Transcript April 2012 - Vokks Nett

Informasjon fra
VOKKS Nett AS
www.vokksnett.no
[email protected]
Besøksadresse:
Postadresse:
Jevnakervegen 3
Postboks 160
2882 DOKKA
Organisasjons nr:
Bankkonto:
Telefon:
882 783 022
6179 05 38845
61 11 27 98
Her kan du lese om følgende
Strømbrudd og Dagmar
Linjerydding
Hva er nettleie?
Hvor blir nettleien av?
Forbruksutvikling
Feilmelding ved strømbrudd
Virkedager 8:00 til 15:30
Kveld og helg,
Dokka april 2012
61 11 27 98
ring 61 11 27 01
ring
Strømbrudd og Dagmar
De aller fleste av VOKKS Nett sine kunder bor i nærheten av våre
hovedtransformatorstasjoner ved Dokka, Hov, Torpa og Bruflat, og har en god og
stabil leveringskvalitet. Hos de som bor lenger ute i nettet er risikoen for
strømbrudd større. Ser vi bort fra stormen 1. juledag 2011, har vi i et normal år en
oppetid på ca 99.97 %. Det vil si at en gjennomsnittskunde er strømløs i 0,03 %
av året. De aller fleste har langt mindre, mens noen uheldige har noe mer.
Ved ekstremt lange avbrudd, over 12 timer, utbetales det erstatning til den enkelte
kunde i form av redusert nettleie på neste faktura.
I forbindelse med uværet Dagmar i romjula 2011, var de mange kunder som var
strømløse lenge, og som dermed har rett på erstatning.
Etter grundig saksbehandling av alle kjente feil og innkomne krav, kommer
beløpet til utbetaling nå ved utsending av regningen i april.
Slike hendelser gir både VOKKS Nett, våre kunder og ansatte på store
utfordringer, men vi får trøste oss med at tross alt var det mange andre som ble
enda hardere rammet.
Dersom noen har spørsmål eller kommentarer til resultatet av saksbehandlingen,
ber vi om at dette framsettes skriftlig, helst på e-post til : [email protected]
Og merkes med ”Vedr. Dagmar”
Linjerydding
Vi driver mer eller mindre med skogrydding rundt våre linjer i hele tiden, og vi
ønsker at dette skal foregå så smertefritt som mulig. Nedenfor vil du finne
opplysninger om hva som skal skje og hvordan det utføres.
Hva skal skje?
Kraftlinjetraseene utgjør en viktig del av landskapsbildet. Lange, rette traseer som
skjærer gjennom landskapet, og linjer som krysser din private eiendom kan ofte
virke skjemmende, men samtidig er de en del av en uhyre viktig infrastruktur. De
fleste har opplevd at strømmen blir borte, og oftest skyldes dette at trær har veltet
over eller har kommet for nær linjenettet. I slike tilfeller kan det også være fare
for personsikkerhet, og derfor stiller også myndighetene krav til en gitt avstand
mellom linjen og vegetasjonen. For å sikre at disse avstandene blir opprettholdt
må vegetasjonen ryddes rundt linjene. Hvor ofte dette må gjøres avhenger av hvor
hurtigvoksende vegetasjonen er i området.
Hvordan skal det utføres?
Rydding foretas med manuelle metoder som motorsag, kvistesag og ryddesag.
Dokka april 2012
Behandling mot ettervekst.
Bruk av kjemisk behandling (glyfosat produkter) av virke i linjetraseer er en
effektiv og anerkjent metode for å hindre ettervekst. Bladsprøyting kan anvendes i
utkant strøk, og er ufarlig for dyr og mennesker. Sopp og bærplukking berøres
heller ikke av slik behandling.
Ved rydding i private hager
Vi tilstreber å ta direkte kontakt med den enkelte ved arbeid i private hager, og
håper på et godt samarbeid slik at rydding kan utføres med minst mulig ulempe
for alle parter.
Spørsmål vedrørende skogrydding, ta kontakt med oss på tlf 61112798
Hva er nettleie?
Nettleie er det du betaler for å være tilknyttet ledningsnettet, slik at din
kraftleverandør kan levere strøm til deg, når du ønsker!
Vi hører av og til folk som påstår at: når kraftprisen blir lav, så setter
energiselskapet opp nettleia for å kompensere tapte inntekter. Man mener altså at
”kraftselskapene” utnytter sine kunder, og ikke er til å stole på.
Slik er det selvfølgelig ikke, men at mange kan ha problem med å forstå hva som
påvirker hva, er ikke så rart, for det er litt komplisert.
Et nettselskap har enerett til å frakte strøm til forbrukerne i et geografisk område,
det kalles konsesjon og er gitt av myndighetene. Dette innebærer at nettselskapet
skal utføre klart definerte oppgaver for samfunnet, og kan ta betalt for dette. NVE
regulerer hvor mye samlet inntekt kan være pr år. Dette kalles en inntektsramme.
Inntektsrammen beregnes årlig for hvert nettselskap, ut fra størrelser som antall
kunder, km linjer og kabler, antall transformatorer m. m., og alle oppgaver som er
pålagt gjennom konsesjonen. Dersom vi har fakturert og fått inn mer eller mindre
enn rammen ett år, trekkes avviket fra eller legges til for året etter. Kraftprisen har
ingen innvirkning på inntektsrammen med unntak av den kraftmengden
nettselskapet må kjøpe for å dekke tapene i eget ledningsnett.
Ca 90 % av nettselskapenes sin kostnader er faste, og varierer ikke med hvor mye
strøm kundene bruker. Ledningene må være der hele tiden, slik at kunden kan
bruke strøm når han ønsker.
Nettselskapene har en viss frihet til å fordele inntektene mellom fast- og
energiledd i tariffen. Legger man en stor andel av inntektene på energiledd, så vil
endringer i forbruk fra år til år, medføre stort avvik i forhold til inntektsrammen,
og dermed behov og rett til å endre tariffen som følge av svingninger i forbruket.
Dokka april 2012
VOKKS Nett har en relativt kostnadsriktig tariff, med lite energiledd og stort
fastbeløp. Det gir relativt stabil nettariff over tid, og er etter vår oppfatning mer
logisk og rettferdig enn motsatt.
Hvor blir nettleien av?
Nettleia skal dekke kostnadene for transport av strøm fra kraftstasjonene og til
kunden sitt sikringsskap. Noe kraft produseres lokalt, mens noe kommer langveis
fra gjennom det som kalles sentral- og regionalnettet. For transport i det vi kaller
overliggende nett, må VOKKS Nett betale nettleie. Hos oss eies regionalnettet av
Eidsiva, og sentralnettet av Statnett.
Av alt som faktureres våre kunder som nettleie, fordeles verdiene seg slik:
Til Staten: mva, forbruksavgift, Enova avgifter
ca 64 %
Til frakt i sentral- og regionalnett
ca 5 %
Til VOKKS Nett, for drift og vedlikehold
ca 31 %
Som man ser, er det bare 1/3 av pengene VOKKS Nett forvalter, 2/3 videreføres
direkte til andre.
Forbruksutvikling.
Årstrend GWH
290,0
280,0
270,0
260,0
250,0
240,0
jan. 05 jul. 05 jan. 06 jul. 06 jan. 07 jul. 07 jan. 08 jul. 08 jan. 09 jul. 09 jan. 10 jul. 10 jan. 11 jul. 11 jan. 12
Kurven viser trenden i strømforbruket siden 2005. Ved årsskiftet 2010-11 var
forbruket det høyeste som noen gang er målt i vårt nett. Etter dette har det dalt, og
er nå nede på et nivå som vi ikke har vært siden i 2007.
Dokka april 2012