Transcript Ren energi - publikasjon - Agder Energi

REN ENERGI
Store verdier, store utfordringer, store oppgaver �
INNHOLD
Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
1. VERDISKAPING I KRAFTBRANSJEN
Fornybar energi skaper store verdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
- Felles interesser i kraft-Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
2.STOR REGIONAL UTBYGGING
Fornybare krafttak. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
- Bedre utnyttelse av ressursene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
- Brokke: Største vannkraftprosjekt på Sørlandet siden 1995 . . . . . . . . . . . . . . . . 9
De største kraftverkene i Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
- Sentrale begreper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
- Eierskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
3.VANNKRAFTENS BETYDNING
Unik norsk vannkraft. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
- Hva er strøm?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
4.AKTIVT EIERSKAP
Setter pris på samfunnsansvaret. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Tror på fornybar energi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
På oppdrag for å utvikle regionen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
5.MULIGHETER OG UTFORDRINGER I FREMTIDENS KRAFTBRANSJE
Større enheter er eneste veien å gå. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
- Hva er elsertifikater?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
En smartere fremtid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
- Hva er AMS?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
- Hvordan settes strømprisen i Norge? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
Energisk samarbeid: Elektrifisering av sokkelen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Hvor mye strøm bruker vi?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
«Fremtidens løsninger» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Hva er en flaskehals?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Utenlandskabler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Ernas link til Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
2
Hva er balansekraft?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
Et fornybart samspill med Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
Den tyske vendingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
Energipolitiske innspill fra Agder Energi til energimeldingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
LEDER
Det er ikke så ofte man reflekterer over kraftbransjen.
Strømmen er jo der uansett, det er bare å plugge inn
kontakten. Vel, sannheten er at kraftbransjen spiller
en betydelig rolle for det norske samfunnet. Tittelen
«Ren Energi» med undertittelen «Store verdier, store
utfordringer, store oppgaver» viser at det er behov for
langt større politisk oppmerksomhet i vår bransje enn
tidligere. Interessen har handlet mest om kraftforsyningens
kritiske betydning for samfunnet, om vannkraft som
fellesskapets arvesølv og om elektrisitetens historiske
rolle som en billig innsatsfaktor i kraftkrevende industri
og i husholdningene.
Sannheten er at kraftbransjen er langt viktigere for den
økonomiske verdiskapingen i Norge enn ”folk flest” er
klar over. Kraftbransjen gjør også en betydelig innsats
for en verdi som ikke bare er økonomisk, nemlig klimaet.
Fornybar energi spiller en stadig viktigere rolle for
menneskers fremtidige levevilkår, og det jobber vi
aktivt med hver dag.
Derfor er det viktig å sette søkelys på hva kraftbransjen
faktisk arbeider med og hva slags oppgaver vi har
fremfor oss.
Gjennom denne publikasjonen håper vi at du vil få litt mer
innsikt om kraftbransjen og rollen den spiller nå – og den
betydning den vil ha i fremtiden. Vårt ønske er å være en
viktig bidragsyter for lokal og nasjonal verdiskaping,�
og bidra positivt til klimautfordringene vi står ovenfor.
Hilsen,
Christian Altmann,
kommunikasjonssjef Agder Energi
Foto: Kjell Inge Søreide
FORNYBAR
ENERGI SKAPER
STORE VERDIER
- Kraftsektorens verdiskaping er blant de største i
Fastlands-Norge. Dette må særlig rikspolitikerne få
øynene opp for. Usammenhengende politikk er en
trussel mot denne verdiskapingen, sier konsernsjef
Tom Nysted i Agder Energi.
Den erfarne bedriftslederen fra
Risør mener at politikerne må
– Bortsett fra nedbør og temperatur,
er det politiske beslutninger som
- Jeg tror det er få som er klar over
at kraftbransjens bidrag til BNP er på
ta kraftbransjen mer på alvor og
sette seg bedre inn i de sentrale
problemstillingene den står ovenfor.
legger de viktigste føringene for
kraftbransjen. Derfor er det helt
nødvendig at politikken henger
sammen, sier Nysted.
rundt 57,2 milliarder kroner, noe som
tilsvarer i overkant av tre prosent av
fastlands-Norges totale verdiskaping,
forteller Nysted.
- Det er en nær sammenheng
mellom kraftbransjens samfunnsrolle
og kraftselskapenes økonomiske
verdiskaping, en sammenheng
som skulle tilsi særlig høy politisk
oppmerksomhet om kraftbransjens rammevilkår.
22,028
Fiske, fangst og akvatur
Produksjon av
kjemiske råvarer
Produksjon av aluminium
Det anerkjente konsulentselskapet
Thema Consulting Group har nylig
laget en sammenstilling som illustrerer
den betydelige verdiskapingen som
kraftbransjen representerer.
15,837
Jordbruk og skogbruk
Produksjon av papir
og papirvarer
�Verdiskaping i tetsjiktet
2,606
8,654
5,064
Produksjon, overføring,
distribusjon og handel
med elektrisitet
Mrd NOK0
4 
57,225
10
20
1. VERDISKAPNING I KRAFTBRANSJEN
30
40
50
60
70
Utviklingen i verdiskaping i disse
næringene de siste 13 årene viser at
kraftsektorens absolutte og relative
bidrag til verdiskaping har økt i
løpet av perioden, verdiskapingen i
kraftintensiv industri er redusert, mens
verdiskapingen i primærnæringen har
holdt seg på et relativt stabilt nivå.
Mrd NOK
(I 2012-priser)
140
120
100
80
Kraftsektoren
60
Kraftintensiv industri
40
20
Primærnæringen
0
2000 2001 20022003200420052006200720082009 2010 20112012
Verdiskaping for fellesskapet
Bare i Sør-Norge har kraftselskapene
levert utbytter på nær 60 milliarder
kroner til sine eiere de siste ti
årene. Siden eierne i bransjen stort
sett er kommuner, fylker og staten,
finansierer disse utbyttene veier,
skoler, kulturhus og andre formål som
kommer innbyggere til gode.
Nysted forklarer at andre bransjer
historisk sett har fått langt mer
oppmerksomhet enn kraftbransjen.
- På nasjonalt plan står kraftbransjen
for en høyere verdiskaping enn for
eksempel metallindustrien. Likevel
har bransjen lav oppmerksomhet i
politikken som økonomisk verdiskaper.
Det har trolig sammenheng med at
den politiske interessen handler mest
om kraftforsyningens kritiske
betydning for samfunnet, om
vannkraft som fellesskapets arvesølv
og om elektrisitetens historiske rolle
som en billig innsatsfaktor i kraftkrevende industri og i husholdningene.
Utfordrende tider
Konsernsjefen har vært en tydelig
stemme i kraftbransjen, og er
klar på at man står ovenfor svært
utfordrende tider.
på grunn av grønne sertifikater og
atomkraft, samtidig som vi ikke
bygger ut nok utvekslingskapasitet
med andre land.
- Derfor går vi mot et innestengt
overskudd på energi som vil ramme
priser og verdiskaping, nettopp når vi
skal investere mer enn noen gang før.
Et stort dilemma
- Kraftbransjen går fra en
høstingsfase med lave investeringer
og store overskudd, til en fase med
svært høye investeringer. Vi må
investere 4-5 ganger så mye som for
10-15 år siden.
Kraftbransjen står også ovenfor
et stort dilemma i form av økende
kraftoverskudd som vil undergrave
priser, lønnsomhet og kapitaltilgang,
samtidig som kraftbransjens investeringsoppgaver øker radikalt.
Nysted mener at verdiskapingen
og investeringskapasiteten i
kraftbransjen undergraves av
politikk uten sammenheng:
Energiproduksjonen i Norden øker
- Skal vi trygge verdiskapingen
trenger vi en energipolitisk dugnad
mellom kraftbransjen og politikerne,
forklarer Nysted.
1. VERDISKAPNING I KRAFTBRANSJEN 
5
Noe av det som haster mest, er
å utvikle flere utenlandskabler
enn de Statnett nå planlegger.
Da kan man få lønnsom avsetning
for det overskuddet som er i ferd
med å bygge seg opp. – Å øke
fornybarproduksjonen er viktig
både for Norge og Europa, men et
innelåst kraftoverskudd rammer
norsk kraftbransje hardt og kommer
samtidig ikke til nytte i den
europeiske klimasatsingen,
sier Nysted.
Mrd NOK
Restrukturering
trenger solide selskaper som mer
effektivt kan løse de store investeringsoppgavene som bransjen nå
må adressere. Selskapene kan gjøre
sitt for en mer effektiv drift, og sam-
restrukturering gjennom sitt eierskap,
sier Nysted.
arbeide bedre for å få en smartere
utnyttelse av vannressursene. Men
en større restrukturering for å skape
sterkere og større selskaper er et
eieranliggende, og kraftbransjens eiere er offentlige institusjoner under
politisk styring. Derfor er vi avhengige av at politikere tilrettelegger for
færre enheter vil gi betydelige
synergieffekter. Beregninger fra
Thema Consulting viser et potensial
på 17-46 mrd. bare for Sør-Norge.
Større virksomheter vil redusere den
finansielle sårbarheten knyttet til
store og langsiktige investeringer.
er at en betydelig industrireising
innen treforedling, kunstgjødsel og
primærmetall, særlig aluminium,
hadde elektrisitet fra vannkraft
som forutsetning. Utbyggingen av
Det er særlig i debatten om
utenlandskabler at disse holdningene
fortsatt viser seg, mener Nysted.
Aktører som fortsatt henger fast i
fortiden argumenterer mot kabler
vannkraftverk ble i stor utstrekning
gjort i tilknytning til industrialisering.
fordi de mener at industrien vil ha
fordeler av et prisfall som følger av
et innestengt kraftoverskudd, og
fordi de tror kabler vil øke det
norske prisnivået.
Kraftbransjen har hatt et gap mellom
politikk og virkelighet som har gjort
det utfordrende å få til nødvendige
endringer i bransjen. Behovet for
bedre kunnskap om bransjen gjør seg
tydelig når temaet restrukturering
blir bragt på banen. Kraftbransjen
er fragmentert, og det svekker den
industrielle og finansielle løfteevnen.
- Hovedårsaken til at en restrukturering
i kraftbransjen er nødvendig er at vi
FELLES
INTERESSER
I KRAFT-NORGE
- Den kraftkrevende industrien og
kraftbransjen har felles interesser.
Industrien trenger trygg forsyning
av kraft til fornuftige priser, og for
kraftbransjen er industrien en svært
betydelig del av markedet, sier
Tom Nysted.
Nysted mener det er uheldig
at man i deler av industrien og
politikken gjennom mange år har
spilt på en kunstig motsetning
mellom kraftkrevende industri og
kraftbransjen: - Opprinnelsen til dette
ligger i to historiske forhold. Det ene
6 
1. VERDISKAPNING I KRAFTBRANSJEN
160
Investeringer i
kraftsystemet
i Sør-Norge.
140
120
100
Mrd. 2012 - kroner
80
Kilde: THEMA Consulting
Group og beregninger
basert på tall fra SSB
60
40
20
0
1 992-2000
2001-2009
2012-2020
- Det andre forholdet er at monopolordninger og offentlig prisfastsettelse i energisektoren først i 1991 ble
erstattet av konkurranseutsetting og
markedsbaserte priser, innen produksjon og omsetning av elektrisk kraft.
Dermed har mange ikke helt tatt
innover seg at fornybar energi er en
vare som må ha lønnsom avsetning
i et marked, de tenker fortsatt på
energi bare som en billigst mulig innsatsfaktor for kraftkrevende industri,
sier Nysted.
En restrukturering av energisektoren
i Sør-Norge med større og
- Men denne vinklingen på kabler blir
helt feil. En ulønnsom kraftbransje vil
ikke kunne løse sine samfunnskritiske
forsyningsoppgaver, og det er helt
andre faktorer enn et par kabler
ekstra som vil påvirke det europeiske
og norske prisbildet, sier Nysted.
Ordfører Gro-Anita Mykjåland i Iveland kommune:
LITEN KOMMUNE,
STOR BETYDNING
- For Iveland betyr Agder Energi svært mye, forteller
ordfører Gro-Anita Mykjåland.
I Aust-Agder ligger Iveland kommune med sine rundt
1300 innbyggere. Kommunen jobber aktivt for å være
en innlandsbygd som gjør konkrete klimatiltak, og deres
landsbyprosjekt «Åkle» fikk pilotstatus i Agder Wood,
et program for utvikling av bærekraftige bygg i Agder.
Iveland nyter også godt av sin eierandel i Agder Energi.
Hun opplever styret og konsernsjef som fremoverlente og
fremtidsorienterte i en krevende tid, der kraftbransjen er i
stor endring. En endring som også gir store muligheter.
Mykjåland har en tydelig formening om hva slags
utfordringer selskapet står ovenfor.
- Grønne sertifikater og vindutbygging kan tydeliggjøres
mer. Før vi båndlegger store naturområder i landsdelen
til utbygging av vindkraft, mener jeg at vi bør bygge ut
vannkraften maksimalt.
- For Iveland betyr Agder Energi svært mye. Utbyttet
tilsvarer opptil syv prosent av nettobudsjettet til
kommunen. På sikt skulle vi gjerne sett at utbyttet ble satt
av til fremtidige investeringer. Samtidig ser vi at nivået på
tjenestetilbudet vi har i kommunen, gjør at vi investerer i
driften. Dette inkluderer utvidede åpningstider og større
arealer for barnehagene, og et generelt romsligere tilbud
til innbyggere på flere tjenesteområder. Hadde vi ikke hatt
utbyttet fra Agder Energi hadde vi hatt en stor utfordring
med å få balanse i økonomien, forteller ordfører
Gro-Anita Mykjåland.
Muligheter for landsdelen
Hele landsdelen drar stor nytte av Agder Energi, mener
ordføreren. Selv om ikke Agder Energi har så mange
direkte arbeidsplasser i Iveland, betyr de likevel mye for
kommunen i ulike faser.
I disse dager arbeides det med Iveland II som er en
utvidelse av det eksisterende Iveland Kraftverk. Den
installerte effekten blir 44 MW. Utvidelsen vil øke den
totale produksjonen ved Iveland med 150 GWh, tilsvarende
forbruket til 7 500 eneboliger. Total strømproduksjon fra
Iveland blir dermed 500 GWh, det vil si strøm nok til
25 000 eneboliger.
De siste ti årene har kommunen fått til sammen 50
millioner kroner i utbytte. Mykjåland mener likevel det
er viktig å påpeke at den økonomiske betydningen av
konsernet ikke er alt.
- Det er også et eierskap vi er stolte av. Agder Energi
representerer klimavennlige energiløsninger som er
svært viktig både i dag - og ikke minst i fremtiden. For
innbyggerne i kommunen er det ikke veldig tydelig
hvordan eierskapsstrukturen i Agder Energi fungerer, men
Agder Energi er et tydelig og solid konsern på Sørlandet.
- Investeringene som er knyttet opp mot utbyggingen av
Iveland II vil bety økt verdiskaping for kommunen. Det byr
på muligheter for det private næringslivet i kommunen og i
det store bildet er dette en kjærkommen utbygging,
sier ordføreren.
Foto: Iveland kommune
Vann før vind
Ordføreren mener at sett fra landsdelen viser Agder Energi
seg som et tydelig selskap som tenker fremover, og de har
gjort en stor jobb med å posisjonere seg i Norge.
7
2. STOR REGIONAL UTBYGGING 
7
FORNYBARE KRAFTTAK:
BEDRE UTNYTTELSE
AV RESSURSENE
- Iveland II er et betydelig utbyggingsprosjekt som vil
gi et viktig bidrag til økt verdiskaping for våre eiere.
I tillegg til økt produksjon ved Iveland, vil vi få bedre
utnyttelse av den totale vannressursen i Otravassdraget
uten vesentlige inngrep i naturen, sier konserndirektør
vannkraft Jan Tønnessen.
Ved høy vannføring renner i dag mye vann forbi uten å
bli benyttet til kraftproduksjon. Utvidelsen vil øke
den totale produksjonen ved Iveland med 150 GWh,
tilsvarende forbruket til 7 500 eneboliger. Produksjonen i
det nåværende kraftverket vil fortsette som før.
Iveland II kraftstasjon skal bygges inne i fjellet tett ved
dagens kraftstasjon fra 1955. Arbeidet ble påbegynt i juni
2013 og skal være ferdig sommeren 2016.
- En vellykket første tunnelsalve markerer at vi nå er
skikkelig i gang med den nye kraftstasjonen, sa en
fornøyd byggeleder Ingvar Norevik da arbeidet startet.
Total tunnellengde fra Dalanekilen ned til kraftstasjonen
er to km. Tunneldrift og sprenging skal pågå fram til
september 2014.
8 
2. STOR REGIONAL UTBYGGING
Fjellhall
Vannet skal føres gjennom en to kilometer lang tunnel
ned til fjellhallen med produksjons- og kontrollutstyr.
Tunnelen skal drives i to retninger samtidig og får et
tverrsnitt på 85 kvadratmeter.
Fjernstyrt
Fjellhallen som skal romme generator og tilhørende
utstyr, blir på størrelse med dagens kraftstasjon.
Adkomsten blir via et utvendig portalbygg. Produksjonen
blir fjernstyrt fra Brokke i Setesdal. I normal drift vil
derfor Iveland 2 etter en innkjøringsperiode i likhet med
Iveland 1 være ubemannet.
Gang- og sykkelveier
Fjellarbeidet vil gi store mengder utsprengt stein.
Deler av steinmassene skal benyttes til opparbeiding
av områder for andre formål, samt for å anlegge to km
gang- og sykkelveier. Det blir også generell opprustning
av flere veier i området.
Regionale leveranser
For å sikre en planmessig gjennomføring av prosjektet,
har Agder Energi inngått avtale med Hydro Energi om
innleie av prosjektlederkompetanse. Entreprisen for
anleggsarbeidet ble tildelt til Veidekke Entreprenør.
Den regionale aktøren TT Anlegg har omfattende
leveranser som underentreprenør.
F.v: Konsernsjef Tom Nysted og styreleder Sigmund Kroslid. Foto: Christian Altmann
BROKKE:
STØRSTE VANNKRAFTPROSJEKT
PÅ SØRLANDET SIDEN 1995
Brokke-utbyggingen øverst i Setesdal er et stort
prosjekt i norsk målestokk og vil bety mye for mange.
Brokke Nord og Sør, Skarg kraftverk
omfatter byggingen av en ny dam,
flere tunneler og et nytt kraftverk,
i Bykle og Valle kommuner i AustAgder. Utbyggingen vil øke kraftproduksjonen i Otravassdraget med 175
GWh, tilsvarende strømforbruket til
rundt 9 000 eneboliger.
- Et imponerende skue, var styreleder
Sigmund Kroslids (t.h.) klare melding
til konsernsjef Tom Nysted da
konsernstyret besøkte området.
Bra for klimaet og kommunene
- Prosjektet er bra for klimaet, for
Norges satsing på fornybar energi,
for vertskommunene, for grunneierne
og for eierne av Otra Kraft – det
siste vil i praksis si alle kommunene
på Agder og i Grenland, samt staten
gjennom Statkrafts eierskap, sier
daglig leder Reidar Ove Mork i Otra
Kraft DA. Otra Kraft eies av Agder
Energi (68,6 %) og Skagerak
Energi (31,4 %).
Stort prosjekt
Prosjektet er stort i norsk målestokk.
Rundt 20 kilometer tunneler og ni
bekkeinntak skal sørge for at mer
vann finner veien til turbinene i de
eksisterende kraftverkene Brokke
og Hekni.
I tillegg skal det bygges et nytt kraftverk på Skarg i østenden av Botsvatn.
For å øke trykket og produksjonen i
Skarg kraftverk bygges det en dam i
Sarvsjuvet, tett ved Bykle. Dammen,
som blir 50 meter høy og 150 meter
bred, vil heve vannstanden med 40
meter. �På toppen av dammen skal det
bygges bro med bilvei. Broen skal ha
infrastruktur for fiber, strøm, vann og
avløp, slik at det legges til rette for
fremtidig utbygging i området som
nå blir gjort tilgjengelig.
2. STOR REGIONAL UTBYGGING 
9
DE STØRSTE
KRAFTVERKENE
I NORGE
Kraftverk
Fylke
Installert
effekt (MW)
Midlere årlig produksjon (Gwh)
1
Kvilldal
Rogaland
1240
3517
2
Sima
Hordaland
1120
3404
3
Tonstad
Vest-Agder
960
4169
4
Aurland 1
Sogn og Fjordane
675
2407
5
Saurdal
Rogaland
640
1300
6
Rana
Nordland
500
2123
7
Tokke
Telemark
430
2221
8
Tyin
Sogn og Fjordane
374
1398
9
Svartisen
Nordland
350
1996
10
Brokke
Aust-Agder
330
1407
9
6
K ilde: NVE
8
4
2
5
7
1
10
3
10
SENTRALE
BEGREPER
kWh
TWh
En kilowattime er like mye energi som brukes når en vifteovn på 1 000 watt står på i
en time. Et gjennomsnittlig energiforbruk i
et vanlig bolighus regnes å være rundt 25
En terawattime er en milliard kilowattimer.
Dette er omtrent så mye strøm som det blir
brukt i Drammen i løpet av ett år. I Oslo blir
det brukt ni TWh elektrisk energi hvert år,
000 kilowattimer i året. Det er lavere
i leiligheter.
mens det i Norge ble brukt totalt cirka 121,8
TWh i 2011.
GWh
MW En gigawattime er en million kilowattimer.
Dette er nok energi til et byggefelt på
omtrent 40 bolighus.
En megawatt er 1 000 kilowatt. Dette er et
mål på effekt. �Det høyeste vi har målt for
Norge totalt er 23 969 MW (målt 06.01.10).
KRAFTBALANSE
OVERFØRINGSLINJER
Beregning for en viss tidsperiode
av balanse mellom krafttilgang
og kraftbehov.
Kraftledning for overføring av elektrisk
energi (strøm). Overføringslinjer kan enten
gå mellom ulike regioner eller mellom land.
Regionalnett Kabel- og luftledningsnett
mellom sentralnettet og distribusjonsnettet.
Spenningsnivået er vanligvis lavere enn
200 kV (kilovolt) og høyere enn 22 kV. SENTRALNETT
Transportnett for elektrisk kraft.
Sentralnettet er det fysiske bindeleddet
mellom kraftprodusent og regionalnett.
Sentralnettet er et landsomfattende
transportnett som binder Norge sammen
til et kraftrike. Statnett er operatør for
sentralnettet, og eier også storparten
av det. Det norske transportnettet er
organisert i de tre nivåene sentralnett,
regionalnett og distribusjonsnett. KRAFTUTVEKSLING
Handel med elektrisk kraft over landegrensene. Kraftbørsen Nord Pool organiserer
den kortsiktige handelen. For kontrakter
lengre enn seks måneder kreves særskilt
konsesjon. For eksportavtaler av kortere
varighet enn fem år er norske produsenter
gitt kvoter på til sammen 5 TWh. Det er
ikke fri import av elektrisk kraft. 11
EIERSKAP
Kommuner, fylkeskommuner og staten eier om lag 90
prosent av produksjonskapasiteten i landet. Staten er
eier gjennom Statkraft, og eier om lag en tredel av
produksjonskapasiteten. De fleste nettselskapene er helt
eller delvis eid av en eller flere kommuner. Staten eier
omtrent 90 prosent av sentralnettet. Statens eierskap til
sentralnettet forvaltes gjennom Statnett SF.
Norsk kraftsektor er preget av et stort antall aktører
innenfor forskjellige virksomhetsområder. Sektoren er
organisert på ulike måter rundt aktivitetene produksjon,
overføring og omsetning av kraft. Avhengig av hvilken
virksomhet som drives betegnes ofte selskapene som
produksjonsselskaper, nettselskaper, omsetningsselskaper, vertikalt integrerte selskaper eller industriverk.
Kilde: NVE
 AS - ASA 6%
78 %
3%
6%
2
%
 Andelslag
 Ansvarlig selskap
 Komm.,fylkeskomm, eller interkomm. bedrift
 Begrenset ansvar 78%  Annet 6
%
PRODUKSJONSSELSKAPER
OMSETNINGSSELSKAPER
Av totalt 183 selskaper som produserer
kraft i Norge driver 58 selskaper med
produksjon alene.
Omsetningsselskaper kjøper kraft i markedet for
videresalg. Av totalt 245 selskaper som driver
kraftomsetning, er det 96 som har omsetning
som eneste virksomhet. Handel i det finansielle
markedet krever ikke omsetningskonsesjon.
NETTSELSKAPER
12
Totalt er det 154 selskaper som driver nettvirksomhet på ett eller flere nivå (distribusjonsnett,
regionalnett eller sentralnett).
FJERNVARMESELSKAPER
Av disse er 44 rene nettselskaper, jf. figur 1.5. De
fleste nettselskapene er helt eller delvis eid av
en eller flere kommuner. Statnett SF, som eier om
lag 90 prosent av sentralnettet, er eid av staten.
Fjernvarme er bygd ut eller under planlegging og
utbygging i de fleste større norske byer. I overkant
av 70 selskaper har fått konsesjon for fjernvarme.
Enkelte selskaper driver fjernvarmeanlegg i
flere byer.
UNIK NORSK
VANNKRAFT
Vannkraftens betydning i Norge står i en
særstilling, sammenlignet med andre land
i Europa. Det må implementeringen av
vanndirektivet tar hensyn til.
Betydelig produksjonstap
I Norge er gjennomsnittlig cirka 96 prosent av
elektrisiteten vi bruker produsert med vannkraft.
Det er ingen andre land i Europa hvor samfunnet er
så avhengig av vannkraft. Kraftintensiv industri som
metallproduksjon og treforedling er bygget opp rundt
den norske vannkraften, og står for om lag en tredel
av elektrisitetsforbruket i Norge.
- NVE har beregnet den samfunnsmessige kostnaden av
et produksjonstap til en TWh til syv mrd kr. Vanndirektivet
vil kunne medføre tap av flere TWh.
Denne produksjonen er det vanskelig å erstatte fullt ut
fordi den er regulerbar - i motsetning til det meste av
kraften som nå bygges ut.
Norge ble innlemmet i Vanndirektivet (EUs rammedirektiv
for vann) i 2007 etter beslutning fra EØS-komiteen.
Direktivet legger rammene for forvaltning av vann, og
Norge forpliktet seg til å gjennomføre det fra det trådte
- Ca. 90% av norsk vannkraft er eid av det offentlige,
dvs. eid av stat, kommuner og fylkeskommuner. Tap av
i kraft 1. mai 2009.
kraftproduksjon vil medføre et betydelig inntektstap
for kraftbransjen og for det offentlige, og undergrave
regjeringens ambisjon om økt fornybarproduksjon,
trygg og forutsigbar tilgang på nok vannkraft og økende
fornybarproduksjon som et bidrag til klimaløsningen,
sier Stakkeland.
ESA vurderer å åpne sak mot norsk implementering av
vanndirektivet med bakgrunn i en klage fra LVK m.fl.
Dette kan i verste fall føre til endringer i forvaltningen
med negative konsekvenser for norsk vannkraftproduksjon.
Implementeringen av vanndirektivet foregår gjennom
vannforskriften. Sterke interesser arbeider for økte
minstevannføringer og nye magasinrestriksoner dvs.
nye restriksjoner som vil ramme produksjonsevnen i
vannkraftsektoren, herunder vannkraftsektorens rolle
i forhold til samfunnsberedskap (eksempelvis flom,
forsyningssikkerhet).
FAKTA
Hovedformålet med vanndirektivet er å
sikre beskyttelse og bærekraftig bruk
av vannmiljøet
Rammer verdiskapningen og samfunnsoppdraget
Forvaltningen av vann skal være helhetlig
fra fjell til fjord, samordnet på tvers av
sektorer, systematisk, kunnskapsbasert,
og tilrettelagt for bred medvirkning
- For verdiskapningen i kraftsektoren er det viktig at EUs
vanndirektiv implementeres med minst mulig tap av vann
til kraftproduksjon og reguleringsevne. Bedre vannmiljø
kan oppnås med andre tiltak enn økt minstevannføring.
Økt minstevannføring og flere magasinrestriksjoner
vil ikke bare svekke verdiskapingen, men også øke
utfordringene i forhold til å ivareta forsyningssikkerhet
og flomsikring. Opprettholdelse av vannkraftproduksjonen
er også viktig for å ivareta Norges forpliktelser etter
fornybardirektivet, forteller direktør for rammevilkår
Øyvind Stakkeland i Agder Energi.
Vanndirektivet (EUs rammedirektiv for
vann) ble formelt innlemmet i EØSavtalen ved EØS-komiteen beslutning
nr.125/2007, som trådte i kraft
1. mai 2009
Miljøverndepartementet er ansvarlig
departement for gjennomføringen av
vanndirektivet i Norge, og rapporteringen
til ESA
Mindre fleksibilitet i bruken av vannet vil videre få
konsekvenser for Norges mulighet til å fungere som
«grøntbatteri» i Europas fornybarsatsing.
3. VANNKRAFTENS BETYDNING 
13
5
4
1
1
MAGASINET
2
TURBINEN
3
SENTRALNETTET
Vannmagasiner er en av de mest
Vannkraft er basert på kinetisk
Strømmen går fra generatoren
effektive måtene for å lagre energi
på. Norge har over halvparten av
magasinkapasiteten i Europa. Alle
magasiner har en grense for høyeste
og laveste vannstand. Disse er satt
av naturmessige hensyn.
energi, eller bevegelsesenergi. I et
vannkraftanlegg treffer fallende
vann en turbin, som igjen er koblet
til en generator. I denne prosessen
omdannes fallenergien til elektrisk
strøm. I moderne turbintyper
omdannes inntil 94 prosent av
høydeenergien i vannet til mekanisk
rotasjon og elektrisitet.
til en transformator, som endrer
spenningen slik at strømmen kan
sendes ut i sentralnettet, den første
etappen på veien til hus og hjem.
Sentralnettet eies av Statnett, som
har ansvar for vedlikehold
og fornying.
14 
3. VANNKRAFTENS BETYDNING
OM
STRØM
3
Generator

Akslingen
Transformator
2


Turbin
Koblingsanlegg
4
REGIONALNETTET
5
DISTRIBUSJONSNETTET
SPENNING
Fra Sentralnettet ledes strømmen
Siste etappe, som leder frem til
Energitapet er minst når spenningen
over i regionalnettet, som er mindre
og har lavere spenning. Det betyr
nok en tur innom en transformator.
stikkontakten hjemme, er distribusjonsnettet. Strøm fra regionalnettet
går innom en transformator, hvor
spenningen senkes til den vi får i
stikkontakten hjemme, altså 240
volt. Både regionalnettene og
distribusjonsnettene er eid av enten
Statnett eller et lokalt nettselskap.
Det er disse selskapene som kan
kreve nettleie.
er høyest. Derfor er sentral- og
regionalnettene høyspentnett.
Men apparatene våre hjemme og
på jobb tåler ikke strøm med så høy
spenning, og faren for skadelige
støt er høyere, så derfor justeres
spenningen ned før strømmen leveres
til sluttbrukeren. Denne viktige jobben
gjøres i trafostasjoner som står
over hele landet.
3. VANNKRAFTENS BETYDNING 
15
Ordfører Christine Sagen Helgø i Stavanger kommune:
SETTER PRIS PÅ
SAMFUNNSANSVARET
Lyse spiller en helt sentral rolle for 16 kommuner i
Rogaland. For Stavanger kommune betyr selskapet
frihet til å utvikle tjenester for sine innbyggere.
Ordfører Christine Sagen Helgø og
Stavanger er blant de viktigste eierne
av et konsern med nærmere 1000
ansatte og med en omsetning på
630 millioner kroner i 2012. Det gir
verdifulle utbytter til kommunekassen.
- Utbyttet fra Lyse betyr svært mye
for Stavanger Kommune. Det gir oss
en handlingsfrihet til å utvikle bedre
primær tjenesteproduksjon, herunder
investeringer og drift. Vi har også
friheten til å bruke utbyttet på det
vi selv ønsker. For oss er dette et
betydelig beløp, og det har en stor
betydning for kommunes økonomi.
Helgø forteller at utbyttet har ligget på
mellom 150-200 millioner kroner i året
de siste ti årene. I 2013 var utbyttet
på 164 millioner kroner, samt rente og
avdrag på et ansvarlig lån, noe som
tilsvarer 45 millioner kroner ekstra.
Utbytte og samfunnsansvar
Som Lyse skriver i sin eierskapsmelding er det planlagt at dette
16 
4. AKTIVT EIERSKAP
beløpet skal være økende hvert år.
Utbyttet kommer i tillegg til renter og
avdrag på ansvarlig lån.
Ordføreren forklarer også at når Lyse
har et offentlig eierskap, tar de et
samfunnsansvar utover hva de
andre gjør. - De er en viktig samfunnsaktør, og
det er svært positivt at det offentlige
eierskapet fører til at overskuddet fra
Lyse går direkte tilbake til samfunnet.
Det overskuddet kan vi bruke blant
annet til å pusse opp barnehager,
skoler og andre viktig tjenester.
Positivt for regionen
For innbyggerne i Stavanger betyr
Lyse mye, og de er stolte av selskapet.
- For meg er det viktig å presisere
at det som er så bra med Lyse er at
overskuddet kommer alle til gode.
Mange kjenner til Lyse og de er en
sentral samfunnsaktør. Lyse er også
positivt for hele regionen da det
finnes 16 kommuner på eiersiden.
Utbyttet til alle disse til sammen var
på 370 millioner kroner i 2013. Hele
regionen nyter med andre ord godt
av utbytte.
�Vil beholde eierskap
Helgø er tydelig på at Lyse fortsatt vil
spille en helt sentral rolle i fremtiden
for Stavanger Kommunene og de
andre eierne.
- Bystyret i Stavanger har vedtatt
at vi ønsker å kjøpe eventuelle
eierandeler av andre kommuner,
dersom de vil selge seg ut, for å
beholde det kommunale eierskapet
også i fremtiden.
Foto: Stavanger kommune
Ordfører Einar Halvorsen i Arendal kommune:
TROR PÅ
FORNYBAR ENERGI
Arendal kommune sitter på den største eierandelen
etter Statkraft i Agder Energi. Ordfører Einar
Halvorsen har troen på både selskapet og fornybar
energi i fremtiden.
Arendal har i dag 41 000 innbyggere
og er fylkeshovedstaden i AustAgder. Byen har, i motsetning til
Kristiansand, valgt å beholde hele
sin eierandel i landets tredje største
energiprodusent.
- Vi har den største eierandelen
etter Statkraft med en eierandel på
6,39 prosent, det vil si at vi er den
kommunen som får utbetalt mest
utbytte. I 2013 fikk vi 39.4 millioner
kroner. Det er et betydelig beløp, som
tilsvarer 1,5 prosent av kommunens
driftsinntekter, sier ordfører Einar
Halvorsen.
Arendal kommune sitter på en
betydelig verdi i Agder Energi, og
de siste ti årene har de mottatt til
sammen 411 millioner kroner i utbytte.
- Hadde vi realisert våre eierandeler
kunne vi nesten halvert gjelden i
kommunen, forteller Halvorsen.
Vil bevare arvesølvet
Ordføreren tror at innbyggerne i
Arendal er klare over hvilken rolle
Agder Energi spiller for kommunen.
- Jeg tror innbyggerne i Arendal
har tydelige oppfatninger om
Agder Energi. I kommunen er et
samlet bystyre for å beholde våre
eierandeler i Agder Energi. Ingen
partier har signalisert at de vil selge
disse. Jeg tror befolkningen er av
den oppfatning at arvesølvet som
byen har fått, skal bevares så godt
som mulig. Det henger sammen
med historien til tidligere Arendal
Kommunale E-verk som ble fusjonert
med Aust-Agder Kraftverk, og i
senere tid med dagens Agder Energi. Han mener videre at det er en klar
oppfatning blant befolkningen om å
satse på fornybar energi, samtidig
som det ligger muligheter i fremtiden
for å få et rimelig utbytte. - I Arendal er det mye kompetanse
innenfor linje og drift. Gjennom disse
arbeidsplassene får også kommunen
viktige skatteinntekter.
Halvorsen forteller at hans
utgangspunkt er hvordan man
best kan ivareta kommunes verdi i
selskapet.
- Jeg tror på Agder Energi i fremtiden
og jeg tror på strukturen i selskapet.
Ny teknologi vil gjøre det mulig å
redusere kostnader. Det er likevel
viktig å huske på at det vil være store
investeringsbehov i fremtiden,
da spesielt innenfor nettet.
Foto: Arendal kommune
Viktig for fremtiden
Agder Energi spiller en viktig rolle
for mange kommuner, også Arendal.
Selv om hovedkontoret er lokalisert i
Kristiansand, finnes det flere hundre
arbeidsplasser i Arendal. �Og datterselskapet Agder Energi Nett har
hovedkontor i Arendal.
17
4. AKTIVT EIERSKAP 
17
PÅ OPPDRAG
FOR Å UTVIKLE
REGIONEN
Lyse er et av Rogalands viktigste selskaper
utenfor oljeindustrien. Det gir gode muligheter
til å tiltrekke seg arbeidskraft, sier konsernsjef
Eimund Nygaard.
- Lyse er et av de største selskapene
i regionen, og sånn sett differensierer
fremtidige investeringer. Jeg har ikke
noen politiske mål jeg skal oppfylle
Begrenset kunnskap
vi Rogaland slik at det ikke bare
fokuseres på olje, forklarer
konsernsjef Eimund Nygaard.
med tanke på fornybar energi. Jeg
ser på forretningsmulighetene med
grønt batteri, men utbygging av
fornybar energi må staten selv gjøre.
Bransjen må ikke lage seg større
utfordringer enn det er.
Nygaard mener at kunnskapen
om kraftbransjen er forholdsvis
begrenset.
Det norske industrikonsernet Lyse
med røtter som strekker seg hele
100 år tilbake, har over 1000 ansatte.
Selskapet har en nøkkelrolle i
regionen.
- Eierne av Lyse definerer seg selv
som langsiktige industrielle eiere.
Bestillingen til Lyse er klar: Man skal
ikke bare være opptatt av utbytte,
penger er ikke nok, det er viktig
hvordan selskapet og virksomheten
utvikler seg. Vi definerer oss selv som
et infrastrukturselskap.
Nygaard forteller at de norske
kraftselskapene spiller en meget
viktig rolle for regionene. Det
gjør det vanskelig å få til de store
strukturelle endringene.
- Det minner litt på debattene med
kommunesammenslåing, påpeker han.
Må ikke konstruere utfordringer
- Jeg oppfatter ikke at vi har så
store utfordringer når det gjelder
18 
4. AKTIVT EIERSKAP
Nygaard påpeker at bransjen kan ha
gått for hardt ut med tanke på den
grønne satsningen.
- Bransjen har vært alt for
positive til grønt batteri og grønne
sertifikater. Alle var opptatte av å
få konsesjoner, og skapte dermed
mange forventinger som man ikke er
stand til å oppfylle. Ikke har vi penger
nok og ikke ser det lønnsomt ut. Det
ser vi tilfeller av allerede nå og det er
tydelig at man gikk for høyt
på banen.
- Jeg tror det blir tyngre tider nå,
og jeg er i tvil om bransjen har
posisjonert seg riktig. Man har skapt
en urealistisk forventing. Tanken om
grønt batteri er besnærende, men
ikke spesielt realistisk, i hvert fall ikke
på kort sikt.
- Oppfatningen er nok at
kraftbransjen er noe kommunalt og
byråkratisk. Man er mest opptatt
av pris, folk oppfatter det ikke som
industrielt, og politikerne er ikke
bekymret for dette som en industri.
Han mener pressen har spilt, og
spiller�, en sentral rolle i hvordan
bransjen oppfattes.
- Dersom man bygger et nytt kraftverk
eller forbedrer infrastrukturen får
det kanskje en notis, men dersom
strømmen forsvinner eller lignende
kommer gjerne oppslaget på en
side. Det er nok med på å prege
oppfatningen av strøm som en
innsatsfaktor og forbruksvare.
Foto: Kjell Inge Søreide
- STØRRE ENHETER
ER ENESTE VEIEN Å GÅ
- Restrukturering vil gjøre det enklere å møte
utfordringene til kraftbransjen fremover, mener
Lars Ove Skorpen i Pareto.
Investeringsbanken Pareto sitter på
stor kunnskap om kraftmarkedet, og
analyserer den norske kraftbransjen
hvert år. Leder for selskapets kraft-
- Poenget er at dagens nettselskap er
for små til å løse de oppgavene de er
satt til effektivt. Større, mer spesialiserte og effektive enheter er eneste
falle selv om man tar ut mindre enn
årets overskudd etter skatt dersom
balansen vokser mer i prosent enn
økningen i egenkapitalen,
rådgiving, Lars Ove Skorpen, forklarer
at et ventet kraftoverskudd kan skape
utfordringer for kraftselskapene.
veien å gå, sier Skorpen.
konstaterer Skorpen.
Han trekker frem Dagmar, ekstremværet som herjet i romjulen i 2011,
som et eksempel på uforutsette
situasjoner som er vanskelige for
små selskaper å håndtere.
Artikkelen fortsetter på neste side 
- Årsakene til et ventet kraftoverskudd
er mange og kompliserte, men innføring av el-sertifikater kombinert
med liten økning av eksportmuligheten
fra det norske markedet er en
medvirkende årsak, sier Skorpen.
Han mener restrukturering i kraftbransjen i retning av st�ørre selskaper
kan gjøre det enklere å møte utfordringene fremover. Skorpen peker
også på at restrukturering er en god
løsning for å møte økende investeringsbehov og lavere inntjening.
Restrukturering i retning større selskaper vil også tjene sluttbrukeren.
En analyse fra Pareto viser at fusjoner mellom tilgrensende nettselskap i
de mest ekstreme tilfellene vil føre til
besparelser på nesten 9.000 kroner
årlig for en husholdningskunde med
et forbruk på 20.000 kWh i året.
Tøft for de små
Norge har en lang rekke små nettselskaper som har problemer med å løse
dagens og fremtidens utfordringer.
- Dagmar viste hvor utsatt man
er som et lite nettselskap dersom
man skulle bli utsatt for en lignende
hendelse igjen.
Fokus på egenkapital
Et annet område som har fått
oppmerksomhet er kraftselskapenes
egenkapital og hvordan den har
utviklet seg de siste årene.
Pareto og Skorpen er ikke veldig
bekymret med tanke på en nedgang
i kraftselskapenes egenkapital, men
advarer mot å blande tallene:
- Selskapene har i snitt ikke redusert
egenkapitalen, men det er en svak
reduksjon av egenkapitalgraden. Så
her bør man ikke blande prosenttall
med absolutte tall. Tar man ut mer
i utbytte enn resultat etter skatt, så
faller også den absolutte egenkapitalen. Men egenkapitalandelen kan
Kraftoverskudd
I utgangspunktet skal det
ikke være kraftoverskudd
i et marked da kraft er en
vare hvor tilbud og etterspørsel alltid må matches.
Kraft kan derimot lagres
i form av vann, kull og
gass etc. Økning av disse
lagrene kan defineres som
kraftoverskudd.
Kraftoverskudd blir ofte
brukt i en noe utvidet
mening og gjerne i en
situasjon hvor man estimerer
fremtidig tilbud av kraft
forventes å ligge høyere
enn fremtidig etterspørsel.
Årsakene til kraftoverskudd
er at tilbudet øker mer enn
etterspørselen.
19
5. MULIGHETER OG UTFORDRINGER I FREMTIDENS KRAFTBRANSJE 
19
Han mener likevel det er grunn til å være varsom hvis
egenkapitalgraden synker mer. Gjennomsnittet for
selskapene i Paretos rapport er en egenkapitalandel på
41 prosent, mens fem selskaper har en andel under
25 prosent.
HVA ER
ELSERTIFIKATER?
- Høy egenkapitalgrad gir en høyere buffer, hvis det smeller.
I tillegg har man mer fleksibilitet hvis det dukker opp gode
kjøpsmuligheter. Fornuften bak høy egenkapitalandel i
dette markedet ligger i at eierne ikke vil kunne bidra med
egenkapital om behovet skulle melde seg, sier Skorpen.
Elsertifikatordningen, gjerne kalt grønne sertifikater,
trådte i kraft 1. januar 2012. Målet med ordningen er at
det i Norge og Sverige innen 2020 skal bygges ut 26,4
TWh fornybar energi. Det tilsvarer cirka ti prosent av det
samlede strømforbruket i de to landene. Norge og Sverige
har ansvar for å finansiere halvparten av ordningen hver.
Elsertifikatordningen er teknologinøytral. Det vil si at alle
former for ny elektrisitetsproduksjon basert på fornybare
energikilder er berettiget til elsertifikater.
Ordningen pålegger strømleverandører å kjøpe
elsertifikater, og inntektene fra salget av sertifikatene
deles deretter ut til utbyggere av ny fornybar energi.
Det er til syvende og sist forbrukerne som finansierer
elsertifikatene gjennom strømregningen.
Forkjempere for ordningen påpeker at det vil akselerere
utbyggingen av fornybar energi i Norge, og at det ikke
er noe problem at forbrukerne i siste instans betaler for
utbyggingen, fordi mer tilgjengelig energi i markedet vil
føre til lavere strømpris på lengre sikt.
20
20 
5. MULIGHETER OG UTFORDRINGER I FREMTIDENS KRAFTBRANSJE
EN SMARTERE FREMTID
Alt går snart på strøm, fra bøker til biler.
Og strømnettet jobber stadig hardere
for å holde liv i produktene vi omgir oss
med hver dag. Men nettet kan ikke bare
jobbe hardere, det må jobbe smartere.
- Strømnettet ble jo i utgangspunktet bygget til lys.
Det er ganske mange ting som er kommet til siden den
første utbyggingen, påpeker seniorrådgiver forretningsutvikling
i Agder Energi Nett Ole-Petter Halvåg.
Investeringene i nett koster, og investeringene fremover
kommer til å vokse. Med dagens regulering tillates ikke
nettselskapene å utnytte nettet så effektivt som de kan.
Dermed kan man havne i en paradoksal situasjon hvor
man installerer stadig mer energisparende apparater i
hjemmet, uten å oppnå noen reelt lavere strømregning.
Årsaken er at mens man reduserer strømforbruket så
øker man nettbelastningen. Løsningen er klar for Halvåg:
- Vi må lage smartere nett, ikke bare større nett. Det er
rett og slett ikke samfunnsøkonomisk forsvarlig å kun
satse på å bygge større og kraftigere nett.
Mer strøm i hver ledning
Nye byggestandarder og mer energieffektive husholdningsapparater vil gjøre at man bruker mindre og mindre
strøm hjemme.
Induksjonstopper og direktevarmere som varmer vannet i
det man skrur på springen er eksempler på slike nye
apparater. Men de energisparende apparatene har en
hemmelighet: De krever svært mye av strømnettet for
å fungere.
- En varmtvannsbereder har en effekt på rundt to kilowatt
og med en termostat som sørger for at vannet er varmt
hele tiden. Den bruker litt tid på å varme opp vannet, men
så holder den vannet varmt, med et minimum av strømtilførsel. En direktevarmer, eller gjennomstrømningsvarmer
som det også kalles, er bare påskrudd når du trenger
varmtvann, noe som er energisparende. Men den kan ha
en effekt på opp mot 18 kilowatt, altså ni ganger høyere
enn varmtvannsbereder, sier Hans Petter Andersen,
seniorrådgiver i Agder Energis rammevilkårsavdeling.
I tillegg kommer stadig flere elbiler som skal lades opp,
gjerne så raskt som mulig. Det vil kreve et strømnett
som tåler langt høyere effekt. I fremtiden vil den tykke
ledningen med den rare kontakten og 20 ampere-kursen
komfyren din bruker kreves av stadig flere apparater i
hjemmet.
For å forstå hva det betyr for strømnettet, legger Andersen
ut på veien.
- For å levere to kilowatt effekt kan man se for seg at
strømledningen er en smal sykkelsti. En direktevarmer,
derimot, krever en motorvei av en ledning, og som alle
vet er det svært mye dyrere å bygge motorveier enn sykkelstier. Dermed kreves det svært kostbart strømnett hvis
alle vil installere direktevarmere hjemme, sier Andersen.
Artikkelen fortsetter på neste side 
5. MULIGHETER OG UTFORDRINGER I FREMTIDENS KRAFTBRANSJE 
21
Et viktig steg på veien mot smartere nett – og smartere
strømkunder – er AMS, avanserte målings- og styringssystemer. Disse skal innen 1. januar 2019 installeres i
alle hjem, og gjør kundene i stand til bedre å overvåke
strømforbruket sitt. Dermed ser man både strømprisen og
effekten man bruker, altså hvor mye man belaster nettet,
i sanntid. På bakgrunn av det kan man for eksempel velge
ikke å lade bilen sin samtidig som alle andre, og både
spare penger og belastning på nettet. Strøm er dyrest når
etterspørselen er størst, og det er også da nettet er under
den største belastningen.
- Men det er ikke tilstrekkelig å vise kundene når de
bruker mye strøm og når de bruker lite. Vi må også utvikle
incentiver som gjør at folk bidrar til å bruke nettet på en
smartere måte. Det er selvfølgelig ikke et populært forslag,
men man kan se for seg en slags rushtidsavgift på strøm.
Dermed belønnes de som skyver strømforbruket sitt over
til de periodene hvor belastningen er minst, sier Halvåg.
Hans Petter Andersen (t.v.), Unni Farestveit og Ole-Petter Halvåg i Agder
Energi jobber med å finne ut av hvordan en fremtid der alt går på
strøm skal se ut.
Dyre veier
Kostnadene ved å bygge stadig nye motorveier inn i de
tusen hjem bidrar kundene til å dekke hver måned når de
betaler nettleie. Og dersom man vil ha bredere og finere
motorveier, vil det koste mer.
Andersen sier han skjønner at det kan være vanskelig
å forstå. Et av spørsmålene han derfor er opptatt av er
om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å dimensjonere
strømnettet etter makslasten i en kort periode. Hans svar
er som kollega Ole-Petter Halvåg ikke større nett, men
smartere nett.
For det er ikke sikkert man trenger firefelts motorveier inn
i alle bygg hvis man kan variere trafikken slik at det aldri
blir kø på en mindre vei.
- Rushtid i strømnettet fungerer dårlig. Strøm kan ikke stå
i kø, understreker Andersen.
Den nye strømkunden
I tillegg vil stadig flere husstander begynne å produsere
sin egen strøm. I Danmark ble det installert 10.000 solcelleanlegg i måneden mellom september 2012 til februar
2013. Hans Petter Andersen kaller kundene med solceller
på taket prosumenter.
- Prosumenter er både produsenter og konsumenter.
I England har IKEA begynt å selge solcellepaneler.
Jeg tror vi står overfor� ikke bare en energievolusjon,
men en nettevolusjon.
I tillegg til AMS tror Andersen vi vil se stadig flere hjemmesentraler som vil kommunisere direkte med strømnettet.
Dermed får man aktive hus som både kan si fra til strømnettet og få beskjeder.
- Da kan for eksempel strømnettet si fra at nå er
belastningen veldig høy, og be for eksempel varmekablene
på badet skru seg av en liten halvtime, noe som for de
aller fleste ikke vil merkes i det hele tatt. Det er klart at
ett enslig baderomgulv ikke er tilstrekkelig, men etter
hvert som stadig flere får installert hjemmesentraler vil
vi begynne å se konturene av fremtidens strømnett.
Trenger incentiver
- Det første problemet vi må løse er et paradoks: Nettselskapene leverer kapasitet, men på regningen og ellers
fremstår det som om vi leverer energi. Nettleie er ikke
energi, men retten til å få levert energien inn til huset ditt,
understreker Ole Petter Halvåg.
22 
5. MULIGHETER OG UTFORDRINGER I FREMTIDENS KRAFTBRANSJE
Hva er AMS?
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
har vedtatt at innen 1. januar 2019 skal alle
strømkundene i Norge ha tatt i bruk smarte
strømmålere (AMS - avansert måle- og styresystem).
D�et innebærer at det skal installeres en automatisk
måler hos alle strømkunder i Norge. Målerne registrer
strømforbruket på timebasis og sender automatisk
informasjonen om forbruket til nettselskapet en gang
daglig. Dette gir raskere og riktigere innhenting av
målerverdier og et enda bedre grunnlag for fakturaen.
Kunden slipper å lese av strømmåleren sin, de nye
målerne registrerer automatisk strømforbruket hver
time. Kunden får en mer korrekt strømregning basert
på hva strømmen faktisk koster når den brukes. Med
enkelt tilleggsutstyr får kunden bedre mulighet til å
følge med på og styre forbruket etter prisene.
Målet er å gi strømkundene bedre informasjon om
kraftforbruket sitt og la dem bedre ta styring over eget
forbruk. Økt kunnskap vil legge til rette for smartere
forbruk, og det vil igjen føre til at man kan dempe
ekstreme pristopper som vi har opplevd om vinteren,
samt begrense belastningen på nettet
i topptimene.
For nettleverandørene gir AMS bedre mulighet til
overvåking av forsyningssituasjonen, og de kan lettere
oppdage strømbrudd og jordfeil. De nye strømmålere
vil også legge bedre til rette for at såkalte plusskunder
med eget sol-, vind- eller vannkraftanlegg kan mate sitt
periodevise overskudd inn på nettet for salg.
Norge er en del av det fellesnordiske kraftmarkedet, som
i tillegg består av Sverige, Danmark, Finland, Estland og
Litauen. Kraftmarkedet består av fem aktører: Produsenter,
forhandlere, meglere, forvaltere og sluttbrukere. Kraft i
engrosmarkedet kjøpes og selges på kraftbørsen NordPool
Spot, og prisen som settes her er den sluttbrukerne betaler
�hvis man har spotprisavtale med sin kraftleverandør.
HVORDAN SETTES
STRØMPRISEN
I NORGE?
Kraftprisen reguleres av tilbud og etterspørsel, og fordi
Norge har høy andel vannkraft, varierer tilbud etter
vannmengden i magasiner og nedbørsmengde. Et typisk
eksempel på høy etterspørsel er en kald og mørk vinterdag
hvor mye strøm brukes til oppvarming og belysning.
I slike tilfeller stimulerer prisøkninger som følge av
høy etterspørsel til økt produksjon.
Store variasjoner i pris kan balanseres ut gjennom utvidelse
av markedet, fordi tilbuds- og etterspørselsmønster varierer
geografisk. For eksempel vil det i Tyskland være god tilgang
på kraft når vinden blåser og solen skinner, fordi landet har
mye vind- og solkraft, mens vi i Norge produserer og lagrer
mye kraft når det regner. Ettersom Norge og Tyskland ikke
er et felles marked, får man ikke utnyttet disse forskjellene
til å jevne ut strømprisen.
23
5. MULIGHETER OG UTFORDRINGER I FREMTIDENS KRAFTBRANSJE 
23
ENERGISK SAMARBEID:
ELEKTRIFISERING AV
SOKKELEN
Elektrifiseringen av norsk sokkel kan bidra til å redusere
utslippene av klimagasser fra olje- og gassproduksjonen.
Elektrifisering kan også være samfunnsøkonomisk
lønnsomt, og krever et samarbeid som forener olje,
gass og strøm i et operativt samarbeid.
Dersom man elektrifiserer deler av norsk sokkel vil man
kunne erstatte gassturbiner med kraft fra land. Bruk av
gassturbiner på plattformene gjør at petroleumssektoren i
dag står for 14 mill. tonn utslipp CO2, eller cirka 25 prosent
av de norske klimagassutslippene, ifølge en rapport fra
THEMA Consulting.
Elektrifisering av nye utbygginger vil spare samfunnet for
store utslipp: Ifølge Bellona vil elektrifisering av Utsirahøyden alene bidra til at cirka en million tonn mindre CO2
blir sluppet ut hvert år, tilsvarende utslippene fra omtrent
500.000 biler.
Oljeselskaper oppfordres til å vurdere mulighetene for
elektrifisering ved hver feltutbygging, lage samordnede
planer og løsninger og gjennomføre elektrifisering der
dette er lønnsomt, eller myndighetene pålegger det som
en betingelse for godkjenning av plan for utbygging og
drift. Utsirahøyden er et område der flere vurderer lønnsom
elektrifisering som mulig og der forutsetningene for å lage
samordnet elektrifiseringsløsning for de ulike utbyggingene
er svært god. Årsaken til det er at mange utbygginger skjer
samtidig, feltene har høyt kraftforbruk, lang levetid og
ligger på moderate havdyp, og anerkjent teknologi
kan benyttes.
Et utfordrende samarbeid
På Utsirahøyden har det oppstått utfordringer knyttet til
elektrifisering, og det er i skrivende stund uklart om feltet
blir helt, delvis eller ikke elektrifisert.
- En sentral utfordring med områdeelektrifisering i dag er
uklare retningslinjer fra myndighetene. Ulike selskaper,
ofte med ulike interesser og i forskjellige stadier av utbygginger av nye felt, blir pålagt å samarbeide, og uten
klare føringer for hvordan elektrifisering skal gjennomføres, sier Øyvind Stakkeland som leder Agder Energis
rammevilkårsavdeling.
Myndighetene har besluttet at alle ombygninger og
nye anlegg skal vurdere elektrifisering fra land.
Elektrifisering av eksisterende felt er normalt mer krevende
å få samfunnsøkonomisk lønnsomme enn der elektrifiseringen
kan etableres fra dag én.
24 
5. MULIGHETER OG UTFORDRINGER I FREMTIDENS KRAFTBRANSJE
HVOR MYE
STRØM BRUKER VI?
I Norge ble det i
2012 produsert:
1 4 2 . 8 9 8
GW h
Hydro bruker mellom
12 og 13 kWh på å produNorges største
sere ett kilo aluminium, og
Det største vann-
vannkraftstasjon ligger
produserte i underkant av to
magasinet i Norge er Blåsjø,
i Kvilldal i Rogaland.
millioner tonn på verdens-
som ligger dels i Aust-Agder
Gjennomsnittlig årsproduksjon
basis i 2012. Det innebærer
og dels i Rogaland, og fungerer
fra dette anlegget er
et energiforbruk på omtrent
som vannmagasin for
på 3.517 GWh.
25.000 GWh.
Ulla-Førre-kraftverkene.
En gjennomsnittlig norsk husstand brukte� i følge Verdensbanken i 2010 rett i
overkant av 25.000 kWh på ett år. 25.000 kWh er 0,025 GWh.
%
I følge IEA var Norge i 2010
Per 31.12.2012 var 61 prosent av
verdens fjerde største forbruker av
alle Norges potensielle vannkraftressurser
energi per innbygger etter Canada,
på 214.000 GWh bygget ut. 21,2 prosent er
USA og Finland.
vernet og vil ikke bli bygget ut.
25
«FREMTIDENS
LØSNINGER»
Europa står overfor en fornybarrevolusjon, og
EUs målsetting er å kutte utslipp med mellom
80 og 95 prosent innen 2050. Norge kan
spille en viktig rolle i omleggingen, mener
Marte Bakken, rådgiver innen fornybar energi i
miljøstiftelsen Zero.
- Når det gjelder mellomlandsforbindelser er målet å
knytte kraftmarkeder sammen. Man får en klimagevinst
fordi man da i større grad optimaliserer fornybar
kraftproduksjon i ulike land og markeder, og kan fase
ut fossil back-up, sier Bakken.
første forbindelsen sender også viktige politiske signaler
om at Norge vil bidra til deres energiomlegging og være
en partner også i framtidens energisamarbeid.
Etterlyser energimelding
Zero publiserte i 2012 rapporten «Kommer Norge på
nett med Europa» og har også siden markert seg som
en tydelig stemme for mellomlandskabler som en del av
løsningen på Europas kommende utfordringer, når stadig
mer av kraften på kontinentet kommer fra fornybare kilder.
Regjeringen skriver i sin plattform at den vil «sikre en god
balanse mellom utbygging av ny kraftproduksjon og nye
mellomlandsforbindelser, og endre energiloven slik at også
andre aktører enn Statnett skal kunne eie og drive disse
forbindelsene.»
- Vårt utgangspunkt er at kraftnett mellom land er helt
avgjørende for framtidig utslippsfritt energisystem. Vi
tenker at nett i alle former er avgjørende for å kutte det
fossile forbruket og produksjonen og erstatte det med
fornybar energi, fortsetter Bakken.
Bakken og Zero stiller seg positiv til regjeringens
ambisjoner, men etterlyser samtidig en
helhetlig energipolitikk.
- Ettersom Norge har regulerbar vannkraft, så kan vi
være med på å balansere uregulerbar kraft, som vind
og sol. Det beste eksempelet på hvordan dette virker er
forbindelsene mellom Norge og Danmark. Der har vi tre
kabler, snart fire, og har bidratt til at Danmark har kuttet
kullkraftproduksjonen og bygget opp et hjemmemarked for
og en industri innen vindkraft, sier Bakken.
Norges bidrag vil ikke kunne fylle hele Europas
energibehov, men Bakken avviser at det er det samme
som å si at man ikke bør bygge mellomlandskabler.
- Norge kan ikke dekke alt, men Norge kan bidra. Kull- og
atomkraftverk i for eksempel Tyskland skal legges ned
uansett, og kanskje kan Norge bidra til å fremskynde den
prosessen. Vi vil bidra til å balansere deres uregulerbare
kraftproduksjon med vår vannkraft, uten at det betyr at
de ikke trenger �andre løsninger også. Byggingen av den
26 
- Zero mener at regjeringen må definere Norges rolle
og hvordan den norske energipolitikken skal reflektere
omleggingen i Europa. Man har ikke egentlig tatt stilling
til fremtidens energieksport og Norges rolle. Et viktig
spørsmål for Zero er hvilke muligheter Norge kan og bør
ta. Hvis EUs klimapolitikk lykkes vil Europas importbehov
for gass reduseres, og det vil åpne seg fornybare
muligheter, sier Bakken.
- Norge vil tape på energiomleggingen hvis vi fortsetter
å bare satse på gass. Det må etableres en politikk og en
langsiktig strategi med mål for hvordan norsk kraft skal
brukes i klimakutt både nasjonalt og internasjonalt.
Planlagte kabler må bygges
Zero har ingen preferanser på hvem som eier
mellomlandsforbindelser, og mener det viktigste er
at kablene blir bygget.
5. MULIGHETER OG UTFORDRINGER I FREMTIDENS KRAFTBRANSJE
- Vi har registrert at det har tatt lang tid og at det har
vært en del politisk motvilje mot bygging. De to kablene
som er planlagt må gjennomføres etter planen,
sier Bakken
kraftmarked har brukt det som argument
mot mellomlandsforbindelser.
- Og så kan man ikke vente til 2020 med å planlegge
nye prosjekter. Det må skje parallelt med bygging av
nåværende prosjekter. Vi mener også det er viktig at hvis
man ikke skal bygge mellomlandsforbindelser etter 2020,
må det være et bevisst politisk valg. Det kan ikke være
en konsekvens av forsinkelser og dårlig planlegging. Hvis
norske myndigheter velger å ikke øke kraftutvekslingen
etter 2020 må det etableres andre satsingsområder innen
den rene delen av energisektoren, sier Bakken.
- Det arbeidet vi har gjort viser at frem mot 2020,
med to kabler og grønne sertifikater, vil påvirkningen
på kraftprisen være minimal, sier Bakken.
Ordningen med grønne sertifikater innebærer at det vil
bli bygget ut kraftproduksjon tilsvarende 26,4 TWh i Norge
og Sverige frem til 2020, og det går dermed mot
et kraftoverskudd.
Hun mener det er behov for å se Statnetts rolle i
byggingen i et større perspektiv
- Hvis man ikke skal bygge flere mellomlandsforbindelser
må mer fornybar energi gå til klimatiltak nasjonalt,
sier Bakken, og trekker frem økt industriproduksjon og
elektrifisering av sokkelen og transport- og byggsektoren
som nødvendige tiltak.
- Hvis Statnett fortsatt skal eie, planlegge og bygge
mellomlandsforbindelser, må man endre mandatet til
Samtidig understreker hun viktigheten av å i større
grad knytte Norge, som har halvparten av all
Statnett slik at man får et tydeligere internasjonalt fokus
og klimafokus. Man må få større incentiver til å planlegge
kabler enn i dag, til tross for investeringsetterslep i det
nasjonale sentralnettet.
vannmagasinkapasiteten i Europa, sammen med
kontinentet.
Dyrere strøm?
Som klimaorganisasjon er ikke pris Zeros hovedperspektiv,
men Bakken erkjenner at det er et viktig poeng i debatten
fordi motstanderne av et tettere integrert Europeisk
- Fra et klimaperspektiv er målet med kraftutveksling å
optimalisere produksjonen av fornybar energi i hele Europa
og kutte fossil produksjon og forbruk. Dermed er målet
å koble ulike kraftsystemer sammen, slik at man da får
optimalisert i begge system, sier Bakken, og avslutter:
- Kabler er en løsning for fremtiden.
Hva er en flaskehals?
En flaskehals er et punkt i strømnettet hvor
overføringskapasiteten er mindre enn den kraften
som ved en ideell markedssituasjon ville strømmet
gjennom nettet. Dette påvirker strømprisen på
begge sider av flaskehalsen. På den ene siden vil
det være mindre kraft enn markedet etterspør, og
prisen vil følgelig bli høyere, mens kraftprisen på
den siden av flaskehalsen med mer tilgjengelig
kraft enn markedet etterspør, vil bli lavere.
Mellom Norge og Europa eksisterer flaskehalser
som gjør at vi kun har et felles nordisk kraftmarked, og ikke har kapasitet til å la kraft flyte
fritt mellom Norge og resten av Europa.
Hvis man øker overføringskapasiteten mellom
to områder som deles av en flaskehals vil
strømprisene variere mindre og
forutsigbarheten øker. �
En flaskehals fungerer begge veier, og ettersom
tilbudet etter kraft varierer på ulike tider av døgnet
og etter årstidene, kan flaskehalser skape både
dyrere og billigere strøm i et område.
5. MULIGHETER OG UTFORDRINGER I FREMTIDENS KRAFTBRANSJE 
27
UTENLANDSKABLER
Eksisterende og planlagte utenlandskabler fra/til Norge.
Kapasitet i MW. Planlagt ferdigstillelse av nye kabler:
Danmark: 2014
Tyskland: 2018
Storbritannia: 2020
 Eksisterende forbindelser
 Planlagte forbindelser Kilde: Statnett
3700 MW
MW
MW
1400
700
M
MW
W
28
M
700
W
1000
00
14
ERNAS LINK
TIL EUROPA
Politisk lederskap for klima og verdiskaping.
 Av Atle Neteland, konsernsjef BKK AS
Erna Solberg må raskt gi klare
signaler om at Norge vil ta aktivt
del i Europas energiomstilling.
Sterkt politisk lederskap er en
forutsetning for å sikre at det bygges
mellomlandsforbindelser som knytter
ordningen. Økt mulighet for handel
med denne kraften på tvers av
landegrensene gir grunnlag for økt
verdiskaping, den nye kraften må ha
et marked. Bedre flyt av fornybar
energi gjør også at det trengs mindre
Da ideen om Norge som et «grønt
batteri» opprinnelig kom opp,
var kraftsystemene i Tyskland og
Storbritannia basert på kull, gass og
kjernekraft. Innslaget av fornybar
energi var svært begrenset, og derfor
Norge tettere sammen med våre
europeiske naboer.
fossil kraft for å dekke etterspørselen
i land der kull og gass fortsatt utgjør
en betydelig del av kraftforsyningen.
Derfor gir økt handel med kraft også
grunnlag for betydelige CO2-kutt i
våre naboland.
var det ganske enkelt å forutse
hvordan kraftprisene ville utvikle seg.
Kraften var dyr om dagen og billig om
natten. Tanken var derfor at Norge
skulle selge til høye priser på dagen,
og kjøpe billig strøm om natten.
Med den rekordraske utbyggingen av
sol- og vindkraft i Tyskland, har dette
bildet endret seg. Kraftprisene er i
en fallende trend og svingningene i
markedet er blitt mindre forutsigbare.
Sol- og vindforhold spiller en økende
rolle når prisene fastsettes. Samtidig
opplever de store kraftprodusentene
at deres gass- og kullkraftverk
opererer stadig færre timer i året.
Sammen med prisfallet gjør dette at
inntjeningen deres har falt kraftig.
Rask real�isering av flere
mellomlandsforbindelser står høyt
på dagsordenen for energibransjen
i Norge. Mye ny kraft kommer
på markedet i Norden de neste
årene når både vind- og vannkraft
bygges ut som følge av elsertifikat-
Erna Solberg
At norsk vannkraft kan spille en viktig
rolle når kraftsystemene i Europa
bygges om, har i mange år vært slått
fast som en kjensgjerning. Avtroppende statsminister Jens Stoltenberg
og de ulike olje- og energiministrene
i den rødgrønne regjeringen har med
varierende entusiasme gitt uttrykk for
at det bør bygges flere forbindelser til
utlandet. Statnett planlegger å bygge
kabler til Tyskland og Storbritannia
innen 2020 og har kommet et godt
stykke i prosjekteringen. Det er
imidlertid risiko for at kabelprosjektene forsinkes – eller i verste fall
skrinlegges – dersom man på politisk
nivå ikke kontinuerlig sørger for å
holde tilstrekkelig trykk på prosessen.
I begge ender av kablene er det
sterke interesser som helst ser at
mellomlandsforbindelsene ikke blir
realisert. Dessuten er det ikke helt
rett frem å finne en hensiktsmessig
forretningsmodell for kablene.
Men behovet for sikker tilgang
på kraft forsvinner ikke. Ut fra
samfunnsmessige hensyn vil en
sterkere kobling til det norske
vannkraftsystemet uansett være en
fordel sett fra Berlin eller London.
Artikkelen fortsetter på neste side 
29
5. MULIGHETER OG UTFORDRINGER I FREMTIDENS KRAFTBRANSJE 
29
Både i Tyskland og Storbritannia
foreligger det planer om å innføre
såkalte kapasitetsmarkeder, der
kraftverkseiere får betalt for å
stille kraft til rådighet dersom
det blir bruk for den. Sånn kan
gasskraftverk igjen bli lønnsomme
selv om de stort sett står stille.
Sett fra norsk energibransjes
ståsted er det avgjørende at også
mellomlandsforbindelsene kommer
med i slike kapasitetsmarkeder.
Fra London og Berlin er det gitt
forskjellige meldinger om hvordan
disse markedene skal organiseres,
og utfallet er ikke endelig klart.
Både i Storbritannia og Tyskland
er det sterke krefter som ønsker
at mellomlandsforbindelser ikke
skal inngå i kapasitetsmarkedene,
ganske enkelt for å beskytte seg mot
konkurranse utenfra.
Fra norsk side er det helt klart av stor
betydning at kablene kommer innenfor
kapasitetsmarkedet. Her kan Erna
Solberg og hennes regjering gjøre
en forskjell. Hun kan erklære høyt og
tydelig at Norge skal være en medspiller i Europas energiomstilling.
Hun kan bruke alle muligheter til å
utøve politisk press sammen med
sine kolleger i Storbritannia og
Tyskland. Det politiske toppnivåets
opptreden er viktig når næringsinteresser og byråkratisk motstand
melder seg. Hvis Solberg, sammen
med David Cameron og Angela
Merkel, er tydelige i sine signaler,
øker sjansen betydelig for at kablene
kommer på plass innen rimelig tid.
Likeledes er politisk trykk nødvendig
for å utvikle finansierings- og
forretningsmodeller som er
tilfredsstillende for alle parter.
30 
Det er også viktig at det raskest mulig
blir fart på planleggingen av flere
mellomlandsforbindelser enn de to
som Statnett nå har på trappene.
Hverken verden eller Europa stopper
i 2020. Omstillingen av Europas
energiforsyning vil fortsette med full
tyngde i de neste tiårene. Her har
Norge en sterk egeninteresse i å
spille med, ikke mot. Flere analyser,
blant annet fra DNV og McKinsey,
viser at flere mellomlandsforbindelser
mellom Norge og kontinentet vil gjøre
det lettere å fase ut fossil kraftproduksjon i Tyskland, samtidig som
norsk fornybar energi kan sikres
markedsandeler – og Norge inntekter
- når gassforbruket etter hvert faller.
Energifeltet er en sektor der sterkt
politisk lederskap er avgjørende for
at ting skal skje. Som leder for en
nydannet regjering, har Erna Solberg
muligheten til å sette seg i førersetet.
Hva er balansekraft?
Balansekraft er en betegnelse på kraft som kan lagres
og produseres ved behov, ikke bare ved tilgjengelighet.
Kraft som kan lagres er helt nødvendig fordi bruk og
produksjon av kraft som ikke kan lagres�, aldri vil samsvare perfekt.
Fornybar kraft kan i all hovedsak ikke lagres, og må
produseres etter tilgjengelighet. Vindkraft når det blåser, solkraft når solen skinner. Unntaket er vannkraft,
som kan lagres i vannmagasiner. Ikke-fornybare kraftkilder som gass, olje og atomkraft kan også i hovedsak
lagres og produseres etter behov.
Utfasingen av ikke-fornybare kraftkilder i Europa fører
til økt behov for fornybar kraft som kan balansere når
sola ikke skinner eller vinden ikke blåser. Vannkraft
er per i dag den eneste fornybare kraftkilden som
fungerer godt som balansekraft, og Norge har om lag
halvparten av all magasinkapasitet i Europa. Det er
derfor man snakker om at Norge kan spille en rolle
som Europas grønne batteri.
5. MULIGHETER OG UTFORDRINGER I FREMTIDENS KRAFTBRANSJE
ET FORNYBART
SAMSPILL MED
EUROPA
Utviklingen i det europeiske
energimarkedet går stadig
raskere. Økt satsning på fornybar
energi og klimatiltak øker
behovet for fleksibel kraft på
kontinentet og i Storbritannia.
Økt bruk av fornybar energi fra vind og sol i Europa krever fleksibel balansekraft. Foto: Akira Takiguchi
Omlegging fra forurensende fossil
energi til ren, fornybar energi er en
prioritert oppgave for Norge, EU og
landene i EU. Mellomlandsforbindelser
er kritisk viktig både for at Norge
kan fungere som et grønt batteri for
Europa og samtidig at vi får avsatt et
ventet kraftoverskudd.
Utfordringen er at dagens lovgivning
gir Statnett et tilnærmet monopol på å
bygge, eie og drive mellomlandskabler.
Slik er det ikke overalt. Mange av de
mellomlandsforbindelsene som nå
fungerer i Nord-Europa ikke er initiert
av systemregulatorer, men i stor
utstrekning av kraftselskaper.
Fornybar nøkkelrolle
EU-kommisjonen foreslo nylig
å doble reduksjonsmålet for
klimagassutslipp i EU fra 20 prosent
i 2020 til 40 prosent i 2030.
Kvotehandelssystemet (ETS) vil gi
utslippskutt og legge til rette for ny
energiutvikling og verdiskaping, og
er også i tråd med det store deler av
kraftnæringen i Europa har bedt om.
Kommisjonen fremholder at
fornybar energi vil spille en
nøkkelrolle i utviklingen av
europeisk energiforsyning og som
en del av strategien for å redusere
klimagassutslipp. De fremmer forslag
om et felles EU-mål for fornybar
energi på 27 prosent. Det betyr med
andre ord at fornybar energi vil spille
en helt sentral rolle i den europeiske
energiomleggingen frem mot 2050.
Overføringskapasitet
En sentral utfordring som det
europeiske markedet står ovenfor
er utvikling av overføringskapasitet.
For å møte denne er det sentralt
å vurdere ulike muligheter for
utbedring. Skal man sikre arbeidet
for en bærekraftig og sikker
energiforsyning til Europa, er det
viktig og ikke hindre utvikling av
samfunnsøkonomisk nyttig handel
og deling av reserver og fleksibilitet
mellom nasjonale grenser.
Fundamental endringer
Det vil bli omfattende endringer
i det europeiske markedet og
kraftforsyningene. Utviklingen av
den nordiske kraftbalansen går fra
underskudd til et overskudd.
Samtidig er det en sterk utbygging
av fornybar energi i hele Europa
gjennom uregulerbar vind og sol.
Ved å la flere aktører bidra og ivareta
de ulike elementene av utenrikshandelen med kraft kan man bidra til
samfunnsmessig gevinst for Norge,
ettersom Statnett har begrensede
ressurser og insentiver til å utvikle
tilstrekkelig overføringskapasitet.
Norge kan med andre ord ta en
posisjon som leverandør av balansekraft til Europa. Dette forutsetter nye
markedsmekanismer for balansekapasitet og flere utlandsforbindelser.
31
Solkraft bygges ut for fullt i Tyskland. Senftenberg-anlegget er bygget på en gammel brunkull-mine. Foto: Phoenix Solar Group.
32 
5. MULIGHETER OG UTFORDRINGER I FREMTIDENS KRAFTBRANSJE
DEN TYSKE
VENDINGEN
25. mai 2012 matet Tysklands
solcellepaneler 22 gigawatt
inn i strømnettet, noe som
utgjorde halvparten av det totale
strømforbruket.
- Dette viser at Tyskland kan klare
seg fint med færre kullkraftverk,
gasskraftverk og atomkraftverk, sa
Norbert Allnoch, som leder Institute of
the Renewable Energy Industry (IWR)
in Münster til Reuters den gangen.
I begynnelsen av august 2013 satte
Tyskland enda en solrekord, da landet
produserte 23,9 GW.
Mye av strømmen kommer fra
Senftenberg-anlegget, som for
to år siden var verdens største
solkraftanlegg. Senftenberg-anlegget
er bygget på en gruvetomt der
jorden ble spadd vekk for å utvinne
superforurensende brunkull, som
Tyskland lenge har vært helt
avhengige av for å få dekket
sitt energibehov.
På bare tre måneder ble hele området
dekket av skinnende silisiumflater
som speiler solen og sender kraft
ut til tyske forbrukere.
Med sol i ansiktet og vind i seilene seiler
Tyskland mot en fornybar fremtid. Gjennom
Energiewende, som tyskerne kaller det, skal
landet kobles av forurensende og
på fornybare energikilder.
2050 skal 80 prosent av all kraft
tyskerne bruker kommer fra
fornybare ressurser.
Det er først og fremst tyske
forbrukere som finansierer systemet,
gjennom å betale avgifter til de
fornybare kraftprodusentene
over strømregningen som gir
kraftprodusentene garanterte
inntekter�. Avgiftsregimet er i ferd
med å justeres, og overføringene
til fornybarkraftprodusentene
vil bli mindre. Målsettingene er
en fornybarindustri som uten
støtteordninger evner å utkonkurrere
kull og gass på like markedsmessige vilkår.
I tillegg besluttet Tyskland i 2011
at alle atomkraftverk i landet skal
stenges innen utgangen av 2022.
Atomkraft sto da for 20 prosent av
den tyske energimiksen.
Men kanskje aller viktigst i Tyskland
er feed-in-tariffen, som ved lov
sikrer fornybarprodusentene en
minsteinntekt på å sende kraften inn i
strømnettet. Dermed blir forurensende
kraft effektivt sjaltet ut.
Sol truer kull
Forurenseren betaler
Tysklands dreining mot å bli et
fornybarsamfunn startet i 2000,
da riksdagen vedtok en av de mest
ambisiøse fornybarlovene verden
har sett. Tidligere kull-, gass- og
atomavhengige Tyskland skulle heve
fornybarandelen fra 6,3 prosent i
2000 til 50 prosent i 2030 og innen
Sol og vindkraft pekte seg tidlig ut
som de to mest kostnadseffektive
fornybare kildene å bygge ut,
og prisen på både vindmøller og
solcellepaneler fortsetter å falle.
Det er ventet at det magiske
møtet mellom kraftprisen fra
konvensjonelle kilder og fra fornybare
kilder vil komme i løpet av 2015.
Konsekvensene av fornybart prisfall
har allerede begynt å gjøre seg
gjeldende. I løpet av første halvår i
2013 skrudde den tyske energikjempen RWE av seks prosent av
sin produksjonskapasitet.
“På grunn av boomen i solenergi,
er flere kraftstasjoner i hele sektoren
og på tvers av Europa ikke lenger
lønnsomme å drive” skriver RWE i
en pressemelding i forbindelse
med stengingene.
Dermed later det til at Tysklands
vending følger ordtaket om at
den enes død er den andres
brød. Investeringene i den tyske
fornybarsektoren er enorme, og vil
øke. I 2004 var det rett i overkant av
150.00 ansatte i fornybarnæringen i
Tyskland. I dag er tallet over 380.000.
Ett hinder gjenstår imidlertid før
Tyskland kan kalle seg en fornybar
energinasjon: Balansekapasitet.
Landet trenger forsyning av fornybar
balansekraft når solen ikke skinner
og vinden ikke blåser. I tillegg må
produksjon og forbruk internt i
Tyskland balanseres bedre fordi
majoriteten av solkraftanlegg bygges
sør i landet, mens vindkraftanlegg
bygges i nord.
Med andre ord har Tyskland et stykke
igjen før "vendingen" er gjennomført.
Men at landet fortsatt ligger helt i
tet blant de som erkjenner at verden
ikke tåler at vi bruker kull, gass og
atomkraft, er det ingen tvil om.
5. MULIGHETER OG UTFORDRINGER I FREMTIDENS KRAFTBRANSJE 
33
ENERGIPOLITISKE INNSPILL FRA
AGDER ENERGI TIL ENERGIMELDINGEN
Utfordringen med å redusere
klimautslippene for å unngå global
oppvarming er den viktigste driveren
for energinæringen i tiden framover.
Samtidig krever et moderne samfunn
sikkerhet for energileveransene. Norske
fornybare energiressurser kan både
bidra til reduserte klimautslipp og økt
forsyningssikkerhet. Det vil derfor i tiden
framover være et stort potensiale for
økt verdiskaping innen energinæringen.
Regjeringen har i sin regjeringsplattform
sagt at de vil legge frem en melding til
Stortinget om en helhetlig energipolitikk,
hvor energiforsyning, klimautfordringer
og næringsutvikling sees i sammenheng.
Til venstre følger et innspill fra Agder
Energi til hva en slik melding
bør inneholde.
En langsiktig, helhetlig og
bærekraftig energi- og klimapolitikk
Energimeldingen bør fremme en energi- og klimapolitikk som både tar hensyn til klimautfordringene,
forsyningssikkerhet og verdiskaping basert på
Norges unike fornybare energiressurser:
Norges energi- og klimapolitikk bør baseres
på felles globale og/eller europeiske mål
for utslippsreduksjoner.
Norge bør arbeide for at klimamål bør være
overordnet eventuelle fornybarmål eller
energieffektiviseringsmål etter 2020.
Eventuelle fornybarmål bør fastsettes kun
på EU-nivå.
Utveksling av norske fornybare
energiressurser over landegrensene
Energimeldingen bør legge til rette for at Norge
utnytter sitt potensiale som sikker leverandør av
fleksibel, fornybar energi til Europa ved å integrere
Norge i Europas energi- og kapasitetsmarkeder:
Det bør etableres en langsiktig strategi for
verdiskaping basert på utnyttelse av Norges
fleksible vannkraftressurser i møte med
Europas økende behov for fleksibel energi.
Norge bør arbeide for at EU utformer
markedsregler som gjør det mulig og attraktivt
for Norge å tilby sine fleksible, fornybare
energiressurser til Europa.
Norge bør arbeide for at det ikke
etableres nasjonale, subsidiebaserte
kapasitetsmekanismer i Europa.
34
Inkludering av mellomlandskabler
til Europa for å møte energi- og
klimautfordringer
Miljøkrav bør implementeres på måter som
i minst mulig grad medfører tapt verdiskaping
fra Norges fornybare energiressurser
Norge trenger fire nye mellomlandsforbindelser til
Europa i perioden 2018-2023, to forbindelser utover
de to Statnett nå har søkt konsesjon for (2+2):
Energimeldingen bør legge til rette for at
implementering av miljøkrav tar hensyn til å ivareta
både samfunnsøkonomi, miljø, klima, næringsutvikling,
forsyningssikkerhet og flomberedskap:
Det bør sikres god framdrift på Statnetts
planlagte mellomlandsforbindelser til
Storbritannia og Tyskland.
EUs vanndirektiv bør implementeres med minst mulig
tap av vann til kraftproduksjon.
Det bør gis høy prioritet til å gjennomføre
nødvendige tiltak i det innenlandske nettet som
kreves for å realisere mellomlandsforbindelser.
Det bør legges til rette for å sikre et godt vannmiljø
ved å gjennomføre andre tiltak enn tiltak som
medfører tap av vann og reguleringsevne til
kraftproduksjon.
Den fornybare kraften kan tas i bruk i
nye og eksisterende markeder
Restrukturering som bidragsyter for at
energinæringen kan møte krav til kapital,
kompetanse, internasjonalisering
og effektivisering
Energimeldingen er et viktig verktøy for å bruke mer
fornybar kraft i både eksisterende og nye markeder:
Det bør legges til rette for å forsyne olje- og
Energimeldingen bør legge til rette for sammenslåing
av energiselskaper for å realisere synergigevinster og
bygge sterkere finansielle og industrielle virksomheter:
gassinstallasjoner med kraft fra land
Det bør sikres stabile og gunstige rammevilkår
for elektrifisering av transport.
Det bør legges til rette for gode industrielle
løsninger og restrukturering gjennom det offentliges
eierskap i kraftsektoren.
Tilrettelegging av økt bruk av klimanøytrale
energibærere som elektrisitet og varme
En mer rasjonell nettstruktur i Norge
Det bør etableres et mål om at i 2050 skal all energibruk
være utslippsfri. Alle klimautslipp kan tas hånd om
på produksjonsleddet:
Det bør legges til rette for etablering av en
nettstruktur med et begrenset antall DSOer
(distribusjonssystemoperatører) i Norge:
Elektrisitet er en klimanøytral energibærer og
kan ikke regnes som en kilde til klimautslipp.
Det bør derfor legges til rette for å endre reglene
for energimerking, reglene for økodesign,
formålsparagrafen til Enova og reglene for energibruk i bygg slik at ikke elektrisitet disfavoriseres.
Restruktureringen i distribusjonsnettet gjennomføres
uten krav om eiermessig unbundling fra norske
myndigheter, da nøytralitetskrav for DSOene kan
ivaretas uten et eiermessig skille.
Det bør legges til rette for å fjerne regulatoriske hindre
som gjør det ugunstig å slå sammen nettselskaper.
Det bør åpnes for at bruk av elektrisitet
til oppvarming kan være et godt alternativ i Norge.
35
Forsidefoto: Kjell Inge Søreide. Design: Keyd.
36