Transcript Vi i vel 2013-1

Vi i vel
1—2013
NÆRMILJØMAGASINET - FOR DITT VEL - FRA DITTVEL.NO
ENDRINGER I REGLENE FOR
MOMSKOMPENSASJON
STRÅLING I DITT NABOLAG
- ER DET EN TRUSSEL?
Vi i vel
Utgiver:
VELforbundet
Krogsrudvegen 229
N-2223 Galterud
Tlf: 09685
[email protected]
WWW.dittvel.no
Vi i vel
Nr. 1- 2013
Magasin for nærmiljø og lokalsamfunn
Styret
Leder Martin Brynjulfsen, Tromsø
Nestleder Sigvard Laurendz, Grimstad
Styremedlemmer
Berit Storvik Lundenes, Molde
Anurag Shukla, Galterud
Jan Bye Iversen, Jessheim
Manfred Larsen, Lørenskog
Irene Broholt, Oslo
Varamedlemmer
May-Britt Christensen, Oslo
Torhild Lakseide, Tjøme
Mona Lasen-Asp ”takket av”
Etter å ha sittet som nestleder siden stiftelsen av
VELforbundet ønsket Mona Larsen-Asp avløsning.
Mona har været en svært verdifull person i styret.
Med sin bakgrunn fra likestillingsarbeid har Mona
blant annet bidratt til større bevissthet i VELforbundet om kvinnenes betydning i nærmiljøarbeidet.
LEDER
Gjennomslag for krav om forenkling av
ordning for momskompensasjon.
Mange velforeninger reagerte med rette på mye byråkrati og store revisorkostnader når de søkte om momskompensasjon for sine driftskostnader. VELforbundet
tok disse reaksjonene på alvor og vinteren 2011 - 2012
tok vi kontakt med Kulturdepartementet.
I vår henvendelse påpekte vi svakhetene som ordningen
for momskompensasjonen hadde. Regelverket var slik
at det ikke var lønnsomt for foreninger som hadde betalt
mindre en 9.000 i moms å søke om momskompensasjon. Dette var ikke i tråd med intensjonen for ordningen, og vi ba departementet foreta endringer slik at små
lokale foreninger også kunne nyttiggjøre seg ordningen
for momskompensasjon.
Kulturdepartementet har nå sett på saken og det er gjort
endringer i forskriften for momskompensasjon. Endringene bidrar til ytterligere forenkling og reduserte revisjonskostnader for frivillig sektor, og gjør momskompensasjonsordningen mer tilgjengelig for små organisasjoner.
Kravet om å benytte registrert/statsautorisert eller kommunerevisor til å kontrollere søknaden gjelder nå bare
søkere som har over 3 mill. kr i omsetning. Dette gjør at
de aller fleste velforeninger nå kan søke om momskompensasjon uten å bruke registrert eller statsautorisert
revisor til kontroll av sin søknad.
Krav til oppbevaring av dokumentasjon er også redusert
fra 3 år til 1 år for lokalledd.
VELforbundet er fornøyd med at Kulturdepartementet
har gjort forenklinger som gjør at også små lokale foreninger nå kan nyttiggjøre seg ordningen for momskompensasjon.
Vi håper at lokale foreninger nå benytter muligheten for
å få refundert sine momskostnader.
Søknadsfristen i 2013 er satt til mandag 19. august.
Søknaden som skal inn i sommer gjelder for regnskapsåret 2012.
Mona Larsen-Asp ble takket av med et spesialdesignet fat fra Magnor Glassverk.
Vi i vel
2
MOMSKOMPENSASJON 2013
FORENKLING AV REGLENE FOR MOMSKOMPENSASJON
Kulturdepartementet har nå
gjort endringer i forskrift for
momskompensasjon, for å gjøre
ordningen enklere og mer tilgjengelig for små frivillige organisasjoner. Formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet ved å kompensere for
momskostnader ved kjøp av varer og tjenester.
Disse endringene bidrar til ytterligere forenkling og reduserte revisjonskostnader for frivillig sektor,
og gjør momskompensasjonsordningen mer tilgjengelig for små organisasjoner. Dette er i tråd med
Regjeringens klare mål om at organisasjonene skal bruke minst mulig
tid på skjemaer og mest mulig tid
på aktivitet, sier kulturminister Hadia Tajik.
Endringene i momskompensasjonsordningen er som følger:
 Minstegrenser for å søke om
kompensasjon er endret fra 300
000 kr til 200 000 kr i forenklet
modell og fra 21 000 kr til 14
000 kr i dokumentert modell.
 Grensen for når det kreves registrert/statsautorisert eller kommunerevisor for enkeltstående
søkere, sentralledd og aksjeselskap i forenklet modell er økt til
5 mill. kroner i likhet med underledd.
 Grensen for når det kreves registrert/statsautorisert eller kommunerevisor for enkeltstående
søkere, sentral-, regionalledd,
lokalledd og aksjeselskap i dokumentert modell er økt til 3 mill.
kr.
 Krav til oppbevaring av dokumentasjon er redusert fra 10 til 3
år i dokumentert modell for sentralledd, regionalledd og enkeltstående og fra 3 år til 1 år for
lokalledd.
HVORDAN SØKE OM MOMSKOMPENSASJON I 2013
Med bakgrunn i uttalelse fra landsmøtet 2013 oppfordrer VELforbundet alle
som søker om kompensasjon av mer enn 14.000 kroner til å søke direkte til
Lotteri og stiftelsestilsynet (LS). Dersom dere har mindre en 3 mill. i omsetning er det, i år, ingen krav til kontroll av reg./autorisert revisor, kun
foreningens internt valgte revisor må involveres!
Bakgrunnen for vår oppfordring er at ordningen er slik laget at sentralleddet
pålegges å gjennomføre kontroll av alle søknader som inngår i samlesøknaden. Dette er en meget tid- og kostnadskrevende prosess. I tillegg gjennomfører LS alltid «etterkontroll» av en del søknader, som ifølge LS, skal betales gjennom administrasjonsgebyret på 1% av kompensasjonen.
VELforbundets landsmøte mener at dette er en oppgave man ikke kan pålegge et sentralledd som ikke har driftsbevilgning. Administrasjonsgebyret (på
1%) dekker på ingen måte de kostnader alle de oppgaver som følger med en
samlesøknad og etterfølgende kontroller. Søknadsprosessen, dokumentasjon,
kontroll av søknad og gjentatte kontroller fra LS er tidkrevende!
Vi oppfordrer derfor nok en gang alle som søker om kompensasjon for
14.000 eller mer til å søke LS direkte og ber om forståelse for dette.
For dere som har søknadsbeløp mindre enn 14.000 kroner, og derved ikke
har mulighet til å søke direkte, ber vi om at dere sender en e-post til
[email protected] med følgende opplysninger:

Foreningens navn (helst også medlemsnummer)

Kontaktperson/ansvarlig for søknaden

Telefonnr. og e-postadresse til kontaktperson/ansvarlig for søknaden
VELforbundet benytter også i år WEB basert søknadssystem. Når vi har
mottatt informasjon vil vi fortløpende registrere dere på vår WEB og sende
dere brukernavn og passord.
VELforbundet har satt søknadsfristen til 19. august 2013. Dette gir oss
tid til å kontrollere og sammenfatte samlesøknaden, samt at revisor kan gjennomføre de pålagte kontrolloppgaver.
Generell informasjon:
Søknadsfristen til LS er 1. september og det er i år ca. 950 millioner til
fordeling,
Hjemmesiden til LS finner dere her.
(Det er to modeller man kan søke etter, når det gjelder foreninger med liten
omsetning og normalt ingen ansatte, er det dokumentert modell som gir mest
kompensasjon.)
Rettledning til søknad etter dokumentert modell finner du her.
Alle nødvendige skjema for å søke etter dokumentert modell kan du laste
ned her.
En oversikt over vedlegg som må sendes inn sammen med søknaden finner
du her.
Har du spørsmål send en e-post til [email protected]
Vi i vel
3
LEKEPLASSEN
— VIKTIG FOR BARNS UTVIKLING
Barn har mye mer muskel og skjelettplager nå
enn før.
For 15 år siden var det ikke vanlig å behandle
barn for vond rygg og stive skuldre sier spesialist
barnefysioterapi Ute Imhof, til Barn og familie.
Hun tror grunnen til at plagene har økt, er at
barna beveger seg mindre enn før. Det er mindre
naturlig lek i skogen og på lekeplassen.
Knut Enger i VELforbundet er ikke overrasket over
denne utviklingen. De samme observasjonene er
tidligere gjort i Sverige. Her viste det seg at en stor
andel av barn som begynte på skolen hadde muskelog skjelettplager. Det viste seg også at jenter var
overrepresentert i denne undersøkelsen.
Knut Enger har arbeidet med barns oppvekstmiljø i
25 år og har flere ganger tidligere advart mot denne
utviklingen. Dette er som forventet sier han. Man
skulle nesten tro at dette er en utvikling man har
ønsket. Gjennom de siste 15 til 20 årene har politiske
vedtak og prioriteringer ført til den utviklingen som
man nå ser. Ingen andre grupper i samfunnet hadde
funnet seg i å bli nedprioritert på den måten små barn
har blitt.
På 80 og 90 tallet var det flere statlige tilskuddsordninger som kunne benyttes til tiltak i barns felles lekemiljø.
I dag er det meste av dette borte. Tidligere var det også en mer romslig forståelse av hva et nærmiljøanlegg kunne
inneholde og hva det ble gitt tilskudd til. I dag er det nesten bare næremiljøanlegg med idrettslige aktiviteter som får
tilskudd gjennom spillemiddelordningen. I regelverket sies det klart at rene redskapslekeplasser (sandkasser,
husker, sklier, vipper, klatrehus osv.) faller utenfor ordningen. I tillegg er det bestemt at det ikke kan gis tilskudd til
anlegg for barn under skolepliktig alder.
Med en slik politikk legges det opp til at barn skal påføres skjellet- og muskelplager avslutter Enger.
FALLUNDERLAG VIKTIG
”GUMMI” ER TRYGT
Resirkulert gummigranulat kan trygt brukes på lekeplasser
Det er liten grunn til uro over at små biter oppmalt bilgummi, som blant anna blir brukt til fallunderlag på
lekeplasser, skal gi utslipp av miljøgifter, viser en ny rapport.
Trygg bruk
Faren for lekkasje av sink og andre miljøskadelige stoffer blir reduserte dersom gummigranulatet blir bundet i produktet og det blir lagt på ei fast overflate. Gummigranulat kan derfor trygt brukes i utendørs fallunderlag, løpebaner
og støtdempende matter som er produsert på denne måten.
Lekkasjen av sink og miljøgifter er størst der gummigranulatet ligger løst, slik det ofte gjør på kunstgressbaner.
Gummigranulat fra kasserte bildekk kan som oftest bli brukt trygt også på slike baner.
Men dersom idrettsbanene er plasserte slik at granulat kan renne ut til sårbare bekker og vassdrag, bør en finne
alternative materialer som er mer miljøvennlige.
Vi i vel
4
STRÅLING I DITT NABOLAG
- ER DET EN TRUSSEL
Pressemelding 30. januar 2013
Nordiske strålevernorganisasjoner krever at grenseverdiene for radiofrekvent stråling senkes
Dagens grenseverdier for tillatt stråling fra utstyr som kommuniserer trådløst (mobiltelefoner, iPads, mobilmaster
etc) må senkes omgående.
Regjeringen, Stortinget og ansvarlige myndigheter må handle umiddelbart for å beskytte mennesker. Dette krever
flere nordiske strålevern- og funksjonshemmedes foreninger. De siste års forskning har klarlagt at de gjeldende
grenseverdiene ikke er tilstrekkelige for å beskytte befolkningen mot helseskader.
Dagens grenseverdier er foreldede. De beskytter kun mot akutte oppvarmingseffekter, etter 6 minutters eksponering, de beskytter ikke mot andre effekter som kan oppstå etter lengre tids eksponering. Dagens grenseverdier beskytter ikke mot vanlig rapporterte effekter som f eks hodepine, søvnvansker, hukommelses- og konsentrasjonsproblemer eller kreft.
De senere års forskning har vist mange skadelige effekter langt under dagens grenseverdier. Det er konklusjonen i
en forskningsgjennomgang, BioInitiative 2012, der 29 internasjonale eksperter fra 10 ulike land, hvorav 7 fra Sverige, har gått gjennom 1800 vitenskapelige studier. Barn, gravide og de som ønsker å bli foreldre, er spesielt utsatte.
Den nye rapporten, som er utarbeidet av internasjonale eksperter uten finansielle koblinger til industrien, gir et alvorlig bilde av helserisikoene med trådløs teknologi.
Forskningen viser gjennomgående at risiko for å få aggressiv hjernekreft og hørselsnervekreft øker ved bruk av mobiltelefon og trådløs telefon. Derfor ble slik radiofrekvent stråling klassifisert som mulig kreftfremkallende av WHOs
internasjonale kreftforskningsinstitutt, IARC, i 2011.
Strålingen kan skade cellene våre, det gjelder alt fra hjerne- til sædceller, på mange måter. Flere titalls nye undersøkelser kobler mobilstråling til skader på sædcellene. En mobiltelefon i lommen eller i beltet, bærbare PC-er og
iPads med trådløs internettoppkobling kan skade spermienes DNA, lede til misdannelser og vanskeligheter med å
få barn.
Det ufødte barnets utvikling kan også skades når gravide bruker mobiltelefoner eller utstyr som kobles opp mot trådløst internett. Hjernens følsomme utvikling kan påvirkes, og
det kan resultere i adferdsproblemer som ADHD, dårligere
hukommelse eller lærevansker. Slike effekter er observert i
undersøkelser av mennesker og i dyrestudier.
Langvarig eksponering kan resultere i psykiske problemer,
alvorlige nevrologiske sykdommer og kreft. Gjentatte undersøkelser viser risiko for søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer, depresjoner og hodepine. Hele 98 studier viser
skadelige effekter på hjernen og 9 viser økt risiko for
Alzheimer eller demens ved eksponering for lavfrekvente
elektromagnetiske felt.
Vi kan konstatere at de helserisikoer som BioInitiativerapporten advarer om, samsvarer med den kraftige økningen i diffuse og uklare helseproblemer i samfunnet.
Barn, ungdommer og voksne i Norden har aldri sovet så
dårlig eller hatt så dårlig psykisk helse som i dag.
Vi i vel
5
STRÅLING I DITT NABOLAG -
DET HEMMELIGE STRÅLEKARTET
Norge er teppelagt med GSMbasestasjoner. Samtidig strides fagmiljøene om hvor mye stråling mennesker tåler.
Brennpunkt avslørte kartet over Telenors
GSM-sendere.
Omstridte grenseverdier
Statens strålevern presiserer at sendereffekten fra basestasjonene holder seg godt innenfor internasjonale
grenseverdier.
Som Brennpunkt-filmen ”En strålende dag” viste, er
flere forskere uenige i måten disse grensene er blitt satt
på.
Hemmelighold i strid med loven
Den fulle oversikten over hvor mobilbasestasjonene
står, har til nå vært holdt tilbake av teleselskapene.
De har begrunnet dette med forretningsmessige hensyn, samt ved å henvise til ”rikets sikkerhet”.
Da Brennpunkt klaget hemmeligholdet inn for Miljøklagenemnda, fikk redaksjonen medhold i at opplysningene må regnes som miljøinformasjon.
Folk må ha anledning til å orientere seg om hvor
senderne er utplassert, mener nemnda.
Her kan du selv sjekke hvor i ditt nabolag landets største mobiloperatør har installert GSMsendere.
LEKEOMRÅDE
STENGT GRUNNET
STRÅLING
Lekeområdet ved Kniksen plass i
Bergen, hvor det nå er etablert
en barnehage, er avstengt på
grunn av for høye stråleverdier
fra en trafostasjon.
Det er ikke uvanlig at slike trafostasjoner er lagt til lekeområder i
barns nærmiljø.
VELforbundet vil oppfordre alle om å være oppmerksom på denne risikofaktoren. Skulle dere ha
en trafostasjon på lekeplassen bør dere ta kontakt
med kommune eller eieren av trafostasjonen for å
få avklart strålingsfaren.
Mellom fem og åtte meter
Statens strålevern informerer om at magnetfeltet nær
slike nettstasjoner kan bli forholdsvis høyt på grunn av
kombinasjonen av høye strømstyrker og korte avstander til feltkilden, men feltet avtar raskt med avstand.
For en større nettstasjon i bynære strøk vil gjennomsnittlig magnetfelt gjennom året som regel være nede
på rundt utredningsnivået på 0,4 µT ved sju til åtte
meters avstand fra stasjonens yttervegg. For en mindre nettstasjon i mindre bebygde strøk vil avstanden
typisk være fem meter.
Forsiktighet rundt barn
Statens strålevern maner også til forsiktighet og sier
det er et generelt strålevernsprinsipp å unngå all unødig eksponering. Derfor anbefales forsiktighet ved
langtidsopphold nær elektriske anlegg, i rom med varmekabler eller andre elektriske artikler hvor verdiene
over tid er over 0,4 µT. Steder hvor barn har langvarig
opphold, som sove- og lekeplass, bør ha lavest mulig
eksponering for magnetfelt.
(For mer, se side 7)
Vi i vel
6
STRÅLING I DITT NABOLAG
FAKTA OM MAGNETFELT





Magnetfelt måles vanligvis i enheten mikrotesla (μT)
Størrelsen på magnetfeltet er avhengig av hvor mye strøm som går i ledningen
Grenseverdien er 200 μT for befolkningen
Det er satt et utredningsnivå på 0,4 μT for vurdering av langvarig eksponering.
Ved nybygg eller nye anlegg hvor årsgjennomsnittet overskrider 0,4μT, skal tiltak
vurderes.
Utredningsnivået for magnetfelt ved nye bygg og høyspentanlegg gjelder særlig for bygninger der opphold over lang tid vil forekomme. Utredningsnivået er satt til et årsgjennomsnitt på 0,4 μT basert på en
mulig risiko for en svak økning i leukemitilfeller hos barn.
Det er derfor et mål å forhindre eller redusere antall nye boliger, barnehager og skoler nær høyspentanlegg. Ved nybygg og nye anlegg hvor magnetfeltet vil bli over 0,4 μT, skal det vurderes å sette inn tiltak
for å redusere nivået. Ulike tiltak skal vurderes opp mot ulike hensyn, ulemper, kostnader, etc.
Dette er i tråd med strålevernforskriftens krav om at all eksponering skal holdes så lav som praktisk
mulig.
Eksempler på magnetfeltnivå ved høyspentledninger:
Spenningsnivå (kilovolt)
Strømstyrke (Ampere)
Avstand i meter som
gir 0,4 μT
22
150
15
22
200
18
66
200
20
66
300
25
132
300
35
132
400
40
300
450
60
300
650
70
420
800
85
420
1100
100
Tabellen viser eksempler på hvor langt fra nærmeste ledning magnetfeltet vil være nede i utredningsnivået 0,4 μT.
Eksemplene gjelder vanlig planoppheng, og er satt opp ut fra typiske gjennomsnittsverdier på strømstyrke i ledninger med ulike spenningsnivå.
Magnetfeltet avhenger av strømstyrken. Den varierer fra ledning til ledning, gjennom døgnet og i løpet av året. For
å beregne årsgjennomsnitt for magnetfelt, må man derfor kjenne det årsgjennomsnittet for strømbelastning for
høyspentledningen.
Vi i vel
7
VELLYKKET LANDSMØTE
Nok et vellykket landsmøte ble gjennomført 4. mai. Beretning og regnskap ble godkjent uten større merknader. Landsmøtet var tilfreds med forbundets utvikling.
VEDTEKTER
Landsmøtet behandlet også vedtekten. Etter noe debatt, blant annet om styrets størrelse, valgte landsmøtet å nedsatte er redaksjonskomité som samordnet innspillene fra debatten. Redaksjonskomité avga
en enstemmig innstiling som ble bifalt av landsmøtet. En av endringene i vedtektene innebærer at styret
utvides fra 5 til 7 faste medlemmer. Det skal også velges et arbeidsutvalg på 3 som skal forestå det løpende arbeidet etter fullmakter gitt av styret.
MEDLEMSVEKST
Landsmøtet ønsket at det i den kommende perioden skulle satses på
å øke medlemsmassen. Med de medlemsfordelene VELforbundet
kan tilby burde alle landets vel- og nærmiljøforeninger bli medlemmer
i forbundet. Styret ble spesielt oppfordret om å se på mulige insitamenter for å få eksisterende medlemsforeninger til å verve nye medlemmer.
DRIFTSBEVILGNING
Landsmøtet mente det var svært beklagelig at
VELforbundet ikke får driftsstøtte fra staten på lik linje med andre frivillige organisasjoner. Samtidig som det forventes at VELforbundet
skal påta seg oppgaver for offentlige myndigheter.
DET NYE STYRET
Leder
Martin Brynjulfsen, Tromsø
Nestleder
Sigvard Laurendz, Grimstad
Styremedlemmer
Berit Storvik Lundenes, Molde
Anurag Shukla, Galterud
Jan Bye Iversen, Jessheim
Manfred Larsen, Lørenskog
Irene Broholt, Oslo
Varamedlemmer
May-Britt Christensen, Oslo
Torhild Lakseide, Tjøme
Vi i vel
8
LEVANGER KOMMUNE VIL HA
”BENKEFORSLAG”
PØLSESVEVET VELFORENING
FIKK 5.000 KRONER FRA
COOP
Rett før 17. mai delte Guro Langnes i Coop Nord ut
en av de 13 aktivitetsprisene til Pølsesvevet velforening i Tromsdalen på Coop Prix Tromsdalen. Prisene deles ut til de foreningene som får flest stemmer
fra medlemmene i området.
– Det er medlemmene selv som har sendt inn forslag
og deretter bestemt hvem som fortjener prisen mest,
sier Langnes.
Kasserer Maylen Klo Dreyer, leder Yvonne Sørensen og butikkesjef på Coop Prix
Til sammen skal det plasseres ut 150 benker av denne typen
rundt omkring i Levanger kommune, forteller Øyvind Nybakken
Levanger kommune har 150 benker til rådighet, og disse skal plasseres rundt omkring i kommunen. Nøyaktig
hvor, kan du være med og bestemme.
- Tanken er at velforeninger selv foreslår hvor de ønsker benkene plassert. Primærtanken er at benkene kan
komme til god nytte for eldre som er ute og spaserer.
Dersom de ved hjelp av en sittepause på benken kan
forlenge gåturen med noen meter, har det betydning
også for folkehelsa, sier Øyvind Nybakken, enhetsleder
for kommunalteknikk.
Ønsker du en benk i ditt område, tar du opp saken
gjennom nærmeste velforening. Bli enige om egnet
sted, avtal med grunneier, og legg så forslaget på bordet til Nybakken.
- Utgangspunktet er at benkene skal stå ved siden av
kommunal vei, friområder, lekeplasser eller lignende.
Det skal være et tilbud der folk bor. Benkene må ikke
være i veien for brøyting eller strøing, informerer han.
Av de 150 benkene er allerede noen utplassert forteller Nybakken.
TRIM DE SMÅ GRÅ
SELVIK VELFORENING INVITERER TIL
QUIZ PÅ TORSDAGER.
Torsdag 30. mai ble det tenkt så det knaket på
Fremad, mens quizlagene sitter bøyd over hvert sitt
ark og hvisker, så ikke nabolaget skal høre svarene.
Den siste torsdagen i måneden er blitt Selvik Velforenings faste quizdag.
Tromsdalen Dagfinn Elverum står her med diplomet for aktivitetsprisen.
- Utvikler friluftsområde
Leder Yvonne Sørensen i Velforeningen satte stor
pris på å få prisen.
– Det er jo veldig koselig at de som bor i området setter pris på det vi gjør, sier Sørensen.
Velforeningen sørger for at friluftsområdet som ligger i
krysset mellom Tindveien og Skarveien skal være
attraktivt for dem som ferdes der.
– Våres mål er at område skal være til gode for hele
byens befolkning. Vi har blant annet laget belyst akebakke, satt opp grillhytte og er nå i gang med å lage
grusbane som skal bli til skøytebane på vinteren, sier
Sørensen.
– Motiverer
Med et budsjett på nesten halvannen million ligger det
mye arbeid i å drive velforeningen som har eksistert i
to og et halvt år.
– Vi jobber hardt og har et enormt arbeid. Derfor er
det fint å få en slik pris som motiverer oss til videre
arbeid, sier Sørensen.
Man kan være opptil seks deltakere på hvert lag, og
ingen hjelpemidler er tillatt.
På grunn av servering av alkohol vil quizen ha 18års aldersgrense.
Velforeningen er eier av forsamlingslokalet Fremad,
og har et eget husstyre som tar seg av driften av
lokalet. Selvik Vel har også et mål om å legge til rette for sosiale aktiviteter og arrangementer, for lag
og foreninger i Selvik og omegn.
Vi i vel
9
TILBUD OM
KURS OG OPPLÆRING
Ønsker du å vite mer om VELforbundets tilbud gå inn på våre nettsider www.dittvel.no
Verdens beste miljømerker
Svanen, Blomsten og det tyske Blå Engel-merket er kåret til verdens mest troverdige miljømerker blant 207 kandidater. Svanen og Blomsten er svært utbredt i Norge, mens Blå Engel blant annet finnes på en del kopipapir.
Det er firmaet Environmental Resources Management
som på vegne av det britiske miljødepartementet har
analysert standarder og metoder blant miljømerker fra
hele verden for å finne fram til de merkene som best
sikrer bærekraftighet i produksjonen.
I tillegg kom det New Zealandske merket
"Environmental Choice" godt ut, men dette merket fins
ikke på produkter i Norge.
Vi i vel
10