Transcript Balansekraft - Norges nøkkelrolle i Europas energiomstilling

Balansekraft
Norges nøkkelrolle
i Europas energiomstilling
2
Balansekraft - Norges nøkkelrolle i Europas energiomstilling
April 2013
Forfattere: Raffaele Piria og Julia Junge
Oversatt fra engelsk av Cato Fossum
Smart Energy for Europe Platform
Neue Promenade 6 | 10178 Berlin | Tyskland
Utforming og sats: schusterjunge waisenkind, Solingen
Trykk: Paffrath Druck, Remscheid
Trykket på 100 % resirkulert papir
Forsidebilder:
© Bjørn Luell/Statkraft
© Erika Grazilis/pixelio.de
© Thorben Wengert/pixelio.de
© Bernd Wengenroth/pixelio.de
© Rainer Sturm/pixelio.de
3
Forord
Dette heftet springer ut fra Felles tysk-norsk erklæring for et langsiktig samarbeid for å
fremme fornybar energi og verne om klimaet, gjengitt på side 18 – 19. Samarbeidet om erklæringen kom til på initiativ fra Smart Energy for Europe Platform (SEFEP) og er
undertegnet av 20 organisasjoner i Norge og Tyskland.
Selv om heftet er skrevet i samme ånd som erklæringen og bruker samme argumenter, ville det vært vanskelig å få alle organisasjoner til formelt å godkjenne en så lang
tekst. Heftet er derfor utgitt av SEFEP, som alene står ansvarlig for innholdet.
Vi håper å oppmuntre til en kunnskapsbasert debatt beriket med perspektiver fra
den tyske overgangen til fornybar, bærekraftig energi («Energiewende»).
Både erklæringen og heftet kan lastes ned på:
www.jointdeclaration.org
Mer informasjon:
[email protected]
4
De
viktigste spørsmålene – og våre svar
Norges fornybarandel er allerede 100 prosent, hvorfor skal
vi gjøre mer?
Fordi Norge sitter på nøkkelen til karbonutfasingen i Europas
strømforsyningssektor. Dessuten: Om man ser på samlet energiforbruk, er fornybarandelen i Norge rundt 62 prosent – bare når
det gjelder strøm er den norske fornybarandelen nær 100 prosent.
Dette siste skyldes Norges enestående naturlige forutsetninger.
Likevel er Norge et av landene i Europa med høyest CO2-utslipp
per innbygger.
Kan konsekvensene av kraftkabler og vindturbiner forsvares?
Alt i alt er konsekvensene av fornybar energi for natur og mennesker langt mindre enn av fossil- og atomkraft. Norske medier overdriver iblant konsekvensene av vindkraft, mens aksepten i Tyskland av
slike konsekvenser er veldig høy, særlig blant dem som bor i nærheten av vindkraftanlegg. For å unngå katastrofale klimaendringer må
vi øke bruken av de energialternativene vi kan.
Hvorfor skal vi godta inngrep på norsk natur og livskvalitet for å hjelpe
Europa?
Hensikten er ikke bare å «hjelpe Europa», men å tjene Norges egne interesser:
dempe effekten av klimaendring og sikre en strategisk gunstig stilling før oljen og
gassen tar slutt. Også folk i andre land godtar konsekvensene fra innfasingen av
fornybar energi for å kunne hindra klimaendringer. Og hva med rettighetene til
fremtidige generasjoner og de mest utsatte gruppene i fattige land, som klimaflyktninger? Med nest lavest befolkningstetthet av alle land i Europa er Norge i stand
til å ta vare på natur og dyreliv, og samtidig bidra til overgangen til fornybar energi.
5
Vil fornybar energi i Norge eller kraftkabler til andre land virkelig
redusere utslippet av klimagasser?
Ja, uten tvil. Energieffektivitet og fornybar energi er helt nødvendig for å
unngå katastrofale klimaendringer. Med god nok overføringskapasitet kan all
strøm som er til overs i Norge – grunnet energisparing eller økt produksjon –
utgjøre en balansekraft som i tillegg til store mengder sol- og vindkraft kan
erstatte forbruk av fossilkraft i andre land. På mellomlang sikt kan ufleksible
kraftverk ikke forenes med et kraftsystem basert på fornybar energi. Derfor vil kullkraften i Europa bli faset ut. Gasskraft vil bli den viktigste fossile
reservekraften, noe som ytterligere vil redusere klimautslippene.
Hvorfor skal Norge godta høyere energipriser, dersom det blir
konsekvensen av økt energieksport?
Norges bidrag handler mer om handel med strøm enn om eksport. Når produksjonen av vind- eller solenergi er stor, kan Norge importere billig strøm
fra Tyskland og andre land, spare opp vann i sine magasiner og eksportere
vannkraft til høyere priser når vindkraftproduksjonen er lavere. Faktisk
kan gjennomsnittlig strømpris i Norge bli lavere. Men dersom den øker, vil
norske strømprodusenter tjene på det. Mange av dem er offentlig eid, så
inntektene kan omfordeles på en sosialt rettferdig måte. Og: Takket være
olje- og gasseksport er Norge et av verdens rikeste land. Hvis ikke Norge
kan bidra, hvem kan da?
Bør vi ikke vente og se om Tyskland mener alvor med
sin overgang til fornybar energi?
Fornybarrevolusjonen er allerede i gang, ikke bare i Tyskland,
men i hele Europa. Andelen sol- og vindenergi vil øke, og
med den behovet for norsk kraftlagring. Tyskland vil fortsatt
lede an i denne prosessen. Innføringen av fornybar energi
har støtte blant et overveldende flertall i den tyske befolkningen, og blant alle tyske politiske partier.
© Bildagentur Waldhäusl / Hausjell Karl
6
Fornybarrevolusjonen
er i gang
Det pågår en revolusjon i Europas strømforsyning: overgangen til fornybar energi. Samtidig
har andelen gass i energimiksen vokst raskt, mens
omfanget av kull- og atomkraft er på vei ned.
Netto kapasitet for el.-produksjon
i EU 2000 – 2012 (i GW)
EU (27 land)
2000
2012
Vindkapasitet
13 GW
106 GW
Solkraftkapasitet
0,1 GW
69 GW
Samlet kapasitet (i GW)
Fornybarandel av strømforbruk
Figuren viser nettotall, altså ny minus utfaset kapasitet.
121
97
Italia
16 %
25 %
Spania
16 %
33 %
UK
2,5 %
9%
Irland
5%
20 %
Tyskland
7%
22 %
Kilde: Tysklands miljøverndepartement (2013)
69
4
4
4
Gass Vind Solkraft BiomasseVannkraft Annen
fornybar
-13 -15 -17
Kull
Atom
Oljefyr
Kilde: EWEA/Den europeiske vindkraftorganisasjonen (2013)
Mens vannkraft er en betydelig energikilde i
Skandinavia, er den langt mindre viktig i mange
europeiske land, og potensialet for ny vannkraft
er begrenset. Men den sterke fremgangen innen
andre fornybare energikilder, særlig sol- og vindkraft, er i ferd med å endre dette bildet.
De viktigste drivkreftene i fornybarrevolusjonen er kommet for å bli: Klimaendringer og
andre miljøkonsekvenser fra fossil- og atomkraft
blir stadig mer synlige, Europas behov for import
av energi øker, det samme gjør behovet for nye
arbeidsplasser, økonomisk vekst og teknisk n
­ yvinning.
Mens flere typer fornybar energi raskt er blitt
billigere å produsere, øker kostnadene knyttet til
atomkraft, og til utvinning av olje og gass. Fossil
produksjon skjer under stadig mer ekstreme forhold. Alt dette presser utviklingen i retning av mer
fornybar energi.
Flere forhold forsterker tendensen, som EUs
mål om 20 prosent fornybar energi innen 2020,
debatten rundt EUs mål for 2030, og den sterke
fornybarveksten i andre deler av
verden.
Tilsvarende er fremtidsvisjonene
i endring. Flere studier har vist at
en høy andel fornybar strøm
(80 – 100 %) ikke bare er teknisk
mulig, men også ønskelig i et
økonomisk perspektiv.
© Günther Redenius /pixelio.de
7
Hvilken
rolle vil
Norge
spille?
Sett utenfra virker Norge som et lykkelig og klokt
land.
Lykkelig på grunn av sine enestående naturlige forutsetninger, i form av vannkraft, olje- og
gassressurser, samt store ytterligere muligheter for
utvikling av fornybar energi og et enormt areal i
forhold til innbyggertallet.
Og klokt fordi Norge i motsetning til de fleste
oljeeksporterende land håndterer sin rikdom på
demokratisk og langsiktig vis, og fordeler den
mellom innbyggerne. Samtidig tar landet hensyn
til naturvern, menneskerettigheter og fremtidige
generasjoners beste.
Overgangen til fornybar energi i Europa gir Norge en historisk mulighet, og også et ansvar.
Takket være naturgitte omstendigheter og tidligere
investeringer rår Norge over halvparten av Europas magasinkapasitet. Landet er derfor i en
nøkkelposisjon til å levere storskala, kostnadseffektiv og utslippsfri indirekte kraftlagring til andre
land og integrere store andeler vind- og solenergi.
Dette vil være et konkret og viktig bidrag til å
beskytte klimaet og sikre Norge en sterk strategisk
posisjon også etter at oljen har tatt slutt.
© Statkraft
Denne visjonen er imidlertid blitt møtt med innvendinger i Norge; noen av dem er gjengitt på
første side i heftet. Å diskutere slike spørsmål er
nyttig i et demokratisk samfunn. Også i Tyskland
og andre land er energiovergangen blitt heftig
diskutert.
Vi håper Norge vil innta
en fremsynt og konstruktivrolle i overgangen til
fornybar energi i Europa.
Ikke for «å hjelpe» Europa,
slik det er blitt fremsatt i
den norske debatten, men
til det beste for fremtidige
generasjoner og Norges
egne langsiktige interesser.
© Karl H. Ystanes/Statkraft
8
Fra
fossil- og atomkraftens århundre ...
På 1800-tallet var vannkraft bærebjelken i strømforsyningen både i Norge og nesten overalt i
Europa. Men ingen andre land enn Norge hadde
store nok naturressurser til å dekke den økende
etterspørselen etter energi med vannkraft alene.
1900-tallet ble de fossile brenslenes og atomkraftens æra. Dét fikk en rekke dramatiske følger.
Klimaendring
Hvis vi ikke drastisk kutter utslippene av klimagasser, vil verden stå overfor katastrofale klimaendringer. Dette kan innebære oversvømmelser
og tørke, tap av arter i stor skala, sult, store flyktningstrømmer, global ustabilitet og så videre. Her
spiller kraftsektoren i Europa en nøkkelrolle av tre
grunner: Den forårsaker en stor andel av klimautslippene; det er mye lettere å kutte utslipp herfra
enn fra sektorer som landbruk og transport; og
Europa blir sett på som en pionér innen fornybar
energi. Hvis Europa lykkes, vil andre følge etter.
Alle scenarioer tilsier at fornybar energi og energieffektivisering er avgjørende for å fase ut fossile
energikilder fra strømforsyningen.
Andre miljøkatastrofer
Norske innsjøer blir forurenset av giftige utslipp
fra kullkraftverk i Sentral-Europa. Utvinning,
produksjon, transport, bruk og slutthåndtering av
atom- og fossile brennstoff har en rekke, drama-
tiske konsekvenser for økosystemer og for folks
helse. Sverige er blitt forurenset av radioaktive
utslipp fra Tsjernobyl. I andre land har hundretusener av mennesker måttet flytte fra sine hjem
som følge av radioaktiv forurensning.
© Giovanni Verlini / IAEA
Global fred og stabilitet
Europa er svært avhengig av energiimport utenfra. Som eksportør av olje og gass er Norge ikke
immun mot negative følger av denne avhengigheten. Faren for forsyningsrestriksjoner vil øke
det neste århundret, grunnet stadig hardere global
konkurranse om stadig knappere ressurser. Eventuelle kriser som rammer europeisk økonomi eller
sikkerhet vil også ramme Norge.
Varer ikke evig
Oljen og gassen vil ta slutt. Selv om vi velger å se
bort fra alle andre problemer, må vi tilpasse oss
dette før eller senere. På lang sikt må energiforsyningen baseres på fornybar energi. Det er best vi
begynner å forberede oss.
© klima-allianz deutschland
9
... til
fornybar-æraen
Den gode nyheten er at det er mulig å endre energiforsyningen vår dersom vi ønsker det.
En rekke studier viser at opptil 100 prosent av
strømforsyningen i Europa kan baseres på fornybar energi, og på lang sikt gjøres lønnsom. Ikke
bare i land med enestående naturlige forutsetninger, som Norge, men over hele kontinentet. En
viktig årsak til dette er tekniske fremskritt: Siden
1990 har kostnadene ved vindkraftproduksjon
falt med rundt 50 prosent, tross prisøkningen
på stål, som er den viktigste råvaren. Kostnadene
ved solkraftproduksjon falt med 80 – 90 prosent i samme tidsrom, og vil trolig fortsette å falle
for begge energiformer.
Hva betyr overgangen til fornybar energi?
Alle former for energiproduksjon har en miljøpåvirkning og innebærer ulik grad av risiko. Risikoen
og innvirkningen bør minimeres, på en måte som
tar hensyn til energisystemet som helhet. Fornybar
energi, lagring og kraftkabler påvirker naturen og
biologisk mangfold, men bare lokalt. Alt i alt er
innvirkningen og risikoen mye lavere enn for
konvensjonelle energikilder. På globalt nivå vil
folk flest og naturen tjene mye på en reduksjon i
forbruket av fossil energi og atomkraft.
© Felix Kolb
Også på lokalt nivå vil mange heller bo nær store
vind-, sol- eller vannkraftverk enn i nærheten av
åpne uran- eller kullgruver eller store kullkraftverk. Det er det svært gode grunner til.
Selvsagt vil noen foretrekke å bo langt unna alle
slags kraftverk, uten at de dermed vil gi avkall på
å bruke strøm. Men vi må innse at overgangen til
fornybar energi delvis innebærer en geografisk
omfordeling av lokale konsekvenser for natur
og mennesker. Alt i alt er de negative konsekvensene mindre, men i større grad fordelt utover.
Når de lokale konsekvensene av fornybar energiproduksjon skal vurderes, må også virkningen av
tilsvarende tiltak andre steder – inkludert i andre
land eller landsdeler – tas i betraktning.
Man kan for eksempel sammenligne følgene av
store, nye pumpedrevne vannkraftsystemer i tett
befolkede områder i Sentral-Europa med følgene
av å godta større svingninger i norske vannmagasiner. Begge deler vil gjøre det mulig å integrere
mer vind- og solenergi i strømforsyningen, og
dermed erstatte fossil- eller atomkraft.
10
Sol-
og vindkraft krever fleksibilitet
Energimiksen i Tyskland i 2022 – to uker
Kilde: Agora
Energiewende (2012)
Sol- og vindenergi vil utgjøre stammen i fremtidens europeiske strømforsyning. Disse energikildene er væravhengige og ikke helt forutsigbare; når sola ikke skinner eller det er vindstille,
trengs en reservekilde. Når fornybarandelen øker
i fremtiden, trengs et paradigmeskifte mot en mer
fleksibel strømforsyning. Figuren illustrerer
utfordringen. Den viser antatt produksjon og
etterspørsel av strøm i Tyskland i to eksemplariske
uker i 2022.1
Den røde kurven viser etterspørsel: stor om
dagen, lav om natten og i helgene. De fargede
feltene under den røde kurven viser miksen i
energiproduksjon. Biomasse og vannkraft er
plassert i bunnen og er mindre viktige, fordi slike
ressurser er knappe i Tyskland. Venstre del viser
en god uke i august, der fornybart dekker en stor
del av forbruket – enkelte deler av døgnet nær eller
over 100 prosent. I november-uken til høyre er
fornybarandelen fortsatt lav.
De grå feltene viser overskytende etterspørsel –
altså den som ikke dekkes av innenlands fornybar
energi. Den kan dekkes av atomkraft, kull, gass –
eller av importert fornybar strøm.
I mange av årets uker vil strømforsyningen ligne
den tenkte august-uken. Fra neste tiår vil det
knapt være lønnsomt med kull- og atomkraftverk som produserer 80 – 90 prosent av tiden.
Storskala kull- og atomkraft vil skyves ut av markedet, og da øker behovet dramatisk for annen
reservestrøm.
Konklusjoner
Overgangen til fornybar energi krever
fleksibilitet.
>
Allerede neste tiår vil 80 – 100 prosent av
Tysklands forbruk dekkes av egen fornybar
strøm mange timer i året.
>
I perioder vil Tyskland trenge store mengder
reservestrøm.
>
>
På lang sikt vil Tysklands overgang til fornybar energi gjøre det ulønnsomt med store
og lite fleksible kraftverk (kull og atom).
Reservestrømkilder må være fleksible (vannkraft, gass, biomasse).
1 Figuren viser en tenkt time-for-time-oversikt over strømforsyningen. Antatt etterspørselskurve og værforhold er basert på 2011-data. Miksen i strømforsyning er basert på
hovedscenarioet fra reguleringsmyndighetene. De siste 15 årene har produksjonskapasiteten for fornybar energi økt mer enn de offisielle prognosene har tilsagt. Tilsvarende
figurer for alle årets uker kan lastes ned gratis (www.agora-energiewende.de).
11
Norge
kan gjøre en forskjell
Fleksibel strømforsyning kan oppnås på fire måter:
Fleksibel produksjon, altså kraftverk som raskt
kan tilpasse produksjonen. På mellomlang sikt vil
fleksible gasskraftverk tjene på overgangen til fornybar energi, mens ufleksible kull- og atomkraftverk vil tape. Fordi fossil energi skader klimaet,
bør den fleksible produksjonen i størst mulig grad
komme fra fornybare kilder, hovedsakelig vannkraft og dels biomasse. Her har Norge og Skandinavia størst ressurser i Europa.
Fleksibel etterspørsel er en miljøvennlig og ofte
billig løsning. Det ligger betydelig potensial i å
forskyve etterspørselen over minutter eller timer,
men svært lite over dager eller uker.
Sammenknytning og markedsintegrasjon gir
fleksibilitet og er økonomisk lønnsomt. Med sin
svært fleksible vannkraft kan Norge komplettere
land med mye vind- og solenergi, som Tyskland.
Lagring: Takket være naturgitte omstendigheter
og tidligere investeringer besitter Norge rundt
50 prosent av Europas magasinkapasitet.
Tyskland har liten lagringskapasitet. Selv i Alperegionen er den liten sammenlignet med Norge.
Maksimum lagringskapasitet, 2011.
ThW
120
100
80
SE
34
NO
82
60
40
20
0
CH 9
AT 3
D 0,05
SkandinaviaSveits/Østerrike Tyskland
Kilde: Prognos/World Energy Council (2012)
Norges «indirekte lagring» er dessuten veldig
klimavennlig, siden vannet i et vannkraftverk som
regel ikke må hentes opp med pumpe for å brukes
på nytt, noe som ville gitt betydelig energitap. I
perioder med stor produksjon av sol- eller vindkraft kan Norge importere svært billig strøm fra
utlandet, og spare vannet i sine magasiner. I perioder med lav produksjon av vindkraft kan Norge
bruke sine reserver og eksportere kraft til høyere
pris. Dermed kan overskytende sol- og vindkraft
lagres og brukes senere.
Ved å gjøre sin lagringskapasitet tilgjengelig kan
Norge bidra til å erstatte store mengder fossilog atomkraft i land som produserer vind- og
solenergi.
© TenneT TSO GmbH
Selvsagt er Norges langringskapasitet bare en del
av løsningen. For eksempel utvikler Tyskland
andre fleksible energiressurser og ny lagringsteknologi. Men i overskuelig fremtid vil ingen
storskala lagringsform være tilgjengelig til samme
pris som lagring i vannkraftmagasiner.
12
Tysklands Energiewende
2012
16 %
42 %
45 %
14 %
11 %
16 %
22 %
6%
6%
Tysklands utslipp av klimagasser
Strømproduksjon i Tyskland
1990
Atom
28
%
Kull
57 %
Gass
7%
Fornybar
< 4%
Annet
5%
Kilder: Tysklands miljøverndepartement (BMU),
Den tyske foreningen for energi- og vannindustri (BDEW)
En viktig årsak til overgangen er at innføringen
av fornybare energikilder har vært usedvanlig
vellykket og konsekvent gått raskere enn prognosene tilsa.
Som vist på figuren under var vindkraftproduksjonen riktignok lav i 2012, noe som skyldtes været.
Men kapasiteten økte med mer enn 2.000 MW i
2012, og veksten vil fortsette.
Veksten av fornybar energi i Tyskland
GWh/år
50000
45000
40000
– GWh/år vind
– GWh/år solkraft
– % fornybarandel
Utslipp
Utslipp
Fornybarandel av total strømproduksjon
Kyoto-målsetning
Kilde: Tysklands miljøverndirektorat (UBA)
25 %
20 %
35000
30000
15 %
25000
20000
10 %
15000
10000
05 %
5000
0
Millioner tonn CO2-ekvivalenter
2010
22 %
atomkraften allerede før Fukushima-ulykken i
Japan i 2011. Etter ulykken gikk alle partier i det
tyske parlamenet (unntatt ett) inn for umiddelbar
stengning av åtte atomkraftverk, og for å stenge
resten innen 2022 – en enighet som bila flere tiårs
politisk konflikt. Bare venstrepartiet Die Linke
stemte mot: de ville avvikle enda raskere. Enkelte
utenfor Tyskland stiller fortsatt spørsmål ved avgjørelsen, men alle seriøse tyske kommentatorer er
enige om at atomkraftdebatten nå er over.
For bare to tiår siden var fornybar energi helt marginalt i Tyskland. De store monopol-aktørene på
markedet hevdet at maks-potensialet for fornybar
energi var 5 prosent. De tok feil.
1990·1994· 1998 ·2002 ·2006·2010
00 %
Kilde: Tysklands miljøverndepartement (BMU)
En annen viktig drivkraft har vært debatten om
atomkraft. Et stort flertall i Tyskland ville avvikle
Endelig har klimaendringene vært en viktig
årsak til fornybar overgangen. Tyskland tok på
seg et ambisiøst mål om 21 prosent kutt i klimautslippene innen 2008 – 2012 sammenlignet med
1990. Det målet er nådd med god margin. Norges
mål for samme periode var å begrense økningen i
utslippene til 1 prosent, men målet er ikke nådd.
Frem til 2011 økte utslippene med nesten 6 prosent
sammenlignet med 1990.
Enkelte fryktet at utfasingen av atomkraften i
Tyskland ville gi økte CO2-utslipp. Men selv om
fornybar energi og energisparing nå er de eneste alternativene til fossilkraft, har fossilandelen i
Tysklands energimiks faktisk vært stabil fra før
2010 (altså før stengningen av åtte atomkraftverk)
13
-
et historisk prosjekt
og frem til 2012. I samme korte tidsrom sank
atomkraftandelen fra 22 til 16 prosent, og dette ble
kompensert helt gjennom vekst i fornybar energi.
Noen av Tysklands offisielle energi- og klimamålsetninger:
Reduksjon i klimautslipp, fra 1990-nivå: 22 %
innen 2008 – 2012 (nådd med god margin),
40 % innen 2020, 55 % innen 2030, 70 % innen
2040, 80-95 % innen 2050.
>
Andel fornybar strøm: 12,5 % innen 2010
(nådd med solid margin), 35 % innen 2020, 50 %
innen 2030, 65 % innen 2040, 80 % innen 2050.
>
Reduksjon i primært energiforbruk: 20 % innen
2020, 50 % innen 2050.
>
Kull taper og gass vinner på mellomlang sikt
Energiforbruket i Tyskland i 2012 brøt en langvarig trend: folk brukte mer kull og mindre gass.
Hovedårsakene var kollapsen i karbonprisen, og et
fall i energiprisene på grunn av økt sol- og vindkraftproduksjon. Dersom spredningen av fornybar
energi fortsetter, vil dette omslaget bli midlertidig. Gasskraftverk kan være mer fleksible enn
kullkraftverk og derfor mer forenlige med en høy
andel sol- og vindenergi. Å bygge ut ny kullkraft er
for tiden ikke lønnsomt, og vil med all sannsynlighet heller ikke bli det. Alt i alt vil gasskraften tjene
på Europas fornybarovergang de neste tiårene,
mens kullkraften vil tape.
Overveldende oppslutning i befolkningen
Overgangen til fornybar energi skaper arbeidsplasser, stabiliserer energiprisene på lang sikt,
reduserer lokal forurensning og er klimavennlig.
Men den påvirker også mange tyskeres hverdag:
det anlegges vindparker, vannkraftverk, kabler og
annen infrastruktur i områder som sammenlignet
med Norge er ekstremt tett befolket.1
Nylig har debatten gått om kostnaden ved fornybar overgangen, knyttet til spørsmål om sosial
rettferdighet i det tyske samfunnet, men også om
hvorvidt Tyskland skal ta på seg slike kostnader
mens andre land gjør mindre.
Til tross for mye negativ medieomtale har fornybarovergangen stabil og overveldende støtte:
93 prosent av tyskerne mener videre innføring
av fornybar energi er «viktig» eller «svært viktig»
(70 %). I november 2012 ga 64 prosent støtte til
fortsatt fornybarovergang selv om det vil koste
mer enn antatt. 67 prosent mener utbygging av
fornybaranlegg i deres nærområde er «bra» eller
«veldig bra», og andelen er høyere i områder der
slike anlegg allerede finnes.
Denne brede enigheten er styrket av, og reflekteres
i en høy grad av delaktighet: Mer enn halvparten
av produksjonskapasiteten for fornybar energi
hører til husholdninger, samvirker og bønder.
Aksept for fornybar energiproduksjon i eget nærmiljø
Andelen «positive» eller «svært positive» til kraftproduksjon i nabolaget
Fornybar energi
generelt
67%
Solkraft
77%
Vindkraft
61%
Biomasse
36%
Gasskraft
Kullkraft
Atomkraft
21%
9%
4%
84%*
73%*
54%*
34%
*
23%*
14%*
* Med forhåndserfaring
Kilde: Spørreundersøkelse TNS Infratest/Agentur for fornybar energi (AEE), 10/2012
Hva nå?
Selv om det er mange grunner til å være optimist,
tyder flere undersøkelser og den politiske debatten
på økende bekymring for høyere strømpriser og
for risiko for brudd i strømforsyningen. En viktig
gjenstående utfordring er å skaffe fleksibel kraft til
å balansere den økende mengden vind- og solkraft,
til en rimelig pris. Her kan Norge være en del av
løsningen.
1 Innbyggertettheten i Tyskland er 230/km2, mot 16/km2 i Norge. Den tyske regionen med lavest tetthet (Mecklenburg-Vorpommern) er omtrent like tett befolket som den
tettest befolkede regionen i Norge (Oslo, Akershus og Buskerud) – henholdvis 70/km2 mot 76/km2.
14
Hvordan
kan
Norge
bidra?
Disse tiltakene er avgjørende for at fornybarovergangen skal lykkes, men omfanget av dem er ikke
urimelig. En ny studie fra World Energy Council2
viser at dersom Tyskland når sitt mål om
80 prosent fornybar energi innen 2050, vil det
være økonomisk potensial for nye utvekslingslinjer mellom Tyskland og Skandinavia (ikke bare
Norge) på mellom 7 GW og 12 GW de neste 40
årene. Dette er mye mindre enn det som tidligere
har vært diskutert. 2 GW er allerede under bygging (Norge-Danmark) eller på et sent stadium i
planleggingen (Norge-Tyskland).
© Julia Junge
Norge har en enestående ressurs: vannmagasiner der store mengder kraft kan lagres, effektivt,
lønnsomt og utslippsfritt. Ved hjelp av denne
balansekraften kan Norge spille en nøkkelrolle,
ved å stille til disposisjon store mengder fornybar
energi i Europa til en rimelig penge.
Hvordan kan Norge konkret bidra til Europas
fornybar overgang? Kort fortalt ved å gjøre best
mulig bruk av sine ressurser for å minske bruken
av konvensjonell energi, uansett om det er i Norge
eller i utlandet. Hva må skje for at Norge skal
kunne ta på seg en slik rolle?
Å tilby større mengder balansekraft vil kreve to
tiltak: Kraftnettet, både kraftkablene til utlandet
og Norges nett, må utbedres, og bruken av
eksisterende vannkraftmagasiner må intensiveres. Dette siste betyr ikke bygging av nye
damanlegg1, men en aksept av hyppigere og/eller
større variasjon i vannstanden i noen magasiner
og i noen tilfeller i vassdragene nedenfor.
Energieffektivisering
Hver kWh strøm som ikke brukes i Norge, kan
brukes til å erstatte konvensjonell energi andre
steder i Europa. Selv om det er gjort fremskritt,
har Norge fortsatt enormt potensial for energisparing, særlig i bygningsmassen (i form av varmeisolasjon og mer effektiv oppvarming).
Økning av norsk fornybar-produksjon
Norge har svært gode vind-, vannkraft- og biomasseressurser, større og mer økonomisk lønnsomme enn i mange europeiske land. I deler av
Norge er det lettere å integrere vindkraft i strømforsyningen enn de fleste steder i Europa. Hver
kWh strøm Norge produserer gir oppspart vann
i magasinene og kan erstatte konvensjonell strøm
andre steder.
Elektrifisering av transport og oljeindustri
Nær 100 prosent av Norges elektriske kraft er
fornybar, men da er ikke fossilt drivstoff brukt
til transport og i offshoreindustrien regnet med.
Elektrifisering av disse sektorene kan gi enorme
reduksjoner i Norges karbonutslipp. Frykten for
at ny fornybar kraftproduksjon skal gi «overkapasitet» er altså ubegrunnet.
1 Eivind Solvang, Atle Harby, og Ånund Killingtveit (2012), «Increasing Balance Power Capacity in Norwegian Hydroelectric Power Stations: A Preliminary Study of Specific
Cases in Southern Norway,» SINTEF TR A7195; og NVE (2011), «Økt installasjon i eksisterende vannkraftverk, Potensial og kostnader», NVE rapport 10-2011.
2 «The significance of international hydropower storage for the energy transition», World Energy Council (2012).
15
Miljømessige
virkninger for
En av innvendingene i den norske debatten om
overgangen til fornybar energi i Europa er frykten
for negativ innvirkning på norsk natur. Men både
i Norge og resten av verden er mange miljøorganisasjoner og eksperter positive til fornybarovergangen; det går også frem av felleserklæringen på
side 18 i heftet. Hvordan kan dette ha seg?
Vi må erkjenne at fornybar energi (som vindkraft)
og tiltakene den krever (som kraftkabler og mer
intensiv bruk av eksisterende kraftmagasiner) har
en visuell innvirkning og påvirker det biologiske mangfoldet lokalt. Vindkraftverk gir fra
seg lyd som påvirker fugler. Kraftlagring påvirker
livet i elvene og innsjøene nedenfor magasinene.
Disse virkningene må ses i forhold til alternativet. Alt i alt gir fornybar energi langt mindre
konsekvenser og risiko enn konvensjonelle energikilder gjør.
Klimaendringer er irreversible. Radioaktivt avfall vil være svært farlig i flere årtusener fremover.
Derimot er de fleste konsekvensene av ny fornybar energi reversible. Vind- og solkraftanlegg kan
enkelt gjøres om til grøntområder igjen, og nesten
alle komponentene kan resirkuleres. Norge kan
øke sin lagringskapasitet uten å bygge nye maga-
Norge
siner. Konsekvensene av kraftlagring kan og bør
dempes, men er uansett begrenset til enkeltelver
og -innsjøer og inkluderer ikke giftige utslipp.
Miljøpåvirkningen fra fossil- og atomkraft er
ofte usynlig og rammer mennesker langt unna
og fremtidige generasjoner. Fornybar energi er
lokal og synlig og oppfattes derfor mer direkte.
Men folks oppfatning av visuell miljøpåvirkning
er subjektiv og i endring. Studier viser at vindkraft
er mer akseptert blant folk som har direkte erfaring med den.1 Uansett er Norge det landet i fastlands-Europa med lavest befolkningstetthet. Altså
kan Norge både bevare sin natur og bidra
til fornybar overgangen i Europa, og dermed
møte den virkelig store trusselen mot mennesker
og natur i Norge: klimaendringer.
Overgangen til fornybar energi innebærer en
omfordeling av lokal miljøpåvirkning, fra
fremtidige generasjoner til oss selv, og fra
fjern til nær. Denne omfordelingen er et moralsk
spørsmål for alle land i Europa, også for Norge,
som har tjent seg rikt på olje- og gasseksport.
Dessuten er Norge, til tross for sine enestående
vannkraftressurser, et av landene i Europa med
høyest CO2-utslipp per innbygger.
© Ertan Ozturk/Statkraft
1 Se side 12-13 om fornybar energi nær boligområder. Når det gjelder turisters oppfatning av fornybar energi, er det gjort en studie av dette i Eifel nasjonalpark Tyskland. Besø-
kende – som i dette tilfellet ønsker å oppleve naturen – ble spurt om de oppfattet vindmøllene i parkområdet som forstyrrende. 59% svarte «nei» og 28% svarte «ja, men på en
akseptabel måte». Besucherbefragung zur Aktzeptanz von Windkraftanlagen in der Eifel, Institut für Regionalmanagement (2012).
16
Økonomiske
virkninger for
Én økonomisk fordel av bedre kraftnett-forbindelser mellom Norge og andre land vil være
redusert risiko. Større overføringskapasitet vil øke
Norges forsyningssikkerhet i år med lite nedbør.
Ved å delta i Europas fornybarovergang vil Norge
kunne tiltrekke seg investeringer og skape
arbeidsplasser innen innovativ teknologi.
Norge
sjonen er høy. Tilsvarende kan Norge eksportere
i «røde timer». Som før kan krafthandelsbalansen
bli positiv eller negativ, avhengig av været. Allerede i dag inntreffer «grønne timer» nesten like
ofte som røde. For eksempel var 2010 et tørt år,
med økte strømpriser i Norge. Prisene i Tyskland
har gått kraftig ned siden 2010, takket være økt
produksjon av sol- og vindkraft – en utvikling som
trolig vil fortsette.
Den viktigste økonomiske innvendingen i den
norske debatten har vært frykten for økte strømpriser. Men gjennomsnittsprisen for norske
forbrukere vil ikke nødvendigvis øke. Slike
forenklede slutninger skyldes at debatten har hatt
feil fokus, som om den dreide seg om eksport
av strøm, mens den faktisk handler hovedsakelig
om handel med strøm. Dette går frem av figuren
nedenfor, som er basert på data fra 2010 og 2011.
De røde feltene viser timer i løpet av et døgn der
strømprisene på det tyske strømmarkedet EEX
var høyere (minst 10€/MWh) enn i Oslo-regionen. I de «grønne timene» var prisene i Tyskland
lavere (minst 10€/MWh), mens prisdifferansen i
de «gule timene» var mindre.
Norge som helhet vil tjene på strømutveksling:
landet vil få større utbytte av sin unike kapasitet
for lagring av strøm. Selv om den gjennomsnittlige strømprisen i Norge skulle øke svakt, vil
norske strømprodusenter til gjengjeld få økte inntekter. De fleste av disse produsentene er offentlig
eid. Et klokt land som Norge, som klarer å håndtere enorme olje- og gassinntekter, vil så avgjort
klare å finne frem til en sosialt rettferdig fordeling
av de langt lavere inntektene fra kraftsektoren.
Noen frykter at den europeiske overgangen til
fornybar energi ikke vil være i tråd med Norges
interesser som eksportør av olje og gass. De fleste
eksperter er derimot overbevist om det motsatte:
På mellomlang sikt vil gasseksportører tjene på
overgangen, fordi en høy andel fornybar energi er
uforenlig med ufleksibel kull- og atomkraft.
Figuren viser at det åpenbart er stort potensial for
handel med strøm begge veier. I «grønne timer»
kan Norge importere billig strøm fra Tyskland,
gjerne på tidspunkter der magasinene i Norge er
tomme eller den tyske vind- og solkraftproduk-
Strømpris-forskjeller per time mellom Oslo-regionen og Tyskland (2010 – 2012)
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
januar 2010
desember 2010 tid januar 2011
desember 2011
Kilde: Prognos/World Energy Council (2012)
17
Norges
strategiske stilling i det
21.
århundre
Forrige århundre var oljen, kullet,
gassen og atomkraftens æra. Takket
være sine naturgitte ressurser spilte
Norge en viktig rolle på energiområdet, og tjente på det. Århundret vi
har foran oss, blir enten starten på
den fornybare energiens æra, eller på
en periode med klima- og andre katastrofer. Hva blir Norges rolle nå?
Som vi har sett, kan Norge legge
til rette for overgangen til fornybar
strømforsyning i Europa, og dermed
utgjøre en viktig forskjell. Dette vil
være i Norges egen interesse: Som
hjørnestein i en fremtidig europeisk strømforsyning vil Norge kunne få en strategisk
viktig stilling i flere århundrer etter at oljen og
gassen tar slutt.
© Thomas Junge
Norges mest unike ressurs i så måte er tilgangen
til utslippsfri og rimelig balansekraft i stor skala.
Å gjøre fornybarovergangen i Europa mulig til
en lavere pris innebærer noe mer enn bare å gjøre
andre land en tjeneste. Tyskere og andre europeere
betaler for enorme investeringer i sol- og vindkraft, og selv om de bor i langt tettere befolkede
områder enn i
Norge, godtar
de lokale følgene av utbyggingen. En viktig
motivasjon
for dem er å
unngå klimaendringer, som
er et globalt
problem. Heller
ikke farene
ved atomkraft
kjenner noen
landegrenser.
© Marina Ignatova/ Fotolia
Enkelte mener Tyskland ikke bør godta kostnadene og konsekvensene ved utbygging av fornybar
energi hvis ikke andre land tar sin del av byrden.
Tegn til støtte fra Norge på dette området vil bidra
til å opprettholde den politiske oppslutningen om
energiovergangen i Tyskland og andre europeiske
land. For å oppmuntre andre deler av verden må
Europa lykkes med sin fornybar overgang. Dette
er helt nødvendig om vi skal ha en sjanse til å unngå katastrofale klimaendringer.
Hvis ikke Norge bidrar, kan det forsinke overgangen til fornybar energi, eller i verste fall
forpurre våre sjanser til å unngå farlige klimaendringer. Mangel på tilgang til norsk balansekraft kan dessuten tvinge Tyskland og andre land
til å ta i bruk andre fleksible løsninger. Selv om
disse er langt dyrere per i dag, kan de gjøre Norges lagringskapasitet overflødig hvis de først tas i
bruk. I begge tilfeller vil Norge ha gått glipp av en
historisk mulighet.
Slik trenger det ikke å gå. Norge har nok penger,
politisk klokskap og fremsynthet til å ta riktige avgjørelser; til å tenke over hvilket enestående bidrag
landet kan gi til å løse verdens utfordringer; og til å
ta hensyn til fremtidige generasjoners beste.
Felles norsk-t
For et langsiktig samarbeid for å fremme
Vi ser store muligheter for et styrket samarbeid mellom Norge og Tyskland om fornybar elektrisitet som et
konkret klimatiltak.
Vi er en bred koalisjon av NGOer, arbeidsgiverorganisasjoner og fagforeninger, utviklingsorganisasjoner,
og andre aktører fra det sivile samfunn i Norge og Tyskland.
I forkant av begge lands nasjonale valg i 2013, oppfordrer vi politikere til å:
> Bekrefte eksisterende forpliktelser og styrke våre lands arbeid for klimavern, energieffektivisering og
utvikling av fornybar energi.1
> Fortsette det gode samarbeidet mellom landene og etablere et felles, ambisiøst og langsiktig perspektiv innen fornybar elektrisitet som utnytter, i god samarbeidsånd, synergiene i felles interesser som
naboer og som europeiske partnere.
> Opprettholde et balansert syn på avveiningene mellom lokalt naturvern, biodiversitet og klimatiltak,
inkludert oppmerksomhet rettet mot de lokale virkningene av foreslåtte prosjekter (som for eksempel
vindparker på land eller offshore, uttak av biomasse, småkraft, innenlands og internasjonal nettutbygging og økte svingninger i eksisterende vannivåer for magasiner), samt lokale og globale risikoer
ved og konsekvenser av ikke-handling, og igangsettelse av tilsvarende alternative tiltak andre steder, i
samme land, eller i andre land.
> Arbeide for løsninger som møter disse målene på en måte som har en minimal langtidskostnad for samfunn og natur, og som opprettholder et høyt nivå av stabilitet i kraftsystemet og øker den langsiktige
forsyningssikkerheten. Videre oppfordrer vi til å etablere effektive og rettferdige metoder som fordeler
mellom borgerne de økonomiske fordelene som følge av økt kraftutveksling mellom Skandinavia, med
sin høye vannkraftproduksjons- og lagringskapasitet, og Tyskland og andre land med sine økende andeler av vind- og solstrømproduksjon.
Derfor
> Oppfordrer vi tyske politikere til å fortsette sin innsats for å implementere Energiewende, og til å prioritere rask økning av fornybarandelen og reduksjon av kullforbruket for å kutte klimagassutslippene i
tråd med Tysklands ambisiøse klimamål.
> Oppfordrer vi norske politikere til å gripe den historiske muligheten Norge har til å bli en sentral aktør i
den europeiske fornybare elektrisitetsforsyningen gjennom økt energieffektivisering og økt produksjon
av fornybar energi. Vi oppfordrer også til å gjøre eksisterende norske vannkraftmagasiner tilgjengelige
for å balansere økende mengder vind- og solenergi i andre land.
> Oppfordrer vi begge lands politikere til å vise lederskap og i praksis demonstrere at de vil ta ansvar for
klimarettferdighet og framtidige generasjoner sammen med de mange borgerne og interessegruppene
som støtter dem i dette.
1 Tysklands offisielle 2050-mål er å kutte klimagassutslippene med 80 til 95 prosent sammenlignet med 1990-nivået, og å øke andelen av elektrisitetsforbruk som kommer fra fornybare energikilder til 80 prosent senest innen 2050. Norge har forpliktet seg til å øke den fornybare andelen av det totale
energiforbruket (unntatt energibruk i olje- og gassektoren) til 67,5 prosent innen 2020 og har lovet å bli et karbonnøytralt samfunn mellom 2030 og
2050, avhengig av utfallet av de internasjonale klimaforhandlingene.
tysk erklæring
emme fornybar energi og verne om klimaet
Våre land er blant de rikeste i verden.
Hvis ikke vi handler, hvem skal da gjøre det?
Følgende organisasjoner støtter erklæringen
Norge:
Energi Norge, Framtiden i våre hender, Greenpeace Norge, Natur og Ungdom, Norsk klimanettverk, NORWEA, Spire, WWF Norge, YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, ZERO - Zero
Emissions Resource Organisation
Tyskland:
Agora Energiewende, Bread for the World – Protestant Development Service, German Environmental Aid, German Renewable Energy Federation, Germanwatch, Naturefriends Germany,
TenneT, WWF Germany, Young Friends of the Earth Germany, 100 prozent erneuerbar stiftung,
50Hertz
Initiert av SEFEP – Smart Energy for Europe Platform
www.jointdeclaration.org