Transcript iFellesskap - praktisk disippelliv

 iFellesskap praktisk disippelgjøring
Smågruppemanualen i Storsalen menighet 2 Innhold 4 Disippelskap -­‐ Hva er det? Jesus FOR oss 5 Jesus MED oss 7 Jesus GJENNOM oss 9 Feil! Bokmerke er ikke definert. Fellesskap og Smågrupper 11 Et nytt folk Du kan ikke kjenne Gud utenfor fellesskap 12 Du kan ikke endre deg dypt uten fellesskap 12 Praksisbasert disippelskap. 14 De 5 praksisene 16 BibelPraksis 19 BønnsPraksis 21 FellesskapsPraksis 23 RaushetsPraksis 25 MisjonsPraksis 28 Hvordan ha en smågruppekveld? 31 Hvordan starter jeg en smågruppe? 33 Hvorfor vil jeg starte en smågruppe? 33 Er jeg klar til å ta lederskap? 35 Hvordan går jeg frem. 36 Hva kan jeg forvente av storsalen 37 Hva forplikter jeg meg til? 39 2 3 Om dette heftet Dette heftet er skrevet til hjelp og bruk for deg som er i en smågruppe og til deg som leder eller ønsker å lede en smågruppe. Den består av tre deler •
•
•
det viktigste vi kan si om disippelskap det viktigste vi kan si om fellesskap og småfellesskap det viktigste vi kan si om hvordan du kan vandre og vokse som disippel: de 5 praksisene Heftet vil gi deg essensen av hva vi som menighet ønsker å oppnå med smågruppene våre, nemlig disippelgjøring av den enkelte, gjennom tette, gode, forpliktende og åpne fellesskap. Vi ønsker at relasjonene skal være varme, ærlige og trygge. Vi ønsker et sted for utvikling, nye steg og nye oppdagelser. Smågruppen er det riktigste og viktigste stedet for deg som vil vokse som kristen. Mange spørsmål er ikke besvart her, og det er heller ikke meningen. Hver smågruppe må tenke og planlegge selv. Men her blir du satt på sporet av noe som lukter himmel og nytt liv. Noe som er kjerne, noe å styre etter. Bruk heftet som inspirasjon, til å lær noe nytt, mediter over det som står her, prøv ut nye ting! Jesu glede og fred over deg og din gruppe Vegard Tennebø 3 4 Disippelskap -­‐ Hva er det? Disippelskap er viktig. Men hva er det? Disippelskap er etterfølgelse av den oppstandne Jesus Kristus, han som er veien, sannheten og livet. Alt han er og har er oppsummert i evangeliet, et begrep som inneholder og viser til en sammensatt og fantastisk virkelighet, en virkelighet som er sentrert rundt Jesus Kristus, Guds sønn. Evangeliet er et helt nytt verdensbilde, ikke bare en tilleggs -­‐greie til det du allerede har. Evangeliet er ikke en ting blant mange ting vi ser på, men brillene vi ser alle andre ting igjennom. Evangeliet gjør derfor krav på hele livet ditt. Jesu ord til fariseeren Nikodemus sier noe om hvor nytt og radikalt det kristne livet er: Du må bli født på nytt! (Joh 3,3) Å være en disippel, som ordrett betyr å være en student eller lærling, innebærer derfor å bruke evangeliet på eget liv og trekke ut konsekvensene av det i alle delene av livet. (arbeid, familie, venner, fritid, sosialt, offentlig…. alle deler og faser av hele livet). Disippelskap er presist sagt, for deg som vil ha noe å tygge på: evangelie-­‐applikasjon, virket av Den hellige Ånd som gjør Jesus virkelig for oss! 4 5 Jesus FOR oss Evangeliet om Jesu Kristi død og oppstandelse er ikke en hvilken som helst annen nyhet i verden. At Jesus, Guds sønn, kom til verden for å bringe Guds rike inn i den, at han lever et fullkomment liv der han kaller til seg ufullkomne mennesker til medvandring, tar på seg verdens synd og dør i synderes sted på korset, for så å stå opp igjen. At han av nåde gir frelse til alle som tar imot ham i tro, gir dem sin Ånd og kaller dem til et liv i hans fotspor... Alt dette: Enten må vi forkaste det som galskap eller dumskap. Eller så må vi innrette hele vårt liv etter det. Dette er virkelig ikke som alle andre nyheter. Dette er Godt Nytt. Det er evangelium. Og det gjør krav på alle deler av livet vårt. Det første vi må lære om disippelskap er dette: Det baserer seg på det Jesus har gjort FOR oss. At Jesus er FOR oss. (Joh 3,16, Rom 9,16) 5 6 Noe for tanken Evangelium betyr Godt Nytt. Det er nyheter om noe som har skjedd, og ikke gode råd om hvordan du skal leve. Evangeliet sier: Du blir frelst gjennom det som Jesus har gjort – godt nytt frelse. Ikke gjennom det du gjør – gode råd frelse. Derfor handler kristen tro alltid om å ta imot Jesus og hans verk FOR oss før det handler om noe annet. Essensen av kristen tro er Jesu historie, Jesu rettferdighet og Jesu gjerning, ikke din egen forbedring av din historie, din rettferdighet eller dine gode gjerninger. Noe for hjertet Tenk på Jesus og alt han gav og alt han gjorde for å gi deg aksept, berging og liv. Han levde det livet du burde leve, og døde den døden du burde dø, så du nå kan leve i Han i evig tid. Når han dør, dør han for dine synder, din stadige motvilje mot å sette Gud først og i sentrum. Korset viser deg at du er mer fortapt enn du noen gang kan våge å innrømme. Det var nødvendig at Jesus døde! Samtidig viser korset at du er mer elsket enn du noen gang kunne våge å håpe på. Jesus tok villig din død, for at du skal få leve. Når denne sannheten går opp for deg… Amazing grace!! Noe for livet Dersom Jesus er for deg, hvem kan da være imot deg? Når du er ”in” hos universets skaper, totalt tilgitt og akseptert, kastes et annet lys inn over din usikkerhet, din skjøre identitet og ditt konstante behov for å rettferdiggjøre deg selv. Disse drivkreftene i deg blir relativisert av evangeliet, ”Guds kraft til frelse for hver den som tror” (Rom 1,16). Du vil nå gå ut i verden og møte mennesker, og du vil ikke føle deg bedre enn noen, fordi du vet at du selv er en synder som trengte en Jesus. Du vil på den andre siden heller ikke føle deg underlegen noen, for du er fullkomment elsket av universets skaper. 6 7 Jesus MED oss Da Jesus kalt til seg sine disipler, inviterte han dem inn i livet sitt, til å lære av han og leve som han. En livstidsstudent av Jesus vil stadig oppdage hva det vil si at Jesus er veien, sannheten og livet. Derfor: •
•
•
•
•
Disipler lytter (Luk 10.39) Disipler prøver (og feiler) (Luk 9; Matt 17,14-­‐19) Disipler spør og graver (Joh 14) Disipler har nedturer (Joh 11,1-­‐16) Disipler trenger tilgivelse (Mark 14, 66ff) •
•
•
•
Disipler lærer (Matt 13) Disipler er sammen (Joh 20,19) Disipler praktiserer (Matt 10,1) Disipler disippelgjør (Apg 9,26ff) Noen forholder seg til sin tro som informasjon som skal prosesseres. Da blir kristen tro idéologi. Andre forholder seg til sin tro som følelser som skal oppleves. Da blir kristen tro ofte egoistisk selvrealisering. Og andre forholder seg til sin tro som regler som skal følges. Da blir kristen tro svett moralisme og prestasjon. Jesus vil mye mer enn gi oss riktig informasjon, gode følelser og gode råd! Selvsagt inneholder disippellivet det også, men essensen er å vandre sammen med Jesus, i praktisk liv, slik at vi lærer, modnes og vokser. Han kaller oss til seg selv…. For å være sammen med Ham. Han vil, ved sin nåde, forme og forvandle oss. Det siste han sier til sine disipler før han rykkes bort for øynene på dem er: Jeg vil være med dere alle dager inntil verdens ende (Matt 28,20) Det andre vi må lære om disippelskap er dette: Det er mulig fordi Jesus er MED oss. At Jesus ved Ånden er i oss. 7 Noe for tanken 8 Når Jesus sier at han er veien sannheten og livet, betyr dette at det kun er i fellesskap med han at vi får tilgang til dette. Han viser altså ikke primært veien til frelse, men han er veien til frelse. Han viser oss ikke sannheten om virkeligheten slik at vi kan gripe den bare vi lærer å innse den, men sier at han er sannheten inkarnert. Det betyr at sannheten om Gud, veien til Gud og livet det gir bare finne i Gud. Når Jesus inviterer oss inn til samvær med seg, inviterer han oss inn i den dypeste og virkeligste virkelighet. Seg selv! Han er sentrum for ditt disippelliv. Noe for hjertet Tenk at Jesus, kongenes Konge og herrenes Herre ønsker å være sammen med deg! Tenk at han hver dag, hver time og hvert minutt lengter mye mer etter å få bruke tid med deg enn du noen gang kommer til å lengte etter ham. Hver minste lille ting du gjør, hvert valg og hver tanke…. ingenting er for lite for Han. Ditt liv er verdifullt for han, så verdifullt at han gav sitt liv for å berge ditt, så du og han alltid kan være sammen. Noe for livet Når du handler og når du ser TV. Når du er med venner eller er på jobb. Når du er med familien eller på hytta. Når du bruker penger eller jogger. Når du har det godt og når du er i trøbbel. Når du hjelper dem som trenger det, når du gir… Da er Gud der! Ingenting er for lite eller for stort. Så hvordan lever du livet ditt? Lever du som om Gud alltid er der? 8 9 Jesus GJENNOM oss I følge Jesus vil vi alltid leve ut og prioritere det som er viktig for oss. Det hjertet er fullt av, sier munnen (Matt 12,34) og der skatten din er, vil også hjertet ditt være (Matt 6,21). Spørsmålet er derfor ikke OM du lever ut din tro, men HVILKEN tro du lever ut…. dvs. prioriteringene og valgene styres av det vi mest fundamentalt tror på og ser på som viktig. Det indre og det ytre henger sammen. Noe eller noen lever gjennom deg, uansett. Dersom ikke Jesus får fylle oss, så fyller vi på med noe annet. Dersom Jesus ikke er i sentrum, så er noe annet det. Dyp tro er en livsformende og aktiv tillit til at Jesus er verdt hva enn jeg må gå igjennom. Prosessen det er å bli mer lik Jesus kalles helliggjørelse. Det er når Jesus ved Ånden begynner å forme og skape forvandling i livet vårt. (Matt 11,29; Fil 1,6) Det er Jesus som lever gjennom oss (Gal 2,20) Jesu karakter begynner å smitte over på vår karakter. Jesu ord begynner å bli våre ord. Jesu gjerninger begynner å bli våre gjerninger. Veien sammen med Jesus er samtidig veien til dypere fred og glede i livet. Det tredje vi må lære om disippelskap er dette: Det er mulig fordi Jesus lever GJENNOM OSS. At Jesus forvandler oss til nytt liv i han 9 Noe for tanken 10 Rettferdiggjørelse er at vi mottar Jesu rettferdighet ved tro av bare nåde. Helliggjørelse er at Jesus gjør oss hellige, ved den samme tro, fremdeles av nåde. Helliggjørelsen bygger altså på rettferdiggjørelsen. Når vi har mottatt Jesu rettferdighet, gjør Ånden sitt nyskapende og hellige verk i oss. Livet vi lever, lever vi altså ut fra en ny status i Gud, IKKE for å oppnå en ny status hos ham. Helliggjørelse kan aldri skaffe rettferdiggjørelse. Men rettferdiggjørelse produserer alltid helliggjørelse. Noe for hjertet I de fleste av livets områder er vi vandt til å måtte fortjene vår plass, legitimere vår posisjon og bekrefte var status. Alle disse tingene gjør Jesus for oss. Men han stopper ikke der. Det kristne livet er ikke Jesus som sier: ”Se hva jeg har gjort for deg. Nå må du ta deg sammen og gjøre noe for meg”. Den samme nåde som var virksom i deg da du først kom til tro, er nå virksom i deg så du kan leve i tro. Han som startet en god gjerning i deg, vil holde den oppe og fullføre den. Tenk det!! Noe for livet Den Hellige Ånd bor i deg. Det er han som gjør at Jesus Kristus nå er virksom i deg. Hans ord blir dine ord, hans gjerninger blir dine gjerninger… i større og større grad. Ingenting i livet ditt står upåvirket. Når Jesus begynner sitt verk i deg, gjør han også sitt verk gjennom deg. Du deltar i hans plan for verden. Alt kan du makte i han som gjær deg sterk. Ikke undervurder Jesu evne og kraft til å gjøre det han vil gjennom deg. Så hva kaller han deg til? 10 Et nytt folk 1.Pet 2,9 sier: ”Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys”. Hellig folk: satt til side, annerledes, distinkt, dere er et annerledes folk, et nytt samfunn! Så verden kan se i dere hva livet kunne vært under Jesu Kristi herredømme Kongelig presteskap: prester (i GT) er formidlere, mellommenn mellom Gud og mennesker. På menneskers vegne snakker de til Gud, bringer behovene fremfor Gud. Vekten ligger mer på å bringe mennesker til Gud enn å bringe Gud til folk. Og vi er alle sammen et kongedømme av prester der alle har et slikt mandat. Vårt mandat er å gi oss så mye vi kan til tjenesten for mennesker rundt oss for å, om mulig, bringe dem til Gud. Vi er altså et hellig folk, annerledes og distinkt frå verden og menneskene rundt oss. Men vi er også et kongelig presteskap, dypt involvert i verden rundt oss og menneskene i den. Som Jesus må vi derfor være annerledes ENN verden, FOR verden. I det kristne livet er det derfor avgjørende at man får etabler gode, trygge og forpliktende relasjoner til hverandre. 11 11 Det er få beskrivelser i NT om at disiplene var alene. De søker sammen, de lever sammen, de støtter hverandre og utfordrer hverandre. De trenger hverandre. Fordi de sammen er og blir det folket Gud har kalt. De vokser sammen i nåde og kjennskap til Han som er hode for menigheten. Du kan ikke kjenne Gud utenfor fellesskap Hele NT skildrer et trosliv som et delt liv, aldri som et solo-­‐liv. Kirke er relasjoner, ganske enkelt. Uten slike relasjoner er vekst og modning en umulighet. Du ikke kan kjenne Gud dypt utenfor fellesskap. Når Gud kaller deg til fellesskap med seg, kaller han deg også alltid samtidig inn til fellesskap med andre kristne brødre og søstre. Han kaller oss inn til familiefellesskap. Du kan ikke endre deg dypt uten fellesskap Vår karakter er hovedsaklig formet i og gjennom fellesskap med andre mennesker. Derfor kan du ikke basere troslivet ditt på gudstjenester alene. Det vil ikke alene være med på å forme deg og hjelpe deg til å finne ut hva evangeliet betyr i alle deler av livet ditt. Det gir deg ikke prosessen og relasjonene som må til for å leve ut vårt kall og mandat som Guds folk. 12 12 I Storsalen ønsker vi å legge til rette for at slike relasjoner og slike prosesser kan oppstå. Primært gjør vi det gjennom smågrupper. Dynamikken i mindre grupper er slik at alle kan kjenne alle, alle kan bli sett og hørt, og alle kan dele det som ligger dem på hjertet. Smågruppene er kanskje det beste disippelgjøringsverktøyet vi har, og derfor er det så viktig å ta det i bruk. Og nettopp derfor er det så viktig å bruke det riktig. Smågruppene kan noe som større fellesskap ikke kan, nemlig: • Gi ekte fellesskap, ikke fasadefellesskap • Gi nære og stabile relasjoner som inviterer til ærlighet og åpenhet • Være et nydelig øvings – og utforskings-­‐fellesskap • Være arena for dybdesamtale og personlig ansvarliggjøring • Gi arena for å tenke ut konsekvensene av tro på evangeliet, i alle deler av livet • Gi hjelp til å konkretisere Jesuslivet i din hverdag • Jesus får, gjennom fellesskapet, møte oss og forme oss gjennom 5 enkle praksiser. ”Smågruppa mi altså! Ein gjeng jeg kan være i et personlig rom sammen med, som jeg kan trene sammen med. Som kjenner meg og min historie. Som ser meg og er glad i meg…. og som kan heie på meg, støtte og ansvarliggjøre meg.” sitat smågruppemedlem 13 13 Praksisbasert disippelskap. Måten Jesus disippelgjør Peter, Jakob og Johannes osv på er ikke å ta de med langt vekk på et 3 års akademisk program som skal stimulere hjernen og kunnskapsnivået først og fremst. Han sier ganske enkelt: KOM FØLG MEG, SÅ SKAL JEG GJØRE DERE TIL MENNESKEFISKERE (Matt 4,19). Og så tar han dem med seg ut i hverdagen, og så viser han dem livet med Gud i praksis. Ved sin himmelfart sier han: ”JEG ER MED DERE ALLE DAGER!...”(Matt 28,20) Han inviterer dem inn i et liv der han går foran dem (Joh 14,12). Han sier at selv om ting blir annerledes fra nå, kommer han fremdeles til å lede dem. Det livet de startet sammen, skal fortsette. Han modellerer, vi imiterer! Dette er et praksisbasert disippelliv. Vi lærer best det vi gjør igjen og igjen. En fortballspiller trener, en musiker øver. Slik blir de gode. Når vi repeterer den samme typen handlingen om igjen og om igjen skapes vaner, og vaner skaper livsstil. Og vår livsstil som kristne er og skal være preget av Mesteren! Derfor må vi i samvær med han, gjøre som han. Dette er alt annet enn sur plikt, dette er takknemlig respons på Guds store gave til oss! 14 14 Men ganske ofte, når det kommer til våre kristne liv, ender vi fort opp med å: • Diskutere bønn i stedet for å faktisk be. • Debattere om hvordan vi generelt eller prinsipielt skal forholde oss til bibelen i stedet for å lese bibelen, Guds Ord, fordi vi personlig vil kjenne Gud mer og bedre. • Snakke om grensene mellom det individuelle og det kollektive, i stedet for faktisk å bare leve i åpent og ærlig fellesskap med hverandre. • Være uenige om det er av brutto eller netto inntekt vi skal gi tiende i stedet for å raust gi til dem som trenger det, ikke bare økonomisk • Snakke om at vi håper at mennesker skal komme til tro, men fryktsomt kortslutte vår egen evangelisering i møte med verden Disippellivet er først og fremst et i-­‐liv, ikke et om-­‐liv: i nåden, ikke om nåden, i Kristus, ikke om Kristus, i Guds rike, ikke om Guds rike Selvsagt vil en disippel diskutere og kritisk vurdere ulike former for trosutrykk og trosinnhold. Hjernen er overhode ikke koblet ut i disippellivet. Forstanden er også et middel for å elske Gud! (Matt 22,37) Tro er mer enn å tenke, men det er virkelig ikke mindre! Men bare kritisk distanse og diskusjoner om tro og trosliv er IKKE det samme som å leve troslivet. Paulus kan derfor skrive: ”Men tåpelige stridsspørsmål, slektstavler og strid og krangel om spørsmål i loven skal du holde deg borte fra, for slikt er unyttig og meningsløst”. (Tit 3,9) 15 15 16 De 5 praksisene Dette livet i Gud finner vi beskrevet i nesten hele bibelen. Se på dette: Apostelgjerningene 2,42-­‐47. 42 De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. 43 Hver og en ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort av apostlene. 44 Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. 45 De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. 46 Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. 47 De sang og lovpriste Gud og var godt likt i hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse. Når vi leser en sånn tekst, ser vi at de første kristne hadde noen praksiser, noen disipliner som de levde i Slik ønsker vi å drive smågrupper i Storsalen menighet. Å leve med disse praksisene, sammen. Slik Jesus selv gjorde, som de første disiplene gjorde. Dette vil være med å sette retning og fart og skape modenhet i livet ditt. Og ikke minst, dette vil være med å forme en tilbedende livstil i deg som ærer Gud. 16 De 5 praksisene en disippel av Jesus gladelig tar på seg er: 1. Bibel: Daglig omgang med bibelen 2. Bønn Daglig omgang med frie og faste bønner, sammen og hver for seg 3. Felleskap Det delte livet, ærlig og utilslørt med hverandre 4. Raushet De delte ressursene med hverandre 5. Misjon De var aktive samfunnsborgere med sin tro som ressurs, og daglig ble mennesker frelst! Men fast føde er for de fullvoksne, de som ved å bruke sansene har øvd dem opp til å skjelne mellom godt og ondt. Hebr: 5,14 Dette kan alle gjøre. Det krever ikke teologisk utdannelse eller IQ på over 120. Det er så befriende å vite at kristenlivet er noe vi skal få vokse i, gjennom å øve oss. Dette vil gjøre smågruppelivet spennende og livsforvandlende! 17 17 Å leve i disse praksisene vil være med å gi deg og gruppa di vaner og hjelp i livet til å konkret oppleve vekst og fremgang som kristne. Når vi gjør det som Jesus gjorde, igjen og igjen og igjen, så øver vi oss opp i Jesuslikhet. Da blir vi de menneskene Gud har skapt oss til å være og kaller oss til. Da begynner vi å leve som et hellig folk, et kongelig presteskap. Learning by doing! Så langt: Det du har lest i de først, små 18 sidene, er så viktig. •
•
•
Disippellivets basis; evangeliet: at alt er gitt deg av nåde Disippellivets kontekst; i fellesskapet at du trenger et nådens fellesskap Disippellivets virkning; forvandlet liv at nåden kraftfullt er virksom i deg Når vi nå går videre og konkret beskriver praksiser er det verdt å minne om at disse bare er konkretiseringer av dette bakteppet av nåde. Ikke tvangstrøye eller A til Å beskrivelse, men utgangspunkt, springbrett eller startpunkt. Hver gruppe må finne sin tone og rytme i dette. Vi drømmer om at din gruppe skal få erfare vekst og utvikling når dere sammen i liv og handling lar dere forme av nåden som forvandler ALT! 18 18 19 BibelPraksis – Åndelig lesning av bibelen-­‐ Det er mange måter å lese bibelen på. Det viktigste å si om bibelen er at det er en bok om Jesus, ikke om deg, først og fremst. Det er Guds eget vitnesbyrd til oss om sin sønn Jesus Kristus. Derfor trenger vi å gå til bibelen med en forventning om å møte han og i fellesskap hjelpe hverandre til å integrere Guds ord i vår hverdag. Denne måten å lese bibelen på tar Jesus selv til ordet for i Joh 5,31-­‐47 og er underforstått i Luk 23. Derfor trenger vi å finne måter å tilegne oss dette ordet fra Gud, Fars vitnesbyrd om Jesus til oss. I september 2005 kom Pave Benedict med følgende uttalelse: ”Jeg vil særskilt kalle tilbake til og anbefale den gamle tradisjonen med Lectio divina: Flittig lesning av den Hellige Skrift -­‐ ledsaget av bønn, legger til rette for den intime dialogen der leseren hører Gud som taler og responderer i bønn til Han med et tillitsfullt og åpent hjerte. Dersom dette blir effektivt promotert, vil denne praksisen gi Kiken – det er jeg overbevist om – en ny åndelig vårtid”. Inspirert fra Lectio Divina, guddommelig lesning, kan bibelpraksisen i smågrupper gjøres slik: 19 20 1. Les teksten Les teksten, gjerne høyt for hverandre. Det er et poeng at teksten ikke er for lange. Bruk tekstene fra Storsalens prekenserier. Sett gjerne ned tempoet noe i forhold til hvordan du normalt leser, så alle får med seg det som leses. Kanskje noen vil ha utbytte av å notere ned noe fra teksten som særlig stikker seg ut eller fanger oppmerksomheten. 2. La teksten synke inn. Hva sier Gud til deg gjennom teksten? La det være litt stille slik at dere kan merke at dere er helt ”tilstede” i teksten. Dere kan også prøve å forestille dere at ordene er talt til deg – eller sies av deg til Gud -­‐ alt etter tekstens type. Du kan prøve å sette eget navn inn i teksten, så du fornemmer at Gud taler til deg. Let etter kjernen (et vers eller en setning) i det Gud taler. Hva treffer deg? 3. Fortell hverandre hva som traff deg Fortell hverandre deres ærlige respons på hva Gud har sagt til den enkelte igjennom bibelen. Hva traff deg? Hvordan kjenner du deg bekreftet eller utfordret av teksten. Gi hverandre respons i påfølgende samtale på hvordan denne teksten kan leves og hvordan Jesus har levd den. 4. Ta det som kom opp videre i bønn Søk å la ordet få kjøtt, altså at teksten med det den gav tas med videre i bønnen, både for den enkelte og for gruppa. 20 21 BønnsPraksis Fader Vår Lukas 11.1-­‐13 Disiplene spurte aldri Jesus om å lære dem å forkynne, eller helbrede eller drive misjon. Men de spurte han, etter å ha sett og hørt Jesu bønneliv, om han kunne lære dem å be! Jesus lærer dem å be …. slik han ba. Det er vilt å tenke på! Han gav oss et mønster for bønn Fader Vår er derfor en mønsterbønn, bestående av 6 bønner. Når vi ber for hverandre, når vi er i vårt personlige bønneliv alene, eller når vi ønsker å ”filtrere” profetiske inntrykk/budskap er Fader Vår et bønneredskap som Jesus selv har gitt oss og som inneholder hans vilje for våre bønneliv, ja for hele vårt liv. Bruk disse seks bønnene aktivt i bønn for hverandre og de behovene, utfordringene, valgene, gledene og sorgene dere står overfor som gruppe og enkeltpersoner. Andre tekster: Matt 6,9-­‐13, Jes 43,6-­‐7, Joh 12,27-­‐28, Ordsp 30,7-­‐9, Joh 17,3-­‐15 21 Fader Vår 22 Fars Karakter: Vår far i himmelen. La navnet ditt helliges. Jesus bruker ordet ”Abba” som tilsvarer det uformelle ”pappa”. Han er nær. Samtidig er han i himmelen og er hellig. Fars karakter Fars R ike: La riket ditt k omme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. V år Far er også konge! I Denne bønnen seier vi ”jeg vil det du vil!” Fars forsyning: Gi oss idag vårt daglige brød. Vi sier til Gud at vi er avhengig av at han forsørger oss…. På alle områder, ikke bare mat. Kva er gruppas behov? Hva traff oss i bibelteksten vi har lest? Fars beskyjelse Fars Rike Fars ledelse Fars forsyning og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Gud Fars tilgivelse: har gitt oss et territorium som er vårt. Likevel trakker vi utover våre grenser og innover andres. Den tilgivelse vi selv blir tilbudt, skal vi møte andre med. Fars ledelse: Og la oss ikke komme i fristelse. Fram til nå har Fadervår handlet om relasjonene våre, til Gud og medmennesker. Nå handler det om vår vandring i verden der den vonde setter opp feller, snarer og fristelser. Fars ilgivelse Fars b eskyttelse: men frels oss fra det onde. Fadervår ender som den starter, ved å be Gud om å gripe inn i vår erfaring: At Guds rike må drive mørkets rike tilbake vd å frelse og berge oss; i livet og for evigheten. 22 23 FellesskapsPraksis Hva gjør Gud i livet ditt for tiden? På mange måter er alt som skjer i en smågruppe noe som skjer i konteksten av fellesskap. Man er jo sammen. Når man ber, ber mann i fellesskap. Når man leser bibelen, gjør man det i fellesskap. Dette hører med i fellesskapet og er definitivt fullgode fellesskapspraksiser. Det det er snakk om her er en bevissthet på at det kristne fellesskapet går dypere med hverandre enn det man gjør i en del andre sosiale settinger. I og med fellesskapet ønsker vi å se Kristuslikhet i hverandres liv. Vi vil backe hverandre i etterfølgelse. Dette krever ærlig output og input. STØTTE – UTFORDRING Derfor handler smågruppa sin fellesskapspraksis om •
•
å støtte hverandre i livet å utfordre hverandre i livet 23 1.
2.
3.
4.
om man er høy på støtte, men lav på utfordring får man en koselig gruppe om man er lav på støtte men høy på utfordring får man en stressende og krevende gruppe om man er lav på utfordring og lav på støtte får man en lat og irrelevant gruppe om man er høy på utfordring og høy på støtte får man enn livsforvandlende gruppe Målet er det 4. trinnet. Dette krever både relasjonelt mot og relasjonell ydmykhet og fintfølenhet. Dette kan skje i konteksten av bønn, eller det kan skje i konteksten av delingen av hva Gud talte til den enkelte i bibellesningen, eller når man tar en runde der hver enkelt får si noe: Gode spørsmål til seg selv når man skal fortelle om livet kan være: •
•
•
•
•
Hva gjør Gud i livet mitt for tiden? Hva skjer i livet mitt om dagen? På hvilke område trenger jeg noe for tiden? Hvor er jeg sårbar? På hvilke områder er jeg utfordret for tiden? Hva opplever jeg at Gud viser meg/taler til meg om/lærer meg for tiden? 24 24 25 RaushetsPraksis Som gruppe er vi en familie, på mange måter. Vi har Gud til Far, Jesus som bror, og hverandre som søsken. Derfor er vi forpliktet på hverandre. Vi også er Jesu tjenere (slik Paulus og Peter har for vane å starte sine brev) og hverandres tjenere (2.Kor 4,5) Vi tror på en Jesus som gav seg selv helt og holdent til oss og for oss, og når han lever i oss og gjennom oss, er følgen at vi også begynner å kanalisere våre ressurser for å hjelpe hverandre når vi trenger det. Å ta følgene av evangeliet inn i livet gjør at vi starter å se annerledes på alt vi før mente å eie. Vi eier ingenting lenger, for Gud er eier; vi er forvaltere, vi er disponenter. Fordi vår sanne rikdom er Jesus selv, er alt vi har av ressurser nå frigitt til å elske Gud og nesten med. Bær hverandres byrder, sier bibelen (Gal 6,2), og det er mer enn bare å vite om hva de andre går igjennom og huske på dem i bønn. Galaterbrevet oppfordrer også til å gjøre godt mot alle, mest mot trosbrødrene og søstrene (Gal 6,10) 25 26 Vær derfor snare med å: •
Tilby praktisk hjelp når dere blir vár at her kan være et behov: o Økonomisk -­‐ har noen problem med husleien denne måneden? o Fysisk -­‐ er noen syke og trenger hjelp til å handle, vaske, komme seg til legen? o Emosjonelt -­‐ er det kjærlighetssorg eller ustabilitet som trenger at dere setter av tid? o Åndelig -­‐ tvil, troskrise, kall, spesielle forbønnsbehov eller lignende? o Praktisk -­‐ skal noen flytte, trenger noen bilen din eller barnevakt? •
Snakke og tenke over hvordan dere samlet som gruppe kan leve raust med ressursene dere har: o Lag en fest for en annen gruppe o Ring til Storsalen og hør om noe trengs akkurat nå, eller møt opp på dugnad o Gå på hjemmebesøk til eldre og ensomme o Rydd i en park o Gi leksehjelp til elever på Oslos skoler (spesielt indre øst skolene) o Gi en gratisplass til noen på en Storsalenhelg o Hjelp en nabo å flytte 26 27 Det er faktisk bare fantasien som setter grenser på rausheten og godheten dere hver for dere og sammen kan være med å spre. I bergprekenen sier Jesus (Matt 5,16): ”Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen”! De kristnes forhold til sine eiendeler og måten de tjente hvem som hels på med det de eide, er en av de sterkeste vitnesbyrdene som grep de som kom i kontakt med de første kristne. Pga kristnes raushet kom skarer til tro, de begynte å prise Far i himmelen, slik Jesus hadde sagt. Og Jesus hadde ikke bare sagt det, han hadde også demonstrert det for dem: Jesus holdt ingenting tilbake, men gav alt, til og med sitt eget liv, for dem. Og når Jesu raushet går opp for oss, skapes raushet i oss også. 27 28 MisjonsPraksis De første kristne tolket sitt liv som ”sendt til verden”. (Joh 20,21) de var lys og salt (Matt 5,13-­‐16). De var hele veien ikke bare inviterende åpne for at mennesker kunne få ”bli med”, men de var aktivt oppsøkende og delte frimodig sin tro med hvem det skulle være… Fordi Jesus hadde bedt dem om det. Fordi de var så grepet av Han at de ikke kunne holde tilbake, selv ikke under trusler om sanksjoner. Det nærmeste vi kommer en modell for evangelisering og misjon i bibelen er Luk 10, der Jesus sender ut de 72 og forklarer hvordan de skal gjøre det. Fredens person – strategien kan vi kalle det. Luk 10: Men når dere kommer inn i et hus, skal dere først si: 'Fred være med dette hjemmet!' 6 Og bor det et fredens menneske der, skal freden dere kommer med, hvile over ham. Hvis ikke, skal den vende tilbake til dere selv. 7 Bli boende der i huset og spis og drikk det de byr dere! For en arbeider er verd sin lønn. Flytt ikke fra hus til hus! 8 Og når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så spis det de setter fram for dere! 9 Helbred de syke der og si: 'Guds rike er kommet nær til dere!' •
28 29 Hvordan leve denne teksten i hverdagen? •
•
•
•
•
En Fredens person er en som tar imot deg, som liker deg godt og som er mottakelig for ditt vennskap, setter pris på ditt nærvær og som er lydhør for hva du sier, med ordene du bruker og handlingene du gjør. Hvem er det i livet ditt? Å bli boende: handler om å være til stede i relasjonen. De aller fleste som blir kristne blir det gjennom venner, venner som ble hos dem over tid, og som satte pris på vennskapet for vennskapets skyld. Hvem i dag ”bor” du allerede med? Spis og drikk det de byr dere: dette handler om fellesskap og et delt liv. Måltidsfellesskap er uttrykk for en delaktighet og involvering i hverandres liv. Helbred de syke: hvilke behov møter du hos din fredens person? Å helbrede de syke er både en forventning til Guds nærvær og overnaturlige inngripen i personens behov, samtidig som det er en invitasjon til å møte de behovene denne personen måtte ha, fysisk, psykisk, åndelig, sosialt og relasjonelt. Si: forkynn evangeliet for fredens person. Ord er nødvendig, for i ordene tolker vi virkeligheter og gir forståelse av erfaringer. Derfor er denne delen en nødvendighet. Fortell din historie med Gud. Fortell bibelhistorier. Fortell at Gud er også denne personens skaper, og Jesus kan også bli denne personenes frelser. 29 En overkommelig misjonspraksis i alle smågrupper er å: •
•
•
ansvarliggjøre hverandre på å leve med bevissthet på hvem disse ”fredens-­‐personene” er i den enkeltes liv, og å be for dem når gruppen samles. Kanskje kan gruppen også koples på om det er naturlig. For eksempel å invitere med seg en eller flere av gruppens fredens personer på en tur eller lignende. En annen praksis kan være at gruppa i gitte situasjoner eller på fast basis gjør konkrete misjonale handlinger. Dette kan være diakonale eller evangeliserende prosjekt., bli med på dette semesterets Elsk Oslo helg, eller bli en elsk Oslo gruppe, som har et fast fokus/prosjekt utenfor seg selv. 30 30 31 Hvordan ha en smågruppekveld? Tidsramme Ca 2,5 timer (kan være både kortere og lengre, alt etter gruppens sammensetning og størrelse) Ingredienser Mat og praksiser tid hva varighet praksis 18.00 18.40 19.15 19.35 Uformell start med mat Bibeltekst ”hva treffer meg og hvorfor?” Runden 1: Hva skjer i livet mitt om dagen? Runden 2: Respons til hverandre Støtte og utfordre hverandre Runden 3: våre andre relasjoner Bønn for og med hverandre Slutt 40 min 35 min 20 min 20 min Fellesskap Bibel Fellesskap Fellesskap/Raushet 15 min 20 min Misjon/raushet Bønn 19.55 20.10 20.30 Dette er kun et eksempel og det finnes mange andre måter å legge opp en samling på. Praksisene er også slik at de på mange måter glir over i hverandre, og det kan være kunstig å holde dem adskilt. 31 Når man deler hva som traff meg i en bibeltekst, sier man også noe om hvordan livet er for tiden, og når man deler livet sitt med hverandre kopler man også inn muligheten til bønn og praktisk raushet mot hverandre ut ifra det som sies. Etter hvert som dere får praksisene under huden begynner ting å oppleves mer naturlig og intuitivt også. Lederen og gruppen må finne en form som fungerer for dem, der de kan få maksimalt ut av hver praksis og summen av dem. I dette er lederens rolle og person viktig, for lederen holder samlingen fast i intensjonene med samlingen og sikrer bevegelse og fokus underveis. Poenget er at gjennom disse praksisene setter vi sammen kursen mot Gud og hans liv for oss i dag. Vi setter fokus på hvem Gud er og hva han vil med oss, og prosessene det tar oss inn i. Evangeliet vil alltid utfordre og bekrefte oss dypt. Gruppen må selv klare å kombinere to ting; Som hele mennesker trenger vi nemlig å være tett på livet og tett på Gud. Ofte spilles disse to tingene ut mot hverandre, men når vi i Storsalen legger så tydelig vekt på disippelskap i rammen av smågrupper, må vi holde sannheten om livet slik det er sammen med sannheten om Gud slik han er. Bare der dette får skje, vil evangeliet om Guds nåde skape sann og varig etterfølgelse. 16 Må han som er så rik på herlighet, gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd. 17 Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. 18 Må dere sammen med alle de hellige bli i 19 stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde! Efeserbrevet 3,16-­‐19 32 32 Hvordan starter jeg en smågruppe? Appendiks 1 Det er sikkert like mange måter å starte en smågruppe på som det finnes mennesker som gjør det. Det første du må gjøre er å spørre deg selv: Hvorfor vil jeg starte en smågruppe? Hva er det som motiverer deg til å samle en gjeng rundt deg over tid? Hva vil du oppnå? Hvilke behov skal det dekke for deg? Eller hvilke behov ønsker du å være med å dekke for andre? I Storsalen ser vi at smågruppen er den plassen der vennskap kan bli tettest. Fordi man bruker tid med hverandre og med Gud. Dette er en av de store gavene et slikt fellesskap kan gi deg, men det er mye mer der: Smågruppen er der disippellivet kan få form og fart og der enkeltmennesket kan få og gi fokus på hva det vil si å være kristen i Oslo her og nå. Smågruppelivet handler om å legge til rette for at Jesus gradvis tar form i oss gjennom Ord og Ånd og fellesskapet. Derfor har vi smågrupper i Storsalen. Derfor har vi i Storsalen også 5 praksiser som vi virkelig vil oppmuntre smågruppene våre til å vandre i. For kristenlivet er ikke bare en indre, mental livsforbindelse mellom deg og Gud, men en praktisk livsførsel i tro. Modenhet kommer med øvelse (Hebr. 5,14). 33 33 Under ser du de 5 praksisene. Les gjerne Apg. 2,42-­‐47 og se om du kjenner de igjen. Dersom du kjenner at dette langt på vei harmonerer med din motivasjon for å starte en smågruppe vil vi oppmuntre deg til å gå videre. Vi ønsker at grunnmotivasjonen for våre smågruppeledere skal være et ønske om å tjene, og en genuin nyskjerrighet på mennesker og Guds vei med dem. Å tjene betyr at tjenesten aldri må få handle om hvordan jeg kan få andre mennesker til å dekke mine behov, men det handler om å tilrettelegge for at modning og vekst i menneskers liv kan skje 34 34 35 Er jeg klar til å ta lederskap? Hvor dypt stikker dette for deg? Er du klar til å gjøre det som trengs for at en slik gruppe kan blomstre. Lederskap i kristen kontekst handler på den ene siden om å tilrettelegge for at andre skal få del i noe større, nemlig livet med Gud. Lederskap i en smågruppe setter deg i nærkontakt med mennesker og deres personlighet og historie. På den andre siden, og kanskje like viktig som personlig motivasjon, handler lederskap om hva Gud kaller og utruster deg til. Din viktigste relasjon i kristent lederskap er alltid relasjonen til Gud. Vi kan si at lederskap er å forvalte ressurser (gaver, relasjoner, tid, kriser, bibel og bønn m.m) på en slik måte at det gir vekst, til Guds ære. Dette er både en velsignelse, men vil også by på utfordringer for deg. Når vekst og modning er ”agendaen” og nære relasjoner i praksisbasert disippelgjøring er konteksten, vil du måtte håndtere ulikheter og uenigheter, du må kunne stå midt i kriser og konflikter. Du vil også få gleden av å kunne ha førsteradsplass til fantastiske gjennombrudd i menneskers liv og få del i gleden av et delt disippelliv. Dine viktigste egenskaper som smågruppeleder er å kunne ”se” de rundt deg og evne å ta dem med i en prosess, en prosess til større modenhet i forståelse og utlevelse av evangeliet. 35 36 Hvordan går jeg frem. Når din vilje til å ta lederskap er der, og du opplever at motivasjonen din også kan la seg inspirere og prege av Storsalen sitt ønske om å etablere grupper der disippellivet kan få vokse og utvikle seg, er det egentlig bare å starte. Her er en liten veiviser for de viktigstes tegene videre: 1. Kontakt smågruppeansvarlig i Storsalen (2011-­‐2012: Vegard Tennebø). 2. Registrerer deg på våre nettsider og bestem hvilken gruppe dette skal være (menn, kvinner eller miks). 3. Rekruttere medlemmer til gruppen. Dette kan gjøres på forskjellige måter. a. Ta med noen folk du kjenner eller finner. b. Vent på henvendelser fra folk som søker gruppe, via storsalens nettsider/direkte-­‐kontakt. c. En kombinasjon av a og b 4. Begynn å samles, bli enige om møtedager, varighet, tidsbruk og møtefrekvens. (vi anbefaler minimum hver 14. dag) 5. Registrer og hold oppdatert medlemmene av gruppen på storsalens nettsider. 6. Prøv så raskt som mulig å identifiser en aspirant eller nestleder, som du kan på en særskilt måte disippelgjør inn i en fremtidig lederrolle. 7. Etter som tiden går og gruppen kanskje vokser, kan det godt være at gruppen kanskje deler seg eller bestemmer seg for å bli et større fellesskap. 36 37 Hva kan jeg forvente av storsalen Storsalen vil legge til rette for at du kan bli en så god leder for gruppen din som overhode mulig. For din ledelse og gruppens vekst og utvikling. Oppfølging •
•
•
Du blir invitert og innkalt til en månedlig samling sammen med andre smågruppeledere (ca 3-­‐
4 ganger i semesteret) til undervisning og samtale om smågrupperelaterte temaer, f.eks: disippelgjøring, lederskap, praksiser, gruppedynamikker, konflikthåndtering m.m. Et smågruppeleder-­‐forum, med andre ord. Dette vil styrke og utvikle deg som leder. Ikke minst kontakten med andre smågruppeledere er verdifull. Ha tilgang til ressursmateriell til bruk for deg og for smågruppen. Kontakt med stab når det måtte være behov. 37 38 Ressurser Du vil også ha tilgang til en god del ressurser som du kan ta ibruk og ta med i det du tjener en gruppe som lederen deres: •
•
•
•
Tilgang til å administrere og kommunisere med smågruppen din på storsalens nettsider. Tilgang til ressurser om ledelse og disippelskap m.m via nett: ”SGleders verktøykasse” Storsalens smågruppemanual Forum for smågruppeledere og undervisning Nettsystemer Storsalen administrerer smågruppene sine via nett. Det betyr at mennesker som søker smågruppe kan søke seg direkte til grupper som svarer til deres ønsker om alderssegment, møtedag og gruppetype. 38 39 Hva forplikter jeg meg til? •
•
•
•
•
•
•
Ledere av Storsalens smågrupper skal være medlemmer i Storsalen Ledere av Storsalens smågrupper står dermed lojalt på storsalens teologiske grunnlag Ledere av Storsalens smågrupper tar godt vare på medlemmene i smågruppen sin og opptrer varsom og ansvarlig med informasjonen som mennesker i smågruppen gir om sine liv. Ledere av Storsalens smågrupper svarer alltid på henvendelser fra mennesker som søker å bli med i en gruppe Ledere av Storsalens smågrupper holder gruppeinformasjonen oppdatert på nett. Ledere av Storsalens smågrupper møter til smågruppeleder-­‐forum 3-­‐4 ganger pr. semester Ledere av Storsalens smågrupper, når de av ulike grunner slutter å lede smågruppen, sørger for en god og ansvarlig overlevering av smågruppen til ny leder, evt en god og ansvarlig avvikling av fellesskapet. 39