Transcript Last ned PDF av hele artikkelen

Orkesterliv i Drammen
Som en av de større byene i Norge burde Drammen kunne ha et blomstrende kulturog musikkliv. Men nærheten til Oslo gjør bl.a. at publikum ikke løfter sine egne utøvere i samme grad som det kan skje i Kristiansand eller Kristiansund eller Tromsø.
Dyktige utøvere har også hatt en tendens til å bruke Drammen som springbrett til en
karriere i hovedstaden. Dette har alltid vært et problem i vår by, helt siden de første
spede forsøk på å bygge opp et musikkliv begynte midt på 1800-tallet.
Av Liv Evju
Tyske musikere på turné slo seg etter hvert ned
i Norge, og også i Drammen. Organist i ­Tangen
J.G. Spiess ledet Borgervæbningens korps og
hadde sitt eget orkester på 1860-tallet.
I 1850 kom et orkester som kalte seg
­Schwarzenbacherkapelle til Norge, og blant
dem en mann som fikk stor betydning for­
­musikklivet i Drammen, nemlig Christian
Jehnigen. Han ble bl.a. Johan Halvorsens lærer.
Han dirigerte Stadsmusikken som senere ble ­til
Parkmusikken.
Korps ble det med tiden mange av i Drammen, og forbildet var de militære musikkorps­ene; den arven kan fremdeles sees på korps­
uniformene til både store og små musikanter.
Ved siden av korpsene har det vært flere selskapsforeninger som har syslet med musikkutøvelse. Organist Ole Fredriksen sto i spissen
for «Teater-orchesteret» i 1820-30-årene, og Chr.
Jehnigen hadde et eget stryke-ensemble. Men
det var antagelig Drammens Dilettantorkester
som var det første tilløpet til det som i dag er
Drammens Symfoniorkester. Styre­protokollen
fra denne foreningen finnes i Drammens
­Museum, og Rundt om Drammen har fått anledning til å kikke litt på den.
som utfører noe fordi det gir glede. Tilsvarende
kommer amatør av amor som betyr kjærlighet,
og amatøren elsker det hun/han utfører. Både
dilettant og amatør brukes om folk som ikke er
fagutdannet i f.eks. musikk, men som driver på
det vi i dag kaller hobby-basis.
En del hobby-, amatør- eller dilettant-musikere i Drammen samlet seg i august 1885 for
å prøve å danne et orkester, hovedsakelig med
strykere. Dr. J.C.Holst, organist Theodor Hilde
og ­advokat Theodor Thorne innkalte til møte,
og til sammen 14 personer meldte seg som
aktive musikere. Bare to av dem omtales som
­«musikus» i referatet fra stiftelsesmøtet. Grup-
Organist
Theodor Hilde
var med og
tok initiativet
til Dilet­
tantorkesteret
i 1885. Foto
fra Bergan:
Drammens
Sangforening.
Dilettanter og amatører
Ordet dilettant har etter hvert fått en nedsettende betydning – i den grad det i det hele tatt er
i bruk i dag. Men det stammer fra det italienske
diletto som betyr glede; altså er en dilettant en
16
Vinteren 1885 spilte Dilettantorkesteret på tre forestillinger som De unges Forbund arrangerte i Handels­
foreningen. Foto Drammens museum.
pen kalte seg Drammens Dilettantorkester og
fikk øvelokaler i Børsen etter forhandlinger
med børskommisæren. De 14 medlemmene
fordelte seg slik i orkesteret: tre på første fiolin, fire på andre fiolin, to på bratsj, deretter en
på hver av cello, kontrabass og fløyte, pluss to
kornetter.
Orkesteret ble meget formelt organisert, og
medlemmene vedtok lover for virksomheten
som virker ganske spesielle i dag. Formåls­
paragrafen er grei nok: «at bidrage til Musikens
Fremme blandt Medlemmerne». De skilte mellom aktive og passive medlemmer. Aktive, altså
musikere, måtte voteres inn. Et nytt medlem ble
foreslått skriftlig på et møte, og på neste møte
voterte medlemmene over vedkommende. Det
måtte 2/3 flertall til blant de fremmøtte for at
den nye personen skulle kunne godkjennes.
Imidlertid viser protokollen at alle nye ble enstemmig innvotert. De passive medlemmene
ble tatt inn ved styrebeslutning. Disse var
vel hva vi i dag ville kalle støttemedlemmer.
­Musikerne betalte en kontingent på kr. 8.- pr.
sesong, som varte i 8 måneder fra midt i september. Passive medlemmer betalte en lavere
kontingent, herrer kr. 5.- og damer kr. 3.-. Ingen
voldsom pris, skulle man tro, men den var nok
i høyeste laget, skulle det vise seg. Orkesteret
fikk et styre som besto av både aktive og passive medlemmer, og advokat Theodor Thorne
ble den første styreformannen.
Øvelse gjør mester
I følge lovene skulle orkesteret øve en gang i
uken, men musikerne var tydeligvis ivrige etter
å oppnå resultater. Allerede i november hadde
de forhandlet fram en avtale med Drammens
teater om å kunne øve i et av teatrets værelser.
To øvelser pr. uke skulle koste kr. 3.- pr. måned,
og orkesteret måtte selv besørge kostnader til
lys, varme og renhold; i følge avtalen var dette
«Theatret uvedkommende». Teatrets vakt­
mester påtok seg å ordne dette mot en godtgjørelse på kr. 1,50 pr. øvekveld. Stadsmusikken brukte det samme lokalet til sine øvelser,
og de to foreningene gikk sammen om å pusse
17
opp rommet, med beregnet kostnad «14 – 16
kroner», sier protokollen.
Flere av orkesterets medlemmer kom fra
næringslivet, og det falt ganske naturlig å
innlede samarbeid med De Unges Samfund,
som var en selskapsklubb innenfor Drammens
Handelsforening, startet i 1869. Det var ­
­
en­
meget aktiv forening, som drev diskusjons­­
forum med debatter på høyt nivå, satte opp
teaterforestillinger, hadde utlånsbibliotek og
en egen avis. De bygget sitt eget hus på Gamle
Kirkeplass, som ble til Handelsforeningens
Hus da Samfundet ble oppløst i 1894. Samfundet spilte tre forestillinger vinteren 1885,
og Dilettantorkesteret ble engasjert til å spille
mellomakts-musikk. Organist Hilde, som var
orkester­ets instruktør, brukte dem også på en
konsert senere i samme sesong.
Medlemmer og økonomi
Det kom etter hvert flere aktive medlemmer,
men det var også noen som sluttet, stort sett
fordi de flyttet fra byen. De passive medlemmene voldte mye hodebry. Man hadde håpet
på et stort antall støttemedlemmer som kunne
hjelpe til med den økonomiske siden av saken,
men det viste seg å være vanskelig å verve slike.
I første omgang satte man et tak på kontingenten fra passive medlemmer: dersom de hørte til
samme familie, skulle de ikke betale mer enn kr.
15.- til sammen. Dette beløpet måtte forholdsvis snart reduseres til kr. 10.- I mars 1886 ble det
holdt en konsert i teatret, i håp om å verve flere
passive medlemmer. Men konserten var så
­dårlig besøkt at orkesteret måtte be teatret om
å få slippe å betale leie. Teatret gikk med på det,
og dermed kunne man bokføre et overskudd
på kr. 4,70. I protokollen står det: «Koncerten,
der gaves med Assistance af Frøken Helga
Heiberg (Sang) og frøken Sophie Reimers
(Deklamation) […] maa efter derom meddelte
Udtalelser, kaldes vellykket som Præstation
betragtet.» Men altså ikke ­økonomisk.
Det er interessant å se at da Dilettant­
orkesteret ga en konsert i Parken i juni samme
år, ble resultatet ganske annerledes; nemlig et
overskudd på kr. 100,99. Sammen med ork­
esteret medvirket Drammens Sangforening og
Stadsmusikken. Dette hadde tydeligvis større
appell til publikum.
Ved generalforsamlingen i september 1886
ble familiekontingenten for de passive medlemmene ytterligere nedsatt, nå til kr. 6.- Så
iverksatte styret en stor vervekampanje. Det
ble sendt personlige brev «til Personer der
­antages at interessere sig for Sagen» med oppfordring om å støtte orkesteret ved å bli passive
medlemmer.
Resultatet ble 25 innmeldelser, av disse var
det mange familier. Styret var tydelig skuffet, men arbeidet ufortrødent videre. Organist
Hilde, som instruerte orkesteret på øvelsene,
hadde ymtet frempå om et fast honorar for
dette arbeidet, men han fikk klar beskjed om
at styret måtte beregne hans honorar fra sesong
Sommeren 1886 hadde Dilettantorkesteret et
­vellykket arrangement i parken sammen med
Stadsmusikken og Sangforeningen. Drammens
sangforenings fane inneholdt en hyllest til fioli­
nisten, orkesterlederen og komponisten Christian
Blom. Notene øverst på fanen er innledningen til
hans vinnermelodi «Sønner av Norge». ­­­
Foto Drammens museum.
18
til sesong på bakgrunn av den økonomiske
­situasjonen i orkesteret. I mai 1887 var det rom
for å betale kr. 150.- for instruksjonsarbeidet
gjennom sesongen 86-87. Kontingenten for de
passive medlemmene var stadig et ømt punkt.
Nå ble den satt ned igjen, til kr. 3.- for herrer
og kr. 2.- for damer. Familiekontingenten var
stadig kr. 6.Man kan jo filosofere litt over at kontingenten for damer var lavere enn for herrer, men
årsaken var vel ganske enkelt den at herrene
betalte også for damene, siden svært få av disse
hadde egne penger å bruke. Det var ektemannen som disponerte pengene, selv om de på
papiret var fruens eiendom.
Samarbeidet med De Unges Samfund fortsatte. Det ble arrangert aftenunderholdninger,
med gratis adgang for orkesterets passive medlemmer. Drammens Sangforening medvirket
også, på de samme vilkår. DUS satte også opp
en operette som het «Kjærlighed til Kunsten»,
som ble spilt både i Samfundets hus og i teatret,
stadig med Dilettantorkesteret.
Da Per Winge var blitt organist i Bragernes
kirke, overtok han også som instruktør for
­Dilettantorkesteret. Foto fra Bergan: ­­­Drammens
sangforening.
Dirigentproblemer
I mars 1888 trakk Theodor Hilde seg som dirigent «indtil videre», og ett av orkesterets medlemmer, hr. pianostemmer H.H.Hansen påtok
seg å lede øvelsene for resten av sesongen.
På høsten fikk man overtalt ­komponisten
Per Winge, som nylig var blitt ansatt som
­organist i Bragernes kirke, til å påta seg å instruere orkesteret på et par øvelser. Deretter ba
de ham om å overta som fast instruktør, og det
gjorde han, på betingelse av at orkesteret ikke
påtok seg noen offentlig opptreden for resten av
sesongen. Eventuelt honorarfastsettelse overlot
han til styret. Da sesongen var over, fikk også
Winge kr. 150.-.
Året etter fant orkesteret seg et annet øvelokale. Dessverre sier ikke protokollen noe om
hvor dette var. Rommet i teatret var for lite, og
Winge ville ha et rom hvor det sto et husorgel eller harmonium som han kunne bruke til
å fylle ut orkesterklangen, som nok har vært
ganske spinkel. Besetningen var omtrent den
samme som da de begynte, og antall musikere
var ­sjelden over 15.
Winges instruksjon har nok hevet orkesterets nivå, for ved soaréen i De Unges Samfund
i april 1890 spilte de bl.a. ouvertyren til operaen «Norma» av Bellini, pluss et par wiener­
valser. Drammens Sangforening deltok, og det
­­var ­«sidenefter Anledning til en Svingom»,
som det står i programmet. Men likevel måtte­
Winge nøye seg med kr. 100.- i honorar etter
denne sesongen.
Slutten
Etter generalforsamlingen i oktober 1890 er det
ingen flere innførsler i protokollen. Det fore­
ligger en løs lapp, et nokså uleselig blyant­
notat som later til å være kladden til et referat
fra ­generalforsamlingen i september 1891, en
kladd som aldri ble innført med pen håndskrift og penn og blekk. Av notatet fremgår
det at mange av Dilettantorkesterets passive
medlemmer meldte seg inn i den nystartede
Drammens Musikforening, og dermed svant
inntektene inn. Winge har arbeidet gratis.
­Orkesteret har medvirket ved to soaréer, og fått
mye skryt, så mye at det har innløpt en gave
på kr. 200.- fra Drammens Brændevinssamlag.
Dermed besluttes det å betale Winge kr. 100.- og
å kjøpe inn et brukt harmonium.
Med dette ender Drammens Dilettant­
orkesters historie. Etter alt å dømme gikk hele
orkesteret inn i Musikforeningen og ­fungerte
som foreningens orkester. Per Winge var­
19
I 1900 startet barber A. G. Olsen «Sekstetten», som senere ble utvidet til «Salonorkesteret» under ledelse
av fru borgermester Rynning. I 1905 markerte de et tydelig nasjonalt standpunkt. Fra venstre: Andreas
Torgersen, fru Karen Olsen, Robert Pedersen, A. G. Olsen, Karl G. Paulsen, Hans Thorud, ­Finn Moss,
Thor Pedersen, Eivind Søhoel og Hans J. Nielssen. Foto fra Rove: Drammens byorkester.
primus motor i foreningen, som falt sammen da
Winge forlot Drammen i 1894 for å bli kapellmester ved Christiania Theater.
Mellomspill før 1919
Etter Per Winge kom komponisten Eyvind
­Alnæs på orgelkrakken i Bragernes kirke. Han
startet også et lite orkester, men de spilte ­aldri
offentlig. Theodor Hilde startet et amatør­
orkester som han kalte «Harmonien» i 1899, og
i 1900 dukket «Sekstetten» opp, en strykekvart­
ett med fløyte og piano som ble ledet av barber,
senere musikkhandler A.G.Olsen. ­Sekstetten
ble utvidet og fremsto som Drammens
­Salonorkester, med fru borgermester Rynning
som en drivende kraft. Hun døde dessverre
i 1909, og A.G.Olsen måtte slutte som aktiv
musiker på grunn av en øyensykdom. Men
han kom sterkt igjen senere som organisator i
Barber og senere musikkhandler A.G.Olsen. ­­­
Han var en av de drivende kreftene i byens
­musikkliv omkring 1900.
Foto fra Rove: D
­ rammens byorkester.
20
Fra Drammens Teater i 1924. Drammens byorkester og Daniel Hanssens kor samarbeidet ved flere
­an­ledninger. Her har de fullført N. W. Gades store verk «Elverskud». Foto Drammens museum.
Drammens musikkliv. Salonorkesteret var dermed historie, men en ny kvinne, Olga Bjelke
Andersen, sørget for en verdig etterfølger. Hun
satte i gang Drammen Amatørorkester, som
var i virksomhet fra 1910, først med henne
selv som dirigent. Senere overtok komponisten Arne ­Eggen, som var ansatt om organist i
Bragernes etter Alnæs. Men i 1914 gikk dette
orkesteret også i oppløsning; det var vanskelig å skaffe blåsere og dermed ville ikke Arne
Eggen være med lenger.
Det var forskjellige ensembler som kom og
forsvant, før det endelig, i 1919, ble orden på
sakene, og Drammen kunne få sitt eget symfoniorkester, bl.a. ved stor velvilje fra kommunens side, representert ved borgermester
Klingenberg og ordfører Rømcke. Disse fikk
bystyret til å vedta en årlig støtte til et orkester
i Drammen på kr. 10.000. Byen hadde ­musikere nok, mente A.G.Olsen, som viste til at kinomusikerne kunne danne grunnstammen i or-
kesteret sammen med de dyktige amatørene.
Og 16. oktober 1919 ga Drammen Byorkester
sin første konsert.
Kilder
Drammens Dilettantorkester. Protokoll
1885-1891. (I Drammens museum.)
Hans Henrik Rowe: Drammen Byorkester
1919-1969. Lyche 1969.
Jo Sellæg: Fra masken til ilden. Drammens
teater gjennom 200 år. Brakar 2000.
Jo Sellæg: Fra tømmer til høyteknologi;
Drammens næringslivsforening 1847-1997.
1997.
Per Ivar Søbstad: Drammens musikkhistorie fram til 1950. Søbstad 2010.
Arvid Vollsnes, red.: Norges musikkhistorie b. II og III. Aschehoug 1999.
21