Transcript Slutt på Follafoss

norsk
9 - 2012
Skogbruk
w w w. n o r s k - s k o g b r u k . n o Slutt på
Follafoss
side
6
An............????
side 11-15
F.............e
Viken ..............?????
side 4-5
side
9
Besøk oss på
Hurdagene
21-22 september!
fremtidens
produktivitet
– og videre
Endelig er nye Komatsu 865 her. En lastbærer for sluttavvirkning
som på en unik måte møter de nye kravene til miljø, produktivitet
og kostnadseffektivitet. Med den miljøvennlige og drivstoffvennlige
E3power-motoren. Den nye hytten med overlegen plass, sikt og
førerkomfort. Den ledende teknikken i styringssystemet MaxiXplorer.
Og ikke minst den nye kraftoptimerte transmisjonen som gir en
suveren fremkommelighet uansett terreng. Resultatet blir maksimal
nytte og produktivitet ut av hver hestekrefte og liter diesel. Akkurat
den produktiviteten som det moderne skogbruket krever.
Velkommen til Hurdagene 21-22 september hvor vi viser
maskinprogrammet.
www.komatsuforest.no
2
9 - 2012
Borregaard fortsatt til salgs
Det er et års tid siden Orkla bestemte seg for å kvitte seg
med Borregaard. Men fortsatt er det uvisst hvem som blir
de nye eierne.
Av Astri Kløvstad
Konserndirektør i Orkla, Håkon Mageli,
forteller at avgjørelsen om å selge er basert på
en beslutning fattet i fjor om at Orkla skal
være et rendyrket merkevareselskap. – Det er
resultatet av det vi ser konturene av nå, sier
han. Men det er også alt han sier. Pluss at det
står om privat salg eller børsnotering. Noen
kommentarer til kriterier for å velge det ene
eller andre, hvem som bør eie Borregaard i
framtida og når det vil bli fattet en endelig
beslutning, har han ingen kommentar til.
Det var forventninger til at avgjørelsen skulle
bli tatt på Orklas styremøte i begynnelsen
av september. Det skal i følge Dagens
Næringsliv ha foreligget tre konkrete bud
på Borregaard på dette tidspunktet. De
9 - 2012
skulle være fra to amerikanske og en norsk
interessent. En kilde Klassekampen hadde
vært i kontakt med meddelte at den norske
interessenten var Viken Skog som ønsket å
gå inn i en amerikansk eierkonstellasjon med
20 prosent – mot at deler av virksomheten
ved Borregaard flyttes til Follum, noe Viken
Skog selv avkrefter.
Administrerende direktør i Viken Skog,
Ragnhild Borchgrevink, presiserer overfor
Norsk Skogbruk at det er spekulasjonene om
at Viken var med i en slik eierkonstellasjon
på budsiden, hun avkrefter. Hvorvidt Viken
kan være en aktuell kjøper i det hele tatt, har
hun derimot ikke lyst til å kommentere.
tillater Borregaard å utvikle seg i Norge. –
Borregaard er et internasjonalt konsern som
kommer til å utvikle seg, og det er viktig at
vi får en del av denne utviklingen i Norge.
Hvorvidt eierne er norske eller utenlandske
er ikke det vesentligste, så lenge de har kraft
og visjon til å utvikle Borregaard her i landet,
sier hun.
Borregaard har et av verdens mest avanserte
bioraffinerier. Industribedriften benytter en
million fastkubikkmeter grantømmer i året
hvorav 70 prosent kommer fra norske skoger.
Produktene er biokjemikalier, biomaterialer
og bioetanol som kan erstatte oljebaserte
produkter.
Borregaard ble omdannet til et aksjeselskap
i fjor høst og i følge Aftenposten har Orkla
i en melding til Oslo Børs sagt at selskapet
potensielt kan bli børsnotert i fjerde kvartal
i år. Det kan bli løsningen om et privat salg
ikke kommer i havn.
Men Borchgrevink er opptatt av at det
er viktig å finne en sterk ny eier som
3
Norsk Skogbruk
- et frittstående fagtidsskrift for skogbruk i vid
betydning.
ISSN 0029-2087
INNHOLD
NORSK SKOGBRUK NR. 96- 2012
Nr. 9
6 - 2012 58. årgang
14
10
Telefon: 23 36 58 50
Telefaks: 22 60 41 89
Utgiver:
Det norske Skogselskap
Wergelandsveien 23B
0167 Oslo
Redaksjon:
Johs.Venn
Line
Bjørndal
(redaktør)
(redaktør)
[email protected]
[email protected]
91 09
93
55 71
43 33
07
6
10
AstriFossheim
Per
Kløvstad
[email protected]
[email protected]
97 19
91
13 53
34 27
05
Portrett:
Portrett:
Ola.......oe
Trygve
Slagsvold Vedum
Grafisk
Line
Venn
design:
[email protected]
Cecilie
Cappelen Grandt
93 09 71 33
[email protected]
41 29 31 47
Astri Kløvstad
[email protected]
Abonnement:
91 19 53 27
[email protected]
Annonser:
Abonnement:
[email protected]
Sonya
Despard
[email protected]
Annonser:
Wergelandsveien
23B
SonyaOslo
Despard
0167
[email protected]
Telefon:
22 47 93 05
Wergelandsveien
23B
Mobil:
90 04 00 44
0167 Oslo
Telefon:ledig-annonser
Stilling
22 47 93 05
sendes direkte til
Mobil: 90 04 00 44
redaksjonen.
Abonnement
Stilling
ledig-annonser
2012:
sendes direkte til
redaksjonen.
Innen
Norden kr 590 pr år.
Utlandet for øvrig kr 690 pr år.
2012: til oppsigelse skjer.
Abonnement løper
Innen Norden kr 590 pr år.
Utlandet for for
OCR-konto
øvrig
abonnement:
kr 690 pr år.
Abonnement løper til oppsigelse skjer.
5005.06.73879
Annonsepriser
OCR-konto
for abonnement:
2012:
5005.06.73879
1/1
side 12.500
1/2 side
9.200
Annonsepriser
2012:
1/4
side
6.000
1/1 side 12.500
1/8
4.000
1/2 side
9.200
1/4 sp.mm
Pr.
side (46
6.000
mm).
1/814,70
kr.
side
Ø M E R KE
T
ILJ
4.000
M
9
24
Trykk:
Pr.
sp.mm (46 mm).
1
0
kr. 14,70 UNIQUE
PRINFO
Trykksak 7
Borgejordet 21
3269 Larvik
Trykk:
PRINFO UNIQUE
Borgejordet 21
3269 Larvik
Avfotografering
av stoff og annonser er
ikke tillatt uten etter avtale. Norsk Skogbruk
forbeholder seg retten til å lagre og utgi stoff/
Avfotografering
av stoff og annonser er
annonser
elektronisk.
ikke tillatt uten etter avtale. Norsk Skogbruk
forbeholder seg retten til å lagre og utgi stoff/
annonser elektronisk.
16
20
??????????.........
Mye å hente på god
driftsplanlegging
3
6
Borregaard fortsatt til salgs
Finanskrisen siste spiker i kista for
Follafoss
7 Nytt nettsted for skolene
8 – Mer vern og mer skogbruk
9 Drømmen om et urørt land
10 PORTRETTET: Trygve Slagsvold Vedum
TEMA: Finnmark
14 Finnmark: Ny energi
i Finnmarksskogbruket
17 Fakta om Finnmark på plass
18 Jubileum i nord
20 Mye å hente på god driftsplanlegging
21 Mye massevirke og energivirke i skogen
22 Sirkus i Lillehammer, VM i Timbersport
26 Noen tall og refleksjoner om
biomasseutvikling i granskogene
vestafjells
29 Skog og klima – meir enn
?????????........
Tema:
Finnmark
18
22
????????????.........
Sirkus i Lillehammer
- VM i Timbersport
31
32
33
35
36
37
38
39
39
39
volumproduksjon av gran
Fann 150 år gamal lerk i Balestrand
JiS skal gjøre en forskjell
Stafettpinnen
Nesten 2000 skolebarn på Norges største
skoleskogdag
Almesyke – aggressiv tredreper svekket av
norsk klima
Turmat
Måneden som gikk
Nytt godt år for skogbruket
Opphetet diskusjon om granplanting i Hadsel
Stilling besatt
leder
Fler....................
N
orge har i stor grad vært forskånet for de store utslagene av finanskrisen i Europa.
Når grekerne mister medisiner på blå resept fordi staten ikke refunderer pengene
til apotekene, bader vi i oljekroner. Men alt har sin pris og både «olje-effekten»
og finanskrisen virker inn når Södra nå ikke vil fortsette CTMP-tremasseproduksjonen
i Follafoss i Verran i Nord-Trøndelag.
Noe er galt når et produkt det er voksende behov for på verdensbasis ikke kan produseres med lønnsomhet i et
land som gror igjen av råvarene som skal til for å lage det samme produktet. Og særlig når den ligger i et område
der skogbruk har sterke røtter, og prosessen i tillegg utnytter råvaren spesielt godt. Södra har prøvd på Folla siden
de overtok bedriften fra Norske Skog i år 2000. Men tiltak som bemanningsreduksjon, energieffektivisering og
produktutvikling har vist seg å ikke være nok. Resultatet er at 51 personer i Verran mister jobben og at bruken av
250.000 - 300.000 m3 massevirke forsvinner lokalt i Trøndelag.
Når dette er sagt, har Follafoss måttet importere stadig mer av råvarene de siste årene, noe som heller ikke har vært
med på å bedre resultatene. De trønderske skogeierne har sikkert hatt gode grunner til ikke å hogge. Spørsmålet er
om vi undergraver vår egen næring på sikt. Ønsker vi et aktivt skogbruk i dette landet, med tilhørende gode CO2 bindingseffekter og selvfølgelig miljøeffekten av å levere et fantastisk naturlig og bærekraftig materiale, kan vi ikke
stille oss slik at all industri som tar imot tømmeret vårt, må legge ned på grunn av manglende lønnsomhet.
“
Selvsagt må industrien tjene penger som grunnlag for eksistens, men hvorfor gjør den det ikke? Kronekurs, høyt
kostnadsnivå, lavere betalingskapasitet hos finanskrise-rammede kunder er blant faktorene som spiller inn. Marginene er ikke på industriens side på noen områder lenger. Kanskje må norske skogeiere godta en lavere tømmerpris i en
periode nå mens den økonomiske krisen raser rundt oss, for å ivareta mottakerne av råvarene våre til det kommer
andre tider...? Og kan offentlige pakker for utbygging av skogsbilveger og utbedring av stamvegnettet som kan hjelpe
på skogeiers lønnsomhet igjen, være med å dra lasset, kan kanskje marginene snus?
En såkalt krafttpakke av CO2 -kompensasjon ble varslet fra myndighetenes side i midten av september. Her uttrykkes
det nettopp bekymring for effekten av finanskrisen i Norge og faren for økt fart i nedleggelser av hjørnesteinsbedrifter, med dertil negative effekter for lokalsamfunnene. En halv milliard kroner er stilt til rådighet. Med dette
har regjeringen sagt at man er bekymret for industrien i fastlands-Norge. Det har den all grunn til. Dette forandrer
neppe på Södras vedtak om Follafoss. Og det er synd - For det er lettere å bevare eksisterende
industri enn å bygge opp ny.
norsk
9 - 2012
SKOGBRUK
w w w. n o r s k - s k o g b r u k . n o
Slutt på side
Follafoss 6
An............????
side 11-15
F.............e
Viken ..............?????
side 4-5
side
9
Forsiden: Enda en treforedlingsfabrikk må kaste inn håndkledet. Denne
gangen Södra Cell Follafoss.
Foto: Södra Cell Follafoss
… det er lettere å bevare
eksisterende industri enn
å bygge opp ny …
Når Follafoss stenger portene reduseres virkesetterspørselen i Trøndelag og Midt-Norge med 260 000 m3-tømmer.
Finanskrisen siste spiker i
kista for Follafoss
Den 1. november er det slutt for mer enn 100 års treforedlingsvirksomhet ved Follafoss. Da er massefabrikken stengt ned og kald.
Det endelige nådestøtet var finanskrisen – sterk norsk krone og
sviktende etterspørsel i kjernemarkedene.
Av K ai Tilley
Fabrikksjef Olav Vold forteller at det langt
fra er første gang Follafoss (Södra Cell Folla)
er i hardt vær, men fabrikken har alltid
kommet seg gjennom krisen. Denne gang
var det imidlertid få utsikter til bedringer
i nær framtid og dermed så eierne kun én
utveg.
6
- Manglende inntjening har ført til at
driften ved Follafoss har gått med underskudd de to siste åra. Vi eksporterer hele produksjonen og kjernemarkedene er i Europa
og Nord-Europa. Finanskrisen har ført til
at våre kunder går for «halv maskin» og det
virker direkte inn på etterspørselen etter våre
produkter. Samtidig har krona har styrket
seg i forhold til de valutaene vi handler med.
Når vi i tillegg sliter med et høyt, norsk kostnadsnivå og stramme rammevilkår, er det
vanskelig å få til lønnsom drift, sier Vold.
Godt produkt
Som den eneste fabrikken innen Södrakonsernet, og i Norge for øvrig, produserer
fabrikken i Follafoss kjemisk termomekanisk
masse (CTMP). Produktet er attraktivt og
har en bred anvendelse innen tissue (mykpapir) og kartong. Selv om Follafoss er eneste
produsent i Norge, møter fabrikken hard
konkurransen fra produsenter i Finland,
Russland, Kanada og produkter med basis i
eucalyptus fra Sør-Amerika.
9 - 2012
Importerer tømmer
Når Follafoss stenger portene reduseres virkesetterspørselen i Trøndelag og Midt-Norge
med 260 000 kubikkmeter tømmer. Det er
ved produksjon av 100 000 tonn CTMP.
Hvilken betydning det får for avsetningen av
tømmer i regionene, er Vold svært usikker på.
- Vi har opplevd en underskuddssituasjonen for tømmer de siste åra. Vi, sammen
med de andre store aktørene som Van Severn
og Norske Skog Skogn har tidvis hatt en
importandel på 40 % – 50 %. Problemet er
velkjent, men tiltakene som er satt i verk for
å øke avvirkningen vil sannsynligvis ikke gi
effekt før om noen år. Og for Follafoss i dag,
får det ingen betydning, sier Vold.
Om Follafoss
Södra Cell Folla ligger ved Follafoss i Verran kommune i Nord-Trøndelag. Bedriften
ble opprinnelig startet som sagbruk, men i 1909 ble det etablert tremassefabrikk på
stedet. I den nåværende fabrikken ble produksjonen startet i 1984. Södra kjøpte bedriften av Norske Skog i 2000.
Dagens fabrikk har en produksjonskapasitet på 105 000 tonn masse årlig, men
har produsert 107 000 tonn for noen få år siden. For driftsåret 2012 var det planlagt
en produksjon på 80 000 tonn, men med nedstengning av fabrikken 1. november,
blir den lavere.
Produktet CTMP egner seg godt til tissue (mykpapir), trykkpapir og kartong. Fordi
CTMP-massen har god absorpsjonsevne, egner den seg også til produksjon av
for eksempel bleier og bind. Bruken av CTMP i kartong har vært økende. Massen
selges over hele verden – i hele Europa og helt til Øst-Asia.
Allskog:
– Ikke merkbart
– På kort sikt betyr nedleggelsen av Follafoss
svært lite for skogeierne knyttet til Allskog.
Vi har full avsetning på massevirke i regionen, sier administrerende direktør Ole Hartvig Bakke i Allskog.
Når det er sagt, er også Allskog bekymret
for den langsiktige virkningen av nedbygging
av treforedlings- og fastlandsindustri. Håpet
er å få opp avvirkningen på sikt, men det
fordrer både godvilje og penger fra myndighetene.
– Det står nok mye skog i Trøndelag,
men for å få dette tømmeret ut, må det
bygges skogsbilveger i stort omfang. Skal det
være mulig, må myndighetene satse mer på
bygging av skogsbilveger og utbedre stamvegnettet. For skogsbilveger må det bedre
finansieringsordninger til samtidig som det
må gis tilskudd til bygging av veger i INON
(inngrepsfrie naturområder), sier Bakke.
Nytt nettsted for skolene
– Hvordan øke kunnskapen om skog, skogbruk og skogens rolle i samfunnet?
Prosjektet har vært gjennomført av Skogbrukets Kursinstitutt i
dialog med partene i Lære med skogen sitt samarbeidsutvalg.
Kunnskap om skog og rekruttering til skognæringen er en utfordring som mange miljøer innen skognæringen er engasjert i. Skogveven tar sikte på å bidra i dette arbeidet gjennom å være ett viktig verktøy for å kommunisere kunnskap om skog til skolene.
Målgruppen for nettstedet er primært mellomtrinnet i grunnskolen,
men nettstedet vil også være aktuelt for ungdomstrinnet i grunnskolen
og for videregående skole. Det nye læremidlet har som mål å nå elevene
med kunnskap og aktiviteter som er aktuelle i prosjekter og temabasert
undervisning. Dette betyr at læremidlet skal støtte opp under lærerens
rolle som veileder og kunnskapsformidler. Ut fra dette har det vært
nødvendig å forme differensierte «innganger» til ulike temaer.
Gjennom arbeidsprosessen har elementer av innholdet blitt utviklet
i dialog med de lokale Skogselskapene og ulike næringsaktører. I løpet
av produksjonen har ett antall skoler vært med på å teste utvalgte deler
og kommet med ulike innspill til praktisk bruk i undervisningen. Dette
har bidratt til at www.skogveven.no er satt opp som et nettsted som er
tilpasset skolenes faktiske arbeidshverdag.
9 - 2012
Hvilke treslag har vi Norge? Skogveven har en bildepresentasjon
av de vanligste treslagene, hvor man også kan lytte til trærnes egen
historie, og se hvor gamle de kan bli. «Skogene i verden» gir en oversikt
over de vanligste på jorda og viser at det finnes forskjellige typer skog i
Norge også. I «Skog og mangfold» kan elevene gå på oppdagelsesferd i
ulike skoger og utforske hvilke dyr og planter som finnes der.
«Mennesket og skogen» tar brukeren med på en rundtur som viser
at skogen betyr mye for mange, både som arbeidsplass og som et viktig
friluftsområde. I «Skoghistorie» kan man lære om hvilken betydning
skogen og skogbruket har hatt i Norges historie. Begivenhetene er knyttet til andre historiske hendelser.
Opp gjennom årene har skogene også vært et viktig matforråd. På
sidene «Fra skog til matfat» kan brukeren bli med ut i skogen og lære
hvilke planter og dyr som er spiselige.
I filmene «Fra frø til stor skog» og «Hogstmaskina» følger man
arbeidet som gjøres fram til man har en hogstmoden skog, samt hvordan ei hogstmaskin fungerer.
Ta en kikk du og: www.skogveven.no
7
– Mer vern og mer skogbruk
God skjøtsel av skog og mer bruk av trematerialer er god klimapolitikk. Det sier Bård Vegar Solhjell (40), som nå har vært landets
miljøvernminister i et halvt år.
Noen steder kan det være fornuftig å plante
sitka, men dette treslaget danner svært tette
bestand der lite sol slipper ned til skogbunnen og få andre arter trives. Derfor ønsker vi
ikke at den skal spre seg til nye områder.
Av Johs. Bjørndal
– Du er jo selv vestlending, hvordan ville du reagert
på en ny runde med skogreising i dine hjemtrakter?
– Nå er det ikke mine følelser som avgjør
politikkutformingen. En storstilt tilplanting i
områdene jeg kommer ifra ville jeg nok vært
imot. Men jeg har generelt ingen motforestillinger mot skogplanting.
Solhjell er fra den lille kommunen Naustdal
i Sogn og Fjordane, men forlot den for 20
år siden til fordel for studier i Bergen, han
har hovedfag i statsvitenskap. Studiene ble
avbrutt av et års arbeid i Postverket og en
jordomseiling, men de siste 12 årene har han
vært heltidspolitiker, først som partisekretær i
SV, siden som statssekretær på statsministerens kontor, kunnskapsminister og stortingsrepresentant. Og nå altså som miljøvernminister, der han har holdt en relativt lav
profil det første halvåret. Men han tar imot
Norsk Skogbruk på sitt kontor i Miljøverndepartementet for et kort intervju.
– Både miljøvernorganisasjoner og skogorganisasjoner vil nå ha mer penger til vern. Vil de
få det?
– Jeg kan ikke si noe konkret om penger
før statsbudsjettet legges fram 8. oktober.
Men det er vår ambisjon å øke skogvernet
framover, og at det skal skje ved hjelp av fri-
8
villig vern. Vi har mye vernet natur i landet,
men altså fortsatt ikke nok skog.
– I Klimameldingen pekes det på at et mer intensivt
skogbruk vil øke CO2-bindingen og dermed klimaeffekten fra skogbruket. Og din enda mer nybakte kollega i Landbruksdepartementet vil øke aktiviteten i
skogen. Er det problematisk for dette departementet?
– Nei, gitt at vi får vernet mer skog er
ikke økt bruk av skogen problematisk, mengden skog øker jo stadig. Men det må gjøres
med hensyn til og omtanke for det biologiske
mangfoldet, skogen inneholder en stor andel
av våre mest truede arter. God skjøtsel av
skog og mer bruk av trevirke er god klimapolitikk, men det er altså flere miljøhensyn
å ivareta.
– Hva med økt planting? Vi har nettopp fått en ny
forskrift som strengt regulerer bruken av fremmede
treslag, og klimaraceren sitkagran har havnet på
svartelista.
– Verken forskriften eller plasseringen på
svartelista innebærer noe forbud mot å plante
sitkagran i områder der den finnes fra før.
Miljøvernministeren bor nå i Son i Akershus,
med kone og tre barn. Han tar stadig med
seg disse i skogen, og sier han alltid har hatt
et forhold til den. – Jeg var for eksempel en
ganske aktiv orienteringsløper i mange år og
jeg går fortsatt mye på ski, sier han.
– Hvordan skal SV klare å øke oppslutningen det
året som er ig jen til neste valg?
– Vi står for verdier som veldig mange
deler. Vi har gjort den rødgrønne regjeringen
både rødere og grønnere. Fram mot valget
må vi få tydeliggjort at et fortsatt liv for
denne regjeringen er avhengig av et sterkt SV.
9 - 2012
... debatt
Drømmen
om et urørt land!
Er det ikke like greit at miljøorganisasjonene rett
ut sier at de er imot hogst av skog, og at deres
meningsfeller i miljøforvaltningen kommer ut av
skapet med sin drøm om et urørt land, i stedet for
den seigpining distrikts-Norge og næringsaktører
i jord- og skogbruk utsettes for i dag?
Vår oljeberikede nasjon betaler avlat i nye miljøbyråkrater og overføringer til miljøorganisasjonene
i hundremillionersklassen. Kan vi vinne vår rett og
vekke de fra drømmen om et urørt land?
Mange kamper kjempes om retten
til bærekraftig bruk av landets
ressurser. En kamp mellom lokale
næringsaktører og deres organisasjoner på den ene siden, som har
forvaltet Norges jord- og skogressurser gjennom uminnelige
tider, og miljøforvaltningen og
«deres organisasjoner» på den
andre siden. Paradokset i mange
av disse kampene er at miljøsiden
ønsker å verne, og forby aktivitet i
områder som har vært økonomisk
drevet gjennom generasjoner,
nettopp fordi de bærer preg av
det. Slåttemark og kystlynghei blir utvalgte naturtyper og
vernet uten erstatning gjennom
naturmangfoldloven og gamle
setervoller blir stemplet som villmark i INONkart som hindrer
skogsbilvegbygging.
Anna Ceselie
Brustad Moe
Næringspolitisk
rådgiver i
Allskog SA
I Trøndelag står 65 % av den
hogstmodne skogen innenfor
INON. Hva betyr det?
Definisjonen av INON
«Inngrepsfrie naturområder i
Norge» er områder som ligger
en kilometer eller mer i luftlinje
unna tyngre tekniske inngrep.
Verktøyet (INON) ble etablert
2012
99- -2012
som en indikator på arealbruksutviklingen over tid, og for å
kunne gi status for natur uten
tyngre tekniske inngrep i Norge.
Dette var noe norsk miljøforvaltning fant på etter en studietur
til Nord-Amerika på 1970-tallet.
Verktøyet er bevisst laget for
å hindre næringsaktivitet og
fremme friluftslivet, all den tid
hyttefelt og rovdyrsperrer ikke er
tyngre tekniske inngrep, mens
gamle traktorveger er det!
Verktøyet er aldri vedtatt
brukt som et slikt hinder mot for
eksempel skogsbilvegbygging.
Stortinget påpekte 10. mai 2010
at de ønsket en utredning fra
Miljøverndepartementet om
bruken av INON. Den har aldri
kommet.
Bruken av INON som forvaltningsverktøy er miljøsidens
forsøk på snikvern, for uten
skogsbilveger –ingen hogst, og
når vi setter spørsmålstegn ved
hvorfor dette ikke brukes som
forvaltningsverktøy i andre land,
så får vi til svar at de nok ikke har
kommet så langt med ivaretakelse
av naturen som vi har.
Men hva betyr det at en så stor
andel av den hogstmodne skogen
i Trøndelag ligger innenfor
INON? Kystskogbruket mangler
skogsbilveger, og det er svært få
andre muligheter enn veibygging
for å nå denne skogen. Enten må
denne skogen fram eller så må
industrien fases ned tilsvarende. INON som forvaltningsverktøy
innføres nå steg for steg. Miljøverndepartementet foreslår at
INONkartene skal ligge som
grunnlag i alle landets offentlige
kartbaser for arealplanlegging.
Allskog har skrevet innsigelse
mot dette forslaget og er svært
bekymret for rettssikkerheten til
grunneiere som ønsker aktivitet
innenfor disse områdene.
Nesten 70% av landarealet
i Norge er definert som INONsoner. Når vi vet at det aller meste
av norsk natur er og alltid har
vært formet gjennom bærekraftig
bruk og utnyttelse av naturressurser, så sier disse kartene absolutt
ingenting om faktiske inngrep
i naturen eller urørthet. De sier
heller ingen ting om miljøverdier. Er ikke da INONkartene
ubrukelige i nasjonal planlegging
og forvaltning? Det vi vet er at
offentlige saksbehandlere og
arealplanleggere nå kan få et nytt
forvaltningsverktøy å forholde seg
til, tolke, bruke og misbruke.
Drømmen om et urørt land uten
hogst må fram i lyset. Bare slik
får vi en reell debatt om hva vi
skal bruke dette landet til!
9
portrett
Trygve Slagsvold Vedum
En energisk Hedmarksbonde
I likhet med sin forgjenger er den ferske og energiske Landbruks- og matminister
Trygve Slagsvold Vedum tilhenger av økt avvirkning og et mer aktivt skogbruk. Men hva
hjelper det når de tømmerkjøpende fabrikkene legges ned i tur og orden?
Av Johs. Bjørndal
– Treforedling har i likhet med annen fastlandsindustri store utfordringer. Vi politikere får bidra der vi kan, med mer penger
til effektive transportløsninger og støtte til
innovasjon og omstilling. Heldigvis går den
svenske treforedlingsindustrien fortsatt godt
og sørger for avsetning, men det er jo vår
ambisjon at tømmeret som vokser i Norge
skal utløse verdiskaping her. Vi vedtok
en tiltakspakke for treforedling i revidert
nasjonalbudsjett, med vekt på transport og
innovasjon, vi støtter også bioenerginæringen
gjennom ulike ordninger. Men vi er klar
over at dette er en sårbar bransje som ikke
vil løse avsetningsproblemet for norsk massevirke. Slik jeg ser det er det på transportsiden
vi politikere kan bidra mest effektivt, blant
annet med større satsing på jernbane. Vi har
blant annet nettopp fått ESA-godkjent en
ordning med støtte til private sidespor, slik at
det kan etableres flere slike til terminaler og
tømmerkjøpere.
– Få skogeiere er nødt til å avvirke selv om avsetningen er i orden. Er ikke eiendomsstrukturen et vesentlig hinder for økt aktivitet?
– Jeg godtar ikke uten videre at små
eiendommer må drives så mye dårligere enn
store. I mitt hjemfylke Hedmark utnyttes
skogressursene nesten fullt ut både på de små
eiendommene på Hedmarken og de store i
Solør og Østerdalen. Dette er mulig blant
annet på grunn av de dyktige veilederne
skogeierne har tilgang til gjennom Glommen
10
og Mjøsen Skog. Selv har jeg fått betydelig
kapital ut av min 700 daa store skog, og nå
har jeg nettopp fått en ny skogbruksplan som
viser at det er langt mer tømmer i skogen enn
den gamle planen viste. Jeg tror det bare var
Dag Terje Andersen på Stortinget som har
felt flere trær enn meg. Så ligger det også en
styrke i at mange mennesker eier skog og har
et forhold til hva det innebærer. Men når alt
dette er sagt er det likevel min ambisjon som
statsråd å myke opp eiendomsomsetningen
i landbruket, blant annet bør fradeling bli
enklere. Og så har vi jo sørget for at det er
mer skog til salgs her i landet enn på lenge,
i disse dager legger Statskog ut 30 nye teiger
for salg. Jeg var en ivrig pådriver for Statskogs kjøp av Borre-gaardskogene, og ikke
minst for det arronderingssalget som dette ga
mulighet for. De som har mulighet bør nå
løpe og kjøpe skog!
– I opptil flere stortingsmeldinger er det nå varslet at
reg jeringen vil komme med en strategi for økt skogplanting. Hva vil den inneholde?
– Gjennomslaget for at et aktivt skogbruk også er effektiv klimapolitikk er en stor
seier. Og den rødgrønne regjeringen har
gjeninnført statstilskuddet for planting og
styrket skogfondsordningen betydelig. Lars
Peder sendte brev til fylkesmennene og innskjerpet foryngelsesplikten. Men plantingen
er fortsatt på et for lavt nivå, og vi arbeider nå
med hvordan vi skal følge opp videre. Men
det er bare noen uker siden klimameldingen
ble behandlet i Stortinget så vi må be om litt
tålmodighet. Men vi har nå et veldig godt
utgangspunkt, og jeg tror vår internasjonale
satsing på skog i klimapolitikken har fått
øynene opp på mange.
– Det har vært en langvarig tautrekking mellom
landbruks- og miljøinteresser om plant-ing på nye
områder og spesielt bruk av fremmede treslag. Nylig
ble den såkalte svartelista presentert og der står CO2raceren sitkagran. Burde det ikke fortsatt være anledning til å benytte dette treslaget?
– Verken den nye forskriften eller svartelista innebærer noe forbud mot bruk av sitka.
Det vi ikke ønsker er at den skal spre seg til
nye områder, men der den allerede er – og
egner seg best – skal treslaget fortsatt kunne
brukes.
– De siste årene har det vært åpenbare motsetninger
mellom Miljøverndepartementet og Landbruks- og
matdepartementet, og mellom de ulike avdelingene hos
fylkesmennene. Hva kan g jøres for å redusere disse
motsetningene?
– Det er ingen grunn til at det skal være
slik, i de aller fleste spørsmål har landbruk
og miljø­vern sammenfallende interesser. De
som forvalter jord og skog har en grunnleggende miljøinteresse, men er naturligvis mer
opptatt av miljøvennlig bruk enn vern. Bøndene har tatt mange egne initiativ for å forbedre miljøet, men det finnes også eksempler
på at folk har reagert lite konstruktivt når
miljøvernmyndighetene har kommet med
pålegg. Jeg forstår det godt, selv har jeg gravd
et par dammer på eiendommen for å øke det
biologiske mangfoldet. Men om fylkesmannen kommer og sier at de må fredes fordi det
er oppdaget en salamander eller lignende der
ville jeg reagert negativt. Men vi skal få til
6 - 2012
6 2012
11
… det er likevel min ambisjon som statsråd
å myke opp eiendomsomsetningen i landbruket.
Tradisjonen tro møtte Trygve Slagsvold Vedum på jakt- og fiskedagene på Elverum.
en tettere dialog med miljømyndighetene,
Bård Vegar og jeg har allerede hatt den første
runden om dette.
– Den nyvalgte lederen i Skogeierforbundet, Olav
Veum, mener restriksjonsnivået i næring-en er så
høyt at det går utover aktiviteten. Er det mulig å
g jøre noe med det?
– Generelt vil jeg si at vi bør se om det er
restriksjoner som ikke gavner formålet. Jeg
er ikke klar til å nevne eksempler, men vi vil
holde tett kontakt med skogeierorganisasjonene og lytte til innspill fra dem. Vi driver
det jeg kaller et generasjonsskogbruk i dette
landet, og jeg tror de fleste føler sterkt for å
overlevere videre en skog der det både er tatt
økonomiske og miljømessige hensyn.
Som det framgår er Trygve Slagsvold
Vedum bonde, han overtok gården Bjørby
ved Ilseng i Stange høsten 2005, bare 26
år gammel. – Det var jo stor optimisme da,
12
siden den rødgrønne regjeringen hadde overtatt, sier han og ler sin karakteristiske latter.
– Bøndene som demonstrerte mot årets jordbruksoppg jør føler kanskje ikke at forventning-ene er helt
innfridd? Hvordan skal du unngå at det samme
skjer neste år?
– Vi må levere et ordentlig opplegg. Og
det er vel verdt å påpeke at det er den rødgrønne regjeringen som er garantisten for at
dagens system med jordbruksforhandlinger
vil bestå. At politikken utformes i samspill
med næringen er en bra modell som ikke så
veldig mange land har, og som vil komme
under press ved et regjeringsskifte. Man kan
alltid ønske mer penger, men vi har skapt
forutsigbarhet og ro rundt hovedordningene
i norsk landbruk.
Trygve Slagsvold Vedum har sittet på Stortinget siden 2005, før det var han leder av
Senterungdommen i tre år og før 2002
studerte han sosiologi og statsvitenskap på
Blindern. Politikk har han puslet med helt
siden barneskolen, men benekter at Senterpartiet kom inn med morsmelken. – Men
jeg kommer fra et veldig samfunnsengasjert
og miljøinteressert hjem. Faren min (Trond
Vidar Vedun, red.anm.) har blant annet
skrevet mange bøker om fugler, men jeg
har nok en mistanke om at han under min
oppvekst stemte på et annet grønt parti, men
han har kommet på bedre tanker, sier han.
Og forteller om årvisse besøk på jakt- og
fiskedagene på Elverum, om turer og bålbrenning og om ørreten i elva som renner
over eiendommen. – Jeg er en ivrig småfiskfisker, gliser han.
Foreldrene, som jo fortsatt er i sin beste
alder, bor nå i en fradelt kårbolig i såkalt
«yttertøyavstand» 600 meter fra hovedhuset. I det bor foruten Trygve – når han
9 - 2012
Trygve Slagsvold Vedum på Slottsplassen før sommeren, da han tiltrådte som ny Landbruks- og matminister.
er hjemme – kona Cathrine Wergeland
Vedum med de to døtrene Johanna på seks
år og Matthea som er ett år. – Å si ja til å bli
statsråd er et familieprosjekt, noen må stille
opp, sier Trygve Slagsvold Vedum, og blir et
øyeblikk ydmyk.
Politikere vil vanligvis ikke snakke om
hva de skal gjøre «etterpå». Men Trygve
Slagsvold Vedum – som tross sin unge alder
er svært opptatt av å videreføre tradisjoner
– legger ikke skjul på at en av hans ambisjoner videre i livet er å utvikle eiendommen på
370 daa dyrka mark og 700 daa skog til et
heltidsbruk.
– Som rettighetshaver i Romedal almenning har jeg jo egentlig noe mer skog,
almenningssystemet er en flott og framsynt
oppfinnelse som sørger for at ressursene
tilbakeføres til næringsrettede investeringer
i bygda. Jeg hadde stor nytte av det da jeg
fikk grøftet det meste av jorda. Nå vil jeg
hogge mer selv og investere i gården for å
skape et bedre næringsgrunnlag. Og det er jo
husdyrhold som kan gi tilstrekkelig inntekt.
Nå har jeg faktisk enormt mange husdyr fra
før, men det er bier som andre tar hånd om
nå. Faktisk fikk jeg nettopp beskjed om at
14 av bikubene har blitt ødelagt av bjørn
under sommeroppholdet i Trysil.
– Ok, si en setning om rovdyr.
– Færre rovdyr er av det gode!
9 - 2012
– Hvis du bare får til én eneste ting mens du er
landbruksminister, hva vil du velge da?
– Det var et skummelt spørsmål, jeg
håper da å få til mer enn én ting. Men om
jeg må velge vil jeg si at det viktigste er å
bidra til at respekten for norsk landbruk
øker både hos politikere og folk flest. Det er
i dag nesten bare landbruket som kan oppleve milliardkutt i Stortinget uten at det blir
ramaskrik eller får politiske konsekvenser.
Jeg skulle ønske andre partier fikk større
respekt for norsk matproduksjon.
Landbruks- og matministeren tar imot
oss i departementets nye lokaler i Teatergata,
et godt steinkast unna regjeringskvartalet.
Her har det blitt skuddsikre glass i bombesikre rammer og en adgangskontroll som
setter tålmodigheten på store prøver. – Det
er sørgelig at det har blitt slik. 22. juli ble en
på alle måter kostbar dag, sukker han.
Trygve Slagsvold Vedums CV inneholder
ikke mye yrkeserfaring, men desto flere verv.
Blant annet at han var ungdomsleder i Den
norske kirke fra 1993 til 1999. – Det var
altså et lokalt verv, jeg var ikke leder for alle
ungdommer i norsk kirke. Men jeg er veldig
glad i det åpne og inkluderende fellesskapet
som kirka kan by på, i hvert fall i mitt fylke.
Visste du at Hedmark er det fylket i landet
med størst andel døpte barn? Jeg tror det
har noe med takhøyde å gjøre. Jeg var ungdomsleder i menigheten sammen med Gro
Anita Johansen, som nå er dansebanddronning. Så dette var litt av et springbrett, sier
Slagsvold Vedum og ler så skrivebordet rister.
Han tar seg for øvrig gjerne en svingom selv
også, et nettsøk på mannen avslører at han
bød opp Michelle Obama til dans under
nobelprismiddagen, noe hun høflig avslo.
13
Tema: Finnmark
I denne lunna på Malbekkmoen i Pasvik ligger det ca 1000 m3 virke som skal bli bioenergi i Forsvarets nye
varmesentral.
Erik Malterud er noe så eksotisk
som en skogsentreprenør i
Finnmark.
Ny energi i
Finnmarksskogbruket
– Mens virke til bioenergi er et sekundærprodukt andre steder i
landet, vil energivirke være primærproduktet hos oss – i den fasen
skogen er nå. Assisterende direktør i Finnmarkseiendommen,
Søren Karlstrøm, forvalter en skogeiendom med noe skjev
hogstklassefordeling.
Av: Astri Kløvstad
Det meste av skogen i Finnmark ble hogget
ned under og etter krigen. I dag er den
kommet opp i tynningsalder. Noen masseindustri til å kjøpe tynningsvirket finnes
imidlertid ikke i landsdelen. Men energi er
det bruk for.
Tidligere eide Statskog 95 prosent av
Finnmarks areal. Dette er nå skilt ut som
en egen eiendom, Finnmarkseiendommen
(FeFo), med lokal forvaltning. Her har det
i flere år vært jobbet med å få opp mer
aktivitet i den ensaldrede skogen. Og nå
ser assisterende direktør i FeFo, Søren
Karlstrøm, lys i tunnelen.
Forsvaret med bioplaner
– Det ligger gode muligheter i bioenergien,
sier han. – Men foreløpig har vi ikke lyktes
godt. Vi hadde et initiativ fra Finnmark
14
Miljøvarme som startet opp i Alta, Karasjok
og Lakselv for noen år siden og som endte
med konkurs. Men dette har nå skiftet eier
og startet opp igjen. Og nå ser det ut til at vi
ved hjelp av Forsvaret kommer i gang i SørVaranger.
Forsvaret er kommet langt med sine
planer. De har tegnet kontrakt med det
sørnorske selskapet Bioenergy AS som skal
drifte anleg-get og levere 7,5 GWh varme til
Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) i året.
– Anlegget skal være i drift før neste sommer,
om alt går som det skal kan det kanskje være
klart allerede til jul, sier Karlstrøm. Det er
Forsvaret selv som skal eie all infrastruktur,
så for energi-selskapet blir det bare å plassere
anlegget på et allerede fundamentert område.
i året trengs for å produsere de 7,5 GWh-ene
som kontrakten omfatter, forteller Karlstrøm.
Han har avtale med en lokal entreprenør
som allerede er godt i gang med å tynne
Pasvikfuru.
Erik Malterud er innehaver av Pasvik
Biovarme og kjører en av de to skogsmaskinene som finnes i fylket. Han har skogutdannelse fra Østlandet og flyttet tilbake til
Finnmark i 1988. Men der var han nødt til å
jobbe innen andre næringer i mange år. Først
da Statskog i 1999 ønsket å blåse liv i skogbruket, fikk han anledning til å håndtere
motorsag og traktor med vinsj igjen.
Malterud forteller at tanken om bioenergi begynte å danne seg i 2005, og siden
2007 har han maskintynnet 3-4000 m3 i
året. Men så langt har dette virket stort sett
bare vært brukt til ved lokalt eller sendt ut
på båt fra Kirkenes. Nå er det altså håp om
stabil avsetning på virke. – Ut fra det vi vet
i dag må vi kunne levere opp til 7-8000 m3
i året, sier Malterud, som ser for seg at det
kan bli aktuelt å ansette flere i firmaet sitt.
– Virket skal jo både flises og transporteres
sier han.
Entreprenør engasjert
For FeFo innebærer dette en kjærkommen
mulighet til avsetning av skogsvirke. 4000 m3
Flere anlegg kan komme
Karlstrøm understreker at alt avhenger
av Forsvarets initiativ, og legger til at det
9 - 2012
Tema: Finnmark
Det meste av barskogen i Finnmark er i tynningsalder. Her et nytynnet furubestand i Pasvik.
i kjølvannet av dette kan komme nok en
varmesentral i Pasvik. Det er nemlig snakk
om å skifte ut varmekilden ved Pasvik Folkehøgskole og på barne- og ungdomsskolen
som ligger like ved. Hvis da også Forsvarets
planer om å bygge en ny grensevakt-stasjon
i samme område blir gjennomført, ligger det
til rette for å bygge et felles anlegg som kan
forsyne disse med varme.
9 - 2012
I Finnmark og Nord-Troms er det fritak
fra el-avgiften. – Dette gjør det krevende
å få lønnsomhet i flisfyringsanlegg i dette
området, fordi flisfyring må konkurrere med
en strømpris som er vel 11 øre billigere enn
ellers i landet. Dette har vært tatt opp i flere
sammenhenger med rikspolitikere uten å
lykkes, forteller Karlstrøm.
Ordfører i Sør-Varanger kommune, Cecilie Hansen, er positiv til initiativet. – Vi heier
på de som vil dreie energibruken over på
miljøvennlig energi, sier hun og legger til at
kommunen også vil vurdere disse mulighetene når det planlegges nye bygg eller legges
ut nye tomter.
15
Barskogen i Finnmark preges av furu i hogstklasse 3.
Tema: Finnmark
Fakta om Finnmark på plass
I nesten hundre år har Landsskogtakseringen holdt tellinga på
arealer, tilvekst og volum i norske skoger. Vel å merke med visse
unntak. Arealer over barskoggrensa har ikke vært med hele tida.
Ei heller Finnmark fylke. Men nå er det telt også.
Av Astri Kløvstad
Fra 2005 ble det lagt ut prøveflater over
barskoggrensa, og så langt oppover mot
fjell­et som det finnes skog. Og Finnmark ble
taksert i perioden 2005-2011. Resultatene for
Finnmark ble presentert av Stein Tomter fra
Skog og landskap under Nord-Norges Skogsmannsforbunds jubileumsarrangement i Passvik i august. Han forklarte at det er klimadebatten som har gjort at instituttet har fått
ressurser til nå å taksere all skog i Norge.
Noen tall om Finnmark fantes fra før.
Det var foretatt en sammenstilling av tall fra
Statens skogtaksasjons skogbruksplaner fra
1920-30-tallet og Statistisk sentralbyrås skogbrukstelling fra 1927 og dette ble publisert
som Landsskogstakseringen for Troms og
Finnmark 1930.
Prøveflater representerer all skog
Men metodene som brukes i Landsskogtakseringen i dag er noe grundigere. Det
er riktignok ingen totalregistrering av hvert
eneste dekar, men en stikkprøvetaksering etter
svært presise og godt dokumenterte metoder.
Fra midt på 80-tallet ble det lagt ut et nett av
permanente prøveflater over hele landet opp
til barskoggrensa og opp til grensa til Finnmark. Avstandene i dette nettet var
3 x 3 km. Hvert år blir en femdel av disse flatene taksert slik at man i løpet av fem år har
gjort registreringer på alle. Og da begynner
man på en ny runde.
I områdene over barskoggrensa og i
lauvskogområdene i Finnmark er nettet av
prøveflater litt mer glissent. I fjellområdene
ligger prøveflatene i et nett på 3 x 9 km og
i lauvskogen i Finnmark er nettet 9 x 9 km.
Her er det heller ikke lagt ut midlertidige
prøveflater i tillegg, noe som gjøres i lavlandet og i barskogområdene i Finnmark.
De midlertidige flatene besøkes bare en gang
og brukes til å gi tilleggsinformasjon til de
registreringene som blir gjort på den tilhørende permanente flata.
9 - 2012
Furu eneste bartre
I barskogområdene i Finnmark er det brukt
samme tetthet av prøveflater som i lavlandet
lenger sør. Likevel traff ikke Landskogtakseringen på et eneste granbestand. – Slike
tilfeldigheter kan inntreffe når man opererer
med stikkprøveundersøkelser, sier Tomter.
– Tallene for arealtyper som det finnes lite
av blir mer usikre enn tallene for de vanligst
forekommende typene. I Finnmark finnes
både naturlig gran innvandret fra øst og
plantet gran i skogreisingsfelt, men alle slike
bestand slumpet altså til å havne utenfor
prøveflatene.
Flybilder nødvendig
Tomter forteller at mangel på gode flyfoto
har forsinket takseringen av de fjerntliggende
lauvskogarealene. Dette er arealer som det
kan ta et par dager å få oppsøkt, og da er
det viktig å vite at det faktisk er skog der,
og ikke vann eller snaufjell. Takstarbeidet
i Finnmark startet derfor med barskogarealene
som var lettere tilgjengelig. Dette ble gjort i
2005–2008. Flyfoto forelå først noe senere
og lauvskogarealene ble taksert i 2009–2011.
For de feltene som lå aller lengst unna, ble det
brukt helikopter for å få gjort feltarbeidet.
Mest bjørk
Resultatene for Finnmark viser at det arealet
av produktiv skog som ikke er verneområder
etc., er på 352 000 hektar, om lag en tiendedel av snaumarkarealet. Og uproduktiv skog
utgjør 659 000 hektar. I den produktive
skogen står det 1,7 millioner m3 furu og
6,7 millioner m3 lauv. Furuas tilvekst er på
50 000 m3 i året, mens bjørka legger på seg
100 000 m3. Og hogstklassefordelingen er
noe skjev. For furu er hogstklasse 3 dominerende, mens lauvskogen befinner seg for det
meste i hogstklasse 4 og 5.
De permanente flatene i Finnmark er nå
tatt inn i de ordinære omløpene til Landskogtakseringen. En femtedel av disse prøveflatene ble retaksert allerede i sommer. Så
for framtida har vi nå muligheten til å følge
utviklingen i disse skogarealene også.
Stein Tomter og resten av Landsskogtakseringen har nå oppdaterte tall på skogarealer
og produksjon i hele landet .
Nordland
Troms
Finmark
Produktiv skog
(inkl. fjellskog, verneområder etc.)
708 000 ha
475 000 ha
375 000 ha
Uproduktiv skog
452 000 ha
280 000 ha
659 000 ha
Totalt skogareal 1 160 000 ha
754 000 ha
1 034 000 ha
Volum u.b. i all skog
42,7 mill m3
22,2 mill m3
derav gran
38 %
6%
furu
10 %
12 %
20 %
lauvtrær
52 %
82 %
80 %
1,3 mill m3
0,48 mill m3
0,22 mill m3
46 %
18 %
furu
8%
12 %
30 %
lauvtrær
46 %
70 %
70 %
Årlig tilvekst i all skog
derav gran
For første gang kan data over skogressursene i Finnmark
sammenstilles med data fra de andre fylkene.
13,3 mill m3
17
Tema: Finnmark
70 personer var samlet for å feire Nord-Norges
Skogsmannsforbunds 100-årsjubileum i Pasvik.
Jubileum i nord
Store avstander til tross, skogbrukerne i de tre nordligste fylkene
våre holder kontakten. Og det har de gjort i hundre år.
Av Astri Kløvstad
Årsmøte er gjerne noe organisasjoner har
en gang i året. Det ligger liksom i navnet.
Men i Nord-Norges Skogsmannsforbund
gjør man det litt annerledes. Her avholder
man årsmøtet med tre års mellomrom. Til
gjengjeld går det gjerne over tre dager. Det
gir tid til mye mer enn årsmelding, budsjett
og regnskap.
Årets treff ble holdt i Pasvik, og denne
gangen var det fire år siden forrige årsmøte.
Det var for å kunne feire forbundets 100-årsjubileum samtidig. Også denne gangen var
årsmøtet kun en bitteliten del av programmet.
Med Russland som nabo
Allerede i bussen fra flyplassen fikk deltakerne hjerneføde i form av informasjon om
Sør-Varanger kommune, naboskapet med
russerne og livet i Kirkenes, takket være
taleføre og lokalkjente bussjåfører. Og vel
framme i Svanvik i Pasvik ble de vist rundt.
Her var det restaureringsarbeider på det laftede Svanvik kapell som nå får taket tettet og
råtne stokker i veggene skiftet ut med nytt,
lokalt tømmer. Ved bredden av Pasvikelva
18
fortalte en grensevakt fra Garnisonen i SørVaranger at oppdraget langs grensen dels er
suverenitetshevdelse og dels et politioppdrag
for å hindre ulovlig innvandring. Også en
restaurert gamme, kanskje verdens lengste,
som inneholdt både museum og overnattingsplasser ble besøkt, før forsamlingen gikk
innendørs til enda mer faglig påfyll.
Økende «lauvmakk»-angrep
Lederen for Bioforsk Svanhovd, Snorre
Hagen, fortalte om «Lauvmakken» som har
masseutbrudd med 9-10 års mellomrom.
Den største naturlige påvirkningsfaktoren for
skogen i Finnmark er nemlig insektangrep.
Eggene til fjellbjørkemåleren og liten høstmåler klekker når lauvet spretter om våren,
og i de verste årene spiser larvene bjørka helt
ren for blader. Klimaendringene med varmere og tidligere vårer har gjort at den lille
høstmåleren har utvidet sitt område nordover
og østover, og nå overlapper den området til
fjellbjørkemåleren.
De sykliske masseutbruddene har vært
påvist så langt tilbake som til 1762, og bjørkeskogen har taklet det helt fram til nå. Men
det forrige store utbruddet som var i perioden
2002-2007 var det største utbruddet noen
sinne. – Ved dette utbruddet var 10 000 m2
totalt nedspist i ett eller flere år. Når bjørkeskogen angripes hardt tre år på rad, vil den
slite skikkelig, fortalte Hagen. Nå har til og
med en tredje art, vanlig høstmåler, meldt
sin ankomst og Hagen er urolig for hvordan
bjørkeskogen vil takle dette. – Vi kan få større
områder hvor all bjørk tar kvelden, sa han.
Bokutgivelse for 100-åringen
Biologitimen var slutt og nå var det historie
på timeplanen. Det hører med på et 100-årsjubileum. Tidligere fylkesskogsjef i Nordland, Ørnulf Kibsgaard, har i den anledning
redigert en bok om forbundets historie. Han
har selv flere perioder bak seg som formann
i forbundet og har oppsøkt biblioteker og
arkiver i jakten på stoff om organisasjonen.
Nord-Norges Skogsmannsforbund ble stiftet
i 1912 for å «samle skogbruksutdannede
funksjonærer i Nord-Norge om felles interesser og faglige utfordringer for skogbruket i
landsdelen» som det står i vedtektene. Og
boka viser at så er skjedd. Selv om forbundets arkiver ble ødelagt i brann i Kirkenes
under krigen, har Kibsgaard klart å skaffe
til veie mye stoff også om tida før krigen, og
boka gir et godt bilde av forbundets aktivitet
gjennom hele perioden. I tillegg forteller
9 - 2012
Tema: Finnmark
den om skog og skogforhold i Nord-Norge,
om skogspionerer og forskere og flere andre
emner relatert til faget og landsdelen. Kibsgaard presenterte boka for deltakerne på
jubileet og alle fikk et eksemplar hver. Boka
vil også være tilgjengelig for salg.
Den andre dagen av treffet ble blant
annet brukt til en utferd i Pasviks dype
furuskoger. På 96-høyden, som har fått sitt
navn fordi den ligger 96 meter over havet, og
dermed rager høyt over områdene rundt(!),
hadde man fin utsikt over dalen og elva
og kunne iaktta røyken fra fabrikkpipene i
Nikel på russisk side.
Aktivt skogbruk før krigen
Her fikk deltakerne også høre historiker
Steinar Wikan fortelle om tidligere tiders
tømmerdrift utført av skoltesamene som var
de første skogbrukerne i Pasvik. De drev
ut tømmer og ved med reinsdyr som trekkkraft, fløtet det ned Pasvikelva og solgte det
til kystbefolkningen. Andre som prøvde seg
på skogsdrift i området hadde mye å lære av
disse. Fløtingen var krevende fordi tømmeret
måtte over store sjøer og ned fosser. Skoltesamene hadde utviklet teknikker med tømmerstokker bundet sammen i lange bommer
som lå rundt fløtetømmeret og fikk flyttet
det over sjøene ved hjelp av varpeprammer.
Perioden fra 1920-tallet og fram til
krigen var storhetstida for skogbruket i dette
området. På den tida var det finsk territorium på den andre siden av Pasvikelva. Store
mengder tømmer ble hogd rundt Enaresjøen
og fløtet ned til sagbrukene på Jakobsnes og
Elvenes. – Staten fløtet 30 000 stokker i året
her, og fra Enare ble det fløtet 300 000 stokker i gjennomsnitt, fortalte Wikan. – Skogen
var viktig for folk da. Alle mannfolk var i
skogen om vinteren. Det var 120 sysselsatte
i tømmerdriften og 30-40 hester og opp til
100 reinsdyr ble brukt til transporten.
Under krigen tok tyskerne ut mye virke
til sine egne anlegg. Og de brant som kjent
ned alt da de forlot Finmark, noe som utløste
et enormt behov for virke etter krigen.
Skogen ble derfor helt uthogd i denne
period­en, og skogbrukets storhetstid var over
for denne gang.
Deltakerne fikk også mange andre gode
foredrag både i idylliske omgivelser ved innsjøen Store Sametti og på tynningsfeltet på
Malbekkmoen hvor de kunne registrere at
skogsdrifta nå er på vei opp igjen i Pasvik (se
egen sak).
Foryngelse i furuland
En av foredragsholderne var forsker BerntHåvard Øyen fra Skog og landskap. Han var
blant annet opptatt av foryngelsesmulighetene
for furuskogen i distriktet. – Furuskogen er en
gammel ressurs, den ble etablert her for mer
enn 8500 år siden, sa Øyen. Han fortalte om
forsøksfelt som var anlagt i 1920-åra og som
viser at man kan regne med 5–7 gode frøår i
løpet av hundre år. – Det kan altså gå 10–12
år mellom de gode frøårene, men vi må ikke
glemme at vi også har middels gode frøår
innimellom, sa han. Og han anbefalte markberedning og planting for å sikre gjenveksten
og komme bjørka i forkjøpet der det ikke
ligger an til frøår etter en sluttavvirkning eller
eventuelt skogbrann eller stormfelling.
Øyen var også klar på at man må ha høy
nok utgangstetthet ved anleggelsen av ny
skog. – Man bør starte med mer enn 200
planter per dekar, sa han. – Da kan man
aktivt gjøre et valg av framtidsstammer etter
hvert, og man unngår mye kvist, varger og
dårlig kvalitet. Ved slutten av et omløp har vi
gjerne bare 40-60 stammer igjen. Om det er
et resultat av aktiv skjøtsel, blir skurandelen
og den økonomiske uttellingen mye høyere
enn om naturen har stått for tynningen.
Middag helt på grensen
Om kvelden var det festmiddag som seg hør
og bør i «Gapahuken restautant», som vel og
merke var en restaurant og ikke en gapahuk.
Det var et måltid som i følge bussjåføren ble
inntatt så nær den russiske grensa som det
går an uten å bli arrestert. Grensestasjonen
lå bare et stenkast unna. Festtaler ble holdt.
Av de om lag 15 på talelista var statssekretær Harald Buttedahl, direktøren for Skog
og landskap Arne Bardalen, representanter
for fylkene, fylkesskogselskapene, Statskog,
NaFo, Jenter i Skogbruket, lokale skogsarbeidere og 10 år gamle Tora Jakobsen som
sjarmerte alle ved å takke for at hun fikk
være med og høre så mange interessante foredrag om skogbruket i nord.
Interessante foredrag var det også den
siste dagen, da Ivar Ekanger fra Landbruksog matdepartementet snakket om Landbruks- og matmeldinga og Stein Tomter fra
Skog og landskap presenterte resultatene fra
Landsskogtakseringen for Finnmark (se egen
sak).
Samlingen ble avsluttet med årsmøtet.
Det var unnagjort på en drøy halvtime og
resulterte blant annet i en resolusjon om
skogbrukets potensial i klimasammenheng
i Nord-Norge, stilet til aktuelle stortingsrepresentanter. Den neste treårsperioden skal
forbundet styres fra Troms, med Terje Dahl
fra Fylkesmannens landbruksavdeling som
leder og Ann Hege Hanstad fra Statskog
Troms og Magne Haugstad fra Allskog som
styremedlemmer.
Ørnulf Kibsgaard (t.v.) har samlet skogsmannsforbundets historie mellom to permer.
Styreleder i forbundet, fylkesskogmester Helge Molvig, takker for boka.
9 - 2012
19
Mye å hente
på god driftsplanlegging
Det ligger et stort ansvar på skogbrukslederen ved administrasjon
av skogsdrifter. Er planleggingen for dårlig kan miljøverdier gå tapt,
økonomien forringes betydelig og frustrasjon genereres hos både
entreprenør og skogeier. Men det er hjelp å få.
Av Astri Kløvstad
Når skogbruksledere planlegger skogsdrifter
er det mange av oppgavene som er nokså
innlysende. Det skal gjøres avtaler med
skogeier og med entreprenør. Kart skal foreligge, befaringer gjøres og kontrakter skrives.
Likevel er det fort gjort at noe blir glemt eller
tatt i en ugunstig rekkefølge. Nå har Skogbrukets Kursinstitutt i samarbeid med entreprenører og skogbruksledere utarbeidet et
hjelpemiddel – ei sjekkliste – som skal bidra
til gode rutiner ved driftsplanlegging.
Spurte fagfolk
– Vi intervjuet 37 skogbruksledere og 50
entreprenører i fjor sommer. Målet var å
kartlegge hva som skal til for å øke lønnsomheten gjennom verdikjeden, fortalte prosessleder i prosjektet, Trygve Øvergård under
årets Skog og Tre-konferanse. – I tillegg til
å finne riktig kjøper, ha riktig apteringsinstruks og prisliste og en god løsning for
logistikken, var god planlegging noe av det
viktigste som kom fram, fortsatte han.
SKI satte derfor ned ei arbeidsgruppe
bestående av tre entreprenører og tre skogbruks-ledere, fra ulike deler av landet. Denne
gruppa har dels jobbet samlet, dels i mindre
grupper med entreprenørene og skogbrukslederne hver for seg og dels har deltakerne
jobbet individuelt. Og resultatet har blitt en
detaljert beskrivelse av alle oppgaver knyttet
til planlegging av skogsdrift – fra den første
kontakten med skogeier til den siste rapporteringen, sporsletting, fakturering og planlegging av planting.
Sjekkliste
Arbeidsgruppa har delt administrasjonen
av drifta inn i seks faser. Først kommer
registreringen av oppdraget som omfatter
kontakt med skogeier, innhenting av miljø-
20
informasjon, framskaffing av kartmateriale,
befaring, utforming av avtale med skogeier
og plassering av oppdraget i entreprenørens
kjøreplan. Så kommer neste fase med innhenting av nødvendige tillatelser som vegrett,
meldeplikt dersom det er verneskog, kryssing
av andre eiendommer osv. Så blir driftsprisen fastsatt i neste fase og deretter blir
arbeidsinstruks og apteringsfil oversendt til
entreprenøren. Rapportering til skogeier –
både underveis og til slutt – er nest siste fase
før man kommer til etterarbeidene som kan
omfatte sporsletting og planting om noen
år. Under alle fasene er det listet opp både
mulige og nødvendige oppgaver.
Lang planleggingshorisont
Entreprenør Andreas Råheim i Valdres
Skogsdrift har vært med i arbeidsgruppa som
har laget sjekklista. Han mente at kompetansen hos skogbrukslederne kan variere veldig,
fra de ferskeste til de med mye erfaring og
rutine, og han så derfor nytten av et slikt
hjelpemiddel. Han understreket også at det
er viktig å planlegge skogsdrift i god tid.
– Alle drifter bør planlegges på barmark, sa
han. – Det er bare da man ser alt som kan
være viktig å ta hensyn til.
Unngå «røde penger»
Råheim var også inne på at rasjonell reiserute er viktig for entreprenøren. Og at det er
viktig å kjenne til hva slags type drift det er
snakk om, slik at de setter riktig maskin på
jobben. Feil valg av utstyr, ekstra flyttinger,
dårlig merking av grenser og velteplasser, og
ståtid på grunn av manglende informasjon
er sånt som genererer såkalte «røde penger»,
altså tap. Råheim viste et regneeksempel hvor
de røde pengene utgjorde over 12 kroner
per kubikkmeter, og han mente at det burde
være mulig å unngå dette ved bedre planlegging og kommunikasjon.
SKIs Trygve Øvergård oppsummerte
med å si at skogbruksleder og entreprenør
har samme mål, og at man nå har et hjelpemiddel for å nå målet. Hjelpemiddelet vil bli
formidlet til nye generasjoner av skogbruksutdannede via utdanningssystemet, både på
videregående og høyere nivå. Men sjekklista
vil også bli gjort tilgjengelig for resten av
skogbruket.
Trygve Øvergård fra Skogbrukets Kursinstitutt understreker at lista over operasjoner som skal
huskes på ved planlegging av skogsdrift er lang. Utarbeidingen av ei sjekkliste for dette er en
del av SKIs prosjekt «Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft».
9 - 2012
Mye massevirke og
energivirke i skogen
Nedleggelser og lange stopp i massevirkeindustrien og en mild
vinter har ført til at det nå på slutten av sommeren ligger uvanlig
mye massevirke og energivirke langs skogsbilveiene.
Nedleggelsen av Follum og Peterson samt
en langvarig vedlikeholdsstans ved Södra på
Tofte har ført til at innkjøringen av massevirke i sommer har gått uvanlig tregt. Skogsjef Ivar Stuve i Viken Skog sier imidlertid
at man nå begynner å komme ajour når det
gjelder gran, men at det fortsatt går tregt
med en del furuvirke. – Derimot begynner
det å bli knapt med sagtømmer, så det er stor
forskjell på etterspørselen av de ulike sortimentene, sier han.
At det er en del energivirke på lager når
det går mot ny fyringssesong er som det
skal, men Per Magne Bryhn, salgsleder for
bioenergi i Mjøsen Skog, sier den milde fjorårsvinteren og dårligere avsetning av flis til
treforedlingsindustrien har gjort situasjonen
bekymringsfull. – Markedssituasjonen for
energivirke er utfordrende. Avsetninga av
sagbruksflis har prioritet og det finnes også
enorme lager av returtrevirke som er «gratis»
og som ikke minst påvirkeretterspørselen fra
Sverige, sier Bryhn. Han forteller at særlig
avsetningen av grotvirket fra Mjøsen er
avhengig av svenske kjøpere. Og håper på en
lang og kald vinter.
J.B.
Avsetningen av det minst verdifulle tømmeret går tregt og mye ligger fortsatt ute langs skogsbilveiene.
9 - 2012
21
SIRKUS i Lillehammer
Norge har for første gang vært vertskap for VM
i Timbersports. I løpet av to dager fikk til
sammen 5000 tilskuere oppleve et brølende
og flissprutende show akkompagnert av heftig
musikk og entusiastiske supportere.
Av Astri Kløvstad
Denne sporten er stor i Canada, USA og New Zealand. I Europa er
den ganske ny, men også her brer den om seg, publikumsvennlig og
fartsfylt som den er. Med det solide Stihl-apparatet i ryggen – og for
så vidt på brystet, ermene, veggene og overalt – er alle fasciliteter tatt
hånd om. Og det er ikke en Husqvarna- eller Jonsered-sag så langt
øyet kan se.
VM i Sthl Timbersport Series i Håkons hall ble som seg hør og bør
innledet med innmarsj av alle de deltakende lag. Her tar dommer­
panelet i mot det canadiske laget.
«Rookiene» er morgendagens
eliteutøvere i denne sporten.
Bjørn Sønsteby som er koordinator for hele arrangementet
i Norge ivrer også for rekrutt­
eringen til sporten. Han har fått
samlet et nordisk lag bestående
av rookier fra Norge og Sverige
som fikk prøve seg i konkurransen. Femtenåringen Vebjørn
Sønsteby avrunder lagets innsats med et velrettet hogg.
Denne øvelsen heter Single
Buck. Romania har fått fart på
både saga og sprayboksen.
22
9 - 2012
Norge klar for sin innledende
runde mot Danmark. Knut
Reidar Buraas har «Hands on
the wood» klar til å starte saga
i øvelsen Stihl Stock. Saw så
snart startskuddet gjaller.
Lagkonkurransen foregår som
stafett. I det Buraas har fått
kappet to skiver av stokken
svinger Olaf Tufte øksa i
øvelsen Underhand Chop.
Timbersports er show og sirkus og amerikanske
Lorenzo sørget for å holde stemningen oppe blant
publikum. Gratis reklame-effekter fra Stihl var
populært blant de yngste.
Og der var Norge ferdige – noen sekunder etter Danmark. Siste
øvelse etter at Ole Harald Løvenskiold Kveseth har traktert
tømmermannssaga er Standing Block Chop utført av Ole Ivar
Lierhagen. Lierhagen var også Norges deltaker i den individuelle konkurransen.
Et spent norsk lag vet at de ble slått av Danmark, men også at danskene fikk tilleggstid på grunn av en tjuvstart på en av øvelsene. Og de vet at det står om den siste
plassen i åttendedelsfinalen. Konferansier Jan Åge Fjørtoft tværer ut spenningen med
intervjuer og kommentarer før han til stor jubel kunngjør at Norge går videre.
Trekningen av motstandere i åttendedelsfinalen gikk ikke i Norges favør, de møter
en av favorittene, Australia. Selv med en OL-mester i roing på laget, skal det holde
hardt. Men kampen skal kjempes. Tufte i full konsentrasjon over forberedelsene.
9 - 2012
Løvenskiold Kveset har rollen som
ankermann i denne runden. Nå er det
vinn, eller forsvinn.
23
– And the winner is….Australia!
Sveits ble det beste av de europeiske lagene og endte på en fjerdeplass. Her i full konsentrasjon mot Australia i bronsjefinalen.
New Zealand (t.v.) møtte USA i finalen.
Finalen ble gjennomført i to runder. New Zealand er på oppløpet,
Adam Lowe er klart til siste innsats med øksa så snart skiva fra Jason
Wynyards stokk triller ned på gulvet.
24
Medaljevinnerne jubles opp på scena til seierssermoni. New Zealands Jason Wynyard kom på
toppen av pallen to ganger denne helga, da han, for
femte gang, vant den individuelle konkurransen.
9 - 2012
Utøverne fra USA og
Australia måtte finne seg
i å høre New Zealands
nasjonalsang fra sin
plass på pallen.
Og så klappes alle utøverne fram igjen. Norges to rookier, Ole Magnus
Syljuberget og Vebjørn Sønsteby, er en stor opplevelse rikere etter å ha deltatt
i sitt første VM i Timbersports.
Scenebyggerne har heldigvis gjort en god jobb, den tålte noen tonn mannfolk.
Den individuelle konkurransen omfattet i tillegg til disse fire øvelsene
Springboard» og «Hot Saw». Springboard går ut på at man
hogger et spor inn i en stående stamme i skulderhøyde og setter inn
et springbrett som man deretter klatrer opp på. Dette gjentas en etasje
til, før man langt der oppe på stammen skal hogge seg igjennom
9 - 2012
stokken. I «Hot Saw» håndterer man ei monstersag på 27 kilo med
60 hestekrefter og en kjedehastighet på 240 km/t. Her er poenget å
kappe skiver. Etter Jason Wynyard som vant kom Martin Komárek
fra Tsjekkia og Laurence O’Toole fra Australia. Norske Ole Ivar Lierhagen kom på sisteplass av de tolv deltakerne.
25
Forskning
Noen tall og refleksjoner
om biomasseutvikling
i granskogene vestafjells
Frem til nå har tall for skogsbiomasse og karbonbinding i skog i
stor grad vært fundert på funksjoner fra våre naboland – og disse
har på langt nær vært tilfredsstillende testet for varierende norske
forhold. Gjennom biomasseundersøkelser i vestnorske
granplantefelt har man ved Skog og landskap gjennomført tester,
for å klarlegge hvordan funksjonsapparatet virker. Noen resultater
fra disse undersøkelsene er her presentert.
Av: Bernt-Håvard Øyen
Norsk institutt
for skog og landskap, rkv
I de siste tiårene har man i forbindelse med
biomasseberegninger og karbonrapportering
i Norge særlig benyttet svenske (Marklund)
eller finske (Lethonen m.fl.) funksjoner, og
disse har også vært koblet opp mot norske
bestandstilvekstmodeller. Det har heftet en
del usikkerhet til hvorvidt de mest anvendte
biomassefunksjonene gir tilfredsstillende
estimater eller om funksjonene kan gi skjevheter når de benyttes i norsk skog. For å
teste egnethet har Norsk institutt for skog og
landskap over flere år forestått undersøkelser
26
av ulike treslag og i flere landsdeler. I 2009
startet vi et arbeid med å innhøste, tørke,
veie og å få analysert trær fra vestnorske
gran-plantefelt. Arbeidet har avdekket
interessante avvik fra funksjonene som i dag
benyttes.
De største diskrepansene ble funnet for
unge grantrær. Disse viste en klart større
biomasse enn det svenske og finske funksjoner foreskriver. Resultatene så langt angir
dermed at man tidligere har undervurdert
det overjordiske C-lageret for trærne i ungskogen og at C-lageret per tidsenhet øker raskere enn det man tidligere har lagt til grunn.
På den annen side ble det også avdekket
systematiske avvik for eldre skog. Disse angir
at biomassen for de eldre plantefeltene er noe
mindre enn det man estimerer med bruk av
svenske biomassefunksjoner.
Biomasseekspansjonsfaktorer
I mange europeiske land beregner man
biomassen og de periodiske svingninger for
denne gjennom bruk av såkalte biomasseekspansjonsfaktorer (BEF). BEF angir hvor
mye mer-masse i tørrstoff man får fra greiner, kongler, nåler og bark (og eventuelt fra
stubbe, grovrøtter, finrøtter) når volumet
på enkelttrær eller for et bestand er kjent.
Gjennom ulike typer takseringssystemer har
en rekke nasjoner systematiske målinger og
opplegg for å beregne stående volum og biomasse i sine skoger.
Generell formel er:
C-lager i trebiomasse over stubbe (tonn C
per ha) = bestandsvolum u/bark (m3 per
ha) x basisdensitet stammevirke (tonn per
m3) x BEF x 0,5
I et velvoksent tett granbestand finnes
ca. 70% av tørrstoffet i stammeveden. Nåle9 - 2012
9 - 2012
27
Forskning
Utvikling stående biomasse (over stubbe), GV23
Granplantefelt Vestlandet
1200
1000
SBM (tonn per ha)
800
600
400
200
0
0
20
40
60
80
100
120
140
Totalalder (år)
Figur 1. Forventet utvikling akkumulert stående biomasse (ovenfor stubbe) for bonitetsklassene
GV23 i Vest-Norge. Ved 40 år er stående volum 292 m3/ha, ved 60 år 640 m3/ha og ved 100 år
1066 m3/ha.
biomassen utgjør ca. 7% av tørrstoffet, bark
ca. 7% og greinved ca. 16%. Andelen som
finnes i stubbe, grovrøtter og finrøtter i forhold til tørrstoffet over bakken ligger på om
lag ¼-part. BEF (total) for eldre granbestand
bør således innta en verdi i overkant av 1,6.
Faktoren 0,5 tilkjennegir at halvparten av
tørrstoffet er karbon. Utover det som finnes
i trærnes biomasse må man selvsagt, for å
få et totalbilde av C-lageret i skogbestandet,
inkludere C i annen vegetasjon, i humus
samt i skogsjord utenom røtter og stubbe.
Normalt foregår det i barskogen en netto
akkumulering av karbon i humus og jord
med økende bestandsalder, inntil bestandene
når en aldersfase/oppløsningsfase.
Størrelsen og fordeling av biomassen
mellom enkeltkomponenter endrer seg med
bestandets alder og utvikling. Undersøkelsene i granplantefeltene vestafjells viser
at BEF (ovenfor stubbe) for enkelttrær er
meget sterkt relatert til treets dimensjon,
dvs. diameter i brysthøyde er et godt mål. Å
inkludere bonitet eller tetthet i funksjonene
gir kun små forbedringer. For grantrær i
juletrestørrelse viser undersøkelsene at BEF
(over stubbe) ligger over 4.0. For h.kl III
ligger BEF mellom 1,5 og 2,0 og for tette
bestand i h.kl IV og V konvergerer BEF mot
en tallverdi på 1,39. Mens stammeveden for
28
10 m høye trær oppviser en basisdensitet på
ca. 0,33 tonn/m3 vil densiteten hos middelstammen i eldre og fulltette bestand øke til
ca. 0,41 tonn/m3.
Utvikling i biomasse over tid
Basert på testmaterialet har vi illustrert
hvordan overjordisk biomasse utvikler seg
over tid for et typisk plantefelt vestafjells.
Fortolkninger gjort av en del fagmiljøer
de siste årene har dessverre vært preget av
mangelfull kjennskap til kulturskogens
yteevne og man har på sviktende grunnlag
trukket konklusjoner om tidstapet knyttet
til utveksling mellom skog og atmosfære. I
låglandet vestafjells tilhører hovedtyngden
av granplantefeltene bonitetsklassene GV20
og GV23. Tilvekst og høydeutvikling følger
de modeller som er utviklet på basis av data
fra langsiktige feltforsøk vestafjells i perioden
1916 til 2012.
Biomassen i granplantefeltene bygger seg
fra ca. 15 års alder raskt opp, og allerede ved
ca. 30 års alder passerer man de nivåene man
finner i eldre naturskogbestand med bjørk på
Vestlandet. Etter ca. 30 år følger biomasseutviklingen i gran formen av en «svakt sur
parabel», og det er ikke langt fra at man kan
karakterisere utviklingen i alderspennet 50
til 130 år for lineær. Maksimal biomasse-
produksjon inntreffer ved 45-50 års alder,
dvs. at biomasseøkningen i kulturfeltene er
noe større midt i sammenlignet med seint
i omløpet. Kurven for GV23 er her framskrevet til 130 år, så langt vi finner dekning
med data fra våre eldste forsøksfelt (RådalenBergen, Vasshus-Suldal). Omløpstider over
80 år er for mange granplantefelt neppe
realistisk. Erfaringene så langt er at de aller
fleste granplantefelt blir avvirket før middelhøyden passerer 28 m, dvs. flere tiår før
middeltilveksten kulminerer. I ovenstående
figur passeres middelhøyde 28 m, ved 65 års
alder, mens middeltilveksten konvergerer
mot et stabilt nivå (ca. 8 tonn C per ha og
år) rundt totalalder 110-115 år. Og så lenge
den løpende biomassetilveksten er større enn
middeltilveksten ligger det en forventning
om at bestandene fortsatt akkumulerer biomasse og at C-poolen øker. Men utviklingsforløpet bærer også bud om at effektene på
primærbindingen knyttet til utvidet omløp
i granplantefelt vestafjells ikke bør overdrives. En viktig grunn til det er at for om
lag 1/3 av forsøksfeltene med middelhøyde
16 til 30 m har det inntruffet stormskader.
Så langt kan man på basis av observasjoner
og målinger i våre eldste vestnorske granplantefelt hevde at man gjennom utvidede
omløp og ved å strekke den (privat)økonomiske hogstmodenhetsalder, har et potensial
for å bygge større lager av karbon i levende
trebio-masse, dødved, humus og jord. Et
annet forhold som kan tillegges vekt er
at utvidede omløp fra ca. 65 til 80-90 år
normalt gir langt større andeler skurbart
virke, som kan inngå i langvarige trekonstruksjoner. Men alle disse forholdene må
forvaltningsmessig balanseres mot risikoen
for å få substansielle tap knyttet til vindfall,
insektskader og råteangrep.
9 - 2012
Eik til gagns. Dei beste
stokkane har ein pris på
3.000,- euro per m3.
Skog og klima – meir enn
volumproduksjon av gran
I den skogfaglege debatten her i landet som er i gang i høve skog og
klima er det berre snakk om volum tømmer og om brensel, og det verkar
som om først og fremst gran er det interessante treslaget når det gjeld
tømmer. Dette er altfor einfelt. Ein heil del faktorar er då sett bort frå,
jamvel om vi berre held oss til sjølve tømmerproduksjonen og utelet viktige
sider ved problemkomplekset, så som albedoeffekt og disponering av
humusen i skogbotn.
Av Jon Bojer Godal
I klimasamanhengen spørst det
ikkje om volum, men om assimilert mengd CO2. Då er det vekt
x volum som gjeld. Tunge treslag
så som eik, ask, alm, rogn og
bjørk treng ikkje å levere same
volum vyrke for å ha assimilert
like mykje som gran. Til min
barnelærdom høyrer det at bjørk
på middels bonitet produserer
like mykje biomasse som gran,
det vil seia 65- 70 % i volum
tømmer. Eik, ask, alm og rogn er
enno tyngre. Det er rekna med
at dei produserer mindre volum,
men tilnærma same vekt som
gran på stader der dei veks rimeleg godt. Til dømes eik som skal
bli gammal kan ha eit omløp av
undervegetasjon (gran?) som også
lyt takast med i vurderingane.
9 - 2012
Auka
hogstmognings-alder
Alderen på trea er viktig faktor.
Som kjent har vi i bartrea noko
som vert kalla ungdomsved. Det
er dei 20 første og venstresnudde
årringane. Tørr densitet på ungdomsved i furu ligg på knappe
400 medan den ytre veden i eit
gammalt tre kan koma over 550.
Vi har jamvel funne furutre
med tørr densitet på over 600.
I praksis tyder dette at hogstmogningsalderen sett ut frå assimilert CO2 er vesentleg høgre
enn når vi reknar etter volum.
For den som skal skjøtte
skogen treng vi målemetodar og
tabellar for å finne ut når middelvekttilveksten kulminerer i
staden for når middelvolumtilveksten kulminerer. Ut frå
førebels anslag basert på kjende
tal kan det sjå ut til at trea bør
bli 1 1/2 gong, kanskje opp mot
dobbelt så gamle før hogst som i
dag, dersom vi skal optimalisere
vekt i staden for volum. Det
gjeld både for gran og furu.
Meir kjerneved
Dette burde ikkje koma i kollisjon korkje med byggnæring
eller masseproduksjon. Som
kjent aukar styrken i trea meir
enn densiteten. Sterkare material
er ingen umun. For masseindustrien sin del er det masse
som gjeld og ikkje luft. Tungt
vyrke er meir interessant enn
lett.
1 kg tre lagrar 2 kg CO2.
For klimaet sin del er det då
viktig med varig vyrke. Det
gjeld både i konstruksjonar, i
kledning og i tekking av tre.
For både gran og furu er det då
snakk om mengd av kjerneved.
I gran tek kjerneveden seinare
vatn til seg enn yteveden og er
altså i mange tilfelle meir varig.
Alved i furu er som kjent vesentleg meir varig enn geitved.
Kjerneved i stor del av tverrsnittet får vi i tre med stagnert
vekst. Sturegran er gran med avslutta vekst og som inntil 1950–
åra vart spara til kledning og
tekking av di ho var varig. Sturegrana er gjerne kring 150 år.
I utvaksen furu er det berre
smale årringar ytst, og det er
kjerneved ut til mindre enn fire
cm frå yta. Material frå slike tre
er svært mykje meir varig enn frå
tre som er i vokster. Den ytste
delen av utvaksen (mogen) furu
kallar vi gjerne aldersved. Han
er overraskande varig samanlikna med vanleg geitved. Av og
til kan jamvel aldersveden stå
att når kjerneveden har rotna.
Aldersveden har dertil ein del
andre eigenskapar og som vi i
visse samanhengar er ute etter.
Furu med slike kvalitetar er
gjerne om lag 200 år gamle (eller
eldre).
Eg har hatt glede av å sjå
nærare på vyrket i ein heil del
hus frå før svartedauden. (Det er
29
Snittet er frå ei planta furu med svært rask vokster. Dei første 15 åra
utgjer eit tverrmål på 16 cm. Treet får mykje kvist og den svake ungdomsveden vil utgjera ein stor del av stammetverrsnittet.
over tre hundre hus frå mellomalderen i Noreg). Det typiske i
alle desse husa er at vyrke er teke
frå utvaksne tre. Eg har også
hatt glede av å kjøpe utvaksen
furu av god kvalitet til ymse
føremål. Vi betalar gjerne 3000
kr per m3 for dei beste trea. For
skogbruket burde slike tal vera
interessante.
betre enn tre som er vaksne
opp med full lyseksponering frå
første dag. Når vi leitar tømmer
til båtbygging og varig kledning
er mengd av ungdomsved ein
av dei faktorane vi legg mest
vekt på. Tømmer med lite ungdomsved blir det meir og meir
vanskeleg å finne av di planta
skog nesten alltid får mykje lys.
Trong oppvekst er bra
Om vi tek med i vurderingane
kor varig vyrket kan vera, kjem
vi såleis også til at alderen på
trea bør vesentleg opp. Kring
den dobbelte alderen av det som
i dag er rekna som hogstmogen
skog synest å vera meir optimalt.
Føresetnaden er då at skogane
blir skjøtta på ein medveten
måte med sikte på kvalitetsvyrke.
Når trea veks fort i dei første
åra blir det mykje ungdomsved
og det blir mykje kvist og
større kvist enn i tre som har
lite ungdomsved. Tre med lite
ungdomsved har lyta strekkje
seg etter lyset frå første dag. For
kvaliteten på vyrket sin del er
difor tre som har hatt den første
ungdomstida si under skjerm og
med passeleg skugge vesentleg
Gje lauvtrea ein sjanse!
Vi har ein byggjeskikk her i
landet som har teke i bruk fleire
treslag enn det vi har i vanleg
husbygging no til dags. Or har
det vore lafta av, og indre panel
av or blir svært vakker. Osp like
eins, og ho er også vakker og
varig som ytre kledning. Or og
osp tek på høvelege bonitetar
opp om lag like mykje CO2 som
gran, men har den store fordelen
at gjenveksten er svært rask.
Han kjem meir enn viljug av seg
sjølv. Vi sparer både ventetid og
kostnader.
Bjørk kan nyttast til nesten
alt; konstruksjon, panel, møblar,
o s b. Dertil er never det beste
vi kan ha på tak. Nevra pustar
og ho rotnar svært sakte. Nevra
tettar som samstundes som ho er
så open i strukturen at troet som
30
Fin neverbjørk
er under ikkje rotnar. Vi treng
mykje bjørk til never for å kunne
ta vare på den verneverdige
bygningsmassen. Jamvel på nye
hus vil never vera tevlefør av di
ho er så varig og av di ho pustar.
Ved vurdering av klimaeffekt
bør vi då ta med at bjørk som
har levert never også er med på
å gjera anna vyrke meir varig.
Fram med bjørka i skogane våre
og stell henne slik at vi kan få
mykje og fin never!
Eika bør få spreie seg
Eik er eit viktig treslag og på
mange måtar. Av dei skogdannande treslaga er eika
mellom dei tyngste. Målt i vekt
er produksjonen om lag som
gran samstundes som kjerneveden er dobbelt så varig som
kjerneved av furu. Som kjent
har eika berre 13 årringar med
geitved. Med avsluttande vekst
er nesten heile stammevolumet
svært varig samanlikna med
andre treslag her til lands.
Eika er varmekjær og veks
naturleg berre i dei sørlegaste
delane av landet. Med varmare
klima og satsing på å ta opp
meir CO2 burde eika ha høg
prioritet alle stader der ho finst
naturleg, og jamvel litt utanfor
det området ho hittil har vore.
Eika finst naturleg til Nordmøre. Ho burde truleg få høve
til å spreie seg til Trøndelag og
lenger innover i låglendet på
Austlandet.
Til vikingskip var det 400
år gammal eik med brysthøgdediameter på 80 - 100 cm som
vart nytta. Også det nybygde
vikingskipet i Haugesund har
eik av slik alder og dimensjon.
Det er eit praktfullt vyrke! Og
prisen på dei finaste kvalitetane
er i dag 3000 euro per m3. Det
fortel litt om kor høgt marknaden vurderer kvalitet på tre! Slike
prisar burde vera til ettertanke
for oss som produserer bulkvare
til under 600 kr per m3.
Det er ein heil del å tenke
over før vi legg i veg med storstila treslagsskifte basert på ei
tenking kring volum i staden for
på klima og kvalitet.
9 - 2012
Ein del lerkevirke som
enno ikkje var henta
ut av skogen i vår.
Fann 150 år gamal lerk
i Balestrand
Skogbrukssjef i Midtre Sogn, Jørgen Hundseth,
fekk seg ei overrasking då han talde årringane
på ein lerkestubbe på ei tømmerdrift ved Balestrand sentrum i fjor haust. Lerken viste seg å
vera 150 år gamal. Dette er uvanleg høg alder
for planta skog på Vestlandet
Av Ingvar Åberge
Skogeigar Ole Jørgen Lee er ikkje
overraska over den høge alderen
på trea. Han fortel at hjå grannen hans stod eit tuntre av gran
som vart felt nyleg, og på stubben
talde dei også 150 årringar.
Lee dreiv tidlegare med
mjølkekyr og fortel at på bruket
har dei nytta lerk frå eigen skog
til golv i båsane. – Det trengst
9 - 2012
hard ved. Gran ville ikkje vara
særleg lenge, seier han. Han tok
også ut noko lerk og skar til panel
då han bygde på huset for nokre
år sidan.
Skogplanteskule
på 1860-talet?
I den gamle bygdeboka for
Balestrand frå 1934 står nokre
opplysningar som er interessante
i skogbrukshistorisk samanheng.
Der står at futen Johan Winding
Landmark dreiv skogplanteskule
på 1860-talet og planta mellom
anna i eiga utmark. Det står derimot ikkje kva for treslag futen
dreiv med. Likevel er opplysningane interessante, fordi den fyrste
skogplanteskulen i landet i fylgje
historiebøkene vart etablert i
Sandnes i 1868. Med dette
funnet av lerkestubbar er versjonen i bygdeboka langt på veg
stadfesta.
Då det finst ein del lerk i
bygda som sår seg sjølv, har det
vore nærliggjande å tenkja at
futen kan ha prøvt seg med dette
treslaget. Dei nye funna tyder
på at det stemmer, i tillegg til at
futen heilt tydeleg har drive med
gran. Dei lerkene som vart felte i
fjor stod på grunn som tilhøyrde
futegarden på 1800-talet, og så
høgt som rundt 400 moh. Difor
stemmer det bra med at dette
har vore av futen Landmark sine
Ole Jørgen Lee, skogeigar med
gamal kulturskog.
31
plantingar. Futen kan ha planta
noko av det sjølv, men bygdeboka fortel også at han leigde ei
husmannsdotter frå bygda til
å planta for seg.
Vert til benker og bruer
Kva skal dette eksklusive lerkevirket nyttast til? Eg spør skogbrukssjef Hundseth. Han har
kjøpt alt av lerk som vart henta
ut i denne drifta. Han fortel at
stammene ikkje var rette nok til
at dei kunne nyttast til vanleg
skurlast. Likevel har han fått
ein lokal sagbrukar til å saga
opp mesteparten av lerkepartiet.
Virket skal deretter nyttast til
benker, bruer og andre innrettingar knytt til tilrettelegginga
av friluftslivet i kommunen.
Han fortel at det i alt vart
avverka rundt 25 kubikkmeter
lerk i denne drifta, der det til
saman vart henta gode 1000
kubikkmeter tømmer.
Lerketømmer som har vorte saga opp.
Jenter i Skogbruket
skal gjøre en forskjell
Den gamle visjonen fra 1986 som handlet om
å gjøre organisasjonen overflødig ble erstattet
ned at «JiS skal gjøre en forskjell». En engasjert
forsamling på landsmøtet i Bergen tok for seg
Jenter i Skogbrukets (JiS) rolle fremover. En ny
visjon og strategiplan fikk, etter enkelte justeringer, full tilslutning
Jenter i Skogbruket skal
gjøre en forskjell
– ved å arbeide for at kvinner skal få
en like selvfølgelig plass i skogbruket
som menn
– ved å bidra til økt rekruttering til
skogbruket, spesielt av kvinner
I dette arbeidet skal det
søkes samarbeid med andre
organisasjoner med erfaring
fra rekrutteringsarbeid og tas
lærdom av gode eksempler som
prosjektet «velg skog».
– ved å bidra til at skogbruket fortsatt
skal satse på å få flere kvinnelige tillitsvalgte og ansatte
JiS skal følge opp og markedsføre resultatet fra undersøkelsen i 2008, 2009 og 2010
blant kvinnelige og mannlige
tillitsvalgte og ansatte. JiS skal
32
fortsette å øke kunnskapen om
skogbruket og kjønn.
– ved å være et godt faglig og sosialt
nettverk for kvinner i skogbruket
«JiS Nettverksbank» skal
videreutvikles. Det skal arrangeres åpne faglige samlinger for
nye og gamle skogeiere og for
kvinner med interesse for skogbruk.
– ved å skape et økt engasjement for
skog og samfunn
JiS skal gjennom ulike arrangement og aktiv bruk av media
bidra til å fremme skogbruket.
Gjennom engasjement og informasjonstiltak skal JiS særskilt
synliggjøre:
• Kvinner, skog og klima
• Kvinner, skog og folkehelse
JiS skal dessuten følge opp
skogplanteprosjektet i Senegal
og arbeidet med skogplanting i
Norge. Samarbeid om plantearrangement skal sette kvinner,
skog og klima på dagsorden
– gjerne på tvers av landegrenser.
Årsmøte i Bergen
Styreleder Solfrid Marthiniussen fra Drammen og nestleder
Mari Sand Sivertsen fra Oslo ble
begge gjenvalgt. Skogeier Tone
L Fogth fra Hønefoss ble valgt
inn som nytt styremedlem, og
Kathrine Løberg fra Møre og
Romsdal erstatter Ann Merete
Furuberg som årsmøteordfører.
Ann Merete høstet trampeklapp
for sin gode møteledelse gjennom mange år.
Temakonferans: Tre og trebruk
Lørdagens temakonferanse inneholdt interessante foredrag som
omhandlet alt fra trebruk i Hordaland, moderne trebruk i et
nasjonalt perspektiv til den tradisjonelle trearkitekturen i Japan.
Foredragsholderne var blant
annet den anerkjente og prisbelønte arkitekten Dr. Munetoshi
Kawaguchi fra Japan og seniorrådgiver i Mycoteam og nestleder
i JiS, Mari Sand Sivertsen.
Temakonferansen avsluttet
med en omvisning på Bryggen,
med innblikk i Bryggens historie
og det pågående restaureringsarbeidet.
fra venstre: Anne-Sofie Havstad fra Grimstad, Bente Ekra Grimenes
fra Lillesand, Trude Engesland fra Birkenes, Kjersti Rørmoen fra Grimstad og Inger Marie Angeltveit fra Arendal
9 - 2012
stafettpinnen
GAUTE
NØKLEHOLM
Kommunikasjonsog organisasjonssjef, Norskog
Er verdikjeden
alene problemet?
Norge har kunnskap, kapital og
råstoff for en fremtidsrettet skogog trenæring. Kan verdikjeden
bære ansvaret alene for at industri
legges ned og skog råtner på rot?
I Finansavisen i forrige uke ble
det hevdet fra Landbruks- og
Matdepartementet at avvirkningsnivået i Norge utelukkende
bestemmes av et internasjonalt
marked. Dette ble brukt som forklaring på at 15 millioner kubikkmeter årlig avvirkning ikke er et
politisk mål, men en biologisk
mulighet dersom det finnes avsetning for volumet. Underforstått
så er volumet på virkesomsetningen i Norge hjelpeløst prisgitt den økonomiske
situasjonen i nærmarkedet. Det
er isolert sett riktig, men myndighetene er ikke uten virkemidler
for å stimulere til økt avvirkning
og lønnsomhet i næringen. Det
hjelper lite med et godt marked
hvis vi ikke når frem dit med
varene til konkurransedyktige
priser.
9 - 2012
Skogen og samfunnet
I 2006 ba den samme regjeringen
som vi har i dag om vitenskapelig
utredning av mulighetene for å få
mer tømmer ut av norske skoger.
Det var ikke en dag for tidlig. I
de 12 årene jeg har hatt kontakt
med Næringskomiteen på
Stortinget har nemlig representantene tilnærmet tverrpolitisk
vært bekymret for utviklingen
både i skogbruket og for verdikjeden videre. Vi hogger 35% av
tilveksten i Norge, mens
svenskene hogger 80% av sin.
Topografi og driftskostnader
forklarer noe, men relativt sett
utnytter svenskene mer av den
tilgjengelige tilveksten til tross for
at vi er to nasjoner i tilnærmet
samme tømmermarked.
Differansen mellom vår faktiske
årlige avvirkning og
de 15 millionene m3 som forskningen mener er mulig, tilsvarer
lasten på en seksfelts motorvei fra
Oslo til Trondheim tettpakket av
tømmerbiler. Om det hadde blitt
hogd ville volumet økt sin verdi
hele tolv ganger før det kom frem
til kunden. Dette gjennom vaskeekte skatteutløsende verdiskaping
i bygde-Norge. Tanken burde
bekymre folkevalgte i en nasjon
som har mistet 25.000 industriarbeidsplasser de siste fem årene.
Fremtidsnæring!
I tillegg har vi altså Klimameldingen som i korte trekk slår fast
at skogen må drives aktivt for å
gi størst mulig klimaeffekt. I Klimakur-2020 fra Klima og Forurensningsdirektoratet, ble faktisk
investeringer i skog trukket frem
som de rimeligste og mest effektive klimatiltakene som kunne
gjøres. Når det gjelder etterspørsel
etter trevirke slår FAO samtidig
fast at målsettinger for bærekraftig utvikling i Europa skaper et
underskudd på trevirke innenfor
EU på 300 – 450 millioner m3 på
fem til ti års sikt (!). Når verdens
mektigste ledere også fremhever
skogens betydningsfulle rolle
som klimavennlig råstoffkilde,
er det både samfunnsøkonomisk
33
og miljøetisk betenkelig at vi
ikke klarer å bruke potensialet.
Etter alle solemerker står skogen
og verdikjeden overfor en historisk gyllen fremtid, men det
forutsett­er norske politiske ambisjoner og vilje til å ta strategiske
grep.
Forskningen har sagt
hvordan
I 2006 la Skog og Landskap
frem en rapport på bestilling
fra Stortinget via regjeringen.
Rapp­orten slo fast potensialet
for landets skogproduksjon
og skisserte strategier for økt
avvirkning. Det var regjeringen
Stoltenberg som regjerte også på
den tiden og rapp­orten ble lagt
frem under tung politisk oppmerksomhet. Stillheten rundt
rapporten har vært øredøvende
i ettertid. I korte trekk slår den
fast at skoginntektene betyr
stadig mindre for totaløkonomien til den enkelte skogeier.
Det var neppe noen overraskelse
tatt i betraktning at 120.000
skogeiere har en gjennomsnittseiendom på 500 dekar og en
avkastning på rundt 8000 kroner
årlig. Rapporten konkluderer
samtidig med at økonomi er den
sterkeste forklaringsvariabelen
for av­virkningsnivået. Det betyr
i praksis tømmerpris, driftskostnader og ikke minst skatt. Rett
og slett hva skogeieren sitter
igjen med i lommeboken etter en
skogsdrift.
Uaktsom skattepolitikk
Samtidig med strategiene fra
2006 gjennomførte Finansdepartementet en skattereform som
medførte at skoginntekter gikk
fra kapitalbeskatning over til
personskatt. Mange av de mest
aktivt drevne eiendommene fikk
dermed økt skatt med opp mot
22 prosentpoeng, som i beste fall
var et underlig tilsvar til skogforskningens konklusjoner. Om
vi går et år tilbake i tid kom en
ytterligere tilstramning av skatteskruen ved at trygdeavgiften
økte med 3,2 prosentpoeng. At
dette skulle tilbakeføres over
34
jordbruksfradraget er langt på
vei uinteressant for skogbruket.
I Sverige er det i praksis kapitalskatt på 28% på tilsvarende inntekter. En nylig fremlagt rapport
fra Norskog som tar for seg skatteforskjeller i Europa viser også at
norsk skogbeskatning er i en særstilling. Norsk skattestrategi er
som å sette såkornet til livs i mai
istedenfor å vente på avlingen
i august. Finansdepartementet
har på sin side nylig gjennomført
en intern evaluering av sin egen
skattereform og konkludert med
at reformen var vellykket. Ikke
helt ulikt konklusjonen fra en
tilsvarende intern evaluering av
nyere dato i et helt annet departement.
Livssituasjon
I en etableringsfase og da spesielt
ved eiendomsoverdragelse er
det oftest behov for merinntekter. Unge eiere hogger derfor
beviselig mer enn eldre. Skog
og Landskap mener derfor at
eiendomsoverdragelser bør skje
tidlig for å stimulere til økt
avvirkning, og samtidig skape
grunnlag for en hogstfremmende
strukturutvikling mot noe større
eiendommer. Allerede i 2003 var
det flere skogeiere på over 70 år
enn det var under 40. Boplikten
har vært en av årsakene til denne
situasjonen. Det er lite som tilsier
at situasjonen er endret. Tvert
imot, tatt i betraktning den
uforståelige gevinstbeskatningen
for salg ut av familie, som også
kom med skattereformen. Konsekvensen ble enda flere gamle
eiere i bytte mot en ubetydelig
økt proveny for staten. Stadig
flere eiendommer går inn i en ny
kategori eierskap – dødsbo, der
tømmermarkedet er likegyldig
for hogsten.
Smådriftsulemper
De fleste skogeiendommene er
små, og dessuten ofte arrondert
i spredte teiger. Med dagens
fullmekaniserte driftsapparat er
det derfor kostnadskrevende å
gjennomføre drifter. Flyttekostnadene kan vanskelig kompen-
seres med planlegging og andre
tiltak for å omgå problemet med
et regelverk som har utspilt sin
rolle. Konsekvensen er redusert
netto og dermed liten vilje til å
hogge, jamfør konklusjonene fra
Skog og Landskap. Norskog kritiseres for å fokusere på behovet
for rasjonalisering av eiendomsstrukturen, men støttes altså
av skogforskningen. Norskog
ønsker på ingen måte å tvinge
noen til å selge skogeiendommen, men mener at eieren må
være fri til å selge til den som vil
kjøpe - til avtalt pris, slik det blir
gjort f.eks i Sverige. Det er ikke
en målsetting å fordele all skog
på noen få eiere, men å stimulere
til en noe mer normal størrelsesfordeling.
Når bare 300 eiendommer av
totalt 120.000 enheter økonomisk kan forsvare et årsverk, så
hemmes avvirkningen. Rapp­
orten fra Skog og Landskap er
helt i tråd med dette, og understreker behovet for større enheter.
Samme år som rapporten ble
lagt frem ble det paradoksalt nok
innført gevinstbeskatning ved
salg av eiendom ut av familie.
Transportimpediment?
Avsetning av massevirke er en
økende utfordring som følge
av industrinedleggelse i Norge.
Færre enheter gjør at massevirket
må transporteres langt til indu­
stri. Mangel på
effektiv, koordinert og langtrekkende transport gjør dermed
deler av landet til «transportimpediment». Høye transportkostnader reduserer naturligvis
prisen på slipstokken, og siden
det ikke lar seg gjøre å hogge
utelukkende sagtømmer, rammes
rotnettoen og dermed viljen til å
hogge. Da kommer det lite norsk
tømmer til innenlandske sagbruk. Landet har aldri hatt bedre
forutsetninger for å investere i
vei, jernbane og anløp for sjøtransport. Samferdsel har generelt riktig nok kommet godt ut
av budsjettforhandlingene, men
i all hovedsak rettes tiltakene
mot persontrafikken. Hvis norsk
næringsliv skal være til stede i
det stadig mer globale markedet
er effektiv logistikk en udiskutabel forutsetning. For skog- og
trenæringen med store volumer
er dette særlig viktig. For hver
krone verdikjeden sparer på
transport, øker den geografiske
rekkevidden for både råstoff og
ferdigvare. Det er mange virkemidler forvaltningen kan bruke
for å øke avvirkningen og verdiskapingen i verdikjeden.
Industriens vilkår
Det er ikke bare primærskogbruket i verdikjeden som har
distansetillegg i konkurransen.
Avskrivningsregler, formuesskatt, arveavgift, eiendomsskatt
og transportutfordringer er
noen stikkord. De skattemessige
forskjellene til våre naboer og
konkurrenter er store. Bare de
grønne sertifikatene for bio-el
på nivå med Sverige ville som
eksempel gitt Tofte et forbedret
resultat på 70 millioner kroner.
Kombinert med en samferdselspolitikk som over lang tid har
prioritert persontrafikken, er det
et tungt løp for norsk industri.
Flere enheter er ganske nylig lagt
ned, og Trond Giske lovet derfor
en krisepakke til skogindustrien.
Men uten at de høyst konkrete
rammebetingelsene for verdikjeden får politisk oppmerksomhet
vil krisepakker sikkert dempe
smertene, men det helbreder ikke
pasienten. Hvert ledd i verdikjeden avhenger av hverandre.
Hele verdikjeden trenger en
gjennomgang av de økonomiske
virkemidlene for å jevne ut konkurranseforskjellene og stimulere
til utvikling av industri. Til tross
for at Norge har kunnskap, kapital og råstoff, så har gjennomgangstonen vært det motsatte og
det kan neppe industrien bære
ansvaret for alene. Nå er tiden
overmoden for å ta tak i dette.
9 - 2012
I et forunderlig høstvær bankes og sages det av livets lyst. Ivrige barnehender bygger de mest
fabelaktige konstruksjoner av skogens unike byggematerialer. «Når du roper i skogen får du
kongler i munnen»
Wenche deler ut spennende smaksprøver
mens tilskuerne spikker fine nissefigurer.
Nesten 2 000 skolebarn på
Norges største skoleskogdag
I år ble hamring og spikring supplert med koking og brasing
sammen med TV2s Wenche – et populært innslag som ble
behørig filmet.
Av Trond Lohre
For 14. gang på rad arrangerte Det norske
Skogselskap Skoleskogdager på Sognsvann i
Oslo. Årets skoleskogdager ble arrangert den
5. og 6. september. På grunn av stor pågang
arrangeres Skoleskogdagene på Sognsvann i
God Morgen Norges reporter Bjarte Ragnhildstveit og nysgjerrige skolebarn følger
engasjert med mens Wenche lager deilige
retter fra skogens matkammer.
9 - 2012
to dager og i år fikk nær 2 000 elever lære
og oppleve skogens mangesidige betydning.
Samtlige barneskoler i Oslo får hvert år
tilbud til sine 5-klassinger om å være med på
skoleskogdagene. I år var det 27 skoler
som valgte å være med. Skoleskogdagene er
gratis for skoler og elevene.
Årets skoleskogdager ble toppet ved at TV2
valgte å sende deler av God Morgen Norge
direkte fra skoleskogdagen på Sognsvann.
Det ble laget en reportasje fra arrangementet,
laget mat fra skogen sammen med skoleelevene og elevene ble intervjuet med
spørsmål om sitt forhold til skogen.
På årets skoleskogdager gikk elevene en
løype gjennom skogen hvor de fikk lære om
ulike temaer. De fikk se og forklart hvordan
man tidligere benyttet hest i skogbruk, hva
vi benytter treverk til og hvordan moderne
skogbruk drives. Elevene spikket hver sin
figur, prøvde ulike redskap og ikke minst
forsøke seg som snekkere og bygge plankehytte.
Oslo kommune, Bymiljøetaten, stilte
blant annet med hest, lassbærer, motorsager
og skogsarbeidere. I tillegg var det med
studenter fra Stabekk- og Natur videregående skole, samt flere representanter fra
Skogselskapet.
Det norske Skogselskap har arrangert
skoleskogdager i over 100 år. Det startet
med å engasjere skolebarn til å hjelpe til med
skogreising etter rovhogsten på 1800-tallet.
Skogselskapene, som er representert i hele
landet, arrangerer hver år skoleskogdager for
mange tusen skolebarn. Selv om det store
behovet for skogreising i dag er ulikt enn for
100 år siden er behovet for Skoleskogdagene
vel så viktig. Svært mange av dagens barneskoleelever har svært lite kunnskap om skog
og skogens betydning. Skogselskapets skolekonkurranse «TreomTre» i 2012 avdekket at
de aller fleste 12-åringer i dag mener at det
viktigste med skogen er det estetiske - at den
er pen - og at dyrene lever i den. De fleste
er opptatt at vi ikke må drepe skogen og de
aller færreste, nesten ingen, reflekterer over
skogen som ressurs for oss mennesker utover
at den gir oss frisk luft.
35
Klimavinnerne
Halvor Solheim og andre forskere ved Norsk institutt for skog og
landskap presenterer sopper som profitterer på endringer til et
varmere klima. Artiklene inngår i en serie i Norsk Skogbruk i 2012.
Insektenes klimavinnere:
Verstingene,
ulv tredreper
i
Almesyke
–
aggressiv
Klimavinnerne
fåreklær, de tålmodige
svekket av norsk klima
Paal Krokene og andre forskere fra
Institutt for Skog og landskap presenterer
insekter som profitterer på endring til et
varmere klima. Artiklene inngår i en serie
i Norsk Skogbruk ut 2009.
og jokerne
Almesyke går på flere almearter og har nesten utradert alm fra store deler
av Europa og Nord-Amerika. Til tross for at vanlig alm (Ulmus glabra) er
Insektene er blant de organismene som reagerer raskest på
særdeles mottakelig for almesyke, har den en begrenset utbredelse og
klimaendringer. De har kort generasjonstid, er svært mobile og
betydning i Norge. Almesykesopp spres primært ved hjelp av almesplintutviklingshastigheten deres er direkte påvirket av temperaturen.
borere i slekta Scolytus. I Norge har vi bare en art av almesplintborere og
Det betyr at utviklingen fra egg til voksent insekt går raskere når
den er ikke så effektiv til å spre sykdommen. Klimaendringer vil trolig føre til
temperaturen øker, noe som kan få store praktiske konsekvenser
at almesplintborere som er mer effektive til å overføre sykdommen etablefor skogbruket.
Markerte fenolstriper ytterst i
rer seg i Norge, noe som vil øke skadeomfanget betraktelig.
yteveden. Foto: Halvor Solheim
Ved en klimaendring betegnes granbarkbillen som verstingen blant skogens skadegjørere.
Drepte og døende
almetrær, Lier 1991.
Foto: Halvor Solheim
I dag utgjør ikke barskognonnen en
stor risiko for Norge, men ved en
klimaendring kan dette bli en en ulv i
fåreklær.
Furuspinneren er som barskognonnen,
den utgjør ingen trussel nå, men kan bli
en alvorlig skadegjører.
36
Det er fire kategorier insekter som kan skape
insekter andre steder i Europa. For noen av
økte
problemer
for
skogbruket
ved
en
klimaartene trenger
man ikke reise
lenger enn
kommune
somtilvar hardest
Almesykesoppene
kan spres
Av Ari M. Hietala og Halvor
endring:
Sør-Sverige
eller
Finland
for
å
finne
tilfeller
rammet av almesyke i begynvia rotkontakter mellom naboSolheim
ødeleggende
angrep på nelsen
skogen.avEksempler:
1990 tallet. Antallet
trær og vedavtransport
av infi«Verstingene»
Barskognonnen,
furumåler,
av furuspinner,
de aller største almetrær har
sert almevirke. HovedspredAlmesyke er en visnesykdom
Arter
som gjøralm
betydelig
skade i Norgening
i dag,
furufly og vanlig
furubarveps.
blitt litt redusert, men generelt
skjer imidlertid
ved hjelp
som angriper
i alle aldre.
og
som
kan
gi
enda
verre
skader
i
framtiden.
sett har ikke almepopulasjonen
av almesplintborere i slekta
Den har utryddet større almeEksempel:
i denne Soppene
«De tålmodige»
blitt negativt påvirket. Ut fra
formerer seg
trær i storeGranbarkbillen.
deler av EuropaInsektene Scolytus.
kategorien
finnes allerede
i Norge og kan
somsom
ikkedannes
finnes i Norge
i dag, men
voulmberegninger
er det minst
ved reahjelp avArter
sporer
og Nord-Amerika.
Den første
gere
svært
raskt
på
endringer
i
klimaet.
Men
som
er
alvorlige
skadeinsekter
lenger
sydsom
i det var
like mye alm
i insektgangene i innerbarken
epidemien startet tidlig på
responsen
ikke være av
gradvis -og
detytevedenEuropa.
på eik1990.
og andre
til alm.Eksempler:
De kleb- Arterrundt
1900talletbehøver
og var forårsaket
kan
også
være
at
insektene
først
reagerer
når
treslag
som
har
sitt
tyngdepunkt
lenger sør faktorer kan
Klimarelaterte
rige sporene fester seg på kropalmesykesoppen Ophiostoma ulmi.
klimaendringene
har
passert
en
viss
grense.
i
Europa.
Det
vil
ta
lang
tid
før
disse
artene
være årsak til
at almesyke har
pen til den nye generasjonen
Den ble registrert første gang
IisåOslo
tilfelle
vil
vi
kunne
oppleve
plutselige
eventuelt
kan
skape
problemer
i
Norge,
sideni Norge. I
utviklet seg sakte
voksne biller. Før egglegging
i 1963. Den pågående
endringer
- såkalte
ikke-lineære
deres habitater
Norge seg
harnordvi bare liten almeom forsommeren
foretarførst
bil- må forflytte
epidemien,
forårsaket
av en merendringer.
Et
aktuelt
eksempel
er
generasjonstiden
til
over.
splintborer (Scolytus laevis).
lene næringsgnag i grenvinkler
skadelig slektning, Ophiostoma
granbarkbillen.
lenge ivarmesummen
Basert på utenlandske studier
påom
friske almetrær. Da overfønovo-ulmi, nåddeSåNorge
1981.
sommeren
er
under
en
bestemt
grense
vil sporer til
«Jokerne»
er andre arter mer effektiv til
res
friske almetrær.
Det finnes to aggressive raser
granbarkbillen
kunne
fullføre en geneArter som
i dag, sykdommen,
men
å overføre
blant
Som en respons
på ikke
sopp-finnes i Norge
av O. novo-ulmi,bare
en med
opprinrasjon
per
år.
Dette
skyldes
at
kun
voksne
som
kan
komme
hit
og
trives
i
et
varmere
annet den store almesplintboinfeksjon produserer almetrær
nelse i Nord-Amerika og en i
barkbiller
er i stand
til åeroverleve
klima.
Dette
de uforutsigbare
jokerne,scolytus), en art
reren (Scolytus
Europa. Begge
rasene
blitt vinteren,
fenolholdige
stoffer
somerkan
mens
larver
og
pupper
fryser
i
hjel.
En
påbearter
som
kan
komme
hit
med
tømmersom er etablert i Danmark og
funnet i Norge. Almesyke er nå
sees som mørke streker ytterst i
gynt,
ikkerundt
fullført
andre generasjon
er
import
og annen
handel. Eksempler
Sør-Sverige.er Denne arten er nå
godt men
etablert
Oslofjorden,
yteveden.
Og
det mest
tragiske
dermed
et
rent
tapsprosjekt
for
billene.
Men
sibirfuruspinner
og
furuvednematode,
som
i spredning nordover
i Sverige,
fra Fredrikstad til Grenland,
for almetrærne; de produserer
med
en
gang
sommerens
varmesum
passerer
begge
kan
angripe
både
gran
og
furu.
Andre
trolig grunnet klimaendringer.
og er også funnet på Ringerike
også tyller som tetter igjen de
en
grense vil
billenehar
kunne
kandidater
er nord-amerikanske
barkbiller,
Om denne
arten, eller andre
ogviss
Romerike.
I tillegg
syk- gjennomføre
vannledende
karene, noe
som
todommen
generasjoner
per
sommer.
Dette
kan
få
slik
som
den
fryktede
«mountain
pine
arter med
enbeetle»
mer sørlige utbreblitt registrert i Krisraskt fører til at trærne begynstore
konsekvenser
for skogen
da vil
er i ferd med
store
delse
enndeler
litenavalmesplintborer
å visnesom
og eventuelt
dø i å ødelegge
tiansand
og i Bergen.
I begge siden viner
fådisse
to perioder
persykdommen
sommer der billene kan
furuskogen
i British Columbia.
klarer å etablere seg i Norge,
løpet av kort
tid.
byene ble
angripe
levende
trær.
kan skadeomfanget fort endre
Vi har kartlagt helsetilbekjempet, og den har ikke klart
seg Skog
også her
landet.
standen i almebestand
i
noen
å etablere seg der.
Foto: Lars Sandved Dalen,
og iland«Ulv i fåreklær»
kommuner,skap
blant(granbarkbille)
annet i Lier og Vladimir KonoArter som finnes i Norge i dag uten å gjøre
nenko, Naturhistorisk museum (barskogbetydelig skade, men som er alvorlige skadenonne og furuspinner).
9 - 2012
Turmat
Esben Johansen er utdannet kokk og lager til daglig lettfordøyelig mat på
et aldershjem i Oslo. Men fritida tilbringer han helst ute i skog og mark. Da
varter han gjerne opp med mat langt over pølse med lompe-nivået, men som
samtidig er enkel å tilberede og lett å frakte med seg. Han vil presentere en
slik rett i hvert nummer av Norsk Skogbruk i 2012.
Pizza
Pizza er manges favorittrett og relativt enkelt å
lage på tur. Du bør bare ha med en kjele med
lokk og en rist.
ENKEL PIZZA
Et pitabrød
Ketsjup
Røkt kjøttpølse i biter
Litt hakket løk
Ost
Fremgangsmåte
Smør ketsjupen på pitabrødet før du har
på osten, så strør du pølsebiter, løk og ost
på toppen.
Dette steker du så på en rist i en kjele med
lokk. Prøv å vær forsiktig med varmen. Et
stormkjøkken er ideelt til dette.
IKKE FULLT SÅ ENKEL PIZZA
Denne krever litt forberedelser hjemme.
1 kg hvetemel
50 g havregryn
7 dl kaldt vann
15 g salt
10 g fersk gjær
Fremgangsmåte
Bland sammen det tørre før du blander i vannet.
Elt det i en kjøkkenmaskin i ca. 15 minutter
Legg deigen i en bolle og dekk til med plast.
Sett bollen på et lunt sted og la den heve til
dobbel størrelse.
Ha godt med mel på bakebordet før du deler
deigen i emner på 100 gram.
Emnene kjevler du så tynne før du prikker dem
med en gaffel.
Forstek så bunnene i 2-3 minutter på
230 grader.
Avkjøl dem på rist før du pakker dem i plastfolie.
9 - 2012
TOMATSAUS
To bokser hermetiske tomater
En liten finhakket løk
2 fedd finhakket hvitløk
Noen dråper tabascosaus
Litt olivenolje
Fremgangsmåte
Stek hvitløken i litt olivenolje sammen med
løken til den begynner å bli blank, før du har i
resten av ingrediensene. Så er det bare å la
det stå og småputre på svak varme ca en halvtime til mye av vannet er fordampet og sausen
begynner å bli tykk.
Avkjøl sausen og ha den i en tett boks.
HVIT PIZZA SAUS (HVIS PLASS)
TIPS TIL FORSKJELLIGE PIZZAER:
Skinke og rød løk
Parmaskinke og tapenade
Pepperoni og ananas
Stekt taco-kjøttdeig og mais
Biffkjøtt og løk
Fåresopp, løk og timian (min favoritt)
Fremgangsmåte
Smør saus på pizzabunnen før du har på reven
ost. Så er det bare å ha på topping og steke på
rist på svak varme til osten er smeltet.
Her er det bare å velge sin favoritt eller bruke
fantasien.
Vil du ha et alternativ til den tradisjonelle
tomatsausen er det enkelt å lage hvit saus.
Da tar du bare:
Et beger (2,5dl) creme fraiche
3 fedd finhakket hvitløk
1 ts tørket oregano (bedre en fersk)
Litt nykvernet hvit pepper
Fremgangsmåte
Bland bare alt dette sammen og ha det i en tett
boks.
Sausen blir bare bedre av og stå en dag eller
to i kjøleskapet før du spiser den.
37
måneden som gikk
Rekruttering til skogbruket
Gode erfaringer med gjennomført skogbrukskurs ved Støren ungdomsskole gir grunnlag for videre oppfølging. Dette fremgår av utarbeida
rapport - Skogbrukskurs Støren ungdomsskole, skoleåret 2011/2012.
Gjennom samarbeidsprosjektet LENSA har Midtre Gauldal kommune
i samarbeid med Midtre Gauldal skogeierlag, Støren ungdomsskole
og Aktiv skogbruk gjennomført et prosjekt der det ble tilbudt 7 dagers
skogbrukskurs for 10. klasse ved Støren ungdomsskole.
Skogbruket har, både lokalt og nasjonalt, et rekrutteringsbehov.
Det er derfor viktig at skogbruket profilerer seg og viser hvilke muligheter som finnes innenfor fagfeltet.
Målgruppen for dette prosjektet var 10. klasse, som skulle velge
yrkesretning for videre utdanning. Det var derfor viktig å kunne vise
dem hva skogbruket kan tilby, og hvilke muligheter som finnes både
innen yrkesrettet utdanning og høyere utdanning. Målsettingen med
prosjektet var å øke interessen for skogbruk blant avgangselevene ved
ungdomsskolen, og at dette kan påvirke skole- og fremtidig yrkesvalg.
Tilbakemeldingene fra elevene er at de oppfatter kurset som
profesjonelt, trygt og inkluderende. Kurset opplevdes av elevene som
svært lærerikt. For mange av elevene har kurset direkte relevans i forhold til oppgaver de vil møte ved å vokse opp på gård.
I en kommentar sier fylkesskogsjef Tor Morten Solem hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag at rekruttering er en av hovedutfordringene
for skogbruket fremover. Initiativet i Midtre Gauldal er et verdifullt
tiltak for å bedre rekrutteringen. Vi tror at dette er en modell som
kan anvendes i flere kommuner. Igangsatt prosjekt Velg Skog Trøndelag vil også være en god hjelper i det videre arbeidet med rekruttering
til skogbruket. Fylkesmannen i Sør-Trøndelags nettsted, 06.09.2012
Kystskogbruket og miljøorganisasjonene
Den fylkeskommunale Melding om Kystskogbruket (2008), viste
betydelige uutnyttede potensialer i kystskogbruket, både nærings- og
klimamessig. Næringsmessig kan skogverdi-kjedene i kystskogbruket
øke sin samlede produksjonsverdi 2-2,5 ganger om netto (brutto minus
miljøhensyn) hogstmodne skogressurser videreforedles på samme måte
som i dag.
Tidligere landbruks- og matminis ter Lars Peder Brekk sa på et
foredrag i Vikna våren 2010 at for han, som daværende «Europas
skogminister», var det overraskende å registrere at alle andre lands
miljøorganisasjoner oppfattet skogaktiviteter som gode miljø- og klimatiltak, men ikke de norske.
I tillegg ble det vist at kystskogbruket har meget store karbonbindingspotensialer gjennom å bygge opp kulturskoger på deler av de
store gjengroingsarealene vi har i kystfylkene. Dette er tidligere jordbruksarealer som har gått ut av drift og som naturen nå tar tilbake.
Miljø- og kulturlandskapsverdiene er derfor allerede tapt.
Tross miljø- og klimafokuset i satsingen opplever vi at flere av
landets miljøorganisasjoner reagerer negativt på meldingen og uttrykker det til stadighet i pressen. Det er dessverre vanskelig å se hvilket
faglig holdbart grunnlag miljøorganisasjonene bygger sin motstand
på. Selv ikke en nærmere dialog med Naturvernforbundet har så
langt avdekket det. Et hovedargument mot kystskogbrukes klimaforslag, skogplanting på gjengroingsarealer (klimaskoger), synes å være at
Stortinget har vedtatt at nye klimatiltak i Norge ikke skal gå ut over
biologisk mangfold, og miljøorganisasjonene «antar» at tilplanting av
skog på nye arealer vil gjøre det. Vi har imidlertid, som nevnt, forut-
38
satt at miljøhensynene skal tas i dette arbeidet, nettopp av hensyn til
biologisk mangfold. Dette velger man tydeligvis å overse. Basert på
egne udokumenterte antakelser velger man heller å motarbeide det
sikreste, største og mest kostnadseffektive klimatiltaket nasjonen kan
vise til. De kan heller ikke vise til realistiske alternative klimatiltak.
Det er derfor vanskelig å se hvordan klimautfordringene skal kunne
tas på alvor av folk flest når miljøorganisasjonen ikke gjør det.
Fra kommentar av Alf Daniel Moen, repr. Trøndelag, styringsgruppeleder
Håvard Jostein Kongshaug, repr. Vestlandet, Anne Wiik, repr. Nord-Norge i
Rogalands Avis, 07.09.2012
Norske Skog investerer 500 mill. kr
Norske Skog vil konvertere en papirmaskin ved Boyerfabrikken i
Australia til å produsere bestrøket papir. Samtidig stenger konsernet en
avispapirmaskin ved Tasmanfabrikken på New Zealand.
- Vi satser for fremtiden i Australia, og investerer derfor NOK
500 millioner. Med solid finansieringsstøtte fra australske myndigheter styrker vi virksomheten ved Boyer. Dette vil skape fremtidige
vekstmuligheter for konsernet, sier konsernsjef i Norske Skog Sven
Ombudstvedt.
Norske Skog vil i løpet av de neste to årene investere AUD 84
millioner ved Boyerfabrikken på Tasmania for å produsere bestrøket
papir til blant annet kataloger. Australske føderale myndigheter vil
bidra med AUD 28 millioner i tilskudd. Den tasmanske staten vil
gi AUD 13 millioner i lån. Prosjektet forventes å være ferdig i første
kvartal av 2014.
- Varig stengning av 150 000 tonn kapasitet ved Tasmanfabrikken på New Zealand er nødvendig for å skape bedre balanse mellom
etterspørsel og tilbud av avispapir i regionen. Det er stor overkapasiteten av avispapir i regionen. Tross årevis med god innsats fra de ansatte
er beslutningen dessverre uungåelig. Tidsrammer og opplegg rundt
kapasitetsavviklingen vil bli gjenstand for konsultasjon med ansatte
og andre interessenter, sier Ombudstvedt.
De endelige kostnadene av restruktureringen vil bli kjent etter
konsultasjonsprosessen er fullført. www.skogeier.no 10.09.2012
Ber om erstatningsareal
I november 2006 ble Hemmeldalen Naturreservat opprettet. Dette
medførte at nærmere 50.000 mål av Anders Kiærs eiendom er vernet.
Nå er forhandlingene i gang med Miljøverndepartementet, og Kiær
håper å få areal som erstatning.
Siden Hemmeldalen Naturreservat ble opprettet i Stor-Elvdal, Åmot,
Hamar og Ringsaker i november 2006, har ikke Kiær kunnet drive
skogbruk på sin del av området.
Naturreservatet gjelder for en fjerdedel av eiendommen hans.
– Når opprettelsen av naturreservat påvirker grunneiere, er det vanlig
at staten tilbyr erstatning, opplyser Kiær. Anders Kiær driver stort med
skogbruk, og har mange ansatte.
– For meg er det viktig å opprettholde aktiviteten. Derfor ønsker jeg
erstatning i form av areal, sier Kiær. Tidligere var det vanlig å bytte
areal, men det ønsker ikke Kiær.
– Det å få areal i erstatning er en løsning som av og til brukes, sier Miljøverndepartementets advokat Frode Andersen Innjord.
– Jeg har fortsatt jakt- og beiterett på eiendommen selv om den er
vernet, så jeg vil ikke bytte den bort, men jeg vil ha en eiendom der jeg
kan drive med skogbruk, sier Kiær. Østlendingen, 10.09.2012
6 - 2012
Nytt godt år for skogbruket
I alt ble det solgt 8,5 millioner kubikkmeter tømmer til industrien i
2011, en økning på to prosent fra året før. Dette er det høyeste hogstkvantumet siden midten av 1990-årene, det melder Statistisk sentralbyrå.
Skogeierne fikk i gjennomsnitt 364 kroner per kubikkmeter
solgt tømmer i 2011. Til sammenlikning var gjennomsnittsprisen
355 kroner per kubikkmeter i 2010. Imidlertid var tømmeret nesten
dobbelt så godt betalt i 1980 om en tar hensyn til prisstigningen på
varer og tjenester ellers i samfunnet.
Økt pris på massevirke
Prisen på massevirke økte med nesten 20 prosent, mens skurtømmerprisen var fire prosent lavere enn i 2010. Bruttoverdien av tømmeret
solgt til industrien i 2011 utgjorde 3,1 milliarder kroner, mens tilsvarende verdi i 2010 var i underkant av 3 milliarder kroner.
Mer furu og lite lauv
Det ble avvirket 10 prosent mer furu i 2011 enn året før. Tre
fjerdedeler av avvirkningen i 2011 var gran, mens furutømmer
utgjorde en fjerdedel. Lauvtrevolumet utgjorde under en prosent.
Sagbruk og trevareindustri kjøpte 47 prosent av tømmeret,
mens 35 prosent gikk til tremasse- og celluloseindustrien. Resten ble
fordelt på ulike innenlandske og utenlandske kjøpere.
Opphetet diskusjon om granplanting i Hadsel
Flertallet i Hadsel formannskap vil prøve å stoppe framtidig skogplanting i kommunen. Det skriver Bladet Vesterålen på nett. Det
er første gang Hadsel er i ferd med å vedta en landbruksplan, og
plangruppa fikk mye skryt fra politikerne for grundig og godt arbeid.
Men de fleste var mest opptatt av avsnittene om skogbruk og
granplanting. Rådmannen anbefaler at det ikke skal tillates granplanting i andre områder på Hadseløya enn der det nyplantes etter
eventuell avvirkning av skog. Og at det ikke skal brukes sitkagran.
Inger Hope, som la fram flere forslag på vegne av Høyre, gikk inn
for å stramme enda mer inn og si nei til skogplanting i nye områder i
hele kommunen.
Kurt Jenssen (Sp) kastet hansken og protesterte:
– Vi skal ikke ta denne retten fra en grunneier. Jeg hadde ikke
drømt om at vi skulle få høre dette fra posisjonsgruppa. Det er uansett fylkesmannen som må godkjenne planting av sitkagran. Vi kan
strengt tatt si at vi ikke betaler tilskudd til nyplanting, men ikke
nekte folk å plante, sa han.
Jenssen framholdt også at skogplanting er bra for klimaet.
– Og store deler av marka er overgrodd av lauvskog. Det er verre
å gå i krattskog der man ikke kommer fram, enn å gå i granskog.
Mange i Raftsundet kapper av greinene på grana i mannshøyde. Da
blir det både grønt og flott på marka.
Stilling besatt
Bjørn Håvard Evjen er ansatt ved Norsk institutt for skog og landskap som avdelingsdirektør for Seksjonene teknikk og økonomi, og
treteknologi, og som forskningsdirektør med instituttovergripende
oppgaver.
Bjørn Håvard Evjen er 42 år, og kommer fra stillingen som rådgiver i Norges Skogeierforbund, der han også var sekretær for Skogtiltaksfondet. Evjen var før det ansatt i Innovasjon Norge og i Statens
Landbruksbank. Han var en periode også forsker ved Skogforsk.
9 - 2012
– Skal vi ha skog som næring, kan vi ikke nekte folk å plante sitka
eller lütz, sa Jenssen.
Arne Ivar Mikalsen (V) viste til at Direktoratet for Naturforvaltning betegner sitka som en økologisk risiko, og at den er på Artsdatabankens svarteliste.
– Gran er en veldig liten del av verdiskapninga i landbruket
i Hadsel. Landbruket overlever uavhengig av den, kommenterte
Freiberg.
Jenssen viste til at Sverige har satset målrettet på granplanting og
skogbruk, og høster gode inntekter av det.
– Granfeltene i Norge er som et spytt i havet. Det er treslag som
sitka som gir økonomi. Vi har ingen ting som har gitt slik verdiskapning i Norge som skogbruk, tilføyde Kurt Jenssen.
– Jeg lurer på hvilken annen næring som kan båndlegge så store
arealer så lenge og få så lite verdiskapning. Hadde oljeindustrien bedt
om slike arealer, ville den aldri fått det, selv om den skaper mye større
verdier, sa Mikalsen, som viste til at Wikipedia beskriver sitka som
lite verdifull og vanskelig å sage.
– Jeg beslaglegger da ikke annet enn mi eiga jord om jeg planter
gran. Det er galt å gripe så hardt inn i eiendomsretten til folk. Og det
er ikke så store areal i Hadsel som er beplantet, svarte Kurt Jenssen.
Forslaget til landbruksplan ble sendt videre til kommunestyret
med forslagene fra Høyre vedlagt. Alt i følge bladet Vesterålen.
VIMEK 404T4 / 608
Bestandsgående tynningsmaskiner
MOWI og Farma - kraner + hengere
Naarva og Biojack
Klilppeaggregater til energivirike
Tapio hogstagregater.
www.ablandbruk.no
Tlf. 69 13 75 02
39
HUSQVARNA
RIDER 216 AWD
Briggs & Stratton, hydrostatisk,
9.6 kW @ 2900 o/min,
klippeaggregat på 94 eller 103 cm.
Pris inkl. snøskjær (verdi 3 999,-)
NÅ 38 900‚Klippeaggregat fra 9 900‚-
R
SNØSK JÆ
T!
PÅ K JØPE
Det er resultatene
som teller. Året rundt.
Ved kjøp av en komplett Husqvarna Rider
216 AWD får du snøskjær på kjøpet
(verdi 3 999‚-). Tilbudet gjelder så langt
lageret rekker t.o.m. 31.12.2012.
I vårt brede utvalg av Ridere, har vi en rekke allsidige og pålitelige modeller.
Uansett om du trenger hjelp med å klippe gress, brøyte snø, spre gjødsel eller
transportere, er den alltid klar for oppgaven. Sommer, vinter, vår og høst.
Les mer om våre modeller og tilbehør, samt hvordan de kan hjelpe deg,
på www.husqvarna.no
husqvarna.no
Copyright © 2012 Husqvarna AB (publ.) All rights reserved. Husqvarna is a registered trademark of Husqvarna AB (publ.)
Prisene er anbefalte markedspriser inkl. mva.
Scan QR-koden og
finn din forhandler.