Transcript Reisebrev fra Rigmor Karlsen, og Rapport fra Willy Muyabwa

Niger
Reisebrev fra Rigmor Karlsen,
og Rapport fra Willy Muyabwa, misjonær i Niger
2012
Vi støtter familien Willy Muyabwa fra Kongo som er misjonær i Niger.
Januar 2012
Hallo dere alle sammen!
Så er jeg her altså igjen! Og
inntrykkene strømmer på.
Hver dag har det vært
sterke inntrykk om hvordan
menneskene lever her i
Niger.
Det er nesten som en
skulle tro at en har
kommet til en annen klode.
Men midt i alt så finner vi
at Guds Rike vokser.
Dagen etter ankomsten var det generalforsamling, og jeg fikk hilse på
alle pastorer, eldste, evangelister og kvinneledere.
Alt som må være med på en slik dag var med: Som valg av ledelse (De
har to års mandattid) regnskap, rapporter, og visjoner for kommende
år.
Willy Muyabwa som dere
kjenner på Klippen, og som dere
stadig ber for, har vært den
samlende personen i de 13 årene
som har gått siden arbeidet
startet.
Mange har vært her i kortere og
lengre perioder, men Willy har
stått på sin post. Han ble på nytt
gjenvalgt for to nye år. Han er
som en far for alle som har
kommet med i Niger. Her er nå ca
700 døpte i registeret, men noen
er nok falt fra.
Reisebrev fra Rigmor Karlsen 2012
2
Men la meg bare få si det så klart jeg kan. Dere på Klippen har mange
”aksjer” i Willy og arbeidet her i Niger. Han er så takknemmelig for
all støtten dere har gitt han. Dere husker sikkert at dere hjalp han
med kjøpet av en rød bruktbil for en del år siden for 25.000 kr. Denne
bilen har vært et godt verktøy for han i tjenesten. Nå krever imidlertid
bilen stadige reparasjoner, og det sliter på økonomien. Den dagen jeg
kom stod bilen på verksted igjen, og han strevde for å rekke meg på
flyplassen. Han måtte ringe til en politi han kjente …
I dag kom Willy innom til Marie Onsrud og meg på et gjestehus vi bor
på. Han ville dele noen bekymringer med oss angående arbeidet. Jeg
nevnte da at jeg hadde i tankene at jeg ville skrive til Klippen i
ettermiddag og spørre om de kunne tenke seg å hjelpe han med bil en
gang til. Da lyste ansiktet hans opp! Jeg mente det gikk jo an å spørre.
Han fortalte da at han trodde at han kunne få solgt den røde bilen for
10 000 kr, og få kjøpe en god bruktbil for 40000 kr. Dermed blir
utfordringen til dere 30000 kr !!!!
Dere må bare tilgi meg at jeg er så frimodig, men jeg ser hvor stor
betydning dette har for arbeidet. Jeg ber om dette for en trofast
Herrens tjener som har satset livet sitt for å gi evangeliet til Niger.
Så er jeg altså kommet til den 17. januar og halve tiden har gått for
Niger -oppholdet denne gangen.
Noen av dere har kanskje hørt at jeg ble mottatt som VIP da jeg ankom
flyplassen i Niamey! Jeg ble helt forundret da en stram polismann
holdt opp et ark med navnet mitt midt foran den lange køen som
ankom flyplassen. Følg meg, sa han kort på fransk. Jeg vandret etter
han og ble geleidet inn på VIP-huset og her ble jeg bedt om å sette
meg i en svær svart skinnlenestol. De tok passet mitt, og ordnet med
alle formaliteter. Dernest begge bagasjelappene, og straks etter hadde
jeg begge koffertene mine .
Dette var jo et signal på hvor stor respekt Willy har.
Ajabu, ajabu!!! (Utrolig) Jeg lurte på hva dette skulle bety? Jeg hadde
ventet at Marie Onsrud og Willy Muyabwa (misjonæren fra Kongo)
Reisebrev fra Rigmor Karlsen 2012
3
skulle ta imot meg. Hva hadde skjedd? Willy hadde blitt forsinket på
grunn av bilen som stod på verksted, og så ringte han til flyplassen til
en kjenning, og ba dem hjelpe meg. Og skal si jeg ble hjulpet! Har jo
ikke opplevd maken før. Etter en stund dukker Willy opp, litt svett og
forkavet, leter rundt og finner meg til slutt på et sted heller ikke han
hadde forventet. Jeg fikk en god velkomstklem av han, og så dukket
Marie opp.
Så slo den velkjente
varmen og støvet i mot
meg , og jeg kjente
sanden mellom tærne.
Jeg var vel framme i
Niamey for 4. gang i mitt
liv. Var spent på hva som
ventet meg, men jeg
visste at jeg var i de
beste hender når jeg fikk
være sammen med Marie. Hun har vært her fra slutten av november
og fikk et program som var ganske krevende. Men Maria er arbeidsom
og gjør allting skikkelig og grundig, så jeg kan si om henne som Paulus
sa om en annen Maria : ”Hun har arbeidet mye for dere”..
Marie har gjort en stor innsats med undervisning i Bibelskolen, i
kvinneklassene, og med forkynnelse rundt om i menighetene, vært
sjelesørger og mye, mye mer i alle disse årene. Maria er virkelig en
kjendis her!
Nå er det hennes 10. opphold i Niger så hun har fulgt med på nært
hold utviklingen av arbeidet i Pinsekirken CELPA i Niger helt fra
starten, ja, enda til fra planleggingsstadiet.
Reisebrev fra Rigmor Karlsen 2012
4
Nå er arbeidet 13 år og har passert mange faser, store fortvilelser og
jublende gleder. Gjennom alt kan en si at Gud ikke har sviktet. Nå er
det plantet 3 menigheter i hovedstaden Niamey. I Kobadie, på andre
siden av Niger-floden, ca 50
km fra Niamey, er der også
en kirke ( hangar ) og et
pastorhus. Hit fikk vi dra den
første søndag (bilde) en jeg
var her, og vi merket Guds
nærvær i den lille flokken.
Det finnes 6 møteplasser i
Allambare, et område som
ligger i sørvest mot grensen
til Burkina Faso.
Noen steder har kirkehus og andre bare et lauvrikt-tre å samles under.
Dette området skal bli ett senter. Det er også bygget 2 kirker i Filingueområdet som ligger nordøst for hovedstaden. Dette arbeidet får snart
status som menighetssenter med Ibrahim som pastor. Til nå er det
innsatt 3 pastorer/forstandere, og 5 står for tiden på prøve og på vent.
Alle har fått minst 3 års bibelskole. At de kongolesiske misjonærene
ville starte opp med Bibelskole så fort etter at arbeidet var i gang, har
betydd enormt mye for arbeidet.
Jeg fikk henge med på
programmet Marie hadde fått,
og jeg tror vi har utfylt
hverandre på en god måte
som mange ganger før.
Marie er flink i fransk, mens
jeg er avhengig av tolk når jeg
skal si noe i en forsamling,
men i hverdagen prøver jeg å
bruke min dårlige fransk.
Under ”Kirketreet” i Mole Haoussa
Reisebrev fra Rigmor Karlsen 2012
5
På denne korte tiden har jeg fått være med på mye.
Generalforsamling, kvinnemøte, kvinneseminar en hel dag, sett
arbeidet i en kvinneklasse, og selvfølgelig talt i søndagsmøtene der jeg
har hatt Willy som tolk fra swahili til fransk. Da sitter det noen i
forsamlingen som tolker til zarma og hausa for dem som ikke forstår
fransk. Det er i sannhet en babelsk forvirring når det gjelder språk.
Men i dag har jeg lyst til å ta dere med til Allambare der vi var hele
dagen i går. Det er 120 km dit,
men veien er strak og fin og
snart ferdig for asfaltering. Da
jeg var der i 2008 tok jeg en
videosnutt av en dåp som var
spesiell. Da var det bare gravd ut
en kulp i sanden, og med en
presenning ned i ble det et greit
dåpsbasseng.
Lovprisning til Herren
..Så
ble esler og folk satt i sving
for å få vann i bassenget. Etter
noen timer kunne
dåpshandlingen finne sted.
Neste mandag skal vi dit igjen
til en lignende dåp. På disse få
årene har arbeidet vokst fort.
Flere hundre har blitt døpt.
Dåp i Tampanga - Halambare
Reisebrev fra Rigmor Karlsen 2012
6
Utviklingsarbeidet gjennom ”SHE-programmet” har gitt frukter. Det er
et helsearbeid på
grasrotplanet, og her er
også bygget et lite hus som
er en kornbank. Den skal
hjelpe folk med rimeligere
korn / mais når vårknipa
setter inn.
Issa, som leder arbeidet
her, hadde planlagt 3
møter for oss denne
dagen. Vi kjente oss noe
tom og tung i hodet da det siste møte skulle begynne i Moli Housa.
Her hadde folk ventet lenge på oss, og så gitt opp og gått hjem. Vi
satte oss under kirketreet, parkerte bilen så den også gav skygge, og så
var det bare å vente til
jungeltelefonen hadde
varslet folket om at
”Anasara”( De hvite) var
kommet. I ventetiden klarte
Nestor, tolken, og Garba,
sjåføren, og trylle fram litt
kaffe.
Med kaffe og banan letnet
det litt i hodet. Og så kom
folket fra alle retninger. Noen med en benk på hodet, andre med en
liten krakk. Jeg telte ikke hvor mange det ble til slutt, men det var ikke
få. Det ble faktisk et velsignet møte! Fra dette stedet har 53 blitt døpt
og møtene holdes under et stort lauvtre. De hadde forsøkt seg med
noen stokker i jorda og et gresstak, men det var for lengst tatt av
vinden. Her må det bygges noe som holder når ørkenvinden blåser
over savanneområdet. En passelig grei kirke kan de få opp for 20 000
kr. Vi måtte selvfølgelig også innom landsbysjefen og hilse. Han satt i
samtale med en stor flokk på gårdsrommet sitt, men han tok seg tid til
Reisebrev fra Rigmor Karlsen 2012
7
å hilse, og bilder ble også tatt. Klokken ble faktisk 19.30 før vi kom
hjem, trøtte, slitne og tilfredse for hva vi hadde sett. Sennepsfrøets
spirekraft!
Nå har det alt blitt den 18. januar, og reisebrevet har ikke blitt sendt.
Gårsdagen gikk med til å lage i stand til besøk hos. For tiden er Marie
og jeg de eneste som bor på et stort fint gjestehus som CURE(et
barnesykehus)har. Og jeg som hadde hørt at denne gangen måtte jeg
belage meg på å bo veldig dårlig.
Det var ikke plass på noe av de vanlige gjestehusene. Husværet som
var tinget til oss lignet mer på et fengsel, men nå bor vi altså på et
stort og luftlig hus.
Gud er god. Han hører bønn. Gjestene var misjonærene og
pastorparene i Niamey . Gryteretten, risen og fruktsalaten smakte
fortreffelig. Takk til Aase for god støtte. Etterpå ble konfektesken fra
Elin åpnet.
I morgen skal vi ha møte på kvinnefengselet sammen med kvinner fra
menighetene våre.
Marked i Niamey
Reisebrev fra Rigmor Karlsen 2012
8
Hverdagsliv
i en landsby nær Niamey
Dagliglivet i Niamey
Reisebrev fra Rigmor Karlsen 2012
9
- Del 2 -
HALLO IGJEN ALLE DERE SOM JEG TENKER FØLGER MED I DET
SOM SKJER I NIGER!
Takk for hyggelige tilbakemeldinger fra noen av dere på første
reisebrevet. …
Det er alltid oppmuntrende.
Jeg må også få kommentere misjonsbrevet fra Kristian Bregård som
går på misjonskurs i Ariwara i Kongo mot grensen til Sør-Sudan. Dette
var et knakende bra misjonsbrev, og det gir oss som nå er blant den
eldre garde håp om at misjonsengasjementet slett ikke er dødt.
Jeg ber stadig om at misjons-kallet som Gud gav til CELPA på nytt skal
blomstre opp. Jeg har en klippefast tro på at når vi er tro mot å bære
evangeliet ut til nye folkeslag så velsigner Gud rikelig tilbake på
hjemmefronten.
Bibelskoleelevene studerer Filipperbrevet
I dag har Marie og jeg hatt en helt spesiell dag. På gjestehuset på CURE
fikk Marie kontakt med en bønnekvinne som heter Lea. Hun er fra
Niger, men har bodd i forskjellige land i Vest-Afrika da mannen hennes
Reisebrev fra Rigmor Karlsen 2012
10
har arbeidet i ulike ambassader. I Togo kom Lea i kontakt med en
kongoleser som ble hennes mentor. Mannen hette Kashale. For oss
som har arbeidet i Kongo så tenker vi kanskje at han har røtter fra
Luhinja-området.
Lea forteller at han var en forkynner som hun aldri hadde hørt maken
til før. Han førte henne inn i Guds Ord og inn i bønnens verden.
Under de høye trærne holdt Lea bibeltime for oss to anasara
(kvitinger) Det som Kashale fra Kongo hadde lært henne førte hun oss
inn i.
Hvordan komme nærmere Gud, søke hans åsyn og lytte etter hans
stemme, få ledelse og leve i Guds vilje med livet. Det var gjennom den
gamle kjente metoden: Bruke mye tid til å lese Guds Ord og be. Og så
var det viktig å være stille og lytte! Kashale døde plutselig bare noen
og førti år, men Lea og andre førte videre hans viktige strategi. I dag
hadde hun med seg Mary fra Kenya som er gift med pastoren på
CURE-hospitalet.
Hun delte sin spennende
livshistorie med oss, og i
dag ble vi sittende 5 timer
under trærne utenfor
gjestehuset til Baptistene,
og jeg tror både Marie og
jeg er merket for livet. Vi er
så takknemmelige for
denne overraskelsen og
velsignelsen som Gud
spanderte på oss i dag.
Både Lea og Mary er med på å lede bønnearbeidet i Niger.
La meg også fortelle at Willy Muyabwa, som virkelig er en BABA for
arbeidet her som CELPA driver, dro til Atlanta for 2 uker. Han er leder
for en internasjonal bønnebevegelse i Niger. Denne bevegelsen er
over store deler av kloden. Gud vekker virkelig opp sitt folk til
bønnevakt, han reiser opp igjen bønnealter både i hjem og menighet.
Reisebrev fra Rigmor Karlsen 2012
11
Søndag fikk vi oppleve pinsesus i menigheten i Irkoy Bakasina (Guds
kjærlighet) i Yantala. Jeg var med som taler og Willy Muyabwa tolket
inspirert. Det er sjelden en får tale til en forsamling som lytter slik med
hele seg. Det var stort for meg. All ære til Jesus! Dette er den første
kirken som ble bygget i Niamey. Pengene for tomten kom fra
Jørpeland. Du verden så stort det var da Mulenga kom med skjøtet til
denne tomten i mai 1999. Vi takket og priste Gud og var så lykkelige
for at CELPA nå hadde fått sin første tomt. Kirken som ble bygget var
ikke særlig stor, og nå begynner den faktisk å bli for liten. Det er vi ikke
lei oss for. Pastorparet Binta og Oumar gjør en god jobb her. Leser du
neste IBRA-magasinet så vil du nok finne mye om Niger og om Oumar.
Han er nemlig en viktig medarbeider i IBRA-arbeidet som når ut til
stadig nye unådde folkegrupper i Niger.
Så må jeg nevne at vi fikk være med på dåp i Halambare (Sist brev
skrev jeg Alambare, men nå bekreftes det at skrivemåten skal være
med H).
Skolen i Lazarette – Niamey
I går besøkte vi skolen i
bydelen Lazaret, og her
er det nå to klasser med
ca 80 elever. Alle
kommer fra
muslimhjem. Vi fikk
synge med dem dette
koret på fransk: Mon
Dieu et bon / x 3. Il et
bon pour moi. Alle
lærte fort og sang ivrig med. At Gud er god og kjærlig ser de ofte ikke i
sin religion. Der lærer de å hate sine fiender. Her skal det bygges et
nytt klasserom etter hvert, og håpet er at det også skal bli en
videregående skole på denne flotte tomten.
Reisebrev fra Rigmor Karlsen 2012
12
Skolebarna hilser dere
Fredagsnatten går ferden mot
nord igjen mot kuldegrader og
en helt annen tilværelse. Men
takk til Gud og menigheten
som lot meg få denne
måneden i Niger. Jeg håper
jeg har fått være til litt
oppmuntring. Jeg får gleden
av å ta imot May og Torgeir
Onsrud og likeså Tordis
Lecomte før jeg drar. Da vasser allerede Marie i snøen på Gjøvik.
De beste hilsener fra
Rigmor Karlsen
Reisebrev fra Rigmor Karlsen 2012
13
KOM LA OSS REISE OSS Å BYGGE- - Neh. 2;18
En rapport fra Willy Muyabwa, leder for CELPA i Niger,
skrevet i slutten av februar 2012.
Denne oppfordringen fra Nehemja kommer
ofte for oss når vi skal skrive om arbeidet i
Niger. Trass i alle vansker som
gjenoppbygningen av Jerusalems murer var,
så minnet Nehemja folket om dette løftet
når fienden spottet dem: - Himmelens Gud
vil la det lykkes for oss. Vi som tjener ham,
vil gå i gang med å bygge. Neh. 2; 20
Guds verk har møtt mange hindringer i
Niger, men Gud i himmelen har gitt seier til
dem som har engasjert seg.
CELPA i Niger teller i dag 7 nasjonale pastorer og flere eldste,
evangelister, diakoner og en kvinneleder.
ET VIKTIG MØTEPUNKT i
arbeidet kaller vi ” Vie de
l`eglise.” som betyr- Livet i
menighetene.
En slik samling har vi en gang
i måneden der vi samles til
oppbyggelse om Ordet,
bønnen og tilbedelsen.
Lederne kommer med
rapporter fra de forskjellige stedene, og vi ber for bønne-emner de
har.
Vi samles nå alltid i Salemkirken, og den siste samlingen hadde vi i den
27. til 28. februar.
Reisebrev fra Rigmor Karlsen 2012
14
På dette møtet var det Pastor Mundola Lazare som innledet dagen.
Lazare kommer opphavelig fra CELPA i DR Kongo. Han vokste opp i
Kalambi og var sterkt berørt av vekkelsen i dette området der m.a.
Pastor Lembelembe var svært aktiv. Lazare hadde utferdstrang, og
havnet i Niger på 80-tallet fordi han ønsket å studere kraftutbygging.
Gud ledet han her i en annen retning til Bibelskole og pastorgjerning i
Assamblé de Dieu / Assemblies of God. På disse årene har han plantet
11 menigheter rundt om i Niger. Etter en vanskelig krise i dette
samfunnet trakk Lazare seg ut sammen med 15 andre pastorer. De
holder sammen og fortsetter å virke for Gud. Dette har ført til at
Lazare nå står mer fritt, og har stilt seg villig til å bli brukt av CELPA i
Niger, noe som alle er glade for.
Lazare talte over et svært aktuelt
tema:- Den Hellige Ånd er alltid
min venn. Han understreket
nødvendigheten av dåpen i DHÅ i
evangeliets tjeneste. Sammen så
bad vi om at han måtte døpe alle
lederne i CELPA i sin Ånd. Det var
en stund med stor velsignelse.
Familien til Pastor Remis Agbe i Salem
VI TAKKER Herren for samarbeidet mellom de norske og kongolesiske
misjonærene i Niger. Nå om dagene gleder vi oss sammen når vi ser
hva Gud er i ferd med å gjøre innen CELPA.
Anne- Lise Bekkelund Djuve har blitt rektor på den nye barneskolen vi
bygger i Niamey, og Rasmus Djuve oversetter boken til Wachman Nee
- Det normale kristenliv, til housa. Han er dessuten nettopp valgt til
Reisebrev fra Rigmor Karlsen 2012
15
nestleder i CELPA. Kortere eller lengre besøk av flere misjonærer har
ført en ny giv med seg. Marie Onsrud har besøkt oss i 2 måneder, og
har med all sin kraft
engasjert seg i
bibelskoleelevene som er
utplassert i Halambareområdet, gitt
bibelundervisning til jentene
som går på
håndarbeidsskolen( foyer),
vært ivrig med i forkynnelse i
menighetene og besøkt
kvinne- fengselet. Den siste måneden var Rigmor Karlsen sammen
med henne. May og Torgeir Onsrud sammen med Thordis Lecomte
kom da de to første dro hjem. Hver og en har lagt sin stein til
byggverket.
DET SOSIALE ARBEIDET har gitt oss mye kontakt med befolkningen, og
ved Guds nåde har vi gått inn på følgende områder:
a. Dette året har vi to klasser med håndarbeidsundervisning(søm,
strikking og hekling) Vi sliter med å finansiere disse klassene. Det
koster om omtrent 1850 kr å drive disse to klassene pr måned.
En familie støtter oss med 750 kr pr måned, men resten må vi ta fra
andre kasser. Alle elvene er muslimer. Vi ber om at Gud vil røre ved
flere som vil hjelpe oss her.
Reisebrev fra Rigmor Karlsen 2012
16
b. Det er bare 33 % av befolkningen som kan lese og skrive i
Niger. Det er grunnen til at CELPA ønsker å starte opp med
alfabetiseringskurs alle steder der vi driver møtevirksomhet. Målet er
at de skal kunne lese Bibelen. Slike kurs er ikke så kostbare, men også
her trenger vi støtte.
c. Grunnskolen fungerer godt på de trinnene vi har fått i gang. På
den store skoletomten vi har fått, er det allerede bygget tre fine
klasserom. Det gjenstår tre klasserom pluss kontor og lærerrom for å
få en fullstendig grunnskole. Vi er også i gang med å søke godkjenning
for en barnehage / førskole.
Vi tror dere vil være med oss å bygge Guds rike i Niger også på denne
måten.
UTFORDRINGER som vi ser er først og fremst å bringe evangeliet til
Niger som ligger i det såkalte 10/ 40 vinduet. Her er majoriteten av
befolkningen fremdeles muslimer og det trengs at vi satser på misjon
her.
-Rapporter vi har mottatt fra lederne våre, viser at fra alle kanter av
Niger er det en truende sultkatastrofe på gang.
-For å kunne drive skolearbeidet på en god måte trenger vi også
støtte.
-Vi driver møtevirksomhet på 12 steder, og her trengs hjelp både til
kirkebygg og evangelistboliger.
Reisebrev fra Rigmor Karlsen 2012
17
Noen flokker samler seg
bare under et tre. Å bygge
en enkel kirke
( hangar) ute i distriktet,
koster ca 25 000 kr.
Salemkirken i Niamey
trenger et gjestehus og en
pastorbolig.
EN STOR GLEDE er det at vi i august 2012 kan ta imot 2
misjonærfamilier fra Norge. Familien Bye har vært her en periode før,
men familien Ukkelberg er nye. Vi takker Gud som kaller mennesker til
misjonens tjeneste, og vi takker menigheter i Norge som tar på seg
underhold.
Siden 2010 har vi mottatt hjelp til de sultne. En del av disse pengene
har vi brukt til å bygge en kornbank slik at hjelpen skal strekke til for
lengre tid. Misjonær Bent Lindberg har arbeidet sammen med
befolkningen i Halambare for å få dette i gang. Det er nå valgt en egen
komité som styrer denne banken og bekjemper sultkatastrofer i sitt
område. De har nå 600 sekker korn på lager som de kan selge ut til en
lavere pris når krisen kommer. Et annet fond er satt av til å bringe
vann til befolkningen rundt i Halambare. Et prosjekt med brønnboring
er også på gang i dette området. Vi takker alle som har engasjert seg
og investert i disse krisene i Niger.
Reisebrev fra Rigmor Karlsen 2012
18
Willy Muyabwa
Kristi Jesu fange for frelse til nasjonene
P.O. Box 10131 / 10264
Niamey
NIGER
E-mail: [email protected]
Rapporten er oversatt av Rigmor Karlsen. Det er tilføyd noen enkle
forklaringer.
Reisebrev fra Rigmor Karlsen 2012
19