Transcript Vårhvetesorter økologisk

[Skriv her]
Fagforum Korn
Forsøk med vårhvetesorter for økologisk dyrking
Mauritz Åssveen1, Oddvar Bjerke1 & Lasse Weiseth2
1
Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar
[email protected]
Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter for økologisk dyrking. I stedet prøves aktuelle markedssorter og
interessant nytt sortsmateriale i veiledningsforsøk under økologiske vekstbetingelser. Det gjennomføres forsøk
både på Østlandet og i Midt-Norge. Den praktiske gjennomføringen av forsøkene skjer i stor grad i regi av lokale
enheter i Norsk Landbruksrådgiving. For ytterligere opplysninger om sortsegenskaper som ikke er testet i de
økologiske forsøkene, henvises det til artiklene om verdiprøving av kornsorter på Østlandet og i Midt-Norge.
Norge ligger klimatisk sett helt på grensen når det gjelder å produsere mathvete med tilfredsstillende og stabil
kvalitet. Likevel har en gjennom tilpasset sortsvalg og dyrkingsteknikk klart å øke andelen av norskprodusert
konvensjonell mathvete opp mot 70-80 prosent enkelte år. Det er et mål å kunne klare det samme når det
gjelder økologisk mathvete. Utfordringene når det gjelder å oppnå tilfredsstillende avlinger med stabil kvalitet
er vel så store i økologisk som i konvensjonell dyrking. Både i konvensjonell og økologisk dyrking er redusert
falltall en viktig årsak til at hveten avregnes som fôr. Men også for stor andel små og skrumpne korn kan
enkelte år være grunnen til at hvetepartier avvises som matkorn. Dette kan delvis skyldes sterke
sjukdomsangrep av for eksempel hveteaksprikk eller andre bladflekksjukdommer.
I 2013 ble det prøvd 9 sorter og linjer av vårhvete i 2 godkjente forsøk på Østlandet. Det ble planlagt 6 forsøk,
men to forsøk ble ikke anlagt på grunn av vanskelige forhold våren 2013. To forsøk ble vraket underveis. Også
det på grunn av svært ugunstige vekstforhold med mye nedbør først i vekstsesongen. Det ble oppnådd middels
høye kornavlinger i forsøkene. Avlingsnivået i de to godkjente forsøkene varierte imidlertid sterkt, fra 180 til
505 kg pr. dekar i middel for sortene.
En skal ikke legge for stor vekt på resultatet for 2013, selv om de to forsøkene som er med i sammendraget er
av bra kvalitet, og rangeringen mellom sortene i 2013 ikke er så veldig forskjellig fra det en har for en årrekke
(tabell 1 og 2). Mirakel er som vanlig klart mer yterik enn Zebra og Demonstrant, og den gamle sorten Møystad
hevder seg godt mot de nyere sortene også i 2013. Rabagast og Amulett ble godkjent i 2013, og har begge gitt
god avling. Rabagast er en forholdsvis tidlig, norsk sort med sterk proteinkvalitet. Den har imidlertid problemer
med å opprettholde et akseptabelt falltall. Amulett er en sein, svensk sort med svært svak proteinkvalitet til å
være vårhvete.
Tabell 2 viser at Mirakel er den klart mest yterike sorten over år. Dette er svært sikre resultater fra til sammen
31 forsøk over 6 år. Mirakel har gitt hele 33 % høyere avling enn Bjarne, og henholdsvis 9 og 13 % høyere avling
enn Demonstrant og Zebra. Den gamle sorten Møystad plasserer seg mellom Zebra og Demonstrant i avling.
Mirakel ble godkjent i 2012 og er en interessant nykomling. Den har langt strå, og det er en av årsakene til at
den kommer dårlig ut når det gjelder legde. Men i økologisk dyrking er langt strå en fordel i forhold til
konkurranse mot ugras. Langt strå gir også en indirekte beskyttelse mot bladflekksjukdommer og fusarium fordi
soppen trenger lengre tid på å spre seg opp i akset. Når etableringen av sjukdommen oppe i akset skjer
seinere, blir skadevirkningen mindre. Den har god resistens mot mjøldogg og er en av de beste sortene når det
gjelder resistens mot hveteaksprikk. I tillegg har den bra kornkvalitet og et greit falltall. SDS-verdien ligger i
middel nesten på høyde med Bjarne, så det er en sort med sterk glutenkvalitet. Resultater fra prøvebaking
tyder på at Mirakel kan bli plassert i kvalitetsklasse 1. En stor fordel med Mirakel er at den har lave DONverdier, og klart lavere enn Zebra og Demonstrant. Mirakel bør bli hovedsorten i økologisk vårhvetedyrking.
Hvis veksttiden er en minimumsfaktor, er Krabat et bra alternativ. Bjarne gir så mye mindre avling, at den bare
bør velges når det ikke går å dyrke seinere sorter. Bjarne er også svakere mot fusarium, og har hatt høyere
mykotoksininnhold i kornet enn Mirakel og Krabat. For de som sverger til gamle sorter, er Møystad en brukbar
sort for økologisk dyrking hvis såkorn kan skaffes. Sorten er imidlertid veldig stråsvak, og mye legde kan fort gå
utover falltallet. Sorten har også en veldig svak glutenkvalitet.
[Skriv her]
Fagforum Korn
Tabell 1. Prøving av vårhvetesorter for økologisk dyrking, Østlandet 2013
Kg korn/daa
Andre karakterer
og rel. avling
Vann %
Strål.
Legde %
Hv.akspr.
FallØstlandet
v/høst.
cm
seint
%
tall
Antall felt
1000-kv
g
Hl-v.
kg
Prot.
%
2
2
2
1
1
2
2
Bjarne
Zebra
Berserk
Demonstrant
296
317
307
334
100
107
104
113
18,8
19,6
17,1
25,4
51
66
62
56
0
0
0
0
2
3
3
6
323
250
311
257
34,9
38,3
34,0
38,1
81,0
82,0
82,8
81,3
11,1
10,9
12,1
11,8
Krabat
Møystad
Mirakel
Rabagast
Amulett
351
381
382
349
364
119
129
129
118
123
20,1
19,4
23,9
20,9
30,2
55
75
65
49
61
0
20
0
0
0
9
8
3
5
8
238
221
272
131
221
38,1
35,6
37,4
34,2
38,4
82,7
81,4
81,5
82,8
80,4
11,0
12,0
12,2
11,6
11,3
LSD 5 %
i.s.
-
4,9
-
-
i.s.
-
i.s.
i.s.
i.s.
Tabell 2. Prøving av vårhvetesorter for økologisk dyrking, Østlandet 2008–2013
Kg korn/dekar
Andre karakterer
og rel. avling Vann % Strål.
Sein legde Mjøld.
Hv.akspr.
Østlandet
v/høst.
cm
%
%
%
2
2
2
Hl-v.
kg
1000-kv.
g
Prot.
%
Falltall
Antall felt
31
31
21
20
15
14
20
31
31
31
27
Bjarne
Zebra
Berserk
Demonstrant
253
299
256
308
100
118
101
122
25,8
27,3
24,4
30,0
67
81
70
75
10
7
5
5
1
2
0
6
22
17
17
16
74,0
76,6
75,7
76,4
30,7
34,8
31,3
33,5
13,8
12,5
14,1
12,4
244
250
272
250
Krabat
Møystad
Mirakel
298
306
337
118
121
133
27,1
28,1
29,7
71
98
85
10
42
20
1
7
0
17
12
12
75,0
74,9
76,1
31,6
32,7
33,9
13,2
13,0
13,2
264
152
244
LSD 5 %
14
-
1,1
3
12
3
5
0,6
1,0
0,3
-