Transcript Første klimavedtak for skipsfart

FORNØYDMISFORNØYD:
Rådgiver Lars Erik
Mangset i WWF sier
at de nye energikravene til IMO er
bra, men ikke nok.
Utslipp reduseres
med ca. tre prosent
i 2020. Men økt
transport gjør at
netto vil de totale
utslippene øke med
24 prosent.
Selvaag i sterk vekst
BYGG: Selvaag Bolig hadde en sterk
vekst i fjor, med økning i omsetning,
solgte boliger og boliger under bygging.
Ved utgangen av fjoråret var 1014 Selvaag-boliger under bygging, mot 334 ett
år tidligere. Selskapet solgte 648 boliger
i 2011, mens tallet for 2010 lå på 388.
– Fjoråret var godt. Det er stor etterspørsel etter boliger i våre satsingsområder Oslo, Stavanger og Bergen. Det
bygges for få boliger i disse områdene,
sier administrerendedirektør Baard
Schumann i en pressemelding. TT
Notvaskeriene
forurenser
MILJØ: Landets fylkesmenn har kontrollert 20 notvaskerier, som alle hadde
for dårlig kontroll med egne utslipp til
vann. I etterkant av kontrollaksjonen
har Klif avdekket ulovlig eksport av farlig avfall fra tre bedrifter som tar i mot
kassert fiske- og oppdrettsutstyr.
Notvaskerier rengjør og impregnerer
oppdrettsnøter. Disse nettene som fisken
står i, impregneres med kobber for å
hindre at alger og skjell fester seg på dem.
Notvaskeriene har krav om null
utslipp av miljøskadelige kjemikalier,
samt en rekke krav til å dokumentere
egen miljøpåvirkning. Kontrollene, som
ble gjennomført høsten 2011, viser først
og fremst mangler i notvaskerienes
utslippskontroll og avfallshåndtering,
ifølge Klif. TH
Tiårig satsing på
nanoteknologi
FORSKNING: Forskningsrådet har
startet et nytt progam for nanoforskning. Programmet Nano2021 er rettet
mot avanserte materialer og hadde sin
første utlysning i februar.
Forgjengeren Nanomat ble avsluttet ved årsskiftet. – Programmet har
bidratt til en nasjonal kunnskapsbase
på et relativt nytt område i Norge, sier
programkoordinator Vidar Skagestad
til bladet Forskning. Regjeringen vil senere i vår lansere en nasjonal strategi
for nanoteknologi. 88 søknader kom inn
på den første utlysningen som hadde
fornybar energi og forbedret helse som
tema. TH
16
TEKNISK UKEBLAD 1012
Første klimavedtak
for skipsfart
SKIPSFART: Små skritt er tatt for å gjøre skipsfarten mer klimavennlig,
men transportvekst ødelegger for den positive utviklingen.
TEKST OG FOTO TORE STENSVOLD
[email protected]
Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO har fattet de første
vedtak som skal få ned klimautslipp fra nye skip. I fjor ble kravene
vedtatt, og nå er retningslinjene og
beregningsmåter etablert.
Kravene til reduksjon i CO2utslipp gjelder nye skip fra 2013.
Miljøorganisasjonen WWF er glad
for at IMO har fått sjøfartsnasjonene med på kutt, men skuffet over
at målet er satt veldig lavt.
Fra 2015 skal nye skip redusere
energibruken med 10 prosent,
sammenliknet med gjennomsnittet for tilsvarende skip i perioden
1999–2009. Etter noen år øker
kravene med ytterligere 10 prosent.
Men i de kommende årene vil verdens handel og skipstransport øke
enda mer.
Sparer – og taper
Ifølge WWF vil de nye tiltakene
innen 2020 reduserer CO2-ut-
slipp med tre prosent, men økt
skipstransport medfører en total
utslippsøkning på 24 prosent. Eksisterende skip omfattes ikke av
energikrav før tidligst 2017. Forhandlinger pågår fortsatt.
– På kort sikt er IMO-tiltakene
for små. Flåtefornyelsen går for
tregt til at vi oppnår noen klimagevinst på mange år, sier skipsfarts- og klimarådgiver Lars Erik
Mangset i WWF.
Han er imidlertid glad for at den
internasjonale skipsfartsindustrien
har klart det ingen andre sektorer
har fått til så langt: Enighet om
tiltak for å redusere CO2-utslipp.
Frivillig
WWF håper imidlertid at norske
rederier vil gå fortere fram enn
IMO pålegger dem.
– Den norske maritime klyngen er som et laboratorium for å
forsøke nye utslippsreduserende
tiltak, sier Mangset. Han oppfordrer norsk skipsfartbransje til å ta
samfunnsansvar ved selv å redu-
sere utslipp fra eksisterende skip
i påvente av globale reguleringer.
– Det er ikke noe som hindrer
regjeringen i å bidra til dette gjennom Innovasjon Norge, eller ved
å etablere et klimafond for norskeide skip i internasjonal trafikk,
sier Mangset.
EMIP
En gruppe norske rederier er allerede i gang. Grieg Shipping, BW
Gas, Klaveness Maritime Logistics,
Wilh. Wilhelmsen, Höegh Autoliners og Solvang samarbeider om å
redusere drivstofforbruket og dermed CO2-utslippene gjennom det
såkalte EMIP-prosjektet (Energy
Management in Practice).
WWF viser også til danske Maersk Line, verdens største containerrederi, som et forbilde.
– Med utgangspunkt i et kostnadsbesparelsesprogram i 2008,
oppnådde rederiet en reduksjon av
CO2-utslipp på syv prosent gjennom 18 måneder ved å redusere
farten på skipene, sier Mangset.
•