Transcript Fagartikkel skrevet av Mariann Holmen

Miljøvennlig i sorgens tid.
I dag står vi ovenfor en stor utfordring, miljøet. Det jobbes med å finne erstatninger som er
langt mer miljøvennlig, og et av de er oasis! Hvor lang tid vil dette ta og vil de i det heletatt
klare å finne en nedbrytbar erstatning som er like teknisk god å bruke som oasis. Har under en
periode testet ut 3 ulike typer erstatninger for oasis.
Med den klassiske dekorative stilformen som ofte blir brukt i sorgbinderi som uttrykk. For å
få til dette utrykket kreves det en slik stikkmasse.
Man ser at den dekorative stilformen er på full fart inn igjen, der brudeslør et det hotteste nå,
dekorasjoner og buketter i en ”tilfeldig” komposisjon. Og med bruk av flere sorter blomster.
Leire i biolitt form, Her er det brukt eucalyptus, lysianthus og grennellik
Materialene satt utrolig godt, leira fungerte som lim. Leire er et naturmateriale som man
finner i og under jorda, og er det mest utbredte sedimentet. Består av finkornet uorganiske
partikler som er skapt ved dekompostering av bergarter og granitt. Dette er en sekundær leire
som beskrives som leire som vaskes bort fra opprinnelsesstedet, for eksempel elvebredder.
Med leire som sitter så godt ned i formen slipper man å bruke bast for å unngå at massen
faller/sklir ut. Og man unngår plastikk og annet materiale som blir med, men lønner det seg
meg leire ? vil leira fungere i jord og ha en positiv påvirkning?
Mose viklet med hamp. Her brukt eucalyptus, gren nellik, grenroser og voksblomst.
Mose har jo blir brukt som stikkmasse helt fra gammelt av og det har fungert bra!
Burde vi gå tilbake til dette? Og kanskje dette er noe vi burde bruke i sorgbinderi, men også
finne alternativer for sløyfer i et nedbrytbar materiale, det er poser som blir brukt som
matavfall poser laget av mais, er dette et materiale som kan brukes til dette? Men gjøres mer
bruksvennlig? Er det en fordel der alle går ut i naturen å høster inn mose? Der skogbunnen
blir skrellet for mose. Og mindre estetisk for omgivelsene.
Utfordringen med mose er jo hvor hard man vikler den, er det en fast stikkmasse? Sitter
materialene, eller faller de ut? Her ble det viklet ganske fast, og opplevde at materialene satt
ganske godt, på enkelte materialer ble det brukt spekkenål.
Disse 3 bildene viser resultater etter 2 dager på
kjøl, og 3 og et halvt døgn ute i romtemperatur.
Hjerte som hadde leire som stikkmasse hadde
endret seg svært lite, lysianthusen hadde knapt
rykket å bli slapp. Leiren var kjempe hard og tørr!
Opplevde at stilkene var saftspente, virket som
stilkene var i vakum og knoppene hos
lysianthusen var like saftspent!
Noe tørket blader på eucalyptusen.
Etter testing av ulike typer stikkmasse oppleves
dette som positivt, leiren overrasket meg. Er dette
lønnsomt? Pris på leire kontra Oasis.
Prøvde i tillegg å lage en masse ut av melk i en
prosess der man tilfører eddik slik at kaseinet i
melka koagulerer og danner denne massen. Dette tok lang tid, og man sitter igjen med lite
stikkmasse, fungerte heller dårlig og var lite lønnsomt!
Dette er resultatet fra 1. Liter melk. Nelliken på bildet til høyre sitter løst, slik at hull i massen
oppstår.
Pappunderlag, brukt til kistedekorasjoner og
båredekorasjoner. Denne er vokset på innsiden
og holder på vann.
I krematorier og på noen kirkegårder nå har de
innført regler og forbud for bruk av plastholdere
i kistedekorasjoner og andre arbeid. Også bruk
av streng og bast. Hovedstaden har innført disse
regler, og det kommer til å gjelde over hele
landet til slutt. Og vi blir tvunget til å bruke
alternative metoder.
Mestergrønn er en kjede med tydelig miljøprofil, som vist på deres hjemmeside. Får produsert
rosene sine i Kenya, Etiopia og Tanzania og fraktet ned ved effektiv transport. Dette er mer
klimavennlig enn vår egen drivhusproduksjon og det reduser CO2 utslipp med 60 %. De har
også lagt inn redusert bruk av sprøytemidler og oppfordrer til økologisk jordbruk.
Tulipanene blir produsert på et gartneri her i Norge, der de bruker biovarme av returflis, ingen
CO2 utslipp, blader og løk blir kompostert.
Til innpakking av blomster blir det brukt avis uten trykk å jobber med å finne løsninger for å
redusert bruk av plast for isolering av blomster under transport, og de har innført
gjenbrukbare handlenett til sine kunder for å redusere bruk av plastposer.
Er dette den rette vei å gå? Vil det ha noen effekt eller burde man gå mer spesifikt inn å gjøre
noe med produksjonen av selve varen/varene?
Butikkene kjører kildesortering og, der de sorterer restavfall, papir, organiskavfall og plast.
Mestergrønn tydeliggjør dette på sine hjemme sider. Er det flere kjeder som vil følge i disse
fotspor?
Kan vi i bedrifter og land legge mer press på en slik stor leverandør som Oasis floral, der de
må prioritere og komme frem til en løsning på problemet, oasis.
Leire og mose var to type stikkmasser som fungerte godt teknisk, men kommer litt an på hvor
mye produksjon av sorgbinderi en butikk har pr uke om dette er lønnsomt og økonomisk. Det
tar tid kontra Oasis underlagene men er man villige til å sette inn ekstra arbeidskraft å sette
miljøet først eller er vil man tenke effektivitet?
Man kan se at butikker kommer etter og tenker mer på miljø og hvilke grep man kan gjøre.
En butikk kalt Grow, som holder til i Stocholm, Sverige presenterer sin butikk som en
miljøtenkende bedrift. De har FFP merket produkter, de har en rødtråd garanti på sine varer
der de tilbyr varer som er fair trade merket og som er økologisk dyrket i lokale gartneri.
Det er flere alternativer for oasis som kanskje er mindre økonomiske og vil kreve mer tid til
utførelse av et arbeid og oppfølging men som er langt mer miljøvennlig. Er bedrifter villig til
å gå med på å kutte ut og erstatte dette produktet som er skadelig for miljøet?
Under denne forskingen har jeg blitt mer nysgjerrig på å utforske mer å fortsette å teste
holdbarhet i forskjellige type materialer som er gjenvinnbare. Og spesielt etter et positivt
resultet. Da med tanke på leire.
Håper og vil bedrifter vil være med på å skape en langt mer miljøvennlig trend i fremtiden?
Referanser;
Google
Mestergrønn sin hjemmeside
Store Norske leksikon
Bilder: Mariann Holmen.