Drømmen ble Hugulia........ s. 18 Siktskiva på Spåtind s

Download Report

Transcript Drømmen ble Hugulia........ s. 18 Siktskiva på Spåtind s

Organ for Hugulia velforening
ÅRGANG 37 - HØSTEN 2014
Pinsedugnad s. 14
Siktskiva på Spåtind s. 17
Drømmen ble Hugulia........ s. 18
Forsidefoto: Einar Solvoll
REDAKTØRENS
hjørne
Når vi ser tilbake på enda et halvår i Hugulia
er kanskje aktivitet det som best kan beskrive
livet her. Arrangement i akebakken, påskeskirenn, pinsedugnad, utsetting av fisk, oppsetting
av skigard og port ved badebrygga. I tillegg
er planene klare for bygging av garasje til
løypeleggeren. Den som har vært på Hugulia i
sommer har også vært aktive. Maken til badeliv
på varme sommerdager må man nesten til
”syden” for å se. Det ser heller ikke ut som om
fiskeinteressen er på hell i Norge. Vi har ikke
vært på hytta uten å observere ivrige fiskere
med flue, mark og spinnere. Hvor mange som
har fått fisk vet jeg ikke, men at interessen er på
topp kan alle se. Det har også vært stor aktivitet
på stiene oppover i fjellet. Ambisjonene er
forskjellige. Noen er fornøyd med en liten tur
til Einars utsikt, mens andre ikke gir seg før de
er på Spåtind. Det som er morsomt å se er at
det er så mange barn i fjellet. De går med friskt
mot for å nå sine mål. Jeg håper ingen har for
store ambisjoner på barnas vegne. Hvis turen
Einar skrevet en reportasje om dette. Vi har fått
blir for lang og slitsom kan interessen for turer
en smakebit på hva siktskiva består av ved å
i fjellet synke til nullpunktet før de oppdager
studere den Einar laget i tre for noen år siden
fjellets gleder.
og som er satt opp på ”Posthuset”.
Selv hadde jeg gleden av å gå til Høgkampvann Einar har også intervjuet ordføreren på Gjøvik,
med tre barnebarn. De hadde gått til SmørBjørn Iddberg, som har valgt Hugulia som sitt
bukktjern dagen før, og nå var målet Høgrekreasjonsområde. Riktignok ikke innenfor
kampvann. De lå i forkant av oss voksne det
bommen, men han og hans kone Mette nyter
meste av veien. Motivasjonen var tydeligvis
hyttelivet på utsiden av bommen i like fulle
på topp. Barn legger også merke til mer enn
drag som vi på innsiden.
oss voksne. De så hjerteskyer, skyer av dyr
Dessuten ligger fjellet der til fri avbenyttelse
og andre figurer på himmelen som vi voksne
for alle. Man behøver ikke være medlem av
ikke la merke til. Fjellene ble frosker og troll.
velforeningen eller Turistforeningen for å gå i
Ved å gjøre alle disse oppdagelsene kjenner
norske fjell. Foreløpig er naturen i Hugulia og
man ikke så godt at kroppen er sliten. Og de
resten av Norge skattefri og uten bompengeavfleste vet hvor slitne barn kan bli etter noen
gift.
få skritt, hvis de ikke er motivert. MatpakEllers har vi i bladet mimret litt over hva vi har
kene og saften på benken ved Høgkamphytta
gjort på Hugulia i vinter, vår og sommer.
gikk ned på høykant og smakte tydeligvis
Så ønsker jeg en god høst til både de som vil
kjempegodt. Neste år kommer sikkert turen til
gå høstturen med geværet på skulderen og de
å gå til Spåtind. Ønsket om å nå litt lengre er
som vil gå med nesa i lyngen og lete etter bær.
en egenskap de fleste har. Men, om det viser
Gleden over naturen i og rundt Hugulia er sikseg at de er fornøyd med å nå Høgkampvann,
kert like stor for alle.
Smørbukktjern eller broene ved Brennebekken
er det helt greit det. Det er gleden over turen
Fotokonkurransen
som teller.
Vi skulle ha presentert en ny vinner til FotoDet er alltid en tilfredsstillelse å stå på topkonkurransen,
men det er kommet inn så få
Stoff kan sendes
til:
penArne
av Spåtind
og skue Kløftaveien
ut over det meste
av Kolsåsbilder
konkurransen [email protected]
forlenget til neste
R. Bjørnstad,
51, 1352
ellerate-postadresse:
Sør-Norge. Nå kan gleden bli enda større.
nummer. Finn frem kameraet og tar noen fine
Det er montert en værfast siktskive som viser
bilder. Det burde ikke være så vanskelig å finne
retningene til fjelltoppene vi ser i alle retde gode motivene i Hugulia. Fristen for å sende
ninger fra Spåtind. Jan Wollan har planlagt og
inn bilder er 15. januar 2015.
gjennomført dette ambisiøse prosjektet, som
vil bli en turistattraksjon i mange, mange år.
Ulsaker og Nilsen dagligvarer
Vi ønsker velkommen til en hyggelig handel
Vi fører dagligvarer – Nystekt brød, rundstykker, wienerbrød og boller.
Bensin og propan i butikkens åpningstider.
Hvis du vil komme til varm hytte kan vi reise opp og sette på ovnen eller fyre opp i peisen. Og vil
du at vi skal ta med varene du trenger, er det bare å ringe og bestille så kan vi legge
dem i kjøleskapet og fryseren.
Som du forstår er det er ikke nødvendig å bryte fartsgrensene
for å nå oss før vi stenger.
BARE RING!
Vi bringer varer etter avtale!
Ulsaker og Nilsen dagligvarer
ÅPNINGSTIDER:
Mandag-Torsdag:
Fredag:
Lørdag:
Søndag:
kl.10.00-17.00
kl. 10.00-19.00
kl. 10.00-14.30
Stengt
Alf Ivar og Marit Nilsen
Vi bringer varer etter avtale!
2880 Nord-Torpa
Telefon: 61 11 85 40 – Telefaks: 61 11 85 10
www.ulsakerognilsen.no
E-post: [email protected]
DAGLIGVARER - TIPPING - POST - TOLLPOST - BENSIN - DIESEL - PARAFIN - PROPAN - KAFFEKROK
HOS NØRSTELIEN DAGLIGVARE
man-tors 10:00 - 17:00 fre: 10:00 - 19:00 lør: 10:00 - 15:00
Nord-torpvegen 1375 - 61 11 85 40
2
Et aktivt hytteområde
LEDEREN
Vi vet at det går mye ørret i Hugulitjern og
Høgkampvatn, og mange koser seg med
slukstang og andre fiskeredskaper ved vannet. Men det er trist å oppdage at det er noen
som bryter fiskereglene og bruker båt og
legger ut flere fiskestenger over natta, slik vi
vet har skjedd i sommer. Vi har koblet inn
oppsynsmannen for området for å komme
slike aktiviteter til livs. Målet med fiskeutsettingen er jo at det skal være et rekreasjonstilbud til store og små, og ikke et utgangspunkt
for matauk.
Ved å lese Hugustubben og følge med på
hjemmesidene våre og Facebook får du godt
bilde i all aktiviteten som foregår i Huguliaområdet, og ser hvor mange det er som
bidrar til at vi har et rekreasjonsområde som
mange misunner oss.
Vi tar sikte på at Hugustubben heretter skal
komme med to nummer i året: på nyåret
sammen med innkalling til generalforsamlingen (som er 22. februar 2015) og i september. Nettsidene våre www.huguliavel.no har
fått et betydelig løft etter at Tore Trollsaas
([email protected]) overtok redaktørjobben.
Her finner du både permanent informasjon
og nyhetsstoff, og ikke minst fine bilder fra
begivenheter i hytteområdet. Er det noe du
ønsker å informere om, så send redaktøren
en mail.
Mange medlemmer bruker Facebook-siden
vår til å formidle gode opplevelser i tekst
og bilder – og av og til også litt frustrasjon.
Styret bruker også Facebook-sidene aktivt. I
skrivende stund er det nesten 400 medlemmer i Hugulias Facebook-gruppe. Meld deg
inn, du også!
Generalforsamling i februar
For første gang avholdt velforeningen i år
generalforsamling i februar, for å tilpasse
opplegget til at vi har endret regnskapsåret
til å følge kalenderåret. Vi var spente på hvor
mange som ville møte, og var svært fornøyde
med at oppslutningen var som den har vært
på september-generalforsamlingene de siste
årene. Det er også veldig hyggelig at det var
enstemmig oppslutning om sakene som ble
lagt fram på møtet.
Følg fiskereglene!
Tidligskiløype
Oppvarmet garasje til løypelegger
og traktor
Etter en langdryg saksbehandling i kommunen fikk vi midt i juli tillatelse til å sette
opp ny garasje til løypeleggeren og traktoren.
Vi hadde håpet på å komme i gang med
byggingen i forbindelse med vårdugnaden
pinseaften, men måtte altså utsette byggestart. Det skal veldig mye innsats til for å få
det meste på plass før vinteren kommer. Men
dugnadsgjengen med Gunnar Støten og Ivar
Pladsen i spissen er som vanlig optimister og
mener det skal være mulig å komme i mål.
Skigard på plass ved brygge/gapahuk
Det har vært gledelig stor aktivitet ved
brygga og gapahuken i finværet i sommer.
Badevannet har jo holdt sydentemperatur i
lengre tid! Skigarden som kom på plass i vår,
gjør at sauene har holdt seg unna badeplassen. I utgangspunktet skal vi være glade for
at sauene holder vegetasjonen nede i området
vårt, men noe få sauefrie områder er det
viktig å ha.
Foto: På Haugs
3
Det er mange entusiaster i området vårt som
gjerne vil starte skisesongen tidlig. Vi jobber nå med å tilrettelegge for å kunne kjøre
en «tidligskiløype» for alle entusiastene.
Det betinger at vi jevner ut dumper, fjerner
stubber og rydder i kratt og legger klopper
over bekker her og der. I første omgang tar
vi sikte på å utbedre løypa opp fra Hugulia
opp til Hugulitjern og så innover mot starten
på trekanten, så får vi ta eventuelle videre
utbedringer etter hvert.
Må vi lage fartsdumper på velveiene?
Vi bruker mye penger på veivedlikehold,
og veistandarden i området er rimelig god.
Dessverre virker det som enkelte tar dette
som en oppfordring til å holde uforsvarlig
høy fart. Er du litt forsiktig med gassfoten,
unngår vi farlige situasjoner, det blir mindre «vaskebrett» i bakkene, og grusen blir
liggende i veiene. Det kan da ikke være nødvendig å vurdere å anlegge fartsdumper for
at alle skal kjøre forsvarlig på veiene våre?
HUSK DUGNADEN lørdag 27. september
– Fremmøte kl. 10.00 ved parkeringsplassen på 6-feltet.
Tekst og foto: Arne R. Bjørnstad
Generalforsamling på Hugulia
22. februar 2014
For første gang i Hugulia Velforenings historie
ble generalforsamlingen holdt på Dal i slutten av
februar. Grunnen var at regnskapsåret ble flyttet
til 1. januar til 31. desember.
Det så ut som dette var uproblematisk for de
fleste. Det var godt fremmøte og Lars ledet møtet
med stø hånd, som vanlig. Han gikk igjennom sak
for sak. Den mest spennende saken, var planene
om å bygge ny isolert garasje til traktor og løypelegger. Det var ingen store innvendinger mot å
bevilge penger til videre planlegging av garasjen.
Alle var enige om at levetiden for både traktor og
løypelegger vil forlenges når de kan oppbevares
varmt og tørt mellom hvert værharde oppdrag.
Det blir spennende å følge denne saken videre.
Vi ble som vanlig vartet opp etter alle kunstens
regler av de flotte damene på Dal. Takk igjen for
servering av kaffe og wienerbrød.
Møtet ble hevet i full fordragelighet i god tid før
skiskyterstafetten for herrer i Sotsji. Resultatet
av den skal jeg forbigå i stillhet. Det ble ikke noe
medaljedryss.
4
NYTT
Tekst: Hans-Jacob Anonsen
Foto: Arne R. Bjørnstad
FRA FRILUFTSUTVALGET
henstille til hver enkelt om å ta med seg søppel hjem dersom det er mulig, men for all del
bruk søppelstativet i stedet for å la det ligge
på bakken. Kanskje noen som kjører forbi
kan stoppe og ta med søppelsekken ned til
containeren?
FISK
I år har vi etter rådføring med vår forskerrepresentant kun foretatt utsetting av fisk i
Hugulitjern. Som man kan observere er det
mange og store vak spredt rundt hele tjernet,
kanskje fordi vi under utsettingen foretok
dette på fire forskjellige steder. Hugulitjernet
vil også i årene som kommer bli prioritert,
nettopp på grunn av tilgjengeligheten og
den glede så mange har av et slikt fiske midt
i kjerneområdet av hyttefeltet. Jeg er også
sikker på at alle forholder seg til det enkle
lille regelverket vi har om fisket og ber om
å bli kontaktet dersom det blir observert
uregelmessigheter i den forbindelse.
LIEHUKEN OG NY SKIGARD
Når dette skrives er vi midt inne i
feriemåneden juli som til nå har vært fylt av
sol og varme, med forfriskende regnskurer
i ny og ne. Det har vært svært gledelig å
observere at det midt på sommeren i beste
ferietid er et yrende liv ved vår nye inngjerdede badeplass Costa del Liehuken. Til nå i
sommer har det ikke vært mulig å gå forbi
uten at det har vært folk på stedet. Det er rett
og slett en kontinuerlig strøm av glade hugustubber i alle aldre som går til og fra. Det
blir grillet både i bålpanna og i storgrillen,
alle aldersgrupper bader i et forfriskende
vann som holder god temperatur og det
fiskes rundt hele tjernet. Foreløpige rapporter
tyder på at fisken frem til nå helst foretrekker
levende fluer og innrapportert fangst er det
ikke mange av. For det kan vel ikke være slik
at man glemmer å rapportere? Uansett så er
det et yrende liv både i og rundt vannet.
og være til både glede og nytte i mange år
fremover.
Porten er laget så vidt bred at det skal kunne
være mulig med en noe mindre redskap
å kunne få brøytet ned til Liehuken om
vinteren. Vi skal se hva vi kan få til i et
samarbeid med vår alltid tilstedeværende
vaktmester. Når det gjelder selve porten er
jeg sikker på at alle forstår at den må holdes
lukket til en hver tid, tror ikke det er nødvendig å forklare hvorfor.
Til nå har det vært et forbløffende godt
renholdt på plassen. Har til nå ikke funnet
etterlatenskaper av noen art på stedet. Dette
er svært gledelig. Per dato står det et gammelt søppelstativ der nede, dette vil bli byttet
ut med et som er laget av tre og tilpasset
plassen på en mye bedre måte. MEN, selv
om vi setter opp et søppelstativ så har vi ikke
noen organisert søppeltjeneste. Jeg vil derfor
Den nye skigarden har blitt satt opp av
profesjonelle håndverkere og enerstaurene
er noen steder boret i stein og satt ned i jernhylser som gjør at de ikke vil råtne. Det er
også brukt håndkløvet gran som gjerdesprett.
Den står veldig støtt og godt og vi ønsker å
bevare den slik. Det vil derfor være fint om
man kan unngå å klatre på skigarden. Når det
nærmer seg vinteren vil vi bardunere den slik
at den skal kunne motstå store snømengder
Når det gjelder Smørbukktjern ser det ut til at
det er vanskelig å få til overvintring av ørret
i tjernet. Vi skal derfor i løpet av sommeren
foreta en grundig undersøkelse for å se på
mulighetene. Dersom de ikke er til stede vil
vi kanskje måtte skrinlegge Smørbukktjern
som fiskevann. Vi vil komme tilbake til det
litt senere.
Høgkampvann er under kontinuerlig oppfølging når det gjelder utsetting av fisk og
vi vil der følge forskerens råd når det gjelder
fremtidig utvikling og forvaltning. Kommer
tilbake til dette også senere.
NYE TILTAK
Det foregår stadig nye utviklinger og tiltak
i Hugulia Hyttegrend på mange forskjellige områder. Det som til nå har vært svært
gledelig å observere er at det er så mange
barn der nå. For noen egne barn og for andre
barnebarn. Hva med dem?
Som nevnt ovenfor har vi selvfølgelig alle
aktivitetene i forbindelse med Hugulitjernet,
og mange vandrer i fjellet, både langt og lengre enn langt. Men hvordan skal vi få barna
ytterligere kjent med hverandre? Tror derfor
at vi kanskje skal vurdere om vi kan få laget
en liten felles lekeplass/gressbane et sted
hvor det kan spilles litt fotball eller cricket
eller andre leker med ball eller pinner/kuler.
Friluftsutvalget vil drøfte dette ut over høsten
og vinteren og se om vi kan kommer fram
med noen gode ideer for et samlende leke-/
ballspill sted.
Ønsker dere alle en god høst og kommende
vinter.
5
Tekst/foto: Arne R. Bjørnstad
Akebakken
skjærtorsdag 2014
Tradisjonen tro strømmet folk til akebakken skjærtorsdag. Været var bedre enn meldt i værmeldingen. Det var overskyet og
ikke altfor kaldt. Arrangementskomiteen hadde fyrt opp grillen, og det tok ikke lang tid før grillukten spredte seg over området.
Familier satt i grupper på hver ledig haug og koste seg med mat og drikke. Før konkurransen begynte kunne jeg telle mellom
250 og 300 personer med smått og stort. Det var gjort en liten vri på konkurransen i år. Det var mulig å delta i fem kategorier.
Akebrett, Ski, Snøbrett, Kjelke med ratt og Andre kjøretøy.
Både voksne og barn satte utfor med stor iver. Farten og innsatsen var stor, og en av deltakerene på akebrett kom litt for nær
et par trær på venstre side. Bortsett fra et uhell, hvor det tross alt gikk bra, ble konkurransen gjennomført med stil.
Vi fikk vinnere i fire av de fem kategoriene:
Akebrett: Brødrene Simon og Eirik Abrahamsen.
Begge gjorde unna bakken på 13 sekunder.
Ski: Dennis Steensen 11,5 sekunder.
Kjelke med ratt: Jonas Krog Støten 13,3 sekunder.
Andre kjøretøy: Dennis Kaarbø 14,1 sekunder.
6
Da konkurransen var over og pølser, koteletter og spegrisene var fortært ruslet de fleste hjem for å lade opp til lørdagens påskeskirenn og natursti.
7
Påskeskirenn 2014
Tekst og foto: Arne R. Bjørnstad.
Som vanlig var værgudene på vår side da det var duket for det tradisjonelle
påskeskirennet i Hugulia påskeaften. Det var ikke bare snø nok, men solen
skinte fra skyfri himmel. Dynejakker og anorakker ble fjernet fra varme kropper etter hvert som sola steg på himmelen.
Det var ganske gjørmete på parkeringsplassen etter anleggsarbeidet til Vokks.
Men, med frivillige med spader som fylte på snø ble det helt fint å bevege
seg på plassen. Og folk kom strømmende. Vi har ikke noen statistikk på
hvilke år det har vært flest mennesker til stede på påskeskirennet, men årets
må gå inn i historien som en av de best besøkte. Det var over 140 deltakere
i påskeskirennet og 21 lag var påmeldt til Natursti. I tillegg var det foreldre,
besteforeldre og søsken og andre tilskuere, så vi fant ut det måtte ha vært
over fem hundre mennesker til stede.
Rennet gikk knirkefritt og det var tydelig at mange hadde studert teknikken til
Bjørgen og co i Sotsji. Innsatsen var stor og alle ble vinnere. Den ene etter
den andre kastet seg over mål, og det var tydelig at de hadde gitt alt. Belønningen var diplom, medalje, godteripose og pølse. Jeg så bare fornøyde fjes,
så da må dagen ha vært vellykket. Takk til alle frivillige som stiller opp år etter
år og gjør dagen til en fest.
8
9
Tekst og foto: Arne R. Bjørnstad
Natursti 2014
Ikke før var påskeskirennet over før det ble sceneskifte og det var klart for Natursti.
Det var 21 lag som stilte til start. Lagene var ganske forskjellige, alt fra tre til sju-åtte på hvert lag. Det var også stor aldersforskjell på lagene. Innsatsviljen var
stor og det var ganske morsomt å gå fra post til post og smuglytte til deltakernes diskusjoner og svar. Noen vet godt hva apen til Pippi heter og andre visste
godt når Karl den XII døde. Det var heftige diskusjoner, men det er jo også litt av moroa med Natursti. Det ser ut som det er en fordel med flere generasjoner
på laget. Spørsmålene er laget på en slik måte at både barn og godt voksne skal kunne svare på hver sine spørsmål.
Vinnerlaget får jobben med å lage neste års spørsmål, så det er ikke mulig å vinne to år på rad.
Gratulerer til vinnerne som ble:
1. plass: Eldre junior (hytte 614)
2. plass: Bjørnegjengen (hytte 213)
3. plass: Nabolaget (hytte 1001)
Solen var på vei ned da premieutdelingen var over. En fin dag nærmet seg slutten og jeg så bare brune, fornøyde ansikter på vei hjem til påskelammet eller
noe annet godt. Vi sees vel neste år?
1
2
3
10
Jonathan og Nicholas prøver fiskelykken!
Bruk bygdesaga
Vi lagerfører standard trelast til meget gode priser.
Listverk
Villmarkspanel gran og furu
Åser
Søyler
Spesialdimensjoner på bestilling
Bark
Barket hon til gjerde
Skruer og spiker
Velkommen til TORPA SAG
Tlf.: 61 11 97 14
Den lokale byggmester
Utfører alt innen nybygg-tilbygg-restaurering
11
Velkommen til ny og spennende butikk på 1100 m2 i Bergfoss-senteret
Nye muligheter med
Jøtul stålpipe
Drømmer du om peis, men
mangler pipe?
Jøtul stålpipe kan
installeres i alle hytter og
hus og passer alle Jøtuls
ovner og peiser.
steder på samme pipe
modeller
Autorisert montør! Per Håvard Kolsrud
Lampeavd.
Gulvavd.
Vi har
det meste
til hus og
hytte!
Hytteavd.
Utleie av:
®
The Power
Po w erofofDreams
Drea m s
Nordsjö
N
ordsjö
SETTER
S
ETTER FARGE
FARGE PÅ
PÅ NORGE
NORGE
Maleavd.
Din lokale elektriker i Synnfjell
!
!
"
20 % fast rabatt på materiell for alle i
Hugulia!
Ta kontakt dersom du trenger en
elektriker!
13
14
l ø rdag 7 . j uni 2 0 1 4
Pinseaften stilte 50 personer til dugnad med regntøy og godt skotøy. Dessverre var vi ikke så heldig som vi pleier å være når vi
skal ha dugnad. Det har nærmest blitt tradisjon at vi har fint vær på vårdugnadene. Været på høstdugnadene har nok vært litt mer
variert, men uansett stiller folk opp med godt humør. Lars fordelte oppgaver slik at alle kom med på hvert sitt arbeidslag. Det
skulle fikses på veiene, ryddes i terrenget, trær og busker skulle ryddes i stier og løyper, et pumpehus skulle rives, bord skiftes
på posthus og garasje. I tillegg hadde en gruppe gått tidlig ut for å fikse klopper over Brennebekken. Det ble dessverre ikke noe
arbeid på tomta til den nye løypeleggergarasjen som skal bygges. Den er ikke i skrivende stund godkjent i kommunen, så der
kunne vi ikke gjøre noe.
Tradisjonen tro møttes 50 slitne dugnadsarbeidere til kaffe, kaker og andre smakfulle bakervarer ved Lie-Huken etter dugnaden.
Bakergruppa, som kanskje ikke var talt opp da vi skulle starte dugnaden, hadde ikke ligget på latsiden, så bordet i Lie-Huken så ut
som disken til Baker Hansen. Utrolig hvor godt det smaker med kaffe og bakervarer etter en dugnad.
Så kom fiskebilen og det ble igjen satt ut fisk rundt Hugulitjern. Det var mye voksen fisk, så det burde være mulig å få fisk i
sommer. Husk å føre inn fangsten i boka i Lie-Huken og på Høgkamphytta når du har fått fisk.
Da fisken hadde fått et nytt hjem, ruslet de fleste tilbake til hyttene sine.
Takk for godt fremmøte! Det er både viktig og hyggelig med dugnad to ganger i året. Det er også interessant å se at gjennomsninttalderen på dugnadsgjengen synker. Det er hyggelig å se nye fjes og selvfølgelig både hyggelig og imponerende å se alle
som kommer igjen år etter år.
15
r
å
Se v
rg
o
t
s
d
u
b
l
i
tt
BESØK VÅR BUTIKK PÅ DOKKA
Storgata 53, Dokka
Tlf.: 61 11 10 69
16
Breskebakken 32, Hov.
Tlf.: 61 12 27 72
Værfast
siktskive
på Spåtinds
topp
Primus Motor Jan Wollan er i mål
- med siktskiva på Spåtindtoppen
2. juli i år. FOTO: PRIVAT
Til alle tider har hyttefolk og fjellfanter spurt seg: Hva heter toppene vi ser fra Spåtind? I juli i
år ble en solid siktskive i metall boltret fast på toppen. Primus motor Jan Wollan (75), hyttemann fra Gausdal, har jobbet med prosjektet i mange år.
I 2010 fikk Hugulia
Velforening satt opp
en siktplate av tre på
ytterveggen til Posthuset ved bommen opp til
Hugulia-hyttene. Den ville
ikke tålt det barske klimaet på Spåtindtoppen.
Jan Wollans drøm har
i alle år vært en syre- Teknisk tegning av
fast metallplate som stativ og skive fra
folk kunne studere i
tegnemaskinen hos
alle himmelretninger. Tronrud Engineering
Wollans metallskive AS på Jevnaker.
FOTO: PRIVAT
har 155 navn. Han
tok utgasngspunkt
i Hugulia-platen, men har ajourført opplysningene med hva han selv har studert
nøye i kikkert fra toppen. Hugustubben
presenterte de opprinnelige planene til Jan
Wollan og Johan Kofstad i Påskenummeret vårt i 2012.
I lang tid har spisebordet hans hjemme
på Frogner i Oslo vært okkupert av
diverse kart, målevinkler, tabeller og
notater om Spåtind fra år tilbake. I Oslo
fant han ingen som kunne lage en så
stor skive, ca 1 meter i diameter. Men på
Dokka (!) kunne firmaet Rustfrie Berg
AS, som har laget fundamentet, tipse
ham om hightecfirmaet Tronrud Engeneering AS på Jevnaker. De kunne levere
både stativ og skive raust til
selvkost: Kr. 87.500,Nordre Land og Etnedal kommuner, som har felles grense
på toppen, sponset hver kr.
30.000 av såkalte DA-midler.
Kr 15.000 til ga Etnedal
Sparebank. Norge har ca 100
siktskiver. Mange av disse
hviler på en varde av stein.
Wollan satset på et solid stativ
designet av Rustfrie Berg. Den
runde skiva er festet til stativet
Superpensjonist Bjarne Hagen fra Dokka mannen med «elgtråkkeren» - boret stativet fast
i fjellet i et ufyselig vær. FOTO: PRIVAT
17
med 16 skruer, og boltet fast i fjellet.
Wollan traff Bjarne Hagen fra Dokka,
pensjonist med «elgtrekker», som fikk
både stativ og skive på 50 kg opp fra
Fjellsetra-siden. Altmuligmann Hagen
fikk dessuten lånt to kraftige batteridrevne boremaskiner i Etnedal, som ble
båret opp på stien fra Hafsennstølen.
Jan Wollan brenner av lyst til å fortelle mye, mye mer om sin siste store
hjertesak, Siktskiva på Spåtind. Den er
ikke den eneste han er mester for. Har
noen turgåere på Spåtind spørsmål enten
om skiva eller hver enkelt topp, besvarer
han det gjerne med hjertens lyst på mail:
[email protected]. Han er forresten
allerede igang med sin neste siktskive for
Vangsjøen Hyttevel, kort vei fra sin egen
hytte i Øystre Slidre.
Tekst og foto: Einar Solvoll
Drømmen ble Hugulia for
Gjøviks ordfører-familie
«HELLEBU». Ja, hytta ligger nettopp i
hellingen rett ned fra Hugulitjernet mot
grusveien som går videre fra Røde Kors`
«Spjelken» i retning bomhuset
For to år siden i disse dager flyttet ordfører-familien fra Gjøvik inn i drømmehytta
de fant på nettet - «Hellebu» på Hugulia. Her stortrives de i fritiden - bare en time
og 5 minutter med bil fra Gjøvik. De elsker livet her sammen med med naturens
egne gjester, tre ekorn, dompapper, gullspurv, kjøttmeis, spettmeis, nøtteskrike og
lauvskrike, bare for å nevne noen.
Det er fru Mette (58) som sørger for at
det alltid er nok mat i fuglekasser og frøbrett, like inntil vinduet i stua. - Tenk så
flott å sitte og følge med dem når de snatrer og skravler i vei i vinduskarmen, sier
Mette Bakken Iddberg. Det var forresten
hun som fant hytta på Finn.no i september 2012. Et Lillestrøm-ektepar hadde
hatt hytta i 10 år. De syntes nok etterhvert
at den ble for lite brukt og avstanden til
Torpa litt for stor. Hytte-eiendommen lå
ute på nettet for 1.250 millioner kroner,
litt over takst. Det betalte familien Id-
dberg med glede. Med på kjøpet fikk de
alt inventar også. - Det eneste vi trengte
å kjøpe var en teflon-stekepanne, smiler
Gjøvik-ordfører, Bjørn Iddberg.
Han kunne feire sin 60 års-dag på Hugulia i påsken i år . «Hellebu» ligger, som
navnet fra tidligere eiere sier, i hellingen
på oversiden av grusveien 300 meter
videre etter Røde Kors-huset «Spjelken».
Herfra er det bare 6-7 minutter for spreke
føtter rett opp skråningen til plutselig
hele Hugulitjernet åpenbarer seg med
18
hele stinettet og skiløypene innover sommer som vinter.
Hvorfor det ble Hugulia?
Både Mette og Bjørn roser Hugulia Velforening som har fått til så mange trivselstiltak, som alle navn- og avstandsskilt
innover fjell og vidde, likeså gapahuken,
benker både her og der, og ellers så høy
standard for informasjon og håndsrekning til alle hyttefolkene. - Det har
dere all ære av, sier en imponert Gjøvikordfører.
sene flyttes «hjem» til hyttefolk med både
strøm, bredbånd, PC, mobiltelefon, helårsvei helt frem, vann og alt mulig?
- Jeg kan ihvertfall ikke styre robotene
mine på Raufoss fra Hugulia, humrer
Mette Iddberg. - Jeg kunne nok jobbet en dag i uka fra hytta, men det ville
være utenkelig med 2 dager på rådhuset i
Gjøvik og tre på Hugulia, sier ordføreren.
FUGLELIV. Fru Mette er trofast og sørger for at det alltid er nok frø og annet smågodt til fuglene
og tre ekorn. Legg merke til den flotte trestammen som er utskåret til fuglebur i flere etasjer.
Både Bjørn og Mette har vært på Hugulia
før - men det er lenge siden. Det var på
1980- og 90-tallet da Hugulia fjellstue
fremdeles eksisterte. Begge var her på kurs
og konferanser i jobbsammenhrng, og i
forbindelse med musikkorps-seminar for
sønnen Mads da han gikk på skolen.
- Som ordfører i innlandsbyen Gjøvik,
hvorfor ble det Hugulia - og ikke Beitostølen, Skeikampen, Gålå, Kvitfjell,
Hafjell, Trysil eller andre kjente vintersportsteder i Hedmark og Oppland?
- Jo, vi søkte naturens fred og ro. Dessuten er jeg oppvokst på Dokka, og tok
videregående skole der i 1973. Mor og far
lever på Dokka ennå, rundt 80 år begge to,
sier Bjørn Iddberg som forresten er arvelig
ordfører-beslektet med sin tremenning Liv
Solveig Alfstad som er ordfører i Nordre
Land. Bjørn utdannet seg som lærer, og
fikk jobb på Gjøvik. Der var han avdelingsleder ved Gjøvik vgs da han ble valgt
som Ap.-ordfører i byen i 2007.
Styrer robotene
Fru Mette kommer fra Mosjøen, men
flyttet til Farsund der far fikk jobb da hun
var liten. Så førte tilfeldighetene henne til
Gjøvik. Hun ble operatør i sveiseavdelinga på Raufoss, tenk det. Ikke som god,
gammeldags sveiser i mørkeblå dongry
med masse gnisthull, og øynene beskyttet
av en svartsotet maske… nei, i våre dager
kan også damer styre sveiserobotens
datahjerne digitalt, om det så er iført bunad
på jobben. Ikke dessto mindre er det
imponerende hva hun er med på å lage:
Aluminiums-støtfangere til bilfabrikker
som Opel, BMW, Volvo, Porsche, General
Motors, hos det tyske Raufoss-firmaet
Benteler som har 24.000 ansatte over hele
verden.
Familien Iddberg har ikke hatt egen hytte
før nå. Derimot fikk de av og til låne et lite
småbruk av en slektning på vestsiden av
Randsfjorden. Der våknet nok familiens
glede over å leve i naturen for alvor. De
har en sønn på 23, som heter Mads. Han
studerer i Trondheim til å bli maskiningeniør, og han elsker både fotturer og
fiskelivet når han er på hjemtraktene og tar
seg en tur til Hugulia.
Naturens egen musikk
- Hva tror dere for våre etterkommere:
Kan de jobbe fra sine hytter, som bare blir
finere og finere i vår tid? Kan arbeidsplass-
TIL TOPPS. Gjøvik-ordføreren, Bjørn Iddberg
(60) heiser vimpelen til topps hver gang ekteparet kan rive seg løs og nyte livet på Hugulia.
19
- Fortsatt er vi mennesker avhengig av å
møte andre mennesker ansikt til ansikt,
sier Bjørn. - Ikke alt kan foregå via skjerm
og mobilkontakt. Vi «mister» mimikk
og kroppsspråket i den digitale verden,
det som er så viktig for å løse oppgaver
for hverandre. Det kan du aldri få igjen
på ei hytte. Men for noen «byråkrater»
kan det gå an å jobbe fra hytta iblant. For
papirarbeidere som forfattere eller folk
som bare skal skrive, utrede, forske, lage
PC-foredrag eller svare på mail, reflekterer
ordføreren.
- Men våre barn, og fremtidige generasjoner, kan likevel se frem til et yrkesliv
hvor man på fritiden kan rømme fra stress
og bymas og stramme tidsfrister på klokka
hele uka, og i blant også søke ro og fred
på ei hytte, og bare lytte til «naturens egen
musikk», sier han.
Stupte ned fra Spåtind
- Hva er det beste, og verste, dere har opplevet i disse to årene på Hugulia?
- Det som har gledet oss mest, er fuglelivet, dyrelivet, alle naturens farger, alle de
godt oppmerkede løypetrasèene og mange
herlige fridager. Vi har allerede rukket to
påsker på Hugulia - to hyggelige år med
alle 4 årstider, sier fru Mette. - Det verste
må være langfredag (!) i 2013, fortsetter
hun. - Vi hadde gått på ski helt til Spåtindtoppen. Og ned det glatte terrenget ploget
vi sakte til vi kom til de to skisporene i
løypenettet videre. Og akkurat der, da jeg
skulle få skiene i parallelt i rad og rekke
inn i skisporene, gikk jeg «på haue», sier
hun på ekte nordlandsk. - Skjønt, hele
kroppen landet med hele tyngden på
venstre skulder. To leddbånd ble revet
tvers av. Jeg hadde ingen kraft i venstre
arm et helt år etter, og måtte sykemeldes
fra maskinjobben på Raufoss, sier Mette
som er kjeivhendt - og ble derfor temmelig
hjelpeløs lenge. På Aleris i Oslo sydde de
sammen ett av leddbåndene. Men det andre har tatt kvelden. Nå kan jeg heldigvis
bruke begge armene igjen. Forøvrig var
det bare en helt fantastisk dag, sier Mette
Bakken Iddberg.
Har dine barnebarn sagt noen bevingende ord? Skal vi «hugge de i stein», frest inn på en benk på ett av Hugulias mange populære utfartssteder for besteforeldre med barnebarn? Som eksemplet her med barnebarna til Bernt (67) der alle 4 barnebarna har tegnet hvordan
de oppfatter at både farmor og farfar plutselig skal gå av med pensjon, og bare «gå hjemme» resten av livet.
Kloke GULLKORN
fra
barnemunn på Hugulia
Alle barn på rundt 3-7 år kommer av og til med et GULLKORN. Har dere opplevet det på Hugulia? Fortell det til oss, for vi planlegger
å lage noen/mange utfartsbenker hvor kloke ord fra våre minste skal bli «hugget i stein» på flest mulig benker som skal stå utplassert på
kjente og kjære utfartsmål for barnebarn med besteforeldre når de får tid til å være sammen her oppe.
Som for eksempel:
«Bestefar; du har en flue i hvert nesebor! Jeg ser bena stikker ut i hvert av dem» Jonatan (4) hytte nr 870»—
SEND INN tekst med navn og hyttenummer til Hugustubbens redaksjon så snart som mulig: [email protected]
Friluftsutvalget bestemmer hvor benkene skal utplasseres. Send gjerne inn forslag også til hvor alle disse benkene skal stå - sommer
som vinter. Da er riktig adresse: [email protected] – Jo flere forslag, dessto flere benker…
EINAR SOLVOLL
Golden Gate på plass igjen
Deltakere på brobyggingen: løypesjef Erik Schjelderup, Erik Pettersson, Ketil Elvevold, Morten Østensen og John Engen
20