Transcript #03 2014 - Skanska

 Relasjon
#03 2014
Magasinet for kunder og Skanska-ansatte
En bransjekultur å være stolt av
Jeg er stolt over å jobbe i bygg og anlegg.
Jeg er stolt over næringens historie og hva
vi står for. Derfor blir jeg også bekymret når
jeg ser hvordan næringen nå er i ferd med
å bli lammet av at mer eller mindre kriminelle har funnet veien inn i bransjen. Den
tradisjonelle bransjekulturen preget av kompetanse, kreativitet og løsningsorientering
er i ferd med å råtne bort til fordel for skatteunndragelser, menneskehandel og det
som verre er. Noe må gjøres skal næring­en
overleve.
02
Myndighetene har satt arbeidslivskriminalitet på dagsorden siste tiden, og bygg- og
anleggsnæringen er utpekt som den nær­
ingen med størst utfordring. Årlig omsetter
næringen for rundt 400 milliarder kroner
i Norge, og det er enorme summer som
ender i kriminelle hender slik situasjonen
er i dag.
Bransjen har forsøkt å ta tak i problemet,
og nylig arrangerte EBA en seriøsitetskon­
feranse hvor de blant annet lanserte en
vei­leder for valg av seriøse bedrifter. Jeg
tenker det er flott med lansering av nye
verktøy og sjekklister. Samtidig er jeg redd
for at vi i bransjen ikke tar et skikkelig tak.
Verktøy og sjekklister er plaster. Det bransjen trenger er en skikkelig oppvask. Vi må
bli en bransje som tenker litt mer langsiktig.
Vi må samspille på tvers av bransjen og
være konsekvente. En spesiell utfordring
som vi må ta tak i er adferden ved kontrahering av UE. Altfor mange aktører i næringen
baserer virksomheten sin på ikke å ha egne
ansatte. Dette gir et fragmentert og uryddig
bilde i kontraktskjeden. Trenger vi i Skanska
en maler, vil vi snakke med en malermester som både har kompetanse og malere
ansatt. Vi trenger ikke en maler som bare
skal finne et annet selskap som kan gjøre
jobben for han.
Dette er en utfordring hele næringen må
løse. Løsningen er imidlertid ikke stadig nye
verktøy. Vel så viktig er det å gjøre noe med
adferden vår. Kall det gjerne bransjekulturen vår. Alle skal selvsagt ta i bruk de nye
verktøyene som kommer, men vi kan ikke
la disse verktøyene være en sovepute. Disse
verktøyene er i realiteten en veldig enkel
sjekk. Realiteten kan ofte være noe helt
annet. Vi må alltid være våkne. De seriøst
useriøse er alltid minst et hestehode foran
oss.
Vi i Skanska har i mange år jobbet for en
mer seriøs næring, og vi stiller tøffe krav til
de som skal jobbe for oss. Alle selskaper
må være registrert i StartBank og alle
ansatte skal ha ID-kort fra dag en på prosjektet. Vi forsøker også å begrense antall
ledd i kontraktskjeden og vi har faktisk
i flere år hatt følgende formulering i våre
standard avtalemaler: «Dersom ikke annet
er skriftlig avtalt, skal UE kun benytte egne
ansatte ved oppfyllelsen av denne kontrakt». Jeg må imidlertid innrømme at vi
ikke er i mål. Vi finner også avvik i vår egen
bedrift. Det må en atferdsendring til, og det
begynner med meg.
Det begynner med meg, og det fortsetter
med alle ansatte i Skanska. Og alle andre
som har sitt daglige arbeid i denne næringen. Vi må ta noen aktive valg i hverdagen.
Vi må velge kompetanse foran laveste
pris; vi må være tydelige på forventninger
og krav, og vi må endre på de strukturelle
kontraktsforholdene i kontraktskjeden.
Det er kun vi som kan sørge for at bygg- og
anleggsnæringen rydder opp i situasjonen.
Det er kun vi som kan sørge for at vi igjen
får en bransjekultur vi kan være stolt av.
Med ønsker om
en god jul!
Ståle Rød
03
Redaktørens hjørne
Skanska i samfunnet
Samfunnsbygger
Som selskap har vi mange roller i samfunnet vårt. Vårt mest tydelige bidrag er at vi
bygger det samfunnet trenger, enten det er nye veier, et nytt sykehus, boliger eller
næringsbygg. Slik bidrar vi til at folks liv blir bedre. Vi er stolt av hva kjernevirksomheten
vår skaper.
Arbeidsgiver
En annen rolle vi har er som arbeidsgiver. Med 4000 ansatte er vi en stor arbeidsplass.
I tillegg bidrar vår virksomhet til å sikre minst like mange arbeidsplasser hos våre underentreprenører. På denne måten sikrer vi privatøkonomien og et bedre liv for kanskje til
sammen 20 000 familiemedlemmer. Som arbeidsgiver har vi også et annet ansvar. Hver
eneste dag må vi sørge for at de som jobber på våre byggeplasser kommer seg hjem
igjen – like friske som da dagen startet. Sikkerhetsarbeidet er det viktigste av alt. Ingen
ting er viktigere enn menneskeliv. Skal vi lykkes må alle bidra. Vi må ha en genuin
omtanke for hverandre. Det er ikke nok å krysse av for gjennomførte rutiner om ikke
rutinens intensjon er forstått av alle den måtte berøre, det være seg PSI (personlig
sikker­hetsinstruks) eller vernerundeprotokoll.
06
Norge er en av verdens største
vannkraftprodusenter. Les om
Skanskas tanker rundt vannkraft
som framtidas energikilde.
12
Skanska har bygget et av landets
mest moderne museumsbygg.
«Kuben» er det nye bygget ved
Aust-Agder kulturhistoriske
senter og Arendals nye landemerke.
Ansvarlig i våre omgivelser
Som en stor aktør ønsker vi også å ta et ansvar i våre omgivelser. Derfor har vi etablert
føringer for hvordan vi skal ta del i og bidra i lokalsamfunnet. Hovedmålet vår er å medvirke til bærekraftig utvikling der vi er tilstede. Denne policyen kalles i det globale Skanska for CCI (Corporate Community Investment). Den sier noe om hvordan vi skal involvere oss i vårt samfunn som bedrift og som medarbeidere. Temaer som utdanning innen
teknologisk utvikling, grønt og sikkerhet er prioritert, men dette vil dere komme til å
høre mer om i 2015.
Omtanke for andre
Det er naturlig for oss som selskap å vise litt ekstra omtanke i jula. I Skanska setter vi
pris på at det finnes aktører som vil gjøre det bedre for de som har det tungt. I stedet
for å gi julegaver til forretningsforbindelser og ansatte, har vi derfor valgt å være humanitær partner med Leger uten Grenser. Dette samarbeidet innebærer blant annet en
årlig økonomisk støtte. I tillegg støtter Skanska Bolig Kirkens Bymisjon Boligprosjekt,
og Skanska AB gir sin årlige støtte til SOS Barnebyer.
God jul og godt nyttår til alle Relasjons trofaste lesere.
Pål P. Syse
14
Broenes konge: Prosjektsjef Geir
Ståland har ledet prosjektet
Gulli bru til tittelen Årets
Anleggsprosjekt 2014 i Skanska.
Hva er suksessformelen?
Relasjon 3 / 2014
Ansvarlig redaktør
Pål P. Syse
Redaksjon
Pål P. Syse, Christopher Griffiths, Sissel L. Carlsen, Geir Nordal Linge,
Benedicte Bratt Jakhelln, Arnt Olav Hønsvik, Anders K. Orset, Kim Robert Lisø.
Redaksjonen avsluttet
30. november 2014
Design & layout Anunatak AS
Trykk
Nr1 Trykk Lillestrøm
Utgiver Skanska Norge AS
Drammensveien 60, PB 1175 sentrum, 0107 Oslo
Tlf 40 00 64 00 | Faks 23 27 17 30
Forside
Prosjektsjef Geir Ståland
Herman Dreyer
D
16
– Du skal få en dag i mårå, som
rein og ubrukt står, med blanke
ark og fargestifter tel. Dette
sang 170 gjester under Skanskas
Future Day i Trondheim. Fargestiften som vil prege Skanskas
arbeid i fremtiden er grønn.
Årets Lærling 2014: Evelyn Bolli Hyldbakk
24 år gamle Evelyn fra Eide
på Nord-Møre er kåret til
Årets Lærling i Skanska
Norge.
Evelyn har jobbet i Skanska siden 2012 og er
nå valgt ut som årets lærling blant selskapets 150 lærlinger. –Hun jobber side om
side med sine lagkamerater, tar initiativ og
er interessert i å lære hver dag. Hun får
veldig gode tilbakemeld­inger fra kollegaer
på alle nivå, sier kommunikasjonsdirektør
Pål P. Syse i Skanska Norge.
For Evelyn selv kom utmerkelsen som en
overraskelse. –Dette var artig og ikke forventet, sier Evelyn.
Evelyn er lærling i fjellarbeiderfaget og
fullfører fagbrev i august 2015. Hun jobber
skiftordning med 12 dager jobb på Larvikstunnelen på E18 Bommestad–Sky og
9 dager fri.
– Det er kjempebra å jobbe i Skanska. Jeg
stortrives på jobb og trives sam­­­men med
alle på laget. Vi har blitt en sammensveiset
gjeng som er der for hverandre uansett hva
som skjer. Vi blir godt kjent når vi jobber så
tett, sier hun.
Evelyn begynte først på Strindheim­tunnelen
i Trondheim i 2012, før hun ble med på
Harangstunnelen på E39 og fortsatte som
lærling på jernbaneprosjektet i Vestfold
i 2013. I sommer begynte hun på Larvikstunnelen på E18, hvor hun er nå.
Sølv og bronse i Yrkes-NM
Betonglærlingene Tor Arne Skavhellen og Tony
Cecil Lonnee vant sølv og bronse i Yrkes-NM denne
uken.
Lærlingene fikk i oppgave å lage en vegg med en
konsoll og en slisse.
– Det var en ganske krevende oppgave. Vi holdt på i
to og en halv dag, sier bergenser og sølvvinner Tor
Arne, som har ferdig fagbrev til sommeren.
– En grei følelse med sølv, sier 19-åringen som
jobber på bybaneprosjektet i Bergen.
Bronsevinner Cecil er storfornøyd med bronse.
– Kjempeartig å få bronse. Nå blir det litt feiring i
helgen, sier han.
F.v Tony Cecil Lonnee og Tor Arne Skavhellen
Cecil jobber på Børsa ungdomsskole som nå er
i sluttfasen.
Yrkes-NM arrangeres hvert andre år og gir sisteårslærlinger i 28 fag mulighet til å prøve ferdigheter mot hverandre. Mesterskapet arrangeres
i Trondheim Spektrum, og de konkurrerende
lærlingene skal løse en ukjent oppgave i løpet av
to og en halv dag. Lærlingene fikk ikke vite noe
om hva de skulle gjøre før morgenen tirsdag
28. oktober.
Omtrent 350 lærlinger konkurrerte i Yrkes-NM.
Cathrine Åsli.
Med vannkraft
inn i fremtiden
Vann. En enestående energikilde. Det kommer i strie strømmer fra oven og vi kan lagre
det i magasiner. Fra magasinene kan vannet sendes nedover til vannkraft­verket. Kraften
fra det fallende vannet får turbinen til å rotere. En generator snurrer rundt og vips; elektrisitet er skapt. Når vannet har gjort jobben sin, fortsetter det sin evige syklus, slik at det
om og om igjen kan gi oss ren fornybar energi.
Geir Nordal Linge
Anunatak
Europas batteri
Vi i Norge er heldige som har en topografi
som gjør at vannet kan fungere som vår
viktigste energikilde. Hele 99 prosent av
kraftproduksjonen i Norge er faktisk basert
på vannkraft. På verdensbasis er vi blant
verdens største vannkraftprodusenter, og
vi er suverent størst i Europa. Halvparten
av Europas vannkraftkapasitet befinner
seg faktisk i Norge, og dette er grunnen
til at mange nå hevder at Norge kan fungere som Europas batteri, nå som kull og
atomkraftverk skal skiftes ut til fordel for
vindkraft og solenergi. Et slikt batteri er
Europa faktisk avhengig av om de skal
klare å gjennomføre det grønne skiftet
06
innen energisektoren. Grunnen til dette
er at vind og sol er sårbart alene, men en
miks med norsk vann, som kan magasineres
og brukes når det blåser for lite i Europa,
gjør at norsk vann kan spille en avgjørende
rolle for energitilførselen til Europa i årene
som kommer. Et slikt fremtids-scenario
forutsetter imidlertid at Norge øker sin
kapasitet for kraftutveksling med Europa.
Per i dag har Norge kraftforbindelser til
Nederland, Danmark, Sverige, Finland og
Russland, samt at regjeringen nylig ga
konsesjon for bygging av sjøkabler
til Tyskland og Storbritannia.
Enda flere kabler må imidlertid på plass for at norsk
vannkraft kan bidra til å
løse energibehovet i
Europa.
Markedsutsikter
Det er vanskelig å si hvor stort markedet for
vannkraftutbygginger blir i årene fremover.
De som ønsker at Norge skal posisjonere
seg som Europas batteri, snakker om en
ti­­­­­­dobling av norsk vannkraft, mens andre er
mer nøkterne og tror det blir færre utbygginger som følge av at Norge selv ikke har
et så stort behov for mer energi.
Ketil Sand er direktør for marked og forretningsutvikling i Skanskas anleggsvirksomhet. Han forteller at vannkraftprosjekter
er strategisk viktig for Skanska. –Vi
skal være en ledende aktør innen
utbygging av vannkraft og skal
til enhver tid ha minst to store
vannkraftprosjekter
i porteføljen slik at vi opprettholder den unike
kompetansen vi besitter innen denne litt
spesielle typen utbygginger. Ketil er også
positiv til markedsutsiktene for vannkraft.
–Mange av dagens anlegg begynner å bli
gamle og slitte. De er heller ikke så effektive og sikre som de burde være, så det vil
komme mange fornyingsprosjekter av eksisterende anlegg. I tillegg så tror jeg den økte
satsningen på fornybare energikilder vil
bidra til å påvirke markedet positivt. Det har
vært svært få store vannkraftprosjekter siste
årene. Nå ser vi at bildet endrer seg noe.
Grønne prosjekter
Det er liten tvil om at norsk vannkraft er
en unik kilde til ren fornybar energi. Samtidig har disse utbyggingsprosjektene vært
beheftet med kritikk fra deler av miljøbevegelsen, for selv om vannkraft er en evigvarende energikilde som praktisk talt ikke gir
forurensning, kan vannkraft føre med seg
miljøulemper av forskjellig art og omfang.
Kritikerne mener utbyggingene fører til
skjemmende naturinngrep som kan påvirke
både fiske-, dyre- og planteliv. Rune Stene
er Green Business Officer i Skanska Norge.
Han synes det er vanskelig å vekte inngripen
i naturen opp mot de åpenbare fordelene
vannkraft har i forhold til alternativene.
– Vi i Skanska mener at vannkraft må vurderes opp mot alternativene som kullkraft
og atomkraft, og da er fordelene med
vannkraft åpenbare. Samtidig er vi glad
for at dagens prosjekter er mer tilpasset
omgivelsene enn tidligere utbygginger. Vi
ser at både når det gjelder nye anlegg og
rehabilitering og fornyingsprosjekter, så
tilpasses kraftverkene naturen på en helt
annen måte i dag enn tidligere. Det som
ble bygget på 70- og 80-tallet ville nok aldri
blitt godkjent i dag. Som en av selskapets
grønne spesialister følger Rune selvsagt
spent med på teknologiutviklingen og
han forteller engasjert om potensialet for
å pumpe vann fra lavtliggende reservoarer
opp igjen i de øvre magasinene når det er
overskudd av fornybar kraft fra sol og vind.
Dette kan igjen balansere behovet for elektrisk kraft når det er vindstille og overskyet
og legge grunnlaget for det grønne skiftet
i Europa.
– Jeg er helt overbevist om at norsk vannkraft har en spennende fremtid. Vannkraft
er en bærekraftig energikilde og vi får håpe
at norske politikere ser at her kan Norge
spille en viktig rolle i det grønne skiftet,
avslutter Rune.
FA K TA
Skanska Norge har syv løpende vannkraftprosjekter med en samlet verdi
på 1,5 milliarder kroner. To store prosjekter har blitt signert den siste tiden:
Rosten Kraftverk (409 mill. kroner)
og nye dammer Skjerkevatn (620
mill. kroner). I tillegg er vi involvert
i følgende prosjekter: Matre Haugsdal
kraftverk, Trollheim kraftverk, Om­bygging steinfyllingsdam Flævatn, Bya­fos­
sen ny dam og Rjukanstrengen.
07
Bygger for trivsel
Ståle Stundal ser utover de nye eneboligene på Dvergsnesheia – med utsikt mot Odderøya og byen.
Skanska Boligs utbygging på Dvergsnes omtales av
arkitekten som moderne idyll. Tar du en spasertur rundt
på det utbygde området, er det store sjanser for at du vil
nikke gjenkjennende til utsagnet. – Plasseringen av hvert
hus og hver leilighet er nøye gjennomtenkt, sier Ståle
Stundal, eiendomsutvikler i Skanska Bolig.
Amund Hestsveen
Her er grønne lunger ivaretatt, trafikken
minimal, fasadene smakfulle og arkitek­
turen spennende og inkluderende. Utsikt
mot sjø, både mot byfjord og hav, kil og
fjord, er slående. Båt- og badeliv er umiddelbart tilgjengelig.
08
Og selv om det stedvis fortsatt bærer preg
av byggeaktivitet bak deg i heia, er det
én ting som slår oss når vi spaserer rundt;
lekeplassene står ferdig før oppkjørselen er
asfaltert. Omtanken for barnefamiliene som
flytter til Dvergsnes er tydelig.
– Det var veldig viktig for oss å ferdigstille
alle fasiliteter tidlig, og lekeplassene er et
godt eksempel på det, ja, sier Stundal. Vi
spaserer opp på heia for å kikke på en av
de nye eneboligene som bygges på Dvergsnesheia. På veien opp slår Ståle av en prat
med en av de nyinnflyttede beboerne. De
fleste i nabolaget kjenner ham.
Her har vi utsikt over Korsvikfjorden, vi ser
inn mot Odderøya og byen, og de eneste
lydene vi hører er høstsvimle måker og en
fjern brumming fra en påhengsmotor som
gurgler saltvann.
– Levekår, tilgjengelighet og mangfoldet
av tilbud har vært nøkkelord for oss når vi
har bygd ut på Dvergsnes, forklarer eiendomsutvikleren. For sjekk gullrekka: Du
kjører til byen på under et kvarter (vi brukte
tolv minutter fra Markens gate – og holdt
fartsgrensa), butikk, skole og barnehage er
i gåavstand, det tar lengre tid å koke poteter
enn å sykle ut til Kristiansand feriesenter på
Dvergsnestangen, og rett nedenfor huset til
naboen din finner du enda ei badestrand
og brygge.
Her oppe i de nye eneboligene er utsikten
spektakulær. Over tretoppene ser vi helt ut
til Oksøy. Her er grønne alternativer vektlagt; du får vannbåren varme, balansert
ventilasjon og inneklima med filtrert luft.
lener seg over rekkverket. Hammer­slagene
fra tømreren har stilnet. Kveldssola er på
vei ned bak «Den omvendte båt» der borte
i horisonten, og det blinker på fjorden. Vi
speider ned mot Dvergsnesåsen og rekkehusene. Barnevognene
er parkert for kvelden, og
kjøkkenlamper tennes over
kveldsmaten. Vi mistenker
at flere av naboene fortsatt
sitter ute på en benk og
skravler over en kaffekopp. Sammen.
«Vi liker jo å tro at arkitekturen
understøtter trivselen, og at de flotte
omgivelsene senker hvilepulsen.»
Alle boligene skal ha energimerke B eller
bedre. Og har du i tillegg grønt kort kan du
bruke det på golfbanen, som ligger snaut to
kilometer fra inngangsdøren din.
– Vi er så sikre på at folk får den kvaliteten
de har kjøpt, at vi gir ti års reklamasjonsfrist.
Vi kaller det Trygg Handel, sier han. Ståle
– Vi liker jo å tro at arkitekturen understøtter trivselen, og at de flotte omgivelsene
senker hvilepulsen. Skjer det, er jobben vår
her ute gjort, men ikke før, insisterer han.
FA K TA
●●
Halvøy mellom fjorden og skogen,
mellom Kristiansand og Dyreparken,
●●
44 leiligheter Dvergsnesknatten
●●
70 eneboligtomter
●●
22 rekkehus
●●
14 eneboliger under oppføring
(6 + 4 + 4)
●●
Byggetrinn 2 er i gang og vi har
4 ledige – ferdig juni 2015.
●●
Byggetrinn 3 antas ferdig 2016.
Kommer
●●
35 rekkehus
●●
150 leiligheter
●●
Felt B5 – 18 eneboligtomter
09
Terje Kulien Lunde og Heidi Bratlie Larsen
Øivind Pettersen og Jo Mortensen
Digital byggeplass
Jo Mortensen og Øivind Pettersen
Christopher P. Griffiths/Skanska
Med bruk av digitale verktøy i produksjonen er Skanska i ferd med å gjøre iPad til
et like vanlig syn i våre prosjekter som hammer og spiker.
Entreprenørbransjen har tradisjonelt ikke stått først i køen når nye
IT-verktøy skal tas i bruk. –Det er mange årsaker til dette, sier Jo
Mortensen som er IKT-direktør i Skanska Norge. –De fleste IT-verktøy har frem til nå låst brukeren til en datamaskin ved et skrivebord,
mens det meste av vår verdiskapning foregår andre steder. I tillegg
må vi nok også erkjenne at entreprenøren historisk har sett på IT
mer som et nødvendig onde enn som et mulig konkurransefortrinn.
Ny teknologi er imidlertid i ferd med å endre på alt dette. –Vi opplever en revolusjon i bruken av IT-verktøy ute i felt og i produksjon
på byggeplass, sier Øivind Pettersen, prosjektleder for Digital Byggeplass. Øivind har erfaring fra utallige prosjekter i Skanska og en
glødende interesse for fremtidsrettet bruk av IT-verktøy.
Verdi for prosjektene
I Skanskas IT-strategi står det at alt vi gjør på IT-siden skal gi merverdi
for prosjektene. For å sette trykk på dette arbeidet ble det våren
2012 valgt å etablere utviklingsprosjektet Digital Byggeplass. Digital
Byggeplass har som oppdrag å ta frem og implementere IT-verktøy
som øker den operasjonelle effektiviteten i våre prosjekter.
Det første verktøyet som ble valgt til utprøving var Autodesk BIM
360 Field.
360 Field var allerede i bruk på Statoil Fornebu og erfaringene derfra viste at løsningen dekket mange av de identifiserte behovene i
Digital Byggeplass. I tillegg viste resultatene fra prosjektet, og tilsvarende undersøkelser fra Skanska US, at det gjennom riktig bruk var
mulig å oppnå betydelige effektiviseringsgevinster.
10
En suksesshistorie
Fra en forsiktig start har antall prosjekter som bruker eller har brukt
360 Field økt til over 70. Nesten 600 Skanska-ansatte og over 1 200
eksterne bruker løsningen. Totalt er det registrert over 135 000
saker.
– Tilbakemeldingene fra prosjektene som har tatt i bruk systemet
er at de sparer mye tid og at det nesten har blitt gøy å gå entreprenør- og ferdigbefaringer, som tradisjonelt er en slitsom periode av
prosjektet, forteller Øivind.
Nye muligheter
I anlegg skjer mye registering på papir og arbeidsprosessen er
tidkrevende. På E18 Bommestad–Sky tester de nå ut Smartdok til
registrering av transport av masse og timer på smarttelefon/iPad.
–Potensialet for bruk av denne type løsninger i Skanska Norge er
stort. På lista over ting vi ønsker å se nærmere på er også muligheten for å digitalisere skjemaer som benyttes i tunneler og lignende,
fortsetter han.
Er du en IT visjonærer?
– Gode ideer og forbedringsforslag kan vi ikke få nok av. Dersom du
ruger på en god ide som kan effektivisere din hverdag ønsker vi at
du tar kontakt med oss, avslutter Øivind Pettersen, før han tar seg til
hjelmen og ønsker alle Skanska ansatte en god digital jul.
PLUGG
Mer om Digital Byggeplass finner du også på OneSkanska: Hjem >
Verktøy & Tjenester > Produksjonsstøtte > Digital Byggeplass.
02
01
03
01 Norsk gran fra Hedmark gir lavere CO -fotavtrykk. 02 Butikkinnehaver Martine Romøren. 03 Man kan til enhver tid se hvor mye
strøm solcellepanelene i senteret produserer, forteller prosjektdirektør Arne Amundsen i Skanska.
2
Høyere avkastning med
miljøsertifisering
KLP Eiendom har fått et miljøbygg i verdensklasse på
Fornebu Senter. De høye miljøambisjonene vil kaste av
seg når bygget verdivurderes om 20 år, mener de selv.
Anders K. Orset
– Et miljøbygg i verdensklasse, sa Kjersti
Folvik, leder i Norwegian Green Building
Council under senteråpningen i høst.
Det nye kjøpesenteret på Fornebu får
nemlig den høyeste BREEAM-miljøsertifi­
seringen, «Outstanding». Det koster ekstra
i byggefasen, men lønner seg over tid,
ifølge KLP.
– Vi tror at BREEAM Outstanding gir verdi
over tid. Vi bygger for å eie og ikke selge.
Om 20 år tror vi verdivurderingen av bygget
vil være høyere med sertifiseringen, sier
prosjektleder Harald Augestad i KLP Eiendom.
Strenge materialvalg
Det koster med miljøsertifisering. Det krever
for eksempel miljøvennlige materialvalg.
Men riktige valg gir likevel en del spillerom.
– Alle strekker seg etter de beste løsningene
og man velger miljøvennlig. For eksempel
gir tre-fasaden oss en del spillerom innvendig, siden tre-fasade gir lavere CO2-fotavtrykk og dermed gjør det lettere å oppfylle
de samlede kravene, sier Augestad.
Tiltrukket av «verdens mest
miljøvennlige kjøpesenter»
KLP forteller at det har vært ganske greit
å skaffe leietakere.
– Noen har satt pris på miljøsignalet bygget
gir. Miljøsertifiseringen gjør det litt dyrere
å bygge inventaret i butikkene, men de får
lavere felleskostnader på grunn av energieffektiviteten i bygget, sier Augestad.
For Martine Romøren, innehaver av livsstilsbutikken Annen Etage på senteret, var det
spennende å kunne bli del av verdens mest
miljøvennlige kjøpesenter.
– Vi ble tiltrukket av å være en del av dette.
Det var noen begrensninger i forhold til
miljøkrav, men vi tenker nytt og frem i tid.
Cecilie Gude og Unni Nerdal i Skanska har
hjulpet oss mye underveis, sier hun.
Gjennomført på tiden
Prosjektleder Augestad i KLP er fornøyd
med bygget, men forteller at det var hektisk
i sluttfasen.
Det er utrolig mye som skjer når 70 butikker
skal få alt på plass, så da var det lange dager
for alle her. Det har vært en lang og intens
byggeperiode, og jeg føler det har vært
5 FA K TA O M
BYGGINGEN
Skanska-teamet brukte erfaringer fra
Aibels kontorbygg i Asker, Powerhouse Kjørbo i Bærum og BREEAM Outstanding-bygget Brent Civic Center
i Wembley i Storbritannia.
Bygget ble levert på tid og åpningen
ble avholdt som planlagt.
På det meste var 27 funksjonærer og
450 fagarbeidere i sving på byggeplassen.
Arbeidere fra blant annet Sverige,
Polen, Litauen og Tyskland.
Prosjektet har rundt 80 000 kvm og en
kontraktsverdi på NOK 920 millioner.
veldig bra å se at man har lykkes med et
godt ferdig produkt, sier han, og gir Skanska
en god attest.
Skanska har vært profesjonelle, samarbeidsvillige og løsningsorienterte. Det har vært
fokus på samarbeid, så det er positivt for
prosjektet, sier han.
Fornøyd ordfører
Ordfører i Bærum kommune, Lisbeth Hammer Krog, er storfornøyd med de høye
miljøambisjonene, og synes Fornebu nå
fremstår svært attraktivt.
– Bærum kommune har nettopp mottatt
Europas ledende byplan-pris for dette unike
området. Det gleder meg stort at KLP Eiendom har lagt ambisjonsnivået høyt når det
gjelder miljøkrav. Dere har oppnådd BREEAM Outstanding. Gratulerer, sa hun under
åpningen.
11
01
02
03
04
12
Kuben
– en kultur­historisk skattkiste
Tre år etter at første spadetak ble tatt, åpnet Kronprinsesse Mette-Marit og Kronprins
Haakon et av landets flotteste og mest moderne museumsbygg. Bygget forener nyskapende, norsk arkitektur og moderne bygningstekniske løsninger, med kulturhistoriske
skatter fra de siste århundrene. Kuben er Arendals nye landemerke.
Christopher Griffits
Kongelig engasjement og kommunal gjennomføringskraft
Kronprinsesse Mette-Marit ble tatt i mot
av fylkesmann i Aust-Agder, Øystein Djupedal, og ordfører i Arendal, Einar Halvorsen,
og var den første til å innta talerstolen.
Kronprinsessen ble selv involvert i arbeidet
med å skaffe Agder et nytt sted å huse sine
kulturhistoriske skatter tilbake i 2008. Under
en arkitektur- og designutstilling i London
fikk Kronprinsessen se vinnerbidraget til div.
Arkitekter. Til stede på samme utstillingen
var også Aust-Agder kulturhistoriske senters
direktør, Kjell-Olav Masdalen og fylkets
kultursjef, Per Norstrøm. Da de alle havnet
i en middag sammen, begynte snøballen
virkelig å rulle. Seks år senere, etter et
spleiselag mellom alle fylkets 15 kommuner
og staten, ble endelig sirkelen sluttet, da
Kronprinsessen fikk æren av å innvie bygget
og benyttet anledningen til å trekke frem
hvordan Kuben vil knytte historien sammen.
– Kuben skal bygge bro fra fortid, til nåtid
og videre til fremtiden. For å forstå hvem vi
er, trenger vi også kunnskap om hvem vi var,
og hvor vi kommer fra, fortalte Kronprinsessen.
Aust-Agders skattkiste
Aust-Agder kulturhistoriske senter ble
etablert i 1832, og har som oppgave å være
fylkets ledende faginstans innen museum
og arkiv. Viktigheten av nettopp å ivareta
fylkets kulturhistoriske arv må ikke undervurderes. –Vår felles hukommelse forvaltes
blant annet av museer og arkiver. Som en
av Norges eldste museums- og arkivinstitusjoner tar dere godt vare på fortiden. Kuben
skal legge til rette for noe av det viktigste;
formidling av historie og historier. Jeg håper
huset kommer til å bli en skattkiste full av
levd liv, fortsatte Kronprinsesse MetteMarit.
Eldgammel innflytningsgave
Skanskas prosjektleder, Ottar Haugmoen,
var en av flere stolte Skanska-ansatte som
var til stede under åpningen. Frolendingen
har vært tett involvert i prosjektet i flere
år, og kunne fortelle om en spennende og
interessant reise under arbeidet med å realisere Kuben. –Det har vært en stor utfordring, men også en glede for meg og mine
medarbeidere å bygge Aust-Agder kulturhistoriske senters nybygg. Sammen med de
ansatte og ledelsen i AAks er vi stolte over
å kunne vise publikum hvilket praktbygg
Aust-Agder nå har fått. Utfordringene har
vært mange, men samarbeidet, som jeg
heller vil kalle teamarbeidet, mellom Skanska og AAks har gjort at dette har vært et
helt spesielt prosjekt. Vi har sammen vært
på en interessant og trivelig byggeplass,
og vi hadde rett og slett ikke lyst til å flytte
herfra. Men alt har en slutt, og i dag gleder
vi oss stort over å få være med å åpne dette
praktbygget. Dette har vært et prosjekt vi
i Skanska aldri vil glemme, sa en rørt Haugmoen.
Alle som har bygget et nytt hus, får en
innflytningsgave i en eller annen form.
Som takk for at Skanska fikk gjennomføre
prosjektet, overrakte Haugmoen en bok
i innflytningsgave. Et museum og arkiv
som samler på kulturhistoriske skrifter og
gjenstander, kunne naturligvis ikke få en
hvilken som helst bok i gave. –Boken Saxo
Grammaticus ble trykket i Paris 300 år før
Grunnloven ble skrevet. Den er med andre
ord 500 år gammel, utbrøt Haugmoen, før
han inviterte AAks-direktør Kjell-Olav Masdalen opp på podiet for å motta den meget
sjeldne boken.
Forfatteren Saxo Grammaticus ble født
rundt år 1150 og regnes som Danmarks
største middelalderhistoriker. Han levde
altså omtrent samtidig med Snorre Sturlasson, og Saxos skrifter ansees som Danmarks
parallell til Heimskringla. Boken ble kjøpt på
auksjon i Danmark og er et kjærkomment
tilskudd til Kubens imponerende samling av
verdifulle bøker.
En arena for historieformidling
Den strålende fornøyde museums- og
arkivdirektør fikk naturligvis også anledning
til å si noen velvalgte ord. Masdalen benyttet muligheten til å vektlegge flere fasetter
av senterets arbeid, både som formidler av
historie og kultur, men også som tilrettelegger for morgendagens samfunn. –Det
er vår oppgave å ta vare på kulturarven og
gjøre den tilgjengelig for fylkets og landets
innbyggere. Vi skal undre oss over hva våre
formødre og forfedre drev på med, men
vi skal også løfte historien og kulturarven
frem i vår egen samtid. Vi skal være en aktiv
samfunnsinstitusjon som våger å ta opp
vanskelige spørsmål, og som bygger plattformer for fremtidens samfunn, fortalte
Masdalen.
Tidløse gjenstander
– moderne teknologi
Den særegne formen og det slående estetiske utrykket som fasaden utstråler gjør
at man ikke kan unngå å legge merke til
Kuben når man kjører innover mot Arendal.
Sørlandsbyen har virkelig fått en karakteristisk byport. Det er ikke bare på utsiden
at bygget imponerer. Arkivrommene vil
være fulle av verdifulle, ofte skjøre gjenstander, som må beskyttes mot fukt, lys og
temperatursvingninger. Et meget avansert
teknisk rom, med 16 aggregater, sørger for
at de ulike arkivrommene alltid holder riktig
temperatur.
Kontrasten mellom de fire etasjene med
brann- og vanntette arkivrom, og tre etasjer
med luftige utstillingsrom er stor, men illustrerer godt bredden i Kubens bruksområder.
Som om ikke det var nok, oppfyller også
bygget passivhuskravene. Med andre ord,
Aust-Agders kulturskatter har så absolutt
fått et verdig hjem.
13
01 Kuben. 02 Boken Saxo Grammaticus er 500 år gammel og ble overrakt som gave fra Skanska til AAks. 03 F.v. Kai Valthyr-Hansen (nå Fylkesbyggesjef i Aust-Agder), Ottar Haugmoen (prosjektsjef), Geir Gjeruldsen (produksjonsleder), Reidar Rytter-Johansen (prosjekteringsleder), Leif Kittelsen (tømrerbas) og Camilla Krogh (regiondirektør). 04 Kronsprinsparet i samtale med
ordfører og museumsdirektør.
Portrett
14
Geir Ståland
Broenes konge
– Det viktigste kriteriet for suksess er å følge kalkylen og
de planene du har lagt. Det gjør susen. Ad hoc er dårlig
butikk. Og så må man være en kremmer, gjøre gode innkjøp og ha et godt team. Det sier Geir Ståland, prosjektsjef for Gulli bru, og Skanska Norges fremste broekspert.
Benedicte Bratt Jakhelln
Herman Dreyer
Geir vet hva han snakker om. Prosjektet
Gulli bru ble kåret til Årets Anleggsprosjekt
2014 i Skanska Norge. I juryens begrunnelse kan man blant annet lese følgende:
«Prosjektet har levert utmerkede resultater
innen HMS, gjennomføringsevne og kundeadferd, og bidratt til at alle som reiser
forbi prosjektet føler seg stolte av å jobbe
nettopp i Skanska. Gjennom god planlegging og nitid arbeid har de levert prosjektet
til avtalt tid, pris og kvalitet i godt samarbeid med kunden.»
– Det var stor stas det, sier Geir Ståland om
tildelingen, og smiler under den tette barten.
Man skal være nysgjerrig
Men hvem er han egentlig, denne bro­
eksperten som ledet Gulli bru til topps,
og som beskrives som den fødte kremmer?
Mannen, som i løpet av sin 40 år lange
karriere i Skanska, aldri har ledet et prosjekt
som har gått i minus? Og som på stående
fot kan navnet på Norges fremste brofotograf? Minst like viktig: Hvorfor denne fascinasjonen for broer?
– Jeg har jobbet med alt innen anlegg:
Tunnel, kraftanlegg, kai, dam og bro. Tunnel er det kjedeligste jeg vet om. Å bore og
sprenge – det er ikke gøy. Broer derimot,
det er det mest komplekse. Det gjør susen.
Det er stort og spektakulært, og det er det
jeg liker. Med broer har du alt; undervannsarbeid, fundamentering, glid…
Man skal tåle høyder
Geir ble født i Kviteseid i Telemark i 1955.
Som 19-åring får han gjennom onkelen jobb
i Selmer, og begynner som forskalingssnekker på tunnelprosjektet Larviksporten. Siden
da har veien gått til Mosambik, Finnmark,
Egypt, Stord, grisgrendte nord-svenske strøk
og til Oslo. Med mange titalls prosjekter der
i mellom.
Et av prosjektene var Grenlandsbrua. Med
sine 166 meter var den, da den ble bygget,
Norges høyeste byggverk på land. Til sammenligning strekker Oslo Plaza seg skarve
117 meter over bakken. Man skal ikke ha
høydeskrekk for å jobbe med slikt. Geir
trekker på skuldrene.
– Vi bygger jo brua fra bunnen av og opp, så
når man kommer opp i høyden, merker man
ikke så mye til det, gliser han.
Man skal være dristig
Kanskje er det allerede som tiåring at Geir
legger grunnlaget for både høydetoleransen og kremmerinstinktet sitt? Den sommeren klatrer han nemlig «som en apekatt»
i Kviteseids trekroner, og sanker og selger
kilovis med kongler. Målet er å tjene penger
nok til sine første ordentlige hoppski, og
i løpet av sommeren når han målet – med
litt hjelp av snille foreldre.
For Ståland har stålkontroll i hoppbakken.
Han er ti år, og han eier ikke nerver. De små
bakkene i Telemark blir stadig større, og
lengdemålene mer hårete. Offisielt er det
lengste hoppet hans 73 meter. Uoffisielt
hopper han over 80 meter på trening. Han
konkurrerer mye og vinner noen kretsmesterskap, men så blir han 16 år og får helt
andre interesser.
Man skal ha et godt team
En av interessene er Aud fra Drangedal,
hun som skal komme til å bli hans kone.
Så vidt ute av tenårene gifter de seg, og
sammen får de sønnen Tommy og datteren
Trine. Med få års unntak skal Geir komme
til å ukependle de neste 40 årene, og bare
være hjemme hos familien i helgene.
Ofte ikke det en gang.
– Jeg har ei veldig snill kone. Hadde det ikke
vært for henne, hadde jeg ikke vært her jeg
er i dag. Da jeg jobbet utenlands var jeg
borte i mange måneder av gangen. Aud har
tatt ansvar for unger og alt, og må virkelig
ha æren for det, sier Geir. De klarblå øynene
hans lyser takknemlig.
Man skal gjøre gode innkjøp
Et av utenlandsoppholdene varte i to år.
Geir bygget kaianlegg i Beira, Mosambiks
nest største by.
– Jeg husker best de enorme forskjellene
mellom fattig og rik, og alt som fulgte med
i kjølvannet. En dag satt jeg på café med en
kompis. Da jeg kom ut og gikk for å hente
bilen, oppdaget jeg at frontruten var borte.
Skåret ut med kniv.
Dagen etter finner Geir ruta igjen på det
lokale markedet. Til salgs. Han vet det er
hans, for en kollega hadde gravert bilens
registreringsnummer inn i glasset. «Ingen
har stjålet bilruten din», forsikres han om.
Geir må kjøpe ruta tilbake til fullpris. For en
mann med Geirs kremmerinstinkt må oppvisningen i freidig forretningsdrift ha vært
både ytterst frustrerende – og ørlite grann
imponerende.
Man skal ha konkurranseinstinkt
Geir har alltid satt seg mål, og jobbet hardt
for å nå dem. Dessuten har han alltid vært
nevenyttig, så til de grader at han bygget
hytta si selv. Da han fikk mulighet til å ta
utdanning på teknisk fagskole i Porsgrunn,
stoppet han hver dag etter skolen og snekret en times tid på hytta, før han kjørte
videre hjem til Aud og barna. Etter to år
var hytta ferdig, og Geir var ferdigutdannet
ingeniør.
En av grunnene til at han har blitt i Skanska
i over 40 år, er at han fra begynnelsen av
hadde folk rundt seg som trodde på ham og
ga ham muligheter. Nå er det lagfølelsen og
det å få til noe bra i felleskap med kollegaer
som driver ham. Han prøver å alltid være
tilgjengelig og backe opp de han jobber
sammen med. En solid dose konkurranseinstinkt er også en egenskap som er god å ha
når prosjekter skal gjennomføres i henhold
til tid, kostnad og kvalitet. Spesielt når man
skal vinne prisen for Årets Anleggsprosjekt.
– Jeg vil ikke si jeg er perfeksjonist, men når
jeg ser at folk gjør noe feil, og søler bort
penger, da bryter jeg inn, det liker jeg ikke.
Når du har vært med så lenge som meg, så
ser du fort om noe ikke stemmer, sier Geir,
mannen som i løpet av 40 år ikke har ledet
et eneste tapsprosjekt. Mesterhjernen bak
Gulli bru, Årets Anleggsprosjekt 2014. Geir
Ståland. Broenes konge.
15
01
Geir Anders Rybakken Ørslien
Det grønne forspranget
Det endte med allsang da Skanska arrangerte sin Future Day i Trondheim 16. oktober. Ledet av sangeren Kristin Hoff på scenen, stemte både Skanskas egne deltakere
og de 170 eksterne gjestene
i til Prøysens udødelige refreng:
Du ska få en dag i mårå, som rein og ubrukt
står, med blanke ark og fargestifter tel, og
da kan du rette oppatt alle feil i frå i går.
16
Når ambisiøse utbyggere krever grønnere løsninger, er
Skanska en perfekt match. På Future Day 2014 fikk vi høre
hvorfor.
Skanskas inviterte gjester slapp å vente til
«i mårå» med å se fargestiftene. På Future
Day ble de lagt fram i alle nyanser av grønt.
Det handlet om grønne bygg og bærekraftig byutvikling, med rikelig av eksempler fra
både Skanska og samarbeidspartnere. De
grønne løsningene finnes, men tar vi dem
i bruk? Hvordan kan vi best tenke og handle
for en bærekraftig utvikling i dagens og
fremtidens bygde miljø?
02
01 Ståle Rød oppfordret alle til å vise endringsvilje. 02 Karolina Cederhage forteller om Nye Karolinska i Stockholm.
Grønne grunnverdier
Det grønne sykehuset
– De grønne løsningene representerer
grunnverdiene våre. Likegyldighet og
mangel på helhets­tenkning er den største
trusselen vi kjemper med i dag. Her har vi
alle et ansvar, og alle må ta sin del av dette
ansvaret. Vis vilje til endring, lød oppfordring­en fra adm.dir. Ståle Rød i Skanska
Norge til publikum før avslutningsrefrenget.
At de gode, klimavennlige løsningene finnes har Skanska allerede mange eksempler
på. Karolina Cederhage fra Skanska Healthcare tok turen fra Stockholm til Future Day
for å fortelle om Skanskas største prosjekt
gjennom tidene: Sykehuset Nya Karolinska
er nå under oppføring på Solna i den svenske hovedstaden, med en kontraktsverdi
på over 14 milliarder svenske kroner.
På scenen dukket både inviterte gjester
og Skanskas egne fagfolk opp for å dele
kunnskap og inspirasjon. Anders Fylling fra
SINTEF Byggforsk viste gjestene konkrete
eksempler på grønn teknologi i bygg- og
anleggsnæringen, mens Venstre-leder Trine
Skei Grande trakk opp linjene som viser
klimapolitikkens utfordringer og muligheter
framover.
– Skal vi få til endringene som trengs, må vi
bruke markedet og definere rammene selv.
Vi må gjøre det dyrere å forurense og billigere å velge miljøvennlige løsninger. Hvis vi
i tillegg er villig til å bruke store penger for
å gjøre disse rammene effektive, så kommer
vi dit vi vil, mente stortingsrepresentanten
fra Overhalla i Nord-Trøndelag.
Når de aller første pasientene skrives inn
en gang i 2016, kommer de til verdens mest
bærekraftige sykehus. Det bygges med løsninger som strekker seg langt forbi dagens
normer, med uvanlig høye krav til energi­
effektivitet, brukervennlighet, materialvalg,
innemiljø, avfallshåndtering og transportløsninger.
Å konsekvent velge langsiktig holdbarhet
i et så omfattende prosjekt, er ingen selvfølge. Det byr på utallige muligheter for
snarveier. Men sykehuset sertifiseres til
gullstandarden i LEED (Leadership in Energy
& Environmental Design), noe som stiller
enorme krav til løsningene på alle plan.
Karolina Cederhage røpet villig suksesskriteriene for et lydhørt publikum på Skanska
Future Day.
– Dette er mulig å få til når vi arbeider
med en ambisiøs kunde som har satt seg
høye mål, stiller høye krav – og er villig til
å gjennomføre. Derfor er dette en perfekt
match for oss i Skanska Healthcare, påpekte
Cederhage.
– Vi vil ha kunder som stiller krav, og vi vet
at bærekraftige løsninger lønner seg på
lang sikt – også økonomisk. Senere ombygginger er ikke bare dyrt, det er også miljø­
belastende. Det gjelder å gjøre det riktig
med én gang.
Sykehuset vil kjøres på 100 prosent fornybar
energi. Mye vil være selvforsynt: Hele 85
prosent av behovet for kjøling, oppvarming
og varmtvann vil dekkes av energi som
lagres i bakken.
–Sykehuset har også en dobbel glassfasade
som sikrer at mye naturlig lys slipper inn,
samtidig som den skjermer for både kulde
og varme. Automatiske gardiner kommer
ned for å skjerme i kraftig sollys. Alt for
å sikre et energieffektivt bygg. 
17
Grønt blikk på gråstein
Mange av idéene som utvikles i Nya
Karolinska-prosjektet, er spydspisser som
peker inn i framtiden. Skanska utvikler ikke
bare de beste løsningene, men også selskapets egen kompetanse innen grønne
løsninger. At den allerede ligger på et høyt
nivå, fikk Future Day-publikummet flere
eksempler på.
Energi- og passivhuseksperten Tor Helge
Dokka er en av byggenæringens mest
profilerte aktører innen energieffektivisering i bygg. Sammen med leder for Skanska
Teknikk, Rune Stene, pekte han på konkrete
prosjekter der Skanska ligger langt framme.
Stene presenterte CEEQUAL, den britiske
miljøsertifiseringsordningen som Skanska
Norge ivrer for å ta i bruk for å sikre bærekraftige løsninger innenfor veibygging og
andre anleggsprosjekter.
– I fjor sprengte Skanska 1,1 millioner
kubikkmeter fjell og satte Norgesrekord.
Det kan vi gjøre enda bedre enn i dag, med
tanke på miljøhensyn, konstaterte Stene.
Han leverte en konkret utfordring til alle
bestillere av infrastruktur, om å ta i bruk
CEEQUAL.
– Dette er en god begynnelse for alle som
vil sikre at miljøet i både lokalmiljø og
anlegg ivaretas best mulig.
Grønt forsprang i boligbygg
Kollega Tor Helge Dokka tok for seg byggsiden, der miljøteknologien tar store steg
framover.
– Vi er nå inne i passiv-æraen, konstaterte
Dokka, med henvisning til passivhus-løsningene.
– Det vi ser mye på nå, er hvordan vi kan
redusere elbehovet i nye bygg – og hvordan
de kan produsere energi selv. Vi ser mer
solceller på bygg, vi får en langt mer avansert kobling mellom byggene og ELnettet,
der noen bygg også kan selge strøm. Det vi
ser i dag, er bare begynnelsen, forsikret en
engasjert Dokka.
Tor Helge Dokka om energieffektivisering.
– Vi vet ikke hvilke løsninger vi kommer
til å bruke om 20 år, men vi har allerede
teknologi som lar oss gå langt foran dagens
forskriftskrav. Det ser vi noen eksempler på
i boligprosjektene våre i Arendal og Bergen.
På Skarpnes i Arendal bygger vi nullenergi­
boliger med nullutslipp på drift. Vi har
vist hva vi kan få til i Powerhouse Kjørbo
i Sandvika, men her i Arendal snakker vi
om kostnadseffektive boliger med norsk
tre­husarkitektur og en salgspris på under
30 000 pr kvadrat. Dermed har vi maksimert
fokuset på energiløsningene akkurat her,
ikke på selve materialsiden.
På Ådland i Bergen bygges et helt nytt boligområde, der Bybo er utbygger, Snøhetta er
arkitekt og Skanska Teknikk er rådgiver.
– Her brukes kun det beste innen produksjon og energibruk, med solproduksjon og
kanskje til og med en liten vindmølle på
taket – og ikke minst en gjennomtenkt
kobling til kollektivknutepunkter i nær­
heten, understreket Dokka.
Urbanistens grønne drøm
Det siste poenget var en lissepasning til
urbanist og Oslo-patriot Erling Fossen, som
allerede hadde vært på Future Day-scenen
med spissformulerte og ramsalte utfall mot
det han ser som et energikrevende og transportmessig ineffektivt distrikts-Norge.
Fossen preket varmt om fordelene ved
høyreist, urban fortetting i blokkbebyggelse
rundt kollektivtransportens knutepunkter.
Urbanismens kinderegg er ifølge Fossen
en sosial, økologisk og økonomisk bærekraft som distriktene ikke kan måle seg
med. Spredt bosetting i store eneboliger
er både transportkrevende og energisløsende, hevdet urbanisten, som til daglig
leder eiendomsutvikler-organisasjonen
Oslo Metropolitan Area. Han møtte både
applaus, latter og faglig fundert motbør,
som i spørsmålet om hvor klimavennlig en
storstilt høyhusbygging med stål og betong
vil være.
Røros-ordfører Hans Vintervold leverte også
en slagkraftig kontring i paneldebatten,
etter innrømmelsen om at Røros nok har
mange store eneboliger som ikke tilfredsstiller Fossens krav til kompakte, kollektive
boformer. Men de har også minst like
mange store og energikrevende fritidshytter, befolket av hvem? Jo, de urbane byboerne som Erling Fossen selv framholdt som
bærekraftige idealer.
Den debattglade urbanisten lot velvilligst
Vintervold få siste ord akkurat der.
18
Fra venstre: Knut Ring, Hans Vintervold, Robert Svarva, Erling
Fossen, Karolina Cederhage, Trine Skei Grande, Anders Fylling,
Tor Helge Dokka, Jon Gunnes og Rune Stene.
Første European Works
Council (EWC) i Norge
Fagforeningene i de europeiske Skanska-enhetene avholdt sitt halvårlige inter­nasjonale
samarbeidsmøte i slutten av oktober. Dette er første gang møtet finner sted i Norge.
mert om resultatene fra forhandlinger med
toppledelsen i Skanska (Senior Executive
Team, SET).
Anders Orset
Skanska avholder to møter årlig, det ene
i Stockholm på våren, og det andre i et av
de andre Skanska-landene i Europa. Både
representanter for fagarbeidere og funksjonærer deltar.
Innleie av arbeidskraft og bruk av underentreprenører var et viktig tema for møtet.
– Fellesforbundet var til stede og snakket
om internasjonalt samarbeid mot sosial
dumping, sier Frank Heine Jensen, hoved­
tillitsvalgt for fagarbeiderne i byggvirksomheten i Skanska Norge.
– Vi diskuterer situasjonen i de ulike land­
ene og utveksler erfaringer og kunnskap.
Man får en del ideer og erfaringer som
man tar med seg hjem fra disse møtene,
sier SKAFF-leder og representant for funksjonærene i Skanska Norge, Øivind Hansen.
Administrerende direktør Ståle Rød ga en
generell presentasjon av selskapet og HMS/
KS-sjef for FO Bygg, Kristin Wold Jenssen,
snakket om utfordringene knyttet til språk
og sikkerhet. Prosjektleder Lene Eikefjord
og opplæringsansvarlig Morten Sagvolden
Møtet startet med en rapport fra alle styre­
møter i Skanska AB siden forrige EWCmøte. I tillegg ble representantene infor-
presenterte prosjektutdanningen Gnist, og
HR- og kommunikasjonsdirektør Pål P. Syse
snakket om mennesker og verdier i Skanska.
Prosjektleder Fredrik Dæhli presenterte
kontorbygget Powerhouse Kjørbo og prosjektleder Grzegorz Gucwa snakket om
byggingen av Gulli Bro.
Representanter fra Norge var hovedtillitsvalgt for bygg, Frank Heine Jensen, hovedtillitsvalgt for anlegg, Jan Åge Vik, og representant for funksjonærene, Øivind Hansen.
I tillegg deltok representanter fra Tsjekkia,
Polen, Storbritannia, Finland og Sverige.
Tolker sørget for oversettelse mellom språkene.
Historisk åpning 21. desember 1964
Kjell Aasum, Romerikes Blad
01
Å bygge en moderne motorvei var ingen enkel
sak, selv gjennom Romerikssletta, men arbeidet
gikk med liv og lyst – og ved hjelp av det beste
maskinelle utstyret som fantes på markedet den
gang. Den 5,5 kilometer lange parsellen som sto
ferdig til en historisk åpning 21. desember 1964
var strekningen Berger– Hvam.
Hovedentreprenøren hadde klart det kunststykket å bygge veien på to år, hvilket var nesten ett
år mindre enn den opprinnelige planen forutsatte. Kostnadene var på 27 millioner kroner for
denne første «veibiten».
Feiret med gjensynsfest
Nesten 50 veteraner stilte hos UCO på Kjeller da
50-årsjubileet ble markert, og gjensynsgleden var
selvsagt stor.
– Vi ønsket å feire at denne arbeidsgjengen var
med på en unik begivenhet. Mange har ikke sett
hverandre siden de tok farvel på 1960-tallet,
forteller Ola Herrem fra Lillestrøm, sivilingeniør
og tidligere anleggsleder hos hovedentreprenøren F. Selmer AS.
Gikk døgnet rundt
Inge Heggedal fra Skedsmokorset kjørte de store
gravemaskinene ved E6- prosjektet.
– Tiden i Djupdalen var den tøffeste, for der var
det en fryktelig kald trekk.
Selv når kvikksølvet krøp ned mot 40 minusgrader gikk gravemaskinene døgnet rundt.
– Vi tok ikke sjansen på å skru av tenninga, da
risikerte vi ikke å få startet igjen, minnes han.
01 Ola Herrem. 02 Inge Heggedal.
01
19
Konsernsjef Johan Karlstrøm og administrerende direktør Ståle Rød overrekker Årets Hederspris til Olav Ytrehorn under Management Meeting.
Rapport fra Management Meeting
I midten av oktober var 450 Skanskaledere samlet i Trondheim under Management Meeting Skanska Norway.
20
Geir Nordal Linge
Den første delen av møtet var i regi av Skanskas globale konsernledelse. Konsernsjef Johan Karlstrøm og hans kolleger i konsernledelsen var fornøyd med at Skanska i Norge har klart å snu de negative
resultatene de siste årene. Samtidig uttrykte de klare forventninger
til at virksomheten i Norge utvikler seg videre innenfor de strategiske områdene sikkerhet, etikk, utvikling av mennesker, grønt og
usikkerhetsstyring.
Den siste delen av møtet var i regi av ledergruppen i Norge, og det
var særlig fokus på; sikkerhet, kundeorientering og prestasjonskultur. Det var et variert program bestående av en kombinasjon av
interne og ekstern foredragsholdere. Det var også lagt stor vekt på
interaksjon med publikum under hele samlingen.
Under samlingen ble det delt ut tre priser. Prisen for årets anleggsprosjekt gikk til Gulli bru. Prisen for årets byggprosjekt gikk til det
kombinerte kjøpesenter og bolig-prosjektet Sirkus Shopping/ Toppen boliger. Begge disse prosjektene har levert svært gode resultater både innen økonomi, HMS, gjennomføringsevne og kundeadferd. Ledelsen valgte også å dele ut en hederspris under samlingen.
Prisen gikk til Olav Ytrehorn, som gjennom en lang karriere har
levert helt enestående resultater, samtidig som han systematisk
har utviklet talenter og fremmet våre verdier og holdninger.
01 Kom til Bergen: Jeff Soukup fra USA ved Kokstadveien 23-prosjektet. 02 Dro fra Bergen: Ian Jogole fro til Nya Karolinska sykehuset i Stockholm.
Veldig utviklende med utveksling
Skanska Unlimited-programmet gir inspirasjon
både til de som kommer og de som drar.
Skanska i Bergen sendte Ian Jogole til Nye
Karolinska Solna i Stockholm og tok imot
Jeff Soukup fra Oregon. Det har gitt både
Skanska og deltakerne nye erfaringer.
Unlimited-programmet gir alle som har
vært ansatt i minst to år muligheten til
å sanke erfaringer i et annet Skanska-land.
Den muligheten grep Ian Jogole, som fikk
et nytt syn på Bergen gjennom sitt opphold
i Stockholm.
– Det å bo i Sverige og arbeide på et prosjekt av dette omfanget har vært veldig
utviklende. Bergen ble plutselig ikke så stor
lenger, selv om det kanskje er vanskelig
å innrømme, sier bergenseren.
Utenfor komfortsonen i Bergen
Men ikke alt var som han var vant til i Bergen. Særlig var det uvant for amerikaneren
med lukkede dører på søndager.
– Stengte butikker var en stor forskjell fra
der jeg kommer fra, sier han.
Bratt læringskurve i Sverige
Mens Jeff var i Bergen, sanket Ian erfaring­er
på Nya Karolinska Solna i Stockholm. Nå
har han fått så mye ut av oppholdet at han
ønsker å forlenge tiden ved det svenske
sykehusprosjektet.
– Læringskurven har vært bratt. Jeg fikk
tydelige arbeidsoppgaver og gode mentorer. Det har definitivt vært en av grunnene
til at oppholdet ble vellykket, sier han.
Jeff er også fornøyd med sitt opphold
i Bergen.
– Jeg vil anbefale dette til alle som er interessert i å få nye perspektiver fra et annet
land, sier Soukop, og får støtte fra prosjektleder Torgeir Skoge:
– Dette er berikende på mange måter. Det
utfordrer «sannheter», våre metoder og
vaner. Vi anbefaler alle som har mulighet til
å reise ut og bruke Skanska Unlimited til
å søke erfaring i utlandet, sier han.
FA K TA O M
UNLIMITEDPROGRAMMET
3 – 6 måneders utveksling i en
annen enhet i Skanska-konsernet.
Samtidig kom Jeff Soukup fra Oregon i USA
til Bergen. For ham var kulturen og språket
uvant.
Fornøyd
Krever to års arbeidserfaring
i Skanska.
Ian har lært mye han kan ta med seg tilbake
til Bergen.
Bidrar til kunnskapsdeling og erfaringsoverføring internt i selskapet.
– Jeg havnet utenfor komfortsonen og fikk
store muligheter til personlig vekst, sier han,
og legger til at han lærte mye om kvalitetssikring og BIM 360 Field i Bergen.
– Jeg håper og tror at jeg kan bruke det jeg
har lært. Jeg vil bidra med erfaringsoverføring der jeg kan, sier bergenseren, som ser
frem mot flere utfordringer frem mot overleveringen av sykehuset i 2017.
Gir større nettverk og personlig vekst
for deltakerne.
Påmelding på one.skanska/unlimited.
Ny DK-sjef Øst
Hva Skjer i Q1 2015?
Magne Markussen (38) er ansatt som ny DK-sjef i Øst. Magne har vært ansatt
i Skanska siden 2010. Det siste året som prosjektleder på Senter for Husdyrforsøk. Han har også jobbet som prosjekteringsleder – og med tilbudsledelse.
I tillegg til erfaring fra Skanska har Magne lang erfaring fra BH-siden. Kunde
og markedsarbeidet blir en viktig del av arbeidet i Øst fremover og han har
god markeds- og kundeinnsikt.
Jubilantene feires 30. januar på
SAS Holbergs plass.
– Jeg er veldig fornøyd med at Magne har takket ja til å bli DK-sjef i Øst, og ser
virkelig frem til å jobbe sammen med Magne, sier Camilla Krogh, regiondirektør Bygg Distrikt.
Magne vil være på plass i sin nye stilling i januar.
Skanskas Brand Survey: 1000 personer
intervjues om Skanska.
Skanskas årsresultat 2014 legges frem
12. februar.
21
Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter
Tråkka 2, Krogstadelva
Boligblokk i fire etasjer med 18 leiligheter
og garasjekjeller. Areal ca 2 100 kvadratmeter. Bærekonstruksjoner i stål og plasstøpte
betongkonstruksjoner. Fasader i tegl og
Royalimp-kledning. Byggherre Tråkka Torg
AS og kontraktssum er ca 25,7 mill. Beregnet ferdigstilt i november 2015. Arkitekt er
Arkitektene Fosse & Aasen AS. Prosjektleder
Ove Kjærvik.
Trapphuset, Trondheim
Det skal oppføres et næringsbygg på fire etasjer fra bakkeplan, hvor plan 3 vil få direkte
adkomst fra Sjøgangen. Over jernbanesporene og perrongene blir det to etasjer. I tillegg
skal det bygges to trapper fra Sjøgangen til plattformene. Areal ca 4 600 kvm. Jernbane/
perrong skal være i drift gjennom hele byggeperioden. Byggherre er ROM Eiendom. Kontraktssum ca 108 millioner og en byggetid fra sept 2014 til des 2015. Arkitekt er Pir II Oslo
AS. Prosjektleder Morten Engesvold.
22
Sundtkvartalet, Oslo
Kongsberg Automotive
For Sundtkvartalet AS skal det oppføres
et kontorbygg i fem etasjer pluss en full
kjelleretasje. Det skal også integreres en
flerbrukshall i bygget, som ved ferdigstillelse overleveres til Oslo kommune. Bygget
sertifiseres i klasse BREEAM Excellent, energiklasse A, passivhus. Bygget er det første
publikum møter når man enten kommer
gående sørfra eller kjører Vahls gate, og
det siste man ser i Lakkegata. Bygget ligger
sentralt til med 7–10 minutters gangavstand til Oslo Sentralstasjon. Kontraktssum
ca 680 millioner og med en produksjonstid
fra okt 2014 til des 2016. Totalt areal
ca 33 000 kvm og arkitekt er Dyrvik Arkitekter AS. Prosjektleder Ståle Haakull.
For Hellebæk Eiendom AS, skal det bygges et laboratorie- og kontorbygg i tre
etasjehøyder, med parkeringskjeller under
bakken. Totalt areal ca 4 900 kvadratmeter,
en kontraktssum på 52,5 mill og beregnet
byggetid er 12 måneder. Arkitektene Ljøterud & Ødegård. Prosjektleder er Nils Erik
Garstad.
Blinktunet, Stjørdal
For Blinktunet AS skal det oppføres en
boligblokk med 25 leiligheter samt parkeringskjeller. Totalt areal ca 3 515 kvm med
en byggetid på 15 måneder. Kontraktssum
ca 50,5 millioner og arkitekt er Solem Arkitektur AS. Prosjektleder Dan Østensjø/Kim
J. Bundgård.
Rosten kraftverk, Sel/Dovre
For Eidsiva Vannkraft AS skal det bygges en
betongdam på ca 15 000 kubikk, 5 kilometer tunneler med tverrsnitt fra 20–50
kvadratmeter, utsprengning av kraftstasjon
og trafohall samt bygningsmessige arbeider
med selve kraftstasjonen. Rosten kraftverk
blir et elvekraftverk med en liten inntaksdam. Dammen vil bli ca 20 meter høy og
opp mot 90 meter bredt, beliggende delvis
i Sel og delvis i Dovre kommune. Driftstunnelen fra inntak til kraftverk vil bli ca 4 km,
og selve kraftverket bygges 350 meter inn
i fjell. Avløpstunnelen fra kraftverket til
utløpet i Gudbrandsdalslågen blir ca 320
meter. Rosten kraftverk vil bidra med fornybar energi og produksjonen vil omfattes
av Norge og Sverige sitt samarbeid om
elektriske sertifikater. Kraftverket vil ha en
installert effekt på 80 MW, og utnytte et fall
på ca 103,5 meter gjennom det trange elvegjeldet Rosten. Årsproduksjonen til kraftverket vil være ca 192 GWh. Kontraktssum
ca 409 millioner og har en produksjonstid
fra sept 2014 til april 2017. Prosjektleder
Øystein Fæhn.
Skoklafald omsorgsboliger,
Nesodden
For Nesodden kommune skal det oppføres
omsorgsboliger og dag- og aktivitetssenter.
Omsorgsboligene består av åtte enheter
fordelt på to etasjer, og med administrasjon
i første etasje. Totalt areal ca 2 063 kvm
BTA. Dag- og aktivitetssenteret fordeles på
to etasjer. Utomhusarbeider og noe infrastruktur skal også oppdateres. Kontraktssum ca 47 millioner og en produksjonstid
på ca 16 måneder. Prosjektleder Bjørn Erik
Haugmo.
Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter
Tiedemannsbyen, felt C
trinn 1, Oslo
På Ensjø skal det oppføres tre boligblokker i
fem til syv etasjer med underliggende parkeringsanlegg. Felt C vil gå over tre byggetrinn med til sammen 210 leiligheter, og i
byggetrinn 1 skal det oppføres tre næringslokaler og 61 leiligheter. Byggherre er Tiedemannsbyen DA, som er Skanska Bolig AS
og Ferd Eiendom AS. Kontraktssum ca 160
millioner og med en produksjonstid på 22
måneder. Totalt areal ca 15 200 kvm BRA-S
og arkitekt er TAG Arkitekter. Prosjektleder
Jon Nordahl.
Nye dammer Skjerkevatn,
Åseral i Vest-Agder
Oppføring av to nye steinfyllingsdammer
med kjerne av asfaltbetong. I arbeidet
inngår fyllinger på ca 650 000 kubikk og
ca 450 000 kubikk, anleggsveier, ca 330
meter lang omløpstunnel, flomløp, samt
riving av gammel betongdam i Skjerkevatn.
Byggherre erAgder Energi Vannkraft AS og
produksjonstid fra 2014 til 2018. Kontraktssum ca 211 millioner. Prosjektleder Grunde
Lundsør.
Urbygningen, Ås i Akershus
Kai i Dokken vest, trinn 1, Bergen
Urbygningen har i 100 år vært et sentralt
bygg for det som tidligere var Norges Landbrukshøgskole. Urbygningen ble oppført
som undervisningsbygg i årene 1889–1900,
og ble innviet i 1901. Bygningen er oppført
i fire etasjer pluss kjeller. Det installeres
nye tekniske anlegg som gir en høyere
teknisk standard og bedre innemiljø i alle
deler av bygningen. Rehabiliteringen av
Urbygnignen vil gi et generelt, moderne
og funksjonelt undervisningsbygg med økt
tilgjengelighet, samtidig som rehabiliteringen ivaretar kulturhistoriske verdier. Totalt
areal ca 8 190 kvm. Byggherre er Statsbygg
og har en kontraktssum på ca 157 millioner.
Beregnet ferdigstilt i juli 2015. Arkitekt er 4B
Arkitekter. Prosjektleder Dina Bråthen.
For Bergen Havn skal det gjøres en utfylling
av 50 000 kubikkmeter samt bygging av 186
meter kai. Kontraktssum ca 70 millioner og
beregnet sluttført i juli 2015. Prosjektleder
Kjell Aarhus.
Nexans Halden – Nye sving­
skiver HH527 og HH519
For Nexans Norway AS skal det utføres
grunn- og betongarbeider. For skive HH527
inngår stålkjernepæling. HH527 består av
5 stk betongringer plassert innenfor hverandre, den ytre med diameter på 37 meter.
Ellers inngår et senterfundament samt en
radiell kulvert/adkomst. HH519 er enklere i
utformingen med kun 2 stk ringer og ingen
pæling. I annen entreprise monteres det
skinner på ringene. Begge to er fundamenter for store roterende sneller, som benyttes
til lagring av kabler. Den største, HH527, er
dimensjonert for en total last på 8 000 tonn.
Kontraktssum ca 10 mill og med en produksjonstid på fire måneder. Prosjektleder Arne
Eikre.
Amalienborg Aveny, Kristiansand
Det oppføres tre blokker med totalt 50 leiligheter over felles parkeringskjeller. Fasademateriale er en miks av tegl, puss og fasadeplater. Areal ca 5 000 kvm BTA + p-kjeller
2400 kvm. Byggherre, Skeie Eiendom AS og
Lumber AS, har valgt å legge inn litt høyere
kvalitet på standard, siden dette er første
byggetrinn i et område med planer om stor
utbygging. Kontraktssum ca 96,5 millioner
med en produksjonstid fra okt 2014 til mars
2016. Arkitekt er Rambøll AS. Prosjektleder
Johnny André Bakkan.
Parkeringshus Dumpa,
Kongsberg
Parkeringshus i fem etasjer med plass til
460 biler hvorav 51 plasser er utstyrt med
ladestasjon for el-biler og framstår med
åpne fasader. P-huset er forbundet med en
bru i fjerde etasje via Bøssemakerveien, hvor
også innkjøringen til huset befinner seg.
Leverandør av prefabrikkerte elementer er
Loe Betongelementer. Byggherre er KTP
(Kongsberg Teknologipark) og har en kontraktssum på 44 mill. Ti måneders byggetid
og har et totalt areal på ca 18 750 kvm.
Arkitekt er Halvorsen Reine AS. Prosjektleder Ove Kjærvik.
Byafossdambrua, Steinkjer
Bygging av ny bru på Fv 269 over Byafossdammen for Statens vegvesen. Brua bygges
som slakkarmert betong bjelke/platebru
med to kjørefelt og ensidig fortau. Samlet
brulengde er 80 meter og bredde 9 meter.
Nord-Trøndelag elektrisitetsverk ved Skanska er i ferd med å bygge en ny betongdam
på samme sted. Den nye betongdammen
skal fungere som underbygning for den nye
brua. Bruarbeidene omfatter derfor i hovedsak bruoverbygningen. Kontraktssum: ca 11
mill og ferdigstilles i juni 2015. Prosjektleder
Odd-Geir Damås.
Ruseløkkveien gateløputvikling,
Oslo sentrum
For Storebrand Eiendom AS skal det utføres
rehabilitering av butikker i Ruseløkkveien
3-5 samt oppgradering av gateløpet til
gågate. I tillegg vil det bli foretatt rehabilitering av butikker i Ruseløkkveien 14 og
Haakon VIIs gate 10. Totalt ca 24 000 kvm.
Ambisjonene ved prosjektet er BREEAM
sertifisering, klasse «Very good». Kontraktssum ca 314,8 millioner og beregnet
ferdigstillelse i juli 2016. Arkitekt er DARK
Arkitekter. Prosjektleder Inge Lødøen.
Slagen Jetty rehabilitering,
Tønsberg
For Exxon Mobile har Skanska fått i oppdrag med å rehabilitere kai-pir ved Esso
sitt oljeraffineri på Slagen, som ble utført i
1957. Betongkaia er fra 1960-tallet. Entreprenørservice utfører vannmeisling og
betongsprøyting av hele kaia. Kontraktssum
ca 25 millioner og med oppstart i april 2014.
Prosjektleder Kjell Aarhus.
23
Returadresse:
Skanska Norge AS
Postboks 1175 Sentrum
0107 Oslo
www.skanska.no
Åpnet «Kuben»
Kronprinsesse Mette Marit åpnet Aust-Agder kultur­
historiske senters nye praktbygg og skattkiste – Kuben.
– Jeg håper huset kommer til å bli en skattkiste full av levd
liv, sa hun under åpningen. Les mer på side 12.