Transcript DEN KULTURELLE SKOLESEK K EN

lá a
m
vk l a s
a š
2
g 0
r
Ku unn 14
sk l Sko /2
u tu len 01
vl v
iT 5
r
a r ro
E
LL N
E E
R K
U K
LT E
U ES
K L
N O
E K
D S
Kunst og kulturopplevelser kan skape entusiasme, følelser og engasjement. Det kan begeistre,
skape kreativitet og spontanitet. Kunst og kulturopplevelser kan være viktig i utviklingen av et
menneske, i å skape identitet og åpne sansene for nye inntrykk.
Troms fylkeskommune er opptatt av at alle skal få store kunst- og kulturopplevelser. Gjennom
Den kulturelle skolesekken ivaretas alle barn og unge. Fra man starter i første klasse til man er
ferdig med den videregående skole vil man møte flotte og gode produksjoner fra det
profesjonelle kulturlivet. Uavhengig av økonomisk, religiøs, sosial eller etnisk bakgrunn skal
elevene gjennom hele skoleløpet få muligheten til å oppleve et mangfold av kunst og
kulturuttrykk innen scenekunst, visuell kunst, kulturarv, film, litteratur og musikk.
Årets program fra Den kulturelle skolesekken inneholder produksjoner vi håper vil begeistre og
inspirere, men også noen som vil være til ettertanke.
Vi ønsker dere alle lykke til med det nye skoleåret og håper kulturopplevelsene faller i smak.
Line Miriam Sandberg
fylkesråd for næring, kultur og helse
Troms fylkeskommune
I år gir DKS Troms ut sin programpresentasjon digitalt. Alle titlene er lenker; klikk på dem og du får
utfyllende informasjon om produksjonen på Kultur i Troms sin hjemmeside. Innholdsfortegnelsen er
interaktiv så du kan klikke på det enkelte uttrykket for å komme til produksjonene i katalogen. På siste
side av hvert uttrykk kan du trykke på ”Tilbake til meny” for å returnere hit.
Om du ønsker å skrive ut katalogen anbefales det å velge tilpass til side/fit to page i skriverdialogen.
Forsidefoto: Hålogaland Teater - Ingun Mæhlum
FILM
5
Litteratur
13
Scenekunst
17
Visuell kunst
24
Musikk
30
Kulturarv
38
BESKRIVELSE AV PROGRAMORDNINGEN
Fast program
Dette skoleåret har vi følgende på det faste programmet:
1.-10. trinn: Musikk
1.- 4. trinn: Scenekunst
8.-10. trinn: Scenekunst
8. trinn: Visuell kunst
9. trinn: Litteratur
Bestillingstilbud
Kommunene kan i tillegg til det faste programmet, også
bestille produksjoner. Kultur i Troms organiserer
bestillingsturneene og fakturerer kommunene for egenandel
i etterkant. Kommunekontaktene må i møte med sine skoler
velge ut produksjoner og sende samlet bestilling til Kultur i
Troms.
Anbefalte filmer
Vi har seks anbefalte barne- og ungdomsfilmer på
programmet. Det er kommunene og skolene som selv må
organisere filmvisningen. Det kan de gjøre ved å
samarbeide med den kommunale kinoen eller bygdekinoen,
eller ved selv å skaffe DVD fra distributør. Filmene kan også
ses fra www.filmrommet.no. Filmvisninger i
klasseromsituasjon trenger ikke rettighetsklarering. Ved
visning i en aula med to eller flere klasser må det innhentes
tillatelse fra rettighetshaver. Les mer på www.kulturitroms.
no.
Kulturarv
Det er et mål at kommunene skal kunne bestille
kulturarvtilbud til minst ett klassetrinn fra sitt regionmuseum.
I katalogen og på nettsiden er museene presentert med
kontaktinformasjon, og kommunene må selv gjøre avtale
med museet. Kommunene kan kontakte museer også
utenfor sin region. Vi nevner spesielt Tromsø Museum og
Perspektivet Museum, som begge har et stort spekter av
formidlingstilbud og utstillinger. I tillegg har Kultur i Troms i
år tre turnerende kulturarvproduksjoner på
bestillingstilbudet.
Kunst- og kulturinstitusjoner
Det er flere av de regionale institusjonene som tilbyr
produksjoner eller tar i mot skoleklasser på besøk.
Kontaktinformasjon til institusjonene finnes på www.
kulturitroms.no.
Foto: Gry Elisabeth Mortensen
FIL
M
Eagle boy
Filmvisning og kurs
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
gemfilm v/Gry Elisabeth mortensen
5. - 7. trinn
70 min
25
skolen/klasserom
Sage er åtte år og bor i Montana. Han har sommerferie og liker best å svømme i elva, fiske,
danse og leke med kompiser. Men plutselig får han en sjokkerende nyhet: Han skal flytte til
Nord-Norge – helt på andre siden av planeten! Han begynner på skole i Tromsø, men
oppdager raskt at han er annerledes. Veldig annerledes. Han er eneste gutt med langt hår og
fletter, og han skjønner ikke et ord norsk. Men viktigst av alt: Han er en ekte indianer, akkurat
som på film!
Foto: stein bjørn
Etter filmen får elevene innblikk i hvordan man lager dokumentarfilm. Caset som brukes er en
høyst relevant film om en gutt som flytter fra Flatheadreservatet i USA til Tromsø!
Regissør Gry Elisabeth Mortensen er formidler.
fra lek til film
filmverksted
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
stein bjørn og per ivar jensen
8. - 10. trinn
1 skoledag
30
skolen/2 klasserom
Fra lek til film er et kurs i manusutvikling for film ved hjelp av lek og improvisasjon. Vi vil med
latter og glede inspirere til fortellerglede og videre jobbing med film og skuespill. Elevene vil
med forskjellige praktiske øvelser og improvisasjoner lage et manus som til slutt filmes og
vises i plenum. Alle elevene får i løpet av kurset prøvd seg som skuespillere og de får god
trening i muntlig framføring.
Foto: Gry elisabeth mortensen
Produsent
Pixillasjon
filmverksted
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
DKS Akershus v/Mads grorud
1. - 4. trinn
4x45 min
25
skolen/2 klasserom
Pixillasjon er en animasjonsteknikk som kan få mennesker
til å gå gjennom vegger, fly, skli baklengs oppover bakker og
gjøre alle mulige urealistiske ting. Det er en enkel
bildeteknikk med mennesker som modeller. Bilde for bilde
dokumenteres ørsmå bevegelser. I stedet for å flytte på
figurer, flytter mennesker seg.
musikkvideoskolen
FILMVERKSTED
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
cARL GUNNAR ELTERVAAG
1. - 4. trinn
90 min
30
SKOLEN/STORT ROM ELLER SKOLEGÅRD
Musikkvideoskolen er en dramabasert produksjon der elevene får være popstjerner og skuespillere i sin egen musikkvideo.
Klassen/gruppen har på forhånd valgt sin favorittlåt som de skal lage sin videoversjon av. Det er en fordel at låten har en enkel
tekst, slik at elevene lærer å synge den mest mulig utenat. Selve musikkvideoen vil bestå av sang, dans, band og skuespillerscener. Elevene får dermed brukt seg selv på mange ulike måter. Målet er å skape et felles produkt som alle får glede av og kan
være stolt av.
Den ferdige musikkvideoen vil bli gjort tilgjengelig på nett, slik at den kan lastes ned av skolen.
Foto: siri natvik
Foto: gRETE WOLDEN
I løpet av dagen lager elevene en overraskende og komisk
animasjonsfilm sammen med en profesjonell animatør.
Pixillasjon passer særlig for de minste elevene, som
gjennom grovmotorisk aktivitet lærer om hvordan ett og ett
bilde kan bli en morsom film – og at film er gøy!
si det!
Animasjonsverksted
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
Bente Aasheim
1. - 10. trinn
2 skoledager
25
skolen/klasserom
Til sammen vil Si det!-filmene uttrykke
elevenes mangfold: Barnas røst og et
dokument av hva barn er opptatt av på
tvers av nasjonalitet, alder og bosted.
Prosjektet gir en innføring i hvordan kunst
og digitale verktøy virker sammen som en
helhet, og gir elevene innblikk i hvordan de
selv kan lage meningsbærende kunst.
Foto: Bente aasheim
Si det! Si hva du mener, tenker eller føler
akkurat nå! Ved hjelp av leire skal vi lage
animasjonskunst hvor skulpturer kommer til
liv. Elevene lærer hvordan de kan forme en
karakter med egne særtrekk. De får
kunnskap om skulpturer og om hvordan de
kan lage karaktertrekk i egen figur. Etterpå
blir skulpturen levende via animasjon.
Kanskje er det enklere å «snakke» via en
animert skulptur enn å si det selv?
nordfor sola
møte med filmskaperne
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
Inge wegge
8. - 10. trinn
90 min
60
skolen
Foto: Espen Nomedal
Vi ville leve enkelt og kjenne på hvordan det er å jobbe med de helt basale utfordringene i
livet; mat, varme og husly, og vi ville surfe så mye som mulig.
Kompisene Inge Wegge og Jørn Ranum overvintret i en isolert og ubebodd bukt på yttersiden
av en øy i Nord-Norge, rett ut mot Atlanterhavet. Som ly bygde de en hytte av drivved og
annet materiale de fant i bukta. De levde av mat som var utgått på dato og som butikkene
ellers ville ha kastet. Med seg hadde de surfebrettene sine, men kanskje viktigst av alt,
motivasjon for å leve der ute en hel vinter. Jørn og Inge er lidenskapelige surfere, og bukta
kan by på noen av de beste bølgene som finnes. Elevene vil få se filmen fra oppholdet og i
etterkant vil det bli et lite foredrag som skal inspirere til å følge drømmer, tenke og leve
miljøvennlig, men også det å skape noe selv!
fremtidens bydel
Dokumentarfilmverksted
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
Tvibit
8. - 10. trinn
Avtales
30
skolen
Fremtidens bydel aktiviserer en skoleklasse eller trinn i å lage dokumentarfilm om stedet sitt.
Opplegget åpner med at to instruktører gir en innføring i det å lage dokumentarfilm. Elevene
lærer om portrettering av mennesker, historiefortelling gjennom bildeutsnitt, stedsportrett og
intervjuteknikker.
Opptaksperioden kan ta plass i løpet av en skoledag med instruktører tilstede, eller at elevene
får fire videokameraer på rundgang i en periode av 2 dager med tilsyn periodevis av
instruktørene. Elevene filmer og gjør intervjuer om hverdagen sin, aktiviteter på skolen og
fritid, samt stedene som definerer bydelen, tettstedet eller byen sin.
Foto: inge wegge og jørn ranum
Elevene skal utforske følgende sentrale spørsmål gjennom filmen: Hvem bor her? Hva gjør
ungdommen her? Hva er typisk for dette stedet? Hva er fremtiden til dette stedet? Deretter
blir det kartlagt i klassen/på skoletrinnet hvilke aktiviteter elevene driver på med av hobbyer
eller fritidsaktiviteter som kan filmes. Et antall elever blir plukket ut til å klippe filmen med
instruktørene etter opptaksperioden.
678 kairo
filmvisning i regi av skolen
regi
Produsent
målgruppe
Varighet
distribusjon
Arena
Mohamed Diab
New Century Productions
8. - 10. trinn
99 min
arthaus
skolen eller kino
678 Kairo er en spillefilm hvor vi følger tre egyptiske kvinner med ulik sosial bakgrunn som blir
utsatt for seksuell trakassering fra menn. Kvinnene finner hverandre, og slår tilbake mot
mennene med metoder som får alvorlige følger. Kampen deres bidrar likevel til at det blir
innført et lovforbud mot seksuell trakassering. 678 Kairo er en såkalt multifortelling. Det vil si
at den består av flere historier, med handlinger som foregår i ulike miljøer og med ulike
karakterer. I slike filmer er det vanlig at parallellhandlingene etter hvert krysser hverandre og
løfter opp et felles tema eller budskap.
Foto: Lemming Film
Filmen ble ferdig rett før revolusjonen brøt ut i Egypt i januar 2011. I revolusjonen reiste folk
krav om demokrati og ytringsfrihet, og mange kvinner markerte seg i demonstrasjonene som
førte til at president Mubarak måtte gå av måneden etter.
tony 10
filmvisning i regi av skolen
Produsent
målgruppe
Varighet
distribusjon
Arena
Mischa Kamp
Lemming Film
1. - 4. trinn
85 min
Uavhengig distribusjon
skolen eller kino
Tony er en lykkelig gutt. Han er enebarn, og familiens midtpunkt. Hans store forbilde er faren,
”verdens beste kranfører”. Faren er sjef i et firma som eier mange anleggsmaskiner, og Tony
vokser opp på pappas fang i ulike styrhus.
Tony 10 er en familiefilm som belyser hvor vanskelig det kan være for et barn å bli klok på
voksnes valg. Og frustrasjonen blir gjerne størst når det er ens egne foreldre som endrer
adferd. Filmen er et veldig godt utgangspunkt for samtaler rundt barns forhold til foreldre,
kjærlighet mellom barn og foreldre, det å føle seg verdsatt, det å ta seg tid til hverandre – og
mye mer.
Foto: New Century Productions
regi
Foto: Bos Bros. film & Tv-Productions
filmvisning i regi av skolen
regi
Produsent
målgruppe
Varighet
distribusjon
Arena
Anna van der Heide
Bos Bros. Film & Tv-Productions
1. - 4. trinn
83 min
Uavhengig distribusjon
skolen eller kino
Den nederlandske filmen Maur i rompa (Brammetje Baas)
forteller om 6-åringen Bram. Ikke ulikt mange andre
6-åringer sliter han med å sitte stille. Dette blir imidlertid
kravet fra hans strenge lærer når han begynner i første
klasse på skolen. Bram er full av liv og lærelyst, men
oppdager fort, til sin store sorg, at skolehverdagen ikke er
tilpasset hans behov for å være fysisk aktiv.
Filmen er full av humor og følelser, og dubbet med norske
stemmer vil den fungere som utmerket underholdning på de
yngste klassetrinn. I tillegg rommer den en hel del
ettertanke, noe filmstudieoppgavene vier mye plass. Merk,
her er det ikke bare unge elever som vil få mye å tenke på,
men filmen har også mye på hjertet til de lærere og foreldre
som har litt ekstra aktive barn under sine vinger.
Foto: Arthaus
maur i rompa
den grønne sykkelen
filmvisning i regi av skolen
regi
Produsent
målgruppe
Varighet
distribusjon
Arena
Haifaa Al Mansour
Razor Film, High Look Group, Rotana Studios, Norddeutscher Rundfunk, Bayerischer Rundfunk
5. - 7. trinn
97 min
Arthaus
skolen eller kino
Wadjda er en ti år gammel jente bosatt i Saudi Arabias hovedstad, Riyadh. Hverdagen preges av et svært konservativt og
mannsdominert samfunn, hvor streng religionsutøvelse og underkastelse er sentrale deler i kvinnenes liv. Den kvikke,
oppfinnsomme og bestemte Wadjda er imidlertid ikke redd for å utfordre tradisjonene. Hun bestemmer seg for å spare penger til
sykkel, noe som er helt uhørt av en saudiarabisk jente.
Den grønne sykkelen er den første filmen som i sin helhet er innspilt i Saudi Arabia. Saudi Arabia har selv ingen kinoer. Den
grønne sykkelen vil derfor ikke bli vist i landet den er laget i.
Produsent
målgruppe
Varighet
distribusjon
Arena
filmvisning i regi av skolen
regi og manus
filvisning i regi av skolen
regi og manus
Foto: Nordisk Film Distribusjon AS
Foto: Norsk Filmdistribusjon
kyss meg for faen i helvete
gåten ragnarok
Produsent
Stian Kristiansen/ Kamilla Krogsveen, Stian Kristiansen, Ravn
Lanesskog
Sigve Endresen og Yngve Sæther
8. - 10. trinn
94 min
norsk filmdistribusjon
skolen eller kino
målgruppe
Varighet
distribusjon
Arena
Sytten år gamle Tale og hennes jevnaldrende venner driver en amatørteatergruppe som årlig
setter opp en litt keitet revy. Lei av den samme gamle tralten, og klar for større utfordringer,
bestemmer Tale at de heller skal prøve seg på et mye mer krevende stykke, Draum om
hausten, av den internasjonalt kjente dramatikeren Jon Fosse. Kyss meg for faen i helvete er
en ungdomskomedie med utgangspunkt i dramaet som oppstår når en ung jente oppdager at
hun forelsker seg i feil fyr. Men hvor feil viser fyren seg egentlig å være når de to setter av tid
til å bli bedre kjent? Filmen ønsker å ta ungdomstid og forelskelse på alvor, men i komikkens
navn. Det er satt fokus på hvor forskjellige mennesker kan være, og ikke minst ungdom som
prøver å finne sin identitet.
Mikkel B. Sandemose/ John Kåre Raake
Martin Sundland og Are Heidenstrøm
5. - 7. trinn
96 min
Nordisk Film Distribusjon AS
skolen eller kino
Sigurd Svendsen er arkeolog og alenepappa. På jobb i Vikingeskipmuseet går det trått og han
lykkes heller ikke særlig godt med farsrollen. Men hans store lidenskap for Osebergskipets
gravkammer fører han en dag til en mystisk runeinskripsjon. Inskripsjonens budskap gjør at
Sigurd må kombinere familieferie i Finnmark med jakten på tidenes største arkeologiske
vikingefunn: Ragnarok-mytens opphavssted, kilden til kunnskap om selveste dommedag.
Gåten Ragnarok er en av få norske filmer innen sjangeren action-eventyr. Mange i publikum
vil nok kjenne igjen referanser til amerikanske filmer som Jurassic Park og Indiana Jones,
filmer som har fenget store publikum med stor aldersspredning. På samme vis retter Gåten
Ragnarok seg inn mot familievennlig underholdning, med utgangspunkt i myter fra vår
vikingtidhistorie.
Tilbake til meny
Foto: Nina christine dahl
Lit
te
ra
tu
r
camilla collett
- født wergeland
foredrag
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
Line Baugstø
9. trinn
60 min
30
skolen
skriveverksted
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
rebekka brox liabø
9. trinn
1 skoledag (5 timer)
40
skolen
Rulleramp er et skriveverksted der elevene blir trent i å dele
tekstene sine med hverandre på ulike måter. Et verksted
som motiverer alle typer elever til å skrive og formidle.
Elevene blir drillet i å dele sine tekster med andre, og ta i
mot tekster fra andre som en god lytter. I løpet av dagen
skal elevene spille, lese og utfordre selvskrevne tekster.
Øvelser som vanligvis blir brukt i teatersammenheng som
oppvarming og igangsettere får her en overføringsverdi til
skriving. En variert dag som inspirerer til skriftlig og fysisk
utfoldelse. Det blir også brukt eksempler og utdrag fra bøker
for å inspirere til skrivingen.
fotspor mot himmelen
foredrag
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
John gustavsen
9. trinn
90 min
30
skolen
Fotspor mot himmelen bygger på en forestilling av joikeren
Inga Juuso, fotograf Berit i Ura og John Gustavsen under
Nordkapp Filmfestival 2012. Diktene bygger på forståelsen
av joik og haiku, begge poetiske kunstformer som er knyttet
til naturen. Joik er kunsten å minnes sier Johan Turi
(1854-1936), en form for kommunikasjon der mennesket
bygger naturen inn i joiken. Den klassiske haikuen knytter
gjennom det strategiske ordet kigo diktet til naturen. Etter en
innføring om haikudikt vil elevene få i oppgave å lage egne
haikudikt.
Foto: cappellen damm/aud gloppen
Rulleramp
Forfatter Line Baugstø har skrevet en biografi om Camilla
Collett og vil gi en innføring i det spennende og dramatiske
livet til vår første kvinnesakskvinne. Foredraget blir etterfulgt
av en samtale med elevene om temaet.
Foto: berit i ura
Foto: nina christine dahl
Camilla Collett (1813-1895) ga norske kvinner en stemme
på 1800-tallet. Som datter av Eidsvollmannen Nicolai
Wergeland, var hun en av grunnlovens døtre, men den unge
Camilla erfarte tidlig at kvinner var mindre verdt enn menn.
Det fikk hun ikke minst føle da hun forelsket seg i broren
Henrik Wergelands fiende, J.S. Welhaven. Norge hadde fått
sin selvstendighet, men den gjaldt ikke kvinner, som
hverken hadde stemmerett eller eiendomsrett. Det ville ikke
Camilla Collett finne seg i.
herr finkel
forfatterbesøk
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
Anne O. Bjørkli
1. - 4. trinn
40 min
30
skolen
john eltons vitaminfattige liv
forfatterbesøk
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
beate muri
5. - 7. trinn
90 min
30
skolen
Gjennom historien om Jon Eltons vitaminfattige og utradisjonelle liv – han lever i en mørk
oslobakgård med homofile foreldre fra Blitz-miljøet – ønsker forfatteren å inspirere elevene til
refleksjon og diskusjon samt egen skriving. I bøkene Jon Eltons vitaminfattige liv og Jon Elton
og Puter under arma utfordres holdninger både når det gjelder språk, banning, seksuell
legning, politisk overbevisning, religion og det å dømme folk etter utseendet. Intensjonen er å
stimulere til tanker omkring toleranse for annerledeshet. Forfatteren håper også å sette i gang
refleksjoner rundt hva man kan skrive om, hva man ikke kan skrive om, hva man burde skrive
om og hvordan. Og ikke minst – kan bøker ha en funksjon i kampen mot fordommer? Kan
litteratur bidra til å rive ned gjerder? Forfatteren leser fra boka, viser bilder og inviterer
elevene til å dikte sin egen slutt.
Foto: Omnipax
illustrasjon: Anna Fiske
Dette er ei humoristisk fortelling om Herr Finkel, som ikke vil spise. Han blir tynnere og mer
utsultet for hver dag. Den tjukke kona hans bekymrer seg over mannens elendige matlyst,
og ansetter derfor en kokk for å lokke sin kjære til matfatene. Hennes egen matlyst er det
ingenting i veien med. Teksten er skrevet på rim, med lett, dansende rytme, og har finurlige
og morsomme tegninger av Anna Fiske. Forfatterbesøk, samtidig med at Anna Fiske sine
morsomme tegninger vises på storskjerm. Gjerne samtale med elevene etterpå.
fakta faen
foredrag
Produsent
illustrasjon: oscar jansen
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
Bli med i en spennende reise i
bannskapens verden. Hva er banning?
Hvem banner og hvorfor gjør vi det?
villaksen
salomon
Jostein Sand Nilsen forteller om hvordan
banningen er bygget opp, hva den sier om
oss som mennesker og hvordan vi kan
tolke den. Banningen er en skattekiste til
kunnskap om hvordan vi er som
mennesker og hvordan vi kommuniserer.
og den store reisen
Forfatterbesøk
målgruppe
Foto: privat
Varighet
bok og rullebrett!
forfatterbesøk
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
Arild Rossebø
3. - 6. trinn
45 min
60
skole
Bok og rullebrett! er en forestilling hvor forfatter Arild Rossebø forteller om rullebrett, leser fra
sine bøker og viser litt skating. Forestillingen er et annerledes, lekent forfatterbesøk.
Forfatteren forteller først litt om skating og viser grunnleggende teknikker. Etter dette får noen
av barna prøve seg, med hjelp fra forfatteren. Forfatteren leser fra bøkene og til slutt kan
barna stille spørsmål om det å være forfatter, skating, skriving og lesing. Arild Rossebø er
forfatter av bøkene David skater og Knekt brett.
Forestillingen krever lite forberedelse. Det er en fordel om barna ikke har lest bøkene fra før
siden målet er å stimulere leselysten.
antall elever
Arena
André Vaaler og Oscar
Jansen
5. - 7. trinn
90 min
90
skolen
Boka og forestillingen om Villaksen
Salomon forteller om villaksens liv, fra
Salomon er et lite egg til han en dag
kommer tilbake til moderelva som storlaks.
Forfatter André Vaaler og Illustratør Oscar
Jansen besøker klassen/skolen, leser fra
boka og viser illustrasjoner. Forestillingen
begynner som regel med dialog om den
nærmeste elva og fiske generelt. Videre tar
vi barna med inn i historien, leser fra boka
med levende musikk av Oscar Jansen
samtidig som vi viser illustrasjonene.
Elevene lærer grunnleggende fakta om
villaksen, de får tegne villaks og synge om
laksen. Underveis synger vi også for og
med barna sanger vi har skrevet til
historien, og mot slutten har vi en
spennende Quiz. Barna går hjem med ny
kunnskap, en rikt illustrert historie og med
lysten til å bruke elva og den fantastiske
naturen som omgir oss.
Tilbake til meny
Produksjonen skal gjøre elevene mer
bevisste sin egen kommunikasjon og
skape økt språkinteresse, både i det
skriftlige og det muntlige. Vi garanterer en
engasjerende og minnerik opptreden som
vekker interessen hos elevene. På en
fordømt underholdende måte!
Bokomslag: Øyvind Lauvdahl
Produsent
jostein sand nilsen
8. - 10. trinn
90 min
30
skolen
Foto: OOna torgersen
Sc
en
ek
un
st
rommet i klassen
dans
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
ODE Ung v/ Nina Lill Svendsen & Christer Tornell
8. - 10. trinn
45 min
250
skolen
Syv ungdommer. Ett klasserom. Ett sted. Mye aktivitet, mye interaktivitet. De lærer, men mye
energi går bare til å være. Dette er deres historier. Ungdom blir ofte sett på som stereotypier
av sine medelever, og iblant etterlever de stereotypiene i et forsøk på å beskytte seg selv og
sin status.
Foto: camilla myhre
Det kan oppstå situasjoner og møteøyeblikk i klassemiljøer der det skjer en type menneskelig
kontakt der stereotypi-forholdet opphører, og man blir kjent med hverandre som fullstendige
individer. Forestillingen viser at det ikke er farlig å tre ut av de komfortsonene som
stereotypiene gir, man kan bli akseptert og respektert for den man egentlig er.
Produksjonen er støttet av Spenn.no, Fond for utøvende kunstnere, og Norsk Kulturråd
(koreografiutviklingsstøtte) og Oslo Danse Ensemble.
krom
verksted og interaktiv forestilling
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
Rom for Dans ved Caroline Wahlström Nesse og Camilla Myhre
1. - 7. trinn
120 min
30
skolen
Elevene får verktøy til å lage sin egen dans, og får lage et rom av maskeringsteip der dansen
fremføres. Deretter får elevene lage hver sin unike kroppsskulptur av teipen. De tre
kunstnerne tar til slutt i bruk alle skulpturene som scenografisk element i en avsluttende
forestilling i klasserommet, med dans, tekst, musikk og i interaksjon med scenografi og
tilskuere.
”Du bestemmer selv hva kroppen skal gjøre” (elev 4. klasse)
Foto: iselin jansen
KROM er de prisbelønte dansekunstnerne Caroline W. Nesse og Camilla Myhres
dansekunstprosjekt for skoleverket – et verksted og en interaktiv forestilling i klasserommet
med tre profesjonelle dansere, der elevene også medvirker. I arbeidet med KROM spør vi
”hva kan kropp være?”
visuelt teater
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
melting point og figurteatret i nordland
1. - 4. trinn
50 min
100
kulturhus/gymsal
En visuell og ordløs gjenfortelling av Chook & Gek av Arkadiy Gaidar, en av de mest
populære moralske fortellingene under Sovjet-epoken. En forestilling om de to brødrene,
Chook og Gek, og deres reise med sin mor fra Moskva til det kalde nord for å feire nyttår med
sin far.
Foto: hålogaland teater - ingunn mæhlum
Foto: oona torgersen
chook & gek
mannen som stoppet hurtigruta
dans/teater
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
hålogaland teater
8. - 10. trinn
60 min
150
Kulturhus/gymsal
Johan Kaaven var en av Nordens største og mest kjente noaider. Han kunne helbrede, han
kunne se inn i fremtiden. Han kunne stoppe hurtigruta ved hjelp av tankekraft. Vi inviteres inn
i et lite kjøkken. I dette kjøkkenet finnes det historier, samiske så vel som norske. Historier fra
gamle dager, da fortellertradisjonen var sterk og alltid inkluderte en kopp kaffe.
Melting Point er en nystartet uavhengig teatergruppe med base i St. Petersburg med
medlemmer fra ulike kunstneriske disipliner.
Gjennom moderne dans og autentiske lydopptak fra 50 til 90-tallet blir vi kjent med Johan
Kaaven, og får et innblikk i en 9 år gammel jentes undring rundt og søken etter mer enn det
vitenskapen kan forklare. Mannen som stoppet hurtigruta er en forestilling som utfordrer
fornuften. Fordi vi aldri må slutte å tro på mirakler.
En sorgmunter, lattermild, kjærlighetsfull og visuelt helt nydelig forestilling, (Avisa Nordland).
Forestillingen er produsert på og støttet av Figurteatret i Nordland, og støttet av BarentsKult.
Produksjonen er et samarbeid mellom Hålogaland Teater og Simone Grøtte med støtte fra
Norsk Kulturråd, spenn.no og Finnmark fylkeskommune.
1 1/2
nysirkus/figurteater
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Foto: andreas bergmann
Arena
frida odden brinkmann
1. - 4. trinn
35 min
120
skolen/gymsal
Dukkemannen Antero kjemper mot kjedsomheten, ensomheten, teite kjærlighetsbrev, aggressive fugler og nostalgiske minner.
Antero er ensom, men ikke alene. Han har en klump på ryggen, og uten at han vet det, er klumpen en halv person, hun heter
Andrea. Frida Odden Brinkmann er sjonglør og sirkusartist, og med 1 ½ forener hun figurteater og nysirkus i en underfundig
soloforestilling. Uttrykksformen er en blanding av figurteater og fysisk teater med sirkuselementer. Figurteater har en unik evne
til å skape illusjon og på magisk vis fange publikums oppmerksomhet. Nysirkus er en blanding av imponerende ferdigheter,
spenning, poesi, galskap, humor og alvor.
teater
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
kjetil falkum
1. - 4. trinn
50 min
80
skolen/gymsal eller kulturhus
Dette er en liten juvel av en musikalsk teaterfortelling om
H.C. Andersen og hans eventyr. Forestillingen vever
historien om forfatterens liv sammen med historiene han
selv skapte.
Vi møter en rekke kjente skikkelser: Den stygge andungen,
keiseren og hans skreddere, kona med eggene og
prinsessen på erten. I likhet med den stygge andungen
opplevde H.C. Andersen selv å bli holdt utenfor og bli sett
ned på av samfunnet, før han blomstret som kunstner og ble
en av de kjæreste eventyrfortellerne vi kjenner.
Foto: Inger Marthe Skyberg
Foto: Ola Røe
det er sikkert og visst
superwoman
foredragsforestilling
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
Thea D. Fjørtoft
8. - 10. trinn
40 min
80
skolen
Superwoman er en enkvinnes foredragsforestilling. I krysningspunkt mellom forteller og skuespiller, film og scene, virkelighet
og fiksjon møter vi stuntkvinnen Thea. Tittelen henspiller på hvilke forventninger mange har til stuntutøvere, men selv stuntfolk
får blåmerker og er slett ikke så udødelige som det ser ut som på film. Med Superwoman får vi et innblikk i en stuntkvinnes
erfaringer. Dette er en forestilling som handler om å tørre å utfordre seg selv, sette seg mål, våge å gå utradisjonelle veier og
ikke minst tro på at man kan flytte fjell om man bare vil det nok. Det handler om tillit, mot, grensesetting og respekt.
Forestillingen spenner fra heftige actionscener til sårbare erkjennelser, fra Hollywood til Finnskogen, heftige lydlandskap,
poetiske video, bakomfilm og live demonstrasjon.
Superwoman vant Gullsekken 2012 for årets beste produksjon. Forestillingen er støttet av FFUK, Film og Kino, Hedmark
Fylkeskommune og Turnéorganisasjonen for Hedmark.
plutselig sirkus!
kurs/verksted i sirkusteater
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
morten uglebjerg nordli
1. - 7. trinn
120 min/2 grupper, 240 min/1 gruppe
30
skolen
maria & josé
teater
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
tobias a. heiberg
8. - 10. trinn
45 min
120
skole/Kulturhus/gymsal
Maria & José er laget fritt etter Erlend Loe og Kim Hiortøys bok med samme navn. Loes humoristiske og poetiske språk og
Hjortøy sine tøffe og vakre illustrasjoner er utgangspunktet for en forestilling om mot og om kjærlighet.
Maria og José elsker hverandre, det vil si José elsker Maria og han gjør alt for at hun skal ha det bra. Han vedlikeholder, pusser
opp, forteller historier og spiller cello for henne. Maria er vakker og vellykket. Hun er ikke sikker på hva hun elsker, men hun
elsker hun også, og har full oversikt. Plutselig forandrer alt seg. Maria forstår ikke hva som skjer med henne, men det er kanskje
ikke så viktig? Er José virkelig en bitte liten mann som bor i Marias øre slik vi ser ham i forestillingen, eller er dette bare et bilde
på forholdet dem imellom? Kanskje trenger vi ikke alltid vite hva som gjør oss lykkelige, for noen ganger kan spørsmålene vi
stiller oss være viktigere enn svarene vi finner. Maria & José ses kanskje bedre med hjertet enn med hodet.
Plutselig Sirkus! kan tilpasses barn med spesielle behov.
Dette gjøres i nær dialog mellom skolen og Kultur i Troms.
Vi har god erfaring med å holde kurs i sirkusteater for
både hørselshemmede barn og barn med psykisk
funksjonsnedsettelse.
Foto: lisa selin
Foto: john terje hellgren hansen
Dagen starter med en poetisk og inspirerende
sirkusforestilling. Etter forestillingen får barna være
sirkusartister med alt det innebærer av akrobatikk,
sjonglering og klovnerier. De individuelle prestasjonene
springer ut av et kollektivt samspill, der elevene lærer å
støtte og hjelpe hverandre fram mot målet. På en kreativ og
inspirerende måte leker og danser vi oss gjennom
verkstedet. Instruktørene skaper en leken atmosfære der
alle deltagerne får en opplevelse av mestring.
til venstre for hætta
Gurut guvlui Heahtas
teater
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
Beaivváš Sámi Našunálateáhter
10. trinn
75 min
Harstad 150, tromsø 116
harstad kulturhus, lillesalen
hålogaland teater, scene øst
Foto: Mienna-Beaivváš
En biltur som forandrer alt.
Anne og Piera legger ut på en biltur fra Tana til Oslo
sammen med to av Pieras venner. Det er glatt, i Hætta
(Enontäkiö) svinger ungdommene feil vei, og på en øde
strekning kjører bilen av veien. Ungdommene tar seg
frem til et eldre ektepar, Elle-Sina og Jorma, og må bli
der en stund mens bilen blir reparert. Med ett tar livene
deres en helt annen vending enn det de hadde tenkt, og
en bortglemt historie rulles opp i dagen. Dette er en
nyskrevet, røff og leken komedie som tar for seg det
samisk/norsk/finske Sápmi på en helt ny og
overraskende måte, med fire ungdommer i hovedrollene.
Biilamátki mii nuppástuhttá buot.
Ánne ja Piera guvttiin ustibiin Pieras, vuoddjájit biillain
Deanus Osloi. Lea njalkkas ja Heahtás – Eanodagas mohkkasit boasttu luotta mielde, ja muhtin ávdin guovllus
vudjet badjel luotta. Nuorat mannet orrut muhtin boares
bára, Elle-Sina ja Jorma lusa, dan botta go biila lea
divodusas. Dammanaga rievddiha sin eallin áibbas
nuppe ládje go sii ieža ledjet doivon, ja dološ vajálduvvon
fearán boahtá fas oidnosii. Ođasčállojuvvon, garrá ja
somás komediija movt sámi/dáru/suoma-Sámi eallin
čájehuvvo ođđa ja hirpmahus vuogi mielde, ja gos
njeallje nuorraolbmo leat njunnošis.
Tilbake til meny
Foto: yngve henriksen - uten tittel
Vis
ue
ll
ku
ns
t
tegneseriekurs
human knitting
machine
verksted
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
verksted
Tore Strand Olsen
8. trinn
4 x 45 min
30
skolen/klasserom
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
Tegneserien er en unik uttrykksform i
skjæringspunktet mellom film, litteratur,
animasjon, illustrasjon, grafisk design og
kalligrafi. Elevene konsumerer store
mengder film, TV-serier, spill og
tegneserier; det å få et innblikk i prosessen
bak, kan være en “døråpner”.
Tegneserieverkstedet tar sikte på å gi
elevene en innføring i visuell
fortellerteknikk, først og fremst gjennom
egen praktisk erfaring. En behøver ikke
tegne fint for å lage en tegneseriehistorie.
Alle får prøvd seg med blyant og papir og
vil få en innføring i enkle tegneteknikker.
Elevene skal lage hver sin tegneseriefigur
som de tegner i ulike situasjoner. Etterpå
lager de seks ruter på et ark og finner på
en historie rute for rute til de sitter igjen
med sitt eget tegneseriemanus. Målet med
tegneseriekurset er at elevene skal få et
mer reflektert forhold til visuelle
uttrykksformer.
Ingun Myrstad
8. trinn
90 min
15
skolen/klasserom
Hva er å strikke, og kan vi ved å bruke våre
egne kropper lage et gigantisk strikketøy?
Klesdesigner Ingun Myrstad lærte å strikke
med pinner av sin bestemor da hun var
liten. Men det var først ved møtet med en
strikkemaskin at hun ble hekta på strikking.
Ikke bare går det fort å strikke på maskin,
det er enklere, morsommere og man kan
lage unike plagg. I Human Knitting
Machine vil Ingun samtale med elevene om
hva strikking er og vise eksempler på
maskiner som strikker.
illustrasjon: tore strand olsen
Foto: anita jakobsen
Elevene skal også selv få erfare å være en
menneskelig strikkemaskin. Ved å bruke
hendene som strikkenåler skal de lage
masker: rette masker, vrange masker,
striper og kanskje en vrangbord? I
fellesskap samarbeider de om å strikke et
stort strikketøy som kanskje vil bli like stort
som klasserommet!
silhuetter gjennom 200 år
verksted
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
Anita Jakobsen
5. - 10. trinn
1 skoledag
30
skolen
Samisk norsk og kvensk kultur og bosetting i Troms i 200 år. Det er opp til hver skole om
de velger samisk, norsk eller kvensk kultur som emne. Dersom produksjonen er i en
trespråklig kommune, er det et ønske om at alle tre kulturene blir representert.
Elevene skal i forkant av møtet med kunstner samle inn dokumentasjon som representerer
kommunen eller distriktet mellom 1814 og 2014. Dette skal omfatte arkitektur og portretter
gjennom fotografier og tekst. Resultatet blir verker av et større format der elevene bruker foto,
digitale bildemedier, tradisjonell male-kunst, tegning og tekst. Skolene får tilsendt informativ
lærerveiledning til forarbeid og workshop. Etterarbeid: Utstilling av verkene.
Foto: ingun myrstad
Produsent
få øye på munch
Produsent
målgruppe
Varighet
Foto: Edvard Munch bohemens bryllup 1925/26
antall elever
Arena
nasjonalmuseet
8. trinn
2 x 45 min
30
skolen/klasserom
Munch brukte et rikt spekter av kunstneriske virkemidler. Han benyttet også datidens
teknologi, og fotografiet fungerte som en skissebok. Vi knytter dette til vår egen tid ved at
elevene får benytte iPads som verktøy. Målet med oppgaven er at elevene skal bli kjent med
Munchs uttrykksmåter og bruke dem i bilder de lager selv. Elevene må reflektere over hvem
de er ved å bytte roller, utforske sine omgivelser og bruke det bevisst kreativt. Edvard Munch
er Nordens største kunstmaler og spesielt kjent for sin ekspressive malemåte. Han forandret
stadig form og eksperimenterte seg fram for å nå det uttrykket han ønsket. Dette preger vår
opplevelse av bildene og derfor er det berikende å studere hans maleteknikk. Bildene speiler
seg i hans eget liv, og han tilførte stadig noe nytt. Prosjektet følges av en profesjonell
formidler.
verksted
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
jonas roman cadena
1. - 7. trinn
180 min
30
skolen
Bli med på en forrykende maskereise til Mexico! I denne
produksjonen vil deltakerne bli bedre kjent med dette store
kulturlandet, kunsten og den eldgamle mayakulturen, der
maskene fortsatt brukes til rituelle handlinger – og til fest.
Den meksikanske kunstneren Jonas Roman Cadena vil
innlede med en levende og spennende performanceintroduksjon, før elevene får lage sine egne kunstferdige
masker basert på meksikansk papirkunst. Mindre grupper
eller eldre elever vil også få lage en helt spesiell drage i
papir inspirert av mexicanske alebrijes – fargesprakende
fabeldyr. Med på reisen er multimusikeren Federico Pena,
som har med seg forunderlige instrumenter som barna få
prøve.
Foto: anita jakobsen
Foto: jonas roman cadena
meksikansk maskereise
fjærlett og et piano
konsert og workshop for elever med spesielle behov
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
Anita jakobsen i samarbeid med kultur i troms
alle trinn
konsert: 60 min, verksted 120 min
konsert: 60, verksted etter avtale med kunstner
skolen
Produksjonen henvender seg mot elevgrupper som har behov for en tilrettelagt skoledag. En utvalgt gruppe elever møter en
musiker og en billedkunstner og blir invitert inn i et musikalsk og visuelt landskap. Der blir det et møte med lyd, farger og
klanger der de erfarne kunstnerne Anita Jakobsen og Ann-Sofie Godø er i tett samspill med elevene. Individuelle hensyn og
den enkelte elevs tilretteleggingsbehov vil være med på å prege innhold og kunstnerisk formidling i produksjonen Fjærlett og et
piano. Slik blir hvert møte en unik kunstnerisk opplevelse.
Fjærlett og et piano bygger på en av Anita Jakobsens tidligere produksjoner som er videreutviklet med midler fra bl.a. Norsk
Kulturråd og INK2013 Seanse. Det er utarbeidet lærerveiledning som blir justert med tanke på deltakerne i den enkelte gruppe.
Denne vil bli sendt pr. epost i god tid før besøket på skolen.
duodji
Kontraster
samisk håndtverk
verksted
verksted
produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
Produsent
Riddu Riđđu Festivála AS
2. - 5. trinn
70 min
15
skolen/klasserom
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
lena søeborg
5. - 7. trinn
4 x 45 min
25
skolen
Hva er en kontrast? Mørk/lys, stor/liten,
tykk/tynn, glad/trist, himmel/helvete, opp/
ned, samlet/spredt, ja/nei.
Gjennom å lage estetisk vakkert handverk
med samisk design er tanken at det vil
fremme gode holdninger til det samiske.
Barna skal veiledes i å lage en vakker (og
enkel) nøkkelring, med samisk design.
Materialet som brukes er handgarvet skinn
(sisti) og perler i samiske farger. Oppgaven
er så enkel at de ikke kan mislykkes.
Kursholder forteller helt kort om samisk
kultur, og spesifikt om samisk håndverk –
og har med seg ulik handverk som vises
frem.
Ráhkadahttiit estehtalaš čáppa duoji sámi
hámiin, lea dás jurdda ahte dat boahtá
ovddidit buriid guottuid sámiide. Mánát
galget oahppat ráhkadit čáppa (ja álkes)
čoavddarieggá sámi hámiin. Ávnnas mii
geavahuvvo lea sisti mii lea ostašuvvan ja
bearralat sámi ivnniiguin. Bargu leat nu álki
ahte ii sáhte eahpelihkostuvvat. Kursadoalli
muitala hui oanehaččat sámi kultuvrra
birra, ja erenomážit sámi duoji birra – ja
sus leat mielde máŋggalágan duojit maid
čájehuvvojit.
huset
Foto: kirsti lervoll
utstilling/verksted
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
Galleri NordNorge v/Roanne O’ Donnell
1. - 7. trinn
45 min + 10 min samtale
150
Kulturhus/gymsal
Vi tar utgangpsunkt i Yngve Henriksens kunst og hans motiver, der huset er sentralt.
I denne workshopen vil elevene få omvisning der formidling av bildene og teknikkene de er
laget med står i sentrum. Målet er å skape engasjement og å stimulere fantasien og ideene
hos elevene. Vi benytter kunstnerens egen teknikk med egg tempera for å lage maling og
farger. Her skal det jobbes med tørr pigment og masse egg!
Elevene starter med å tegne skisser som senere danner grunnlaget for deres egne malerier.
Produksjonen vil bestå av en teoretisk del
der vi klarlegger begrepet kontraster ved
hjelp av en brainstorming, en utstilling med
objekter og visning av bilder som vil bli fulgt
av en workshop.
Foto: lena søeborg
Foto: yngve henriksen - uWten tittel
I arbeidet med kunst kan man skjerpe
uttrykket sitt ved å være oppmerksom på
nyanser og mengden av kontraster som
finnes. Presist bruk, og valg av måten å
bruke kontraster på, kan tydeliggjøre og
forsterke opplevelsen av et verk.
arktiske hovig
utstilling
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
bent raanes sørensen
8. trinn
60 min
30
skolen
Arkitektur er en spesiell kunstform, så opphøyd og nøytral
men samtidig en veldig konkret del av vår virkelighet. Vi
omgir oss med arkitektur hele tiden, men tenker sjelden
over den. En del bygg har kvaliteter som berører oss, selv
lenge etter at motependelen har svingt videre.
Arkitekten Jan Inge Hovig har i stor grad påvirket
etterkrigsarkitekturen i nordnorske byer som f.eks. Harstad,
Narvik og Tromsø. Gjennom bilder, lyd, film og fortelling vil
Bent Raanes Sørensen og Trine Gjessen formidle historien
om mannen og arkitekten Hovig og hans rolle i vår landsdel.
Foto: Sarah Cameron Sørensen og Bent Raanes
Håpet er at utstillingen kan ha relevans til den lokale
arkitekturen der du bor, og slik fungere som en døråpner inn
i arkitekturens verden.
Tilbake til meny
Foto: Lars Opstad
Mu
si
kk
utøvere
målgruppe
idé/opplegg
Olav Luksengård Mjelva, hardingfele
og oktavfele
Per Anders Hall, fele og bratsj
Kevin Henderson, fele
8. - 10. trinn
Utøverne i samarbeid med
Rikskonsertene
Norge, Sverige og Shetland har tre av de rikeste
feletradisjonene i verden, med dokumenterte historiske
linker som går tilbake flere hundre år. Nordic Fiddlers Block
forsøker nå å bringe disse historiske linkene og tradisjonene
til liv. Samtidig som de blander deres individuelle stiler lar de
også tradisjonenes særpreg komme frem, noe som gir et
lydbilde som er unikt, intenst og pirrende. Hver for seg er
Olav, Anders og Kevin ansett som tre av de fremste
nordiske felespillere på den internasjonale
folkemusikkscenen. De har gjort flere turneer og spilt på
festivaler i Norge, Sverige, Skottland, Romania, Canada og
USA.
Foto: andreas ulvo
Foto: gunnar hall
nordic fiddlers block
musikk på tvers
utøvere
målgruppe
idé/opplegg
Henrik Sand Dagfinrud, gitar og vokal,
Benedikte Kruse, vokal,
Nina Mortvedt, vokal
8. - 10. trinn
Utøverne i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune
Musikk på tvers er en musikalsk forestilling av og med de selvutnevnte sjangerekspertene Nina, Benedikte og Henrik. De tre
sjangerspesialistene hevder å ha funnet nøkkelen til hva som kjennetegner de forskjellige musikksjangrene! De forsøker å
bevise dette ved å fremføre musikk i riktige og ”gale” sjangere.
Med en selvutviklet vitenskapelig metode kan de nemlig forvandle musikk! For eksempel kan de gjøre låten Baby med Justin
Bieber om til en klassisk korperle eller en ekte, norsk folketone. Med lek, humor og stor faglig innsikt plukker de fra hverandre
musikksjangre som pop, jazz, folkemusikk, country og klassisk, for så å sette dem sammen på nye måter.
Musikk På Tvers er en forestilling full av humor og energi som har reist landet rundt på festivaler og i skoler for å vise hvor gøy
det kan være med musikk i ulike sjangere.
saxwaffe
Foto: Anne-Li Engström
utøvere
målgruppe
idé/opplegg
målgruppe
idé/opplegg
Heidi Solheim, gitar, ukulele og vokal
Espen Jakobsen, elektrisk gitar og vokal
Åsmund W. Eriksson, elektrisk bass og vokal
1. - 7. trinn
Utøverne i samarbeid med Kultur i Troms
DINOSAUS vil så gjerne være galaksens største rockeband, men etter hvert skjønner de at
det å være i et rockeband ikke bare handler om å spille rock og det å være kjendis. På en
humoristisk, men også ettertenksom måte tas publikum med inn i DINOSAUSs
rockestjerneverden hvor man vil lære å kjenne bandmedlemmene gjennom sangtekster og
forskjellige situasjoner som oppstår underveis. «La det bli lyd! La det bli gitar! La det bli rock!»
(fritt oversatt fra AC/DC - Let There Be Rock)
Bandet består av tre musikere hentet fra bluesrockbandet Pristine fra Tromsø. DINOSAUS
fremfører originale låter med nordnorske tekster, tilsatt en god porsjon humor og innrammet
av et røft og rocka lydbilde. Det vil bli elektrisk blues, rock og popmusikk på veien mot å bli
galaksens største rockeband.
idé/opplegg
Tuva Færden,
Jon Hjellum Brodal,
Maja Gravermoen
Toresen,
alle på hardingfele,
fele og vokal
1. - 7. trinn
Utøverne i samarbeid
med Rikskonsertene v.
Hallgeir Frydenlund
Vrang vrir og vrenger på musikken.
Vrenger vi ordet vrang blir det gnarv, som
høres tøft ut, men ikke betyr noe. I
musikken kan man vrenge en melodi og få
noe helt annet. Noen ganger kan det som
er vrangt være helt rett, som en tone som
plutselig sklir ut et sted den ikke har vært
før.
Vrang har i løpet av de siste årene opptrådt
på flere festivaler, bl.a. Osafestivalen og
Vinterfestivalen på Rauland, og trioen gikk
helt til topps i Åpen klasse, landskappleik
2011. Alle utøverne har studert ved Norges
musikkhøgskole.
De komponerer mye eget materiale som er
inspirert av europeisk improvisasjonsmusikk, en god dose amerikansk jazz, i
tillegg til samtidsmusikk og klassisk. Noe
musikk er nedskrevet, noe skapes på
stedet. Dermed er det duket for en
uforutsigbar konsert der alt kan skje!
Foto: Elisabeth D’Orcy, publisert under creative commons-lisens
utøvere
Foto: Kjetil andreassen
dinosaus
målgruppe
8. - 10. trinn
Utøverne i samarbeid
med Rikskonsertene
I Saxwaffe møter elevene en energisk,
leken og spennende konsert. Denne
kvartetten består av noen av de fremste
saksofonistene som er å oppdrive her til
lands, og har spilt med blant andre Morten
Abel, Trondheim Jazzorkester, Urban
Connection og Kaizers Orchestra.
vrang
utøvere
Frode Nymo, Atle Nymo,
Eirik Heggdal/ Jørgen
Mathisen, Klaus E.
Holm, Alle på
saksofoner
bevinget bach
utøvere
målgruppe
utøvere
målgruppe
idé/opplegg
Johanna Juhola, trekkspill
Roope Aarnio, gitar, vokal
Kimmo Antikainen, lyddesign,
elektronikk
8. - 10. trinn
Utøverne i samarbeid med
Rikskonsertene v/Morten Brenne
Johanna Juhola Trio er en gruppe som spiller musikk som
er dansevennlig og utadvendt i det ene øyeblikket, og
melankolsk og sørgmodig i det neste. Musikken er
komponert av Johanna Juhola, og hennes instrument,
trekkspillet (akkordeon), står i sentrum. Alle melodiene er
instrumentale, og finsk tango ligger som inspirasjon bak
storparten av musikken. Gitaristen Roope spiller alt fra
basslinjer, loops, effekter og rytmeelementer og er et ”helt
orkester i seg selv”. Tredjemann i gruppa er lydmann og vil
også delta musikalsk med mange effekter som kler Juholas
musikk. Trioen har utgitt flere album og cd-en Fantasiatango
har høstet gode kritikker i mange land.
mister etienne
in concert
utøvere
målgruppe
idé/opplegg
Etienne Borgers, sanger, komponist
og skuespiller
1. - 7. trinn
Utøver i samarbeid med Paolo Martini,
Studium Actoris og
Kultur i Troms
Møt orkesterdirigenten Mister E som synes at et levende
orkester er for slitsomt. Han vil ha total kontroll på sine
musikere. Derfor har han kommet opp med en genial
løsning, ifølge han selv: Han bytter ut levende musikere
med høyttalere. Alt går bra helt til høyttalerne plutselig blir
lunete og nekter å spille. De oppfører seg nesten som
mennesker! Vår stakkars dirigent prøver desperat å få igjen
kontrollen under de mange surrealistiske situasjonene som
oppstår.
Et fornøyelig show med vakker musikk og en liten porsjon
med slapstic.
Illustrasjon: Kultur i Troms
fantasiatango
Utøverne i samarbeid med
Rikskonsertene v/Morten Brenne
I programmet Bevinget Bach presenterer
blokkfløytekvartetten Woodpeckers musikk helt fra
1400-tallet og frem til vår tid. Programmet kretser rundt
Bachs siste verk, Die Kunst Der Fuge, blandet med verk
som er inspirert av fugle- og dyreverdenen. Et eksempel er
stykket Sitting Ducks der vi møter fire personer som er lette
mål, med krangling, maskingeværskudd og voldsom
dramatikk, men som heldigvis ender godt. Det blir også en
tur innom den ville vesten gjennom stykket Smoking Guns
der vi møter så vel cowboyer som hester, kuer og banditter.
Alt dette gjennom fire blokkfløyter! Elevene skal også
medvirke underveis med litt av hvert. En spennende konsert
litt utenom det vanlige vanker her altså!
illustrasjon: fred thie
Foto: Sami Perttilä
idé/opplegg
Caroline Eidsten Dahl, Katarina
Widell, Kate Hearne og Per Gross
1. - 7. trinn
SOT
utøvere
Lars Andreas Haug,
Tuba
Skjalg Reithaug, gitar
Anders Hunstad,
trommer
målgruppe
8. - 10. trinn
idé/opplegg
Utøverne i samarbeid
med Rikskonsertene
Trioen SOT har vært på turné, akkurat som
veldig mange andre band. Men en av disse
reisene ble litt annerledes enn alle de
andre.
Bli med SOT på å gjenoppleve en helt
usedvanlig turné. Ved hjelp av en gammel
turnébuss, som ikke alltid er til å stole på,
kommer trioen seg til Øst-Europa. De får
spillejobber på sirkus og møter
barnebarnet til Tsaren i Russland. Det skjer
så mye rart på denne reisen at de bare
måtte lage konsert av det.
mjandasj
utøvere
målgruppe
idé/opplegg
Laara Stinnerbom, joik, fiolin, bass, fløyte, gitar og didgeridoo
Tanja Kortelainen, sang, kantele og cello
Ola Stinnerbom, joik, perkusjon, sang og dans
1. - 7. trinn
Utøverne i samarbeid med Rikskonsertene v/Morten Brenne
Var du en av de som fulgte spent med på alle episodene av Hjerterått på NRK Super? Husker du at Isak hadde joik på skolen og laget musikk
hjemme på rommet sitt, og tittel-låta med den samiske rapperen SlinCraze?
Det går selvfølgelig an både å rappe og joike på samisk. Men det er ikke så mange som ikke er samer som kan joike. Det blir ikke rapping, men
hvis du er heldig, lærer du kanskje hvordan man joiker når de samiske musikerne Ola, Laara og Tanja kommer for å spille på skolen din. De
synger, spiller, danser og forteller om underlige figurer som er både dyr og menneske på samme tid, om villreinsdyr, bjørneritualer og den
mystiske Mjandasj.
design: Martin Andersson
Foto: lars opstad
Musikernes primærinstrumenter er tuba,
gitar og trommer. Trommeslageren spiller
både bass og trommer samtidig, gitaren til
gitaristen låter ikke alltid som gitar og har
ca. hundre andre lyder. Tubaen til tubaisten
er ikke lenger en tuba, men en tubåt, eller
tubmarine som han ville ha sagt på engelsk
- en helt egenhendig oppfinnelse.
prinsessen som gikk til
jordas hjerte
utø vere
Simen Iversen Vangen, perkusjon og elektronika
Hege Steenhoff Hov, sang
målgruppe
1. - 7. trinn
idé/opplegg
Utøverne i samarbeid med Musikk i Nordland v. Gaute Skoglund
vidar vang
utøver
målgruppe
idé/opplegg
Vidar Vang, Sang, gitar, låtskriving
8. - 10. trinn
Utøver i samarbeid med Rikskonsertene
Det lille stedet Bjerkvik innerst i Ofotfjorden har fostret mange solide utøvere opp igjennom
årene. En av de mest kritikerroste er sangskriveren Vidar Vang. Han har gitt ut seks plater
siden 1999, og for sin siste utgivelse, Sidewalk Silhouettes (2012), mottok han sjenerøse
anmeldelser fra fjern og nær. Dagbladet gav albumet terningkast 6, og skrev Vidar Vang har
gått livets musikkskole – og har levert sin hovedoppgave. Vakkert, vakkert, vakkert.
Som sangskriver har Vidar Vang melodisk teft og et sterkt fokus på tekstene. På denne
konserten blir det anledning til å stifte bekjentskap både med sangene hans, men også
mennesket Vidar Vang, hvor han kommer fra, hva han tenker og hvor han vil med musikken sin.
Sanger Hege Steenhoff Hov og slagverker Simen Iversen Vangen er på scenen sammen, og i
fellesskap formidler de eventyret gjennom fortelling, dialog, sang, en utstrakt bruk av en
mengde slagverk- og perkusjonsinstrumenter, samt elektronisk bearbeidelse av lyden.
Eventyret er flettet inn i folkemusikalsk materiale med lokal tilhørighet, slagverk og live
electronics. Musikken befinner seg mellom det tradisjonelle og det nye, vi beveger oss
innenfor samtidsmusikk med improvisasjon og elektronisk bearbeidelse av lyd. Manus og
musikk er jobbet frem av utøverne i fellesskap.
Foto: Lucjan Gola
Foto: Alexander Kloster-Jensen
Prinsessen som gikk til jordas hjerte tar utgangspunkt i Regine Nordmanns eventyr og har
mange spennende elementer og stemninger. Prinsessen skal ned i underverdenen, gjennom
mørke huler, ild og vann på sin ferd mot jordas hjerte. I stykket møter vi blant annet den
syngende prinsessen, en buldrende slagverkkonge, den majestetiske huldredronninga,
takknemlige dyr, ei underjordisk gardskjerring i Stomp-modus og en skummel dvergkonge.
Gutta boys and the classic choice
utøvere
Knut Erik Sundquist og atle sponberg
målgruppe
8. - 10. trinn
Utøverne i samarbeid med Kultur i Troms
idé/opplegg
Klassisk musikkhistorie får en ansiktsløftning når de to fremragende musikerne formidler
musikk på en ufarlig, inspirerende og morsom måte. To klassiske utøvere tar for seg musikk
fra oldtiden og frem til dagens musikk. Ved bruk av en god porsjon humor og selvironi, på
egne og musikkens vegne, får de musikkhistorien til å fremstå i et helt nytt lys.
Knut Erik Sundquist og Atle Sponberg vil ta publikum med på en klassisk konsert der
ingenting er som det forventes. Begge disse musikerne kan trylle frem de vakreste toner og er
enere i verden på sine instrumenter. Det er stor fare for at de med sine sprelske påfunn på
scenen vil gjøre dette til en svært annerledes konsertopplevelse.
Illustrasjon: Ola Bremnes
Foto: øivind arvola
Elever bidrar på flere måter under konserten, blant annet som dirigenter, og er selv med å
binde sammen musikk fra oldtiden og frem til i dag.
nordlands trompet
utøvere
målgruppe
idé/opplegg
Ola Bremnes, vokal, fortelling og gitar
Petter Marius Gundersen, trompet, synth og effekter
Jon Eirik Boska, perkusjon og elektronika
8. - 10. trinn
Utøverne i samarbeid med Kultur i Troms
Nordlands Trompet er en konsert om livet og sangene til havmannen i norsk litteratur: Petter
Dass. Han levde nordpå, ved «verdens ende» i solkongens tid, for mer enn 300 år siden. Der
skrev han mesterverket Nordlands Trompet, av mange kalt Nord-Norges første rappe-tekst.
Boka ble trykket i 1739, og trykkes fremdeles i nye opplag. Sangene til Petter ble i sin tid
enormt populære over hele landet. Fremdeles er salmen Herre Gud, ditt dyre navn og ære en
av de desidert mest kjente sangene i norsk historie. Hva var det med denne morske mannen?
Hvorfor er han så viktig i norsk og nordnorsk kultur? Hvorfor går det så mange historier om
ham? Hva er sant, og hva er helt vilt? Og hva er egentlig Nordlands Trompet? Ola Bremnes
drar sanger og historier over en lav sko sammen med to dyktige kollegaer. Velkommen til en
frodig stund, eller for å si det med herr Petter selv: Vær hilset!
utøvere
målgruppe
idé/opplegg
Foto: torstein ellingsen, rikskonsertene
foto: rikskonsertenev
fant
brazalsa
Unni løvlid, vokal
Georg reiss, klarinett
Vegar vårdal, fele
1. - 7. trinn
Morten brenne, produsent for rikskonsertene
Som hunden ved samme navn har disse tre musikerne snust rundt på jakt etter musikalske
skatter. De har funnet mange fine folkemelodier, kjente og mindre kjente barnesanger, og
gravd rundt i andre musikalske kilder fra militærmusikk til jazz.
Unni, Georg og Vegar har alle turnert mye for Rikskonsertenes skolekonserter i andre
sammenhenger. Når de nå har kommet sammen, kan vi vente oss spennende og morsomme
konserter. I samarbeid med barna vil de stadig finne på nye musikalske krumspring underveis.
utøvere
målgruppe
idé/opplegg
Per Einar Watle, gitar, vokal
Chyco Nascimento, bass, vokal
Alexander Fernandez, perkusjon, vokal
1. - 7. trinn
Morten brenne, produsent for rikskonsertene
Noe av det mest kjente som kommer fra Latin-Amerika er musikk og dans. Men hva skjer når
en brasiliansk, en kubansk og en norsk musiker møtes for å utforske likheter og forskjeller
mellom sine lands rytmer?
Samba fra Brasil og salsa fra Cuba er populære musikk- og danseformer som spilles og
danses i hele verden. Begge har røtter tilbake i afrikansk kultur, der musikk og dans henger
tett sammen – men i Brasil synger de på portugisisk og på Cuba på spansk. Rytmen er slik at
du får lyst til å bevege deg, for i brasiliansk og cubansk musikk er publikum aktive deltakere i
konserten med dans, sang, klapping og bifall!
Foto: Geir Gabrielsen, STMU
Ku
lt
ur
ar
v
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
Foto: thomas berg
Foto: kristine myhre tun heim
nøkkelen til 1814
teater
solosjakk og dronningsnakk
Produsent
målgruppe
Midt-Troms museum
5. - 10. trinn
60 min
60
skolen
Nord-Norge var ikke representert på Eidsvoll 1814 skriver historien, men hvordan gikk det
hele egentlig for seg? Er det sant at de nord-norske representantene ikke rakk ned til
Eidsvoll? Eller dro de i det hele tatt? Ombestemte de seg på veien? Eller synes de rett og slett
ikke det angikk dem noe særlig? Og hvem var egentlig den nordlendingen som hadde sneket
seg inn på Eidsvoll forkledd gjennom et annet verv?
Gjennom teaterforestillingen Nøkkelen til 1814 blir historien rundt Nord-Norges påvirkning,
eller mangel på påvirkning, av Norges grunnlov løftet frem. Hva var det egentlig som hendte?
Varighet
antall elever
Arena
nordnorsk vitensenter
1. - 4. trinn
60-90 min
25
skolen
Hypatia av Aleksandria levde den gangen sjakkspillet oppsto og hun har litt av hvert å fortelle
om Kongenes spill, hun møtte nemlig kongen som fikk det aller første spillet i gave.
Ungene får et enkelt møte med sjakk. Vi snakker om brettet, om rader og linjer og om
«adressen» til de ulike rutene. Vi blir bedre kjent med bonden, kongen og dronningen.
Ungene lærer å spille «bondesjakk» (sjakk hvor man bare bruker bønder, konge og dronning),
og alle får spille en eller to runder.
Til slutt møter de Hypatia av Aleksandria som forteller sagnet om hvordan det første
sjakkspillet ble til.
livets tråd
verksted
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
Midt-Troms Museum og Målselv Husflidslag
5. trinn
120 min
30
skolen
Foto: ragnhild enoksen
Produsent
Verddevuohta
Det ligger mye informasjon om vår historie og identitet i tekstiler som er blitt brukt gjennom
tidene. I produksjonen Livets tråd skal museet ta for seg tekstilen som uttrykk for den tiden,
det stedet og det samfunnet den er skapt i. Elevene vil få kunnskap om, og innsikt i, områder
innenfor tekstilhistorie og fagets forgreninger til kunst- og kulturhistorie. De vil også få
forståelse for sammenhengen mellom praktisk arbeid og tekstilhistorie. Det velges ut perioder,
fra oldtid til vår egen samtid.
Vennskap og Vertskap/ustitvuohta ja Lágideaddjit
utstilling
Produsent
målgruppe
Varighet
Elevene skal sette sammen utstillingen Livets tråd med tekstillapper med forskjellige
teknikker, tråd, garn og lignende, og de skal arbeide med én eller flere teknikker. Livets tråd
gjennomføres i samarbeid med Målselv Husflidslag.
antall elever
Foto: Midt-Troms museum
Arena
Nord-Troms Museum
5. - 10. trinn
60 min
25
skolen
Verddevuohta - vennskap og vertskap er en
samtidsutstilling som tar for seg forholdet
mellom de fastboende i den nordligste av
tromskommunene, Kvænangen, og de
tilreisende samene som kommer hver
sommersesong med reinflokkene sine. Den
tar for seg hva som skjer i brytningspunktet,
vennskapet gjennom mange år, og
konfliktene som oppstår hver gang noen
utenfra kommer inn og «tar seg til rette».
Verddevuohta betyr vennskapsfamilie, og de
som kom hver sommer hadde faste familier
de besøkte og faste steder de bodde.
Utstillingen forteller om hvordan dette var og
er en del av hverdagslivet i kommunen.
Utstillingen tar også for seg livet i
Kvænangen når de tilreisende flyttsamene er
der, alt i fra spesielle gudstjenester og
læstadianske stevner til hvordan noen barn
går på to skoler, en når de er i Kvænangen
og en annen når de er i Finnmark.
Utstillingen har et flott formidlingspotensiale
og kan fortelle om hverdagsliv før og nå.
Verddevuohta – ustitvuohta ja lágideaddji
lea okta dálááigásaščájáhus mii vuhtii váldá
oktavuođa gaskal dáluolbmuid dan
davimučča Romssasuohkaniin Návuotna, ja
johtti sápmelaččat geat bohtet juohke
geassebotta boazoealuideasetguin. Dat
váldá vuhtii mii dáhpáhuvvá dán
nuppástuhttináiggis ustitvuođain máŋggaid
jagiid bokte ja vuostálasvuođat mat boltasit
olggobealde álohii go soapmásat bohtet
dohko ja «váldet vuoigavuođaid doppe».
Verddevuohta mearkkaša
ustitvuođabearrašiid, ja sii guđet bohtet
juohke geasi ledje bistevaš bearrašat gean
sii gállededje ja bistevaš sajiin gos sii ásse.
Čájáhus govvida mo dát lei ja ain lea oassi
árggabeaivieallimis suohkanis. Čájáhus
váldá vuhtii maiddái eallima Návuonas go
johtti.
Foto: ronny sletten
joikeverksted med mikkel gaup
verksted
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
mikkel gaup
1. - 7. trinn
240 min
60
skolen
Hva er joik, og hvorfor joiker man egentlig?
Hvem kan joike? Kan jeg joike?
Joik er samisk for sang og er samenes
tradisjonelle folkemusikk, som tidligere har
hatt en vesentlig posisjon i samisk religion.
Mikkel Gaup, kjent fra samiske historiske
filmer som Veiviseren og Kautokeinoopprøret, gir elevene en innføring i joikens
ABC før han lærer dem å joike.
Gjennom verkstedet får elevene lære
kunsten joiking, stemmebruk og hvordan
utføre en joik. Etter stemmeoppvarmingen
går elevene i grupper hvor hver gruppe
lager sin egen joik, som de kan framføre for
de andre deltakerne i verkstedet. Hvis
ønskelig kan joikene framføres for resten
av skolen.
Mii lea juoiggus, ja manne juoigat mii
aiddonassii? Gii sáhttá juoiggastit? Sáhtan
go mun juoiggadit? Juoiggus lea sámiid
lávlla ja sámiid árbevirolaš álbmotmusihka
mii ovddežis lea leamaš hui deaŧalaš
sajáldat sápmelaččaid oskkus. Mikkel
Gaup, dovddus sámi historjalaš filmmain
nugo Ofelaš- ja Guovdageainnu-stuimmiid,
gos son ovdanbuktá juoigama ABC
oahppiide ovdal go son oahpaha sin
juoigat.
Vearstá bokte ožžot sii oahppat
juoigandáidaga, jietnageavaheami ja mo
rohttet luođi. Maŋŋá jietnaliggema mannet
oahppit joavkkuide gos juohke joavku
ráhkada sierra luođi, maid sii rohttejit daid
eará oassádalliide vearsttás. Jus lea
sávahahtti sáhttet sii luđiid ovdanbuktit
maiddái daid earáide skuvllas.
Spor i det markasamiske
landskapet/ Luottat dan
márkasámi eanadagas
varighet
Várdobáiki samisk senter
5. - 10. trinn
180
Arena
Várdobáiki samisk senter
Produsent
målgruppe
Handelsstedet Maursund anno 1853
Produsent
nord-troms museum
målgruppe
varighet
9. trinn
180
Arena
maursund gård
Året er 1853 og våren er kommet til Maursund. På fjorden ligger jekta Nordstjerna lastet og klar til å frakte varer til Tromsø. Nede i naustet egner
drengene lina ferdig, og klargjør båtene. Det er snart på tide å ta fatt på turen til Finnmark for å fiske. Folk på gården er begynt å snakke om
bryllup, men det er bare et lite problem: Handelsmannen har ikke fridd til brura enda.
Rollespillet gjør elevene delaktige i historien som formidles. Det er en nyskapende formidlingsform som lar deltakerne engasjere seg og aktivt
forme måten historien kommer til uttrykk. Hver elev får sin egen rolle å spille, fra tjenestejente og dreng til ”nessekonge” og prest. Elevene får en
spennende mulighet til å leve seg inn i hvordan dagliglivet, og et par ikke helt så dagligdagse hendelser, utspilte seg for 150 år siden i NordTroms. Skolene må selv ta kontakt med Museet for å avtale tidspunkt.
Mii fállat oahpisteaddji mátkki kulturbálga
bokte Gállogieddi sámi olgoáibmomusea
buohta. Oahppit deaivvadit luottain
eanadagas ja ožžot oahppat kulturmuittuid
ja vuoiŋŋalaš kulturárbbiid birra. Mii
bissánat earret eará biertna bivdorokki,
báktečuldosiid, stállogeađggi ja
darfegoahteduktasajiid buohta. Skuvla
ferte ieš váldit oktavuođa Várdobáiki sámi
guovddážiin šiehtadit áiggi.
Foto: Arkiv Várdobáiki museum
Foto: solveig braastad
Vi tilbyr en guidet tur gjennom kulturstien
ved Gállogieddi samiske friluftsmuseum.
Elevene møter spor i landskapet og får
lære om kulturminner og immateriell
kulturarv. Vi stopper ved blant annet en
fangstgrop for bjørn, innrissing i stein,
stallostein og en gammetuft. Skolen må
selv ta kontakt med Várdobáiki samisk
senter for å avtale tid.
anna rogde
en seilas gjennom historien
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
sør-troms museum
10. trinn
240 - 300 min
30
anna rogde
Anna Rogde er en velholdt og fremdeles operativ seilskute
fra 1868. Den ble kjøpt av Hardangerskipperen Isak Rogde.
På en av sine seilaser møtte han Anna fra øya Kjøtta
utenfor Harstad. De ble gift og stiftet bo på øya hvor skuta
ble brukt som frakteskute gjennom tre generasjoner frem til
1972.
Elevene vil bli kjent med Anna Rogdes historie knyttet opp
mot vår kystkultur. Så starter seilasen hvor elevene får lære
gammel sjømannskap: Heise seil, klatre i riggen, lære
knopper og stikk.
Foto: sør-troms museum
Skolene må selv ta kontakt med museet for å avtale
tidspunkt.
trykkverksted
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
Sør-Troms Museum, avd
Trastad Samlinger
8. trinn
180 min
20
trastad samlinger
Foto: rønnaug benjaminsen
I galleriet på Trastad Samlinger er det utstilt
kunst i mange forskjellige teknikker,
deriblant linoleumstrykk. Trykkverkstedet
gir en innføring i enkel trykkteknikk og
grafisk kunst.
Elevene skal selv bestemme motiv, bruke
redskaper for å skjære ut i linoleumsplaten,
påføre trykksverte før de trykker sitt eget
bilde og får se resultatet – en spennende
prosess der alle får sitt eget produkt! De
blir også kjent med kunsten i galleriet,
spesielt den grafiske kunsten som er utstilt
der. De vil også få et møte med begrepet
Rå kunst og Trastad Samlingers
virksomhet. Skolene må selv ta kontakt
med museet for å avtale tidspunkt.
du(kk) og meg
Verksted for elever med spesielle behov
Produsent
målgruppe
antall elever
Arena
Sør-Troms Museum, avd Trastad Samlinger
1. - 7. trinn
25
trastad samlinger
Med utgangspunkt i Rå kunst i Trastad Samlingers galleri tilbys produksjonen Du(kk) og meg
– et dukketeater. Elever med tilretteleggingsbehov og deres medelever får uttrykke seg med
både visuell kunst og teater gjennom produksjon av dukke og dukketeater. De vil også få
innblikk i begrepet Rå kunst og Trastad Samlingers virksomhet. Du(kk) og meg er beregnet for
elever med særskilte behov og deres medelever. Produksjonen er beregnet over to dager, der
eleven med spesielle behov kommer dag en og resten av klassen dag to, sammen med
eleven fra dag en. Tanken er at da har eleven med spesiell tilrettelegging et fortrinn, er trygg i
situasjonen og kan bidra i gruppa med kunnskaper og ferdigheter i forhold til aktiviteten.
Skolene må selv ta kontakt med museet for å avtale tidspunkt.
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
Sør-Troms Museum,
avd Regionmuseet
4. trinn
180 min
25
på turné i
samarbeidskommuner
Dagen starter med en reise på tidslinjen og
stopper 100 år tilbake i tid. Hvordan levde
folk ved kysten i Nord-Norge? Hva måtte
de ta hensyn til i hverdagen? Elevene får
høre om datidens kunnskap, om hvordan
man skapte forutsigbarhet i tilværelsen, og
om havfolket og hvordan de måtte
behandles. Elevene får se på utstyr fra
fiskerbondehjemmet på begynnelsen av
1900-tallet. Gjennom samtale, høytlesing,
musikk og bilder får de innblikk i hvordan
folk levde. Elevene møter datidens folketro
og fordyper seg i historier om havfolket.
For å bearbeide stoffet og inntrykkene skal
elevene vise sin tolkning av dagens
opplevelser ved å tove sin egen draug og
skrive en liten tekst til.
Foto: håvard h. Salen
Foto: trastad samlinger
folketro
og havfolket
under 2. verdenskrig
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
Sør-Troms Museum
8. - 10. trinn
120 min
30
trondenes historiske senter
Museet ønsker å gi elevene innblikk i dagliglivet under
krigen, og i menneskeskjebner knyttet til vår nære
krigshistorie. Elevene får møte et tidsvitne som gjennom sitt
foredrag forteller om selvopplevde hendelser fra krigen.
Etter krigens slutt ble flyktninger fra Finnmark innkvartert i
den tyske militærleiren ved Laugen som da sto tom. Vi viser
filmen Vi er her for å dø, filmen av Knut Erik Jensen er
basert på dagboka til den russiske krigsfangen Konstantin
Severdintsev som døde i fangeleiren på Trondenes. Elevene
skal også besøke hovedutstillinga og får et foredrag med
bilder knyttet til hendelser i Harstad og omegn under krigen,
blant annet bombinga av Kilbotn i 1945.
Skolene må selv ta kontakt med Museet for å avtale
tidspunkt.
Foto: rønnaug benjaminsen
Foto: søt-troms museum
harstad
kald krig
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
Sør-Troms Museum
10. trinn
1 skoledag
25
Meløyvær Fort på Krøttøy
Gjennom besøk og omvisning på Meløyvær fort på Krøttøy utenfor Harstad, blir elevene kjent med Nord-Norge sin rolle i den
kalde krigen. Hvordan ser det ut inni et kystfort? Hvordan var det å være ungdom under den kalde krigen? Hva gjorde soldatene
som var på fortet? Hvordan ser det ut på Krøttøya i dag?
Svar får vi når vi går inn i fortet og får omvisning. Et tidsvitne forteller om sin ungdomstid på 50 og 60 tallet. Elevene får selv
oppdrag som illustrerer oppgavene på fortet.
Skolene må selv ta kontakt med Museet for å avtale tidspunkt
steinalderen
Produsent
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
Sør-Troms Museum
1. - 4. trinn
120 min
30
Trondenes Historiske Senter
Elevene skal få innblikk i lokalhistorie fra steinalderen med et besøk i museets hovedutstilling.
Det vil bli lagt vekt på vår lokale steinalderhistorie og elevene vil bli tatt med inn i fortellinger
fra denne tiden. Alle elevene skal få prøve replika av steinaldergjenstander slik at de får en
opplevelse av hvordan redskapene ble brukt. Dagen avsluttes med en arkeologisk quiz.
Foto: geir gabrielsen
Skolene må selv ta kontakt med Museet for å avtale tidspunkt.
vikingtid på trondenes
målgruppe
Varighet
antall elever
Arena
Sør-Troms Museum
5. - 7. trinn
180 min
30
trondenes historiske senter
Asbjørn vokste opp som høvdingesønn på Trondenes, og var bare 18 år gammel da faren
døde. Han arvet den store gården, og ble høvding på Trondenes etter sin far. På grunn av
kongens forbud mot å føre korn til Hålogaland dro Asbjørn i 1022 med en byrding han eide til
Sola for å kjøpe korn hos sin onkel, Rygekongen Erling Skjalgson. På tur hjem ble han
overmannet av Tore Sel, kongens mann på Avaldsnes, som tok fra han last og seil. Året etter
dro Asbjørn med langskipet sitt og 90 mann for å ta hevn.
Gjennom fortellingen om Asbjørn Selsbane vil elevene bli tatt med inn i vikingtiden på
Trondenes. Formidlingen skjer i hovedutstillingen og ved å gå kulturstien hvor det vil bli fortalt
om gårdshaugen ved kirken og naust-tuftene i Altevågen. Elevene får prøve spill som
Hnefatafl og kubbespill. De skal også bli kjent med datidens håndverkstradisjoner.
Skolene må selv ta kontakt med Museet for å avtale tidspunkt.
Foto: sør-troms museum
Produsent
Tilbake til meny
Den kulturelle skolesekken 2014-2015
Den kulturelle skolesekken skal være en naturlig del av det
lokale arbeidet med kunst- og kulturformidling for barn og
unge. For å lykkes med dette er man avhengig av at
kommunene og den enkelte skole ønsker å være en aktiv part.
Kulturskolene, Ungdommens kulturmønstring,
folkebibliotekene, regionmuseene, den kommunale kinoen og
Den kulturelle skolesekken (DKS) er alle selvsagte
samarbeidsparter i arbeidet med kunst- og kulturformidling for
barn og unge. For bedre å kunne utveksle erfaringer og
planlegge i fellesskap anbefaler vi at kommunekontaktene
inviterer sine samarbeidspartnere til årlige møter. Den
kulturelle skolesekken skal i dette arbeidet bidra med
profesjonell kunst og kultur på linje med flere av de andre
offentlige partene. Sammen skal man sikre mangfold, og sørge
for at alle barn og unge får lik mulighet til å delta. Dette er
særlig viktig ovenfor de elevene som av ulike årsaker trenger
mer tilrettelegging for å kunne delta og medvirke i aktivitetene.
Nettsiden for Den kulturelle
skolesekken i Troms
Kommunekontaktene og skolene må benytte nettsiden www.
kulturitroms.no i forberedelsen av DKS-besøk. Turnéplaner og
mer utfyllende informasjon finner man på nettsiden. Alle
kommuner og skoler har brukertilgang til nettsiden www.
kulturitroms.no. Skolene skal benytte evaluering på nett for å gi
tilbakemelding på programtilbudet via DKS.
Søkbare midler
Enkelte kommuner har ønske om å lage egne produksjoner
som involverer både elever og profesjonelle aktører.
Kommunene kan søke Kultur i Troms om midler til slike
produksjoner. Midlene skal åpne for å realisere
ekstraordinære, nyskapende produksjoner, der kultur og skole
samarbeider. Ordningen er beskrevet på www.kulturitroms.no.
Nasjonale mål for Den kulturelle
skolesekken
• Den kulturelle skolesekken skal medvirke til at alle elever i
skolen får et profesjonelt kulturtilbud.
• Den kulturelle skolesekken skal legge til rette for at elever i
skolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og
utvikle forståelse for kunst og kulturuttrykk av alle slag.
• Den kulturelle skolesekken skal bidra til en helhetlig
innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk i
realiseringen av skolens læringsmål.
Målsetning for Troms
• Den kulturelle skolesekken i Troms skal ivareta hensynet til
regional identitet, herunder sikre tilgang på samisk kunstog kulturuttrykk, og vektlegge mangfold knyttet til
nordområdene.
Nasjonal nettside for Den kulturelle
skolesekken
Vi anbefaler alle som arbeider med Den kulturelle skolesekken
om å benytte den nasjonale nettsiden www.
denkulturelleskolesekken.no.
Vi gleder oss til videre samarbeid, og ønsker dere et skoleår
med mange spennende kulturopplevelser!
Kjell Arthur Helmersen
Kultur i Troms
Leder
Mona Aas Johansen
DKS-koordinator grunnskolen
Kommunekontakter
Her følger en oversikt over kommunekontakter i Troms. Kommunekontaktene er skoleeiers representant. De leder det lokale
skolesekkarbeidet og kan kontaktes i saker som angår den enkelte kommune. Kommunekontakten innkaller til møter mellom
kultur- og skolesektor, og til årlige planleggingsmøter med skolene. Kommunekontakten er også den som følger opp DKSaktivitetene i samarbeid med skolene.
Balsfjord kommune: Roy Hansen
[email protected] - tlf.: 905 88 656
Kvænangen kommune: Anne K. Bårdseth
[email protected] - tlf.: 993 19 665
Skånland kommune: Vanja Elvenes
[email protected] - tlf.: 77 08 95 10
Bardu kommune: Toril Skaflestad
[email protected] - tlf.: 977 39 741
Gaivuona suohkan/Kåfjord kommune: Hallvard Lyshaug
[email protected] - tlf.: 77 71 92 34
Storfjord kommune: Line Sørum
[email protected] - tlf.: 982 89 092
Berg kommune: Jorid Meyer
[email protected] tlf 77 85 90 12
Lavangen kommune: Dagfinn Antonsen
[email protected] - tlf.: 77 17 65 21
Svalbard: Eli Meling
[email protected] tlf 79 02 39 03
Dyrøy kommune: Sissel Stokkland Jørgensen
[email protected] tlf 77 18 92 00
Lenvik kommune: Wenche Berg Angell
[email protected] - tlf.: 915 83 153
Sørreisa kommune: Aina Løhre
[email protected] - tlf.: 992 04 624
Gratangen kommune: Åsta Duveke Svendsen
[email protected]
tlf 484 00 090
Lyngen kommune: Bodil Larsen
[email protected] - tlf.: 908 43 508
Torsken kommune: Kristian Kaurin
[email protected] - tlf.: 77 87 30 04
Harstad kommune: : Vera Helene Ridderseth
[email protected]
tlf 77 02 62 64
Målselv kommune: Asbjørg Utby
[email protected] - tlf.: 934 68 856
Tranøy kommune: Trond Eidissen
[email protected] - tlf.: 976 10 884
Ibestad kommune: May-Torill Aalmen
[email protected] tlf 482 70 653
Nordreisa kommune: Roger Aronsen
[email protected] - tlf.: 916 08 427
Tromsø kommune: Torbjørn Lunde Ingvaldsen
[email protected] - tlf.: 77 79 05 75
Karlsøy kommune: John E. Stenberg
[email protected] - tlf.: 77 74 60 06
Salangen kommune: Jøran Glad Berthinussen
[email protected] - tlf.: 77 17 20 32
Kvæfjordkommune
kommune: Marianne Vaskinn
Kvæfjord
- en
ren fornøyelse !
[email protected]
- tlf.: 77 02 32 10
Skjervøy kommune: Bente Haugsnes
[email protected] - tlf.: 995 92 579
SAMARBEIDSPARTNERE Skoleåret 2013/2014
NASJONALE PARTE
REGIONALE PARTER
Film&Kino
Tlf: 22 47 45 00
[email protected] - www.kino.no
Hålogaland Teater
Tlf: 77 60 64 00
[email protected] - www.ht.tr.no
Litteraturbruket
Tlf: 21 09 57 10/92 20 66 56
[email protected]
- www.litteraturbruket.no
Nordnorsk Kunstnersenter
Kontaktperson: Kristin Risan
Tlf: 76 06 67 70
[email protected] – www.nnks.no
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Tlf: 21 98 20 00
[email protected]
- www.nasjonalmuseet.no
Norsk Forfattersentrum avd. Nord-Norge
Kontaktperson: Ida Endestad
Tlf: 21 09 57 92
[email protected]
- www.forfattersentrum.no
Norsk kulturråd
Tlf. 21 04 58 00
[email protected] - www.kulturradet.no
Norsk Scenekunstbruk
Tlf: 23 10 09 83
[email protected]
- www.scenekunstbruket.no
Rikskonsertene
Tlf: 22 02 59 00
[email protected]
- www.rikskonsertene.no
Sámediggi – Sametinget
Tlf: 78 47 40 00
[email protected] - www.samediggi.no
Troms fylkesbibliotek
Tlf: 77 78 82 15
[email protected]
- www.tromsfylke.no
Nordnorsk Vitensenter
Hansine Hansens veg 17, 9019 Tromsø
Tlf: 77 62 09 45
[email protected]
- www.nordnorsk.vitensenter.no
Kontaktinformasjon Den kulturelle
skolesekken i Troms
Om programarbeidet i Den kulturelle
skolesekken i Troms
Daglig leder Kultur i Troms
Kjell Arthur Helmersen
[email protected]
Tlf: 77 78 86 61/80 00
Mob: 41 52 93 04
Troms fylkeskommune ved Kultur i Troms har i år innført ny
struktur for utvelgelse av program til Den kulturelle
skolesekken. Målet er at kommunene og skolene som
mottar DKS-tilbudet, i større grad skal ta del i dette arbeidet.
Det derfor opprettet egne fagteam på alle kunstutrykk.
Disse har hatt ansvar for å legge fram forslag til neste
skoleårs DKS-program. Teamene består av minimum 3
personer og har følgende sammensetning: En teamleder fra
Troms fylkeskommune, en representant for kommunene, og
en fra videregående skole. Det er målsetning å involvere
elever i alle fagteamene. Derfor har det i år vært
gjennomført en prøveordning med elevrepresentant i
fagteamet for Scenekunst. Endelig vedtak av DKSprogrammet gjøres av Troms fylkeskommune på basis av
fagteamene sine forslag
Koordinator grunnskolen
Mona Aas Johansen
[email protected]
Tlf: 77 78 86 56/80 00
Mob: 41 41 42 34
Koordinator videregående skole
Helle Ramstad
[email protected]
Tlf: 77 78 86 59/80 00
Mob: 975 09 477
Turnélegger
Hedda Nilsen
[email protected]
Tlf: 77 78 86 65/80 00
Mob: 913 41 373
Turnélegger
Gunn-Ellen Rye Krøtø
[email protected]
Tlf: 77 78 86 64/80 00
Mob: 952 43 022
Turnélegger (i permisjon, tilbake mars/april 2015)
Hanne Mikalsen
[email protected]
Tlf: 77 78 86 64/80 00
Mob: 975 44 807
Folderen er utgitt av:
Kultur i Troms
Postboks 852, 9488 Harstad
Besøksadresse:
Havnegt 2 - 9404 Harstad
Tlf: 77 78 86 65/ 80 00
[email protected] - www.kulturitroms.no
Kultur i Troms er en avdeling i kulturetaten ved Troms
fylkeskommune
Postboks 6600 - 9296 Tromsø
Tlf: 77 78 80 00 - www.tromsfylke.no