Transcript St.Markus kirke 75 år

Menighetsblad for Løvstakksiden menighet, Den Norske Kirke nr.1/2014
LØVSTAKKSIDENE
St.Markus kirke
75 år
Kristus i hverdagslivet
St. Markus kirke 75 år
MELLOM PRESENS OG IMPERFEKTUM – DET SOM ER OG DET SOM VAR
I evighetens perspektiv er 75 år nærmest for intet å
regne, selv om det med stor visdom er fremholdt at
«en dag er som tusen år» for den store urmakeren;
han – du vet – som ikke driver med reparasjon av
gamle kronometre, men som en gang skrudde på
tiden og holder den i gang.
Derfor er det er godt å ta inn over seg at tid nettopp ikke er et objektivt begrep – en oppsamlings
stasjon for tid som går og en holdeplass for tid som
kommer. Når vi feirer 75-årsjubileum for St. Markus
kirke, er det ikke for å dvele ved det som en gang
“var”, men for å glede oss over det som “er”.
Det lar seg fint gjøre å bruke et 75-års jubileum til å
reflektere over tiden – både den tid som går, som
var og ikke minst den tid som kommer. I bunn og
grunn burde den refleksjonen være en dagligdags
affære; noe som godt ville egne seg i dusjen, i bilen
eller under dynen, for den saks skyld.
I det perspektivet er det interessant å merke seg at
det greske språket – som ikke er så aldeles uvesentlig i vår sammenheng – også har et annet ord
for tid, som er minst like viktig å ta til seg: Kairos
(καιρός). Det er den tid som ikke ser bort fra at «alt
har sin tid» og slett ikke lukker øynene for «det som
ein gong var, min ven», men som handler om nu’et;
om øyeblikket; det som er – dagen i dag.
Tid – som jo er målestokk for så mangt, som fritid
eller arbeidstid – er ikke et objektivt begrep; noe
alle opplever likt og som uten videre alle kan forholde seg til på samme måte. Kanskje er det slik i
vår kulturkrets, men slett ikke i andres.
Vårt språk har ett ord for tid; det greske to. Det
ene har vi allerede støtt på: Kronos (χρόνος) i ordet
kronometer (klokke), det vi – ved siden av kalenderen, bruker å måle tiden med. Og med god hjelp
av både klokken og kalenderen er vi rimelig sikre
på at vi er på trygg grunn når St. Markus kirke feirer
sitt 75-årsjubileum til rett tid. Rett nok var selve inn
-vielsesfesten for kirken søndag 12. februar for 75
år siden, mens vi nå feirer selve dagen den 16. februar.
Vi er på sporet; vi ligger i linjen. Det er slik vi forstår
tid (kronos) og det er i grunnen langs den linjen vi
jubilerer – tidslinjen eller kronologien. Vi får oversikt over det som var, vi vet hvor vi er og vi aner
hvor tidslinjen fortsetter. Ved jubileet for St. Markus
kirke feirer vi i nåtid det som engang var i fortid fordi
vi tror at den vakre kirken faktisk vil være med å gi
menneskene langs Damsgårdsundet en fremtid.
Så er kanskje ikke et 75-årsjubileum all verden å
feire likevel. Ikke viktig nok til at bispen vil komme
eller kongen. Vi har i grunnen forståelse for det; verden er full av 75-årsjubileer. Langs universets uendelige tidslinje – i evighetens perspektiv – er ikke
et 75-årsjubileum all verden – en fjert i kosmos, vil
en kanskje kunne hevde, siden vi nå opererer med
universet som målestokk.
«Dette er dagen som Herren har gjort» er den mest
brukte salmen ved ethvert kirkejubileum – både når
kirker er nye og når de er blitt tilstrekkelig gamle.
Så også ved St. Markus kirkes 75-årsjubileum. Da
feirer vi hva kirken faktisk “er” – og hver gang er det
den er. Og da ærer vi også kirkens Herre – han som
slett ikke bare en gang var, som muligens noen vil
ha det til – og kanskje endog til aldri engang har
vært.
«Jeg er den jeg er», sier kirkens Herre, med krav om
å bli trodd. Skjønt det er kanskje ikke så avgjørende,
når det kommer til stykket – Gud er Gud, om alle
land lå øde; Gud er Gud, om alle mann var døde».
Kairos handler om det som er.
Som når et barn blir båret inn i tiden ved kirkens
døpefont.
Som når to mennesker gir sitt ja til gode og onde
dager ved kirkens alter.
Som når et stykke brød og noen dråper vin blir til
Herrens legeme og blod.
Som når et menneske bæres ut til den lengste reisen.
Det er da kirken er.
Fordi kirkens Herre er.
Einar Kongsbakk
Jonas Peson malte altertavlen i St.Markus kirke i
1939. Altertavlen skildrer på en spennende måte livet
i mellomskrigsårene rundt Damsgårdsundet.
I Solheimsviken lå de fleste fabrikker i Bergen. Den
største arbeidsplassen av dem alle var Bergen Mekaniske Verksted. Vi ser fabrikklokalene i bakgrunnen og skip på sjøen.
Menneskene som omkranser Kristus er arbeidere
som hadde sin arbeidsplass her. Vi ser menn i arbeidsklær, en har hammer i hånden, en annen har en
nisteboks. Det var staute karer i all sin kraft. I bakgrunnen ser vi menn i dress med slips. De skulle sikkert være kontorfunksjonærer som også hadde sin
arbeidsplass her.
En kvinne bøyer kne i bønn og en annen kvinne bøyer
hodet i sorg. Vi ser også en mann med krykker. Det
var mye sosial nød i mellomskrigsårene og mange
arbeiderfamilier levde i trange kår. Men vi ser også en
spillemann med fiolin. Kirken
skulle også gi rom for glede og latter, ikke bare sorg.
I bakgrunnen på høyre side ser vi en bonde som
pløyer marken og en annen som sår. På 30-tallet var
det enda noen gårder på Løvstakksiden. Den store
utbyggingen med høyblokker skjedde først i etterkrigsårene. Såingen og pløyingen symboliserer Guds
Ord som blir sådd inn i hjertene. Vigslingen av kirken
skjedde på såmannssøndagen, likeledes blir det 75
årsjubileum på såmannssøndagen 16. februar.
Kristus blir framstilt ungdommelig med kort hår, troen
skulle være noe levende og friskt. Alle mennenskene
har hodet sitt vendt mot Kristus. Akkurat som om de
søker sin styrke og håp i ham. I bakgrunnen ser vi
inn i himmelen og englehæren. Den taler sterkt om
at det finnes en himmel over livet uansett om man er
i arbeid, i sorg eller glede. På buegangen foran alteret
står det: “Søk først Guds rike”. Det finnes noe som er
viktigere enn alt annet, og det er å søke Gud.
Arnulf Sandvik
ORGELET I ST. MARKUS KIRKE
Da St.Markus kirke ble bygget - historisk tilbakeblikk
Følgande var å lese i Bergens Tidende 15. mars
1937:
Sitat:”Det var en stor dag for Gyldenpris,
Damsgård og Solheimsviken i går med flagg og
vårsol og grunnsteinsnedleggelse til Markuskirken.
En slik begivenhet, grunnsteinsnedleggelse til en
sognekirke, har ikke funnet sted i Bergen siden
1894, da det gjaldt Johanneskirken – hvilket også
skjedde på 14. mars. Det var derfor ikke liten
folkevandring i formiddagens løp til kirkestedet hvor
folket sikret sig en utsiktsplass til begivenheten; i
alt var det vel omkring et halvt tusen mennesker
samlet da handlingen tok til litt over kl. 13.” sitat
slutt.
Morgenavisa anslo samme dag at folkemengda var
omkring 3000 menneske. Vi kan i hvert fall fastslå at
det var ei begivenheit av dei heilt store. Det hadde
ikkje skjedd i Bergen på 43 år. Sjølve nedlegginga
blei gjort av domprost Bjarne Knudsen.
Inn i grunnsteinen la han eit koparskrin som
inneheld ein bibel av nyaste omsetting, ein pose
av de gangbare myntsortane, ei framstilling av
kyrkja si historie og eit sett tekningar til kyrkja.
Holrommet blei deretter mura igjen.
Men før ein kom så langt som til grunnsteinnedlegginga, hadde det foregått ein prosess
gjennom nesten 20 år, kanskje enda lenger. Alt i
1919 hadde Bergens Småkirkeforening skrive til
dei kommunale myndigheitane og oppfordra til å
byggja ei kyrkje for strøket Gyldenpris – Uren –
Krohneviken. I 1923 blei tomten kjøpt for ein sum
av 70.000 kroner, og i 1928 blei kyrkjelyden utskilt
som eige sokn av Årstad.
Frå dette året var altså St. Markus eige sokn uten
kyrkje. Ein hadde ei interimkyrkje der salen romma
maksimum 150 personar, og med ein raskt veksane
folketal vart den alt for liten. For eksempel ved
konfirmasjonar måtte ein leige Laksevåg kyrkje.
Deretter blei det i 1932 halde arkitektkonkurranse,
og førstepremien ble tildelt arkitektane Losnedahl
og Brøndmo. Kostnadsramma for kyrkja var
då 225.000 kroner innkludert orgel til 20.000 og
kyrkjeklokkar til 3000. Kyrkja skal romme 600
sitteplasser. Eg har høyrt at de faktiske antallet
sitjeplassar vart 666, eit uheldig tall for kristenheita,
men etter noko ombygging vart talet redusert.
Så 12. februar 1939 blei St. Markus kyrkja vigsla.
I alt var 16 prestar med på den høgtidelege
seremonien som vart leda av biskop Andreas
Fleischer. Kyrkja blei formelt overlevert til
kyrkjelyden ved at byggekommiteens formann,
sokneprest Grønvold-Hansen overleverte kyrkja til
kyrkjelydsrådets formann Bernhard Meyer.
Den totale kostnaden for kyrkja blei ca. 400.000
kroner inkludert tomt. Dette var ca. 100.000
kroner dyrare enn planlagt sju år tidlegare,
kostnadsoverskriding på 33% viser at det ikkje
er berre i nyare tid at prosjekt blir dyrare enn
kalkulert. To ting ble trekt fram som spesielt
vakkert i den nye kyrkja. Først altermaleriet,
”Kristus i hverdagslivet”, malt av kunstnaren
Jonas Peson. Han var opphavleg finsk, men
busett i Ålesund. Også døpefonten med det vakre
sølvarrangementet, laga av Gullsmed Lohne
blei trekt fram som den vakraste i heile landet.
Barneforeninga ”Lyngblomsten” hadde samla inn
2500 kroner til utsmykning av døypefonten. Totalt
samla kyrkjelyden inn 13000 kroner til kunstnarisk
utsmykking av kyrkja, eit stort beløp i dei harde
30-åra.
Kyrkja blei vigsla på Såmanssøndagen og denne
søndagens tekster handlar alle om Guds ord som
den spirande og voksande sed for det evige liv.
Størelsen på soknet var i 1950 ca 8000 menneske
og med berre ein prest i soknet blei arbeidsdagane
lange. I statistikken for 1949 utførte soknepresten,
klokkaren og menighetssøsteren nesten 3000
heimebesøk av ulik art. Det seier seg sjølv at
arbeidspresset ble stort på den lille staben når
papirarbeidet kom i tillegg. Kyrkjelyden fekk ein
hardt tiltrengt kapellanstilling etter bispevisitasen
i 1955.
Same år blei Fyllingsdalen også underlagt St.
Markus sokn og ein tusen år lang tradisjon blei
broten då Fyllingsdalen gjekk ut av Birkeland. Det
ble allerede fra starten av gjort klart at dette måtte
vere midlertidig og at Fyllingsdalen måtte bli eigen
kyrkjelyd, hvilket det også blei nokre år seinare.
Den dag i dag slit bydelen vår med sosiale
problem. Jfr. Levekårsundersøkelsen tidlegare i
år og det har også tidligre vore slik. Avisa
Dagen skreiv i 1950 at St. Markus kyrke kom
i seinaste laget for da kyrkjelyden blei utskilt
og den endeleg fekk prest og kyrkje hadde
sitat ”Djevelen alt bygget sin synagoge” der
borte. Drikk slagsmål og ulivnad var nesten
som det skulle være. Religiøst sett var strøket
et Terra Incognita – Ingenmansland i gamle
Årstad sokn, sitat slutt.
Dette er harde ord, men det viser at strøket
nok var forsømt av både kyrkje og by. Det
var derfor naturleg at diakonalt arbeid blei
spesielt viktig i kyrkjelyden. Allerede i 1939,
altså kyrkja sitt første leveår begynte Annemis
Helland–Hansen og noen få interesserte
kvinner å gå på heimebesøk med det ønske
å gjere livet lysare for mødre som levde
under vanskelege forhold. Initiativet blei
kalla ”Fritidshjemmet”. Arbeidet vaks og
blei ei omfattende verksemd med klubbar
av forskjellig slag som ble holdt rundt om i
heimane. Etter kvart blei det behov for større
plass og økonomisk støtte, og då fekk dei
overta krypta i St. Markus som ble innreia til
klubblokaler.
Bergen kommune såg at det var eit skrikande
behov for tilbod til befolkninga og trass
dårleg kommuneøkonomi fikk kyrkjelyden
betydeleg økonomisk støtte frå kommunen.
I tillegg kom bidrag frå private, og ikkje
minst var befolkninga sjølv flinke til å samle
inn midlar til eiga verksemd gjennom f.
eks. utloddingar. I krypten blei det etablert
koseleg møblert klubblokale samt sløydrom,
kjøkken og speidarrom. Alt dette kunne
gjerast om til storsal med scene som barna
brukte til å spele teater. Mødrane samla inn
pengar til blant annet piano. Utover 50-talet
var det svært god oppslutning om desse
aktivitetane.
Det er ikkje tvil om at dette har hjelpt mange
familiar til eit betre liv opp gjennom åra. I
dag er ungdomsklubben fortsatt aktiv og eit
satsingsområde for kyrkjelyden.
Jonny Østenstad
«Orgel bygget av Frobenius 1939. 25 stemmer. Orgelet
står inne i tårnet skjult av et rektangulært, tredelt gitter
som dekker åpningen mot kirken. Spillepult på galleriet». Så mye står det om orgelet i Norges kirker, Bergen,
bind 2.
For en del år siden besøkte jeg orgelbygger Frobenius og fikk lete i arkivet etter dokumenter om orglene
i St. Jakop og St. Markus i Bergen. Om St. Jakop fant
jeg mye, om St. Markus ingenting. Det syntes jeg var
merkelig. Men det viser at disse to orglene tilhører to
ulike epoker i firmaets historie.
Orgelbygger Th. Frobenius var født i Tyskland. Han kom
til Danmark i 1907 som medhjelper i et orgelbyggeri i
Århus og overtok i 1909 et orgelbyggeri i København. I
1925 flyttet firmaet til Kongens Lyngby utenfor København, der det har holdt til siden. Firmaet samarbeidet
oppigjennom årene med flere ledende musikere og kulturpersonligheter, først med domorganist og komponist
N. O. Raasted i København, så med Albert Schweitzer
(bl. a. om orgel til Stavanger Domkirke), og mellom 1933
og 1948 med den tyske forfatteren og orgelteoretikeren
Hans Henny Jahnn (1894-1959), som bl.a. bidrog ved
planleggingen av orgelet til St. Markus kirke.
Dette var en tid da man arbeidet historisk med pipemateriale og klang, men ikke så mye med de tekniske
elementene og fasaden. Orgelet i St. Markus fikk ingen klingende fasade, men et gitterverk som inngår i
arkitektens totale utforming av kirkens interiør. Orgelet klinger likevel godt, takket være orgelbyggerens
dyktighet og kirkens gode akustikk. I sin historikk til
Frobenius 50-årsjubileum skriver Niels Friis at firmaet i
1939 hadde bygd et instrument på 25 stemmer «til St.
Markus kirke i Bergen, der havde skabt Virksomheden
det smukkeste Omdømme i Norge.»
På denne tiden hadde Frobenius etablert seg som en av
de ledende orgelbyggere i Danmark, og i de følgende
tiår ble firmaet regnet med blant de fremste i Europa.
Men fra omkring 1950 var det den yngre generasjon
som overtok (Th. Frobenius var født i 1885), og det kom
også nye samarbeidspartnere til, f. eks. organisten Finn
Viderø. Dette var innenfor en historisk periode vi kaller
«orgelbevegelsen,» som søkte sine forbilder tilbake til
1600- og 1700-tallets instrumenter, særlig i Nordtyskland og Nederland.
Så kan en spørre: Hvorfor Frobenius? Firmaet hadde
levert et par mindre orgler til Norge omkring 1920, og
et stort orgel til kirken i Tønsberg i 1924, der flere ledende norske organister og sakkyndige var involvert.
Det var altså ikke et ukjent firma i Norge. Men en gang
jeg snakket med Fredrik Stigen, som var organist i St.
Markus menighet fra 1928 til 1965, fortalte han meg at
han hadde vært i København og fått undervisning (hos
Raasted?) og der var blitt kjent med danske orgler. Og
han var fast bestemt på at St. Markus kirke skulle få et
dansk orgel. Slik ble det.
Kristen Øgaard
ST.MARKUS KRISTELIGE UNGDOMSFORENING
St.Markus Kristelige Ungdomsforening ble konstituert 21.august 1925 og hadde sitt første møte
8.september. Ungdomsforeningen, som hadde
sitt utspring i Gyldenpris Interimsmenighet, hevdes å være byens eldste.
Menighetslivet blomstret bokstavelig talt, både i
krypten og seinere i det nye menighetshuset. Her
var speidergrupper, søndagsskole, hobbygrupper, barneforning (Lyngblomsten) og ungdomsklubb. Seinere kom det til ungdomskor. Foreldre
og frivillige fra strøket omkring kirken var ledere
De første årene hold ungdomsforeningen til i me- og igangsettere, sammen med prestene. De unge
nighetshuset i Michael Krohns gate. I 1949, da fortsatte som ledere etter hvert som de nådde
det gamle menighetshuset skulle rives, ble kryp- skjells år og alder.
ten under St.Markus kirke brukt til møte- og fritidslokaler i påvente av at det nye menighetshuset Midt på 1950-tallet var det en hel generasjon unge
skulle bygges på den gamle tomten.
ledere som trente hverandre opp i regi av KFUK/
KFUMs ledertreningskurs, og ungdomsforeningen
Foreningens medlemstall økte jevnt og trutt utover i St.Markus ble viden kjent. Den eldste, den støri 1930-årene, helt fram til 2.verdenskrig la sin lam- ste og den beste ungdomsoreningen i by´n, ble
mende hånd både over kristelig ungdomsarbeid det hevdet! Her var bibelgrupper, spillekvelder, kåog annet frivillig kulturliv. Mørkelegging og utrygge serier, lysbildefremvisninger, lek, sang og andakt
tider gjorde det vanskelig å samle ungdommen i og yrende liv. Turer og leirer til Ungdomsheimen
disse krigsårene.
på Kvamskogen om vinteren, til Totland, Garnes
og byens 7 fjell.
Høsten 1946 ble ungdomsforeningen imidlertid
restartet, og fikk etter hvert en betydelig med- Under ungdomsomforeningens paraply ble det
lemsmasse. Sokneprest Anton Strøm Nilsens bi- etablert en ungdomsklubb, etterhvert også Trianbeltimer var særlig populære i denne perioden, og gelklubber for gutter og jenter og landets første
han ble en sentral skikkelse i menighetens ung- Unge Voksne avdeling (for unge mellom 17-30
domsarbeid. I 1950 startet pastor Chr. Johnsen år). Midt på 1960-tallet kom det også til et Støten klubb for konfirmantene. Mange av ungdom- telag for de unge, som besto av mødrene til barn
mene i konfirmantklubben ble med videre i ung- i klubben. Dette støttelaget er fortsatt i virksomhet
domsforeningen.
i 2010, men de har nå en meget høy gjennomsnittsalder.
I 1956 ble den første påskeleiren på Brakestad
gård i Eksingedalen arrangert. I mange år hold St.Markus Kristelige Ungdomsforening har beleiren til på gården hos bonden Kristian Brake- tydd svært mye for svært mange i denne bydelen
stad, men siden forærte han en tomt av bruket opp igjennom årene. Det var mange barnefamilier
til St.Markus Kristelige Ungdomsforening, og der i strøket, og de fleste barn og unge hadde seg en
ble leirstedet Markhuset oppført. Tømmeret ble kort eller lag periode innom krypt, menighetshus
hentet i skogen til Kristian Brakestad og husbyg- og kirke.
gingen ble gjort på dugnad under kyndig faglig
ledelse. Finansering ble ordnet med innsamlede
Sølvi Damm
midler og en gedigen egeninnsats, og huset sto
klart i 1988.
Med tillatelse har vi hentet utdrag fra boken: Bydelen ved Damsgårdssundet, Bodoni Forlag av Damsgårdssundet Historiske Forening/Kronvikens kameratklubb. Sølvi Damm har skrevet stykket. Dersom noen er
interessert i å skaffe seg boken, kan de kontakte Martin Akse 55343161, 93040718.
Hedersmannen Kristian Brakestad, som i moden alder ble
hedret av H.M. Kongen for sin
innsats for unge mennesker i
St. Markus
Alfhild Rasmussen – eller
bare Alla – ivret for ungdomsarbeidet i St. Markus
og var leder for Støttelaget
for de unge i mange år.
Anny Skotvedt drev egen
kolonial og fetvarebutikk
i Lien og stilte opp ved
enhver anledning der Ungdomsforeningen trengte
hjelp. Hver søndag i
kirken og mange ganger
i uken sammen med de
unge.
Aktive mødre i
Støttelaget for ungdomsarbeidet.
F.v. Gurine Horgen,
Ruth Hestad og
Tordis Damm.
Bergljot Kongsbakk (91)
begynte i støttearbeidet
for de unge på 60’tallet
og holder på ennå – etter
mer en femti år.
Noen nevnt, ingen glemt - skjønt
«…noen av dem er hensovet»
dens forløper for iPad’en) om Josef i brønnen og
Sakkeus i treet, om den barmhjertige samaritanen
og om Bartimeus som ikke kunne se, men som
trodde desto mer. Når vi ble store nok, og begynte
på skolen, fikk vi komme opp til den «ordentlige»
søndagsskolen oppe i kirkerommet.
Det er himmelvid forskjell på å barbere seg og skjære
av seg nesen.
«Ingen nevnt» sier vi fra tid til annen – «ingen glemt»
legger vi til, og mener med det å ha vårt på det
Det var her, i de to fremste benkeradene i St. Markus
tørre.
kirke – rett nedenfor døpefonten - det begynte for
meg. Her er det mange å takke, atskillig flere enn
Jeg ønsker å ha nesen i behold, men er nødt å barde som står bak en tilsynelatende forfjamset Oscarbere.
prisvinner eller en norsk Spelemann, ja helt sikkert
Og siden mange synes å være glemt, skal i det
«mer enn fem hundre på én gang», og der – enn
minste noen være nevnt.
så lenge – fleste ennå er i live. Men altså - noen er
hensovet, eller døde, for å si det som det er.
Skjønt for meg lever de ennå – både i mitt minne og
enda mer i Guds.
Det finnes mennesker som har betydd mye for
mange i St. Markus menighet. Ikke nødvendigvis
slik at de henger der, med kappe og krage i billedgalleriet i sakristiet eller var den tids midtsidekvinner
og –menn i forgangne tiders menighetsblad.
Fredrik Suckow
Min første mannlige helt – ved siden av min morfar
i Ålesund og min far, hvor nå han var i en sjømanns
store verden - var Fredrik Suckow, eller bare «Sukkoven».
Vi trodde han var sjefen til presten, siden han kunne
stå der og gå fritt utenfor alterringen, mens presten måtte stå - innlåst bak gjerdet. Og mens «Sukkoven» kunne alt om Jesus utenat, måtte presten
lese i en bok.
Fredrik
Suckow
Nei, de jeg har i tankene er noen, hvis bilder og navn
var møbeltapetser
for alltid er risset inn i livets bok.
mester hos N.A. OlDen blir unektelig ingen bestselger, opplagstallet
sen – datidens IKEA
tatt i betraktning.
i Bergen. Møbeltapetsermester og
Dette er “min” historie; andre har sin og vil helt siksøndagsskolelærer.
kert fortelle den annerledes. Dette er historien om
Ved siden av å
noen som ga retning i og for mitt liv – i andres betrekke møbler, syretninger gis andre navn. Felles for disse er at de
dde han mapper i
hadde sett Kristus – sikkert sammen med «mer enn
skai (ja, det skrives
fem hundre andre på én gang» - og «av dem lever
slik nå for tiden) til
de fleste». Men noen er altså hensovet - døde.
å ha søndagsskolebladene våre i. Og
Det er disse «noen» jeg vil frem til – eller tilbake til,
ikke bare det, vi fikk
om du vil.
også sydd kogger
til å ha pilene våre
Mitt første møte med St. Markus kirke var 13.
i når guttene langs
desember 1953. Da fulgte min mor sin barnefødte
Løvstakksiden kriget
treåring fra Ålesund til Søndagsskolen. Nå for tiden
mot hordene som kom roende over Damsgårdsuner den slags nærmest et overgrep mot barn, om vi
det fra en annen kant av verden – Møhlenpris. For
skal tro pressesjefen i Human-Etisk forbund ( Vårt
ikke å snakke om, de som kom trekkende fra Lakse
Land ). Det får så være.
våg og traktene der omkring. Mobbing var ikke opp
funnet og et blått øye var tegn på at alt var som det
Etter noen år i «billedklassen» nede i kirkekjelleren,
skulle, når pil og bue hadde gjort sitt.
lærte vi via store «Jesus-bilder» og flanellograf (dati-
Ja, Fredrick Suckow var møbeltapetsermester og flyttet ut av huset
søndagsskolelærer. Og han elsket fotball. Kniksen sitt og overlot det
og Jesus – intet dårlig spisspar.
til et tredvetalls ungdommer fra St.
Ikke bare formidlet han sin glade tro på Jesus og Markus på påskelutrustet oss til krigen langs Damsgårdsundet, men eir. Ikke bare som
han tok oss med på fotballkamp etter kirketid – første gang i 1956,
på Stadion, Krohnsminde og på Møhlenpris. Da men hver eneste
sluttet vi fred med guttene derfra for en stakket påske i 31 år.
stund, skjønt det gikk greit når «Sukkoven» var
med. De visste jo hvor pilkogrene kom fra.
Da var det slutt.Ikke kke splintefølge på avveier, men
I over 50 år var Fredrik Suckow søndagsskolelærer fordi noen ble kastet kostymerenn på påskeaften i EkTorbjørn Damm og Einar
og ble til velsignelse i ordets egentligste forstand – i ut; langt derifra, singedalen.
Kongsbakk
det minste for meg - og skulle vi driste oss til å telle men da hadde Krisopp: Langt mer enn fem hundre brødre – for det tian gitt St. Markus
var en ren gutteklasse - på én gang. Men - noen av kr. Ungdomsforening en egen tomt, skaffet tømdem er altså «hensovet». Du forstår.
mer og opparbeidet vei og vann og vel så det til
Markhuset litt lenger ned i dalen. For oss som fikk
Kristian Brakestad
oppleve påskeleir i Eksingedalen, var huset til KrisFor Kristian Brakestad var det aldri aktuelt å bidra tian det nærmeste hellig grunn vi kunne komme.
med pilkogger som utrustning til lokale gate kamper Hvor mange som fikk oppleve dette har vi ikke
på Damsgårdsiden. Dels fordi han bodde en hel tall på, men det er helt sikkert mer enn fem hundagsreise unna – på en avsidesliggende gård langt dre brødre og søstre. Av dem lever de fleste, men
inne i Eksingedalen,
noen av dem er døde.
men mest fordi han – av
alle mennesker jeg har
Monrad Rasmussen
møtt – er det mest fredHan var litt liten av vekst denne typografen, som
sæle av dem alle. Skjønt
bare gikk for «Monten». Det var noe med ham
han sjokkerte oss en
– ikke bare fordi typografene i hine hårde dager
smule, da han en gang
hadde rottet seg sammen i en av landets tøffeste
vi snakket om tyskerne,
fagforeninger, men fordi han brukte hele sin typosom for øvrig aldri kom
grafiske fagkunnskap til å lage menighetsblad i St.
opp til Brakestad i EkMarkus, og vise film og være ungdomsleder. Der
singedalen, svarte på
andre hadde røde merker og politiske symboler i
hva han ville ha gjort om
fleng på jakkeslaget, hadde «Monten» ett: En trede så hadde kommet.
kant med spissen ned. KFUM sto det på merket,
«Då hadde skutt på dei» var svaret. Liketil, som det for det var det han var – en ekte KFUM’er i alt sitt
dreide seg om en tur i fjøset for å hente melk.
vesen.
Vi likte det best siden det var Kristian som sa det.
Det fins knapt noen igjen av denne rasen (det gjelder
Etter å ha blitt kjent med gamle sokneprest Anton for så vidt KFUK’erne også) i vår kjønnsnøytrale
Strøm Nilsen, som i flere år hadde feriert på Brake- tid. Men å drive Kristelig Forening for Unge Menn
stad, svarte han ja på forespørsel fra soknepres var Monrad Rasmussens livsgjerning i St. Markus
tens datter om han kunne ta imot noen ungdom- menighet. Og KFUM-trekanten var ikke bare flott å
mer i påsken. Det resulterte i at Kristian like godt se på; vi var stolt når vi kunne både fortelle og etter
hvert driste oss til å forkynne hva sidene i trekant
-en betydde: Ånd, sjel og legeme! Kan det tenkes
en bedre forklaring på hva kristent barne- og ungdomsarbeid egentlig går ut på?
På samme vis som Løvstakksidene er det flotteste
menighetsbladet jeg vet om (og jeg er ikke inhabil,
for jeg bor slett i menigheten lenger) - var gamle St.
Markus menighetsblad selve bindeleddet mellom menneskene som utfoldet sine nøkterne liv
i arbeiderstrøket langs Løvstakksiden.
Å kommunisere med verden er jo egentlig
kirkens viktigste og eneste oppdrag. Det var i
grunnen det Monrad Rasmussen gjorde gjennom menighetsbladet. Han var ikke alene; andre kommuniserte på andre måter, ikke minst
de som forvaltet kirkens sakramenter gjennom
den egentligste av alle kommunion’er – kirkens
nattverd. Vi skal nevne en av dem nedenfor.
14 år eldre enn ham selv - og datteren Betsy,
som alltid visste hvor mye klokken var, selv
om hun aldri hadde klokke. Med himmelvendt
blikk lot det seg gjøre, selv når solen var borte.
Men det var den sjelden på den tiden.
som verre var. Kanskje var det ikke så rart når
landets første ungdomsklubb så dagens lys
i St. Markus noen år etter krigen, at landets
yngste menighetsråd også sprang ut fra dette
miljøet.
Lena drev barneforeningen «Lyngblomsten». Mye kan og bør sies om både Lena
og foreningen, som fylte opp menighetshuset
hver mandag med barn med ett eneste mål
for øye: «Blomster i kirken det må vi ha, for
vi vil alle gjøre Jesus så glad», som det het
Og der det skrevne ord ikke nådde helt frem (for i Lyngblomstsangen. Ja, ikke bare blomster,
så mange bilder var det ikke i menighetsbladet), men altersølvet og ikke minst den vakre døpeviste «Monten» film. Én søndag i måneden var fonten er kommet til via ti-øresloddene og
det filmkveld i menighetshuset, med filmer om barneforeningen «Lyngblomsten».
negre på misjonsmarken ( vi hadde lov å si neger den gangen, skjønt vi stusset litt over dette Men det var altså snekkermesteren og manmed denne misjonsmarken, som jo ikke var en nen med Peugeot’en. Han var den selvskrevne
helt vanlig mark). Høydepunktene var alltid når lederen i St. Markus – ikke sjefen eller soknepre«Monten» viste filmer han selv hadde laget – og sten – men lederen. Han var menighetsrådets
der de medvirkende var noen vi kjente: Tobben leder i en årrekke. Martin Hope var næringog Rolfen og Martin og Jan – enten på ski eller slivsleder og menighetsrådsleder; integrert og
på tur til regissørens egen hytte, som lå «nes- adskilt på samme tid. Vi syns det var tøft at
ten» på Kvamskogen. Den kunne like gjerne ha ikke bare en tilårskommen lærer eller en syligget i Cortina eller i Squaw Valley, for de hjem- dame (med all respekt for dem begge) eller
lige olympiadene var minst like alvorlige som de presten var sjef i menigheten, men en snekvi hørte om i radioen.
kermester med Peugeot.
Troen på de unge var Martin Hopes største
fortjeneste. Han utstrålte tillit og han ga oss
den da tiden var inne. Det er slik de virkelige
lederne er. De er nok atskillig færre enn fem
hundre, og det skal vanskelig gjøres å samle
dem på en gang. Dør gjør de også.
Her skulle vi selvfølgelig ha hatt plass til Alvhild – «Montens» kone. Hun var bare Alla, og
det kunne skrives en hel bok om henne. Ikke
bare lærte hun utallige unge
å spille piano, mens sønnen
Stein øvde på trombone i
naborommet, men hun ledet
også Støttelaget for de unge
i en halv menneskealder –
støttelaget, der mødre i alle
aldre og fasonger samlet inn
penger til støtte for ung domsforeningens arbeid. Det får komme ved neste
jubileum, sammen med historien til de som da
måtte være tilbake av de ikke lenger fem hundre, når enda flere er døde.
Som landets yngste menighetsrådsformann
fikk jeg gå i lære hos Martin Hope. Det het
formann den gang, og kunne sikkert ha hett
det i dag også (eller forkvinne for den saks
skyld). For å inneha funksjonen formann var
slett ikke ensbetydende med et menneskes
kvalitet som leder. Martin Hope var formann
og leder på samme tid – med menighetsarkivet i en skoeske under sengen og med en
forseglet og håndskrevet menighetsrådsprotokoll på øverste hylle i stuen. Martin Hope
ikke bare visste hva et resultatregnskap var
(det visste i grunnen soknepresten også), men
hvordan balansen skulle forstås, visste bare
Martin. Der var det verre med soknepresten
og de fleste av oss andre.
Martin Hope
Martin Hope var snekkermester – med egen
bedrift og Peugeot. Det var det de færreste i
St. Markus som hadde – egen bedrift og bil.
I tillegg hadde han Lena (som egentlig het
Magdalena) som han var gift med og som var
Martin Hope var visjonær og konservativ på
samme tid. Det er ingen dårlig kombinasjon.
Konservativ i betydningen å ta vare på det
beste og overlevere det videre med respekt.
Visjonær ved å overlate roret til landets yngste
menighetsråd – bestående av noen forvokste
ungdommer med både opprørstrang og det
Knut Hernes
At han etterlot seg to barn i St. Markus kr.
Ungdomsforening er kanskje Knut Hernes’
største fortjeneste. At både Arvid – trofast
heten selv, og søster Eli (som ble begravet
samme dag som disse ord er skrevet) begge
er døde, gråter vi over.
Og så gleder vi oss; gleder oss over at vi fikk
ha dem hos oss.
Her er det Knut vi vil nevne. Han kom fra Øygarden og ville være prest for oss da vi trengte
det som mest – den gang det var 125 konfirmanter i menigheten og over halvparten
av dem var med i ungdomsforeningen; da
Lyngblomsten fylte opp menighetshuset om
på kontoret sitt halvveis oppe i kirketårnet.
Når ungdoms klubben arrangerte besøk på
brannstasonen, holdt Knut prest bibeltime
over temaet «Brenner du for Kristus?» og når
vi kjempet om klubbmesterskapet i bordtennis, kunne andaktstemaet være «Kjemp den
gode strid».
Og med Knut’en i bakhånd ble det litt enklere
også, når vi kjente oss litt blyg og forlegen
med vårt vesle vitnesbyrd i møte med noen av
de minst fem hundre der ute et sted.
Jo, det var tider. Men det var slik det var – og
det var slik de var som her er beskrevet. Ikke
alle fem hundre, men bare fem – og de er alle
døde.
Så kunne jeg ha nevnt alle de andre også –
de som ennå er i live – og som fortjener både
takk og ære. Men selv jeg skjønner at det
åpenbart vil bære galt av sted. For selv om vi
på jubileumsfesten 22. februar for full hals vil
synge om at «ingen er utom, så er signalen»,
vil vi helt sikkert likevel komme i skade for å
utelate noen. Det tar jeg ikke sjansen på.
Men kanskje kunne vi jubilere litt oftere.
Da kunne vi jo løfte frem enda flere navn blant
mandagen, triangeljenteklubben om tirsda- dem som ikke er nevnt, og slett ikke glemt.
gen, triangelguttene hver onsdag, klubben Og flest blant dem: Kvinnene.
torsdag og Unge Voksne annen hver tirsdag;
da ungdomskoret fylte galleriet i kirken til ranEinar Kongsbakk
den og da vi hadde kveldsgudstjeneste en
gang i uken i tillegg til høymessen om søndagen, da alle eldreforeningene faktisk besto
av «eldre», skjønt de var bare så vidt fylt 60
år og hadde hørt om The Beatles, selv om
de ikke likte musikken og enda mindre håret.
Det var da Knut’en var prest. Det fins mange
slags prester; både de som er det og de som
kaller seg det. Knut Hernes var prest – vår
prest, med egen treffetid for oss unge – oppe
Glimt fra livet i St.Markus
ST.MARKUS 75 ÅRSJUBILEUM 16.-22.FEBRUAR 2014
Jubileumskomiteen har laget et spennende og variert program til 75 års jubileet. St.Markus kirke
har betydd mye for mange barn og unge som vokste opp her på Løvstakksiden. Den har en viktig
plass i kultur- og lokalhistorien i nærmiljøet. Vi vil invitere til arrangementene og håper du allerede nå
merker deg datoene! Slik ser programmet ut:
I 1971 kjøpte Ungdomsforeningen en utrangert Os-buss, fornyet
den og brukte den i eget arbeid og som inntektskilde ved utleie.
Brakestad i Eksingedalen. Hver enste påske i 31 år flyttet Kristian Brakestad ut av huset sitt for å gi plass til ungdommer fra St.
Markus på påskeleir.
JUBILEUMSGUDSTJENESTE
Søndag 16.februar kl 1100 i St.Markus kirke.
Tidligere ansatte er invitert.
Festkirkekaffe med hilsener.
BARNEHAGEBESØK
Onsdag 12.februar kl 1000 og kl 1200 i
St.Markus kirke: Teaterstykke med Berit Eggen Solstad
Onsdag 19.februar
Dyrenes karnival, kl 1000 og kl 1200
Ungdomsforeningen og Ungdomskoret var to sider ved samme
sak – koret om onsdagen og klubben om torsdagen. Den store
debatten gikk om skjørtelengden til pikene i fremste rad.
Rolf Sand Lunde var organist og en drivende kraft bak sang og
musikkmiljøet i menigheten. St. Markus Ungdomskor oppnådde
meget gode anmeldelser fra musikkanmelderne i Bergen og
koret ble mye brukt i NRK.
SKOLEBESØK
Tirsdag 18.februar i St.Markus kirke småskolen kl 1000
Fortellerteater ved Berit Eggen Solstad
Torsdag 20.februar i St.Markus
kl 1200ungdomstrinnet
Lokalhistorie St.Markus. Thomas
Anthun Nielsen, redaktør av Megafon, forteller fra sin oppvekst på Løvstakksiden.
Vi inviterer til gjeste-bud,
Gutteklubben Club dé Kjedd – Division dé la Norvège består den dag
i dag av ungdom fra ungdomsforeningen i St. Markus. To år på rad tok
de «Fiaskoprisen» i Holmenkollen i NRKs «Ta sjansen». F.v. Leif Gunnar
Madsen, Einar Kongsbakk, Jan Berentsen, Bjørn Furheim, Frank Damm
og Hans Teige
Barne- og ungdomsledere fra St. Markus på ledersamling i
Eksingedalen. Prest Knut Hernes og Kristian Brakestad var
selvskreven medlem av staben.
Menighetsrådet i St. Markus på 70-tallet besto stort sett av
unge mennesker – med lavets gjennomsnittsalder blant samtlige
menighetsråd i landet.
Ungdomsforeningen stilte med eget fotballag og premiesamlingen i menighetshuset krevde etter hvert en egen monter.
FOLKEFEST
Fredag 21.februar i Ny Krohnborg bydelsenter
1600 Jægerkorps, lett middag.
1700 Familiefest
Åpning ved ordfører Trude Drevland,
1815 Aktiviteter i idrettshallen sammen med Ny Krohnborg IL.
1930 Fest for ungdom og voksne i kultursalen
JUBILEUMSFEST
Lørdag 22.februar i St.Markus menighetsal
1730 Fest for “gamle” og nåværende
medlemmer i St.Markus.
2100 Gla´sang-kveld i kirkerommet.
Gratulasjoner fra Bergen Internasjonale Menighet
Bergen International Church (Bergen Internasjonale
menighet) vil gratulere Løvstakksiden menighet så
mye med 75 års jubileet for St. Markus kirke. Vi
vil lykkeønske folket som bruker St. Markus kirke
og opplever at dette er deres kirke. Alt godt for
jubileet, og ikke minst for den fortsatte bruken av
dette fantastiske kirkebygget.
Vi er også utrolig glade for og stolte av at vi også kan
kalle St. Markus «vår» kirke. Bergen International
Church hadde sin spede start i 2001, og helt fra første
stund har vi fått bruke lokalene i St. Markus til våre
gudstjenester, cellegrupper og andre samlinger. Eget
kontor har vi også fått ha i kirkebygget.
Hver søndag møtes vi til gudstjeneste kl. fire på
ettermiddagen. Vanligvis har vi disse gudstjenestene
nede i menighetssalen, og det rommet er det som
passer oss best så sant det er ledig. Men noen
ganger er vi også oppe i kirkerommet, enten fordi det
ikke er ledig nede eller fordi vi skal ha dåp eller noe
annet som gjør at kirkerommet er mer passende. Vi
er vanligvis en rundt 40 som kommer sammen til disse
gudstjenestene. Formen på disse gudstjenestene er
nok litt mer «uformell» enn de norske gudstjenestene
i St. Markus. Og vi er helt avhengig av at mange av
gudstjenestedeltakerne tar ansvar for forskjellige deler
av gudstjenesten og det praktiske rundt for at vi kan
gjennomføre det. En ordentlig kirkekaffe etter hver
gudstjeneste er en veldig viktig del av det å komme
sammen på søndagene.
På hverdager ønsker vi å møtes i mindre grupper, det
som vi gjerne kaller «cellegrupper». Tanken og håpet
er at dette skal være levende grupper som også vokser
og kan dele seg i flere grupper, akkurat slik som celler
gjør det. Vi ønsker at dette skal være livsnære grupper.
Disse gruppene vil ofte møtes andre steder, f.eks.
hjemme hos noen. Men noen av gruppene har også
pleid å møtes i St. Markus. Kvinnegruppen «Heart to
heart» møtes på torsdager om morgenen og pleier å
bruke rommet oppe på galleriet, bak orgelet. Dette
rommet var vi også med å pusse opp for noen år
siden, og det er blitt et flott rom til gruppesamlinger.
Også for søndagsskolen vår som også har brukt dette
rommet. En annen cellegruppe som har møttes på
ettermiddagstid har brukt sakristiet for å møtes når det
har vært ledig. Menighetsrådet i Bergen International
Church har også ofte brukt sakristiet til sine månedlige
møter.
Vi er veldig takknemlige for at vi har fått bruke St. Markus
kirke i alle disse årene som har gått. Det har vært helt
avgjørende viktig for livet i Bergen International Church
og at vi er der vi er i dag.
Bergen International Church ble til etter et initiativ
fra Det Norske Misjonsselskap (NMS) og som et
samarbeidsprosjekt mellom (den gangen) St. Markus
og Solheim menigheter, sammen med Årstad og
Fridalen menigheter, Bjørgvin bispedømme, KIA
(Kristent Interkulturelt Arbeid) og NMS. Slik har vi hatt
et godt samarbeid i alle år og har stått sammen om
å være sendt av Gud også til den internasjonale
befolkningen i og rundt Bergen. På samme måte
ønsker vi å være en del av Guds store misjon
når vi lar 10 % av våre inntekter gå videre til vårt
misjonsprosjekt i Mali.
Gratulerer med jubileet, og med ønske om et fortsatt
godt samarbeid i det Gud sender oss til.
Pastor Arve Hanssen Haugland
Graulasjoner fra Kinesisk kristen felleskap
Til St.Markus kirke, gratulerer med 75 årsjubileum!
Vi, Kinesisk kristen felleskap i Bergen, ønsker å
bruke denne anledning til å sende vår hjertelig
takk for det gode vertskapet dere har vært
gjennom mange år.
Vi er en gruppe kinesisk kristne i Bergen. Vi hadde en
liten bibelgruppe i mange år. I 2006 ble det kinesisk
kristen felleskap stiftet, og vi ble en selvstendig
gruppe under Bergen International Church ( BIC ). Vi
ble godt mottatt av St. Markus kirke, og at vi fikk lov
til å bruke lokalene deres, ser vi på som en stor gave
fra Gud og fra dere. Vi har endelig et fast sted å ha
gudstjenester og andre aktiviteter. Siden har vi hatt
fast gudstjeneste 2. hver lørdag, De lørdagene vi ikke
har gudstjenester bruker vi lokalet til bibelgrupper.
Vi har hatt aktiviteter som grillfest, velkomstfest for
nye studenter, seminar om kristen tror, bønnemøte
og julegudstjeneste … Vi føler oss så heldig når vi
får bruke St.Markus kirke til å tjene Gud og andre
kinesisk kristne i Bergen. Vi ser på St. Markus kirke
som vårt hjem.
I løpet av de siste 7-8 årene, har over 40 personer,
både voksne og barn blitt døpt hos oss. I dag har vi
ca. 20-30 fast voksne deltagere på gudstjenestene.
I tillegg startet vi en ungdomsgruppe på 10-15
ungdommer det siste året. De siste årene har vi
arrangert julegudstjeneste/fest til over 100 personer.
Vi er takknemlig for at både prester fra BIC og St.
Markus, Geir, Arve, Ådne og spesielt Arnulf har
støttet oss i mange anledninger, ikke minst har de
talte mange ganger i våre gudstjenester. Mange
ansatte i kirken har gitt oss praktisk hjelp slik at vi
føler oss mer ‘’hjemme ‘’ her.
Vi er kjempe takknemlig for all støtte vi har fått fra
St. Markus kirke og ønsker at vi forsetter med å ha
gode relasjoner. Vi ønsker alt vel for kirken og Guds
velsignelse over både St. Markus kirke og folket den
tjener.
Menighetsrådsformann Cui Li
FOLKEFEST - Kom og vær med på å skape felleskap
fredag 21.febr.-Ny Krohnborg senter for oppvekst, idrett og kultur
I sammenheng med at St.Markus kirke er 75 år, ønsker vi å arrangere en folkefest der vi fokuserer på alt det positive som skjer på Løvstakksiden. Bli kjent med det som foregår i ditt nærområde og vær med på å skape et godt
nærmiljø!
1600 1700 1815 1930 Jægerkorpset åpner folkefesten
Middag
Kaffe og kaker
Familiefest
Hilsen fra ordfører Trude Drevland, Gyldenpris barnehagekor
Solheim barneteater
BaJazz
Familiesamling i idrettshallen
Aktiviteter i idrettshallen sammen med Ny Krohnborg IL.
Turngruppe
Dans/Musikk
Hinderløype, leker
Fest for ungdom og voksne i kultursalen
Studinekoret Sirenene synger
Stig Holmås: Fra Løvstakken
Tamilsk fløytegruppe
Olav Grytten: Løvstakksiden som økonomisk lokomotiv i Bergen.
Edel Bolstad og Dilhutmar Ehetabdu spiller, elever på
musikklinjen, Langhaugen videregående skole
Samtale: Løvstakksiden-en kraft i byen?
Paneldebatt ledet av Thomas Anthun Nielsen:
Dag Inge Ulstein, Terje Gilje, Mira Thiruchelvam,
Vågard Unstad og Åsta Årøen.
For nærmere informasjon / opplysninger om folkefesten:
Kontakt Ruth Brudvik (tlf. 415 70 867) eller Åsta Årøen (tlf. 995 22 847)
INVITASJON TIL JUBILEUMSFEST!
HJERTELIG VELKOMMEN TIL GLA`SANG KVELD
ST. MARKUS KIRKE, LØRDAG 22.FEBRUAR KL.2100
Sang og musikkinnslag ved
LODDEFJORD SANGFORENING
KURT ERIK HOBRAD (saksofon)
ERIK PERSEN (piano)
TORILL HANSEN KONGSBAKK (sang)
jentegruppen CECILIA,MATHILDE og SELMA INDINE (sang)
OG FRISK ALLSANG akkompagnert av
KJELL BERGSVIK (saksofon)
NORVALD KOBBELTVEDT (gitar)
FRANK DAMM (piano)
Den nye dirigenten til Loddefjord
Sangforening, Jan L. Jacobsen.
GRATIS (kollekt ved utgangen)
St. Markus Ungdomskor på turne til Førde og Jølster med egen buss fra Ungdomsforeningen.
St. Markus Kirke er 75 år, og jubileet skal feires i en hel uke fra 16. februar.
Blant de mange arrangementer vil vi med dette invitere deg til
Jubileumsfest lørdag 22. februar.
Vi vil svært gjerne treffe deg igjen
- du som simpelthen bare bodde og vokste opp i St. Markus, eller
- du som har gode minner og opplevelser fra tiden i kirken og i menighetshuset, eller
- du som har hatt tilknytning til kirken – enten i Klubben, Koret eller Unge Voksne, Søndagsskolen, Lyngblomsten eller Tria, Støttelaget, Menighetssamfunnet og Eldres Vel:
Hjertelig velkommen!
Vi møtes i menighetssalen kl. 17.30 i underetasjen i kirken. Her blir det gjensyn med gamle kjente,
god «gammeldags» allsang, underholdning, noen tilbakeblikk og litt mimring om det som en gang
var. Vi serverer gryterett, kaker, kaffe og mineralvann. Festen avsluttes kl.20.30.
Av hensyn til plass og servering er det påmeldingen til festen kl. 17.30 og koster 200 kr. Ta kontakt
med Frank for påmelding snarest ( 99038005).. Du må gjerne ta med deg ektefelle eller ledsager.
Gla’sangkvelden i kirken er åpen for alle og er gratis.
Så går vi opp i kirken til
Gla’sang-kveld kl. 21.00
Her blir det sang og musikkinnslag ved Loddefjord Sangforening, Kurt Erik Hobrad (saksofon) og
Erik Persen (piano). Sang også ved Torill Hansen Kongsbakk og jentegruppen Cicilia, Mathilde og
Indine. Og ikke minst: Allsang akkompagnert av Kjell Bergsvik (saksofon), Norvald Kobbeltvedt
(gitar) og Frank Damm (piano).
Vi håper å se deg på festen og i kirken lørdag 22. februar. Velkommen!
Nærmere informasjon får du hos Frank (tlf. 990 38 005)
I forbindelse med at Loddefjord Sangforening
skal synge på Gla`sang kvelden i St.Markus
kirke lørdag 22.febr. kl.2100, fikk jeg noen
ord fra Kirsten Tofte Furheim som i skrivende
stund er leder for koret.(Hun står ytterst til
venstre på bildet).
Menighetsbladet har spurt lederen for koret
Kirsten..
Sangen sto sentralt hele veien, og spesielt
tiden i koret dannet grunnlaget for korsang i
voksen alder.
Hvordan begynte du i Loddefjord Sangforening?
Da jeg flyttet til Sotra, havnet jeg i Loddefjord Sangforening via kjente. Koret ble stiftet
i 1920 i Skålevik, og har holdt på uavbrutt i
snart 94 år. (!)
Hvor vokste du opp?
Vi gleder oss til å høre koret synge, og til å
Jeg vokste opp i Nordre Skogvei, og jeg er treffe deg igjen!
både døpt, konfirmert og gift i St.Markus
kirke.
Frank Damm
Er det noe du vil trekke frem fra tiden i St.
Markus?
Jeg hadde en uforglemmelig barne- og ungdomstid med søndagskole, speider, tria,
ungdomsforening og ikke minst St.Markus
Ungdomskor hvor jeg var med fra starten.
Kirsten Tofte Furheim
Jubileumskomiteen
St.Markus kirke i Løvstakksiden menighet er 75
nå år i februar. Kirken er et unikt historisk bygg
med spesielle kvaliteter, et av få monumentale
byggene i området per dags dato. Alle som bor i
området har nok sett og observert den høyreiste
kirken, men få har nok i dag et levende forhold
til kirkens spesielle historikk. For menigheten er
det vært viktig at jubileet ikke bare skal bli mer
aktivitet for de som allerede er aktive, men at
menigheten gjennom jubileet kan komme i kontakt
med og kommunisere med andre og flere enn bare
«den harde kjerne». Vi i komiteen har derfor valgt
en lokalhistorisk vinkling, gjenkjennelse, lokal
identitet og lokal stolthet. Dette vil være en stor
gevinst for alle generasjoner, ikke minst barn og
unge.
Komiteen er blitt satt sammen for å gjøre jubileums
-feiringen både ambisiøs og grensesprengende. Her
kommer en kort presentasjon av de som har utført
planleggingsjobben.
Ruth Brudvik begynte sin karriere
som Løvstakksiden-aktivist med å
ligge i lenker utenfor Gyldenpris
barnehage. Barnehagen var tenkt
sanert på grunn av en større
vegutløsning. Iherdig aksjonisme
medførte at vegløpet ble endret,
og Gyldenpris Barnehage ble
reddet. Ruth Brudvik er bestemor
til to barn som vokser opp på
Løvstakksiden, hun har mangeårig
erfaring fra Bystyret(AP) og hun er svært engasjert i
byens kulturliv og idrett, blant annet i styret i Hordaland
Idrettskrets og i Kunstmuseene/KODE.
Einar Kongsbakk er i dag adm.
direktør i Norsk sentrumsutvikling
og i tillegg for utviklingen av
Nesttun. Einar har et langvarig
forhold
til
St.Markus,
fra
søndagsskole,
ungdomsklubb,
menighetsråd og nå som en ofte
besøkende. Foreldrene til Einar er
fortsatt svært aktive i menigheten.
Einar er også medlem av BOBs
styre, den viktigste og ubetinget største boligbyggeren
i Damsgårdssundet.
Frank Damm er mangeårig ildsjel
i Ungdomsklubben i St.Markus fra
gammelt av. I jubileumsarbeidet har
han hatt hånd om jubileumsfesten
og
Gla´sangkvelden
lørdag
22.februar. St.Markus hadde i sin
tid byens største ungdomsklubb,
og Franks nettverk i dette miljøet
har vært av stor betydning for å
få festen til. Frank: ”For egen del
kan jeg bare si at det har vært
kjekt å være med i komiteen i ”gamle” menigheten
min. Jeg er takknemlig for den flotte ungdomstiden
jeg hadde i St.Markus. Der traff jeg kjæresten min
som jeg ble gift med, der fant jeg vennene mine og
der fikk jeg min kristne tro. Ikke rart at jeg har en stor
del av hjertet mitt der selv om jeg flyttet ut for over 30
år siden. St.Markus Kirke har det flotteste alterbilde
jeg vet om!”
Hans Teige bor i menigheten, og
har i alle yrkesaktive år virket som
lærer på Ny Krohnborg skole. Han
er også mangeårig medlem av
menighetsrådet og Diakonatet, og
kjenner menigheten ut og inn. Han
er en av de frivillige bærebjelkene
i menigheten.
Åsta Årøen har også deltatt i komiteen,
hun er frivillighetskoordinator. I
tillegg er hun politisk aktiv, og sitter
i Bystyret i Bergen for Venstre.
Åsta bor akkurat på grensen
mellom Løvstakksiden og Laksevåg
menighet.
Arnulf Sandvik er sogneprest, og har
deltatt aktivt i planleggingsarbeidet.
I tillegg har han gjort en flott jobb
med utformingen av det grafiske
materiellet. Arnulf er en av byens
få, kanskje eneste(?) nettprest, med
egen blogg med prekener.
Mariko Takei har hatt ansvaret
for kirkemusikken under jubileet.
Hun er en erfaren konsertpianist
og konsertorganist på meget høyt
nivå. Vår kantor er særlig glad
for at St.Markus kirke nå har fått
flygel på plass, noe som var helt
nødvendig for å gjøre det mulig å
holde konserter i kirken.
JUBILEUMSTEATER FOR DE MINSTE
– fortellerteater ved Berit Eggen Solstad
”Det var en stor dag for Gyldenpris, Damsgård
og Solheimsviken i går med flagg og vårsol og
grunnsteinsnedleggelse til Markuskirken.»
Bergens Tidende 15. mars 1937.
Det var en stor dag for alle de menneskene
som har kommet og gått i St.Markus kirke
gjennom 75 år!
Gjennom fortellerteater vil skuespiller Berit
Eggen Solstad la oss bli kjent med kirken,
mennesker og begivenheter fra hverdag til
fest fra 1939 og frem til i dag.
Besøket i St.Markus kirke vil ta ca. 30-40 min.
Barnhagebarn fra Gyldenpris, Søre Skogvei
og Nykrohnborg barnehager blir invitert til å
“gjenoppleve” begivenheter fra St.Markus
kirkes historie gjennom fortellerteater.
Teatermonologen er nyskrevet i anledning 75
års jubileumet.
12.februar blir det fremvisning for barnehagene
i St.Markus kirke.
18.februar er det småtrinnet på Ny Krohnborg
skole som oppleve teaterfremsyningen.
Åsta Årøen
Ommund Lindtjørn har også deltatt
i planleggingen, han er mangeårig
leder av meninghetsrådet. Til
vanlig er han lærer på Danielsen.
DYRENES KARNEVAL
En forestilling med musikere fra
Forsvarets musikkorps Vestlandet
Dette er en feiende flott og underholdende forestilling på 35 minutter der
dere får oppleve fem dyr fra alle verdens hjørner. Det framføres kjente og
kjære sanger, og barna får også være
med å synge og bevege seg. Det er
bare moro om barna kler seg ut som
dyr også! Passer for barn mellom 3-6
år.
Onsdag 19.februar kl 1000 og kl 1200 i
St.Markus kirke.
Åsta Årøen 99522847
Ådne Skiftun har også deltatt i
planleggingsarbeidet. Han har
nå gått av for aldersgrensen som
sogneprest.
Åsta Årøen
Skuespiller Berit Eggen Solstad
ALFA
Alfa drives idag i 169 land og på 112 språk. Det arrangeres i kirker, barer, kafeer og i hjem i hele kloden.
Alfa kurs
består av ti økter som inkluderer:
- Å dele et måltid
- En kort tale om et tema
- En diskusjon hvor du kan dele dine tanker:
Alfa er for alle som er nysgjerrige. Samtalene er utformet
for å oppmuntre til debatt og utforske det grunnleggende
i den kristne tro i et vennlig, ærlig og uformelt miljø.
Alfa er innføring i den kristne tro for nye kristne og de
som ikke ville beskrive seg selv som kristne. Det er spennende og utforskende kurs hvor du vil møte mennesker
med ulik bakgrunn,med ulike meninger, religioner og
filosofier, i et vennlig miljø.
Tid: onsdager fra 26.januar 2014 og ti onsdager fremover
Sted: Solheim kirke, Menighetssal, Hordagaten 28
Tid: kl 1800
Mer informasjon kontakt Susanna 94127404
Løvstakksiden menighet
Oppslagstavlen
Arrangementer i foreninger og lag
Kontaktperson for foreninger og lag
Hyggestunden
Solheim kirke
Kirkepryd: Haldis Sætre 55295782
Hyggestunden: Målfrid Thunes 55292144
Familietreff: Ommund Lindtjørn 93406822
Solheim kirkes barnekor: Grete Lindtjørn 9249727
Søndagsskole:
Ann-Elin Dyrøy 98828195
Onsdager kl 1200 i Solheim kirke.
12.feb.: Sang av Gjertrud Knudsen og Liv Riise. Andakt ved sokneprest Sandvik
26.feb.: Åpen kirke med enkel bevertning.
12.mars: Hagaviktrioen synger og spiller. Andakt, god servering.
26.mars: Åpen kirke med enkel servering.
9.april: Andakt i kirkerommet. Kirkekaffe i menighetssalen med mye sang og musikk ved Danckert Krohn Seniorkor.
23.april: Åpen kirke med enkel bevertning.
14.mai: Norske toner. Sang og musikk. Enkel servering. Solheim Alderspensjonat.
28.mai: Åpen kirke med enkel bevertning.
Eldretreff i St.Markus
Første torsdag i måneden kl 1130.
Første samling etter nyttår blir 6.februar
Kirkepryd
St.Markus kirke
Eldres Vel: Ester Halvorsen 55295418
Konfirmanter: Eystein Wiig 97630893
Klubben: Ann-Elin Dyrøy 98828195
Støttelag for de unge: Ester Halvorsen 55295418
St. Markus Diakonat: Hans Teige 55295450
iMarkus samlinger
Eystein Wiig 97630893
Besøkstjeneste: Signe Halvorsen 55290341
Husfellesskap: Eystein Wiig 97630893
Sverre Johan Nærheim
934 89 526
Nye medlemmer er hjertelig velkommen.
Tirsdag kl 1200, 22.januar starter vi opp igjen og fortsetter i den uken det ikke er Hyggestund. Kontaktperson
Haldis Sætre 55295782.
Interkulturell Kvinnegruppe
Sambrukshuset, Løvstakkv. 32, hver fredag fra kl.1820.Vi vil ha håndarbeid, matlaging og undervisning.
Alle kvinner er hjertelig velkomne. Du kan ta med
deg barn. For mer informasjon kontakt: Kari Vestbøstad: tlf. 90 80 14 63.
Søndagskolen
Barna blir med i første del av gudstjenesten kl 1100 og går deretter ned i menighetssalen for søndagsskole.
12.jan,2.febr.,9.febr.,23.febr.,9.mars,16.mars.
MILJØSTUEN i Lotheveien 2 (vis á vis kirken) serverer middag alle onsdager kl. 15.00
- 17.00. Pris kr. 50.- for et herlig måltid med
middag, dessert, kaffe og en god prat!
Vi har plass til deg også !
BÆREKRAFTIG LIV har vegetarmiddag i
menighetssalen i Solheim kirke mandag kl
1600. Alle hjertelig velkommen!
Følg med på menighetens hjemmeside for oppdateringer av aktiviteter:
http://www.bergen.kirken.no
Arnulf Sandviks hjemmeside med prekener, menighetsblad og bilder: www.arnulfsandvik.com
Løvstakksiden menighet på FACEBOOK: søk under grupper: Løvstakksiden menighet, Klubben i St.Markus
Løvstakksiden menighet
Gudstjenester i Løvstakksiden menighet
16.FEBR.-SÅMANNSSØNDAG
Luk 8,4–15 Såmannen og jordsmonnet
KL 1100 ST.MARKUS KIRKE 75 ÅR
JUBLIEUMSGUDSTJENESTE.
Domprost Jan Otto Myrseth taler.
Kor og blåsere. Takkoffer: Arbeidet i
St.Markus. Festkirkekaffe.
23.FEBR.-KRISTI FORKLARELSESDAG
Matt 17,1–9 Disiplene får se Jesu herlighet
KL 1100 SOLHEIM KIRKE
Gudstjenete ved Arnulf Sandvik.
Søndagsskole.Takkoffer:
Kameratklubben i Bjørgvin. Krk.k.
2.MARS-FASTELAVNSSØNDAG
Joh 17,20–26 Så kjærligheten kan være i dem
KL 1100 ST.MARKUS KIRKE
Gudstjenste ved Arnulf Sandvik.
Takkoffer: Kirkens SOS. Krk.k.
5.MARS-ASKEONSDAG
Matt 6,1–6.16–18 Gaver, bønn og faste
KL 1900 SOLHEIM KIRKE
Fastegudstjeneste ved
Arnulf Sandvik. Takkoffer:
Menighetsarbeidet.
9.MARS-1. SØNDAG I FASTETIDEN
Matt 4,1–11 Jesus blir fristet
KL 1100 SOLHEIM KIRKE
Gudstjeneste ved Eystein
Wiig. Søndagsskole.Takkoffer:
Kalfarhuset. Krk.k.
KL 1100 ST.MARKUS KIRKE
Gudstjeneste ved Arnulf Sandvik.
Takkoffer: Menighetsarbeidet. Krk.k.
16.MARS-2. SØNDAG I FASTETIDEN
Matt 15,21–28 Den kanaaneiske kvinnen
KL 1100 SOLHEIM KIRKE
Gudstjeneste ved Henry Skogvoll.
Søndagsskole.Takkoffer: Blå Kors.
Krk.k.
KL 1100 ST.MARKUS KIRKE
Gudstjeneste ved Arnulf Sandvik.
Takkoffer: Menighetsarbeidet. Krk.k.
23.MARS-MARIA BUDSKAPSDAG
Luk 1,26–38 Budskapet til Maria
KL 1100 SOLHEIM KIRKE
Familiegudstjeneste ved Eystein
Wiig. Barnekor og søndagskole
deltar. Utdeling kirkeboka
4 år. Takkoffer: Barne- og
ungdomsarbeidet. Krk.k.
30.MARS-3. SØNDAG I FASTETIDEN
Luk 11,14–28 Jesu makt over urene ånder
KL 1100 SOLHEIM KIRKE
Samtalegudstjeneste ved Eystein
Wiig. Søndagsskole. Takkoffer:
Konfirmantarbeidet. Krk.k.
4.MAI - 3. SØNDAG I PÅSKETIDEN
Joh 10,11–18 Den gode gjeteren
KL 1100 SOLHEIM KIRKE
Konfirmasjonsgudstjeneste
ved Eystein Wiig. Takkoffer:
Konfirmantarbeidet.
KL 1100 ST.MARKUS KIRKE
Gudstjeneste ved Arnulf Sandvik.
Takkoffer: Menighetsarbeidet. Krk.k.
KL 1100 ST.MARKUS KIRKE
Gudstjeneste ved Arnulf Sandvik.
Takkoffer: Menighetsarbeidet. Krk.k.
6.APRIL-4. SØNDAG I FASTETIDEN
11.MAI - 4. SØNDAG I PÅSKETIDEN
Hebr 4,14–16 Jesus er prøvet i alt
KL 1100 SOLHEIM KIRKE
Gudstjeneste ved Arnulf Sandvik.
Søndagsskole. Takkoffer: Bergen
søndagsskolekrets. Krk.k.
13.APRIL- PALMESØNDAG
Joh 12,12–24 Inntoget og grekerne
KL 1100 SOLHEIM KIRKE
Gudstjeneste ved Arnulf Sandvik.
Takkoffer: Menighetsarbeidet. Krk.k.
17.APRIL - SKJÆRTORSDAG
Matt 26,17–30 Det siste måltid
KL 1100 ST.MARKUS KIRKE
Gudstjeneste ved Eystein Wiig.
Takkoffer: Menighetsarbeidet.
Nattverd.
18.APRIL - LANGFREDAG
Joh 16,16–22 Sorgen skal bli til glede
KL 1100 SOLHEIM KIRKE
Gudstjeneste ved Arnulf Sandvik.
Søndagsskole.Takkoffer:
Menighetsarbeidet. Krk.k.
18.MAI - 5. SØNDAG I PÅSKETIDEN
Joh 15,1–8 Det sanne vintre
KL 1100 ST.MARKUS KIRKE.
Gudstjeneste ved Eystein
Wiig. Takkoffer: Den Indre
Sjømannsmisjon. Krk.k.
25.MAI - 6. SØNDAG I PÅSKETIDEN
Luk 18,1–8 Enken og dommeren
KL 1100 SOLHEIM KIRKE
Gudstjeneste ved Arnulf Sandvik.
Søndagsskole. Takkoffer:
Menighetsarbeidet. Krk.k.
Joh 18,1–19,42 Lidelsesberetningen
KL 1100 SOLHEIM KIRKE
Langfredagspasjon med tekstlesing
av lidelseshistorien. Eystein Wiig.
29.MAI - KRISTI HIMMELFARTSDAG
20.APRIL - PÅSKEDAG
1.JUNI - SØNDAG FØR PINSE
Luk 24,1–9 Jesus står opp
KL 1100 SOLHEIM KIRKE
Påskedagsgudstjeneste ved Eystein
Wiig. Takkoffer: Menighetsarbeidet.
KL 1100 ST.MARKUS KIRKE
Påskedagsgudstjeneste ved
Arnulf Sandvik. Takkoffer:
Menighetsarbeidet.
27.APRIL - 2. SØNDAG I PÅSKETIDEN
Joh 21,1–14 Peters fiskefangst
KL 1100 ST.MARKUS KIRKE
Gudstjeneste ved Eystein Wiig.
Takkoffer: Sjelesorgsenteret
Haraldsplass. Krk.k.
Mark 16,19–20 Jesus tas opp til himmelen
KL 1100 Friluftsgudstjeneste i
Solheimsviken.
Joh 15,26–27 Talsmannen og dere skal vitne
KL 1100 ST.MARKUS KIRKE
VÅRFEST. Familiegudstjeneste ved
begge prester. Takkoffer: Barne- og
ungdomsarbeidet. Kr.k. med grilling
og aktiviteter for barna.
8.JUNI - PINSEDAG
Joh 20,19–23 Ta imot Ånden
KL 1100 SOLHEIM KIRKE
Høytidsgudstjeneste ved Arnulf
Sandvik. Takkoffer: NormisjonBangladesh.
KL 1100 ST.MARKUS KIRKE
Høytidsgudstjeneste ved Eystein
Wiig. Takkoffer: Norges kristelige
skole- og ungdomslag.
Ny sokneprest i Løvstakksiden menighet
Arnulf Sandvik er tilsatt som ny sokneprest i
Løvstakksiden menighet fra 1.januar 2014. Han
tok over soknepreststillingen etter at Ådne Skiftun
gikk av som pensjonist 1.november 2013.
Arnulf Sandvik har vært kapellan i Løvstakksiden
fra 1.august 2003 og skulle dermed være kjent for
de fleste i menigheten.
Arnulf er født og oppvokst på Taiwan som misjonærbarn. Han har gått 4 årig misjonsskole på
Fjellhaug misjonshøyskole og tatt Theoreticum
på Menighetsfakultetet. Han har vært feltprest i
Kirkenes og arbeidet 4 år som misjonær på Taiwan.Siden tok han Practicum på det praktisk teologiske fakukultet i universitetet i Oslo.
Prestegjerningen startet han som sokneprest i
Flatanger, Nord-Trøndelag i 3,5 år, før han kom til
Bergen og begynte som kapellan i Løvstakksiden
menighet.
Fritiden tilbringer han på hytten på Voss, der han
har mor og søsken. Ellers trives han med å være
redaktør for meinghetsbladet.
Arnulf håper at Løvstakksiden menighet kan satse
enda mer på diakoni, barn og unge. Visjonen er
at menigheten kan - være et hjem i nærmiljøet
der de som bor på Løvstakksiden får tilhørighet
til menigheten og kan oppleve et varmt og godt
felleskap.
Frivillighetskoordinator Åsta Årøen tilbake
Vi er glade for at Åsta Årøen er tilbake som frivillighetskoordinator etter sin permisjon. Hun har
50% stilling her hos oss.
Løvstakksiden menighet
Bestilling avdåp, vielser, gravferd: 55 59 32 10
Besøksadresse: Hordagaten 28
Løvstakksiden menighet: 55 30 81 30
Trefftid: ons og fred kl 10-14
e-post: [email protected]
Prestene treffes etter avtale:
Kontor: Hordagaten 28
Kirkens SOS 815 33 300
Ansatte i Løvstakksiden menighet:
Sokneprest: Arnulf Sandvik
[email protected]
tlf:55 30 81 31, M: 41675653
Solveig Sjursæther
Administrasjonsleder
Arnulf Sandvik
Sokneprest
Vikarprest: Eystein Wiig
[email protected],
tlf:97630893
Diakon: Kari K.Vestbøstad
[email protected],
tlf:90801463, 55 30 81 38
Administrasjonsleder: Solveig Sjursæther
[email protected] ,
tlf:55308133
Kantor:Mariko Takei Myksvoll
[email protected]
tlf:55 30 81 34
Frivillighetskoordinator: Åsta Årøen
[email protected]
tlf: 99522847
Menighets-kirketjener: Annicken Gildernes
[email protected]:
tlf:55308135
Konfirmantlærer: Ann-Elin Dyrøy
[email protected]
98828195
Leder for menighetsrådet
Ommund Lindtjørn
Telefon: 93406822
Menighetens bankgiro:
5083 05 65067
Kari K.Vestbøstad
Diakon
Eystein Wiig
Vikarprest
Mariko T.Myksvoll
Kantor
Åsta Årøen
Frivillighetskoordinator
Menighetsbladet
Vikarprest Eystein Wiig
Vi er også takknemlig for at Eystein Wiig fortsetter som vikarprest i 100% stilling i Løvstakksiden
menighet denne våren.
Utgiver:
Løvstakksiden
menighet
Opplag: 5000
Redaktør:
Arnulf Sandvik
I redaksjonen:
Staben
Adresse til redaksjonen:
Hordagaten 28
5056 Bergen
Bankgiro:
5083 05 65067
Trykkeri: AG2
Red.avslutta:
27.januar
Frist for stoff til
neste nummer:
31.april.2014
Annicken Gildernes
Menighetskirketjener
Ann-Elin Dyrøy
Konfirmantlærer
Returadresse:
Løvstakksiden menighet
Hordagaten 28
5056 Bergen
2
41
ØM E R KE
T
ILJ
3
tr yk ksak 7
4
M