Transcript reportasje i - Greverud skole

16 ● historier
Fredag 25. April 2014
ØB
Set­ter 200 år i per­sp
tekst:
Vivi
Rian
foto:
Bjørn V
Sandness
På Gre­ve­rud sko­le
fei­rer de grunnlovs­
jubileet med ut­still­
in­gen Tids­speil.
P
å kunst og håndverks­
rommet er det full ak­ti­vi­
tet. Sy­ven­de­klas­sin­ge­ne
teg­
ner, ma­
ler, job­
ber på pc,
tryk­ker, la­mi­ne­rer og dan­de­
rer. Re­sul­ta­tet blir en tit­te­boks
som vi­ser ut­vikl­in­gen fra 1814
til 2014.
Tids­rei­sen star­tet med en tur
til Kunst­his­to­risk mu­se­um. Ei­
nar Theo Kristiansen for­tel­ler:
– Der lær­te vi om per­so­ner og
så hvor­dan ting har for­and­ret
seg gjen­nom 200 år.
Til­ba­ke på Gre­ve­rud sko­le er
en in­spi­ra­sjons­vegg de­ko­rert
med bil­
der fra 1814. Ele­
ve­
ne
har valgt uli­
ke te­
m­
aer, som
mote, kom­mu­ni­ka­sjon, trans­
port, in­ter­iør, han­del, mat og
po­li­tikk.
– De har job­bet med di­gi­ta­le
col­la­ger på et pro­gram som he­
ter PaintNet, for­tel­ler læ­rer Zoe
An Bog­gi-Rolfe.
– Ele­ve­ne har også fått job­be
med gra­
fikk og en type dyp­
trykk som he­ter koldnål, sup­
ple­rer kol­le­ga Anne Ma­rit Mel­
lum.
trek­ker lin­jer til egen nå­tid. Og
hvor­dan ten­ker sy­ven­de­klas­
sin­ge­ne at det vil­le vært å leve
for 200 år si­
den? De trek­
ker
frem både for­de­ler og ulem­per.
– I 1814 for­uren­set de ikke så
mye, og det var ikke så mye
press på klær, sier Vå­rin Sæt­ra
Schef­te.
– De var nok ikke så vel­dig
so­fa­gri­ser på den ti­den. Bruk­te
ikke ti­den sin for­an tvn ak­ku­
rat, ten­ker Thea Black­man.
– Det vir­ker som at en­ten var
de vel­dig rike og had­de alt de
treng­te, el­ler så var de fat­ti­ge
og slet hardt uten å kla­re seg,
po­eng­te­rer Aman­da Hoem
Tvedt.
Slit og syk­dom
Ei­nar Theo Kristiansen er be­
stemt på at de had­de det ver­re
før.
– Vi har mye mer fri­tid. De
job­bet for hånd, mens vi har
ma­ski­ner. Måt­te ar­bei­de for alt
de had­de. Men de had­de det
nok ikke så ille hel­ler, hvert fall
hvis de var vel­stå­en­de.
Sind­re Sam­set på­pe­ker:
– Vi er mer rens­li­ge. De ba­det
kan­skje to-tre gan­ger i året. Vi
dus­jer minst like ofte hver uke.
Jo­nas Schiøtz Bi­ri­bak­ken føl­
ger opp:
– Det var mye mer syk­dom­
mer for 200 år si­den. Det had­de
også med rens­
lig­
het å gjø­
re.
Også had­de de ikke så mye å
hjel­pe seg med. De viss­te ikke
så mye og mang­let me­di­si­ner.
Frem­tids­ut­sik­ter
Hva om ele­ve­ne kun­ne se 200
år frem i tid?
– Da har vi fly­
bi­
ler, me­
ner
Vå­rin.
Ei­nar ad­va­rer:
– Det er ikke sik­kert vi had­de
sett så mye, for kan­skje det har
blitt så dår­
lig mil­
jø om to
hund­re år. Tek­no­lo­g­ien går
nok frem­over, men mil­j­øet er
noe helt an­net.
– Hva har dere lært av det­te
kunst og håndverksprosjektet?
– Gan­
ske mye om ett pro­
gram på pc. Også var det gøy å
skra­ve­re og å tryk­ke og la­mi­ne­
re, syns Ei­nar.
– Det vi gjor­de på pc-en var
van­
ske­
lig. Det tok lang tid,
sær­lig når jeg glem­te å lag­re,
suk­ker Vå­rin. Aman­da syns det
har vært gøy å job­be med.
Tids­per­spek­tiv
De skul­le ha sett dem, folk flest
på Eids­volls­men­ne­nes tid:
Hvor­
dan barn 200 år se­
ne­
re
for­dy­per seg i de­res sam­tid og
1814
PANELET: Vårin Sætra Schefte, Amanda Hoem Tvedt, Einar Theo
Kristiansen, Jonas Schiøtz Biribakken, Thea Blackman, Sindre Samset.
14. januar: Kielfreden:
Fredsavtale mellom Sverige og
Danmark-Norge.
16. februar: Stormannsmøtet på
Eidsvoll avholdes.
25. februar: Folkeeden og
utvelgelsen til riksforsamlingen
blir påbegynt.
10. april: Riksforsamlingen trer
sammen på Eidsvoll.
16. mai: Riksforsamlingen på
Eidsvoll vedtar Norges grunnlov.
17. mai: Norges grunnlov blir
underskrevet på Riksforsamlingen
på Eidsvoll. Christian Frederik
velges til konge av Norge (til 10.
oktober 1814).
19. juli: Svenske styrker invaderer
Norge ved Halden.
5. august: Slaget ved Matrand,
det blodigste slaget under
svenskenes felttog i Norge.
8. august: Christian Frederik
holder statsråd på Spydeberg
prestegård, kalt Spydebergstatsrådet, og begynner på
unionstraktaten med Sverige.
9. august: Slaget ved Langnes
ØB
historiER ● 17
Fredag 25. April 2014
17. mai i år er det 200 år siden det formelle
grunnlovsvedtaket ble fattet på Eidsvoll.
Her spilte Ås-mannen Christian Magnus
Falsen, også kalt «grunnlovens far», en
vesentlig rolle. ØB har tatt for seg en del
historiske begivenheter rundt 1814, fra de
avgjørende kampene i Leipzig i 1813 og frem
til Konvensjonen i Moss, men også spørsmål
som: Hvordan levde folk i Follo for 200 år
siden? Og hva skal skje i forbindelse med
jubileumsmarkeringen i 2014?
I dag: Kunst- og håndverksprosjekt for
7. trinn på Greverud skole i Oppegård.
pek­tiv i en tit­te­boks
Fra over­tro til mote
LAMINERING: Snart klar
for montering.
Ju­bi­le­ums­pro­sjek­tet til sy­
ven­de trinn på Gre­ve­rud sko­
le er in­spi­rert av en lands­om­
fat­ten­de kon­kur­ran­se som
Sam­ar­beids­fo­rum for es­te­tis­
ke fag in­vi­ter­te til. Kon­kur­
ran­sen har tit­te­len Tids­speil.
På grunn av både tids­nød
og endrede kri­te­ri­er for kon­
kur­ran­sen, ut­går sel­ve kon­
kur­ran­sen for Greverudeleve­
ne. Men de job­ber frem mot
en stor ut­
still­
ing på sko­
len
rett før som­mer­fe­rien.
Ele­ve­ne har valgt uli­ke
tema, som mote, kom­mu­ni­
ka­sjon, trans­port, in­ter­iør,
han­del, mat, po­li­tikk og mu­
sikk. Vårt elev­pa­nel gir noen
sma­ke­bi­ter.
Aman­
da Hoem Tvedt,
mote:
SKRAVERING: Motivene
klargjøres for trykking.
I 1814 had­de da­me­ne vel­dig
sto­re kjo­ler. Det var mye stoff
og et over­
vel­
den­
de preg. I
2014 er kjo­le­ne kor­te­re, og vi
bru­ker mye glit­ter. Tror ikke
jeg vil­
le likt 1814-mo­
ten så
godt. Det vir­ker tungt.
Vå­rin Sæt­ra
han­del:
Schef­te,
For 200 år si­den dro folk til
mar­ke­det og byt­tet el­ler kjøp­
te va­rer. Det var ikke alle slags
va­rer som var å få tak i, men
korn og mel var vik­tig. I 2014
har vi mas­se bu­tik­ker og sto­re
kjø­pe­sen­ter, og det kom­mer
nye va­rer hele ti­den.
Sind­re Sam­set, mote:
titteboks: Lærerne Zoe An Boggi-Rolfe og Anne Marit Mellum innvier
elevene i ulike teknikker i arbeidet med Tidsspeilet som en titteboks.
skanse i Askim blir det siste
store slaget mot svenskene.
14. august: Krigen går dårlig
for nordmennene, men freden
blir en seier for grunnloven
fra Eidsvoll. Gjennom avtalen i
Moss (Mossekonvensjonen) gir
kong Christian Frederik avkall
på den norske tronen mot at
Sverige lover å godkjenne den
norske grunnloven.
15. august: Den svenske
kronprins Karl Johan
Bernadotte hadde
musikk: Rock og pop i
dag, klassisk i 1814.
etablert sitt hovedkvarter
i Kommandantgården
i Fredrikstad etter at
festningen var erobret i
1814. Her underskriver han
Mossekonvensjonen 15.august
1814.
Før gikk folk i vide og mat­te
klær, men det var sik­kert for­
skjell på fat­tig og rik. I dag er
mo­ten mer far­ge­rik og tigh­te­
re.
20. oktober: Stortinget
vedtar med 72 mot 5 stemmer
å inngå i personalunion med
Sverige, men kongevalget
og dermed den formelle
inngåelse i unionen må vente
til de nødvendige endringene i
Jo­nas Schiøtz Bi­ri­bak­
ken, trans­port:
I 1814 kjør­
te de fles­
te med
hest og kjer­re. Nå har vi bi­ler
og mo­tor­syk­ler
Thea Gun­vor Black­man,
over­tro
Jeg har sett på hva som be­tyd­
de ulyk­ke og lyk­ke, og litt om
spø­kel­ser. For eks­em­pel be­
tyd­de det ulyk­ke å gå un­der
en trapp og hvis en svart katt
krys­set ve­ien. Da måt­te man
ban­ke i bor­det. For to hund­re
år si­den trod­de de det brag­te
lyk­ke å set­te en sta­tue uten­
for dø­ren, så ikke onde ån­der
skul­le kom­me inn i hu­set. Det
var litt van­ske­lig å fin­ne lig­
nen­
de for nå­
ti­
den, men jeg
tok med zom­bie, en franken­
steinjente, og jeg lag­de min
egen tegn­ing.
Ei­nar Theo Kristiansen,
trans­port:
For 200 år si­
den bruk­
te de
hest og kjer­re, og tre­skip og
damp­tog. Nå går det i fly­tog,
cruise­skip, syk­ler og kjap­pe
bi­ler.
Sig­urd Kjellsbøl Huuse,
mat:
Fra 1814 har jeg fun­net fisk,
po­te­ter, grøt, sopp og biff. Fra
2014 valg­te jeg en Big Mac!
Mar­
kus Mørk Jensen,
mu­sikk:
I 1814 var det mest klas­sisk
mu­sikk og fol­ke­mu­sikk. I
2014 er det mye rock og pop.
– Hvor­for så opp­tatt av
1814?
– For­di det er 200 år si­den
vi fikk vår egen grunn­lov!
Grunnloven er vedtatt.
4. november: Grunnloven
blir revidert for å tilpasses
personalunionen med Sverige.
Kong Carl XIII velges til norsk
konge, og unionen er dermed et
faktum.