Transcript Roar Aaserud og Frank Egelands

Roar Aaserud og Frank Egeland
3.0 Angrepsspill
Angrepsspillet kan deles inn i tre såkalte øvingsrammer:
 Opprullingsspill
 Overgangsspill
 Krysningsspill
I denne fremstillingen har vi konsentrert oss om opprullingsspill og
overgangsspill. Krysningsspill er svært effektivt men krevende, og en kan gjerne
vente med krysningsspill til en har arbeidet mye med opprullingsspill og
overgangsspill.
I et godt angrepsspill på seniornivå vil vi se kombinasjoner av de tre spillformene
i angrep.
3.1 Opprullingsspill
Målet med opprullingsspillet er å skape overtall eller et flatt forsvar som kan gi
oss en god avslutning, fra distanseposisjon, linjeposisjon eller kantposisjon.
Overtall kan skapes ved at en spiller ved å lage et troverdig
gjennombruddspådrag, trekker på seg to forsvarere. Dermed er det skapt en
overtallsituasjon et annet sted på banen (5:4, 4:3, 3:2, 2:1, 1:0).
Angriperne vil forsøke å utnytte overtallet til å oppnå en ”100%-sjanse” - d.v.s.
en avslutningssituasjon der alle forhold synes å ligge til rette for at skytteren bør
skåre mål (ut fra spillerens forutsetninger).
Det tradisjonelle øvingsmiljøet blir ofte betegnet 3:3. Dette tilsier at vi i "6 mot 6
-spillet" benytter 2 kantspillere, 1 linjespiller og 3 bakspillere. 3:3 "med vekt på
opprullingsspill" innebærer at de teknikkene og momentene som aktualiseres i et
slikt spilleopplegg, vil være sentrale elementer i den posisjonsbestemte
treningen. Den posisjonsbestemte treningen kan foregå individuelt fra
posisjonen, med eller uten forsvarere, eller i samhandlingssituasjoner med én
eller flere medspillere.
3.1.1 Noen krav til et godt opprullingsspill
En bør beherske rimelig godt:

pådrag m/uttrekk
o fintepådrag
o
skuddpådrag

pasningsspill med god timing (én spiller trekker på seg to forsvarsspillere, og
medspiller kommer i fart og mottar en presis pasning)

skuddavslutning fra ulike spilleplasser (vi vil utvikle flerposisjonsspillere)
©
side 44
Roar Aaserud og Frank Egeland
3.1.2 Øvelser ved innlæring av opprullingsspill.
Øvelse for balltempo.
Fem spillere i angrep, ingen i forsvar.
Pådrag, viderespill, trekk ut.
Alt.1:
La ballen gå i en sirkel, dvs. at Kh
spiller Kv. Avløpsbevegelse før
ballmottak.
Alt.2:
Alle pasningene foregår fra lufta.
Alt.3:
Etter tre runder så vendes ballen.
Fig.3.1 Pådrag og viderespill u/forsvar.
INSTRUKSJONSMOMENTER:
Det tar noe tid før “stempelbevegelsen” kommer. I starten står spillerne stille
og kaster til hverandre, ”terapipasninger” - kaster “gris”.
3.1.3 Øvelser ved innlæring av opprullingsspill
Øvelse for skuddpådrag, Nbevegelse.
Én i forsvar, én i angrep, med
støttepasning fra B. A gjør
skuddpådrag, pasning til B (2), A
rygger (uttrekk), A starter, mottar
ball (3) i fart og skyter forbi
forsvarer.
Passiv forsvarer.
Fig.3.2 N-pådrag med skuddavslutning.
INSTRUKSJONSMOMENTER:
Foreta pådraget på en side av forsvareren (alltid pådrag i rommet ved siden
av forsvareren), så uttrekk, deretter skudd på den andre siden av
forsvareren.
©
side 45
Roar Aaserud og Frank Egeland
3.1.4 Øvelser ved innlæring av opprullingsspill.
Øvelse for kroppsfinte
(fintepådrag)
To og to sammen, høyrehendte gjør
kroppsfinte v/h (inngang mot venstre
og utgang på høyre side av
forsvarer), avslutt med skudd fra
lufta- innhopp over målfeltet.
Gi rom for ulike teknikker:
Ettbeins- / tobeinsinngang.
Vurder bruk av metode /
arbeidsmåter: Problemløsende eller
meddelende.
Fig.3.3 V-H finte.
INSTRUKSJONSMOMENTER:
Ta opp ballen så seint som mulig i inngangen på finta. Dette for at vi skal ha
minst 2 skritt til utgangen av finta. Kroppen er finte- / luresignalet.
Gjennomfør finta langsomt (slow-motion) tidlig i innlæringen.
Gode finteteknikker er svært viktig i håndball. Finter må en trene mye på slik
at gode finter blir automatisert og stabilisert.
©
side 46
Roar Aaserud og Frank Egeland
3.1.5 Øvelser ved innlæring av opprullingsspill
Spilltrening 2 med 2.
Terapipasninger, så bearbeiding ved
at A gjør pådrag mellom forsvarerne
(finte eller skudd) og spiller B som er i
fart og skyter.
Etter hvert med noe motstand.
Rullér på plassene; A blir B osv.
Fig.3.4 To med to i kant/sidesektor.
INSTRUKSJONSMOMENTER:
Påpek forskjellen mellom terapispill7 og bearbeidingsspillet som starter med
troverdige pådrag.
Påpek temposkifte.
Vurder timingen mellom A og B.
B skal motta ballen I FART, men må IKKE være i forsvarsskyggen til forsvarer
H2.
7
Pasningsspill der vi forbereder oss til en god aksjon eller kombinasjon
©
side 47
Roar Aaserud og Frank Egeland
3.1.6 Skuddtrening
Fig.3.5 Pådrag, tilbaketrekk, nytt pådrag
med skudd.
Skudd fra bakken:
Vanlig overarmsskudd
Skudd med loddrett overarm
Skudd med vannrett arm
Skudd med overarm pekende
nedover og vannrett underarm.
Underarmsskudd
½-kringleskudd
Skudd fra lufta:
Vanlig overarmsskudd
Skudd med loddrett overarm og
loddrett underarm (peker oppover)
Utgangspunkt er ofte ballmottak, 23 skritts tilløp, sats og skudd på
toppen av svevkurven.
Etter hvert: ett skritts tilløp eller
direkte sats etter mottak og skudd
(skudd i steget).
 Etter hvert: “froskeskudd”
etter finte
INSTRUKSJONSMOMENTER:
Det er viktig at spillerne trener på å skyte på begge sider av forsvarsspilleren.
Ved grunnskudd, fokuser på balanse og støtte (stembeinet). Få med hele
kroppen i skuddet.
©
side 48
Roar Aaserud og Frank Egeland
3.1.7 Småspill 3 med/mot 3
Tre angripere mot tre passive
forsvarere.
Pådragsdans (rytmisk gjentatte
pådrag og uttrekk), obs. på
skuddpådrag med høy arm for å
markere skuddtrussel.
Etter hvert tiltagende
forsvarsmotstand.
Fig.3.6 Pådragsdans.
INSTRUKSJONSMOMENTER:
Bruk bredde.
Angrip ulike ROM fra gang til gang (uforutsigbarhet).
Bruk også splittpådrag8 før ballen spilles.
Motta ballen i fart mot mål.
Påpek nødvendigheten av raskt uttrekk etter ballavlevering.
Varier mellom fintepådrag og skuddpådrag.
8
Trekke vekk, på svensk kalles dette å trekke især / særdrag. F.eks trekke til venstre og
spille til høyre.
©
side 49
Roar Aaserud og Frank Egeland
3.1.8 Småspill 4 med/mot 3.
Fire angripere (3+1) mot tre
forsvarere.
Pådragsdans der 3 bakspillere
(eventuelt en kantspiller og to
bakspillere) også ser etter
samspillsmuligheter med linjespiller.
Linjespiller benytter motrulle,
medrulle og sperrer.
Fig.3.7 Småspill med linjespiller.
En av linjespillers oppgaver:
Samarbeide med alle medspillerne.
Moment:
 Sperre; ryggsperre (sperre med rygg), sidesperre (sperre med siden)
og frontsperre (sperre med fronten).

Mottak i alle høyder - med høyre hånd, venstre hånd og begge hender
Fig.3.8 Sperrebetegnelser
Aksjoner:
 Være spillbar etter sperre; UT-INN, tidstilpassing/timing.
 Rykke i rom, bevegelse bak forsvarspillere, timing.
 Mottak, vending og skudd.
Som hovedregel skal linjespilleren trekke/bevege seg motsatt av ballretning
og medspilleres bevegelsesretning (loven om motsatt bevegelse).
INSTRUKSJONSMOMENTER:
Pådragsdans karakteriseres med at spillerne mottar ball i fart mot mål og at
de angriper ulike ROM fra gang til gang (uforutsigbarhet). Det er også en
forutsetning for nytt pådrag at spillerne rygger raskt (uttrekk) etter
ballavlevering. Bruk også splittpådrag før ballen spilles (angriper går mot
venstre og spiller til høyre eller motsatt). Varier mellom fintepådrag og
skuddpådrag.
Unngå at spillet stykkes opp ved at forsvarerne får lage frikast. Spill videre
før du blir taklet.
©
side 50