Knut Mollestad

Download Report

Transcript Knut Mollestad

Utbyggernes roller, utfordringer
og muligheter i en stor
vindkraftutbygging
LNVKs årsmøte 5. mai 2014
Knut A. Mollestad
Hvorfor ?

Overordnet: Klima

EUs Fornybardirektiv
– innlemmet i EØS-avtalen
- Mål for Norge:
67,5 % fornybar energi
- Middel:
El-sertifikatavtalen med Sverige – 24,6 TWh
2
SAE Vinds rolle

Eierne er kraftprodusenter
- Opererer i hele verdikjeden
- Naturlig også å inkludere vindkraft i porteføljen

Vi bidrar til å:
- Innfri myndighetenes miljø- og energipolitiske mål

Men vi er også:
-

Ny og vesentlig næringsaktør lokalt
Byggherre – og samarbeidspartner
Forvalter av lokale naturverdier
I en del sammenhenger: Forhandlingsmotpart
Viktig:
- Prosjektene må være lønnsomme!
3
Utfordringer?
4
Tålmodighet er en dyd

Kronglete og langvarige konsesjonsprosesser har vært hverdagen
- NVE etablerte etterhvert en fornuftig saksbehandlingsstrategi, men vi opplever
ikke akkurat effektiv samhandling mellom ulike offentlige instanser
(MD, Fylkesmennene, Fylkeskommunene, Miljødirektoratet,
Reindriftsforvaltningen, Sametinget, Riksantikvaren, ……....)
- OED har også kommet i siget, om enn med noen feilskjær ……

Et utall vekslende støtteregimer har vært prøvd

Og så kom den felles svensk-norske sertifikatordningen …….
- EUs Fornybardirektiv har vært utløsende
- Norge er med på spleiselaget, men det er ikke et krav at Norge bygger ut vindkraft selv
Er da alt såre vel?
5
Status norsk vindkraft 2013

NVE – årsskiftet 2013/2014:
-

356 turbiner
Total installert effekt: 811 MW
Produksjon: ca. 1.900 GWh
Brukstid 2555 timer
Under bygging i 2013:
- Raggovidda
- 15 turbiner – 45 MW
6
Norge – hva ligger i pipeline ?
I drift
Under bygging
45 MW
Endelig konsesjon
Ca 2.800 MW
NVE-konsesjon
- påklaget
Ca 2.200 MW
+ søkte & meldte
prosjekter
7
811 MW
?
?
Norge:
Ca 810 MW 2013
+ 45 MW i 2014
?
2020
Sverige:
+ 3.000 MW / 8 TWh
på 4 år (2013 – 2017)
8
Ulikheter Norge – Sverige

Generell skattefrihet (elavgift og mva) for el fra vindkraftverk
som produseres av noen som "ikke yrkesmessig leverer el".
- Svært gunstig for store forbrukere som kommuner og "borettslag«
– ca 60 øre/kWh i subsidie for forbrukere som ikke får fradrag for MVA
- Omfang uvisst – men betydelig potensial

Ulike øvrige skatteforhold

Ulike avskrivningsregler
9
Footnote optional text
10
Fremdeles mulig for Norge å realisere fornybar-ambisjonene?
Nå: Svært krevende for Norge, men betydelige
mengder vindkraft bør kunne realiseres
Opprinnelig målbilde for ny fornybar energi
i Norge/Sverige 2012-2020
Høy sannsynlighet for at fordelingen ikke blir
som opprinnelig målbilde, men et betydelig
volum vindkraft bør kunne bygges ut til 2020
gitt:
TWh
26,4
13,2
6,26,2
Ny fornybar Fornybar SV Vann/Bio NO
NO/SV 2020
11
7
Vindkraft
Norge
?

At myndighetene sørger for at nett og utenlandskabler kommer på plass raskt gjennom
tilstrekkelige insentiver og rammer

At prosjektene viser tilfredsstillende lønnsomhet
– krevende kraft og sertifikatmarked

Finansiering er krevende og strukturelle
endringer og konsolidering kan bedre situasjonen
Kostnadsutvikling

Vindturbiner
- Høyere effektivitet
- Lavere kostnad

Øvrige kost-elementer
- Kompleks infrastruktur
- Økende kostnader

Norge:
- «Trangt» fram mot 2020
Vil dette påvirke kostnadsnivået?
12
Pris – elektrisitet
13
Pris – elsertifikater
14
NÅ: Trønderfokus
Norweas årsmøte 20. mars 2013:
«Myndighetene har levert på sine tre
hovedoppgaver. Vi har sørget for
klare rammebetingelser i form av
elsertifikater, vi har sørget for nok
konsesjoner til vindkraft, og vi
tilrettelegger for betydelig
nettutbygging.»
Kinderegg?
….. tja, men lovlig sent…?
15
Endelig vedtak i OED 26. august 2013

Konsesjon til:
- 8 vindparker på totalt ~1300 MW
- 250 km ny 420 kV sentralnettlinje
- Oppgradert regionalnett

Største vindklynge i Norge
- Vil sammen med to tidligere konsesjoner gi et
vesentlig norsk bidrag inn i el-sertifikatmarkedet
- Opptil 1450 MW / 4,5 TWh

Total investeringsramme
mer enn 20 Mrd NOK

Bedret kraftbalanse, oppgradert nett
og økt forsyningssikkerhet i Midt-Norge,
samt forsterket Nord-Sør forbindelse
16
Storsatsingen på vindkraft i Midt-Norge
 krever omfattende nettutbygging
 krever ny 420 kV sentralnettslinje
 innebærer betydelig omlegging
og nybygging i regionalnettet
2018
Footnote optional text
17
2019
Vi begynner på Fosen …..

Nytt selskap etableres

«NewCo»: 620 MW
- Storheia – 220 MW
- Kvenndalsfjellet – 120 MW
- Roan – 300 MW

Sarepta: 240 MW
- Sørmarkfjellet – 150 MW
- Harbaksfjellet – 90 MW

Nødvendige kraftledninger i sentralnett
(Statnett) og regionalnett (TEN)

Pakkeløsning, alt henger sammen med alt

Viktig med tilstrekkelig volum for å sikre
etablering av sentralnettsløsningen
Footnote optional text
18
Fremdeles mange involverte selskaper
«NewCo»:
19
Utfordringer – Fosen

Gjensidig avhengighet – nett og vindkraft
- Krevende – ennå ikke helt i mål

Nødvendig restrukturering
- Grunnlaget er på plass
- Krevende mhp finansiell løfteevne

Meget stram tidslinje
- Krevende betingelser fra Statnett:
- min. 600 MW 1) på Fosen og min. 400 MW 1) i Snillfjord, samt garantier
- Krevende å gjennomføre nødvendige utbygging av regionalnettet
innenfor en meget stram tidsplan

Lønnsomheten i prosjektene
- Krevende kraft- og sertifikatmarked
- og med deadline 20.12.2020
20
1) Nettutviklingsplanen oktober 2013
Visualisering av Storheia Vindkraftverk – sett fra øst
side
21
Bonus
Post 2020
Footnote optional text
22
Post 2020 – What did the fox(?) say?
23
Norweas årsmøte 20. mars 2013:

24
«Rammene ligger fast!
Vi har ingen planer om å
utvide ordningen eller øke
ambisjonsnivået.
Mitt utgangspunkt for
debatten etter 2020 er at et
sunt energimarked ikke er
et subsidiert marked, ergo
avvikles inneværende
ordning fra utgangen av
2020. Det betyr at dere må
komme i gang nå!»
Hva skjer etter 2020 ?

EUs 2050-ambisjon for utslippsreduksjoner
- EUs «Roadmap til 2050» viser hvilke
utslippsreduksjoner som må til for å nå 2-graders målet
- Det betyr 80% reduksjon i utslipp fra 1990 nivå
- Pluss null utslipp fra energiproduksjon i 2050

Betydelige utslippsreduksjoner i EU,
mens Norge øker ………
EU
Norge
8,0
10,1
7,2
10,8
10,6
2000
2011
6,5
EU-mål:
60% i 2030
1990
2000
2011
1990
Klimagassutslipp per innbygger Tonn CO2 ekv
Kilde: UNFCCC Data Interface
25
Kilde: EU Roadmap for moving to a low carbon economy in 2050 - March 2011
Hva skjer etter 2020 ?
Utfordringer for vindkraftbransjen

Stor usikkerhet etter 2020
-
-
Fare for betydelig kraftoverskudd
og lave sertifikatpriser?
Savner politiske signaler for vindkraftens rolle
i forhold til klimautfordringer etter 2020

D.o. medfører liten aktivitet mhp nye prosjekter

Klimautfordringene bør gi viktige føringer for
energipolitikken
-
-
26
Savner en samlet og langsiktig energipolitikk
basert på klimautfordringene
Bør formulere klare målsettinger også for tiden frem
mot 2050
Post 2020 – er Norge en del av Europa?

Norges utslippsambisjoner?

Konkrete norske tiltak
Sikre planlegging og bygging av flere
kabler til kontinentet og England
(ledetid +10 år)
- Sikre forutsigbart i markedsvilkår og
støtteregimer
- Utvikle og stimulere til økt elforbruk der
dette fortrenger fossile brensler
(industri, oppvarming, offshore,
transport)
-
- EUs 2050-ambisjoner anvendt på
Norge krever en nedgang i
klimautslipp fra om lag 11 t/innbygger
til ca 2 t/innbygger i 2050
27
TAKK
28