Transcript Akutthjelp til barn

fagartikkel
Akutthjelp
til barn
56
FONTENE 10/12
Monica Brunner
er sosionom med videreutdanning i rus, flerkulturell
kommunikasjon, familieterapi og holder nå på med
master i ledelse. Hun er leder for barnevernvakta
i Kristiansand som også drifter den nasjonale
alarmtelefonen 116 111.
Felles løft i akuttsaker
Barnevern og barne- og ungdomspsykiatri i Kristiansand samarbeider godt til
tross for mange ulikheter i faglig tilnærming. Nå prøver de ut hvordan samarbeidet kan utvikles videre og brukes i akuttsituasjoner.
Ilustrasjon: Sara Tanderø
B
arnevernpanelet mener det er mye å hente
for at barn/unge mellom 0-18 år med akutte psykoso-
i et bedre samarbeid mellom barneverntje-
siale vansker får øyeblikkelig hjelp etter normal arbeidstid.
nesten og barne- og ungdomspsykiatrien.
Henvendelsene til ABUP er i all hovedsak knyttet til barn/
De foreslår å prøve ut ulike samarbeids-
unges akutte psykiske helse. Barnevernvakta får henven-
ordninger.
samhandlingsreformen
delser som i stor grad handler om barnet/ungdommens
gir klare føringer på hvordan nye samarbeidsformer skal
Også
omsorgssituasjon eller atferd. Det kommer også hen-
utnytte ressursene i 1. og 2. linje på en bedre måte.
vendelser til barnevernvakta hvor akutte endringer av
Barnevernvakta i Kristiansand har søkt BLD om pro-
barnets/ungdommens psykiske tilstand er bakgrunnen for
sjektstøtte til et prosjekt om utprøving av samarbeid i
henvendelsen. Ofte er det vanskelig å skille de barnevern-
akutte saker.
faglige problemstillingene fra de helsefaglige – da fami-
De siste 5 – 10 årene har det utviklet seg et stadig bedre
liesystemene kan være preget av både omsorgssvikt, uta-
faglig samarbeid mellom barneverntjenesten og barne-
gering, psykiske vansker og mer alvorlige symptomer på
og ungdomspsykiatrien (heretter kalt ABUP) i Vest Agder.
psykiske lidelser.
Dette samarbeidet bygger på at mange (anslagsvis 70 %)
av de pasientene som er i behandling i ABUP også er klienter i barneverntjenesten. Familie- og systemperspektivet har blitt en felles tilnærming i begge tjenestene.
«Ofte er det vanskelig å skille de barnevernfaglige problemstillingene fra de helsefaglige.»
Når en undersøkelse i barneverntjenesten konkluderer
med tiltak, hender det stadig oftere at tiltaket innebærer
BEGRENSET ÅPENHET
samarbeid mellom ABUP og barneverntjenesten.
Begge tjenesters lovverk inneholder klare begrensninger
De siste årene har det også vært flere videreutdanninger
for åpenhet i samarbeidet. Foreldre/foresatte må gi sam-
innen systemisk orienterte tilnærminger der ansatte fra
tykke til fri informasjonsutveksling og drøfting på tvers
ABUP og barneverntjenesten deltar i felleskap og på like
av tjenestene. I den type samarbeid som vi ønsker å prøve
premisser.
ut, vil et slikt samtykke bety at grensene mellom 1. og 2.
I saker der det på faglig grunnlag kreves en akuttinter-
linjetjenesten overskrides på mange ulike måter. Det vil
vensjon/øyeblikkelig hjelp har imidlertid ikke dette samar-
selvsagt også bety at det å søke hjelp fra den ene tjenesten
beidet vært like tett. ABUP har en øyeblikkelig hjelp-enhet
vanligvis innebærer at den andre tjenesten også regis-
(poliklinisk og ambulerende team), og barneverntjenesten
trerer og dokumenterer sitt bidrag i en eventuell akuttin-
har en barnevernvakt, og disse to tjenestene har også
tervensjon.
stor grad av felles brukere. Begge tjenestene har ansvar
Mange vil nok frykte hva barneverntjenesten kan bruke
>>
57
slik
dokumentert
informasjon
«Barnets beste ble
brukt som begrunnelse for at ABUP
kunne delta direkte
uten samtykke fra
foreldrene.»
fra
verdige og vanskelige forhold. Foreldrene var svært psykisk
en
ustabile, barna var svært skitne og ustelte. Barna møtte
akuttintervensjon til.
sporadisk på skolen og de var sjelden å se ute i nærmiljøet.
Andre har frykt for
Ved første kontakt mellom barnevernvakt og familien ble
stigmatisering knyttet
det fremsatt drapstrusler, og sagt at det var skarpe våpen i
til å bli lagt inn i psyki-
huset som skulle brukes dersom man forsøkte å ta seg inn
atrien.
i huset.
Det er lite tradisjon
Barnevernvakta dro hjem til familien og fikk ved hjelp
for samarbeid mellom
av en godt gjennomført politifaglig aksjon tilgang til barna
barnevern og barne-
og foreldrene. Forholdene i hjemmet var av en slik karakter
og
ungdomspsykia-
at det var nødvendig å akuttplassere barna etter lov om
trien i akutte saker.
barneverntjenester § 4-6 2. ledd. To av barna satt i foster-
Derfor må vi kart-
stilling, kom utelukkende med «gurglelyder», viste apati
legge hva som skal
og var ikke tilgjengelige for øyekontakt. Det tredje barnet
til for å endre perso-
vandret hvileløst rundt på stedet, og var heller ikke kon-
nalets holdninger til
taktbar. Det fjerde barnet var mer i «normalspekteret» der
samarbeid
begge
og da, og var tilgjengelig for samtale. Alle barna hadde da
tjenester, slik at et
opplevd en væpnet politiaksjon for å sikre barnevernvaktas
slikt samarbeid blir
tilgang til huset og dem.
like
i
naturlig
som
I denne situasjonen samarbeidet Barnevernvakta,
at AMK kan utløse
Politiet og ABUPs ambulerende team direkte i hjemmet.
bistand fra mange tjenester på en gang i samme sak.
ABUP hadde også fått henvendelser angående barna, men
De samarbeidsutfordringene begge disse systemene
hadde naturlig nok ikke kommet i posisjon, som følge
står overfor kan sammenlignes med de prosessutfor-
av kravet om samtykke fra foreldrenes side. ABUP gjen-
dringene som måtte møtes da barnevernvaktene ble eta-
nomførte kriseintervensjoner sammen med barnevern-
blert i nært samarbeid med politietaten på begynnelsen
vaktas personale overfor barna i denne situasjonen. Legi-
av 1990-tallet. En rekke tiltak ble den gangen gjennomført
timeringen av dette samarbeidet ble gjennomført på et
for å skape en holdningsendring i begge etater, slik at et
«tynt» juridisk grunnlag, da «barnets beste» ble brukt som
faglig og operativt samarbeid kunne bli mulig. Eksempler
begrunnelse for at ABUP kunne delta direkte uten sam-
på slike tiltak var samlokalisering av vaktlokale, felles kon-
tykke fra foreldrene.
feranser, faste møtetidspunkter der saker ble diskutert, og
lignende.
Dette nære og «hands on»- samarbeidet gav større grad
av sikkerhet og ro i håndteringen av situasjonen. Barna ble
En utprøving av mulige samarbeidsmodeller kan gi oss
plassert sammen i beredskapshjem med oppfølging fra
oversikt over hvilke verktøy vi kan bruke (eksisterende
ABUPs ambulerende team, og det ble ikke nødvendig med
lovverk, forskrifter eller metoder) eller hvilke verktøy vi
ytterligere tilsyn fra helsetjenesten i første omgang.
må lage oss (lovendringer, dispensasjoner eller metodeutvikling) for å endre på de holdningene som pr. i dag hindrer
FIKK HJELPERNE HJEM
åpenhet mellom disse to akutt-tjenestene.
Barnevernvakta ble kontaktet av foreldre som hadde tiltak
To eksempler viser hvordan et samarbeid gir bedre løsninger for barna.
fra barneverntjenesten i form av behandling på ABUP og
MST. Foreldrene formidlet at de ikke turde å ha datteren
boende hjemme lenger da hun kuttet seg mer enn de som
58
SAMARBEID PÅ TYNT GRUNNLAG
foreldre tålte og var svært utagerende - hun kastet møbler
Barneverntjenesten mottok melding fra skole, helse-
og knuste gjenstander i huset. Foreldrene ønsket henne
søster og nabo om fire barn som levde under svært kritikk-
innlagt med tvang i psykiatrisk avdeling, da hun åpenbart
FONTENE 10/12
fagartikkel
var selvmordstruende og farlig for seg selv og andre, ifølge
dem. De fortalte også at hun hadde vært innlagt før, og
at både hennes nåværende behandler i ABUP og MST ikke
ønsket at hun skulle legges inn igjen. Barnevernvakta ba i
telefonen om tillatelse til å samarbeide med akutt-enheten
innen ABUP, og foreldrene samtykket uten videre. Det var
« Begge tjenesters lovverk ble brukt i denne
vurderingen, og det kunne skje uten at jenta
og familien måtte vente eller transporteres
hit eller dit.»
det samme for dem hvem som hjalp dem, bare noen kom
Kvellos «mal» for vurderinger legges til grunn i denne tenk-
med en gang.
ningen (Kvello, 2007).
Barnevernvakta kontaktet ABUPs akutt-team, som ble
ABUP har vanligvis ingen motforestillinger mot å
med hjem til familien. Etter to timers intens samtale og
anvende disse begrepene når resultater av et arbeid
flere kontrollerte utageringer ble følgende bestemt:
skal vurderes, men anvender helt andre begreper når de
Jenta og familien fikk oppfølging av miljøterapeuter fra
beskriver sin arbeidsmetodikk i møte med familier. De tar
ABUP’s ambulerende team inntil jenta kunne vurderes av
utgangspunkt i Jaakko Seikkulas forskning og erfaring
sin faste terapeut og MST. Foreldrene og ABUP laget en
knyttet til «åpne samtaler» (Seikkula og Arnkil, 2007). I den
plan for 12 timer av gangen, hvor ABUP kontinuerlig var til-
tenkningen er det normative svært lite fremtredende, og
gjengelig for familien. Jenta ble vurdert av ABUP som ikke
endring skapes først og fremst i dialogen eller utvekslingen
suicidal, og heller ikke som akutt psykotisk. Hennes atferd
av mening mellom aktørene i behandlingsrommet.
ble først og fremst forstått som en dyptgående fortvilelse
Som følge av ulike faglige tradisjoner, lovverk og teo-
over egen og foreldrenes manglende evne til å utholde
rigrunnlag er terminologien/fagspråkene så vidt for-
sterke følelser uten å dramatisere disse i form av selv-
skjellige at det selvsagt også kan medføre en viss fare for
skading eller utagering. Alternativet til denne hjemmeba-
misforståelser, og dermed feil beslutninger i akutte situa-
serte løsningen hadde vært plassering i akuttinstitusjon
sjoner. Følgende «akutt-ordliste» sett fra de to tjenestene
med hjemmel i Lov om Barneverntjenester.
er eksempler på dette poenget:
Forutsetningen for denne løsningen var at jenta ble
vurdert i samarbeid mellom de to tjenestene. Begge tjenesters lovverk ble brukt i denne vurderingen, og det
kunne skje uten at jenta og familien måtte vente eller
transporteres hit eller dit. Det ville medført en betydelig
større belastning for familien dersom jenta først hadde
måttet innom legevakt, eventuelt
psykiatrisk bakvakt, før det kunne
settes inn akutte behandlings – og
omsorgstiltak.
BESKYTTELSE OG BEHANDLING
BarnevernetABUP
Melder..................................... Henviser
Foresatt................................... Pårørende
Part......................................... Pårørende
Atferd...................................... Symptom
Aktuelt problem........................ Diagnose
Tiltak....................................... Behandling
Tiltaksplan............................... Behandlingsplan
Nettverk................................... System
Urolig....................................... Forvirret
Vil ikke snakke.......................... Lite kontaktbar
I samarbeid som er avtalt som et
ledd i hjelpetiltak rettet mot barn,
I møte med akutte behov har de to tjenestene ulike pro-
unge og deres familier, er barne-
sedyrer og faglige tilnærminger. Mens barnevernet mottar
vernets tilnærming å redusere risi-
meldinger fra alle, får psykiatrien en henvisning fra før-
kofaktorer og øke beskyttelses-
stelinjetjenesten. Barnevernet forsøker å avklare sakens
faktorer i/rundt familien, og det
hastegrad, og skal deretter danne seg en idé om hva den
har over relativt lang tid utviklet
dreier seg om og eventuelt hvilken intervensjon som skal
seg en faglig kultur der Øyvind
anvendes.
>>
59
Barne- og ungdomspsykiatrien kartlegger pasientens
psykiske tilstand, stiller diagnose og bestemmer eventuelle behandlingstiltak.
Prosedyrelisten er lang. Poenget er at både rammer,
begreper og faktiske tiltak er ulike for de to tjenestene.
klart behov for å utvikle større grad av felles vurderingsgrunnlag mellom de to tjenestene.
Er det mulig å finne en faglig gjensidig utfyllende
plattform i arbeid med akutte saker innen begge tjenester?
Og kan utvikling av en slik plattform la seg overføre til
andre problemstillinger av mer langsiktig karakter?
« Det aksepteres som en del av vårt felles
faglige grunnlag at man kan se ulikt på
slike vurderinger.»
UTVIKLING OG ENDRING
Et felles mottak vil kunne medføre endringer i den konkrete
tilnærmingen til den enkelte bruker av begge tjenester.
Det vil være mulig å samle inn nødvendig informasjon for å
gjøre vurderinger i form av samtaler/observasjoner der per-
DISKUTERER ULIKHETENE
sonale fra begge tjenester er til stede. Videre vil personale
Vi erfarer at samarbeidet og den gjensidige tilliten som
fra begge tjenester kunne drøfte den informasjonen de får
er utviklet mellom barnevernet i Kristiansand og ABUP
fra pasienten og eventuelt nettverk fortløpende, slik at
skaper grobunn for at to så vidt forskjellige tilnærminger
man unngår unødvendig tidsbruk for å kunne finne fram
kan brukes til barnets beste. I den grad det oppstår kon-
til og sette i gang tiltak fra enten den ene eller begge tje-
flikter om forståelsen av et barns beste, diskuteres dette
nestene. Slik jeg ser det, vil et felles mottak også innebære
åpent med familien det angår, og det aksepteres som en
at brukerperspektivet tas enda mer på alvor enn i dagens
del av vårt felles faglige grunnlag at man kan se ulikt på
situasjon, da begge tjenester har sine «ytre» kontrollsys-
slike vurderinger.
temer som har sterk grad av styring med de tilbudene som
Det er likevel flere uløste faglige problemstillinger.
ABUP kan vurdere omsorgssituasjonen i en familie som
De faglig-metodiske utfordringene ved en samlet akutt-
så fylt av risikofaktorer at de ikke vil igangsette eller fort-
tjeneste vil sannsynligvis medføre behov for gjennomgang
sette behandling, mens barneverntjenesten i den samme
av de begrepene hver av tjenestene bruker i dag når akutte
situasjonen vurderer foreldrene som «gode nok» til å
situasjoner skal beskrives og analyseres.
ivareta barnas behov også i et behandlingsforløp.
Det kan selvsagt også tenkes en hel rekke andre meto-
En annen konfliktfylt problemstilling i dette samar-
diske utfordringer. Noen av disse utfordringene kan sann-
beidet, er meldeplikten som helsepersonell har etter lov
synligvis løses ved at man blir enige om felles faglig for-
om barneverntjenester. Forståelsen av meldeplikten er
ståelse.
svært forskjellig, og langt på vei mener jeg helsepersonell
Men det vil sannsynligvis også være enkelte områder
unnlater å melde til barneverntjenesten av to grunner:
der man ikke kan nå en felles plattform. I denne sammen-
enten fordi de ikke har tillit til at barneverntjenesten vil
hengen må det selvsagt minnes om at vurderinger i et bar-
kunne
gjøre
situasjonen
omsorgsbedre
for
nevernfaglig
perspektiv
bygger på teori fra aka-
barnet, eller fordi den kli-
demiske
niske relasjonen de har
ikke er en del av den hel-
til familien blir oppfattet
sefaglige teoripakken som
som så betydningsfull at
anvendes
man som terapeut ikke
sonell eller innen helseve-
vil utfordre denne rela-
senet. Det er derfor ikke
sjonen med en melding.
urealistisk å tro at den aka-
Slike problemstillinger
viser at det fortsatt er et
60
gis.
FONTENE 10/12
disipliner
av
som
helseper-
demiske rammen rundt
både
barnevernfagene
fagartikkel
og helsefagene vil bli utvidet gjennom et slikt samarbeid.
bort denne type vurderinger; enten det er til utenfor-
Dette gir i så fall en kjærkommen mulighet til å tilpasse vår
stående sakkyndige eller ved henvisning til psykisk hel-
forståelse og vårt lovverk til de endringene som har skjedd
severn. Det å utvikle større grad av trygghetsfølelse i møte
i samfunnet. (Endringer i familiesammensetning, demo-
med denne type problemer er slik jeg ser det et vesentlig
grafi, utdanningssystem etc.)
skritt i retning av enda bedre faglig rustet barnevern.
Ulik bruk, forståelse og praktisering av taushetsplikten blir ofte en hindring for åpent samarbeid mellom
ulike etater og tjenester. Både barneverntjenesten og det
psykiske helsevernet har en streng lovgivning på dette
området, og det er viktig for familier å føle seg trygg på at
informasjon om så følsomme områder av livet blir ivaretatt
på en sikker måte.
«Ulik bruk, forståelse og praktisering av
taushetsplikten blir ofte en hindring for
åpent samarbeid mellom ulike etater og
tjenester. »
I akutte situasjoner er det allikevel noen ganger slik
at behovet for fleksibilitet bør være overordnet taushets-
LOKALE MODELLER
plikten mellom ulike tjenester/etater. En utprøving av
Et nærmere faglig og administrativt samarbeid i akutte
konkret samarbeid i akutte saker vil gi oss mer erfaring i
saker der barn, unge og deres familier har behov for hjelp
dette «grå» landskapet der beslutninger må tas raskt og
av psykososial karakter vil kreve nye tankemåter, både
uten for mye dveling knyttet til spørsmål som taushets-
innen barnevernfaglig og helsefaglig tradisjon og praksis.
plikt. Hvordan slike overskridelser påvirker publikums tillit
Denne utviklingen kan igangsettes ved at det lages lokale
til begge de aktuelle tjenestene, blir så en av de faglig inter-
modeller som tilpasses de enkelte partenes organisering
essante utfordringene underveis i prosjektperioden.
og faglige fokus.
Begrepene «risiko» og «beskyttelse», som er sentrale i
Når slike samarbeidsmodeller prøves ut med klare
barnevernet, vil i beste fall kunne kompletteres med mer
krav til dokumentasjon og resultatvurdering, vil det bli
konkrete og oppdaterte beskrivelser enn de inneholder pr.
mulig å svare på mange av de spørsmålene som er reist i
i dag, slik at de blir enda mer anvendbare, også for helse-
denne artikkelen, og det vil selvsagt også dukke opp flere
personell.
spørsmål enn de vi til nå kan se for oss i denne type sam-
Å virkelig forstå og vurdere symptomer på akutte psy-
arbeid.
kiske vansker eller lidelse er svært vanskelig, og et sam-
Det er heller ikke utenkelig at direkte konflikter mellom
arbeid der barnevernansatte i større grad går inn i slike
dagens ulike lovverk vil komme til syne underveis i denne
situasjoner sammen med helsearbeidere vil sannsynligvis
type utprøving. For de av oss som synes at faglige disku-
også kunne føre til at en forståelse av dette feltet tas inn
sjoner av motsetninger er bra for dette som alle andre
som en naturlig del av en barnevernfaglig vurdering.
fagfelt, vil selvsagt denne type modellutprøvinger gi inspi-
Praksis i dag er altfor ofte at barnevernansatte setter
rasjon og materiale til viktige avklaringer. n
REFERANSER:
Kvello, Øyvind: Utredning av
omsorgssvikt, atferdsvansker og
mishandling. Universitetsforlaget, 2007
Seikkula, J; T.E.Arnkil: Dialogical meetings
in social networks. Universitetsforlaget,
2009
Helse- og omsorgs-departementet:
Samhandlingsreformen 2011
Barne-likestillings og
Diskrimineringsdepartementet:
Barnevernpanelets rapport 2011
61