Transcript Spastisitet - Sandvika Nevrosenter

Hva er spastisitet?
Hvordan behandle spastisitet?
Spastisitet er en nevrologisk tilstand som innebærer økt
spenning i muskulaturen. Som regel sees dette i
forbindelse med skade eller sykdom i nervesystemet
som for eksempel ved ryggmargsskade, cerebral parese,
multippel sklerose og hjerneslag. Det typiske er at det
samtidig er nedsatt kraft (lammelse, parese) og økt
spenning (spastisitet) i en eller begge armer eller ben.
Egenaktivitet/ fysioterapi
Første tiltak for den enkelte vil være å redusere spastisitet ved fysisisk aktivitet, tøyninger og vektbærende
aktiviteter (f.eks. ståtrening). Fysioterapi som spasmedempende tiltak benytter seg av de samme prinsipper.
Hva er symptomer på spastisitet?
Personer med spastisitet opplever det gjerne som en
ufrivillig og ubehagelig stramhet i muskulatur.
Spastisitet kan gi ufrivillige bevegelser dersom stramheten kommer plutselig og intenst. Den kan derved hindre
viljestyrt bevegelse og kontroll. Spastisitet kan oppleves
som smertefullt.
Spastisitet kan være til stede hele tiden, eller den kan
bare merkes ved anstrengende aktiviteter, stillingsforandringer og temperaturforandringer. Som regel øker
spastisitet ved infeksjoner, spesielt i urinveiene.
Spastisitet på godt og vondt
Spastisitet i lette former kan være positivt og bidra til
god tilbakestrømning av blod til hjertet, hindre svinn av
muskulatur og kan delvis kompensere for tap av kraft.
I mer intense former kan spastisitet føre til feilstillinger
i ledd, hindre bevegelse, vanskeliggjøre den personlige
hygiene og gi betydelige smerter.
I urinblæren fører spastisitet til at den trekker seg sammen ved mindre volum og sterkere enn normalt, noe
som kan medføre hyppig vannlatingstrang og lekkasje.
Skal spastisitet behandles?
Man må vurdere både positive og negative sider ved
spastisitet hos den enkelte pasient før man avgjør om
spastisiteten bør reduseres. Lette former for spastisitet
som vurderes kun å ha positive effekter, skal ikke
reduseres. Behandling bør vurderes ved spastisitet som
medfører nedsatt kontroll av bevegelser og derav
nedsatt funksjon, eller spastisitet som medfører smerte.
Tabletter
Dersom egenaktivitet og fysioterapi ikke er tilstrekkelig,
vil tillegg av medikamentell behandling være aktuelt.
I første rekke benyttes medikamentet baklofen
(Baklofen®), men diazepam (Vival®, Stesolid®, Valium®)
kan også forsøkes. Ved mye smerter kan medikamenter
som pregabalin (Lyrica®),karbamazepin
(Tegretol®,Trimonil®) eller gabapentin (Neurontin®)
forsøkes.
Problemet med medikamentene er at de ikke alltid har
tilstrekkelig effekt, at effekten avtar over tid og at det er
relativt vanlig med bivirkninger som tretthet og sløvhet
ved de dosene som må til for å redusere spastisiteten.
Baklofenpumpe
Ved omfattende spastisitet i bena kan man vurdere å gi
flytende baklofen direkte inn i ryggmargskanalen via et
kateter (tynt plastrør).
Medikamentet tilføres kateteret fra en pumpe. Pumpen
legges inn under huden på den ene siden av magen.
Kateteret er forbundet med pumpen, forløper godt
gjemt under huden bak til ryggraden, hvor den følger
ryggmargskanalen oppover til midtre deler av brystryggen. Pumpen, og derved doseringen, kan justeres og
tilpasses den enkelte via trådløs overføring av signaler
fra en ytre datastyrt enhet. Fra kateteret strømmer
baklofen ut, blander seg med væsken som omgir ryggmargen, og påvirker nerveceller i ryggmargen som har
betydning for spastisitet.
Før man vil anbefale slik behandling må man vite om
dette har effekt hos den enkelte pasient. Dette kan
undersøke ved å injisere en dose baklofen inn til ryggmargskanalen via en vanlig sprøyte. To til fire timer se-
nere vil man se om behandlingen har ønsket effekt.
Ved tvil om effekt, kan testen gjøres flere ganger med
ulike doser. Alternativt kan man prøve ut effekten på
pasientens totale funksjon over flere dager ved å gi
baklofen gjennom et kateter fra en ekstern medikamentpumpe til ryggmargskanalen.
I forbindelse med innlegging av baklofenpumpe vil man
vanligvis være innlagt i en nevrokirurgisk avdeling 2-3
dager før overflytting til nærmeste nevrologiske avdeling for justering av dosen før utskrivning til hjemmet.
Videre oppfølging skjer omtrent hver 3. måned, vanligvis ved en nevrologisk avdeling.
Botulinumtoksin A
Ved invalidiserende spastisitet som er begrenset til få
muskelgrupper kan injeksjoner med botulinumtoksin A
være et alternativ. Spastisitet kun i muskulatur på
lårenes innside eller i en arm er eksempler på
situasjoner hvor botulinumtoksin kan være et godt
alternativ. Botulinumtoksin A er et naturlig renset
protein som utvinnes fra bakterier. Botulinumtoksin
blokkerer midlertidig muskelens evne til å trekke seg
sammen, reduserer derved spenningen i muskelen og
virker spasmedempende. Botulinumtoksin vil begynne
å fungere etter noen få dager, men det kan ta 1-2 uker
før man merker fordelene ved behandlingen. Effekten
varer ca 2 måneder og avtar deretter gradvis. Hos de
som har ønsket effekt, vil behandlingen kunne gjentas
hver 3-4 måned.
I vår pasient
informasjonsserie finner du
noen
m
ord o
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Muskelsykdommer
Demens
Epilepsi
Hjerneslag
Spastisitet
Multippel sklerose
Polynevropati
Svimmelhet
Migrene
Hodepine
Restless legs
Parkinson
Søvnsykdommer
Klasehodepine
noenom
ord
Spastisitet
Norsk Nevrologisk Forening
retter en takk til følgende firmaer for støtte til
trykking av informasjonsmateriell:
www.nevrologi.no
3. utgave-2009