Transcript tema: LPO i New York

2013
tema:
LPO i New York
Gjennom mengden av oppdrag vi
gjør, dannes en holdning til vårt
samfunn og våre omgivelser. Vi tror
på mangfold og variasjon, - det er
dét som er LPO!
LPO desember 2013
JULEHILSEN
ØRJAN HØYER-FARSTAD
Daglig leder LPO
82
ANTALL PÅGÅENDE
PROSJEKTER
DESEMBER 2013
30 år er mange år. Det kan gå fort, og det
kan gå sakte. For LPO har det siste av
kontorets 30 år gått veldig fort og aktiviteten har vært stor. Likevel tar vi oss tid til å
følge opp vår nye tradisjon med å utgi et
årlig julehefte.
Noe av LPOs aktivitet er å reise. Vi reiser
på tur og vi reiser på jobb. De fleste av
oss jobber på kontoret. I vår tid heter det
seg at kontoret er der vi er, men for LPOere er kontoret der LPO er, i Rosenborggata 19. Samtidig som vi har vår klare
bevissthet om vår felles arbeidsplass, så
markerer 2013 et skifte for mange av oss.
10 av LPOs ansatte sitter samlet i felleskap med hele ALM (Asplan Viak, LPO
og Multiconsult) på Grev Wedels plass 5,
hvor vi utvikler Norges største landbaserte anlegg – F35 Kampflybase på Ørland.
I oppdraget med utvikling av Ski stasjon
har flere av oss vært lokalisert sammen
med Multiconsult og Link landskap på
Skøyen. Og to av oss driver LPO nord i
Vei 601 2A, Longyearbyen.
Eierskapet er styrket, vi er styrket. I september ble LPOs aksjonærgruppe utvidet, og ved utgangen av 2013 er vi 45
4
LPO 2013 / JULEHILSEN
likeverdige aksjonærer som sammen har
et stort engasjement for sin egen bedrift.
LPO-modellen er riktig for oss. Den gjør
oss god og den gjør oss til den vi er.
Nok en gang har LPO gjennomført et godt
år, et år med utvikling og ferdigstilling av
flotte prosjekt, prosjekt og oppdrag som
gir oss fornyet kunnskap i en spennende
tid. For oss handler dette om mulighet for
økt kompetanse. Kompetanseløft som gir
oss fornyelse og nye arenaer for faglig utvikling og nye oppgaver.
Fredrik Selmersvei 4 på Helsfyr viser
verden hvordan vi skal transformere og
renovere vår bygningsmasse for en ny
bruk i vår tid. Munchmuseet i Bjørvika
er i utvikling og forprosjekt leveres til
våren. Regjeringskvartalet har vært viet
stor oppmerksomhet i år, med grunnlag
i konseptvalgsutredningen som vi
utarbeidet i samarbeid med Metier og
OPAK.
I Drammen har vi i disse dager fått nye
oppgaver, LPO skal delta i transformasjon
og utvikling av en ny bydel – Marienlyst.
Her var vi for 30 år siden på studietur
Studietur til New York oktober 2013
og hørte Glasgowbandet Simple Minds
i Drammenshallen, kanskje de også
kommer tilbake?
22. juli er blitt en dato vi alle kommer til
å huske, med hendelsene i Regjeringskvartalet og på Utøya som har preget
oss som nasjon med stor sorg. Vi har
fått anledning å delta, i samarbeid
med
kunstner
Olav
Christopher
Jensen, i konkurransen om utforming
av minnestedene ved Utøya og i
Regjeringskvartalet.
45
MEDEIERE 2013
Gjennom mengden av oppdrag vi gjør,
dannes en holdning til vårt samfunn og
våre omgivelser. Vi tror på mangfold og
variasjon, - det er det som er LPO!
Til slutt benytter jeg anledningen å ønske
alle vår fantastiske oppdragsgivere,
samarbeidspartnere, men mest av alt
hele LPO, en god jul og et godt nytt år!
LPO 2013 / JULEHILSEN
5
SKI STASJON SKARVERENNET
MOLDE LUFTHAVN ÅRØ
ÅRETS BYGG 2012: PAPIRBREDDEN II STUDIETUR NEW YORK
NORSK FJELLMUSEUM NY HJEMMESIDE
GORNITAK, NASJONAL TURISTVEG VARANGER
GEODETISK JORDOBSERVATORIUM, NY-ÅLESUND
KONSEPTVALGUTREDNING REGJERINGSKVARTALET LYSAKER TORG
NORDMARKSTRAVERNE
STOR ULVEN
KULTURFABRIKKEN
VULKAN
JERNBANETOMTA
SKYTTERNES OG JEGERNES HUS
VESTVEIEN 20 SKI SKARVERENNET
GUNERIUSKVARTALET
STUDIETUR NEW YORK
GALLERI OSLO - MULIGHETSSTUDIE
GORNITAK, NASJONAL TURISTVEG VARANGER
GEODETISK JORDOBSERVATORIUM, NY-ÅLESUND
BYGNINGSREGISTRERING PYRAMIDEN
BRENNERIVEIEN
LYSAKER TORG
FRYSJA, PARALLELLOPPDRAG
IKA KONSBERG MALER ANDERSEN, LAGER OG KONTORBYGG
SCHWEIGAARDSGATE 33-49 NORSK FJELLMUSEUM, NYE UTSTILLINGER MARIENFRYD BYGGETRINN 6
FLYLINJEN, ELVEGATA 52 LILLESTRØM NORSK FJELLMUSEUM
LAMBDA
SKARVERENNET
NORSK FJELLMUSEUM
STUDIETUR NEW YORK
FLYLINJEN, ELVEGATA 52 LILLESTRØM
2013
SØRLANDSSENTERET SØRENGA HAVNEPROMENADE
SYSSELMANNENS ADM.BYGG, UNIVERSELL UTFORMING (LYB
SCHWEIGAARDSGATE 33-49 MUNCH STENERSEN MUSEET
HEDMARK FYLKESMUSEUM, ADMINISTRASJONSBYGG
SCHWEIGAARDSGATE 33-49 FREDRIK SELMERS VEI 4, OSLO
IKA KONSBERG SILURVEIEN 8
SCHWEIGAARDSGATE 33-49
VULKAN UTOMHUS
VULKAN NORDRE KVARTAL
NORSK FJELLMUSEUM, NYE UTSTILLINGER
MINNESTEDSMERKER 22. JULI 2011
MINNESTEDSMERKER 22. JULI 2011
NORSK FJELLMUSEUM, NYE UTSTILLINGER
GALLERI ADDE/ ZETTERQUIST LPO STRIKK HOLMENKOLLSTAFETTEN
MINNESTEDER ETTER 22. JULI NORDMARKSTRAVERNE
PYRAMIDEN AREALPLAN LAMBDA SØRLANDSSENTERET
PYRAMIDEN AREALPLAN SKI STASJON KONSEPTVALGUTREDNING REGJERINGSKVARTALET
MOLDE LUFTHAVN ÅRØ SKARVERENNET
MINNESTEDER ETTER 22. JULI
SCHWEIGAARDSGATE 33-49 ÅRETS BYGG 2012: PAPIRBREDDEN II NORSK FJELLMUSEUM
NY HJEMMESIDE STUDIETUR NEW YORK
GORNITAK, NASJONAL TURISTVEG VARANGER
GEODETISK JORDOBSERVATORIUM, NY-ÅLESUND
LYSAKER TORG
GALLERI ADDE/ ZETTERQUIST LPO STRIKK HOLMENKOLLSTAFETTEN
MINNESTEDER ETTER 22. JULI NORDMARKSTRAVERNE
PYRAMIDEN AREALPLAN LAMBDA SØRLANDSSENTERET
SKI STASJON KONSEPTVALGUTREDNING REGJERINGSKVARTALET
MOLDE LUFTHAVN ÅRØ SKARVERENNET
ÅRETS BYGG 2012: PAPIRBREDDEN II NORSK FJELLMUSEUM
NY HJEMMESIDE STUDIETUR NEW YORK
MALER ANDERSEN, LAGER OG KONTORBYGG
MARIENFRYD BYGGETRINN 6
NORSK FJELLMUSEUM
GALLERI OSLO - MULIGHETSSTUDIE
Vi var der!
1982
TEMA: LPO I NEW YORK
PÅL HENRY ENGH
Så unge vi var. Ola var som alltid den eldste. Lars og Pål hadde
knapt fyllt 30 år. Dette var vår første tur sammen. Å reise til New
York var et gjensidig løfte dersom vi skulle vinne arkitektkonkurransen om Grønland-Vaterland. Vi vant! LPO var det den gangen
ingen som visste hva var.
“Dårlig tid er en bra metode.” Det var lenge et av våre mantra.
Sånn også da vi forlot Oslo en torsdag ettermiddag mot slutten
av oktober i 1982 for å være tilbake påfølgende tirsdag morgen.
Ingenting var egentlig planlagt, vi hadde ingen avtaler, bortsett
fra med et par lokale kunstnerdamer som skulle vise oss rundt.
Det endte motsatt; - det var vi som måtte vise dem rundt. Etterpå
spanderte vi svær biff på steakhouse, takket hyggelig for følget,
og fortsatte videre på egenhånd.
Verden var vår, energien og øyeblikket drev oss, men vi kunne
8
LPO 2013/ NEW YORK
American Grid
- Go West for å skape det nye! Back
East er snarere et uttrykk å ta vare på
tradisjonene. Eller hva med Up North?
Down South? På Manhattan heter det
Up Town og Down Town, - uansett
rett fram etter himmelretningene
hvor avenyer og gater følger
eiendomsgrensene og dannet et
rettvinklet rutemønster i matematisk
orden. Som rutene i et regneark hvor alt
er mulig og alt kan forandres. Pengene,
eller mangel på dem, danner lesbare
avtrykk etter et liberalt marked som
stadig forandrer seg. Rett opp i mange
etasjer. Plutselig ingenting.
Utgangspunktet var president Thomas
Jefferson’s såkalte Land Ordinance
som i 1785 delte det enorme landet
inn i et nummerisk og rettvinklet
koordinatsystem. Rutenettet ga føringer
for nye stats- og fylkesgrenser, delte
gammelt indianerland inn i håndterlige
enheter som var omsettelige i et privat
marked, og bestemte byenes utvikling
med avenyer og gater som skapte
rektangulære kvartaler og tilrettela for
nye byggetomter.
også skifte til et langsommere gir; - tre timer i samme vindu
ombord i Circle Line mens vi seilte rundt Manhattan, tre timer
på samme benk i Central Park mens vi fulgte innspurten av New
York Marathon, tre timer på toppen av Rockefeller Center mens
byens lys overtok for sola som gikk ned over New Jersey.
Fra Rockefeller Center hadde vi utsikt til de berømte skyskraperne som vi besøkte etter tur;
- Chrysler Building; streamline, fritt etter dollargliset, bygget for
bilbaronen personlig; William Chrysler,
- Empire State Building; bygget i løpet av ett år og som med sine
102 etasjer lenge var verden høyeste bygning,
- World Trade Center; de slanke tvillingtårna som med sine 107
etasjer overtok hegemoniet i 1973.
Nede igjen på bakken rakk vi både en kaffe under trærne i
lobbyen på IBM Plaza, og en tur innom den store atriumshagen
i Ford Foundation. Det var da vi forsto at å bygge skyskrapere
Allerede på 1600-tallet lå det en liten
by helt syd på Manhattan. Den var
del av en hollandsk koloni og ble kalt
New Amsterdam inntil britene overtok
i 1666 og ga byen sitt endelige navn;
New York. New York vokste raskt
etter et europeisk mønster med gater
i ulike retninger og med tradisjonelle
navn; Harbour Street, Broad Street og
Wall Street for å nevne noen. I 1811
presenterte John Randell sin store
plan som skulle tilrettelegge for videre
vekst og var basert på Jeffersons Land
Ordinance. Randell delte Manhattan
inn i et rutemønster med lange avenyer
fra syd til nord, og tverrstilte gater fra
øst til vest. Tverrgatene ble fortløpende
nummerert fra nr. 1 ved Washington
Square til nr. 220 helt nord på øya, mens
avenyene ble nummerert fra 1 til 10.
Fifth Avenue delte gatene mellom East
og West. Broadway, indianernes gamle
fotefar, ble opparbeidet diagonalt på
skrå gjennom det hele, mens kvartalene
som var begrenset av 5th og 8th
Avenue, og 59th og 110th Street, ble
slått sammen til en sammenhengende
park; Central Park.
LPO 2013 / NEW YORK
9
Flat Iron under bygging
Flat Iron
Skyskraperhistorien fortelles best i Chicago! Eksempler fra de første spede
forsøk mot slutten av 1800-tallet til hegemoniet ble overtatt av østasiatiske
byer rundt årtusenskiftet, ligger tett.
Chicago’s enorme byvekst mot slutten
av 1800-tallet stilte krav til høyere og
høyere utnyttelse. Det toppet seg med
Monadnock Building i 1891 som ble
bygget av naturstein og tegl, murt opp i
16 etasjer, og hvor konstruksjonene ble
så tunge at de knapt kunne bære sin
egen vekt. Både ingeniører og arkitekter
søkte derfor etter lettere konstruksjoner.
Svaret fant de i skips- og bruindustrien
hvor først støpejern, seinere stål, var
tatt i bruk med stor suksess.
Gjennombruddet kom med The Columbian Exhibition i Chicago i 1892
som markerte 400 års jubileet for Colombus’ oppdagelse av Amerika. Der
ble stålskjelettet presentert for første
gang. Bygningene kunne bli høyere,
fasadene friere, og etasjeplanene mer
effektive samtidog som både byggetid
og kostnad kunne reduseres betydelig.
Elevatoren, elektrisk lys, speilglass og
trykkvann var andre oppfinnelser som
vakte begeistring.
Også norske arkitekter fanget raskt opp
de nye ideene. En av dem var Herman
Major Backer, faren til Lars Backer, som
bl.a. var arkitekt for den såkalte Backergården; et moderne forretningspalass
bygget etter Chicagomodell og sto ferdig hjemme i Kristiania allerede i 1895,
riktignok med fasader kledd med hvit
marmor fra Fauske.
Daniel Burnham var Chicagos store
skyskraperarkitekt. I New York tegnet
han nytt hovedkontor for Fuller Company. Bygningen ble bygget på en tomt
som på det smaleste bare var 2 m brei,
men med økende bredde på 25 grader i forhold til to avvikende gateløp.
Valget falt fort på en moderne stålkonstruksjon, fasader av prefabrikkerte
natursteinselementer, og med åpne
etasjeplaner som samtidig inviterte til å
etablere verdens første kontorlandskap
og med kunstneratelier i øverste etasje.
Da The Fuller Building på 22 etasjer,
på folkemunne kalt Flat Iron, sto ferdig
i 1902, hadde New York fått sin første
moderne skyskraper; - i dag et National
Historic Landmark som er det nærmeste amerikanerne kommer fredning.
10
LPO 2013/ NEW YORK
ikke bare var et spørsmål om å utnytte luftrommet høyt der
oppe, men samtidig et spørsmål om å gi noe tilbake til livet
langt her nede; et åpent rom, kunst, - eller en hage hvor alle var
velkomne inn. Utbyggerne ble til og med kreditert for å tenke på
den måten. Som bonus kunne de bygge enda høyere!
Chrysler Building var stengt for besøkende. Isteden kjøpte vi
et byggesett av papp i målestokk 1:100, gikk rundt hjørnet og
drakk champagne ved fontenen i lobbyen på Grand Hyatt, før
vi satte opp liste over våre egne skyskraperfavoritter; fra Flat
Iron via 30-tallets Art Deco Style, 50-og 60-tallets modernisme,
til den den gangen så moderne City Corp Building på fire hvite
søyler hevet over omgivelsene og forberedt for solfanger på det
skrånende taket. UN Plaza med speilende glassfasader og minimale sprosser av rustfritt stål var som et slipt krystall i gigantformat som vi aldri hadde sett maken til. Let’s do it home! Let’s do
it home? Jobben med å designe høyhushotellet som vi hadde
foreslått på Vaterland, var det andre som fikk.
Etterpå gikk vi på museum. På noen få formiddagstimer rakk vi
både MOMA, Metropolitan, Guggenheim, og det den gangen
så ultramoderne Holografimuseet, før vi deltok på backstage
tour gjennom verdens største kinolokale; Radio City Music Hall.
Om kvelden, jeg tror nok det må ha vært i løpet av flere kvelder,
Night Walks, Edvard Hopper 1942
From Cheyenne Diner til Teddys
Soft Bar
- Keep on searcing for a hearth of gold.
Mytene sitter tett blant respatex, skai
og rustfritt stål. Enten aleine; på den
enpoda krakken boltet til gulvet ved
bardisken, gjerne bare kaffe fra tykt
hvitt krus, og frokost med egg sunny
side eller upside down, fried potatoes,
bacon and beans selv om det er langt
på natt. Eller lettere; sammen med
ungdommen som drakk cola og spiste
peanøttsmør tidligere på kvelden.
fortsatte vi både med en klarinettspillende Woody Allen på
Upper East Side, jazz blant afroamerikanere med gullsmykker og
privatsjafør som ventet i hvit Rolls Royce utenfor legendariske
Blue Note i Greenwich Village, ekte Texasrock på The Lone Star
Café i 14th Street, og punk på The Mud Club i SoHo hvor både
lyset ble sterkere og lyden lavere da vi entret lokalet. Kanskje var
vi for gamle, kanskje trodde noen vi var sivilt politi?
Størst var begeistringen, særlig for Lars, da han endelig fikk
oppleve den latinamerkanske syngedama Astrud Gilberto live.
Opplevelsen var så vellykket at jeg på vår neste New York-tur
overrasket ham med en ny konsertbillett. Denne gangen i et
trangt, litt slitent kjellerlokale lenger øst. Det ble en nedtur både
for Lars og for meg, og ikke minst for Astrud. Stakkars Astrud!
Hun skulle sluttet i tide.
Siste dag ble tilbrakt i taxi; opp og ned Manhattan, bestilte, hentet, og fraktet vidunderet hjem som håndbagasje på jumbojetten
tilbake til den gamle flyplassen på Gardermoen. Fornebu var for
liten for sånne store fly. Regnbuen lyser fortsatt på kontoret i
Rosenborggata. Let there be Neon! (Fritt etter 1. Mosebok 1.1.)
Noen som husker Bjørn, ikke sønnen
som nå driver Teddys, men selveste
Bjørn Elvebredd med hvit skjorte og
tversover som mønstret i land fra
Amerikabåten i 1958 for å realisere sin
nyadopterte drøm i Oslo? Det første
stedet i Norge som solgte Milk Shake,
det første stedet i Norge som hadde
jukbox, med Elvis, pastellfarger og
damer med innlegg i bh’n. Bilen, en
Chevrolet Bel Air 57-modell, sto parkert
utafor i Brugata. Jeg vet ikke om Bjørn
noen ganger var på Cheyenne Diner på
hjørnet av 33th Street og 9th Avenue
på Manhattan. Tanken er nærliggende.
Den
Norske
Amerikalinjes
kai,
hvor Stavangerfjord, Oslofjord og
Bergensfjord gikk i skytteltrafikk tilbake
til gamlelandet, lå få kvartaler unna.
En American Diner var først og fremst
et serveringskonsept uavhengig av tid
og sted. Den var åpen døgnet rundt,
uka rundt, året rundt, og formet som
en campingvogn på hjul for å kunne
drive business med sultne folk der de
var uten å måtte investere i dyre tomter.
De første ble trukket av hester og kom
på veien på slutten av 1800-tallet.
Seinere ble dineren mer stasjonær,
men var fortsatt lang og smal for å
kunne transporteres på vanlig vei. På
1930-tallet ble de fleste produsert på
jernbanevognfabrikken i Burlington som
også bygget lyntogsett av blankpolert
rustfritt stål i framtidsrettet design med
lange linjer og preg av fart. Som på
Teddys var materialene rustfritt stål,
skai og respatex, men også speil, matt
glass og blankpolert finér. Riktig design
av lamper og lys var viktig, og fremfor
alt oppfinnelsen fra Amerika som er
ikonisert mer enn de fleste; - neon!
Neon, - og jukbox!
LPO 2013 / NEW YORK
11
Vi var der!
2013
TEMA: LPO I NEW YORK
Det er viktig å reise. København, Paris og Barcelona har sammen
med London og Berlin lenge vært mål for de fleste arkitekter.
Byene har også vært mål for LPOs årlige studietur. Svalbard og
Beijing lyder kanskje mer eksotisk. Vi reiste også dit!
Det er viktig å reise, det er viktig å reise sammen, det er ikke
alltid like viktig å reise like langt. I 1990 reiste vi på den store
stavkirketuren med egen buss opp Numedal, gjennom Valdres
og Sogn, og ned Gudbrandsdalen tilbake til Oslo. I 2012 reiste
vi til Moss!
LPOs fem års jubileum feiret vi i Venezia, ti års jubileet i Sevilla,
femten års jubileet i Paris. Da vi fylte tjue reiste vi over alpene fra
Sveits, ned gjennom Nord-Italia, og endte på nytt i Venezia som
vi hadde utnevnt til vår egen ”stemmegaffel” femten år tidligere.
25 år markerte vi i Beijing. Tretti års jubileet feiret vi i New York!
For noen var dette deres første reise til New York. For andre
ble byen et gjensyn, eller et gjensyn etter tidligere gjensyn.
Lars, Pål og Ola var der allerede i 1982. Reisene kan vanskelig
sammenlignes. Det blir som å sammenligne det å spille i
et rockeband med det å synge i et kor. Uten en dirigent har
korkonserten lite mening.
Det meste var planlagt. Vi hadde både egen buss og eget
bakkemannskap. De hentet oss hver morgen, de kjørte oss
trygt tilbake til hotellet etter dagens arrangement. Restauranter
og menyer var bestilt på forhånd. Sånn måtte det bare være.
Samtidig som vi hadde rikelig tid til frilek, aleine, i mindre
grupper. Som et partitur hvor improvisasjon var mulig. Vi dro til
Brooklyn, tilbake til middelalderen, hentet i Europa og gjenreist
som The Cloisters helt nord på Manhattan, - og til dia Beacon;
det nye kunstmuseet i Queens tegnet av Rice + Lipka Architects.
Etterpå spiste vi lunsj hos Sylvia i Harlem. Om kvelden havna vi
12
LPO 2013/ NEW YORK
LPO på tur:
1982: New York City!
1983: Paris hvor vi fikk klage på rommet
1984: Helsinki hvor alle fikk plass i same personbil
1985: Skagen, Århus og Mosemannen i Silkeborg
1986: Wien med båten videre til Budapest
1987: Venezia med eget orkester; LPO – London
Philharmonic Orchestra
1988: Stockholm på Bob Dylan konsert
1989: Sevilla, Cordoba, Granada med snøballkrig i
Sierra Nevada
1990: Den store stavkirketuren; Folkemuseet, Numedal, Hallingdal, Valdres, Sogn, Lom
1991: København med lange kvelder på Sommersko
og Dan Turell
1992: Sevilla hvor vi møtte Sonja i gul kanarifuglkjole
1993: Bergen hvor vi spiste fra dessertvognen på
Neptun
på «skummel» bar; Hogs & Heifers på nærmeste hjørne tjente
utmerket som vannhull før nachspiel i øverste etasje på hotellet.
1994: På skitur i det som skulle bli Rena Leir med
etterfølgende middag og overnatting på storgård i
Østerdalen
1995: Glasgow hvor vi overnattet på bar
1996: Kuopi, Finland hvor vi lærte å slukke brann
Det kjentes trygt. Nødvendigvis ikke bare fordi vi hadde
hverandre, eller fordi noen av oss hadde vært der mange ganger
før. New York har forandret seg! Overraskelsene er borte, det
mørke, det skumle er liksom borte. Etter år med null-toleranse
er kriminaliteten ikke lenger like synlig. Der vi i 1982 ble skremt
av krittomriss etter drap på åpen gate, hersket ikke lenger
frykten. Selv The Meathpacking District som i 1982 var slum
med nedslitte lagerbygning og hvor High Line ikke var annet
enn et jernbanespor for godstrafikk, hadde blitt polert, lyssatt
og fylt med busy mennesker på vei til nærmeste restaurant i
gourmetklassen. Nå bodde vi midt i det hele på et såkalt
designhotell. Selv Hogs & Heifers som i 1982 var et vannhull for
de slitne, og som det var forbundet med livsfare for oss andre å
forlate etter mørkets frambrudd uten at en yellow-cab ventet på
oss rett utenfor, var nå redusert til en eksotisk turistattraksjon.
1997: Tilbake til København med ekstra lang frokost
1998: Lyon med TGV i 300km/t tilbake til Paris
1999: Jæren, Stavanger og vår egen utstilling på
oljemuseet
2000: Berlin hvor vi måtte spise i pølsebua før vi dro
videre på verdensutstilling i Hannover
2001: Halden med egen forestilling på Fredrikshald
Theater hvor vi lærte om Christian Grosch
2002: London med forelesning om glasstaket på
British Museum
2003: I egen buss fra Zürich via Lucern, termisk bad i
Vals og grappa i Grappa før vi på nytt endte i Venezia
2004: Fra Århus via kanonstillinger i Kristiansand til
kulturhusåpning i Arendal
2005: Til eget prosjekt på Svinesund og ut på broen
før kongene åpnet det hele 07.06.05
2006: Svalbard
2007: Beijing med vandring på den kinesiske mur
New York har forandret seg. Foreleseren på Valbella snakket ikke
bare om hemmeligheter og rom som lenge hadde vært skjult
for de fleste, om hemmligheter og rom som var oppdaget av
nye mennesker som tok dem i bruk på nye måter. Han snakket
også om betingelser og planer for å kunne åpne dem opp
for folk flest. Han snakket om private interesser og offentlige
myndigheter som dro i samme retning, som sammen forsto å
tilrettelegge for nytt liv. Ikke stigmatisert gjennom et syn på
private utbyggere som bare har sine egne interesser å utvikle,
eller offentlige myndigheter som bare skal være vaktbikkjer og
passe på alle oss andre. Offentlig-privat samarbeid høres liksom
så stygt ut på norsk. Kanskje vi har noe å lære?
2008: København med vekt på boliger
2009: Året vi hadde nok med alt mulig annet
2010: Barcelona med toget til Madrid, Madrid
2011: Düsseldorf og levende ruiner i Ruhr
2012: Moss med fest og overnatting på Refsnes
Gods
2013: New York City!
I tillegg kommer alle prosjektreisene; til Epcot-senteret I Florida, Statfjord A plattformen i Nordsjøen,
Laterna Magica i Praha, linoleumsfabrikken utenfor
Amsterdam, Hans Martin Schleyerhalle i Stuttgart,
osv. osv., for ikke å snakke om julebordene som ble
arrangert utenbys; på Skagen, i Eisenhowersuiten på
Sola strandhotell, i Drammen.
LPO 2013 / NEW YORK
13
TIRSDAG
Middag på Stanton Social
Meny:
• Baked Spanakopita/Hand Pulled Chicken
Arepas/ Red Snapper Tacos
• Grilled Ovendried Tomato Pizzetta
• Rhode Island Lobster Rolls/Hanger Steak Frites
• Herb dusted Frites/Shshito Peppers
• Warm Doughnuts/Reverse Chip Cookies
ONSDAG
Byvandring Lower Manhattan
Vandring gatelangs med flink guide, Kevin Kauf,
som fortalte oss om de historiske bygninger med
vekt på de eldste skyskraperne fra begynnelsen av
1900-tallet.
Memorial 9/11
Arkitekt Memorial: Michael Arad og Peter Walker and
partners
Arkitekt Museum: Davis Brody Bond og Snøhetta
Anlegget er en hyllest til de 3000 som ble drept under terroraksjonen 11. september 2001. Det består
av et parkanlegg med to vannbasseng som er plassert i fotavtrykkene etter Twin Towers en gang sto.
I parken bygges også 9/11 Memorial Museum som
skal fungere som en institusjon for å undersøke, dokumentere og fortelle om hendelsene og dets konsekvenser. Museet vil åpne våren 2014.
One World Trade Center
Arkitekt: Skidmore Owings and Merrill
Bygningen som tidligere er omtalt som ”The Freedom tower” er den høyeste av de 4 planlagte bygningene i det nye World Trade Center prosjektet,
og strekker seg 541 meter fra bakken til toppen av
spiret. Takplanet har samme høyde som de opprinnelige tårnene, på 417 meter. Bygningen er beregnet
å stå ferdig tidlig i 2014.
Båttur
3 timers båttur rundt sydspissen av Manhattan
ombord i American Institute of Architects nye,
luksuriøse mahogny-yacht “The Manhattan”, bygget
i 1920-stil. Guide var Arthur Platt.
TORSDAG
The Lowline
Forelesning på Valbella
Arkitekt: James Ramsey og Daniel Barasch
Ferdigstilles: ?
Adresse: Lower Manhattan East
Byvandring Wall
Street området
Transformasjon av et underjordisk logistikkanlegg for
New York Post Office til flerbruksarena for folk flest.
Prosjektets bærende ide var å transportere dagslys
via fiberoptiske kabler ned i anlegget.
The High Line
Landskapsarkitekt: James Corner Field Operations,
Diller Scofidio + Renfro og plantedesigner Piet
Oudolf.
Ferdigstilt: Fase 1 2006, fase 2 2011. Forlengelse
videre nordover under bygging.
Adresse: Lower Manhattan West
Piet Oudolf en hollandsk landskapsarkitekt som
bruker stauder og gress til å forme sine prosjekter,
Han velger plantene ut fra deres struktur mer enn
for blomstenes farger. Strå i hagen. Planlagt på en
gammel jernbanelinje brukt til å frakte gods helt fram
til 1984.
Prosjektet har utløst transformasjon med stor investeringsvilje og mange nye posjekter i en hel bydel.
Rooftop Farm
Etablert: 2012
Adresse: Brooklyn Navy Yard, Building no. 3
Verdens største takhage på taket av en av bygningene i det fraflyttede Brooklyn Navy Yard. 11 etasjer
over East River, med utsikt mot Manhattan Skyline
vokser planter og grønnsaker upåvirket av bylivet
nede på bakken. Her dreneres over en million overvann hvert år, noe som også bidrar med å redusere
mengden avløpsvann som flyter over i byen. Selskapet, Brooklyn Grange, drifter på kommersiell basis
flere takhager omkring i Brooklyn.
Chrysler Building
Arkitekt: William van Alen
Ferdigstilt: 1930
Adresse: Hjørnet Lexington Avenue og 42th Street
This is it!
14
LPO 2013/ NEW YORK
Båttur
Ford Foundation
Arkitekt: Kevin Roche
Ferdigstilt: 1968
Adresse: 320 East 43th Street
12 etasjers kontorbygning med fasader av rosa
granitt, og hvor 2 fløyer danner et stort atrium
utformet som en frodig hage.
The High Line
United Nation Headquarters
Arkitekt: Le Corbusier, Oscar Niemeyer og Sir Howard Robertson med Harrison og Abramovitz Architects. Security Council: Arnstein Arneberg. Economic and Social Council: Sven Markelius. Trusteship
Council: Finn Juhl
Ferdigstilt: 1953. Under rehabilitering.
Adresse: 777 44th Street
Anlegget består av tre lave og en høy bygning og
er et såkalt Historic Landmark i New York. Security
Council Chambers som var en gave fra Norge, er
dekorert med et freskomaler av Per Krogh for enden
av det hesteskoformede bordet. Economic and Social Council var en gave fra Sverige. Mens Trusteship
Council, formynderskapssalen som var en gave fra
Danmark.
Middag på Buddakan
Meny:
• Edamame dumplings/Cantonese Spring Rolls/
General TSO’s dumplings/crispy Calamari Salad
• Broken Chili Chicken/Sizzling Short Rib/Glazed
Alaskan Black Cod/Hot & Sour Scallops/Minced
Pork Lo Mein/Lobster Fried Rice/Asian Green Stir
Fry
• Selection from the Pastry Chef
FREDAG
MoMA
Arkitekt: Yoshio Taniguch
Gjenåpnet 2004
Adresse: 11 W 53rd Street
2 hovedbygninger som rammer inn en stor skulpturhage Abby Aldrich Rockefeller. Særskilte studier av
flyt, logistikk og sikkerhet. Vi er jo medansvarlig for
nytt Munchmuseum
Guggenheim
Arkitekt: Frank Lloyd Wright
Ferdigstilt: 1959
Adresse: 1071 5th Avenue
Renovert og utvidet med tilstøtende tårn 1993. Et av
verdens Landmark of hte World.
Central Park
Arkitekt: Fredrick Law Olmsted og Calvert Vaux
Ferdigstilt: 1873
Rooftop Farm
Chrysler Building
The Met
Arkitekt: Richard Morris Hunt
Ferdigstilt: 1902
Adresse: 1000 Fifth Avenue
Metropolitan Museum of Art, et av verdens største
kunstmuseer som åpnet allerede i 1872, og har blitt
utvidet mange ganger, bl.a. for å huse den store
egyptiske samlingen med imponerende objekter til å
gå rundt, se inn i, gå inn i, og utstilt i store saler med
dagslys og utsikt til parken utenfor.
Whitney
Arkitekt: Marcel Breuer
Ferdigstilt: 1966
Adresse: 945 Madison Avenue at 75th Street
Brutalistisk bygningskompleks for amerikansk
1900-talls kunst. Her henger Nighthawks av Edvard
Hopper.
United Nations
Headquarters
New Museum
Arkitekt: Kazuyo Seijma og Ryue Nishizawa (SANAA)
Ferdigstilt: 2007
Adresse: 235 Bowery
New Museum er et vertikalt museum i den egentlige
betydningen av ordet. Opplevelse og formidling er
tett knyttet sammen med de besøkendes bevegelse
opp og ned gjennom bygningen. Museet består av
sju rektangulære og søylefrie bokser av ulik størrelse som er stablet oppe på hverandre, og knyttet
sammen gjennom en hovedsjakt som inneholder
heiser og trapper.
Foruten et auditorium i underetasjen, ligger museets
hovedfunksjoner fordelt mellom de sju boksene;
kafé og bokhandel, utstillingsrom, undervisningsog aktivitetsrom, administrasjon, og helt på toppen;
et stort og fleksibelt rom for ulike arrangementer
inkludert en terrasse med panoramautsikt over
Manhattan skyline.
Fasadene er formet av et transparent aluminiumsnett
som gir museet et skiftende visuelt uttrykk bestemt
av lyset, tiden på døgnet, og hvor folk ser bygningen fra.
LPO 2013 / NEW YORK
MoMA museum
15
Whitney Museum
Die Beacon
Central Park
16
LPO 2013/ NEW YORK
Guggenheim Museum
Jubileumsmiddag på River Cafe
Under Brooklyn Bridge
Meny:
• Handmade Lobster Ravioli
• Marinated Black Cod
• Crisp Duck Breat
• Chocolate Marquise Brooklyn Bridge
New Museum
The Standard Hotel
Arkitekt: Polshek Partnership ved Todd Schliemann
Ferdigstilt: 2009
Adresse: 848 Washington Street
Steve McQueen sin film SHAME fra 2011 handler
om den ganske dysfunksjonelle ungkaren Brandon
Sullivan (Michael Fassbender) hvis liv dreier seg
om jobb og sex. Brandon lider av sexavhengighet,
har ingen kontakt med familien sin, har ingen nære
venner og ingen forhold som varer lenger enn 4
måneder. Hans nesten like dysfunksjonelle søster
Sissy (Carey Mulligan) kommer flyttende inn i hans
lille leilighet fordi kjæresten har kastet henne ut.
Brandon blir etterhvert tvunget til å vise omsorg for
et annet menneske.
Sissy synger en melankolsk jazzversjon av New
York, New York på Boom Boom Room på toppen
av Standard Hotel. Denne nattklubben har toaletter
med utsyn og innsyn som langt overgår vår egen
Summit bar på toppen av SAS-hotellet.
The Met Museum
Høydepunktet for Standard Hotel som filmkulisse er
nok likevel sex-scenen, hvor Brandon har sex med
nok en anonym kvinne opp mot vinduet i et av hjørnerommene i hotellet. Utsikten er fantastisk og både
rommet og New York er i monocrome farger.
Dette rommet er nå gjestenes favoritt ifølge hotellet.
Hotellet er løftet 57 fot over gatenivå og den smale
lamellen har en knekk, noe som gir alle de 337
rommene uhindret utsikt over Manhattan. Rommene
har vinduer fra gulv til tak og glasset er uten jern,
noe som gjør dem ekstremt transparente. Hotellets
arkitekt Todd Schliemann har sagt “Because it’s so
transparent, the glass in the windows is like a funny
one-way mirror. You feel no one can see you.”
LPO bodde på The Standard!
Frilek (Sylvia)
Ta linje 2 eller 3 nordover Manhattan til 125th Street
Station og du er midt i Harlem. For dere som kan
være der en søndag; hva med en real gudstjeneste,
f.eks. i Canaan Baptist Church W 116th Street, med
musikk og livsutfoldelse som samtidig har en undertone av religiøst alvor? Husk å legge trykket på riktig
stavelse om du stemmer i med et Hallelujah! Etterpå
kan du følge opp med ekte Soul Food f.eks.hos Sylvia i 328 Lenox Avenue med glasért kylling, søtpotet,
makaroni i tykk ostesaus, bønner og maisbrød. God
appetitt!
Frilek (Park Slope)
Knapt noen steder i verden er så mange nasjonaliteter,
og etniske og religiøse grupper konsentrert tettere
som i Brooklyn selv om nordmennene ikke lenger
er like tydelige som de en gang var; på 1950- tallet
var de over 50.000, i hovedsak i området rundt 8th
Avenue som lenge gikk under navnet Lapskaus
Boulevard. Tar du suway’en og går av på Prospect
Park kan du riktignok risikere å møte den norske
forfatteren Siri Hustvedt som bor sammen med sin
enda mer berømte forfattermann Paul Auster. Han
var med på å lage kultfilmene Blue in the Face og
Smoke som begge er en hyllest til nabolagets
egenart, og hvor Lou Reed skapte diplomatiske
forviklinger da han uttalte at han ville bli nervøs av
å bo et annet sted enn akkurat her i Brooklyn. Det
verste måtte være å bo i Stockholm «hvor alt bare er
perfekt”. Nå er Lou Reed død.
LPO 2013 / NEW YORK
17
T
Årets
oppdrag
GALLERI ADDE ZETTERQUIST / SALTDALEN
LPO arkitekter vant Nordland fylkeskommunes
begrensede arkitektkonkurranse om nytt ”Galleri Adde
Zetterquist” med forslaget ”Tangent”. – Hovedgrepet er
meget godt, uttaler juryen.
Galleriet er et visningssted for Per Adde og Kajsa
Zetterquists billedkunst, samt dokumentasjon om
deres innsats innen kunstpolitikk og naturvern i
Nordland.
Galleriet inkluderer også et gjestegalleri og et verksted
for barn og unge, med en formidlingsaktivitet som
skal dekke temaer innenfor nasjonalparksenterets
ansvarsområde og temaer knyttet til den samiske
kulturen i området.
Det er et miljøprosjekt av massivtre og konseptet er
«hel ved» - alt er tre: Kubbegulv av eik, innervegger av
massivtre-elementer og ytterkledning er utlektet kløyvd
spon av gran. Oppvarming er vannbåren jordvarme.
28
LPO 2013 / PROSJEKT
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
funksjon
2013
Nordland fylkeskommune
670 m2
LPO arkitekter
kunstmuseum
MOLDE LUFTHAVN / ÅRØ
Molde Lufthavn ble tegnet av Knudsen & Lundevall i
1992.
Utvidelsen er på 900 m2. Den består av ny
utenlandsterminal med tilhørende servicefunksjoner, og
er utviklet som ledd i en helhetlig strategi om å skape
en felles profil for Avinors regionale flyplassutvidelser.
Prosjektet er resultat av en mulighetsstudie som ble
gjennomført for Avinor i samarbeid med Innovasjon
Norge. Det var en sentral målsetting å fremme bruken
av tre i samferdselsbygg og terminalutvidelsen er ment
som et pilot-prosjekt i denne sammenheng.
Studien har fokusert på å utvikle en rasjonell,
miljøvennlig byggemetode der både arkitektonisk profil
samt elementer og detaljer kan implementeres i nye
prosjekter.
30
LPO 2013 / PROSJEKT
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
funksjon
2013
Avinor
900 m2
LPO arkitekter
flyplassterminal
FOLLOBANEN / FOLLO
Som en del av Follobaneprosjektet skal det bygges
dobbeltspor i tunnell fra Oslo S til Ski, som medfører
omfattende ombygging av Ski stasjon. Dobbeltsporet
vil halvere reisetiden fra Ski til Oslo S. Det forventes en
økning i antall reisende til Oslo S i 2025 på inntil 70%,
og en betydeling kapasitetsøkning for godstrafikk med
bane.
år
oppdragsgiver
arkitekt
landskap
kunstnerisk utsmykning
funksjon
2013 (anbud)
Jernbaneverket/
Multiconsult
LPO arkitekter
LINK landskap
ved KORO
trafikknutepunkt/
jernbanestasjon
Det skal bygges 6 spor og tre plattformer, samt en
undergang som forbinder østre og vestre del av Ski
sentrum. Plattformtakene er utformet for å forsterke
øst-vest forbindelsen visuelt.
I tillegg skal det bygges ny veibro, servicesenter,
bussterminal, parkeringsplasser og sykkelparkering.
LPO 2013 / PROSJEKT
31
NORDRE KVARTAL / VULKAN OSLO
Prosjektet Nordre kvartal er Vulkanområdets siste
og mest komplekse byggetrinn. Mellom byggets
hovedvolumer dannes en vev av småskalerte offentlige
uterom, terrasser og ganglinjer. Prosjektet kobles til, og
kompletterer slik områdets byvev. Hovedmaterialet tegl
knytter også Nordre kvartal til de gamle broverkstedene
og industribebyggelsen langs Maridalsveien.
år
oppdragsgiver
De fire boligvolumene rommer 117 leiligheter, med
størrelser fra 40 m2 til 150 m2. På takene finnes
felles- og private hager. Mot Maridalsveien ligger et
butikksenter med 3500 m2 forretning og servering.
Etasjene over rommer 1500 m2 kontorareal.
Prosjektet inneholder også P-anlegg for hele
Vulkanområdet, en stor sentralhall med plass til 400
biler En glassvegg åpner parkeringsetasjene mot
Vulkan torg.
lysdesign (fellesareal
butikker)
funksjon
areal
arkitekt
landskap
2013-2014
Vukan Utvikling
v/Aspelin Ramm
eiendom
29 000 m2
LPO arkitekter
Gullik Gulliksen
landskapsarkitekter
Lightmakers
bolig, næring
Prosjektet ferdigstilles 15.12.2013. Butikker, servering
og kontorer åpner 1.februar 2014.
Nordre Kvartal er som de øvrige prosjektene knyttet
til Vulkan energisentral. Under bakken finnes 50
energibrønner som forsyner bygget med varme og
kjøling.
foto: Tove Lauluten
32
LPO 2013 / PROSJEKT
foto: LPO
foto: Tove Lauluten
JERNBANETOMTA / LILLESTRØM
Jernbanetomta ligger på sørsiden av Lillestrøm stasjon
som et åpent hull i bystrukturen på Lillestrøm. Tomten
har en fantastisk sentral beliggenhet tett inntil Norges 4.
viktigste togstasjon, og i siktaksen til hovedveien over
Nitelva fra Oslo og Lørenskog sørfra. Prosjektet fikk det
opplagte navnet Portalen i parallelloppdraget høsten
2012. Prosjektet inneholder kontor mot sør, hotell i nord
mot torget foran jernbanestasjonen, og boliger over
en base av forretninger i midten. Det byplanmessige
grepet var å skjære gjennom en diagonal forbindelse
mot sørøst som tydeliggjør den bortgjemte forbindelsen
mellom togstasjon og den sørøstlige delen av Lillestrøm
og Varemessen. Diagonalgaten splitter hotellet fra den
øvrige bebyggelsen, og lar det stå fritt på det som skal
bli et nytt opparbeidet torg i forbindelse med stasjonen.
Bebyggelsen er gitt dynamiske former med skrå tak
begrunnet med ønske om å bryte ned store volumer og
høyder i forhold til bystrukturen og boligbebyggelsen
i nabolaget. Kontorbyggets takflate mot sørvest
skjermer arbeidsplasser mot ettermiddagssolen, og
kan fungere som solenergifanger. Boligene er lagt som
lameller i retningen øst vest for best mulig solinnfall
på uteområdet og nabobebyggelse. Kontorfasaden
mot sør er underskåret for å gi plass for adkomsttorg,
og fasaden har en form som gir retning og peker inn
mot sentrum av Lillestrøm. Hotellet på torget danner
et tårn mot stasjonen med interaktiv lystavle i gavlen
som kan reflektere bevegelse i byen. Forretninger vil
få henvendelse mot gatene for å bidra til et aktivt byliv
rundt kvartalet.
34
LPO 2013 / PROSJEKT
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
funksjon
2012OBOS Forretningsbygg
AS og Coop Eiendom AS
50.000 m2
LPO arkitekter
bolig, kontor, hotell,
restaurant
RØA TORG / OSLO
T
Røa sentrum har gjennomgått en stor forandring de
senere årene. Nye bygg har kommet til på begge sider
av Sørkedalsveien. Røa torg og Samfunnshuset er de
sentrale møtepunkter på Røa. Torget og bygningene
omkring har stort behov for en opprustning og
fornyelse. Sør for Austliveien har LPO tegnet og bygget
et boligkompleks, og området venter på at denne
bebyggelsen skal få sin sluttføring.
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
funksjon
2013Røa Centrum AS og
Samfunnshus Vest
25 000 m2 BRA
LPO arkitekter
torg
Reguleringsplanen for Røa torg, med omgivelser,
legger til rette for et helt nytt torg i samspill med
Samfunnshuset, som skal fornyes og utvides til også
å omfatte kultursaler i tillegg til bibliotek og annen
tjenesteyting. Bebyggelsen foran Samfunnshuset
skal rives slik at bygget får full henvendelse til torget.
Mot nord og vest er torget foreslått bebygget med
lave paviljonger som beskytter for støy og vind. På
sørsiden av Austliveien foreslås forretninger og boliger
i samme arkitektur som de første byggetrinnene på
eiendommen, men med en noe høyere utnyttelse.
Langs sporområdet til T-banestasjonen er det
foreslått en ny plass med adkomst til forretninger i
Samfunnshusets underetasje. Reguleringsplanen er på
høring fram til jul.
LPO 2013 / PROSJEKT
35
SØRENGA BYGGETRINN 4 / OSLO
Halvøya i Bjørvika er under forvandling fra containerkai
til urban boligøy, med byens beste og tøffeste utsikt.
Det 4.kvartalet er formet i en analyse mellom stedets
kvaliteter og naboskapet; flest mulig leiligheter med
sjøutsikt, høydetilpassing til parken, samt å unngå
leiligheter på gateplan. Det ga bebyggelse i en sluttet
form rundt kvartalet, i en høy og en lav L. Høy mot
sjøen og lav mot parken, tilpasset barnehage i nordøst,
og som gir større breddeopplevelse og mer morgensol
i parken. På lav L, en takterrasse med mye sol og
utsikt. I den horisontale slissen langs promenaden får
hele gårdsrommet full utsikt til vannet.
Gårdsrommet får bølgeplen og tresvaberg. Åpningen
utvider det offentlige rom på promenaden med trapper
og sittekanter. De skrå søylene er som trær som holder
den reflekterende himlingen. Leilighetene mot sjøen
er vridd for å favne mer sol og sjøutsikt. Kvartalet har
en stor variasjon av leilighetstyper i ulik størrelse og
henvendelse. Program forøvrig er forretning mot gate
og promenade, og barnehage mot parken. Materialer
er foruten tegl og tre, de samme mørke vinduene og de
hvite balkongene som i LPOs trinn 1. Varme farger fra
teglen er innført i detaljer, dører og trapperom.
alle foto: Byggenytt
36
LPO 2013 / PROSJEKT
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
landskap
funksjon
2012-2013
Sørenga Utvikling
11 000 m2 BRA
LPO arkitekter
Bar Bakke as og
Grindaker landskapsarkitekter as
bolig, barnehage,
forretning
MARIENFRYD / OSLO
Andre og tredje byggetrinn av boligprosjektet
Marienfryd på Ensjø i Oslo er en del av et større
boligprosjekt med 6 byggetrinn. Totalt utgjør dette ca
380 boliger. Første byggetrinn er en transformasjon av
Narvesenkonsernets 14 etasjer høye kontorbygg fra
1961, ”Høyblokka”. Denne stod ferdig i 2011 med 79
leiligheter.
Byggetrinn 2-6 består av ni bygg på 5-6 etasjer som
omkranser to sjenerøse gårdsrom. De fire byggene
som utgjør byggtrinn 2 og 3 ligger mot et gårdsrom
som er lokalisert på dekket over p-anlegget. Deler av
dette var tidligere lager for Narvesenkonsernet.
Byggetrinn 2 er på 7685m2 og inneholder 80 leiligheter.
Byggetrinn 3 er på 5230m2 og inneholder 60 leiligheter.
Som en kontrast til den lyse materialebruken på
høyblokka er kvartalsbyggenes fasader gjennomført
i mørk tegl eller mørk puss. Alle byggetrinnene har
imidlertid innslag av gyllent beiset panel mot balkonger
og enkelte vindusfelt. En fellesnevner er også enkle grå
spilerekkverk.
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
landskap
funksjon
2012-2013
Veidekke Eiendom
LPO arkitekter
Bar Bakke landskapsarkitekter
bolig
alle foto: Tove Lauluten
LPO 2013 / PROSJEKT
37
foto: Tove Lauluten
EVENTYRTUNET / LØRENSKOG
LPO Arkitekter AS har utviklet og tegnet et boligprosjekt
på Skårersletta i Lørenskog for Thongård AS. Prosjektet
har fått navnet Eventyrtunet og bygges i 3 byggetrinn
hvor det første skal står ferdig på høsten 2013.
Byggetrinn 1 inneholder 90 leiligheter med stor variasjon
i størrelse, mens Byggetrinn 2 har 145 leiligheter.
Byggene føres opp hovedsakelig i tegl og puss, med
fokus på store og solrike utearealer til så å si alle
leiligheter. Balkonger og utearealer er også aktivt brukt
for å gi prosjektet sitt arkitektoniske preg. Prosjektet
er kontorets første boligprosjekt som er prosjektert og
bygges i tråd med TEK10.
40
LPO 2013 / PROSJEKT
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
funksjon
2011Thongård AS
24.000 m2
LPO arkitekter
bolig
SØRENGA D1-A / OSLO
Overordnet
målsetting
for
formgivning
av
bygningsanlegg og uterom har vært å skape utsyn
mot fjorden og inn mot den spektakulære Operaen
og Barcodebyggelsen fra flest mulig leiligheter, samt å
gi alle beboere muligheter for å komme opp på rause
fellesterrasser med 360O utsikt til de omkringliggende
«herlighetene».
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
funksjon
2012Veidekke eiendom
22 500 m2 ekskl.
underetg.
LPO arkitekter
bolig
Boliganleggets to ulike gårdhager, som åpner seg mot
fjorden, er trukket tilbake fra den lokale adkomstgaten,
men hevet over den offentlig tilgjengelige kaifronten.
Ytterfasade blir utformet med en robust, men lys og
vakker teglstein.
Den valgte teglsteinen kontrasteres i farge, men spiller
likevel på lag med den arkitektoniske identiteten til den
murale bydelen Sørenga vil bli. Foruten den spesielle
teglsteinen vil ett særegent arkitektonisk trekk for
Sørenga blir innslaget av gyllen trekledning på private
loggiaer og overdekte fasadepartier.
LPO 2013 / PROSJEKT
41
KVU REGJERINGSKVARTALET / OSLO
Konseptvalgsutredning
En konseptvalgsutredning (KVU) er sammen
med etterfølgende kvalitetssikring (KS 1 og 2), en
arbeidsmetode som er innført av Finansdepartementet
for å sikre nødvendig beslutningsgrunnlag for store
statlige investeringer. Utredningen skal utarbeides på
et selvstendig grunnlag etter departementets mal og
inneholde en systematisk analyse av behov, muligheter
og kostnad med entydig anbefaling.
år
oppdragsgiver
hovedkonsulenter
andre rådgivere
Bestillingen
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
bestilte i juli 2012 en konseptvalgsutredning for det
framtidige regjeringskvartalet fra Metier, OPAK og LPO.
Bestillingen var basert på et mandat hvor hovedvekten
av departementene skulle samlokaliseres i det
nåværende Regjeringskvartal med tilhørende områder.
Løsningsforslaget skulle være langsiktig, og ivareta
nødvendig krav til sikkerhet, samhandling og fleksibilitet.
Mandatet var dessuten basert på at prosjektet
skulle gjennomføres etter en statlig reguleringsplan.
Konseptvalgsutredningen ble levert i juni 2013, og
gjennomgår nå en kvalitetssikring (KS 1) før den blir lagt
fram for regjeringsbehandling i 2014.
Behovsanalysen
Avgrensning av området
Vårt arbeid startet med å definere et prosjektområde
begrenset av Grensen, Pilestredet, St. Olavs gate,
Thor Olsens gate og Møllergata. Innenfor dette
området ble det gjennomført en systematisk analyse
av alle eiendommer i forhold til historie, vern og
transformasjonspotensialet for endret bruk.
Nåværende regjeringskvartal
Nåværende regjeringskvartal består av følgende
bygninger:
• G-blokka, nåværende Finansdepartement, bygget
1904. Arkitekt: Henrik Bull.
• G 1, nåværende Fiskeridepartementet, bygget 1939.
Arkitekt: Ove Bang.
• H-blokka, bygget 1959. Arkitekt: Erling Viksjø.
Påbygget 2 etasjer 1990, arkitekt Viksjøs
arkitektkontor.
• Y-blokka, bygget 1970. Arkitekt: Erling Viksjø.
• S-blokka, bygget 1978. Arkitekt: Viksjøs
Arkitektkontor.
• R 4, bygget 1986. Arkitekt: Viksjøs Arkitektkontor.
• R 5, bygget 1996. Arkitekt: Torstein Ramberg
• R 6, bygget 2011. Arkitekt: BA arkitekter og Narud
Stokke Wiig. Sammenbygget med den såkalte
«Enkekassa», bygget 1899, arkitekt Harald W. Bødtker.
Som del av konseptvalsutredningen ble bygningene
analysert og vurdert i forhold teknisk tilstand, kapasitet,
universell utforming og annet potensial for gjenbruk til
regjeringsformål.
Tilstrekkelig med departementslokaler
I bestillingen fra departementet var det et entydig krav at
utredningen skulle fremme et arealbehov som ivaretok
tilstrekkelig antall arbeidsplasser og fellesfunksjoner
med store krav til effektivitet, samhandling og
fleksibilitet. Å fremskaffe prognoser for framtidig vekst,
og diskutere framtidige arbeidsformer med bl.a. utstrakt
bruk av IT-baserte løsninger, ble derfor et omfattende
arbeid i behovsanalysen. Målet var å komme fram til
et realistisk arealbehov som kunne bringes videre inn i
mulighetsstudien.
Sikre og effektive lokaler
Å ivareta skjerpede krav til sikkerhet for det nye
regjeringskvartalet er et ufravikelig krav. Foruten å avklare
med nasjonale sikkerhetsmyndigheter, politi og forsvar,
ble det innhentet opplysninger fra sammenlignbare
prosjekter i utlandet bl.a. Berlin og London. Målet bør
42
LPO 2013 / PROSJEKT
oppgave
Anbefalt konsept
Programmering og
tidligfasestudier 2009,
forprosjekt 2012
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD)
Metier
OPAK
LPO arkitekter
Sweco (trafikk)
Cowi (sikkerhet)
Møreforskning
(kostnadsanalyse)
Faevo (alternativvurderinger Ring 1)
konsepturvalgsutredning
være å skape en åpen og tilgjengelig by hvor nødvendig
sikkerhet blir ivaretatt uten at tiltakene blir påtrengende.
Metoden er å definere sikkerhet som en tydelig premiss
både i den overordnede planleggingen, gjennom
utforming av den enkelte bygning, og ved bevisst bruk av
andre designelementer.
Absolutte sikkerhetskrav for den videre utviklingen av
prosjektet er:
• 20 m avstand fra ukontrollert biltrafikk til
skjermingsobjekt.
• Ingen fysisk kontakt mellom regjeringsbygninger og
andre bygninger i og utenfor regjeringskvartalet.
• Riktig konstruksjon og materialbruk.
Dessuten skal de ulike funksjonsområdene organiseres
etter en såkalt løkmodell hvor objekter med størst
sikkerhetsrisiko befinner seg i midten.
Gode energi- og miljøegenskaper
Staten ønsker å fremstå som en aktør med høye
ambisjoner knyttet til energiforbruk, utslipp og miljø. Både
nåværende lovverk og forskrifter sammen med nye og
forventede krav, ble derfor lagt til grunn for en omfattende
analyse både av nødvendige tiltak knyttet til nåværende
bygningsmasse, og som føringer for nye bygninger.
Bymessige behov
Det ble også gjennomført en systematisk analyse
for å kartlegge bymessige behov. Både lokale
næringsdrivende, og byplan- og trafikkmyndigheter
samt andre aktører med interesser innenfor området
ble rådspurt. Svarene vi fikk var primært knyttet til
bedre tilgjengelighet, gjenåpning av gater, - og bedre
fremkommelighet for gående og syklende på tvers av
byen.
Vern og kunst
Den historiske utviklingen av selve regjeringskvartalet
ble tillagt særlig vekt, ikke bare i forhold til hva som ble
bygget, men like mye i forhold til idéer og planer som aldri
har blitt realisert. Historien om det storslåtte prosjektet fra
begynnelsen av 1900-tallet som bare resulterte i en sidefløy
hvor Finansdepartementet holder til, kjenner de fleste til.
Historien om den turbulente arkitektkonkurransen i 1939
som til slutt førte til Høyblokka og seinere Y-blokka er
mindre kjent. I forlengelsen av dette arbeidet ble det også
gjennomført en registrering av bygningenes vernestatus
og integrert kunst. Bl.a. ble Landsverneplanen for
regjeringsbygningene som lå til grunn for verneforslaget
fremmet våren 2011, benyttet i vårt arbeid. Etter 22. juli
ble som kjent verneforslaget lagt til side i påvente av
konseptvalgsutredning og regjeringens beslutning.
Referansestudie
Det ble gjennomført en studie av relevante anlegg i
både inn- og utland som kunne være av interesse
for den videre prosjektutvikling. Foruten sikkerhet var
moderne arbeidsformer bl.a. med befaring til de nye
hovedkontorene for DnB (kontorlandskap) og Advokatene
Bahr (cellekontor) i Oslo, et sentralt tema. Andre temaer
var gjenreisning etter terrorhandlinger andre steder i
verden, og gjenbruk av eldre bygningsmasse i et miljøog energiperspektiv.
Mål og krav
På bakgrunn av behovsanalysen ble det gjennomført
en studie for å avdekke såkalte effektmål, og definere
absolutte og viktige krav som utgangspunkt for den
videre prosessen. Effektmålene ble knyttet til kapasitet,
sikkerhet, effektivitet, fleksibilitet, høy miljøstandard og
bymiljø, de absolutte kravene var først og fremst definert
i bestillingen, mens de viktige kravene ble definert i
følgende prioriterte rekkefølge:
• Effektivitet og samhandling
• Sikkerhetsløsning
• Fleksibilitet i forhold til endring av departementstruktur
og oppgavefordeling
• Bymiljø, representativitet og tilgjengelighet
• Bevaring av bygninger og kunst
Mens de absolutte kravene ble lagt som føringer i forkant
av mulighetsstudien, ble de viktige kravene brukt til å
rangere konseptene i etterkant.
Konsept gjenbruk
Mulighetsstudien
Det ble vurdert 23 konsepter som hadde ulike lokaliseringer
og avgrensninger innenfor det valgte prosjektområdet.
Konseptene varierte fra en spredt løsning fordelt over alle
kvartalene, via mange mellomløsninger, til en konsentrert
løsning hvor hele regjeringskvartalet ble samlet i én
bygning.
Alternativanalysen
Gjennom rangeringen ble det etablert 5 konsepter som
belyser ulike strategier for å løse departementenes behov
for lokaler i regjeringskvartalet.
• Konsept 1: Gjenbruk av alle eksisterende bygninger i
regjeringskvartalet
• Konsept 2: Regjeringskvartalet konsentrert mot vest
bl.a. med utvidelse av R 5 ved erverv, riving og nybygg
på VG-tomten samt utvidelse av R 6.
• Konsept 3: Regjeringskvartalet konsentrert i midten
av området. R 5 behandles som i konsept 2, men R
6 avhendes. Hovedbrannstasjonen og bebyggelsen
på motsatt side av Hammersborggata transformeres
til regjeringsformål. Selve utrykningsenheten til
brannvesenet kan bli liggende.
• Konsept 4: Regjeringskvartalet konsentrert i en samlet
bygningsmasse på begge sider av Grubbegata. Alle
nåværende regjeringsbygninger langs Grubbegata
forutsettes revet.
• Konsept 5: Regjeringskvartalet konsentrert mot
øst. R 5 og R 6 avhendes. Hovedbrannstasjonen og
bebyggelsen på motsatt side av Hammersborggata til og
med OBOS transformeres til regjeringsformål.
Konsept vest
Konsept midt
Alle konseptene foreslår å avhende Grubbegata 1 som i
dag inneholder Fiskeridepartementet.
Konseptene ble underlagt en kostnads-/virkningsanalyse
for å komme fram til ett anbefalt alternativ. Rangeringen
ble basert på en avveining mellom prissatte og ikkeprissatte kostnader hvor de ikke-prissatte kostnadene i
hovedsak fremkommer av effektmålene.
Anbefalt løsning
Konsept 5, regjeringskvartalet konsentrert mot
øst, kom heldigst ut av den økonomiske analysen.
Konseptet gir dessuten færrest stengte gater. Bl.a. kan
Akersgata gjenåpnes for vanlig biltrafikk og 37-bussen
få tilbake sin gamle trasé. Selve regjeringskvartalet blir
liggende i en sammenhengende park som strekker
seg fra Høyesterett til Krist-parken, og avgrenses av
Akersgata i vest og Møllergata i øst. Parken inkluderer
både Trefoldighetskirken og Deichmann, og kan åpnes
for allmenn ferdsel for både gående og syklende.
I konseptvalgsutredningen er både Høyblokka og
Y-blokka anbefalt revet. Denne anbefalingen er basert
på den samfunnsøkonomiske analysen som synliggjør
merkostnadene ved å bevare bygningene. Det anbefalte
konseptet muliggjør likevel gjenbruk og bevaring av
begge bygningene.
Føringer for forprosjektfasen
Konseptvalgsutredningen anbefalte også føringer for
den kommende prosjektutviklingen. Bl.a. anbefalte
vi å arrangere en arkitektkonkurranse i to trinn med
utgangspunkt i det anbefalte konseptvalget. Først trinn
skulle konsentrere seg om et overordnet grep knyttet
til volumoppbygging, tilgjengelighet og byplanmessige
forhold, mens andre trinn skulle konsentrere seg om
utformingen av den enkelte bygning. La oss komme i
gang!
-phe
Konsept konsentrert
Konsept øst
PYRAMIDEN AREALPLAN / SVALBARD
I det karakteristiske fjellet Pyramiden ble det på starten
av 1900-tallet avdekket drivverdige forekomster av kull.
Bosettingen Pyramiden ble i hovedsak utviklet fra 1950
til 1980 som et komplett sovjetisk mønstersamfunn for
1000 personer. Gruvedriften ble nedlagt og området
forlatt i august 1998.
I dag står Pyramiden stort sett tom med unntak av
Hotell Tulipan og et containerhotell som er i drift og
tar imot gjester. Utenfor bosettingen er det rester
etter gruvedrift, infrastruktur og veier samt noe spredt
hyttebebyggelse. Grunneier, russiske Trust Arktikugol
ser på Pyramiden som et kulturminne og ønsker å
legge til rette for turisme- og forskningsaktivitet i den
eksisterende bebyggelsen. Arealplanen utarbeides av
LPO arkitekter og ferdigstilles ved årsskiftet.
44
LPO 2013 / PROSJEKT
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
oppgave
2013
Trust Artikugol
48 km2
LPO nord
vern av nedlagt gruvelandsby gjennom
ny bruk – turisme og
forskning
PYRAMIDEN BYGNINGSREGISTERING / SVALBARD
Bebyggelsen i Pyramiden er en lineær bystruktur som
strekker seg fra havna i øst til kulturpalasset i vest.
Bosettingen har tydelige soner for forskjellige funksjoner.
På nordsiden ligger gruva med tilhørende bygninger
og anlegg, mens anleggene for matproduksjon, som
fjøs, drivhus og lignende ligger mot syd. Den mest
komplette delen av byen er organisert rundt ”Plassen
for 60- årsdagen for den store oktober”. Her finnes
boliger, skole og barnehage, sykehus og kultur- og
idrettsbygg.
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
oppgave
2013
Sysselmannen
50-100 bygninger og
installasjoner
LPO nord
forvaltningsplan
Sysselmannen på Svalbard og Trust Arktikugol har
gjennom forskjellige enkeltprosjekter samarbeidet om
å ta vare på de verneverdige bygningene i Pyramiden.
I forbindelse med utarbeidelsen av arealplanen har
Sysselmannen engasjert LPO arkitekter til å utarbeide
en bygningsregistrering som skal danne grunnlag for en
forvaltningsplan for verneverdige bygninger og anlegg
nyere enn 1946.
LPO 2013 / PROSJEKT
45
ØKERN SENTRUM / OSLO
48
LPO 2013 / PROSJEKT
Med sin sentrale plassering mellom den tette byen og
Groruddalen er transformasjonen av Økern fra senter
til urbant bysentrum en viktig brikke i utviklingen av
Oslo. Økern skal transformeres til et velfungerende og
innovativt handels- og bysentrum for boligområdene
rundt, med et blandet program av forretninger, kontor,
boliger, kultur og rekreasjon.
år
oppdragsgiver
Området har svært god tilgjengelighet og synlighet,
og en forsterking av knutepunktet er utgangspunktet
for utviklingen. Det nye byområdet skal gi attraktive
møteplasser og både bygg og offentlige rom skal ha
høy arkitektonisk- og opplevelsesmessig kvalitet. Økern
sentrum skal bli et helhetlig bærekraftig lokalsentrum
med fokus på miljøriktige og fremtidsrettede løsninger.
Som ett av flere kontor inngår LPO i et større arkitektteam
som bistår i utviklingen av Økern sentrum. Oppgaven
består av videreutvikling av konsept og program,
og vil senere gå over i gjennomføringsfase med
detaljprosjektering og bygging. LPOs ansvarsområder
er å være bidragsyter i plan- / konseptfasen for hele
byområdet, samt utvikling og detaljering av kontor-,
kultur- og boligprogrammet.
areal
arkitekt
i samarbeid med
funksjon
2013Økern Sentrum ANS,
eiet av Steen & Strøm
AS og Storebrand
ASA. Steen & Strøm
AS er ansvarlig for
forvaltning og utvikling
av eiendommene.
160 000 m2
LPO arkitekter
Hille Melby Arkitekter,
Nils Tveit arkitekter og
Benoy (UK)
blandet by med forretning, kontor, bolig,
kultur, rekreasjon
BELSETVEIEN 20 / BÆRUM
På en vakker tomt på Rykkinn i Bærum kommune er
det oppført et bokollektiv for 9 ungdommer i begynnelsen av 20 årene. Prosjektet kom som et initiativ fra
foreldregruppen. Ungdommene har fått hver sin boenhet, i tillegg til fellesrom og en avdeling for et personale
på totalt ca. 15-20 personer.
Boenhetene er gruppert rundt fellesrommene fordelt
på to etasjer. Hver boenhet er på 48 m2 med stue,
kjøkkenkrok, soverom, bad og bod med plass for gjesteseng. Fellesarealene består av et stort spisekjøkken
og en tv-stue med utgang til solfylt balkong og uteplass
i sørvest, slik at fellesrommene skal være attraktive for
et sosialt liv. Privat balkong/ markterrasse deles av to
boenheter. Korridorene har godt med dagslys, og skal
fungere som en gate mellom bolig og fellesskapet.
Fra hver boenhet har man utsikt både innvendig og
utvendig til fellesrom og andre boliger, slik at man har
oversikt uten å være delaktig og man kan velge å være
sosial eller ikke. Bygget har store vindusflater og er gitt
varme farger utvendig for å skape god trivsel. Innredning har beboerne stått for selv i et ungdommelig, moderne og hyggelig preg. Prosjektet ble høytidelig åpnet
av Bærums ordfører sommeren 2012.
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
funksjon
2012
Borettslaget Belsetveien 20
920 m2 BTA
LPO arkitekter
omsorgsboliger
alle foto: Tove Lauluten
LPO 2013 / PROSJEKT
49
MUNKEDAMSVEIEN 62 / OSLO
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
landskap
funksjon
Visjonen er å føre en moderne bygning inn i det
historiske park- og bygningsmiljøet, utformet slik at
stedet tilføres ny energi, der park og bygninger spiller
sammen, beriker hverandre og danner en ny og aktiv
helhet. Den lette og åpne fasaden i 1. etg trekker
opplevelsen av hagen inn i bygningen og inviterer til ro
og konsentrasjon. Bygningens indre er gjennomskåret
og belyst av en lysgård med krystallformede overlys.
Fra alle arbeidsplasser vil man kunne oppleve lyset og
naturens skiftninger.
Den omkringliggende parken utvides helt frem til
bygningen, rundt og ned til jernbanen i nord.
TIL
KER
PAR
ING
EN
EI
SV
AM
KED
UN
M
ROBER
RDE
/GA
ING
MST KER
ADKOKELPAR
SYK LLER
I KJE
RESEPSJON
KJØKKEN
KANTINE/ LOBBY
KANTINE
G
IN
ER
RK
PA
EL
KK
SY
GJENNOMGANG
TIL PARK
HOVEDIN
NGAN
M 62
G
ST
TIL
PARKERINGSKJELLER
VIA HEIS
INNKJØRING
FOR TAXI
PORTNERBOLIG
M
JER
SK
ØY
ST
GD BOLIGEN
50
LPO 2013 / PROSJEKT
OM
DK
DA
VE
HO
2013ROM Eiendom
5 000 m²
LPO arkitekter
Østengen og Bergo
kontor, barnehage
SØRLANDSSENTERT / KRISTANSAND
Dette prosjektet omfatter en storstilt restrukturering
av Sørlandssenteret, i Sørlandsparken utenfor
Kristiansand. LPO har utarbeidet reguleringsplanen for
området som ble vedtatt våren 2008. Planen legger
til rette for en utvidelse som vil gjøre Sørlandsenteret
til Norges største kjøpesenter med 112 500 m²
forretningsareal og 50 000 m² parkeringshus under
bakkenivå. Veinettet og utearealene er også opprustet
for å sikre gode forhold for alle trafikantgrupper.
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
landskap
funksjon
2013
Olav Thon Gruppen
110 000 m²
LPO arkitekter
Tegn Landskap
kjøpesenter
Bygningen har en svært tydelig tilstedeværelse i
Sørlandsparken. Intensjonen var å samle hele senteret
innenfor en skulpturell bygningskropp med en unik
visuell identitet. Den arkitektoniske utformingen knytter
an til landskapsformasjoner som samsvarer med
bygningens enorme skala. Materialbruken er enhetlig
og enkel og bygger opp under den arkitektoniske
ideen. Fasadene har metallkledning oppdelt i store
formater og glass i alle inngangspartiene. Bygningen
strekker seg også over veien Skibåsen. Denne delen
av bygningen er utformet som en transparent og åpen
brokonstruksjon.
Byggearbeidene ble påbegynt høsten 2009 med
Veidekke Agder som totalentreprenør og bygget ble
ferdigstilt i oktober 2013.
foto: Tove Lauluten
LPO 2013 / PROSJEKT
51
foto: Tove Lauluten
MUNCHMUSEET / OSLO
Etter at prosjekteringen av Munchmuseet kom i gang
igjen etter sommeren har prosjektet vært igjennom
en konsolideringsfase i forhold til tidligere status da
prosjekteringen ble avbrutt i 2011. I høst har arkitektene
fått gjennomslag for å etablere publikumstilgjengelige
takterrasser som sikrer fantastiske uteoppholdsarealer
og utsikt i alle himmelretninger ut over Ekebergåsen,
fjorden og Oslo sentrum. Topprestauranten med
sine takterrasser blir et naturlig mål for den vertikale
vandringen opp gjennom museumsbygningen.
Forprosjekt med kostnader skal være ferdigstilt i
slutten av mars 2014. Deretter blir prosjektet overlevert
Oslos politikere for endelig godkjennelse/vedtak.
Reguleringsplanen forventes godkjent våren 2014 og
da kan prosjektet rammesøkes. Etter rammesøknad
er det klart for oppstart av detaljprosjektering.
Munchmuseet kan stå ferdig i 2018.
54
LPO 2013 / PROSJEKT
år
oppdragsgiver
arkitekt
i samarbeid med
areal
funksjon
2009-11, 2013Oslo kommune
LPO arkitekter
Herreros Arquitectos
16 000 m2 brutto
kunstmuseum
IKA / KONGSBERG
IKA Kongsberg relokaliseres til Raumyr, nær
Statsarkivet og Høyskolen i Buskerud. Tomta
avgrenses av Statsarkivet i sør, Frogs vei i vest og
et skoglandskap i øst og nord. Terrenget er kupert,
hellende mot vest med gode sol- og utsiktsforhold.
Vegestasjonen er i hovedsak furu, med ulik underskog
og noe berg i dagen. Steinmurene er rester fra det
gamle løkkelandskapet på Kongsberg. Enkelte av
disse skal bevares.En optimal plassering, lite fotavtrykk
og med byggets front på linje med Statsarkivet vil
skape en ny og kontinuerlig helhet.
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
kunstnerisk utsmykning
funksjon
ferdigstilles mars 2014
Backe prosjekt as
3 600 m2
LPO arkitekter
Tine Aamodt
arkivbygg
Hovedadkomsten er fra Frogs vei, via nyetablert vei på
tomtas nordre del til en planert forplass.
Adkomstplassen med kjørearealer og parkeringsplasser
asfalteres, forplassen foran hovedinngangen settes
med store betongheller. En utvendig gangforbindelse
på terreng som knytter arkivenes innganger sammen.
Mellomrommet mellom Statsarkivet og IKA planeres
ut og fylles med knust stedlig stein som over tid vil
etablere tilgroing av stedstypiske vegetasjon.
Byggets er organisert over to plan forbundet med
sentralt plassert heis og trapp. Dette gir korte og
funksjonelle forbindelseslinjer både horisontalt og
vertikalt.
LPO 2013 / PROSJEKT
55
KJØRBO VEST / BÆRUM
På en meget sentral tomt vest i Sandvika sentrum er
det oppført et boliganlegg på 200 boliger. Tomten har
vært betraktet som en enklave i Sandvika sentrum
mellom Kjørbokollen og Jongsåsen, og har vært i
Forsvarets eie som magasin tidligere. Forsvarsanlegget
var sprengt inn i et platå bak en kolle. Platået er utvidet
og danner nå et støyskjermet og solfylt uteområde for
boligene og en eventuell fremtidig barnehage og skole
plassert mot åssiden.
Boligblokkene er basert på Selvaagbyggs standard
leilighetsblokker plassert på en forstøtningsbase
langs Jongsåsveien. De 7 blokkene danner en
randbebyggelse som vekselvis står parallelt og
vinkelrett på veien. Gavlene er trukket ned på fortauet
med forretninger på gateplan. Gavlleilighetene mot
gaten er prosjektert spesielt for prosjektet for å gjøre
gavlene mer skulpturelle og utnytte den flotte utsikten.
Basen for øvrig består av to etasjers garasjeanlegg
under bebyggelsen med innkjøring i hver kortende. I
nordøst danner bebyggelsen et torg for å bidra til en
større urbanisering av området på sikt.
Sandvika er definert som den ”hvite byen”. Anlegget
er derfor utført i hvit puss og med forstøtningsmurer i
rødlig granitt tilsvarende tog-brokarene i den nærmeste
delen av Sandvika sentrum. Oppgangene er tydelig
markert med skilt- og overdekningselementer og
individuelle farger. Gangveier gjennom området på
langs, samt ramper, trapper og en prosjektert, men
ikke utført, bro på tvers skal styrke forbindelser øst,
vest og mot Jongskollen.
foto: Tove Lauluten
56
LPO 2013 / PROSJEKT
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
funksjon
2012
Selvaabygg AS
15 900 m2 BTA
LPO arkitekter
bolig, forretning
foto: Tove Lauluten
HARBITZALLÉEN 1-7 / OSLO
Hovedalternativ
Planområdet er del av sentrumsranden til den
tette byen i Oslo og er lokalisert i vestre del av et
transformasjonsområde langs Hoffsveien på Skøyen.
Planområdet ligger i overgangen mellom etablerte
boligområder og næringsutvikling tett opp mot
knutepunktet rundt Skøyen stasjon med kort avstand
til E18 og i nær tilknytning til trikkeholdeplass og
bussruter. Området ligger i et stasjonsnært område
på Hoff/Skøyen med svært god kollektivdekning.
Lilleakerbanen passeres planområdet i nord, og
avstanden til Skøyen stasjon er ca. 300 meter. Området
har i dag industribebyggelse fra ulike utbyggingsepoker,
og har gjennom årene vært gjenstand for en rekke
transformasjoner. Tilliggende område i vest er svakt
hellende ned mot planområdet. Mot øst, nordøst og
sørøst er landskapet preget av bystruktur og veier.
Møllergruppen ønsker å utvikle et attraktivt område,
som kan gi aktivitet over døgnet. Forslagsstiller ønsker
å utvikle området med boliger, forretninger, kontor og
skole, og har lagt vekt på at området skal bidra til en
positiv utvikling av denne delen av Skøyen-området.
Det fastsatte planprogrammet tar utgangspunkt i at det
skal utredes tre alternativer, i tillegg til et nullalternativ
basert på gjeldende regulering.
Hovedalternativet tar med seg formål for boliger,
forretning, kontor og offentlig/privat tjenesteyting (skole
og barnehage). Forslaget har en totalutnyttelse på
6.000 m² BRA over bakken fordelt som følger: Bolig
15.000m², barnehage 800m² (fire avdelinger), skole
16.500m², kontor 24.700m², handel 6.000m² (hvorav
inntil 3.000m² under bakken) og energianlegg 1.000m².
Reguleringsbestemmelsene stiller en rekke miljøkrav,
blant annet at området skal utformes slik at det
fremstår helhetlig og med høy arkitektonisk kvalitet,
at gode lydforhold sikres, at overvann skal håndteres
lokalt og at området skal tilknyttes fjernvarme.
Det legges opp til høyest utnyttelse mot knutepunktet
i øst og lavere utnyttelse i vest mot etablerte
58
LPO 2013 / PROSJEKT
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
oppdragstype
funksjon
2012- pågående
Møller Eiendom AS
27 daa
LPO arkitekter
Paralleloppdrag (1.
premie), forprosjekt
videregående skole.
Detaljregulering med
konsekvensutredning i
samarbeid med Civitas
kontor, forretning,
tjenesteyting, skole,
barnehage og boliger
boligområder. Byggeområdene er utformet slik at
det legges opp til boliger mot vest, skole sentrert
og kontorer og energisentral mot øst. Kontorfeltet representerer den høyeste utnyttelsen med
beliggenhet nærmest kollektiv-knutepunktet. Innen
feltet er del av eksisterende bygning fra 1920 regulert
med hensynssone for bevaring. Boligene på sin side
er utformet som åpnere områder. Skole-feltet definerer
både en overgang og en buffer mellom disse to
motsetningene, samtidig som det åpnes for utadrettede
funksjoner som bydelsbibliotek og flerbrukshall. Kontordelen fremstår som en mer helhetlig og kompakt
bygningsmasse, mens boligbyggene er organisert som
tun med bygningshøyder som trappes ned mot tre
etasjer. En allment tilgjengelig tursti danner en buffer
mot den eksisterende småhusbebyggelsen i vest.
Det er i feltene definert ulike former for uteoppholdsarealer. Boligene har felles uteoppholdsareal for barn
og voksne mellom feltene og i tunene. Barnehagen har
et eget område avsatt til uteareal, mens et friareal mot
skolen gir oppholdsmuligheter for denne funksjonen
samtidig som det gir et opphold mot boligbygningene.
Deler av utearealene skal opparbeides med
vegetasjon. Kontor-feltets utearealer er tiltenkt en
mer byromsmessig standard og utforming, med
plassdannelser både mot skolen og mot knutepunktet
mot øst. Det legges opp til en større andel av torg og
møteplasser enn det som kreves fra Oslo kommune.
Boligalternativ
Etter innsendt planforslag vedtok bystyret i Oslo
kommune at det i denne omgang likevel ikke er aktuelt
å bygge videregående skole i denne delen av byen. Det
er likevel ønskelig å opprettholde muligheten for skole
innenfor planområdet da behovet for videregående
skole i vestre del av byen kan komme opp igjen.
Det er utviklet et alternativ med boliger på felt B som er
utformet slik at det fortsatt er mulig å innlemme skolen
om bystyrets vedtak skulle endres. Samtidig ivaretar
alternativet fleksibilitet med hensyn til fortetting og
styrking av kollektivknutepunktet. I tillegg opprettholdes
muligheten for etablering av publikumsrettede
funksjoner og dermed også muligheten for nye
attraktive tilbud til lokalmiljøet i området.
Forprosjekt Harbitzalléen videregående skole
På bakgrunn av en behovsanalyse ble det lyst ut
konkurranser for både videregående og ungdomsskole
i Oslo vest. Møller Eiendom valgte å tilby et prosjekt for
videregående skole i den midtre delen av planområdet
for Harbitzalléen 1-7.
Prosjektet som skole er organisert i en kombinasjon
av baser og mer tradisjonell klasseromsfordeling,
med hovedvekt på det sistnevnte. Det samme gjør
seg gjeldende for disponeringen av arbeidsarealer for
administrasjonen og lærerstaben som er samlet slik at
disse danner et felles og tett fagmiljø med tilgang til de
samme ressursene. Tankegangen rundt organisering
av grupper med undervisningsrom i baser gjør seg først
og fremst gjeldende for tilpasset avdeling, yrkesfaglige
linjer samt realfagslaboratorier. Prosjektet har avsatt
arealer for fellesfunksjoner, allrom, baser, teori- og
grupperom, en spesielt tilrettelagt avdeling, lærer- og
administrasjonsbaser, elevtjenester, et bibliotek, et
auditorium og en flerbrukshall med garderober og
toaletter.
Det er lagt til rette for over 900 elever og 150 ansatte.
Fordelingen av elevmassen mellom studieforberedende
og yrkesfag er 60/40, med studiespesialiserende
som største linje. De yrkesrettede linjene er fordelt
på Teknikk og industriell produksjon (TIP), Medier og
kommunikasjon (MK) og Service og samferdsel (SS).
LPO 2013 / PROSJEKT
59
foto: Tove Lauluten
FREDRIK SELMERS VEI 4 / OSLO
Rehabilitering, ombygging og påbygging av
kontorbygg for Entra eiendom til representative og
tidsmessige lokaler. Bygget ble opprinnelig oppført
som Statens kontorbygg i 1982. Byggets areal er på
ca. 36 000m² hvor ca.5 000m² er nye arealer. Bygget
vil være arbeidsplass for om lag 1000 personer i
Skattedirektoratet når det står ferdig i 2013. Resten av
bygget rommer 400-500 arbeidsplasser avhengig av
utnyttelse.
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
landskap
interiørarkitekt
funksjon
2013
Entra Eiendom as
36 000 m2
LPO arkitekter
at site
Scenario
arkivbygg
Som et hovedgrep i prosjektet er det lagt til nye
dekker mellom eksisterende lamellblokker. Dette
øker gulvarealet i hver etasje og tilrettelegger for
god internkommunikasjon. Det oppstår nye arealer
med dobbel etasjehøyde som bringer dagslys
dypt inn i anlegget, og som er godt egnet for
kontorlandskap. Videre etableres et moderne møte- og
konferansesenter med de fasiliteter som hører til, samt
Skattedirektoratets nye kantine og et felles auditorium.
Rasjonelle og fleksible romløsninger gir et robust bygg
som tåler endringer og som er bygget for fremtiden. Det
er lagt stor vekt på forme gode rom der, utsikt, siktlinjer,
og ikke minst gode møteplasser gjør bygget attraktivt
for brukerne. Dette gir et effektivt bygg med god
arealutnyttelse som samtidig ivaretar arbeidstakerne
og deres ulike behov.
Energi og miljø
Prosjektet har svært høye miljøambisjoner, og er
Norges første kontorbygg som rehabiliteres til
passivhusstandard.
- Tilfredsstiller klasse A etter energilovens forskriftskrav.
- Klassifiseres etter BREEAM-NOR til “very good”.
- Forbildeprosjekt i Futurebuiltprogrammet.
foto: Tove Lauluten
LPO 2013 / PROSJEKT
61
LPO/Placebo Effects
KAMPFLYBASE / ØRLANDET
Et nytt jagerfly går inn for landing på Ørlandet. Det
er det siste av de 56 Joint Strike Fighter F35 som
Stortinget besluttet å anskaffe sommeren 2012. Under
seg ser piloten den nybygde flybasen. Ser ut som den
er risset inn i kystlandskapet med en stø, besluttsom hånd. Geometri og volumer lar seg nesten ikke
skille ut fra det vakre kulturlandskapet. Kampflyets
revolusjonerende ”stealth” egenskaper er på en måte
videreført i den helhetlige arkitekturen.
Sakte ruller flyet inn under det store, transparente
taket som skjermer oppstillingsplassene. Forskjellen
fra den store Edwards Air Force Base i USA der ferden
startet er slående. Alt her er kompakt og effektivt.
Logisk plassert og med korte avstander. Enkelt, funksjonelt og vakkert på samme tid.
Noen sekunder etter tar mannskapene fra verkstedet hånd om flyet, og piloten går de få skrittene til
skvadronsbygget og blir tatt i mot av stolte offiserer
fra Luftforsvaret. Også danske og nederlandske
piloter er her for den forestående øvelsen som skal
markere at den oppsiktsvekkende flybasen nå har full
styrkeproduksjon.
Kontrasten til basens rå, industrielle ytre er slående.
Føler seg hjemme. Det lyse treinteriøret gir varme
og trygghet. Etter debriefingen er det noen minutter på sykkelen hjem til huset i det landsbyaktige og
blomstrende tettstedet rett ved. Hun er stolt. Dette må
være verdens beste militære arbeidsplass!
64
LPO 2013 / PROSJEKT
år
oppdragsgiver
arkitekt
2012-2020
Forsvarsbygg
ALM |
Asplan Viak
LPO arkitekter
Multiconsult
RAPPORT FRA NORD
LPO arkitekter etablerte lokalkontor i Longyearbyen i
2011, og har et jevnt tilsig av oppdrag fra private og
statlige oppdragsgivere som ønsker å bruke lokale
arkitekter. Vi har prosjekter i de fleste bosettingene på
Svalbard, og i alle arkitektfagets områder fra reguleringsplaner via byggprosjektering til museumsplanlegging og utstillingsdesign.
Infrastrukturen er sårbar i arktiske strøk med permafrost og kullfyrte kraftverk. Longyearbyen er nesten
full og LPO har utarbeidet en ny delplan for grunneier
Store Norske Spitsbergen Kullkompani som gir plass
til flere boliger innenfor eksisterende infrastruktur i
Gruvedalen. Området ligger i en nordvendt skråning
og alle boenhetene får mulighet til parkering under
bygningen, utsikt mot Hiorthfjellet og kort vei til
sentrum.
Det første realiserte prosjektet vårt er lagerbygget
til Svalbard Explorer AS i Sjøområdet. I prosjekteringsfasen ble lagerplassen effektivt løst samtidig som
bruksmulighetene i bygningen ble utvidet, med både
kontorlokaler og muligheter for arrangementer for
kunder. Hensynet til bygningsmiljøet i Sjøområdet der
bygget skulle stå ble vektlagt i utformingen av bygget
som stod ferdig i år.
Delplan Gruvedalen
Lagerbygg sjøområdet
LPO 2013 / PROSJEKT
65
foto: Tove Lauten
PAPIRBREDDEN VANT
Årets bygg 2012
Drammen kommunes
byggeskikkpris 2012
foto: Tove Lauluten
Fra
arkivet
El Agua es Vida
Støpeprøve i Oslo
Lysprøve i Oslo
FRA ARKIVET
Vann var tema for den norske paviljongen på Verdensutstillingen i Sevilla
i 1992. Foruten budskap og formidlingsgrep, ble både paviljongens utforming, konstruksjoner, materialbruk
og alle designelementer underordnet
dette temaet.
Paviljongens hovedelement var et
60 meter langt fiberarmert betongrør
med en diameter på 6 m. Inne i dette
røret ble publikum ved hjelp av 116
synkroniserte lysbildeframvisere og
egenkomponert lyd, tatt med på en
reise som fulgte vannets vei fra fjellet
til havet. Foruten naturgrunnlaget ble
både norsk vannkraft, skipsfart, fiskeri, oljevirksomhet og miljøvern formidlet gjennom ulike sekvenser i løpet av
13 minutter. Bildespillet ble både vist
som store panoramaer røret, og en
mosaikk av småbilder som samtidig
drev publikum i rørretningen.
Konseptskisse 1989: Fra is til kraft
Konseptskisse 1989: Langt mot nord
-phe
Idé og utforming; LPO arkitekter
Billedspill: Guri Dahl
Komponist: Tor Halmrast
Programmering : Nils Lund
Leveranse AV-teknikk: Audio Grafisk AS
Leveranse betongrør: Norwegian Contractor AS
Konseptskisse 1989: En nasjon på havet
70
LPO 2013 / FRA ARKIVET
Byggeplass i Sevilla
Paviljong i Sevilla
«…..the best at Expo»,
Time Magazine
Bildesekvens 1992: Himmel og hav
Bildesekvens 1992: Industrinasjonen Norge
“Skandalen som ingen vil
snakke om”, Dagbladet
Bildesekvens 1992: Midt i fiskestimen
LPO 2013 / FRA ARKIVET
71
ANSATTE 2013:
Catalina Hernandez
Jan Knoop
Andreas Kalstveit
Bente Kleven
Tuva Margrethe Skaret
Ola Aasness
Ørjan Høyer-Farstad
Erlend Bauck Sole
Margrethe Friis
Øystein Kartvedt
Arild Meen Halsøy
Eli Marøy
Randi Wøien
Peter Marcussen
Marie Ø. Voraa
Inger Pettersen
Sigrid Feiner-Endresen
Hanne Sundsdal
Gry Holter
Hedda Frohde Moe
Lisbeth Halseth
Susanne Warloe
Anne Dragsund
Svein Dybvik
Øystein Sjøstrand
Marie Claussen
Astri Thån
Mari Drognes
Pål Henry Engh
Arvid Rønsen Ruud
Marte Vadet
Lucas Van Laack
Ole Petter Lassen
Torunn Lein
Petter Alstad
Mikael Hesslund
Hilde Sponheim
Beate Bruun
Terje Storås
Ketil Gjellebæk
Wilhelm Munthe-Kaas
Christian Brenden
Jorid Krosse
Lisa Heie
Lars Haukeland
Truels Wissneth
Imke Törper
Jon Reksten
Raymond Aamodt
Marius Wormdal
Synnøve Sæle
Ulf Johansen
Ingvild Sæbu Vatn
Morten Gundro Adamsen
Camilla Hoel Eduardsen
Mari Nysveen Hellum
Ragnhild O.Storrønning
Siri Lundestad
Marianne Florelius
Tom Sletner
www.lpo.no