Transcript Nr. 4-2013 - Heia Vita

 ss N 4 Redaktøren har ordet:
Heia ViTA-avisa
Første halvår er tilbakelagt, og vi vil om få dager være i fullstendig feriemodus. Men
før dette skjer, samler vi tankene litt, for å forberede oss på å finne rett «frekvens»
når jobben om noen uker skal videreføres. Hva må være vårt viktigste fokus?
I denne utgaven berører vi temaer som resirkulering, gjenvinning og miljøgevinst.
Begrepene
har åpenbart elementer av positive handlinger i seg, som å SE verdier, ta
vare på ressurser, se nye muligheter og bruksområder, videreutvikle, skape vekst og
nye verdier.
Årgang 2
Juli 2013
Utgiver: Heia Vita AS
Vår assosiasjon har kanskje «løpt litt løpsk» denne gangen, men prosessene har sine
likhetspunkter, enten man jobber med attføring, med mennesker som ressurs, eller i
en produksjonsbedrift, med andre typer «råvarer»! Innen attføring tar vi
utgangspunkt i den enkeltes ressurser, vi prøver å bidra til å videreutvikle eller
foredle ressursene, vi tilfører gjerne noe nytt, som nye erfaringer og ny kunnskap,
og fokuserer på nye muligheter. Attføringstiltak, som arbeidstrening og omskolering,
bidrar ofte til større selvinnsikt, større bevissthet om egne muligheter, tro på
framtida, og til økt egenverdi for den enkelte. Denne viktige «verdiøkningen» må vi
vel kunne kalle en viktig «gevinst» for miljøet, for samspillet i samfunnet og for hver
enkelt som deltar i prosessen! Det fantastiske er at menneskers unike og personlige
ressurser kan utvikles og gjenbrukes på ny og på ny!
Kjære leser, har DU byttet jobb noen gang, -er du også «gjenbrukt», eller
«gjenvunnet» eller «resirkulert»??  Vi sier gjerne til arbeidsgivere: Fram for mer
«resirkulering»
av verdifull ARBEIDSKRAFT! Hos oss finner du de gode ressursene!
Riktig GOD SOMMER til alle våre lesere!
Ta vare på miljøet, inni deg, utenfor deg selv, og i det store samspillet.
Hilsen
Liv
Ansvarlig redaktør: Liv Stang Botnmark Kontakt info:
Tekst og Foto: Bente Heggvold, Susan Duran, HeiaViTA AS
Henning Ekerstuen og Liv S.B. Heiasvingen 65
1900 Fetsund.
Tlf: 63 88 86 00
[email protected]
www.heia-vita.no
Tenk positive tanker, si positive ord.
Gjør positive handlinger, og det positive gror.
Utgave nr. 4
Miljø.
I dagens samfunn har vi reguleringer
på miljøet ute og inne, det skal være
et godt arbeidsmiljø på jobben, og
dette er lovregulert. Vi har et eget
tilsyn som kommer og kontrollerer at
alt er i orden.
Utendørsmiljøet er det andre instanser
som tar seg av, her skal ikke miljøet
forsøples eller ødelegges.
Nå er det tid for ferie og vi gleder oss
til å ta fri, og da er det viktig å tenke
på vårt «indre miljø» sammen med
familie/samboer/kjæreste (for oss
som har det). Det er ikke måte på
hvilke forventninger vi har, vi skal
rekke både det ene og det andre. Men
det er ikke alle som har det slik. Noen
er uten arbeid, andre gruer seg for å
være alene, eller det kan være andre
grunner til at enkelte ikke ser fram til
ferien med glede.
Av våre ansatte og brukere vet vi at
de som bor i gruppeboliger eller er
hjemmeboende har det bra i ferien,
og vi ønsker dem en fin ferie, i et godt
miljø. Men vi vet også at det finnes andre…
Her er det ingen lovgivning som sikrer et
godt feriemiljø, dette blir vårt eget ansvar.
Derfor ber jeg hver enkelt om å tenke på
miljøet rundt seg selv, - hva kan jeg bidra
med, slik at alle får en fin ferie? Vise en
smule større toleranse overfor mine
medmennesker? Sette av en time eller to
til å glede noen som jeg vet sliter litt?
Min oppfordring er:
Forvent ikke at alle skal stille opp for deg
så du får en GOD ferie selv, still opp for
noen, vær tålmodig og raus overfor noen
som kanskje er alene eller ulik deg selv, så
kan det blir en ENDA BEDRE ferie for flere!
DET ER NEMLIG MINE HANDLINGER
I MITT EGET NÆRMILJØ SOM
AVGJØR HVOR FIN FERIEN BLIR.
BLI EN «MILJØBEVISST»
FERIENYTER, OG FÅ EN ENDA
BEDRE SOMMER!
Wiggo
Vår nye nabo – Norsk resirk AS
Vi har fått en KJEMPESTOR nabo her
på Heia! I flere måneder har vi hørt
sprengningsvarsler, smell og
rystelser, during, graving og
banking, og NÅ står Norsk Resirk’s
gjenvinningsanlegg klart, i et lokale
på 4500m2, på 30 mål tomt! Offisiell
åpning var 20.juni, med tale av
ordfører Skoglund med flere, og lille
Heia ViTA’s «utskremte»
medarbeider dristet seg forsiktig til å
be om intervju med den meget travle
avdelingslederen, Ståle Maldum, som
villig stilte opp hos oss den dagen vi
feiret sommeren med en liten fest!
Mellom hamburgere og kake med
krem, og stadig inngående telefoner
som høflig ble besvart med «ringer
deg tilbake», rakk Ståle å besvare
våre spørsmål!
Ståle Maldum
GJENVINNING – er selve stikkordet
for «Resirk» (som vi for letthets
skyld kaller vår nye nabo). Selve
bedriftsnavnet gjenspeiler
RESIRKULERING, en miljøvennlig
produksjonsmetode, som ved hjelp
av ny teknologi gir en stor
MILJØGEVINST, med ressursmessige
og økonomiske besparelse, både for
den enkelte forbruker og for
samfunnet! Flott, men hvordan
foregår dette egentlig? – spør vi.
-Jo, vi tar imot drikkevareemballasje
(bokser og flasker med pantemerke)
og sorterer for gjenvinning.
Nordmenn er «verdensmestere» i
panting, noe som er kjempefint, og
vårt anlegg kan ta imot opptil 80%
av alt som pantes i Norge, forteller
han. Plast og bokser blir sortert for 1 seg, presset sammen i store
bunter, med høyest mulig renhet
og kvalitet, for så å bli råstoff for
nye bokser og flasker. Brus- og
ølbokser i aluminium blir til nye
bokser, klare plastflasker til nye
flasker, og farget plast går bl.a. til
produkter som møbler og
fleecejakker, visste du det? spør
han. Nei det visste vi ikke. Joda,
bl.a. Norrønas fleecejakker er
laget av resirkulerte plastråstoff,
får vi vite… (litt gratis reklame)!
Ja sier vi, alt blir jo laget av NOE,
ikke sant? Og råstoffene i verden
minker jo, det har vi lest… Dyrt å
utvinne råstoff er det også, tenk
bare på olje! Flott at det er mulig
å gjenvinne ting, og bruke det
samme råstoffet på ny og ny,
kanskje til og med i helt nye
former, sier vi. –Ja, dette er vinnvinn hele veien, sier Ståle, med et
smil.
Presset plast og aluminium tar
mindre plass enn tomflasker og
bokser, og for å belyse
besparelsene bare ved
transporten, inklusiv drivstoff,
arbeidstid, osv. sier vi at ett
trailerlass med presset materiale
ville ha utgjort 22 ordinære lass
med tomgods. Snakk om
miljøgevinst, dobbelt opp, - eller
tredobbelt! Mindre trafikk, mindre
støy og forurensning, mindre
drivstoff-forbruk, og ikke minst,
gjenvinning av plast og
aluminium!
Hvor mange ansatte har dere, og
hva slags kompetanse må de ha?
lurer vi. –Vi er ca.20 fast ansatte
nå, men vil bli flere senere,
forteller Ståle. Det kommer et
neste byggetrinn, får vi vite. –
Skiftledere må ha kjennskap til
maskiner og mekanikk, ellers må
folk være punktlige, arbeidsomme,
observante og selvgående
(forts.side10)
(forts. fra side 1)
og kunne samarbeide profesjonelt.
Språket bør være norsk eller
svensk. Vi vektlegger HMS, og
sikkerheten er høyt prioritert. Vi er
en bedrift med kontinuerlig drift,
arbeidstiden er fra 0700 – 1900, vi
jobber skift, og har ikke felles
ferie. Vi satser bevisst på en riktig
kombinasjon av mennesker med
forskjellig bakgrunn, og vektlegger
gode rutiner, samarbeid og positive
løsninger. Miljøet er nok
mannsdominert, men vi har også
noen kvinner i ulike stillinger, noe
som er bra for miljøet, mener
Ståle.
Hvordan ser du på hospiteringsmuligheter og samarbeid med Heia
ViTA as? spør vi. Vi er i realiteten
godt i gang allerede, Heia ViTA as
server naboen med matinnkjøp og
påfyll i kjøleskapet, vi vasker
arbeidstøy og rengjør lokaler, og er
i dialog om en «ute-vaktmester»,
så dette lover godt! – Jeg er åpen
for de fleste vinn-vinn muligheter,
sier Ståle. Vi tror ham. Han virker
effektiv, engasjert og målrettet.
Har du et mantra, Ståle? –Ja, det
må være alt som er miljøvennlig,
det, sier han. For å anskueliggjøre
dette, så tilsvarer det som Norsk
Resirk AS vil bidra til av spart
(ubrukt) energi pr. år, et helt års
forbruk i kilowatt for Kristiansand
by! Når man forstår dette
regnestykket, så begynner det å bli
viktig med gjenvinning, ikke sant?
Ja, VI har iallfall SKJØNT DET!
Heretter skal alt som kan pantes,
bæres til butikkens panteautomat,
og gå til gjenvinning, helt sikkert!
Og neste gang vi kjøper oss ei
varm og myk fleecejakke, vil vi
sikkert tenke på tomme flasker av
plast i ulike farger…
TAKK FOR EN INTERESSANT PRAT,
OG LYKKE TIL PÅ HEIA, «RESIRK»!
Før skoleåret er omme…
På Heia ViTA as har vi hatt to blide og
flinke hospitanter fra Sørumsand
videregående skole det siste året. Vi vil
gjerne ha deres vurdering av tida hos
oss. Spørsmålene er laget av Susan
Duran, som har gjennomført intervjuet.
Sunniva Lee Fossen og Avneet Sandhu Kaur
Hva synes du om Heia ViTA?
Begge: Veldig bra! Det er fint å jobbe
her.
Er du blitt kjent med noen nye folk eller
fått noen nye venner her?
Begge: Ja, Susan, Owe og mange flere!
Kunne du tenke deg å jobbe her etter
skolen?
Begge: Ja jeg vil gjerne jobbe her!
Hva liker du aller best med Heia ViTA,
og hvorfor vil du jobbe akkurat her?
Begge: Jeg liker å jobbe her fordi det er
artig! Jeg synes det er morsomt her!
Hva er det du jobber aller mest med?
Begge: Pakking av forskjellig slag.
Er det noe du synes er for vanskelig å
jobbe med?
Begge: Nei, for du kan få hjelp hvis noe
er for vanskelig!
Liker du å samarbeide med andre?
Begge: Ja! Det er gøy!
Hva synes du om reglene her, er det
for strengt?
Begge: Nei, det er ikke for strengt.
Synes du maten på kantine er god?
Begge: Ja, veldig god!
På en skala fra 1 til 6, hvor høyt poeng
synes du Heia ViTA fortjener?
Begge: 5+ og 6+!!!
LYKKE TIL VIDERE, JENTER! 10
Informasjon om Heia ViTA’s
flaggermuskasser:
Vi lager to typer flaggermuskasser
etter amerikansk modell. Begge
typer kasser er utformet etter
samme prinsipp, med fire innvendige
rom (spalter) med et
gjennomgående hull, og med et
forlenget «landingsbrett» med
utfreste spor i bakre vegg, som skal
gi godt feste for flaggermus
klørne.
Konstruksjonen gir temperaturforskjeller inne i kassen, noe som er
viktig for flaggermusen som helst vil
ha mellom 30 og 40 grader celsius.
Kassene leveres ubehandlede eller
sortmalte (vi benytter Jotun Optimal
miljøvennlig, vannbasert
eksteriørmaling). Maling skal kun
påføres utvendig og fortrinnsvis i
mørke farger som samler varme.
Rapportering:
Vi ønsker tilbakemelding på
etablering av flaggermuskolonier i
kassene. Denne informasjonen vil
også bli oversendt Norsk Zoologisk
Forening som ønsker å kartlegge
forekomster av flaggermus.
mailto:[email protected]
På vårt snekkerverksted
produserer vi mer enn
flaggermuskasser.
Vi lager forskjellige produkter på
bestiling. Den store
rasteplassbenken er et tungt, men
solid møbel som fint gir plass til
12 voksne personer. Lengden er
240 cm og bordplaten er 80 cm
bred. Total bredde er 180 cm.
Benken er såpass tung at den er
lite egnet til å flytte rundt, men er
konstruert slik at den kan vippes
opp om en har behov for å klippe
gresset på undersiden.
Rasteplassbenker som vi har levert og satt opp på
Bjanes. Her kan du nyte en kopp kaffe og i tillegg få
fin utsikt.
Prisen for den store rasteplassbenken er 3000,- kroner
(inkl.mva.) frakt innen Fet
kommune er 300,- kroner.
Priser: Stor kasse kr. 750,- (inkl.
mva.), liten kasse kr. 375,- (inkl.
mva.). frakttillegg og fakturagebyr
ved tilsending, kroner 200,- (vi
benytter Bring/Posten).
Kassene kan også kjøpes direkte hos
oss, mot kontant betaling (vi tar ikke
kort).
9
På besøk hos ordføreren i
Fet.
Ordfører, John Harry Skoglund
Vinterferieuke, svært romslig på Pplassen ved rådhuset. Automatisk
døråpner, en dame bak skranken.
–Kan jeg hjelpe? spør hun vennlig.
–Takk sier vi, og retter ryggen, -vi
har en avtale med ordføreren.
Damen varsler vår ankomst. Litt
ventetid. Vi kan kjenne
sommerfuglene i magen… Titter på
oppslagstavla i foajeen, beundrer
bildene av «Fet-genseren» m.m
Da kommer han! Hurtige trinn
nedover trappa. En smilende
herremann i olabukser og åpen
skjorteknapp i halsen ønsker oss
velkommen, med et solid
håndtrykk. Viser oss vei oppover
og innover i «maktens høyborg»,
rådhuset i Fet…
Engangs paller og kranputer.
Heia ViTAs snekkerverksted lager
også paller etter mål. Ta kontakt
for priser og leveringsbetingelser.
Fet Rådhus.
Kontoret er enkelt og praktisk innredet,
med store vinduer og god utsikt. Herfra
styrer ordføreren sin administrasjon, og
her inne tas det nok mange viktige
beslutninger, tenker vi. Han, som
kommunens ordfører, er også Heia
ViTA’s generalforsamling, og akkurat nå
har han fokus på OSS!
Vi er spente. Spørsmålene er notert på
forhånd. –Hvordan ble han egentlig
ordfører? Hadde han det som et MÅL i
livet sitt, fra ungdommen av?
John Harry Skoglund forteller villig sin
historie, -han ble født i Bodø, familien
flyttet litt omkring, men kom til Fet i
1990. etter ungdomsskolen var han lei
av teoretiske fag, ville gjøre noe
praktisk, søkte svakstrømlinja på
yrkesskolen, men kom ikke inn! (Tenk
det!) Et datakurs på kveldstid ble
alternativet, og dermed var løpet lagt
for unge John Harry!
Han fikk seg en datajobb, og startet sin
jobbkarriere lengst nede på stigen,
forteller han.
Interesse og innsats førte til nye
muligheter, og han jobbet seg oppover.
I sin siste jobb før han ble ordfører,
arbeidet han som prosjektleder for
innføring av et omfattende bank-datasystem, beregnet for pengetransaksjoner, betaling over landegrenser med ulik valuta, etc.
-Dette høres da veldig krevende ut,
mener vi. Ingenting er umulig, sier
Skoglund, -bare man tar tingene i tur
og orden, og innser at man må lytte,
lære og ikke minst, samarbeide med
andre!
Han ble tidlig interessert i samfunn og
politikk, har alltid brydd seg, vært
nysgjerrig. Som FAU-leder, ble han
spesielt opptatt av skolepolitikk, og
meldte seg inn i AP i år 2000, med et
ønske om bl.a. å jobbe for en enda
bedre skole.
2
«Jeg misliker sterk folk som klager
på alt, og som ikke gjør noe med
det! Vi har et åpent demokrati, men
hvis folk slutter å engasjere seg, har
vi egentlig ikke noe demokrati
lenger!» Det er alvorlig, mener
ordføreren.
Sjøl ble han innvalgt i
kommunestyret fra 2003-2007, men
ønsket en pause de neste fire åra.
Ved valget i 2011 var han igjen med,
med plass høyere oppe på lista. Da
AP påny ble valgvinner, fulgte også
et gledelig gjenvalg av Lisbeth
Lofthus Gabrielsen som Fet’s
ordfører, med Jon Røine fra SP som
varaordfører. Men skjebnen kan
være hard, vi husker alle at Lisbeth
ble alvorlig syk høsten 2011, og den
25.oktober måtte hun dessverre gi
tapt…
Skoglund bekrefter at dette var en
særdeles tung tid for kommunen,
partiet og for alle dem som satte pris
på Lisbeth. Men samfunnet og livet
må gå videre, og da de
samarbeidende partiene ønsket ham
i ordførerposisjonen, var han beredt
på å ta ansvaret. Og sjøl om
læringskurven ble noe bratt i
begynnelsen, så har han stortrivdes i
jobben fra første dag!
Han forteller ivrig at Fet kommunes
visjon, «Sammen skaper vi trivsel og
utvikling», som bygger på åpenhet,
respekt og ansvar, - er verdier som
han sjøl identifiserer seg med.
I møte med ulike mennesker i mange
ulike sammenhenger, har han
bevisst disse verdiene med seg, sier
han.
Har han noen forbilder innenfor
politikken?– Ja, mange! smiler han,
og svarer i rask rekkefølge: Gro
Harlem Brundtland, Jonas Gahr Støre
og Barack Obama. – De står for
tydelige verdier, på samme
sosialdemokratiske verdigrunnlag,
sier han engasjert.
3
Vi spør litt mer om jobben hans,hvordan ser arbeidsdagen hans
egentlig ut? Han lener seg
framover i stolen, - og vi får øye
på et stykke papir med et
påtegnet hjerte og ordene «Glad i
deg pappa», som henger på
oppslagstavla hans. Han følger
blikket vårt… -Å ja, det! (smiler) –
Det betyr så mye for meg!
Jobben som ordfører er veldig
interessant og spennende. Ingen
dager er like, det er hurtige
sceneskifter. Jeg møter mange
hyggelige mennesker i løpet av en
dag. Og plutselig kan det ringe en
journalist… eller noen som stikker
innom for å drøfte noe. Ordføreren
må sette seg inn i mange ting, sier
han, - og jeg må bruke en del tid
på å holde meg à jour med saker,
undersøke ting, snakke med folk,
osv. De politiske møtene tar
ganske mye tid, og som ordfører
sitter jeg i mange forskjellige
utvalg og råd. Ofte blir jeg invitert
til andre arrangementer, som
åpninger, utstillinger, feiringer,
markeringer, og det er morsomt!
Vi spør: - Er det vanskelig å være
ordfører for alle
som bor i Fet? Han svarer: - Det
er sjølsagt mange hensyn som må
ivaretas, og det er nærmest
umulig å imøtekomme alles
ønsker. Som politiker må man på
et tidspunkt ta en beslutning. Min
oppgave er å ta beslutninger som
er best mulig for alle.
-Hvilken betydning mener
ordføreren det har for kommunen
å ha en attføringsbedrift som Heia
ViTA as? Svaret kommer uten
nøling: Det har stor betydning!
Hva skjer med pallene etter bruk,
spør vi. Å, de gjenbrukes for alt de
er gode for, på båtmarinaer, i
butikker, etc., og benyttes ofte til
lagring av andre typer varer.
Pallene deres bidrar til å holde
orden på ulike saker og ting, sier
Robert. Veldig bra, sier vi og
smiler.
Hva med den økonomiske krisa i
Europa, merker dere noen nedgang
i det norske markedet? Lurer vi på.
Å ja, sier Robert, men mest
nedgang pga. de dårlige somrene
de siste 2-3 åra. Alle som
produserer sommerartikler har lidd
store tap, forteller han. Med den
seine våren i år, er årets
omsetningstall allerede røde… og
Robert ønsker seg nå sterkt en
knallgod båtsommer med masse
SOL og masse småbåter på
fjorden!!
Heia ViTA’s vaskeri.
På vårt vaskeri tar vi på oss oppdrag
for privatkunder og bedrifter.
For private tar vi på oss vasking av
filleryer, dyner og puter, overmadrasser, vinter -, dunjakker og
fritidstøy som også kan impregneres.
Vi tar også på oss vasking og rulling av
duker.
Ragnhild ruller duker
For bedrifter vasker vi arbeidstøy og
mopper.
Lager hos Sola Shipping AS
Sola Shipping har bestilt masse
varer til sitt lager, og leverer på
spreng når kundene bestiller! Vi
må jo alltid være på alerten, sier
han. «Det hjelper ikke å selge
pølser når fotballkampen er over!»
Vi har sesong ut mai, forteller han.
Da er 90% av båtene på vannet.
Han har en båt sjøl også, i
Oslofjorden. Jeg elsker å nyte den
norske sommeren, sier Robert.
Men det er ingen fellesferie der i
gården, han tar ferie når det blir
tid og anledning…
Vi takker for praten, ønsker god
sommer, og går hjemover til Heia
ViTA as med ny kunnskap,
nynnende på en munter melodi fra
Vazelina Bilopphøggers: «Spikre
paller, nå skal vi spikre paller».
Yosif og Solveig vasker arbeidsklær
Dette er en fin treningsarena for de
som er i tiltak hos oss. Her lærer de om
stell av tøy, sortering etter farge og
vasketemperatur for ulike typer stoffer.
De lærer også å rulle duker med
varmrulle.
Vi har også duker til utleie. Det er
hvite/naturfargede duker på størrelse
140x210. Disse får du leid for
50 kr pr. duk.
8
Sola Shipping AS
Heia Industriområde ligger som kjent
ute på landet, omkranset av skog og
småvann, og grenser vel nærmest til
det vi på fleip kaller «pottitlandet».
Hva gjør en bedrift som Sola
Shipping AS her oppe? Jæren,
sørvestlandet eller kysten hadde vel
passet bedre. Eller?
Vi dro på besøk for å finne ut mer
om en av naboene våre, Sola
Shipping AS. Hvem er de, hva driver
de med, og hvordan havnet de på
Heia-området?
Robert Kristiansen er lagerformann,
en av to ansatte på Heia. Han drar
oss med gjennom et enormt
lagerrom, med bøtter og spann
oppetter veggene, og umiskjennelig
lukt av maling… Inne på det
moderne møterommet får vi kaffe,
og Robert har midlertidig satt
mobilen på «vibrer»…
Robert Kristiansen, lagerformann på Sola Shipping AS
Jo, ser du, begynner Robert, - Sola
Shipping AS vektlegger nærhet til
markedet sitt, som er båtbransjen!
Og vet vi ikke at Norges kystlinje er
lang, svinger for eksempel inn i
Oslofjorden, og ned til Svinesund?
Jo, selvfølgelig, vi forstår bildet…
Sola Shipping forsyner båtmarkedet
med produkter som skal til for å
rengjøre og vedlikeholde lystbåter i
alle fasonger og størrelser.
7
Sola Shipping AS driver med
importagenturer, de handler med
flere produsenter, og distribuerer
produktene til mange båtbutikker
rundt omkring. Varemerket deres
heter Seajet. Og lageret for
produktene ligger altså på Heia i
Fet, en ypperlig plassering, nær
Oslo og distribusjonsnettet til
resten av landet, forteller Robert.
Hvem er sjefen? spør vi. Han
heter Øistein Kinn, og sitter i
hovedadministrasjonen i
Stavanger. Til Heia kom de i 1992,
da de fikk et bra tomtetilbud her,
og bygde sjøl. Og her har de det
kjempefint!
Det er viktig og riktig at alle får
mulighet til å bidra, etter evne.
Alle er vi gode på noe, stort eller
lite! Et samfunn som tar vare på
alle, er jo det vi vil ha, sier
Skoglund.
Vi hadde forberedt oss på å spørre
om halvpallene som Heia ViTA as
lager for dem, så hva med
pallene, Robert? Jo, de er virkelig
fine, akkurat hva vi trenger,
såkalte halvpaller, som lages
spesielt for vårt behov, sier han.
Så forklarer han at mye av
emballasjen som benyttes i dag til
maling, etc. ikke tåler støt.
Blikkspann i dag er ikke det
samme som blikkspann før i tiden!
Varer fraktes på en annen måte i
dag enn tidligere, og ting skal skje
hurtig. Pakking på halvpaller gjør
at kolliene kan samles praktisk og
sikkert, noe som letter lasting,
lossing osv., og som sikrer lasten.
Før vi går videre, forteller han en
historie som vi liker å høre: I går
hadde han fått følgende fornøyde
tilbakemelding fra en av sjåførene
som henter varer der: «Ingen
andre pakker som dere gjør!» «Det skyldes halvpallene fra Heia
ViTA as, det», svarte Robert.
Hans beste tips til jobbsøkere, er:
-Vær aktiv!
-Stå virkelig på!
-Ikke gi opp!
-Vær bevisst dine egne verdier og
ressurser!
-Ikke gi deg før du har lykkes, selv
om det koster ekstra slit!
Har ordføreren vært arbeidsledig
noen gang? Lurer vi. – Nei, ikke
personlig, men jeg har som
tillitsvalgt vært med på prosesser i
forhold til nedbemanning, og sett
at folk kan reagere med å føle seg
til overs, lite verdsatt, etc. Viktig
da, at storsamfunnet stiller opp
med tilbud om aktuell hjelp til den
enkelte, mener ordføreren.
Musikk, da? Spør vi. Jo, jeg har nok en
forkjærlighet for blues, men har aldri
spilt noe instrument sjøl.
Hva er du aller mest stolt av i Fet, spør
vi. -Det er flere ting, vi har så mye å
være stolte av i Fet. Det er viktig at vi
prøver å ta vare på de gode verdiene
våre.
Hva vil du vise fram for Jens hvis han
kommer til Fet?
-Vi skal jo ha et samfunn hvor alle er
med! Så jeg ville velge å vise fram
Heia ViTA! sier ordføreren med et
overbevisende smil.
Vi kjenner gleden boble i oss. Denne
mannen tror vi på!
Tusen takk for praten, ordfører
Skoglund, og lykke til videre, sier vi, og
«danser» storfornøyde nedover
trappene og ut i den lyse vinterlufta.
Den alltid blide ordføreren, John Harry.
Vi nærmer oss en avrunding av vår
samtale, men lurer på hvem den
engasjerte, smilende John Harry
Skoglund er, når han tar av seg
«ordfører-dressen»?
Han ser direkte på oss og sier: Jeg prøver å være meg sjøl
bestandig. Liker meg godt i skog
og mark, er glad i å gå turer,
sykle, går gjerne på ski.
Halvpaller fra Heia ViTA’s snekkerverksted.
Han forteller at han har en hytte, på
fjellet…, og at han driver litt med
elgjakt, ikke så mye. Er veldig
interessert i natur og friluftsliv.
Ordfører Skoglund og Susan
fra Heia ViTA på «tronen» i
kommunestyresalen!
4
«Skolestua» i Fet.
Vi antar at Skolestua i Fetsund er
kjent for mange av våre lesere, men
ikke alle leserne vet like mye, og for
dem som ikke har «våget» seg
innom huset til nå, kan vi få lov å
presentere dette spennende stedet
litt nærmere.
Huset ser innbydende ut, synes vi,
riktignok med et litt slitent ytre, men
det har stil, og troner som en klok,
gammel bestemor, der det står trygt
plassert bak autovernet, tett inntil
lyskrysset ved Fetsundbrua.
Ketty-Johanne Larsson. Daglig leder på Skolestua.
I døra møter vi Ketty, Skolestuas
daglige leder, smilende og fargerik,
omgitt av duften av nykokt kaffe og
varme wienerbrød. Inne i stua blir vi
sittende og måpe! Masse glade
farger, flotte store malerier på
veggene, blomster, bøker, kreativiteten nærmest «tyter» ut av
krokene! Dette vil være rene oasen
for folk med lyst til å bruke hender
og hode tenker vi.
Ketty forteller, og vi blir sittende og
lytte til en glad-historie, om et
prosjekt som ble til en kommunal
tjeneste, til glede og nytte for mange
av innbyggerne i Fet.
Men hva ER egentlig Skolestua? Jo,
det startet som et prosjekt i 1998,
forteller Ketty, som et dagsenter
med øremerkede midler fra
5 staten i forbindelse med
Opptrappingsplanen for Psykisk
Helse. Etter at prosjektperioden
(10 år) var forbi, valgte Fet
kommune å beholde dagsentertilbudet, noe dagens 33 brukere
og mange flere er svært glade for!
Hvem kan få komme dit, og
hvordan foregår innsøkingen spør
vi? Ketty informerer om
målgruppa, som er voksne mellom
18 og 67 år, som har et behov for
en eller annen form for
oppfølgingen fra Avdeling for
psykisk helse i Fet.
Tildelingskontoret behandler alle
søknader, som ofte skrives av
fastleger eller ansatte i psykisk
helseteam, og tildelingskontoret
fatter alle vedtak om tilbud.
måltid mat sammen, dra på tur i
skog og mark eller på busstur til
Sverige, eller lære å strikke, male,
danse Zumba, synge, le og gråte –
hvis nødvendig!
Skolestua prøver å avmystifisere
psykisk sykdom. «Her diskuterer
man ikke diagnoser og medisiner»
sier Ketty. Sammen med en
miljøarbeider og en aktivitør,
prøver Ketty (som er hjelpepleier
med tilleggsutdanning innen
psykiatri) å skape en arena hvor
sykdom ikke står i fokus, men hvor
man tar tak i utfordringer sammen,
og støtter hverandre på vegen mot
et mest mulig alminnelig liv,
gjennom aktiviteter og sosialt
samvær.
Man trenger ikke være «alvorlig
syk» for å få et tilbud, samfunnets forståelse for hva
psykisk helse faktisk handler om,
er heldigvis blitt mye større de
siste åra, og hva er egentlig
psykiske problemer? spør Ketty
oss. Vi kremter litt, er på tynn is
her…, mumler noe om
diagnoser…? Nei og ja. Ketty er
jordnær, forteller at «ensomhet»
kan være nok. «Sosial angst» er
veldig vanlig, mange sliter alene
med tunge tanker i dagens
samfunn, kan være engstelige for
å gå ut alene, osv., også i lille Fet.
Skolestua er et såkalt «lavterskel
tilbud», det er ikke lovpålagt, som
så mye annet som kommunen
driver med, og må ikke forveksles
med «behandling»!
Det er rett og slett et
kjærkomment dagtilbud, et sosialt
treffsted, hvor folk kan møtes for
å prate om ganske alminnelige
ting, ta en kaffekopp, lage et
Selv statsministre kan «gå på en
smell» eller få en «psykisk reaksjon»,
har vi erfart. «Vi lærer mest om andre
når vi selv er åpne og
imøtekommende» sier Ketty.
«Læreboka er èn ting, men det vi lærer
av brukerne sjøl, er den beste
kunnskapen, den er det aller viktigste
for å kunne forstå andre» sier hun.
Ja, vi vet at hun har rett! Heia ViTA as
har rekruttert både tiltaksdeltakere til
APS og VTA gjennom det gode
samarbeidet med Skolestua og avdeling
for psykisk helse i Fet.
Heia ViTA’s viktigste oppgave er å bistå
til at folk kan få oppleve mestring
gjennom opplæring og arbeid, og få
bekreftelser på sine ressurser og gode
egenskaper. Livet byr på mange
muligheter, dersom man klarer å gripe
dem! Og linken til arbeidslivet sitter vi
med, gjennom vårt solide nettverk av
samarbeidsbedrifter, som vi utfører
ordinære oppgaver for. Formidling til
ordinær jobb gjennom målrettet
arbeidstrening, er ingen umulighet! 
For orden skyld, - Heia ViTA as
henviser alle søkere, fra Skolestua og
ellers, til NAV Fet for vurdering og
innsøking, og NAV prioriterer bruken av
tiltakene «sine». Heia ViTA as er en
tiltaksbedrift, og utfører som kjent
tjenester for NAV.
Noe av det som produseres gjennom
hobbyaktiviteter for salg. Alt laget av brukere.
Å bidra til å alminneliggjøre
psykisk sykdom er viktig, sier
Ketty. Alle kjenner vi noen, eller
har noen i familien eller
omgangskretsen, som sliter litt
ekstra. Vær et medmenneske, ikke
skygg unna, neste gang kan det
ramme deg, minner hun om.
Før vi takker Ketty for et interessant
besøk, lover vi å slå et slag for
ufarliggjøring av psykisk helse, - vi
lover bl.a. å stille opp på Skolestuas
arrangement til høsten, på
«Verdensdagen for psykisk helse»! Og
kanskje kan vi også gjøre mer i
fellesskap? Tanken er sådd!
Takk for oss, Ketty, dette var lærerikt!
Og på hjemveien snakker vi om vår
ensomme nabo, som vi alle har…
Kanskje vi skal gå på besøk?
6