FESTKONSERT

med Sør-Trøndelag Orkesterforening

under ledelse av Tormod Knapp

Gjester: Strindheim Blandakor

under ledelse av Brynjar Sonstad

PROGRAM

Johan Øian –

Festmarsj

Johan Selmer –

Tollekniven

solist: Sverre Johan Aal, baryton

– – –

Strindheim Blandakor

Sommerro / Hyldbakk –

Vårsøg

Erik Bye / J. Rosslund –

Vår beste dag

Hoddø / Christensen / Rian –

Nidelven

– – – Carl Gustav Sparre Olsen –

Fjell-Noreg

Johan Svendsen –

Romanse for fiolin og orkester

solist: Ragni Bjørlykke, fiolin

Edvard Grieg –

Landkjending

solist: Sverre Johan Aal

Allsang: Ja, vi elsker

Kor og orkester

Sør-Trøndelag Orkesterforening

Sør-Trøndelag Orkesterforening ble stiftet i 2003, som en sammenslutning mellom Trondheim Byorkester og Midt-Trøndelag Symfoniorkester. Orkesteret bestar i dag av ca. femti personer i alderen 16 til 80 år. Vi spiller variert musikk – symfonier, solist- konserter og musikk for kor og orkester i alle format. Orkesteret har konserter hver høst og vår med ulikt program. Vi drar gjerne ut av byen til andre steder i Trøndelag med et av disse programmene. 17. mai-konserten er fast tradisjon. På denne konserten henter vi frem flott, norsk musikk.

Orkesteret ledes avTormod Knapp. Han er en engasjert og inspirerende dirigent som tilfører både utfordringer og godt humør til orkestermedlemmene.

Tormod Knapp

har vært Sør-Trøndelag Orkesterforenings dirigent siden 2003. Tormod er til daglig cellist i Trondheim Symfoniorkester. Han er fra Gjøvik og har studert ved Østlandske Musikkonservatorium, Musikhögskolan i Göteborg og har studieopphold i Tyskland og Italia.

I Gøteborg studerte han orkesterdireksjon parallelt med instrumentalstudiet i cello. Han spilte i Oslo Filharmoniske Orkester i perioden 1982-89 og var medlem av Bærum stryke- kvartett fra 1986-92. Han kom til Trondheim Symfoniorkester i 1990.

Tormod er også dirigent for Frol Symfoniorkester på Levanger og Nord-Østerdal symfoniorkester på Tynset.

Strindheim Blandakor

ble stiftet i 1935 og er et av byens største og mest aktive kor med sine rundt 70 medlemmer. Flere av korets medlemmer er også aktive innen korforbundets organisasjoner og annet kulturarbeid. Koret holder jevnlig konserter og bidrar på arrangementer i lokalmiljøet.Vi er inne i en meget aktiv periode, som staret med Irlandstur og 75-års jubileumskonsert i 2010, deretter arrangement av sangerstevne i 2011, samt deltakelse i landskonkurranse for kor og oppsetning av Jesus Christ Superstar sammen med Ranheim Musikkforening i Lademoen kirke – tre fulle hus en oktoberhelg i 2011! I 2012 har koret deltatt på flere konserter i Trondheimsområdet, bl a Korvake i Nidarosdomen i mars, samt at de står foran en felles kortur til Krakow i oktober. – Vi hører gjerne fra sangere som ønsker å være med å oppleve gleden av å være med i koret vårt. Vi øver hver mandag kl. 19.30-22.00 på Strindheimskolen. Finn ut mer om koret på www.strindheimblandakor.no.

Brynjar Sonstad

musikkprosjekter. har vært fast dirigent for Strindheim Blandakor siden 2008. Han er til daglig avdelingsleder i Trondheim Kommunale Kulturskole og har en utdannelse i instrumentell pedagogikk fra Trøndelag musikkonservatorium. Brynjar har tidligere dirigert både kor og korps, og bl. a. vært rektor ved kulturskolen i Midtre Gauldal. Han er en aktiv og kreativ arrangør av musikk både for kor og korps, og deltar ofte i lokale

Solistene

Sverre Johan Aal

Puccinis «Tosca».

(baryton) kommer fra Øvre Kvam i Steinkjer. Han avsluttet sin bachelorgrad i klassisk sang ved musikkonservatoriet i Trondheim våren 2010, med professor Kåre Bjørkøy som lærer. Han har vært solist i flere konserter og opera- oppsetninger i Midt-Norge, blant annet i Trondheim Symfoniorkesters oppsetning av Vinteren 2010 sang han rollen som Uberto i Pergolesis «La Serva Padrona» under operafestukene i Kristiansund. Han har også vært solist med Sør-Trøndelag Orkester- forening ved flere anledninger tidligere.

Ragni Bjørlykke

er født i 1996 og er elev i 10. klasse ved Lade skole. Hun har spilt fiolin siden hun var 5 år. Ragni er elev ved Trondheim Kommunale Kulturskole og deltar på kulturskolens talentutviklingsprogram, Lørdagsskolen. Ragni har Cecilia Wåhlberg, fiolinist i TSO, som lærer. Ragni brukes flittig av kulturskolen til representasjons- oppdrag. Hun har spilt i orkesteret flere ganger før, men dette er første gang hun opptrer som solist med oss.

Sør-Trøndelag Orkesterforening

1. fiolin

Louise Lindqvist Catharina Evensen Stein Olav Ratkje Anders Volan Elling Alsvik Bjarne Spilsberg Joan Crespi Anne-Marie Steinheim Elin Kaasen Kåre Myhre

2. fiolin

Eivind Coward Ingrid Volløyhaug Eirin Ryeng Olav Gundersen Signe Vinge Hildegunn V. Yrke Frode Roness Tora Bardal Jacqueline Roberts

bratsj

Jan Waagø Agnes Østlie Trude Tørset Heidi Bergh-Hoff

cello

Elin Krogstad Per Christian Jørstad Frøydis Valle Morten Waagø Julia Lindqvist

bass

Fredrik Wilhelmsen Erlend Skanke Trond Foss

fløyte

Anne Kristin Bollingmo Nora Warholm Essahli

obo

Johan Magnus Elvemo Siri Thanem

klarinett

Per Olav Nilsen Geir Ove Kjelsberg

fagott

Vegard Hagerup Cobien Claringbould

horn

Arne Juul Mabbe Nystrøm Tor Hetland Marit Bøttcher

trompet

Pierre Cerasi Ingrid Rotli Jan Ketil Torgersen

trombone

Jan-Olof Oscarsson Margaretha Kallin Knut Carlsen

tuba

Yngve Frøyen

pauker/slagverk

Steinar Horten Ole Andreas Olsen

Fjell-Noreg

(tekst av Olav Aukrust) Du salme i skogen, der vindsus syng kvar linnværs natt.

Du helsing frå villmark og végras og lyng – støtt kjem du att.

Frå brisken den beiske og fine og stride, frå fjellheim og viggur og vindheimar vide kjem du mitt hjarta til sorg og til trøyst, du Fjell-Noregs inste, upphavlege røyst.

Du gufs av det norske, du ånd i frå fjell, di klage er mi.

Um ingen deg høyrer, eg høyrer deg lel, og veit kva du lid.

Dei runer som gudgjevne her berre ljomar, dei lengslur som her einast skin og ber blomar, ved aurgamal ile som her berre vell, dei er det du syng um, du vindsus i fjell.

Du fengje vårt inste og fører oss dit som lengslune gjeng!

Det tindrar av bjørk, og det lyser av kvit skogstjerneeng.

Det tek som når tora og storskriu rullar, det møter med barndom og bestemorsullar.

Med fimleik og avle og urtids vin, og langleite blånar og høgfjell skin!

Landkjending

(tekst av Bjørnstjerne Bjørnson) Og det var Olav Trygvason, stævned over Nordsjø fram op mod sit unge Kongerige, som ikke vented ham, Fik han så første Synet: “Hvad er dette for Mur i Havbrynet?” Orgler og Klokker hørtes, Kongen så sig om, Kongen henførtes: “Her er Grunden funden, funden, Tempelhvælvet trodser Helved!

Ånden bæver, Hjertet fyldes, her den Største kun kan hyldes!

Og det var Olav Trygvason, Landet syntes ganske stængt, alle hans unge Kongelængsler føltes mod Klippen sprængt, indtil en Skald opdaged hvide Kupler og Spir i Skylaget.

Gid min Tro stå stærk som Grunden, stige ren som Jøkelrunden, Ånden nå Naturens Højde, fyldt af Ham, som sammenføjde.” Og det var Olav Trygvason, syntes, han med engang så gråsprængte gamle Tempelmure, snehvide Hvælv derpå.

Længtes han da så såre med sin unge Tro stå indenfore.

Landet sig åbned, Vår der var, durende af Fossebrus, Stormveir og Havdøn rundt omkring dem sælsom var Skogens Sus.

Olavs Bøn vi Alle tage, nu som da og alle Dage: Ånden bæver, Hjertet fyldes, her den Største kun kan hyldes!

Gid min Tro stå stærk som Grunden, stige ren som Jøkelrunden, Ånden nå Naturens Højde, fyldt af Ham, som sammenføjde!

Fyldt af Ham! Fyldt af Ham!

Komponistene

Johan Øian

(1915 -1978) er fra Os i Østerdalen, men studerte orgel i Trondheim. Han virket som arrangør, pianist og komponist. Dessuten var han akkompagnatør i NRK, og skrev flere melodier til barnetimen. Sammen med «Melodie Beguine» er «Festmarsj» hans mest kjente symfoniske stykke.

Johan Selmer

(1844-1919) ble født i Oslo, og dro til Paris for å studere musikk. Han ble dømt for deltagelse i Pariskommunen i 1871, men greide å flykte til Norge. Seinere studerte han i Leipzig. Han skrev mange sym foniske dikt, tydelig påvirket av Berlioz og Lizt. Han skrev også flere korverker og sanger, deriblant «Tollekniven». Selmer ble mye framført fram til ca 1910, da den høy- stemte romantiske musikken begynte å ga av moten.

Johan Selmer

Henning Sommerro

(1952- ) er fra Skei i Surnadal. Han ble folkeeie i 1977 da han hadde suksess med viseversjonen av Hans Hyldbakks dikt «Vårsøg» på plata med samme navn. Han har en lang rekke komposisjoner i forskjellige sjangere bak seg. I dag er Henning ansatt ved Institutt for musikk ved NTNU.

Erik Bye

(1926-2004) var både sanger, komponist, journalist og fjernsynsmedarbeider. Hans engasjement for de svake i samfunnet ga seg uttrykk i mange av sangene han skrev, blant annet visa «Vår beste dag». Den ble imidlertid opprinnelig skrevet til Hjemmet for Døve (nå Stiftelsen Signo) sitt hundreårsjubileum, og ble første gang oppført med et orkester bestående av døve musikanter, noe som gjorde stort inntrykk på Erik Bye.

«Nidelven» fikk sin melodi under krigen av

Kjell Rian

og den seinere ikke ukjente redaktøren av Morgenbladet,

Christian Christensen

. Teksten er av Oscar Hoddø, som ble henrettet av tyskerne for illegalt arbeide.

Carl Gustav Sparre Olsen

(1903-1984) virket som dirigent, fiolinist og komponist. Han var elev av Fartein Valen, men valgte et mer tradisjonelt tonespråk. Han skrev en rekke sanger og korverker til tekst fra kjente forfattere. Han har gitt navnet til en landsdekkende musikkonkurranse for ungdom, som arrangeres på Gjøvik.

Johan Svendsen

(1840-1911) virket både som komponist og dirigent. Hans mest populære verk er romansen for fiolin og orkester som vi får høre her i dag, men han er også kjent som Norges første og kanskje viktigste symfoniker. Både romansen og symfoniene er tydelig preget av seinromanikkens klangfarger og kromatiske bevegelser, inspirert av blant annet Wagner. Det høres tydelig at han gjennom sitt virke som dirigent kjente orkesteret til fingerspissene, og han behersket selv flere orkesterinstrumenter.

Johan Svendsen Edvard Hagerup Grieg malt av Eilif Petersen i 1891.

Edvard Hagerup Grieg

(1843 – 1907) var riktignok født i Bergen, men flyttet allerede i 1858 til Leipzig for å studere musikk. Med sin allsidighet, produksjon og tonespråk er han uomtvistet Norges mest kjente komponist. Landkjenning er skrevet til tekst av Bjørnstjerne Bjørnson og uroppført i 1872 i anledning 1000- årsjubileet for slaget ved Hafrsfjord. Da gikk det sterke nasjonalromantiske strømninger over landet, noe som tydelig kan merkes i musikken.

Ja, vi elsker

Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson Melodi: Rikard Nordraak

Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem.

Elsker, elsker det og tenker På vår far og mor Og den saganatt som senker drømmer på vår jord.

Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut. Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet så vi vant vår rett.

Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Og som fedres kamp har hevet det av nød og seir, også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir.

Takk for at du kom.

Besøk oss også gjerne på Facebook eller på

www.stof.no

Konserten støttes av Trondheim Kommune og Sparebank1