstigning flater breen ut. Nedstigningen på motsatt side er også slak, og er vanligvis grei å gå. En god plass for utsteget, der vi igjen kan sette foten på ”fastlandet”, finner vi her. Greit med stegjern og tau her, selv om sprekkene er godt synlig når all snøen er borte (Sveinkollen i bakgrunnen)
Vil en på Tverrådalskyrkja kan en følge ruten vist på bildet, men merk at forholdene på breen kan variere. Følg ryggen på fjellet etter at du er kommet av breen. Her er det bratt, men greit å gå.
Fra breen til Nørdstedalsseter
Disse store steinene er en god markør etter at vi har kommet av breen.
Når du er kommet av breen, skal du til de store steinene vist på bildet til venstre, men merk at forholdene kan variere.
(på bildet ser du også den alternative ruta over Svein kollen).
Den T-merkede stien starter ved steinene, men merkingen like etter breen kan være mangelfull. Stien svinger svakt til venstre (bildet nederst til venstre). Her er det lett å gå feil. Stien går så forbi et lite vann før den går ned langs Krossbakkenosi (bildet under).
Like etter breen svinger stien svakt mot venstre. Stien går til høyre for Krossbakke nosi.
Flott tur gjennom en vakker dal (Nørdstedalen) på god sti.
God sti ned av fjellet. Her er mange vakre partier, om vi da ikke er så trøtte i beina at vi ikke kan nyte utsikten. Er været bra kan en legge seg i lyngen og ta en hvil. Gjør det, for det er fortsatt mange kilometer igjen. Stien går etter hvert ned mot dalbunnen, og langs venstre side av det oppdemte vannet i bunnen av denne. Ved demningen møter du sivilisasjonen, vei og kraftledninger.
Nørdstedalen er en vakker dal, tross kraftutbyggingen.
De siste to kilometerne av ruten går på denne veien. Like etter at du har sett hytta, går veien i en vinkel. Her kan du ta en liten T-merket snarvei. Hytta ligger omtrent der pilen på bildet til venstre viser.
Fin vei, men her er vi aldeles trøtte i beina.
Nørdstedalsseter til Arentzbu
Dette er en flott tur, kanskje den fineste i Breheimen. Mye av stien går i høyden (1200-1400 moh). Her ser du små bekker og vann, vakre blomster og nydelige oaser. I horisonten har du imponerende breer og store elver. Fjellet på sitt beste! Bildet viser Harbardsbreen sett fra Leirvatnet.
Navn Nørdstedalsseter til Arentzbu
Vår vurdering Fjellområde Breheimen Timer 8 Lengde på kartet Totalt opp/ned 14 km 550 m / 500 m Høyeste punkt Utsikt 1380 m Finne veien Grei merking, noe svak ned til Arentzbu. Framkommelighet Stort sett god sti. Dårlig sti på omlagt rute ned til Arentzbu (gammel sti anbefales) Luftig Nei Spesielle forhold 1418 II (Mørkrisdalen) og 1518 III (Sygnefjell) Alternativ sti ned til Arentzbu
Spørtegg breen Harbards breen Rausdøla Arentzbu Oksli Løndalen Løn døla Leirvatnet Gravdalen Fivle myrane Gravdals vatnet 2 km Nørdstedals seter Mørkrisdalen
Fra hytta går stien her, bort til veien. Følg veien til demningen. Til kraft stasjonen og opp langs rørgata.
Fra hytta, følg kraftlinjene til veien (bildet øverst til venstre). Til
venstre
på veien, over broen, og ned bakken. Her går det en snarvei opp til høyre. Følg så veien to km inn til demningen (bildet øverst til høyre). Ta veien
Et ”klossete” parti.
som går under demningen, bort til kraft stasjonen på bildet over. Stien følger rørgaten, på høyre side av denne (se bildet over).
Litt slakere stigning etter den bratte rørgata. Stien går til høyre for Gravvatnet.
Det er bratt oppover, men stien er ganske god. Litt våt på enkelte partier. Oppe på kanten er vi ferdig med det bratteste partiet. Nå skal vi opp litt til (bildet til venstre), før vi får utsikt til Gravvatnet og Gravdalen (bildet i midten). Stien går nå på høyre side av vatnet slik som vist på det midterste bildet. Litt opp og ned, og over noen flotte småbekker (bildet nederst til venstre). Vi nærmer oss rutas høyeste punkt, og får mer og mer svaberg å gå på. Her er det godt merket, og det er greit å finne veien. På rutas høyeste punkt, like under 1400 moh, får vi fin utsikt mot Harbardsbreen (se hovedbildet for turen).
Vegetasjonen blir borte når vi nærmer oss 1400 moh.
Vi skal til venstre for Leirvatnet.
Vi skal nå ned mot Leirvatnet (se bildet over til høyre). Stien går på venstre side av vatnet, noen hundre meter høyere enn dette. Her er det små oaser midt mellom is og stein. Vannet er leirefarget på grunn av avsetninger fra breen. Legg merke til det ”friske” vannet som lager striper inn i leirsjøen (bildet under). Stien tar oss etter hvert ned til utløpet fra vatnet, der vi krysser elven på god bro.
Grønne oaser langs stien. Legg merke til stripene av ”rent” vann som renner inn i leirsjøen.
Etter broen går stien over noen svaberg. På en varm dag kan en finne badevann her – små fjellvann som ikke har tilførsel fra bre eller snø.
God bro over elven. Badevann. 22 grader er nok ikke helt vanlig her. Elva Løndøla i foss. Tør vi hoppe?
Løndøla litt lengre framme (bildene over) kan en hoppe over, alternativt kan den steingås like under fossen på bildet.
Utsikt ned Mørkrisdalen.
Nå går stien langs kanten av Løndalen. God sti som går litt opp og ned. Her har en god utsikt nedover Mørkrisdalen (se bildet over til venstre). Vi har nå kurs mot Oksli (bildet over til høyre). Her møter vi skiltet på bildet til venstre. En ny rute tar deg 90 grader mot høyre her, og ned en meget dårlig sti. Den er våt, steinete og med mye vegetasjon som gjør det vanskelig å se hvor en setter foten. Her bør en isteden gå rett fram og følge den gamle stien ned mot dalen. Straffen for dette er at en
På vei mot Oksli (se kartet). Her er det god sti. Gammel sti rett fram, ny tar av til høyre.
må gå myrene opp mot hytta etter at en har kommet ned. Men heller våte myrer enn våte og bratte fjellsider.
Trygg, men litt lealaus bro over Rausdøla. Her går den omlagte ruten. Det er svært bratt, og som en ser er det vanskelig å se hvor en skal sette foten.
Går du gammelstien blir det litt stigning opp til broen. (Med den omlagte stien kommer du mer rett på broen. Dette kan være en grunn til at stien er lagt om, men denne fordelen kompenserer ikke ulempen med å gå i en bratt fjellside.) God bro (litt lealaus) over Rausdøla. Hytta ligger knappe 100 meter nedover på andre siden.
Fossende vann under broen.
Arentzbu til Sprongdalshytta
Ruten fra Arentzbu til Sprongdalshytta tar deg gjennom frodige daler og over golde fjellpartier. Her kommer vi helt opp i 1500 meters høyde. Stien er forbausende god, selv om vi må regne med noe stein og ur på det høyeste partiet. Du får jevn stigning hele veien. Ingen spesielt bratte bakker på oppturen. Derimot er det bratt ned til Sprongdalshytta. Her må en være oppmerksom på merkingen. På glatt føre (snøvær) må en gå meget forsiktig her.
Navn Arentzbu Sprongdalshytta
Vår vurdering Fjellområde Breheimen Timer 7,5 Totalt opp/ned Høyeste punkt Utsikt Finne veien Framkommelighet Luftig Kartreferanse 450 m / 250 m 1500 m Stort sett god merking. Litt svak merking ned til Sprongdalshytta.
Stort sett god sti. Noe stein og ur i høyden. Noen svaberg ned mot Sprongdalshytta, men det er greit å gå. I snøvær må en være forsiktig her. Breheimen eller 1418 II (Mørkrisdalen)
Sprongdals hytta
Inn Rausdalen.
Stien går fra Arentzbu opp langs Rausdøla til brofestet, men vi skal ikke over broen. Stien fortsetter på venstre side av elven, ganske flatt innover Rausdalen (bildet over). Etter en kort tur kommer vi til et veiskille der stien til Fåberg i Jostedalen tar av opp til venstre. Vi fortsetter innover dalen til vi kommer til det første vannet (Fremsta Rausdals vatnet). Gluggevard vatnet Grete- vatna Grein breen Grein døla Greindalen Greindals vatnet Fremsta Rausdals vatnet Harbards breen Rausdalen 2 km Arentzbu
Rausdøla kan ha stor vannføring.
Ved dette vannet skal vi svinge opp til venstre. Greinbreen sees helt bak i bildet.
Vannet ses på bildet over. I starten av vannet finner vi ruinene etter en gammel jakt- og fiskebu. Sikkert kjekt med overnatting også i gamle dager. Du finner restene av ovnen i ruinene. Det var nok ingen som var villig til å bære den hjem igjen. Ved vatnet skal vi ta inn Greindalen (se pilen på bildet over). Breen midt på bildet er Greinbreen. Vi skal forbi denne. Stien går nå opp på venstre side av eleven (Greindøla). Ved inngangen til dalen finner du en fin rasteplass like ved elven. Legg merke til den naturlige broen – her har elven lagt sitt eget løp under fjellet. Nå går stien til venstre for Greindalsvatnet, et godt stykke fra dette. Følg med, her ser du kanskje et rypekull.
Her ligger restene av en gammel jakt- og fiskebu. Vi finner deler av ovnen i ruinene. Ved inngangen til Greindalen finner vi denne naturlige broen.
Stien passerer disse store steinene i Greindalen.
Noen småbekker krysses innover i dalen. Ved det innerste vannet går stien ned til det innerste vannet (bildet over). Elven lengre framme, Greindøla, må vades (bildet under). Er det lite vann kan vi kanskje klare å hoppe fra stein til stein. Etter elvekryssingen får vi tre hundre meter oppstigning, fra 1200 til 1500 moh. Her er det noe ur, men også god sti innimellom steinåkrene.
Greindøla må vades. På topp-punktet (1500 moh) ser vi inntil Gluggevard vatnet. Vi skal på høyre side av dette. Nedgangen til Sprongdalshytta starter ved enden av pilen.
Vi passerer snart topp-punktet på nesten 1500 moh (bildet til venstre). Ruten går nå inn dalen på bildet og på høyre side av Gluggevardvatnet, ca. 50 meter over dette. Her går stien på snøfonner, morenegrus og noen urer innimellom. Det er likevel greit å komme fram her. Merkingen er fortsatt brukbar.
Nedstigningen til Sprongdalen starter her.
Litt opp etter vatnet og du kommer til plassen vist på bildet over. Her starter nedstigningen til Sprongdalshytta. Følg nøye med på merkingen. Stien går ned på høyre side av det lille vannet, så videre nedover i ur og på snøfonner. Du kommer ned i en liten dal og her svinger stien til venstre, opp på en liten svabergshaug. Vær oppmerksom slik at du får med deg denne retningsendringen. Er det fint vær vil du kunne se hytta fra denne haugen (bildet under). Stien krysser svaberget
Vi skal ned disse svabergene, først på en hylle som skrår ned til venstre. Hytten ses nede i dalen.
Stien følger denne hyllen nedover. Gå forsiktig om det er glatt her.
og følger en skrånende hylle ned mot venstre (se bildet over). Her kan merkingen være svak. Hyllen vil normalt ende i en snøfonn. Kryss denne og sving så mot høyre slik som vist på bildet på forrige side og bildet over. Nå følger stien kløften vist på bildet under. Litt lengre nede krysses bekken i bunnen av kløften og stien tar retning midt mot vannet i dalbunnen. Like før vannet dreier stien mot høyre og går ned til høyre ende av vannet. Her krysser vi en bekk på steiner, og går så mot venstre og mot Sprongdalshytta som ligger bare noen hundre meter lengre framme.
Her følger ruten kløften. Bekken i bunnen av denne som krysses lengre nede.
Sprongdalshytta til Mysubytt
Sprongdalshytta til Mysubytt er en flott tur. Vi starter på nesten 1300 moh og skal ned til 850 moh. Litt opp og ned langs Syrtbyttvatnet. Det som gjør akkurat denne turen så flott, er variasjonen. Fra stein og bre i høyden, til store furutrær nær Mysubytt. Her går vi fra ”vinter” til ”sommer”, fra grått og hvitt til grønt. De første blomstene finner du like etter at du har passert denne brearmen i Sprangdalen. Vår vurdering
Mysubytt
Fjellområde Breheimen Timer 5,5 Totalt opp/ned Høyeste punkt Utsikt Finne veien Framkommelighet 100 m / 500 m 1320 m Lett. God merking. Stort sett god sti. Litt stein i høyden, en kort ur langs vannet i Sprangdalen. Luftig Nei Kartreferanse Breheimen eller 1418 II (Mørkrisdalen) og 1418 I (Skridulaupen)
Sekke breen Mysubytt Stygge vatnet Syrtbytt vatnet Sprongdals eggi 2 km Sprongdals hytta Sprang dalen Greinbreen Rivenoskulen Fra hytta skal du østover langs vannet (det står Sota på skiltet), samme vei som til Arentzbu. Veidele ved enden av vannet, men vi fortsetter rett fram (se bildet til høyre). Syrtbytt tjønnin Over kanten og ned mot dalen på andre siden. Legg merke til morenehaugene og steinryggene som breen har bygget opp (bildet over). Åpenbart har brearmen vært langt større tidligere. Vi skal nå helt ned i dalen under brearmen.
Over ur på venstre side av vannet.
Stien går nå delvis i bekken som kommer fra breen. Her finner vi de første blomstene. De trives nok i det mineralrike leirevannet. Rett nedenfor finner vi myrull og grasbakker. Vi skal nå gå på venstre side av vannet, over noen store steiner (se bildet over til høyre). Men allerede ved enden av vannet er vi igjen på meget god sti. Lengre nede ser vi det store Syrtbyttvatnet. Vi skal til venstre for dette. Stien går langt fra vannet hele veien. Den krysser dalen vist på bildet til høyre. Her krysser vi bekken i bunnen av dalen på steiner før vi stiger oppover slik som pilen viser. Vi går nå et stykke over skogen. Omtrent midtveis på vannet går vi ned i denne.
Her krysses dalen i en stor sving mot venstre.
Bekker kan lage fine vannskulpturer. Stien går først over skoggrensa, så ned i skogen. Syrtbyttvatnet til høyre.
Meget god sti videre. Noen få våte partier i skogen, som av og til er litt tett. Men den åpner seg opp innimellom. Ved enden av vannet går stien slakt ned mot Mysubytt. Her står det noen store furuer og møter oss. Flott sti hele veien. Ved Mysubytt er det bro over Mysubytta. Herfra kan vi velge vei eller sti til Sota (se egen beskrivelse).
Litt tett noen få steder, men god sti. Flott sti i skogen.
De første
Mysubytt til Sota Sæter
Fra Mysubytt til Sota Sæter kan en gå 6 km på en støvete vei. Det gjør en ikke. Den alternative stien er en opplevelse. En gammel ferdselsvei som tar deg tett inntil den flotte elven. Stien er stort sett tørr.
Stien er et langt bedre alternativ enn den støvete veien. Navn
Vår vurdering
Mysubytt til Sota Sæter
Fjellområde Breheimen Timer 2 Lengde på kartet Totalt opp/ned Høyeste punkt Utsikt Finne veien 6 km 0 m / 100 m 840 moh Stort sett god merking. Er du i tvil, ta retning mot elven. Stien følger denne nesten hele veien. Framkommelighet God sti Luftig Nei Kartreferanse Spesielle forhold Breheimen eller 1418 I (Skridulaupen) Alternativ rute på vei Kommer du fra fjellet og har bil på Sota Sæter, kan det være en idé å legge igjen sekken her og så hente den med bilen. Det er fantastisk å kunne gå uten sekk og verd noen kroner i bompenger.
Mysubytt Novi Sota Sæter Sota Røykeskål vatnet
Rett fram her.
1 km Stilla Tverråe Stien starter ved broen over Mysubytta. Like nedenfor veien ser en skiltet på bildet. Dette viser stialternativet. Stien er godt merket, men det er mulig å gå feil i starten. Noen stier/veier går opp mot veien, men vi skal følge de som går i elvens retning. Ved grustaket på bildet til venstre går du rett fram. Stien følger stort sett elven videre.
Stien går tett ved elva mesteparten av veien.
Flott sti i flott skog.
Det blir mange fine utsiktspunkter nedover. Stien går for det meste i fin furuskog. Etter Røykjeskålsvatnet og Stilla (der stien går noen hundre meter fra elven) kommer du ut på veien. Herfra er det ca. en kilometer igjen til Sota Sæter.
Stien går delvis tett ved elven.
Sota Sæter til Mysubytt
Fra Sota Sæter til Mysubytt kan en velge å følge bilveien eller en flott gammel ferdselsvei. Mens bilveien stort sett går i bjørkeskogen, kan det siste alternativet by på flotte partier langs elven.
Stien er et langt bedre alternativ enn den støvete veien. Navn
Vår vurdering
Mysubytt til Sota sæter
Fjellområde Breheimen Timer 2 Lengde på kartet Totalt opp/ned Høyeste punkt Utsikt Finne veien 6 km 100 m / 0 m 840 moh Stort sett god merking. Er du i tvil ta retning mot elven. Stien følger denne nesten hele veien. Framkommelighet God sti Luftig Nei Kartreferanse Spesielle forhold Breheimen eller 1418 I (Skridulaupen) Alternativ rute på vei Skal du videre inn i fjellet og har bil på Sota kan det være en idé å kjøre inn sekkene med bilen. De kan da legges igjen ved broen på Mysubytt. Det er fantastisk å kunne gå en bit uten sekk, selv om det koster noen kroner i bompenger.
Mysubytt Novi Sota sæter Sota Stilla Røykeskål vatnet Tverråe 1 km Den første kilometeren går uansett på bilveien. Gå innover dalen fra Sota mot Mysubytt, over to broer. Like etter den andre broen er det et langt rett parti. I enden av dette kommer en til stedet vist på bildet til høyre. Stien starter her (se skilt). Stien tar deg raskt mot elven, og følger høyre side av denne til Mysubytt. På den første delen – ved Stilla – er det store myrpartier mellom stien og elven. God og bred sti her. Den er ryddet både av folk og fe (geiter).
Her forlater vi bilveien. Her er stien ryddet av geiter.
Stien stiger svakt oppover, men det er også lange og flate partier. Elven er hele tiden til stede, enten rolig eller i flotte stryk. Når du nærmer deg Mysubytt er den noen stier/veier som går til høyre, opp mot bilveien. Hold mot elven her.
En flott stein på stien, men husk at det ikke er lov å ta med stein fra fjellet. Finere sti skal en lete lenge etter.
Elven i stryk. Stien går helt inntil elven enkelte steder.
Mysubytt til Sprongdalshytta
Mysubytt til Sprongdalshytta er en flott tur. Vi stater på 850 moh og skal opp til 1300 moh. Det som gjør akkurat denne turen så flott er variasjonen. Fra seterliv ved Mysubytt til stein og bre i høyden. Her går vi fra ”sommer” til ”vinter”, fra grønt til grått og hvitt. Bildet viser brearmen i Sprangdalen.
Navn Mysubytt Sprongdalshytta
Vår vurdering Fjellområde Breheimen Timer 6 Lengde på kartet Totalt opp/ned 12 km 500 m/ 100 m Høyeste punkt Utsikt Finne veien Framkommelighet 1320 m Lett. God merking. Stort sett god sti. Litt stein i høyden, en kort ur langs vannet i Sprangdalen.. Luftig Nei Kartreferanse Breheimen eller 1418 II (Mørkrisdalen) og 1418 I (Skridulaupen)
Sekke breen Mysubytt Stygge vatnet Handspikgrove Sprongdals eggi Syrtbytt vatnet Syrtbytt tjønnin 2 km Sprang dalen Sprongdals hytta Rivenoskulen Greinbreen Fra Mysubytt tar du over broen vist på
Ved Mysubytt går vi over denne broen.
bildet over. Like over broen finner du skiltet vist på bildet under til venstre. Stien går nå inn Syrtbyttdalen, og holder seg i høyre kant av denne . Imponerende furutrær har funnet plass midt i bjørkeskogen.
Like over broen tar vi til venstre, innover dalen.
Nesten asfaltert sti her.
Flott sti her (se bildene). Den går forbi Syrtbytttjønnin og Syrtbyttvatnet. Her holder den seg et godt stykke fra vannet. Først i skogen, senere over denne i høyre kant av dalen. Ved enden av vannet, men langt over dette kommer du til punktet på bildet under. Nå skal du ned mot bekken i Handspikgrove (se kartet), krysse denne og gå innover Sprangdalen, slik som vist på bildet under.
Vi skal ned her, over bekken og inn dalen.
Over bekken i Handspik grove.
Innover dalen går du fra ”sommer” til ”vinter”, fra grønne gressbakker til is og stein. Det er god sti helt inn til breen, men rundt vannet går du i ur. Deretter går stien nesten midt i elven fra breen. Her ser du planter og blomster som utnytter det mineralrike leirefargede vannet fra breen (bildet under).
Fin sti inn til breen. Litt ur på høyre side av vannet.
Stien går tett inntil brearmen før den dreier opp til høyre. Her skal du over noen ”skrugarder” av store steinblokker som breen har presset sammen i sin fordums storhetstid (bildet til høyre). Her skal du opp til 1300 moh. Vær forsiktig når du passerer trollet på bildet under til høyre, det kan finne på å sluke en intetanende fotturist. Herfra ser du innover Sprongdalen, og i klarvær vil du se hyttene der framme. Stien går nå som vist på det nederste bildet, mellom tjernene og deretter på høyre side av vannet. Nå er det bare noen hundre meter fram til hyttene (hovedhytte og sikringsbu). De ligger helt på kanten ned mot Sprongdalen og Jostedalen.
Breen har laget disse ”skrugardene”. På vei inn til hytta. Sprongdalshytta i sikte, helt frampå kanten.
Sprongdalshytta til Arentzbu
På denne turen får du en bratt start, opp svabergene fra hytta til over 1500 meters høyde. Men det er bare to hundre meter stigning. Etter noe ur og stein i topp-partiet kan du glede deg over mye god sti på resten av turen. Den går gjennom den fine Greindalen, og deretter i Rausdalen ned til Arentzbu.
Navn
Vår vurdering Fjellområde Timer Lengde på kartet Totalt opp/ned Høyeste punkt Utsikt Finne veien Framkommelighet Luftig Kartreferanse
Sprongdalshytta til Arentzbu
Breheimen 7,5 14 km 250 m / 450 m 1500 m Stort sett god merking. Litt svak merking opp fra Sprongdalshytta. Stort sett god sti. Noe stein og ur i høyden. Noen svaberg opp fra Sprongdals hytta, men det er greit å gå. I snøvær må en være forsiktig her. Breheimen eller 1418 II (Mørkrisdalen)
Sprongdals hytta
Stien går opp fra østre side av vannet ved hytta.
Fra Sprongdalshytta går du østover langs vannet. Ved enden av vannet krysser du bekken. Stien går nå opp på fjellet slik som vist på bildet over - først langs vannet på andre siden, et stykke fra dette. Så tar den rett opp moreneryggene. Deretter i en liten kløft, der du krysser en bekk (bildet under). Stien fortsetter over fonnene. Størrelsen på disse vil selvfølgelig avhenge av forholdene – da bildet ble tatt var det lite snø. Nå går stien over svabergene, på skrå oppover slik som vist på bildet under og på neste side. Gluggevard vatnet Grete- vatna Grein breen Grein døla Greindalen Greindals vatnet Fremsta Rausdals vatnet Harbards breen 2 km Rausdalen Arentzbu
Etter denne kløften går stien opp svabergene.
Det er greit å komme opp her, men følg med på merkingen. Når du kommer til toppen av dette svaberget er du på stedet der bildet under er tatt. Nå går stien litt ned mot venstre, til bunnen av denne lille dalen. Følg så dalen oppover på venstre side. Her går mye av ruten på snøfonner. Du passerer på venstre side av et lite vann og like etter dette er du oppe på 1500 moh. Her er det noe ur, men også litt sti imellom steinene. Nå har du Gluggevardvatnet rett fram. Vi skal ned mot dette. Stien går på venstre side av vannet, kanskje så mye som 100 meter fra dette (se bildet på neste side).
Stien krysser svaberget over denne hyllen. Her skal vi litt ned mot venstre, til bunnen av dalen. Deretter går vi opp på venstre side av denne dalen.
Etter Gluggevard vatnet går stien igjen opp til 1500 moh. Den passerer nå mellom noen småvann, og vi har litt ur og stein før vi kommer ned mot Greindalen. Fra nå av har vi utmerket sti. Elven i bunnen av dalen, Greindøla, må vades om det ikke er så liten vannføring at vi kan hoppe fra stein til stein. Men det er uansett greit å komme over der elven er på sitt videste (se bildet på neste side).
Småbekkene lager fine fosser ved enden av Gluggevardvatnet. Gluggevardvatnet. Stien går på venstre side av dette.
Greindøla må vades. Vi krysser flere småbekker i Greindalen.
Vi krysser flere småbekker, som vist på bildet over, når vi går nedover Greindalen. Stien går på høyre side av dalen, et godt stykke fra vannet (se bildet til høyre). Ved enden av vannet går sien ned mot Rausdalen, der vi kommer ned til Fremsta Rausdalsvatnet. Trollene har åpenbart glemt igjen en steintallerken med Fox her. Følger vi med finner vi mange rare stein formasjoner. Men det skulle bare mangle, av milliarder av stein finnes det en og annen raring.
Greindalsvatnet ses til venstre.
På vei ned til Fremsta Rausdalsvatnet. På god sti nedover Rausdalen.
Nå går stien nedover dalen, på høyre side av elven slik som vist på bildet under. Arentzbu ligger omtrent ved spissen på pilen på bildet. Like før hytta går stien tett ved elven. Her passerer du broen som krysser elven, men du skal ikke over nå! Hytta ligger bare noen hundre meter lengre framme på høyre side av elven.
Arentzbu til Nørdstedalsseter
Turen fra Arentzbu til Nørdste dalsseter fantastisk. Her får du alt! Storslagen utsikt og idylliske detaljer. Dette er vår favoritt, spesielt fordi turen utvikler seg underveis. Litt for mye sivilisasjon i form av en kraftstasjon, demning, vei og kraftledninger mot slutten av turen må vi dessverre akseptere.
Navn
Vår vurdering Fjellområde Timer Lengde på kartet Totalt opp/ned Høyeste punkt Utsikt Finne veien Framkommelighet Luftig Kartreferanse Spesielle forhold
Nørdstedalsseter til Arentzbu
Breheimen 8 14 km 500 m / 550 m 1380 m Sti og grei merking. Dårlig merking opp fra Arentzbu. Stort sett god sti. Meget dårlig sti på omlagt rute opp fra Arentzbu (gammel sti anbefales) Nei Breheimen eller 1418 II (Mørkrisdalen) og 1518 III (Sygnefjell) Alternativ sti opp fra Arentzbu
Harbards breen Spørtegg breen Rausdøla Arentzbu Heimsta Rausdal svatnet Oksli Løndalen Løn døla Leirvatnet Nobb elvi Gravdalen Fivle myrane Gravdals vatnet 2 km Nørdstedals seter Mørkrisdalen Fra Arentzbu går du noen hundre meter opp langs elven og over broen. Broen er litt lealaus, men meget trygg. Like over broen får du et valg. En ny, omlagt sti, går rett opp lia og så i fjellsiden mot høyre. Den er våt, steinete og med mye vegetasjon som gjør det vanskelig å se hvor en setter foten. Vi anbefaler å følge den gamle ruten (bilde på neste side).
Fossende vann i Rausdøla.
Gammel og ny rute (stiplet). Veidelet skjer her, ca hundre meter etter at vi har kommet over broen.
Rutevalgene er tegnet inn på bildet over. Den nye stien er markert med stipling. Ingen god rute (bildet ned til høyre). Den anbefalte (gamle) ruten går nedover myrene, deretter på venstre side av Heimsta Rausdalsvatnet. Litt før enden av vannet tar den opp til venstre og følger ryggen opp. Inn på ryggen møtes de to alternativene igjen. Fra Oksli er det god sti videre. Den følger nå fjellsiden innover. Litt opp og ned her. Flott utsikt ned Mørkrisdalen. Lengre framme flater
Utsikt ned Mørkrisdalen. Den omlagte (nye) stien er delvis gjemt i vegetasjonen.
terrenget ut (bildet over). Elven Løndøla kan krysses like under fossen på bildet til høyre. Er det for mye vann her kan den vades litt lengre nede. Etter elven følger stien et fall i terrenget, kløften på bildet under til høyre. Etter at vi har kommet opp her går stien over svaberg ned mot Leirvatnet.
Løndøla kan krysses her. Her flater terrenget ut. 22 grader i vannet, 1300 moh og en brearm som nærmeste nabo er ingen vanlig kombinasjon. Stien følger dette ”fallet” i terrenget.
God bro over Nobbelvi.
På bro over Nobbelvi ved utløpet av Leirvatnet. Stien går nå opp på høyre side av vannet, opp mot femti høydemeter over dette. Her har du flott utsikt til Harbardsbreen til venstre. Midt mellom svaberg og stein, ikke så langt fra is og snø finner vi her små oaser der blomster og mose forsøker å finne seg en plass.
Stien går til høyre for Leirvatnet. Små oaser med Harbardsbreen i bakgrunnen.
Stien går til høyre for disse stein formasjonene.
Stien går nå over svaberg opp til ca. 1400 moh (Leirvatnet er på 1175 moh). Vi skal på høyre side av de karakteristiske steinformasjonene på bildet over, med litt klyving (bildet til høyre). Vi kommer nå til turens høyeste punkt, like i underkant av
Litt lett klyving her.
1400 moh. Nå skal vi mot Gravdalsvatnet, som ses i det fjerne på bildet under. Her er det utmerket sti. Den går dels på svaberg, dels i gressbakker. Noen snøfonner må krysses. Mange idylliske partier, med små vann og bekker på turen ned til vatnet.
Etter det høyeste punktet (ca 1400 moh) skal vi nedover mot Gravdalsvatnet.
Stien går på venstre side av Gravdalsvatnet.
Stien går på høyre side av Gravdalsvatnet, noen hundre meter fra dette (se bildet over). Vi skal opp på høydedraget bak vannet, og så ned mot de oppdemte Fivlemyrane på andre siden. Vi skal relativt bratt ned til kraftstasjonen ved demningen, deretter ca. to kilometer på vei til hytta. Stien går på venstre siden av rørgaten. Litt vann i stien enkelte steder, så gå forsiktig her.
Her skal vi ned. Nørdstedalsseter ses i det fjerne.
Nørdstedalsseter til Sota
Dette er en lang etappe. Men en bretur bør være et ”must” for en som går i Breheimen. –Og skal en først våge seg utpå en bre, så er Fortundalsbreen en av de snilleste. Det er mange sprekker, men det er slakt opp og ned . De fleste vil nok synes at det er greit med en brefører her. DNT organiserer dette i sesongen. Om en ikke vil krysse breen kan en alternativt gå over Sveinskollen, en liten topp på høyre side av breen.
Navn
Vår vurdering Fjellområde Timer Lengde på kartet Total stigning Høyeste punkt Utsikt Finne veien Framkommelighet Luftig Kartreferanse Spesielle forhold
Nørdstedalsseter til Sota
Breheimen 9-10 22 km 750 m / 850 m 1575 m Greit, men vær påpasselig rundt breen Stort sett god sti. Litt ur på begge sider av breen. Brepassasje. Nei Breheimen eller 1418 I (Skridulaupen) og 1518 III (Sygnefjell) Breen krever brefører, alternativt breerfaring og utstyr. Turen er flott, men lang! Start tidlig og regn med å bruke hele dagen. Alternativet å gå om Illvatnet er imidlertid enda lengre. Dette vannet har fått navnet med rette, her er det mye klyving på store steinblokker. Vi beskriver derfor bare turen over breen.
Sota seter
Nørdstedalsseter til breen
Fra
Fra hytta går stien her, bort til veien.
Tverrå dalen Tverrådals kyrkja Fortundals breen Stein tjønna Svein kollen Ill vatnet Krossbakke nosi
Følg veien til demningen.
Harbards breen Nørdstedalsseter følger du sti langs kraftledningene (se bildet øverst) bort til veien. Du skal så til venstre på veien, over broen og ned bakken. Her finner du en snarvei opp til høyre, opp til veien som fører til demningen (samme vei som kraftledningene). Følg veien inn til demningen og gå forbi denne på
høyre
side. Her starter stien. Den går nå innover dalen, på høyre side av vannet. Fint terreng, god sti og det er lett å gå her (bildet under til venstre). Oppe i dalen, ca. to kilometer etter vannet deler stien seg (bildet nederst til høyre). Stien til høyre går over Illvatnet. Vi skal ta den som går til venstre (til Sota o/ Fortundalsbreen). Nørdste dalen Fivle myrane 2 km Nørdstedalsseter
Stien stiger jevnt innover. Breen ses i det fjerne. Fra veidele går stien opp langs Krossbakkenosi.
Stien går opp langs Krossbakkenosi (fjellet til høyre).
Etter litt opp og ned stiger stien og går opp langs fjellet Krossbakkenosi (se kartet og bildet over). Oppe på flaten ligger det flere vann. Her er stien lagt om (en gammel sti går til venstre for vannet lengst mot vest). Vi følger den nye som går på høyre side av dette vannet. Stien svinger nå slakt mot venstre før den tar kurs rett mot breen. Følg godt med her, det er lett å miste merkingen på denne delen. Stien tar deg til punktet på bildet under. Her kan vi krysse breen, eller alternativt, gå rundt breen på høyre side over Sveinskollen (stiplet rute).
Disse store steinene markerer slutten på stien før breen.
Innover breen. Steinkollen til høyre.
Over breen
Innsteget på breen vil variere etter forholdene, men på en slak bre som går det greit å finne et egnet sted. Det er overraskende mange sprekker på denne slake breen, selv om de fleste ikke er så dype. Etter en kort oppstigning flater breen ut. Nedstigningen på motsatt side er også slak, og er vanligvis grei å gå. Det er stort sett lett finne en plass for utsteget, der vi igjen kan sette foten på ”fastlandet”.
Om du ikke vil gå på breen må du over kollen (Sveinkollen) midt på bildet på forrige side. Gå da rundt breen på høyre side, over kollen og ned på andre siden. Det er litt bratt ned her, men greit å gå. Denne ruten er ikke merket og det er ikke sti. Vil du på Tverrådalskyrkja (2088 moh), det store fjellet til venstre for breen, finner du et bilde med inntegnet rute i turbeskrivelsen for Sota Nørdstedalsseter.
Greit med stegjern og tau her, selv om sprekkene er godt synlig når all snøen er borte.
Når breen trekker seg tilbake legger den igjen grus og stein i store hauger. Her er mye løs masse, inntil regn og vind får lagt dette bedre på plass.
Breen til Sota
På andre siden av breen finner vi igjen starten på stien ved noen store steiner, omtrent der elven kommer ut av breen. Stien går nå til venstre for Steintjønna, og over noen – heldigvis ikke altfor store – urer (bildet til høyre). Innimellom er det god sti.
Litt ur på motsatt side av breen.
Nå skal vi over noen svaberg (bildet til venstre) der vi skal krysse over elven i Steindalen. Elven sprer seg ut over svabergene her, og er grei å krysse.
Svabergene er grei å gå på ned Steindalen.
Bekken i Steindalen lager flotte fosser nedover svabergene.
Nede i Tverrådalen holder vi oss på høyre side av elven. En flott dal, snur du deg ser du Tverrådalskyrkja øverst i dalen (bildet under).
Utsikt bakover opp Tverrådalen.
Vi ser målet nede i dalen.
Vel framme på kanten ser du Sota Sæter nederst i dalen. Stien går på skrå herfra mot hytta. God sti hele veien ned til Sota, som er en virkelig seter.
Morgenstemning på Sota sæter.