Transcript I dette bilaget finner du en bred oversikt over

TEMA UTDANNING
Velg skogutdanning på
flere nivåer
Den første muligheten til å velge en utdanning
som gir jobb i skogen møter du på videregående
skole, med faget skogbruk på vg2. Det finnes åtte
studiesteder med skogbruk på vg2 i Norge. På
høyskole- og universitetsnivå kan du studere
skogfag ved Høgskolen i Hedmark eller på Norges
miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås.
Tekst Åsmund Lang
12
Skog 1/14
UTDANNING
Å
studere skogbruk på videregående skole passer
særlig for deg som ønsker å arbeide med skog og
utmark, som er glad i å være ute i naturen og vil ta
fagbrev som skogsoperatør. Faget er også ypperlig for alle
som skal drive sin egen skogseiendom, eller som planlegger
å ta en høgskole- eller universitetsutdannelse i skogbruk
eller naturforvaltning.
DE SOM ØNSKER EN STERKERE FAGLIG fordypning i
skog på høyskole og universitetsnivå, kan ta skog-utdanning på Høgskolen i Hedmark campus Evenstad, eller ved
NMBU i Ås.
På Evenstad kan du for eksempel ta en bachelorgrad
(3-årig) i skogbruk eller utmarksforvaltning. Aktuelle
jobber med en slik utdannelse er blant annet skogbruksleder, tømmerselger, skogsjef eller skog- og utmarksforvalter, for å nevne noe.
DEN HØYESTE SKOGUTDANNINGEN I NORGE tilbys ved
NMBU i Ås. NMBU tilbyr både bachelorgrad og mastergrad (5-årig) i skogfag.
Her kan du velge fordypning ut fra egne faglige interesser. Med en fullført mastergrad i skogfag får du en lederutdanning som gjør at du blant annet kan jobbe med å forvalte skogressurser, både i private foretak og i offentlig for-
En mastergrad kan
også gi et
godt grunnlag for å
jobbe i
undervisning og
forskning.
valtning. Du kan også planlegge skogbehandling og skogsdrift, samt bestyre større skogeiendommer. En mastergrad
kan også gi et godt grunnlag for å jobbe i undervisning og
forskning.
Under finner du en liten oversikt over hvor du kan studere
skogfag på ulike nivåer i Norge.
Her kan du studere skogbruk på vg 2:
Nordland: Mosjøen vgs, avd. Marka i Hattfjelldal kommune på Helgeland. Les mer om Mosjøen på http://mosjoen.vgs.no
Trøndelag: Mære landbruksskole i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Les mer om Mære på http://www.mare-landbruk.vgs.no
Agder: KVS Bygland i Bygland kommune i Setesdalen, Aust-Agder. Les mer om KVS Bygland på http://www.kvs-bygland.no
Telemark: Søve vgs i Ulefoss i Nome kommune. Les mer om Søve på http://www.sove.vgs.no
Buskerud: Kongsberg vgs, avd. Saggrenda i Kongsberg kommune. Les mer om Saggrenda på http://www.kongsberg.vgs.no
Oslo: Natur vgs i Oslo. Les mer om Natur på http://natur.vgs.no
Oppland: Valle vgs på Lena i Østre Toten kommune. Les mer om Valle på http://www.opplandvgs.no/Valle-vgs
Hedmark: Solør vgs – avd. Sønsterud i Åsnes kommune i Solør. Les mer om Sønsterud på http://www.soloer.vgs.no
Du finner også mer utdypende tekst om skogbruk i videregående skole i dette magasinet på sidene 14 – 23.
Her kan du studere skogfag på høgskole- og universitetsnivå:
HØGSKOLEN I HEDMARK (HH) – CAMPUS EVENSTAD: Her tilbys en bachelorgrad i skogfag, samt i utmarksforvaltning eller fornybar energi. Evenstad
har også et årsstudium i skogbruk, om du ikke vil ta en full bachelorgrad. Ønsker du en mastergrad kan HH tilby dette i faget «anvendt økologi». Les mer om
HH Evenstad på http://www.hihm.no
NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET I ÅS (NMBU): Her tilbys både en bachelorgrad og en mastergrad i skogfag. NMBU er således
det enste stedet du kan få en mastergrad med skogfag i Norge. I tillegg har NMBU også en rekke beslektede fag, som gir deg gode muligheter til å kombinere
en skogutdanning med andre fag du måtte være interessert i. Les mer om NMBU på www.nmbu.no
Du finner også mer utdypende tekst om skogutdanning på høgskole- og universitetsnivå i dette magasinet på sidene 26 – 33.
1/14
13
TEMA UTDANNING
Med skogen som
klasserom
Ina Sofie Fossum Nilsen og Synne Henriksen
(begge 16) på vg1 Naturbruk har begge lyst til
å jobbe i skogen, som henholdsvis
hogstmaskinfører og lassebærerfører. De har
det topp når det er praksisdag i skogen!
Spennende skoledager vokser bokstavelig talt på trær når man og rister på hodet. Han står nede i traktorveien, på trygg
velger en av de åtte studiestedene som tilbyr Skogbruk vg2,
som for eksempel Kongsberg vgs. avdeling Saggrenda.
Tekst og foto: Torunn Brånå
–T
imbeeer!
Den unge bjerka faller perfekt mellom to hvitkledde grantrær. Ut fra snøskya den etterlater seg
kommer to oransje skikkelser joggende. De ruser motorsagene, kvister treet, kapper toppen og løfter den nakne
bjørkekroppen bort i haugen med de andre. Det hele er
over på et blunk, og et nytt tre blir peilet ut som neste offer.
– De guttene er maskiner, flirer lærer Tron Skjønhaug
14
Skog 1/14
avstand fra bjerketrærne som velter på rekke og rad. Han
har ansvar for fjorten naturbruk-elever som har praksis i
skogen, men den jobben gjør seg nesten sjøl, for elevene
ser han ikke stort til. Noen er travelt opptatt med motorsagene, andre med å kjøre vekk tømmeret på gammeldags
vis med hest og lunnedrag, og andre igjen med å fyre opp
et skikkelig bål til matpausa. Det er med andre ord en helt
vanlig skoledag på Kongsberg videregående skole, avdeling
Saggrenda.
DET FINNES SKOLEDAGER, og så finnes det skogdager.
På Saggrenda er det overvekt av det siste – tre i uka, for å
være nøyaktig. Elevene har to dager med vanlige klasseromsfag som matematikk, engelsk og norsk, og de siste
Mange av Saggrenda-elevene er med på Loggers-laget som skal representere skolen i NM i
Skogbruk. I løpet av skoledagene i skogen får de trent på flere av øvelsene det skal konkurreres i. Her ser vi Nils Gudbrand Hjalland i aksjon.
tre skoledagene bærer det altså til skogs, eventuelt til sjøs,
til fjells eller til et annet sted hvor det er noe spennende å
lære.
Saggrenda er et av åtte studiesteder i landet som tilbyr
vg2 Skogbruk som en etterfølger til vg1 Naturbruk. Linja
er midt i blinken for dem som kan tenke seg å jobbe som
skogsmaskinoperatør, skogforvalter eller i et annet yrke
med ”skog” i navnet, men også for dem som har lyst til å
ta et videregåendeløp fylt med eventyr, fysisk arbeid og
bålkos i skogen. Det går fint an å ta et tredjeår med naturforvaltning eller studiespesialisering for å få studiekompetanse, og da kan man bli omtrent hva som helst.
– Det viktige for oss er ikke at alle blir lassebærerførere
eller utmarksforvaltere, sier Halvor Garås, som er ansvarlig
for naturbrukslinja på Saggrenda.
– Det som betyr noe er at elevene får med seg gode verdier knyttet til skogen og naturen, at de lærer seg å bruke
og sette pris på omgivelsene våre. I tillegg lærer de mye
om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Vi har tidligere elever her som har blitt politifolk, jagerpiloter, sykepleiere og lærere, og alle sier at de har fått bruk for det de
På Saggrenda er langefri en velfortjent pause rundt bålet med kaffe, tullprat og littegrann
svidde smørbrød. Fra venstre: Magnus Eian, Fredrik Von Malchus, Hellik Rostad, Sindre F Hartz
og elevassistent Siri Haga.
lærte her. Egentlig burde alle tatt et år med naturbruk før
de går inn i voksenlivet, smiler han.
EN AV DEM SOM IKKE VIL BLI SYKEPLEIER eller lærer,
men som derimot ikke kan se for seg noen bedre karriere
enn en i skogen, er Synne Henriksen (16). Hun er elev på
vg1 Naturbruk på Saggrenda, og har vernebuksa på og
framtidsplanen klar: Hun skal kjøre hogstmaskin.
– Jeg kommer fra en sånn familie hvor alle har omsorgsyrker, det er ingen i slekta mi som driver med skog.
Men jeg har alltid likt å være ute, og bestemte meg for at
jeg ville jobbe med noe ute i naturen, forteller Synne
andpustent innimellom lempingen.
Hun og klassevenninnen Ina Sofie Fossum Nilsen (16)
tar seg av tømmerkjøringen i formiddagsøkten, og sammen
med hesten Stjerna prøver de så godt de kan å holde tritt
med klassekameratene som løper fra bjerk til bjerk med
motorsaga.
Synne
Henriksen (16)
Jeg kommer fra en sånn
familie hvor alle har omsorgsyrker, det er ingen i
slekta mi som driver
med skog. Men jeg har
alltid likt å være ute, og
bestemte meg for at jeg
ville jobbe med noe ute
i naturen.
1/14
15
TEMA UTDANNING
Magnus Furuholt og Kris-Tonny Pedersen deler et rom i guttefløyen på internatet, og synes i grunnen det er helt greit at mamma ikke bor her. Bak Kris-Tonny
ser vi så vidt juletreet de to guttene har plantet i en vernesko og pyntet med Wonderbaum i alle farger.
De to lar seg slettes ikke stoppe av at de som jenter er i
mindretall, snarere tvert imot:
– Det er mange som tror at bare gutter kan jobbe i
skogen, men slik er det slettes ikke! Det er ikke fysisk tungt
å arbeide i skogen lenger, slår Synne fast.
– Ja, kanskje bortsett fra i dag da, som vi løper etter
Stjerna, flirer hun, før hun blir alvorlig igjen:
– Men det viktige er jo at du er motivert, ikke hvilket
kjønn du er.
Saggrenda-elevene har tre
praksisdager i uka, og lærer
alt fra sopplukking til ungskogpleie. Denne dagen får
elevene prøve å kjøre fram
tømmeret på gammeldags
vis med hesten Stjerna.
16
Skog 1/14
I EI TID HVOR SKOGBRUKET RAMMES av nedleggelser
og utflagginger, er Halvor Garås sjeleglad for engasjementet han ser blant elevene på Saggrenda.
– Med nedleggingen av Tofte så det svart ut for skogsnæringa ei stund, men dette er ei konjunkturavhengig
næring og det er viktig å fortsette med å utdanne folk selv
om det går dårlig akkurat i år, sier han.
– For å binde Co2 må vi ha skog i vekst, og for å få skog
i vekst må vi ha kyndige folk. Gjennomsnittsalderen i skogbruket stiger jo bare, så det vil bli et generasjonsskifte snart.
Jeg spår at alle elevene her som vil jobbe i skogen, får gjøre
det, sier Halvor.
Saggrenda har heller ikke merket noen svingninger i
søkertallene på grunn av uroen i skognæringa.
– Søkertallene her på skolen står og faller på om vi kan
gi elevene god og variert undervisning, ikke på hvordan
det går i næringa. Jeg tror ungdommen ser at det er mange
muligheter i skogbruket, og at det fortsatt er full omsetning
på skogen, sier han.
SAGGRENDA SAMARBEIDER TETT med næringa, spesielt Viken Skog og Skogselskapet i Buskerud. Sistnevnte
er aktive i rekrutteringa med prosjektet ”Velg naturbruk”,
mens Viken og Saggrenda deltar på yrkesmesser sammen
flere ganger i året. Det er også et godt samarbeid mellom
naturbruksskolene i fylket. I fjor var Saggrenda vertskap
for en ”59 graders topptur”, som var både en friluftstur og
en konkurranse mellom skolene i Buskerud.
Samarbeid innad i fylket er én ting, men at det kan være
litt mer problematisk over fylkesgrensene har 16 år gamle
Tore A. Thorbjørnsen fra Vest-Agder fått erfare. Hans store
drøm har alltid vært å jobbe i skogen, men motivasjon er
likevel ikke alltid nok – hvis du har feil adresse.
– I hjemfylket mitt er det bare en kristen privatskole
UTDANNING
Johan Brekke (17), Sondre Levarsen (17), Harald Lian (18) og Hellik Rostad (16) råkjører litt før de tar kvelden sånn i tretida på
natta. Vekkerklokka ringer fem timer senere, et kvarter før frokosten er over. Internatlivet er ikke bare bare!
Tore A. Thorbjørnsen
(16)
Du trenger tolv-femten
skiver til lunsj, skal du
klare å jobbe ordentlig i
skogen. Jeg skal være i
skogen, samme hva!
Sivert K Hoem går vg2 Skogbruk, og vil gå ut i lære som
skogsmaskinfører til neste
år. Enn så lenge øver han på
skogsmaskinsimulatoren på
Saggrenda, et populært
tilbud både i skoletida og på
kvelden.
som tilbyr skogbrukslinja, og der hadde jeg ikke så lyst til
å gå, forteller Tore.
– Jeg har alltid hatt lyst til å begynne på Saggrenda.
Fatter’n min er herfra og jeg har sterk tilknytning til området. Og så har jeg jo hørt så mye bra om skolen. Men for
opptakskontoret var ikke det nok, jeg fikk være så god å
gå på en skole i mitt eget fylke, sier Tore oppgitt, men han
ga seg ikke så lett:
– Når jeg er motivert og interessert i å begynne på en
så viktig utdanning, hvorfor kan jeg ikke få lov til det?
I stedet for at jeg skulle begynne på ei linje jeg egentlig
ikke ville gå på, og ende opp med å droppe ut? Jeg brukte
en måned av sommerferien min på å få skoleplassen i
orden, det var til slutt administrasjonen på skolen her som
hjalp meg. Hva opptakskontoret sier til neste år, vet jeg
ennå ikke, de vil sikkert prøve å få meg tilbake til hjemfylket. Men da skal de få kjørt seg, flirer Tore:
– Jeg ska’kke la noe stoppe meg, samme hvor vrange
de er.
TORE ER IKKE DEN ENESTE som kommer langveis fra,
selv om han er en av få som kommer fra et annet fylke.
Siden Saggrenda er det eneste studiestedet i Buskerud
som tilbyr vg2 Skogbruk, og i tillegg har flere andre
sjeldne linjer som glassmesterlinja og urmakerlinja, har
mange av elevene lang vei hjem. Da passer det bra at
skolen har et eget internat hvor elevene kan bo.
– Det er et trygt og godt bosted, sier Halvor, som kan
fortelle at internatet er ”tjokka fullt” hele tida.
– De som bor her deler rom to og to, men vi har også
noen enkeltrom, hvis noen vil ha det. De får servert fire
måltider om dagen, og vi har internatvakter her hele
natta som både aktiviserer elevene og kan duge som
reservemamma hvis hjemlengselen blir for stor, sier
Halvor.
Men internatbeboerne har det så absolutt hjemmekoselig på rommene også. På ett rom henger et stort sørstatsflagg som dekker mye av veggen, på et annet står et
juletre, godt plantet i en vernesko og dekortert med
wonderbaum i alle tenkelige farger. Det er likevel få bilder
av mammaer som har fått plass på veggene. De må se seg
utkonkurrert av mer lettkledde damer fra midtsidene i
Gatebil og FHM, dust belyst av julelyslenker i skiftende
farger.
For å binde
Co2 må vi
ha skog i
vekst, og for
å få skog i
vekst må vi
ha kyndige
folk.
1/14
17
TEMA UTDANNING
Jeg har
klart det på
9,8 sekunder, jeg
lover!
Johan Brekke (17) går anleggsteknikk på Saggrenda, men er minst like ivrig med motorsaga som skogbrukselevene. Her øver
han på øvelsen ”Sverdsnu med kjedebytte”, som han håvet inn en delt 2. plass på under NM i skogbruk i fjor. Denne gangen ble
det ”bare” 12 sekunder, rekorden er på 9,8.
En helt vanlig skoledag på
Saggrenda med skolesekk,
bensinkanne og motorsag.
18
Skog 1/14
PÅ VEGGEN OVER DEN ENE SENGA PÅ ROM 212 henger
en tegning. Ved siden av to søte kaniner som holder
hverandre i hendene, står det med sirlig løkkeskrift: ”Det
kommer til og bli sjedelig uten deg. Jeg kommer til og glede
meg til helgene får da kommer du hjem. Hilsen Snorre”.
– Det var ganske rart å flytte ut da jeg bare var seksten,
innrømmer Synne, som har fem søsken, deriblant lillebroren Snorre, og er vant til å ha familien rundt seg. – Jeg
savner dem litt.
Klassevenninnen Ina, som har seks søsken, er enig.
– I begynnelsen ringte foreldrene mine hver kveld. Nå
er det jeg som ringer dem en gang i blant og sier hallo, har
dere glemt meg, flirer hun.
De to jentene bor vegg i vegg på jentefløyen i internatet,
og henger mye sammen på kveldstid. De ser film eller leter
etter morsomme ting på internett, skravler og ler og gjør
jenteting. For å kompensere, kanskje, for de kveldene de
er ute sammen med gutta og øver til NM i skogbruk, som
Saggrenda planlegger å sende to lag til neste år. Det er nemlig ikke slik at de oransje vernebuksene får henge i ro selv
om skoledagen er over. Flere kvelder i uka samles de ivrigste
elevene i tussmørket ute bak verkstedet for å øve på de
øvelsene det skal konkurreres i: Felling, kvisting, presisjonssaging, og ikke minst den store show-øvelsen – kjedebytte
med sverdsnu.
I kveld har de med seg regjerende skolemester og en av
landets beste på nettopp dét, 17 år gamle Johan Brekke,
som er elev på anleggsteknikk. Resten av laget holder pusten
mens hendene hans farer lynraskt over motorsaga, løsner
mutre, hiver av det skarpe kjedet og manøvrerer på et nytt
før han monterer saga sammen igjen. 12 sekunder og ikke
en bloddråpe, men Johan er ikke fornøyd.
– Jeg får prestasjonsangst av det kameraet, flirer han.
– Jeg har klart det på 9,8 sekunder, jeg lover!
TILBAKE PÅ INTERNATET etter kveldens treningsøkt
benker elevene seg på et av gutterommene for å spille bilspill og drikke cola til litt for langt på natt. At mamma ikke
er her, er ikke nødvendigvis bare trist. Det eneste internatgjengen på Saggrenda har noe å utsette på, er i grunnen
sengene: – Det er som å våkne med en totoms-fire i ræva,
flirer noen av guttene. q
S
UTDANNING
Skogbruket
trenger ungdommen
Å hogge og drive ut tømmer fra skogene, er en viktig næringsvei i
Norge. Selv om konjunkturene svinger litt er det stadig behov for å rekruttere ungdom til å jobbe i skogbruket med hogst og framkjøring
av tømmer og annen skogskjøtsel. På åtte videregående skoler i
Norge kan du velge skogbruk (vg2), og bli kvalifisert for slike jobber.
Velger du skogbruk kan du ta fagbrev som skogsoperatør og jobbe i en hogstmaskin i skogen, men
det kan også gi deg andre muligheter. Steinar
Spiten går skogbruk på Saggrenda og liker seg i
hogstmaskinen. Han tror likevel at han kanskje
kommer til å ende opp i anleggsbransjen etter utdanningen. – Det er mindre pendling i anleggsbransjen, så det passer kanskje bedre for en
hjemmekjær kar som meg, forklarer han.
Tekst: Åsmund Lang, Foto: Torunn Brånå
D
ET FINNES ÅTTE naturbruksskoler i Norge som
tilbyr skogbruk det andre studieåret (vg2). De åtte
naturbruksskolene med skogutdanning finner du
spredt rundt om i Norge, og du har rett til å søke om opptak på disse skolene, selv om det ikke finnes en skole med
skogbruk innenfor din fylkeskommune.
Om du blir tatt opp på en av disse åtte skolene, så vil
fylkeskommunen der du bor betalte for studieplassen i
det fylket der du blir tatt opp som elev. Mange av naturbruksskolene med skogbruk har eget internat og kan leie
ut egne rom til elever som bor langt fra skolen.
Mer informasjon om muligheten til å studere utenfor
ditt eget fylke kan du få fra utdanningsetaten i din fylkeskommune, eller skolens rådgiver.
ligste jobben for en skogsoperatør er å kjøre en hogstmaskin, som hogger skogen, eller en lassbærer, som kjører
ut tømmeret. Som lærling skal du både lære å kjøre disse
maskinene, men også de grunnleggende skogfagene som
planting, tynning, ungskogpleie og annet kulturarbeid i
skogen.
Ønsker du derimot å studere videre kan du ta studieforberedende naturbruk (vg3) eller påbygning til generell
studiekompetanse (vg3). Et slikt tredje påbygningsår gir
deg studiekompetanse og dermed muligheten til å studere
videre på høgskoler og universiteter etter videregående
skole. Da kan du for eksempel gå videre på en bacheloreller masterutdanning i skogfag (les mer om dette på
sidene 26 – 33).
FØR DU KAN BEGYNNE PÅ SKOGBRUK (VG2), må du gå
det første året på naturbruk (vg1), som vil gi deg en
generell opplæring innenfor skog, utmark, friluftsliv, jakt,
fiske, natur og miljø.
Etter skogbruk (vg2) kan du enten begynne som lærling med mål om å ta fagbrev som skogsoperatør. Den van-
DU FINNER MYE INFORMASJON om hva du kan bli, studiesteder og andre gode råd på nettsiden til skogbrukets
eget rekrutteringsprosjekt «Velg Skog», se www.velgskog.no
Se også oversikt over de åtte skolene med skogbruk
vg2 på side 12 og 13. q
S
Velger du skogbruk kan
du få fagbrev som skogsoperatør og jobbe i en
hogstmaskin.
1/14
19
TEMA UTDANNING
Slår et slag for
lærlingene
Lærlingene Rune Eiesar (i midten) og Lars Brennhaug (t.h.) fra Skjåk trives i skogen. De får god oppfølging av Ole Bertil Reistad (t.v.). Foto: Berit Sanness.
Entreprenør Ole Bertil Reistad har for tiden tre læringer i arbeid. ikke det. Tvert i mot har jeg erfart at det er positivt å få
– Skognæringen har behov for skogsoperatører framover. Da
må næringen også sørge for at vi har tilstrekkelig med lærlingplasser, sier Reistad.
Tekst og foto: Berit Sanness, Mjøsen Skog
–V
i som er entreprenører må være villige til å gi
ungdommen lærlingplasser, ellers blir det dårlig
med rekruttering til skognæringen framover.
De unge trenger lærlingplass, og det bør de få. Vi må viser
dem at det er fint å jobbe i skogen og gi dem erfaring med
alle deler av det praktiske skogbruket, sier Reistad.
– Jeg har oppfattet at noen entreprenører har hatt
negative erfaringer med å ha lærlinger, men selv har jeg
20
Skog 1/14
unge inn i bedriften. Lærlingene ser ofte litt annerledes
på ting, er veldig åpne for impulser, og hvis man gir dem
ansvar tar de dette på alvor. Noen ganger fungerer ikke
nye idéer og blir en kostnad, men alle har vi gjort feil. Totalt
sett gir lærlingene hele bedriften positive impulser, og
mine har gitt meg et løft sier Reistad.
– Det kan for noen være en utfordring å tilpasse seg
den teoretiske delen som storsamfunnet forlanger, men
med tilrettelegging finnes det plass for alle som vil jobbe
i skogbruket. Det meste handler om å se muligheter
sammen for framtida, sier Reistad.
LÆRLINGETIDEN ER GULL VERDT, mener Thomas Våtsveen (19) fra Dokka, som har jobbet som lærling hos Ole
Bertil Reistad i halvannet år. Han tok ett år med naturbruk
og deretter ett år med skogbruk ved Valle videregående
skole før lærlingetiden startet.
– Jeg har alltid interessert meg for maskiner og motorsag, så jeg var tidlig bestemt på at jeg skulle gå på Valle og
UTDANNING
Nasjonal instruktør
Siden 2011 har Ole Bertil Reistad,
Lillehammer, vært den ene av to instruktører i Norge som er utdannet
for å lære opp andre skogsmaskinførere til å jobbe smartere.
Reistad har fagbrev som skogsmaskinfører og
kjører hogstmaskin til daglig. Han har vokst opp
på gård i Lillehammer og overtok som gårdbruker i 1997. Skogsinteressen hans ble vekket
av faren. Siden 80-tallet har han drevet egen virksomhet med skogsmaskiner, gravemaskiner og
transport. Bedriften utfører normalt oppdrag i
Sør-Gudbrandsdalen, pluss litt i Ringsaker og
Biri.
Ole Bertil Reistad har jobbet som entreprenør for Mjøsen Skog siden 1994. Han forteller at i løpet av de årene han har jobbet i skogbruket, har det vært noen tøffe perioder.
– Jeg er glad for at Mjøsen Skog er mindre
cowboy i stilen enn enkelte andre aktører.
Hyppige og kraftige endringer er meget belastende for entreprenørene. Det har vi som jobber
på oppdrag for Mjøsen Skog så langt vært forskånet for, sier han.
satse på skogbruk. Nå er jeg snart i mål med læretiden og
synes jeg har lært veldig mye. Ole Bertil følger oss opp
hver uke, enten på telefon eller ved et besøk ute i felt, sier
Thomas Våtsveen.
– Det blir noe helt annet å lære gjennom praksis enn
gjennom teorien på Valle. Der hadde vi utplassering en
dag i uka, men det blir jo noe annet å være i heltidspraksis
som lærling. Her lærer jeg hele tiden. Har jeg gjort noe
som ikke er bra nok, så får jeg gode råd om hvordan jeg
kan løse ting bedre, sier Våtsveen.
KREVENDE, MEN GIVENDE, er hovedinntrykket til Rune
Eiesar (20) fra Skjåk, som har jobbet som lærling hos Ole
Bertil Reistad i snart to år. Også han trives veldig godt.
– Jeg startet å utdanne meg innenfor anlegg, men er
veldig glad for at jeg skiftet over til skogbruk. Jovisst er
det krevende med terrenget som kan være utfordrende,
naturhensynene du må ta og de digitale løsningene du må
beherske, men det gir meg mye mer å sitte bak spakene
på en hogstmaskin enn en anleggsmaskin. Jeg føler at jeg
har kontroll og sover godt om natta, sier Rune Eiesar.
– JEG KUNNE IKKE FÅTT NOEN BEDRE ARBEIDSPLASS,
sier Lars Brennhaug (22) fra Skjåk, som startet som lærling
sist høst.
– Skogbruksinteressen min ble vekket tidlig. Jeg har
kjent Ole Bertil fra jeg var liten, så det er liten tvil om at
han har påvirket meg, sier Lars Brennhaug. Etter allmennfag på videregående og et par år på BI i Trondheim, skiftet
han retning i sommer. Nå er han lærling hos Ole Bertil og
kjører for tiden lassbærer.
– Jeg stortrives. Det er overraskende krevende, men
det liker jeg. Arbeidet er også mer variert enn forventet,
for det er jo nytt terreng hver dag. Jeg lærer mye og har
stor nytte av å arbeide tett sammen med hogstmaskinfører
Ove Granseth. I det hele tatt så har jeg det alle tiders her.
Det er egentlig dette jeg alltid har drømt om, sier Lars
Brennhaug. q
S
Ole Bertil Reistad er en av
landets fremste skogsmaskinførere. Denne vinteren har han
tre lærlinger i arbeid.
Foto: Berit Sanness.
Lars Brennhaug
(22)
Jeg stortrives. Det er
overraskende krevende,
men det liker jeg.
Arbeidet er også mer
variert enn forventet,
for det er jo nytt terreng
hver dag.
1/14
21
TEMA UTDANNING
Må samarbeide om
lærlingplasser
– Nedgangen i tynningsoppdrag og avviklingen av skogsflisordningen kan gjøre det vanskeligere å få lærlingkontrakt som
skogsoperatør. Skogbruket og maskinentreprenørene bør i
større grad samarbeide om å tilby lærlingplasser, mener Einar
Østhassel og Ivar K. Hoff i Maskinentreprenørenes Forbund.
Tekst og foto: Åsmund Lang
Ø
sthassel er seksjonssjef for Ressurs og miljø i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), mens Hoff
er entreprenør og har, som arbeidsgiverrepresentant gjennom MEF, vært med på å utvikle fagutdanningen
som skogsoperatør.
– FOR EN SKOGSENTREPRENØR er målet med å ta inn
Einar Østhassel.
22
Skog 1/14
lærlinger at de etter fullført læretid skal få fast ansettelse i
bedriften. Derfor er antall lærlingplasser og aktivitetsnivået
i skogen tett knyttet sammen. En entreprenør har bare et
gitt antall maskiner og dermed også et begrenset antall
lærlingplasser å tilby, forklarer Østhassel.
HOFF ANSLÅR at det på grunnlag av avvirkningsnivået i
skogen og alderssammensetningen blant skogsoperatører
kan være behov for å rekruttere rundt 40 nye lærlinger som
skogsoperatør årlig de nærmeste årene.
Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det pr. 1. november 2013 var 51 primærsøkere som ønsket seg lærlingkontrakt som skogsoperatør, mens det bare var inngått 16
kontrakter.
I 2011 ble det totalt inngått 22 lærekontrakter og i 2012
19 lærekontrakter i skogfaget. Dermed er det bare rundt
32 prosent av de som ønsker å bli lærlinger som får kontrakt
i 2013. I et fag som naturbruk er andelen som har fått kontrakt rundt 60 prosent og for alle yrkesfagene under ett er
det rundt 64 prosent som har fått lærlingkontrakt.
– Dette viser at næringen har en lang vei å gå før vi dekker etterspørselen etter lærlingkontrakter, og til vi kommer
opp på et nivå som er i nærheten av tilbudet innenfor andre
fagretninger, understreker Østhassel. Både Hoff og
Østhassel er derfor bekymret for at en del ungdom som
har valgt skogfag på vg2 ikke vil få innfridd forventningene
sine om lærlingplass.
– FOR MEF ER DET VIKTIG at skoletilbudet i størst mulig
grad samsvarer med skognæringens behov for rekruttering.
UTDANNING
Vi vil trenge
praktikere
og skogsoperatører
med grønn
kompetanse
også i
framtiden.
Ivar Hoff er opptatt av å gi de unge sjansen til å prøve seg i
skogen. Her er student Henrik Olafsby med på opplæring.
Kanskje er det litt for mange skoler med skogfag på vg2
nivå i dag, sier Østhassel.
– Vi i MEF mener flere fylkeskommuner burde gå
sammen og danne to til tre regionale kompetansesentra
blant annet for skognæringen. Det er viktigere å ivareta en
utdanning med kvalitet framfor at det skal være et lokalt
tilbud på flest mulig læresteder, sier han, og fortsetter: – I
dag er skogsoperatør det eneste skogfaglige fagbrevet, og
MEF mener det er avgjørende å bevare dette, og forhindre
at skogfag forsvinner ut av læreplanene i de videregående
skolene. Vi vil trenge praktikere og skogsoperatører med
grønn kompetanse også i framtiden.
– Skognæringen sliter med sin lønnsomhet og må ikke
glemme at en skogsoperatør behandler meget store
tømmerverdier. Det største bidraget til slik verdiskapning
er utdanning av skogsoperatører med relevant kunnskap
om både biologi, tømmer/trevirke, data og maskiner. Samtidig må man legge grunnlaget for at vedkommende lærling
forblir i næringen, for eksempel gjennom mer aktiv karriereplanlegging og kurs- og etterutdanning, sier han.
ØSTHASSEL SER DERFOR FOR SEG en løsning der skognæringen og maskinentreprenørene i større grad samarbeider om lærlinger.
– Lærlingen skal også ha opplæring i de tradisjonelle
manuelle arbeidsoppgavene som planting og kulturarbeid.
Skogbruket bør, på lik linje med anleggsbransjen, bli mer
bevisst på å samarbeide med skogsentreprenører som er
godkjent opplæringsbedrift av fylkeskommunen. Dette vil
lærlingordningen nyte godt av, samtidig som terskelen for
å ta inn flere lærlinger kanskje blir mindre konjunkturavhengig. Kanskje vil en litt bredere faglig tilnærming
også friste flere jenter til skogfag enn i dag. Vi ønsker oss
absolutt flere jenter i skogbruket, sier han.
– NÅ ER DET JO HELLER IKKE SLIK at alle som går på skog-
bruk vg2 skal bli skogsmaskinførere, supplerer Hoff. Noen
velger i stedet å ta studieforberedende vg3 Naturbruk, for
å studere videre på en høyskole. Vi opplever også at skogsoperatører er ettertraktet i andre deler av anleggsnæringen.
Kandidater med grønn kompetanse framstår ofte som selvstendige folk som er villig til å ta i et tak. Vi vet at elever
som har skogutdanning eller annen grønn kompetanse er
svært etterspurt innenfor en rekke andre fagområder, understreker han.
Slik sett er Hoff ikke bekymret for at ungdom som velger
skogfag ikke skal få jobb. – Men for oss i næringen er det
jo et poeng at vi først og fremst utdanner folk med mål om
at de skal jobbe innenfor skogbruket, poengterer han.
ØSTHASSEL HAR ET HÅP om at regjeringens nylig foreslåtte tiltak om et starttilskudd på 50.000 kroner for å
være lærebredrift, samt en heving av tilskuddet for lærlinger
til 3.500 kr/måneden også kan bidra positivt til å øke antall
lærlingkontrakter i skogfaget noe.
– Slike ting kan stimulere noe, men det er behovet
næringen har for å rekruttere som vil være avgjørende,
mener Hoff. – En entreprenør påtar seg et stort ansvar som
arbeidsgiver for en lærling, og man tar ikke inn flere folk
enn det man har bruk for. De som tas inn skal jo ha opplæring og må følges opp, så det er jo en del ressursbruk
knyttet til dette.
MAGASINET SKOG TREFFER HOFF sammen med
student Henrik Olafsbye på et hogstfelt utenfor Kongsvinger. Olafsbye går nå skogfag vg2 på Sønsterud, og er utplassert i såkalt «prosjekt til fordyping» hos Hoff en dag i
uka. Slik får han prøve i praksis noe av det han lærer på
skolebenken, og han får testet ut om dette er en jobb han
vil kunne trives med i framtida.
– Jeg lærer mye mer når det gjelder kjøring av skogsmaskin og praktisk skogsarbeid når jeg er her ute. Samtidig
er det viktig å få med seg teorien om regler og andre ting
på skolen, før man slippes løs bak spakene, innrømmer han.
Olafsbye ønsker å gå vg3 Naturbruk på Sønsterud, før han
eventuelt tegner en lærlingkontrakt. – Jeg kan godt tenke
meg å bli skogsoperatør, men jeg vil samtidig ha muligheten
til å kunne studere videre, og ta en bachelorgrad i skogfag
på et senere tidspunkt. Når man er 17 år gjelder det å holde
mulighetene åpne, sier han til Skog.
S
q
Ivar K. Hoff.
Skogfagstudent
Henrik Olafsbye
Jeg kan godt tenke meg
å bli skogsoperatør, men
jeg vil samtidig ha
muligheten til å kunne
studere videre, og ta en
bachelorgrad i skogfag
på et senere tidspunkt.
1/14
23
TEMA UTDANNING
Distriktsnæring av
beste merke
Faun Naturforvaltning AS ble opprettet for 11 år siden. Det er
et selskap som utfører konsulent- og sekretariatsfunksjoner
innenfor naturforvaltning og næringsutvikling med utgangspunkt i utmark, viltforvaltning, fiske- og vassdragsforvaltning,
plan- og utredningsarbeid innen vei-, jernbane- og småkraftutbygging.
Tekst og foto: Anders Hals
A
lle ansatte har bakgrunn fra biologi og naturforvaltning, og daglig leder i selskapet er sivilagronom Tor
Gunnar Austjord. Blant de øvrige sju ansatte finner
vi to naturforvaltere og en skogbrukskandidat fra UMB, to
utmarkskandidater (Evenstad), en statsviter og en hydrolog.
SELV OM FAUN har adresse 3870 Fyresdal, og dermed
Forvaltning av vannressurser blir et stadig større
saksfelt innen fagområdet
naturforvaltning, og siden
2002 har Faun utarbeidet
mer enn 150 miljøvurderinger for småkraftverk
etter krav fastsatt av NVE.
kanskje ikke ligger akkurat midt i trafikken, er i utgangspunktet hele landet nedslagsfelt for virksomheten. Med
sitt virkefelt er Faun også et utmerket eksempel på hvilke
karriereveier som finnes for kandidater fra Universitetet
for miljø og biovitenskap (UBM).
En av to naturforvaltere ansatt i Faun er 30-årige Magnus
Stenbrenden fra Sande i Vestfold. Etter å ha sondert litt
fant han ut at studiemulighetene på Ås var i hans gate med
«Økologi og Naturforvaltning» som et klart førstevalg.
Hovedgrunnen til at han valgte det studiet var at natur,
økologi, zoologi osv. alltid har interessert ham og vært
viktige fritidsinteresser.
STENBRENDEN kom til Faun ganske straks etter endt ut-
dannelse ved UBM i 2009, her var han “hjemme”, og i 2013
var han prosjektleder i et oppdrag Faun fikk fra Østfold
fylkeskommune om aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta 2012.
24
Skog 1/14
Viktige grunnlagsdata i dette arbeidet var bl.a. “Sett elg”
som alle elgjaktlag skal føre, og telling av årringer på tenner.
På grunnlag av data fra tannundersøkelsene og skjemaene
fra alle fylkets elgjaktlag, beregnet Faun elgtettheten i
Østfold for hele perioden fra 1986 til 2012.
VILTFORVALTNING ER naturlig nok et ganske sentralt
tema for Faun som utredningsinstitusjon. I dette ligger,
som antydet, aldersbestemming av hjortevilt og beiteregistreringer - og i forlengelsen av denne typen registreringer,
utarbeiding av bestandsplaner, samt deltagelse i ulike forskningsprosjekter.
Selskapet ønsker å ha flere bein å stå på – jf. den faglige
bredden de ansattes bakgrunn innestår for. Naturbasert
næringsutvikling er derfor et naturlig arbeidsfelt, herunder
blant annet naturbasert reiseliv og bygdeutviklingsprosjekter. I den forbindelse tar vi med at Faun samarbeider
med Inatur og Din Tur om markedsføring av naturbasert
reiseliv. SELSKAPETS DRIFT spenner svært vidt. Forvaltning av
vann og vassdrag har kommet på så vel nasjonale som
internasjonale sakskart den siste tida, og naturkartleggingsog konsekvensutredningsarbeid i forbindelse med for eksempel vannkraftutbygging er derfor et område selskapet
klart definerer som et fagfelt der en ønsker å være med.
I Faun jobbes det med natur – hvilket blant annet innbefatter fiske og fiskeforvaltning.
Siden 2002 har selskapet således utarbeidet mer enn 150
miljøvurderinger for småkraftverk etter krav fastsatt av
NVE.
I forlengelsen av arbeid med vannforvaltning, er det
også naturlig å tenke fisk, og et siste, men på ingen måte
uviktig felt Faun er inne på, er fiske- og vassdragsforvaltning,
med overvåking og vurdering av økologisk tilstand i vassdrag, hydrologiske vurderinger, vann- og vassdragsforvaltning generelt, prøvefiske/fiskeforvaltning og fiskeoppdrett
i ferskvatn.
Det er slett ikke slik at oppdragene renner inn eller sitter
på ei grønn grein – alt går på anbud, men en har så langt
vært heldig med å få inn oppdrag. Ikke minst prosjekter i
regi av kommuner, rundt elg og annet hjortevilt, viltkartverk, fiskeforvaltning osv.
For naturforvalteren Magnus Stenbrenden og andre
med universitetsbakgrunn innen skog- og naturforvaltning
ser det imidlertid ikke ut til å være mangel på arbeidsoppgaver som vil prege framtida. Med stadig strengere krav til
dokumentasjon på alle områder, vil de faglige kravene også
øke til dem som skal gjøre utredningene og analysene. q
S
FAUN NATURFORVALTNING er et aksjeselskap hvor AT
Skog er hovedaksjonær med en eierandel på 52 prosent av
aksjene. Resten er likt fordelt mellom Austjord, Helge Kiland, Ole Roer og Lars Erik Gangsei. Styreleder er for tida
administrerende direktør i AT Skog, Per Simon Slettebø.
Ut over egne fagfolk, spiller Faun Naturforvaltning også
på et godt nettverk av fagfolk med spesialkompetanse på
ulike sektorer, og disse blir innleid etter som behovet måtte
dukke opp.
FAUN HAR VÆRT I MARKEDET siden 2002, og ifølge daglig leder Tor Gunnar Austjord begynner selskapet å bli
innarbeidet i et marked der mange har oppfatninger, og
hvor det er mange små og noen få store aktører innen det
rent utredningsmessige.
Med sitt virkefelt er Faun
også et utmerket eksempel på hvilke karriereveier
som finnes for kandidater
fra UBM.
Magnus Stenbrenden (30) er naturforvalter fra UMB, og jobben i Faun er som skreddersydd for hans faglige bakgrunn.
1/14
25
TEMA UTDANNING
Fant sammen på
skogfag M
Gunvor Koller, Mari Fjeld og Ida Aarø fant hverandre og sitt
favorittstudium på skogfag ved UMB i Ås. Nå tar trekløveret
sikte på å ta både bachelor, og mastergrad sammen her.
Mari Fjeld, Ida Aarø og Gunvor Koller begynte på ulike fagret-
ninger på «det levende universitetet i Ås», men fant etter hvert
sammen på bachelorstudiet i skogfag. Nå sikter alle tre inn mot
å sikre seg tittelen som Forstkandidat og å ta mastergraden.
Tekst og foto: Åsmund Lang
26
Skog 1/14
agasinet Skog møter de tre jentene ved institutt
for naturforvaltning ved Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) i Ås. De går nå andre året
på skogfag, og er helt sikre på at de har valgt riktig. Men,
det var bare Gunvor Koller (20) som i utgangspunktet
startet direkte på skogfag. Både Mari og Ida startet opprinnelig på andre fag ved UMB, men kom etter hvert på bedre
tanker.
– JEG VILLE FØRST BLI LANDSKAPSARKITEKT, men var
veldig usikker på valget, forteller Mari Fjeld (22). Etter å
Gisle Bjørneby UMB
UTDANNING
ha fullført det første høstsemesteret hoppet hun av studiene
og jobbet et halvt år, før hun startet opp på skogfag den
påfølgende høsten. Her har hun funnet seg godt til rette.
Med noen ekstra studiepoeng i bagasjen har hun også ligget
litt i forkant, slik at hun har fått muligheten til å velge litt
ekstra skogfaglig fordypning det andre studieåret.
Ida Aarø (20) startet først på bachelor i miljø- og
naturressurser, men etter et par måneder fant hun ut at hun
like gjerne kunne dyrke sine interesser for miljøspørsmål
gjennom å studere skogfag. – Treet har jo så mange fantastiske muligheter i forhold til å bidra til et bedre klima. Tenk
at alt vi kan produsere av olje kan vi i prinsippet også lage
av tre, som er en fornybar ressurs, understreker hun. – Dessuten hadde jeg allerede blitt kjent med Gunvor og Mari og
da føltes det helt riktig å gå på skogfag sammen med dem,
forteller hun.
DE TRE JENTENE utgjør nå et trekløver som holder
sammen både på forelesninger, lesesalen og på fritiden.
Målet er å lose hverandre gjennom først en bachelorgrad
og deretter en mastergrad i skogfag – for å gå ut med den
gjeve tittelen som Forstkandidat. Alle tre kommer fra gård
med skog, og selv om ingen av dem er odelsjenter, håper
de å få overta gården når den tiden kommer. De mener selv
at de både har størst interesse og evne til å overta, men om
alle de eldre søsknene deres vil være enige, gjenstår å se.
– Jeg kommer fra en gård i Ski i Akershus og har en far
som alltid var ivrig i skogen. Han er også engasjert i Follo
skogeierområde, og det er nok noe av engasjementet hans
som har smittet over på meg. Jeg var interessert i skog
allerede før jeg startet på studiet, men fasinasjonen har bare
blitt sterkere etter hvert som jeg har sett og lært hvor mange
faglige utfordringer det finnes i skjøtsel og drift av skogen,
forteller Mari.
Hun har valgt mye økonomi og jus som retning på utdanningen, og ser for seg å jobbe innenfor skogforvaltningen. – Jeg vil nok heller jobbe administrativt, for eksempel i offentlig sektor, enn å være skogbruksleder. Å kunne kombinere litt kontorarbeid med befaringsturer ut i
friluft ville være ypperlig, sier hun.
IDA AARØ, SOM KOMMER FRA MOLDE, ble overrasket
over hvor mye skog som faktisk finnes i Norge, da hun
flyttet til Østlandet for å studere. – Hjemme går skogen
raskt over i fjell, mens her er det jo kilometer på kilometer
med skog, ler hun. Ida har valgt en mer biologi- og miljøfaglig retning enn Mari, og kan godt tenke seg en jobb som
skogbruksleder. – Jeg kan gjerne være mye ute i skogen,
men jeg vil tilbake og bo i Molde når studiene er over, slår
hun fast.
GUNVOR KOLLER, FRA SKEDSMO I AKERSHUS, var interessert i biologi og geofag allerede mens hun gikk på
videregående skole, og bestemte seg tidlig for at studiene
skulle foregå på universitetet i Ås. Med gård med egen skog
hjemme og en ivrig far som pådriver, var ikke veien lang til
å velge nettopp skogfag. Også Gunvor synes jus virker som
en spennende fagretning, men ut over det har hun ingen
klar formening om hvilken type jobb hun sikter mot. – Jeg
har noen år å tenke på, slår hun fast.
De tre er trygge på at
de skal få seg en god og
relevant jobb når de blir
ferdige med sin grønne
utdannelse på Ås.
DE TRE ER TRYGGE på at de skal få seg en god og relevant
jobb når de blir ferdige med sin grønne utdannelse på UMB.
– Selv om skogstudiet kan virke smalt og spesialisert, er
det så mange muligheter både innenfor næringskjeden
rundt skogen og i mange andre næringer. Jeg tror neppe vi
har oversikt over alle mulighetene selv engang, sier de tre
samstemt og optimistisk.
Men før de kommer så langt, skal de nyte årene som
studenter i Ås, som de mener har landets beste studentmiljø. – For oss som studerer skog er særlig skogbruksforeningen et viktig bidrag til å skape både faglige og sosiale
aktiviteter. De bidrar til at vi blir godt kjent med skogstudenter på alle trinn og at vi også får et nettverk blant
viktige aktører i næringa, forteller de.
Selv om jentene er i klart mindretall på skogstudiet,
trives de tre godt sammen med de mange guttene. – Det
er litt mer avslappet atmosfære blant gutter enn det ofte er
med en stor andel jenter. Guttene er dessuten både søte og
snille og tar godt vare på de jentene som velger skogfag,
forteller de. q
S
1/14
27
TEMA UTDANNING
Ta en skogfaglig bachelor eller
master!
Det finnes to studiesteder i Norge hvor du kan studere skogfag
på høyskole- og universitetsnivå og ta en bachelor- eller mastergrad. Høgskolen i Hedmark avdeling Evenstad tilbyr bachelorgrad, mens Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
(NMBU) i Ås kan tilby både bachelor- og mastergrad i skogfag.
Tekst: Åsmund Lang
C
ampus Evenstad, som er en avdeling av Høgskolen i
Hedmark (HH) ligger landlig og vakkert til ved
Glommas bredd i Stor-Elvdal kommune, ca. 20 km
sør for Koppang i Østerdalen. På Evenstad har det vært
drevet skogskole siden 1912, så her sitter skogkunnskapen
og tradisjonene bokstavelig talt i veggene. Høgskolen forvalter også en stor skogeiendom som brukes aktivt til å
28
Skog 1/14
supplere den teoretiske undervisningen med praktiske
oppdrag ute i skog og utmark.
HH EVENSTAD TILBYR EN 3-ÅRIG bachelorgrad i skogbruk, utmarksforvaltning og fornybar energi. Studentene
ved Evenstad kan velge å ta deler av utdanningen sin i utlandet. Høgskolen har utvekslingsavtaler innenfor skogbruk med universiteter i Belgia, Tsjekkia, Danmark, Estland, Finland, Tyskland, Litauen, Nederland, Slovakia,
Slovenia, Sverige, Sveits og England.
Skolen tilbyr også årsstudium i skogbruk, i vilt- og fiskeforvaltning og i jakt, fiske og naturveiledning.
De som velger å ta en bachelor i skogbruk på Evenstad,
får en bred innføring i faget, som blant annet omfatter
temaer som skogforvaltning i kystnære strøk, trebaserte
produkter, økologi, vitenskapelig forsøksdesign, norske
treslags anatomiske oppbygning, driftsteknikk, vegplanlegging og bioenergi – for å nevne noe.
Høgskolen i Hedmark tilbyr dessuten en mastergrad i
anvendt økologi, som kan være en aktuell videreføring av
en bachelorgrad i skogbruk. Med mastergrad i anvendt
økologi kan du også ta en doktorgrad i anvendt økologi
ved Høgskolen i Hedmark, og dermed starte på en forskerkarriere.
De som fullfører en bachelorgrad har mange muligheter
bachelor- og masterprogrammet i skogfag, og får da tittelen
Forstkandidat i tillegg til Master i skogfag-tittelen.
Både bachelor- og mastergraden ved NMBU består av
en kombinasjon av obligatoriske kjernefag, samt valgfrie
emner, der ca. en tredjedel av fagene er valgfrie, slik at
studentene kan velge faglig fordypning og spesialisering
ut fra sine interesser.
Velger du å ta bachelorgraden i skogfag ved NMBU
kan du blant annet forvalte skogressurser, planlegge skogbehandling og skogsdrift, samt bestyre større skogeiendommer. Bachelorgraden gir også et godt utgangspunkt for videre masterstudier.
Med mastergrad tar du et skritt videre. Du får en stor
faglig bredde og en solid spesialisering som gjør deg
kvalifisert for lederstillinger innenfor skogforvaltning, organisasjonsvirksomhet, privat næringsvirksomhet og industri. Med praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg kan
du bli lærer. Ulike valg av spesialisering kan blant annet gi
jobber innen beslektede områder som vilt- og fiskeforvaltning, eller areal- og eiendomsfag.
Fag innen naturforvaltning, økologi, naturbasert reiseliv, fornybar energi, jus, økonomi og administrasjon,
tilbys også ved NMBU, og kan velges inn som valgfag i
den skogfaglige utdannelsen. Dette gir ytterligere
spesialiseringsmuligheter og alternative yrkeskarrierer for
skogutdannede kandidater.
Undervisningen ved NMBU er forskningsbasert, men det brukes mange praktiske eksempler i undervisningen.
Foto: Håkon Sparre, NMBU fotoarkiv
i yrkeslivet. Du kan blant annet få jobb som skogbruksleder, tømmermegler, skogsjef, skog- og utmarksforvalter,
eller jobbe i landskapsmålingen. Tar du tilleggsutdanning
innen økonomi/administrasjon kan du også få en administrativ jobb enten i næringslivet eller en offentlig etat. Noen
blir selvstendig næringsdrivende, noen har egen skog de
skal forvalte, og noen tar ekstra studier i pedagogikk for å
bli lærer. En annen mulighet er å ta videre skogutdanning
på NMBU i Ås, for å få en mastergrad i skogfag.
Mer informasjon om studietilbudet ved Høgskolen i
Hedmark finner du på www.hihm.no.
NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE universitetet
(NMBU) i Ås (tidligere UMB) gir Norges høyeste skogutdanning og tilbyr skogfag både som en 3-årig bachelorgrad, og med en 2-årig mastergrad - som påbygning.
Undervisningen ved universitetet er forskningsbasert
og dermed noe mer teoretisk rettet. I undervisningen
brukes likevel mange praktiske eksempler og alle som begynner på en bachelor i skogfag på Ås, skal ha undervisning
blant annet i praktisk skogsarbeid, for å oppleve og forstå
skogen og skogbruket gjennom egne erfaringer.
Man kan få tittelen Forstkandidat gjennom en 5-årig
skogfagutdannelse (3+2 år) ved NMBU med en faglig
spesialisering rettet inn mot norsk skognæring. Du følger
MASTERGRADEN I SKOGFAG er den høyeste skogutdanningen i Norge. Om man ønsker å studere videre etter dette,
finnes det en rekke doktorgradstipender med skogfaglige
tema på NMBU, som man kan konkurrere om. Et doktorgrad-studium er en 3-årig forskerutdanning som fører fram
til en doktorgrad (PhD). Kandidater med doktorgrad er
sterkt etterspurt i næringslivet.
NMBU har utvekslingsavtale med en rekke anerkjente
utenlandske universiteter, og rundt 20 prosent av studentene velger å studere en periode i utlandet. Mer informasjon om studietilbudet her finner du på www.nmbu.no.
BÅDE HH EVENSTAD OG NMBU er kjent for å ha et godt
og aktivt studentmiljø med mange organisasjoner og aktiviteter man kan delta i på fritiden. Begge studiestedene
ligger landlig til med gode muligheter for natur- og friluftslivsbaserte aktiviteter. Gjennom studentsamskipnadene i
Hedmark og Ås, er det også muligheter for å søke om å få
studenthybel for de som kommer langveis fra.
Studieveiledere ved de to utdanningsstedene hjelper
deg med å finne det utdanningsløpet som passer til dine
ambisjoner og interesser. De kan også svare på spørsmål
rundt opptakskrav og andre praktiske forhold rundt de
ulike studiene. Ta kontakt med dem!
Foto: Steffen Johnsen
UTDANNING
Torbjørn Grydeland
tidligere student Evenstad
Godt miljø og godt
utstyr!
Både HH Evenstad og
NMBU er kjent for å ha
et godt og aktivt
studentmiljø.
SKOGNÆRINGEN HAR BÅDE EN STIPENDORDNING og
et eget prosjekt for rekruttering til skogbruket, «Velg
Skog», hvor du finner informasjon og inspirasjon til å
velge en skogutdanning. Velg Skog har også mentorer og
rådgivere som kan hjelpe deg videre. Hvert år deler
skognæringen ut over 500.000 kroner til studenter som
tar skogfag. Hvordan du kan nyte godt av noen av disse
stipendene, finner du informasjon om på Velg Skog sin
nettside, se www.velgskog.no. q
S
1/14
29
TEMA UTDANNING
Fersk i faget
Ole Erik Dufseth fikk tilbud om jobb som skogbruksleder i Glommen Skog før
han var ferdig med utdannelsen, og den ivrige 26-åringen har allerede fått et godt
fotfeste blant skogeierne i sitt distrikt. I løpet av 2013 kjøpte han ca. 100.000
kubikkmeter tømmer fra skogeierne i Åmot, Stor-Elvdal og Rendalen.
30
Skog 1/14
UTDANNING
Ole Erik Dufseth fikk tilbud om fast jobb som skogbruksleder før han
var ferdig utdannet. – Fast jobb og attpå til i hjembygda. Helt perfekt for
en som brenner for skogbruk, sier han.
Tekst og foto: Merete Haagenrud, Glommen Skog
tter tre år på Høgskolen i Hedmark - Evenstad ble
det mastergrad i skogfag ved UMB på Ås. Ole Erik
(26) var knapt ferdig utdannet før han begynte som
skogbruksleder i Glommen i 2012.
– I dag er jeg enda sikrere på at jeg har valgt riktig utdanning. Litt tilfeldig var det nok at jeg endte opp som
Forstkandidat. Interessen for skog og utmark har vært der
hele tiden, men den sterkeste påvirkningen kom fra en
eldre fetter som ga skogutdanninga ved UMB (nå NMBU)
godt skussmål.
E
– SOM NYANSATT, RETT FRA SKOLEBENKEN, er det selvsagt mye å sette seg inn i, og jobben som skogbruksleder
er mer omfattende enn jeg trodde. Du skal ha fagkunnskapen samtidig som du må være en kremmersjel. Rutiner
og dataprogrammer har min generasjon alle forutsetninger
for å ta rimelig kjapt, men utfordringen ligger blant annet
i kundebehandling og kommunikasjon.
– Hittil har jeg klart meg ganske bra, men jeg høster
også erfaringer. Konkurransen om skogeiernes tømmer
har dratt seg skikkelig til, og du må akseptere at uansett
hvor godt tilbud du har gitt, er det skogeierne som velger.
Jeg innrømmer at det kan føles litt surt å ha kjørt mange
mil og brukt timer på befaring for deretter å miste oppdraget til en konkurrent. Ideelt sett skulle jo enhver befaring ende opp med en signert kontrakt, sier han.
Mye tyder likevel på at Ole Erik er blitt godt mottatt
av veldig mange skogeiere, og han er allerede en solid ressurs for Glommen. I 2013 kjøpte han ca. 100.000 kubikkmeter tømmer fra skogeierne i Åmot, Stor-Elvdal og
Rendalen, som er de kommunene han dekker. Han må ha
sprunget fort for å oppnå et så høyt volum.
– Jeg blir nok snarere oppfattet som knutepunktet mellom skogeier, entreprenør og transportør, enn en ren
tømmerkjøper. Behovet for å diskutere skogbehandling,
skogøkonomi og skogproduksjon varierer, men de fleste
setter pris på å få råd med hensyn til tiltak i skogen. Den
grønne kunnskapen du har med deg fra studiene gir deg
god oversikt. Du kan selvfølgelig ikke alt, men du er fullt
ut kapabel til å gi råd om hvilke tiltak som bør iverksettes
og når det er riktig å utføre dem, sier Ole Erik.
DET VAR FLERE AV STUDENTENE i hans kull som fikk
tilbud om jobb før de var ferdig med studiene. Så langt
Ole Erik har oversikt, er det blitt en skogbrukssjef og flere
skogbruksledere samt planleggere av hans medstudenter.
Sett i ettertid kunne han godt tenke seg at studiet også omfattet en bredere presentasjon av de ulike jobbene innen
skogbruket.
– Vi har nok fått et lite innblikk, med dette kunne fått
mer oppmerksomhet i studiet. Gjerne med gjesteforelesere som kunne fortelle om jobbinnhold og forventninger til en nyutdannet, også vektlagt hvilke personlige
egenskaper man er ute etter, sier han.
Ole Erik valgte Glommen fordi han kjente organisasjonen fra før, og fordi han hadde hørt rykter om at det er
en god arbeidsplass.
– Jeg jobbet med skogkultur en sommer i studietida, i
tillegg har vi alltid benyttet Glommen hjemme på Søndre
Vivelstadsvea i Åmot. Å få tilbud om fast jobb før du er
ferdig med studiet var moro. Artig å få satt skogbrukskunnskapene på praktisk prøve. Glommen har organisert skogbrukslederne i team. For en som er fersk er det en trygghet
å ha erfarne kollegaer å rådføre seg med. At det kommer
en fersking som røsker litt opp i det etablerte, har bare blitt
godt mottatt. Noen fordeler har jeg også av at jeg jobber i
”min” kommune og kan trekke veksler på etablerte, gode
relasjoner, forteller han.
BEGIVENHETENE STO I KØ FOR OLE ERIK I 2012: nyutdannet, nyansatt og nyslått jord- og skogbruker. Som
25-åring overtok han gården på 5200 mål skog og 70 mål
dyrka mark.
– I tillegg leier vi 100 mål jord. Vi har ei lita mjølkekvote
på 70 tonn og noen sauer. Sauene har vi rett og slett fordi
de er trivelige dyr og gode beitepussere. Dyreholdet deler
jeg med far. I samarbeid med søsteren og broren min ser
jeg for meg å kunne satse på ”Inn på tunet” og ”Grønn omsorg” i framtida, men ingen ting er avgjort.
– Skogen er en viktig rekreasjonskilde, livsmiljø for
planter og dyr og område for jakt og fiske. Gårdens daglige
sysler trukket inn i et helse-, trivsels- og forebyggende perspektiv er noe som tiltaler oss søsknene. Vi har selv hatt
en flott oppvekst på gården og synes det er morsomt å
videreføre tradisjoner vi selv har vært med på. Til jul baker
vi for eksempel potetlefse. Det har vi søsknene gjort i flere
år nå, forteller han.
Ole Erik er også en ivrig skiløper. – Jeg liker å gå på ski
og leker med tanken om å stille til start i Birken om ikke
altfor lenge, selv om jeg verken ser for meg medalje eller
klasseseier i det første rennet, gliser han.
Ole Erik og søsknene liker å
ta vare på tradisjonene de
vokste opp med på gården i
Åmot. Her er Ole Erik i full
gang med å bake de tradisjonelle potelefsene til
jula.
Ole Erik Dufseth (26)
Du har riktignok mange
baller i lufta samtidig,
men muligheten til selv å
legge opp dagen gjør
dette til en kremjobb.
TIL UNGDOM SOM VURDERER å studere skogfag, har
Ole Erik et klart svar:
– Som skogbruksleder får du mange interessante oppgaver, og treffer skogeiere som veldig ofte deler dine interesser. Du har riktignok mange baller i lufta samtidig, men
muligheten til selv å legge opp dagen gjør dette til en
kremjobb. I tillegg får du nesten ubegrenset tilgang til frisk
luft og norsk natur. q
S
1/14
31
TEMA UTDANNING
Jeg er fonøyd
med å ha
valgt skogen
og komunen
som arbeidsplass.
Variert og
utfordrende
i kommunen
John-Anders Strande (26) fant den ideelle jobben som skogkonsulent på landbrukskontoret for Hadeland. Her jobber han
både med veiledning, kontroll og annen offentlig forvaltning
av skogen i de tre kommunene Gran, Lunner og Jevnaker.
Tekst og foto: Åsmund Lang
–N
oen av de sentrale oppgavene i jobben min består i å følge opp skogloven og forskrifter som
stiller krav til forvaltningen av skogen. Blant
annet kontrollerer vi at skogeier følger opp foryngelsesplikten etter hogst, forteller han.
I tillegg jobber John-Anders med å overvåke omfanget
av barkbiller og å få skogeiere til å samarbeide blant annet
om skogsbilveier og på andre områder, slik at kostnadene
ved skogbruket holdes nede.
John-Anders Strande fant den
ideelle jobben i hjemkommunen i Gran på Hadeland.
Som konsulent på skogbrukskontoret får han prøvd mye
av det han lærte som student
i praksis og han får vekslet på
med å både være ute og inne.
32
Skog 1/14
– SELV OM VI HAR EN KONTROLLROLLE og kan gi
pålegg, forsøker vi først og fremst å gå i dialog og å samarbeide med skogeierne og gi dem både råd og veiledning
om hvordan de forvalter skogen sin best mulig, forteller
han.
Han har fortsatt til gode å møte en skogeier som må
trues med sanksjoner eller pålegg, for å ta tak i eventuelle
mangler i egen skogskjøtsel.
– Som regel skyldes det mangel på kunnskap, eller en
ren forglemmelse, og da bistår vi gjerne med å få fortgang
i tingene, og samtidig forklare for eksempel hvordan
skogeier kan bruke av sin Skogfondskonto til å utføre de
viktigste oppgavene i skogen sin, forteller Strande.
Men, Strande er ikke redd for å gi kommandoer heller,
dersom det skulle bli nødvendig. Han har allerede bak seg
en liten karriere som fenrik og NK tropp i infanteriet, før
han begynte på skogstudier ved UMB i Ås.
ALLEREDE MENS HAN VAR STUDENT fikk han i 2011
sommerjobb på landbrukskontoret på Hadeland, og når
det ble utlyst en stilling som skogkonsulent her i 2012,
grep han begjærlig sjansen, selv om han fortsatt hadde to
år igjen av studiene for å nå målet om å bli forstkandidat dvs. ta en mastergrad i skogfag.
Med 40 prosent stilling og en god porsjon fleksibilitet
fra arbeidsgiver og samboer, greide John-Anders å gjennomføre de resterende studiene på ett år. Nå jobber han
80 prosent i kommunen. Resten av tida bruker han på
familiegården han nylig overtok i Bjoneroa i Gran kommune. Her er han i ferd med å bygge opp en framtidig juletreproduksjon.
– HVORFOR VALGTE DU EN KOMMUNAL SKOGJOBB?
– Jeg får bryne meg på mange ulike skogfaglige spørsmål
og man får god kontakt med mange lokale skogeiere – det
liker jeg godt. Dessuten er det mye fleksibilitet i jobben.
Jeg kan bruke det meste av sommerhalvåret utendørs og
så trekke inn og gjøre registreringer i vinterhalvåret. Jeg
er fornøyd med å ha valgt skogen og kommunen som
arbeidsplass, slår John-Anders kontant fast. q
S
UTDANNING
Fikk 100.000
Anne Aulie fra Hamar stakk av med prisen for beste masteroppgave 2013, og fikk
for det to stipender på 50.000 kroner hver. Skognæringen deler hvert år ut 500.000
kroner i stipend til studenter som tar skogfag på høyskole eller universitetsnivå.
Tekst og foto: Anders Hals
O
verrekkelsen av årets mastergradsstipender ble foretatt av landbruks- og matminister Sylvi Listhaug
rett før jul, men det er Skoglauget, som på vegne av
skognæringen deler ut rundt 500.000 kroner i årlige stipender til studenter som tar skogfag på høyskole eller universitetsnivå.
Stipendene er i tillegg til satsingen på «Velg Skog» en
del av næringens arbeid for å få flere unge til å velge skogutdanning.
STIPENDORDNINGEN TIL SKOGSTUDENTER kan grovt
deles i to deler, èn del som alle skogstudenter på bacehlornivå får glede av, og et eget stipend for de beste avleverte
mastergradsoppgavene.
Det første av disse stipendene, et bokstipend på 4000
kroner, tildeles alle studenter som starter på en bachelorgrad i skogfag enten på Høgskolen i Hedmark avd. Evenstad
eller ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i
Ås. Deretter får alle som fortsetter på andre året på bachelor
skogfag i tillegg et pengestipend på 3000 kroner.
Mastergradsstipendet, må man konkurrere om. Den
beste halvparten av alle studentene som har avsluttet mastergraden det aktuelle året, får nemlig hvert sitt stipend på
Alle masterstipendvinnerne
fra 2013: Anne Aulie i midten
foran, har lederen i Skoglauget, Johannes Bergum og
landbruks- og matminister
Sylvia Listhaug, ved sin side.
Bak f.v. er de andre stipendvinnerne: Helge Syver Holte,
Olav Christian Ljøner Hagen,
Tor Peder Lohne og Brede
Rogstadkjærnet.
50.000 kroner. Det er satt et tak på maks åtte slike stipender
pr. år, men både i 2012 og 2013 ble det delt ut fem slike
masterstipender.
PÅ TOPPEN AV DETTE kårer en jury den aller beste masteroppgaven hvert år, som belønnes med ytterligere 50.000
kroner for innsatsen.
For Anne Aulie, som altså gikk til topps med sin masteroppgave i 2013, betyr dette at hun ble 100.000 kroner
rikere for sin innsats. Masteroppgaven hennes handlet om
«Vekst og utvikling hos foryngelse etter selektive hogster»,
og fikk svært rosende omtale av juryen.
– Det ble skog på grunn av familiær tilknytning. Jeg har
vært mye i skogen hos min onkel, og interessen for et utdanningsløp i den leia, startet der, sa den glade stipendievinneren etter utdelingen. Aulie har etter studiene jobbet
innenfor vassdragsforvaltningen hos Fylkesmannen i Oppland.
De fire øvrige forstkandidatene som fikk med seg 50.000
kroner hver fra stipendutdelingen før jul, var Helge Syver
Holte fra Nes i Ådal, Olav Christian Ljøner Hagen fra Rømskog, Tor Peder Lohne fra Drangedal og Brede Rogstadkjærnet fra Hernes i Elverum. q
S
Anne Aulie vant kåringen av
årets beste masteroppgave
for skogfag i 2013, og kunne
totalt innkassere 100.000
kroner i stipend for innsatsen. Ikke rart hun var
overrasket og fornøyd etter
utdelingen på Landbruks- og
matministerens kontor.
1/14
33