Transcript tema: LPO 30 ÅR

2012
tema: LPO 30 ÅR
er snart 30 år
vi gir dere her historien vår
og et bilde av kontoret idag
LPO desember 2012
JULEHILSEN
ØRJAN FARSTAD
Daglig leder LPO
foto: Tove Lauluten
103
ANTALL PÅGÅENDE
PROSJEKTER
NOVEMBER 2012
Vi har faglige og økonomiske resultat som
gir oss en sentral og viktig posisjon blant
de ledende arkitektbedriftene i landet.
TIL Å ARBEIDE MED VIKTIGE PROSJEKT
SOM GIR EN FAGLIG BREDDE I TRÅD
MED DEN STRATEGISKE SATSNINGEN.
DET DANNER ET SOLID GRUNNLAG
FOR EN TRYGG DRIFT OG MULIGHET
FOR FAGLIG SATSING.
Faglig bredde har også gitt oss en geografisk utstrekning i vårt arbeid. I 2012
har vi et formidlingsprosjekt for kultur- og
natursenter på Schiermonnikoog i Nederland, grensestasjon Norge – Russland i
Finnmark og utstilling for by- og gruvemuseet i Ny-Ålesund.
Dette kan bety at LPO har gjort mye
riktig over tid, og fra omstillingsprosessen i 2006 til i dag, har kontoret økt
antall ansatte, porteføljen og den faglige
kompetansen betraktelig. Vi er i dag 54
arkitekter og har for øyeblikket rundt 100
aktive prosjekter.
Et jubileumsår kan gi rom for ettertanke, 30 år er lang tid for en arkitektbedrift, hvor
strukturelle endringer og store og små
skifter i bemanningen ofte kan være hverdagen. Gjennom finanskrisen så vi behov
for rasjonalisering av kontoret, og små
endringer ga ønsket effekt, noe som gjorde at vi kunne beholde alle medarbeidere
i en økonomisk vanskelig periode, hvor
oppdragsmengden gikk nedover. LPOs
faglige bredde ga oss flere ben å stå på,
og var med det en viktig medvirkende
faktor.
GJENNOM
KONTORETS
ULIKE
FAGOMRÅDER HAR VI FÅTT MULIGHET
4
LPO 2012 / JULEHILSEN
Miljøprosjekter som Papirbredden 2,
Bellonahuset og Fredrik Selmers vei
4 gir oss aktuell og fornyet kunnskap.
Disse prosjektene har vært med på å gi
oss en økt bevissthet i diskusjonen om
framtidens bygg og de globale miljøutfordringene.
Gjennom deltagelse i miljøprogram som
Futurebuilt, har LPO skaffet ny kompetanse som blir avgjørende for framtidens
byggeprosjekter. Våre byggherrer som
Entra, Forsvarsbygg, Union Eiendomsutvikling og Aspelin Ramm for å nevne
noen, gir oss tillit og mulighet for å delta i
denne diskusjonen, og etterspør en kompetanse vi har utviklet over tid.
LPO har siden etableringen for 30 år siden, jobbet innenfor arkitektfagets mange
Studietur til Moss, september 2012
felt. Gjennom arbeidet fra de små utstillinger til verdensarenaene med Expo
Sevillia 92 og Hannover i 2000, og utviklingen av viktige kulturarenaer som
Oslo Spektrum og Arendal kultur– og
rådhus, til de små og store planer som
Bjørvika og Sørengautstikkeren.
MOT UTGANGEN AV ÅRET HAR
KONTORET EN EVENTYRLIG MEDGANG
MED SEIER I MANGE KONKURRANSER
OG PARALLELLOPPDRAG.
I tillegg er vi deltagende i to store og viktige
oppdrag, KVU for Regjeringskvartalet og
Kampflybase Ørlandet og Evenes. Den
første jobben i tett samarbeid med Metier
og Opak, mens kampflybase skal utvikles
i prosjektgruppen ALM Kampflybase, et
samarbeid med Multiconsult og Asplan
Viak. LPO har i arbeidet med Rena leir
på 90- tallet hatt mange år med gode
erfaringer i samarbeidet med Forsvarsbygg som en profesjonell og viktig byggherre. At vi nå skal i gang med et stort og
viktig nasjonalt og internasjonalt prosjekt
for Forsvarsbygg ser vi på som en spennende utfordring som gir oss mulighet for
styrket profesjonalitet.
strøm skal vi sammen med OBOS utvikle
kontor, hotell og en større andel boliger.
Vi fortsetter å utvide kompetansen vår
om massive trekonstruksjoner på Molde
lufthavns terminal, i interkommunalt arkiv
på Kongsberg, i fellesmagasin for museene på Hedemark og ikke minst i den
spesielle formen på Galleri Adde - Zetterquist i Saltdalen.
Vi ser tilbake på et fantastisk år, hvor vi
har fått muligheten til å styrke oss på
alle nivå. Når vi i tillegg har et samlet og
aktivt arbeidsmiljø med fantastiske medarbeidere, så tror jeg at alle føler det som
meg, 2013 blir et spennende og morsomt
år, hvor vi tillegg skal feire en meget sprek
og ungdommelig 30 – åring den 17.
februar.
38
MEDEIERE 2012
SÅ BENYTTER JEG ANLEDNINGEN
TIL Å ØNSKE ALLE VÅR FANTASTISKE
OPPDRAGSGIVERE,
SAMARBEIDSPARTNERE, MEN MEST AV ALT HELE
LPO, EN GOD JUL OG ET GODT NYTT
ÅR!
I tillegg viderefører vi vår plankompetanse på Harbitzalleen og Ulven. På LilleLPO 2012 / JULEHILSEN
5
Bymiljø Longearbyen
Kullkaia
Eventyrtunet
Ulven
Galleri Oslo
Bodø sjøfront
Søndre Vollebekk
Studietur Moss
Lars 60 år
Kampflybase Ørlandet
Lompensenteret
Drammen T
Skinnboden
LPO sur
Fornebu
Driftsbygg Kris
UIO 200 år
LPO
Grense Ru
Hermetikken kulturfabrikk
Gruvedalen
Schiermonnikoog
Harbitzalléen
Fredrik Selmers vei 4
Silur
Nationalteateret stasjon
Marienfryd
Hvalfa
Sæter gård
Regjeringskvartalet
Diakonhjemmet Bardufoss
Schweigaardsgate 33-49
Ny-Ålesund by- og gruvemuseum
Røa samfunnshus og torg
Sørlandssenteret
Jernbanetomta
Matha
Interkommu
Camp
standsund lufthavn
O 30 år
rveien
allen
Vulkan
ussland
Grev Wedels plass 9
Sørenga
unalt arkiv Kongsberg
pus Hønefoss
Svea
Hytte Olsen Papper
Munkedamsveien 62
9.4
LPO strikk
Valhalla fotballhall
rf på Stadt
Strømmen Storsenter
Barentsburg Sandvika B C
Papirbredden II
2012
Galleri Adde/ Zetterquist
Farmandstredet
Molde flyplass
Tinghus
P-hus Kristiansand lufthavn
angstmuseet
Skarverennet
Lillestrøm - 1.plass
Museene i Hedmark Fellesmagasin
Bill.mrk.: Energi og mangfold!
LPO blir 30 år. Aksjeselskapet ble stiftet 17. februar
1983. 1. premie i arkitektkonkurransen om Grønland- Vaterland året før hadde lagt grunnlaget for å
etablere kontoret.
Ola, Bente, Pål og Lars, 1984
TEMA: LPO 30 ÅR
Gründerperioden (-1983)
Forhistorien, LPO arkitektkontor as blir
etablert og antall ansatte øker fra 3 til 5.
Omsetning 1983; NOK 1.06 mill.
PÅL HENRY ENGH
Oslo på slutten av 1970-tallet.
Arkitekthøgskolen var en begynnelse.
Ola (Aasness) hadde avsluttet studiene
med en diplombesvarelse om Vestbaneområdet. Lars (Haukeland) og jeg var fortsatt studenter. Lars; - oppvokst i Asker
med anerkjente kunstnergener. Hans
arkitektfaglige dyktighet hadde bl.a. brakt
ham til Paris for å motta en høythengende
pris for et fremragende studentarbeid.
Jeg; - oppvokst blant lastebiler og burot
på den andre kanten av byen. Oslos østkant var min leikegrind.
Lars startet arkitektkontor, først
sammen med studentkollega Petter
Bogen; - Arkitektene Bogen og Haukeland. Seinere bare Lars; - Arkitekt Lars
Haukeland. Kontoret hans lå i annen etasje i et trehus oppe i Akersveien. Jeg flyttet
inn i et kott vegg i vegg. Mens Lars tegnet
og ga form til en boliggruppe for sentrale
arbeiderpartifolk oppe i Holmenkollåsen,
skrev jeg på en arkitekturguide for Oslo.
Formidling var liksom mitt fag. Sammen
jobbet vi som lærere på Arkitekthøgskolen. Svein (Dybvik), Arvid (Rønsen
Ruud) og Beate (Bruun) som nå alle er
partnere i LPO, var våre studenter. Lars
sin faglige dyktighet og min byentusiasme
kombinert med en felles lekende formidlingsevne med stadig nye overraskelser,
ga oss et felles fortrinn. Vi fant tonen i et
fagoverskridende fellesskap og flyttet inn
på samme rom i Fredensborgveien 11. På
den adressen holdt vi til lenge.
På Arkitekthøgskolen hadde vi gitt
Grønland – Vaterland som oppgave. Da
arkitektkonkurransen med samme tema
ble utlyst våren 1982, måtte vi selvsagt delta. Lars hentet inn Ola som i mellomtiden
hadde skaffet seg omfattende arkitekterfaring fra Lund & Slaatto. Jeg hang meg
på med mine egne innspill. Spinnhjulet
8
LPO 2012/ LPO 30 ÅR
var i gang. Vi ville bygge høyt; høyere enn
Postgirobygget. Vi ville bygge for folket;
rockearena, ungdomshotell, husbankleiligheter. Midt i byen. Vårt motto var Bill.
mrk.: Sentralt. Ingen, i hvert fall ikke jeg,
kunne forestille seg at vi skulle vinne. Vi
vant! Arkitekter banna i kirka og vant
150.000, skrev Dagbladet. -Oasen på
Vaterland, fortsatte de. Forventningene
var høye. Vi dro til New York. Nedturen
kom seinere.
Bordet fanget. Hvordan skulle vi jobbe? Hva skulle vi hete? Slagordene hang
tett. – Verktøy for et ålreit liv, sa noe om
vårt egentlige mål. – Dårlig tid er en bra
metode, sa noe om vår energi og vårt
pågangsmot. Vi ønsket å skape noe som
løftet oss over oss selv, noe som overlevde
oss selv. Vi likte metaforen med rockeband og motsetninger som utfylte hverandre framfor en tradisjonell praksis som
bygget individuelle karrierer rundt egne
navn. Kanskje vi kunne finne et navn som
asossierte oss med et kraftverk? Eller en
kokende gryte? Hva om vi kalte oss Oslo
Arkitektkontor? Navne-valget ble vanskelig. Til slutt måtte vi bestemme oss. 17.
februar 1983 ble LPO arkitektkontor AS
formelt stiftet. Elisabeth (Undstad) som i
dag er vår eneste pensjonist, ble ansatt
for å administrere oss. Bente (Kleven)
Studietur Svalbard 2008
Glasgow og Chicago hadde begrenset
akademisk verdi. Da var det lettere å
være med LPO Travel på tur. Lars utpekte
Venezia som vår stemmegaffel. Den Store
Stavkirketuren viste oss Norge på sitt vakreste. - Og, hvor mange ganger har vi
egentlig vært i Danmark? Alle var glade
inntil tragedien rammet oss i desember
1988 da Jan Agnar (Torkildsen) forsvant
på havet på vei tilbake fra Grenen. Jeg
ble liggende på sjukestua i Skagen med
svært lav kroppstemperatur.
kom fra Trondheim og var utdannet
arkitekt på NTH, også hun med erfaring
fra Lund & Slaatto. Både Elisabeth og
Bente ble raskt partnere i selskapet. Det
feiret vi i Paris. Neste tur gikk til Finland.
En vanlig personbil ga plass til alle.
Den første oppbyggingsperioden
(1984-1992)
Vi har få, men store prosjekter. Antall ansatte øker til over 30 personer mot slutten
av 1980-tallet, men blir redusert til 8 på
begynnelsen av 1990-tallet. Ola Aasness
er daglig leder. Omsetningen varierer fra
NOK 2.7 mill. i 1984 til NOK 26.8 mill i
1988.
Boligene i Holmenkollåsen ble ferdigstilt.
Neste prosjekt var for kunstneren Victor
Lind som bygget bolig og atelier i hagen
til svigerforeldrene på St.Hanshaugen.
Samtidig hadde vi skaffet oss et spesialfelt
som har hengt ved oss siden; - utstillinger.
Reisen til Amerika, Boliger for folk flest,
Historiens Hus, Oslo-1000 år; - bare for
å nevne noen av våre produksjoner. Både
russiske krigsfanger og norsk oljeindustri
har fått vår oppmerksomhet. Allerede
på Arkitekthøgskolen hadde Wilhelm
(Munthe-Kaas) og jeg tatt permisjon fra
studiene for å lage en utstilling om østkanten på 1890-tallet. Bak maskinene –
under fanene ble en ubetinget suksess.
-Bedre kan det ikke gjøres, skrev den
unge Peter Butenschøn i Dagbladet. I
1982 fikk vi med oss Lars og laget årets
sommerutstilling på Maihaugen. Temaet
var byggeskikk i Norge. Metoden var
bestemmende for resultatet; - vi leide bobil. Kjørte Norge på langs i løpet av 14
dager. Hver dag fotodokumenterte vi ett
sted, hver natt kjørte vi videre. - 14 steder
ble en utstilling som utfordret en moraliserende oppfatning om at det var stygt i
Norge. Vi formidlet et annet syn. Var ikke
dynamikken og motsetningene en forutsetning for en levende hverdagskultur?
Selvsagt måtte vi få kritikk. – Lar humla
suse, oppsummerte Dagbladet.
Grønland-Vaterland ble det store
prosjektet som gjorde det mulig å
ansette flere folk. Wilhelm ble endelig
en permanent del av LPO. Svein (fra
Arkitekt-høgskolen), Gry (Holter), Jan
(Knoop), Inger (Pettersen), Astri (Thån)
og Marius (Wormdal) er også fortsatt her.
Det samme er Margrethe (Friis) som var
student og sommervikar. Å jobbe mye ble
vår felles skjebne. Energi skapte energi.
Overskuddet satt likevel løst. LPO Bar
ble en årlig glede, - også utenfor våre
egne rekker. LPO Academy gikk kanskje
litt tregere? 3 timers lysbildeshow om
26. januar 1984 ble I/S PGV
Prosjekteringsgruppen Grønland-Vaterland stiftet av LPO og Multiconsult.
Formålet var å utvikle og gjennomføre konkurranseprosjektet fra 1982.
Det første oppdraget besto i å legge
grunnlaget for en samlet reguleringsplan for området. Økonomiske realiteter
blandet med en overdreven optimisme
om ubegrenset vekst, falt sammen
med en ny kommunal styringsmodell.
Finansrådmannen som hadde holdt en
beskyttende hånd over helheten, hadde
utspilt sin rolle. Konkurranseprosjektets
ulike elementer ikke bare vokste, - de
ble splittet opp i enkeltprosjekter i
konkurranse med hverandre. En byhall
med flatt gulv for lørdagsdans og katteutstillinger ble til Oslo Spektrum. Et syltynt
hotell med 13 rom pr. etasje ble til Oslo
Plaza. Buss-stasjon med ungdomshotell ble til Galleri Oslo. Antall boliger på
Grønland ble mer enn mangedoblet. Vi
fikk ansvaret for Oslo Spektrum og Galleri
Oslo. Oslo Plaza og boligene på Grønland
tok andre seg av. Den opprinnelig planlagte moskéen som hadde lagt grunnlaget for retningene i prosjektet, forsvant.
Ikke nok med det; - kommunen solgte
den såkalte Triangeltomta som var holdt
utenfor arkitektkonkurransen til høystbydende. De bygget Oslo City.
Igjen dro vi til Amerika. Pink Floyd
innendørs med full kontroll over lys, elektronisk forsterket lyd, sikkerhet og logistikk, imponerte en hel byggekomité.
LPO 2012 / LPO 30 ÅR
9
Astrup Fearnley, 1992
El aqua es vida, 1992
Le Prix de la Liberté, 1994
tilbudt partnerskap og takket ja. Alle
andre, bortsett fra Inger, ble sagt opp og
måtte slutte.
– Let’s do it at home. Tilbake i Oslo ble
både innhold og beliggenhet bestemmende for prosjektets utforming og materialbruk. 60 tonn nyttelast i taket, raske
sceneskift, trailere helt inn på scenen,
10.000 på tribunen, stor rømningskapasitet. Byhallen ble pakket inn i noe
vi markedsførte som et magisk teppe.
Sammen med keramikeren Søren Ubisch
og grafikeren Guttorm Guttormsgård utviklet LPO den unike fasaden som består
av 400.000 teglstein hvor ingen er like. At
prosjektet ble levert innenfor avtalte tidsrammer og avtalt budsjett, ble også en
suksessfaktor.
Galleri Oslo ble en annen historie. Nedturen rammet alle selv om mottakelsen
den første tida var overstrømmende. Selv
husker jeg avdøde professor Christian
Nordberg-Schultz som med sin blanke
isse og spisse stemme gratulerte på vei
nedover Akersgata; - du Engh, det Galleri
Oslo må være noe av det beste som har
skjedd moderne norsk arkitektur? Han
hadde leste Aftenpostens begeistrede kritikk. Forlegen og med en snikende følelse
av at noe var galt husker jeg svaret; - ja,
jeg er stolt, hvorpå CNS repliserte raskt; du Engh, dere i LPO, stolthet er vel ikke
noe for dere?
LPO fortsatte med å vinne arkitektkonkurranser. Hovedkontor for skipsmeglerfirmaet Fearnleys med plass til
den anerkjente kunstsamlingen med et
lignende navn i underetasjen, var opprinnelig formet som en bue der byen
åpnet seg mot havna. Den store inngangsdøra for enden av Revierstredet
10
LPO 2012/ LPO 30 ÅR
markerte museets åpningstider. Trappa
ned til de varierte utstillingssalene hvor
Anselm Kiefers skulptur Ypperstepresten
bokstavlig talt var det store tyngdepunktet ga oss sammen med det svevende
taket over gårdsrommet som var utviklet
sammen med Ove Arup i London, fornyet
anerkjennelse.
Mens Ola og Lars holdt på i Oslo dro
Wilhelm og jeg til Sevilla. LPO hadde
fått i oppdrag av Utenriksdepartementet
å utvikle den norske paviljongen på
verdensutstillingen i 1992. Endelig
skulle vi kombinere budskap og innhold
med rom og bygning. El aqua es vida
formidlet vannets vei fra fjellets topp til
havets bunn, - og opp igjen. Langs veien fortalte vi historien om norsk natur,
kraft-krevende industri, fiskeri, skipsfart,
olje, - og selvsagt miljøvern. I tett dialog med et kunstnerteam utviklet vi det
såkalte røret og fylte det med et 13 minutter langt bildespill bestående av 220
lysbildeframvisere og egenkomponert lyd.
15.000 mennesker passerte røret hver
dag. Tyskerne likte oss ikke. Dagbladet
skrev om ; -skandalen ingen vil snakke
om. Time Magazine skrev derimot om; a sublime jewel box. The best at Expo.
Kanskje forståelig at franskmennene ga
oss i oppdrag å utforme en tilsvarende
minnepaviljong etter D-dagen i Normandie? Le Prix de la Liberté åpnet på
stranda i Arromanches i forbindelse med
50-årsmarkeringen i juli 1994.
Tilbake i Norge hadde de dårlige tidene
også rammet LPO. Jan og Wilhelm ble
Den andre oppbyggingsperioden
(1993-2006)
Prosjektene er mange og varierte. LPO
arkitektkontor skifter navn til LPO arkitektur & design. Antall ansatte øker til 36 personer i 2006 og Pål Henry Engh er daglig
leder. Omsetningen varierer fra NOK 4.7
mill. i 1993 til NOK 30.2 mill. i 2002.
Det gikk tregt. Vi dro til Hamar
og Lillehammer og deltok i arkitektkonkurransene om OL-anleggene uten å
nå helt til topps. I konkurransen om nytt
kulturhus på Jessheim hadde vi større
hell. -Dette er et prosjekt som blir til fordi
noen kjenner noen som har en lastebil, sa
direktøren til oss da vi fikk oppdraget med
å ominnrede lokalene etter Club 7 til nye
lokaler for Stenersenmuseet. Honoraret
var begrenset.
I 1996 vant vi endelig en ny stor konkurranse. Forsvarets store utbyggingsplaner på Rena la et nytt grunnlag for å
vokse. Tidligere medarbeidere ble kalt
tilbake. Nye ble ansatt. Med forbilde i
historiens fortifikasjonsanlegg etablerte
vi en garnisonsby med forlegninger, forpleining og velferdsanlegg, - og en øvre
leir med undervisnings- og øvingsanlegg,
verksteder og garasjer. Formålet var
å samle alle Hærens aktiviteter innenfor et kompakt og robust anlegg med
korte avstander og stor arealeffektivitet.
Ubehandla malmfuru, mange steder utviklet som en egen stavkledning, ble
leirens kjennetegn.
Vi fikk samtidig flere bein å stå på. Randi
(Wøien) kom fra NTH med stor plankompetanse. Såkalt tidlig fase med mulighetsstudier og etterfølgende regulering
ble vårt nye kompetanseområde. Hausmannskvartalene ble analysert.
Det
samme ble Oslo’s særpreg som underlag for kommunedelplan for byutvikling
og bevaring. Sørenga og Filipstad ble
Svinesund, 2005
henstillingsområde
vegvesenets
kontrollstasjon
til E6
Rena Leir, 1997
strafferunde
adkomst nyttetrafikk
sentralområde
"grenselinje"
Møllebyen i Moss, 2003
rø
d
gr
n
so
ne
øn
so
ne
fra E6
Konseptvalgsutredning for Regjeringskvartalet, 2012
satt på kartet. Gjennom ALL-plan samarbeidet Arcasa og Link arkitekter med
LPO om reguleringsoppdrag på Fornebu.
Funksjonsanalyser og romprogram var
også et nytt kompetanseområde. Kulturhistorisk Museum til Bjørvika var lenge en
viktig oppgave. Nasjonalmuseet til Tullinløkka ble en annen. Kunsthøgskolene i
Oslo og Bergen ble programmert av oss.
Dialogbaserte prosesser var vår arbeidsmetode selv om det betød mange møter,
men som til slutt ga entydige og velforankrede svar.
Bytransformasjon hadde fulgt oss som
oppgave siden oppstarten i 1982. Etter
årtusenskiftet ble besvarelsene mer raffinerte, - mer stedstilpasset. For Møllebyen i Moss mottok vi Statens byggeskikkpris for forbilledlig transformasjon
av verneverdig bygningsmasse. Vi vant
konkurransen om nytt kulturhus i Arendal.
Med prosjektet Drammen United fikk
vi ansvaret for å utvikle Papirbredden.
Konkurransen om Vulkanområdet ved
Akerselva vant vi to ganger. Først for staten
som ville samlokalisere Riks-konsertene,
Riksteateret og Riksutstillinger. Deretter
for Anthon B. Nielsen og Aspelin-Ramm
som kjøpte området og inviterte til ny
konkurranse.
Buss-stasjonen på Vaterland, Byhallen
og paviljongen i Sevilla, seinere også på
Expo 2000 i Hannover, hadde lært oss noe
om funksjonelle sammenhenger, lesbarhet
og logistikk. Kunnskapen kom godt med
da vi under motto Next to nothing vant
konkurransen om utvidelsen av Nasjonalteateret stasjon. Areaeffektivitet sammen
med enkle og lesbare forbindelser var
viktige ledetråder. Seinere fulgte vi opp
med nytt grensekontrollområde på Svinesund hvor et enkelt hovedgrep reduserte
tomtearealet med mange mål og sparte
trailersjaførene for unødig vridning på
rattet.
Profesjonaliseringsperioden
(2006-2012)
Antall ansatte fortsetter å øke. Vi om-
organiserer oss med ny eierstruktur,
skifter navn til LPO arkitekter as, får ny
grafisk profil og flytter fra Fredensborgveien til Bislett. Lisbeth Halseth blir daglig leder. Omsetningen øker fra NOK 31.4
mill. i 2006 til NOK 62.5 mill. i 2012
Historiene gjentok seg. Livet gikk i
for små sirkler. Hvor skulle framtida bringe
oss? Kanskje noen ville overta? Der andre
arkitekter ansatte kronprinser lette vi etter
nye modeller. Vi ønsket å videreutvikle
en kultur og et engasjement som kunne
løfte LPO uavhengig av de opprinnelige
gründerne. Da måtte vi gjøre noe med
eierstrukturen, og fordele ansvar og rettigheter etter et likeverdig prinsipp. Forutsetningen for å lykkes var at vi samtidig
skilte tydelige mellom et demokratisk eierskap og et profesjonelt lederskap. - Medarbeiderkapitalisme, ble et forløsende
stikkord. De gamle eierne solgte seg
ned. De ansatte fikk tilbud om å kjøpe
seg opp. Alle skulle eie like mange aksjer.
Tilbudet ble mottatt med begeistring. 2.
oktober 2006 økte antall eiere fra 7 til 26.
Lisbeth (Halseth) som hadde vært ansatt
i LPO siden 2001 takket ja til jobben som
daglig leder. Hun løftet oss profesjonelt.
Energien kom tilbake. Jeg kom tilbake.
Overskudd og utbytte økte fra år til år.
Studieturen gikk til Svalbard det ene året,
- til Kina det neste.
Endringene ga oss samtidig et nytt
faglig fokus. Fortsatt løste vi store byggog planoppgaver. Utstillingsoppdrag
var en del av porteføljen. Boligutvikling
ble det neste. Allerede i 1998 hadde vi
vunnet arkitektkonkurransen om Sjølysstranda sammen med 4B. Nå sto vi på
egne bein med prosjekter både på Røa,
Marienfryd, og framfor alt på Sørenga.
På Vulkan satte vi fokus på energi, miljø
og gjenbruk. Bellona og Mathallen burde
være kjent for de fleste. - Og, vi satset i
nord! I Longyearbyen etablerte LPO eget
kontor med 2 fast ansatte. Da hadde vi
allerede mottatt Europarådets pris for
Svalbard museum som det beste museet i Europa i 2006. Grense Russland er
fortsatt en viktig oppgave. Øst-Finnmark er
en fortettet del av verden med kulturmøter
som langt overgår bare det å være et ytterpunkt på værmeldingskartet.
Hva nå?
Ørjan Høyer-Farstad blir ny daglig leder i
august 2012 etter å ha begynt som praktikant sommeren 1998 og fast ansatt fra
2005.Vi er 56 ansatte hvorav 38 aksjonærer.
Det er lov å være stolt. Det er lov å være
stolt over å ha vært med å bygge opp noe
som er livskraftig og står på egne bein. Noe
som er i ferd med å overleve meg sjøl. Var
ikke det også vår opprinnelige intensjon?
Den gangen hadde vi store oppgaver foran oss. Den gangen vant vi konkurranser.
Fortsatt har vi store oppgaver foran oss.
I juni 2013 skal vi levere en anbefaling til
regjeringen om regjeringskvartalets framtid. I 2018 lander de første F 35 på Ørland.
Bordet fanger. Fortsatt vinner vi konkurranser. Nå vinner vi dem selv uten at de
gamle gründerne er med på laget. Energi
skaper fortsatt energi. Siste nytt er Svalbard miljø-vernfond som har bevilget 1.2
millioner kroner til å realisere opprusting
av museet i Ny-Ålesund på bakgrunn av
vårt forprosjekt. Snart åpner det vesle
kunstgalleriet for Per og Kajsa i Saltdal.
Hva var det Marie (Claussen) en gang sa?
- Tenk om LPO visste hva LPO vet? Energi
og mangfold har alltid vært LPO’s styrke, vil alltid være LPO’s styrke!
phe/november 2012
LPO 2012 / LPO 30 ÅR
11
Årets
oppdrag
SØRENGA / OSLO
LPO vant konkurransen om Sørengautstikkeren i 2006.
Bebyggelsesplanen ble vedtatt i 2008. 8 kvartaler omkranser en
park. De to ytterste kvartalene går i oppløsning ytterst i sørvest der
et badeanlegg avslutter utstikkeren mot Hovedøya. Promenaden
hele veien rundt langs sjøen ligger en etasje lavere enn parken.
Kanaler og tverrgater deler vekselvis kvartalene på tvers.
Park og promenade er prosjektert i samarbeid med Kristine
Jensens Tegnestue. På vestsiden en 20 m bred promenade
med trappeanlegg mot sjøen, mot øst en 10 meter promenade
og båtanlegg. Parken ytterst er på 8,7 daa og består av park
og badeanlegg. Midtparken, kanalrom og gater er prosjektert av
Grindaker. To barnehager har sine uteområder i parken som er
åpen for allmennheten.
Kvartalene er delt mellom fire prosjekterende arkitektkontor; Kari
Nissen Brodtkorb, MAD, LPO og Jarmund og Vigsnæs. LPO har
to kvartaler vis a vis av hverandre med parken mellom seg og
kanal på sørsiden.
D1b-2, byggetrinn 1, oppstart 2008, er det eneste som følger
bebyggelsesplanen fullt ut. 115 leiligheter med 500 m2 næring, i
hovedsak serveringssteder mot promenaden i vest. Stor variasjon
i type leiligheter med utsyn mot sjøen. Skråstilte fasadeelementer
fanger utsikt og sol mot sør og vest. Felles takhage i 7.etasje.
Ferdigstilt høsten 2011.
D1b-5, byggetrinn 4, 118 leiligheter, 4-avdelings barnehage mot
parken og en tverrgate. Matforretning mot gaten og promenade
i øst. Bebyggelsen danner et lukket kvartal som to L-er; en høy L
mot fjorden og gaten, og en lav L mot parken og kanalen. Det gir
god sjøutsikt for de fleste og gode solforhold for leilighetene, samt
mer morgensol i parken. En horisontal åpning mot promenaden
gir utsyn til sjøen fra hele gårdsrommet og den bakenforliggende
barnehagen. Det er felles terrasse og parseller på taket av den
laveste delen.
14
LPO 2012 / SØRENGA
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
landskap
i samarbeid med
funksjon
2005-2015
HAV Eiendom AS
bebyggelsesplan, park
og promenade
Sørenga utvikling KS
boligkvartaler
117.500 m2 , 2 boligkvartal 2x 11000 m2
LPO arkitekter
Kristine Jensens
Tegnestue
LPO arkitekter
park og promenade,
boliger, barnehage,
servering, forretning
LPO 2012 / SØRENGA
15
VULKAN / OSLO
Høsten 2012 finner Vulkan sin form, etter 9 år
med reguleringsarbeid, prosjektering og bygging.
Området har vært en missing link i rekken av
transformasjonsområder langs elva, en utilgjengelig
ravine mellom øst og vest.
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
Revitaliseringen av Vulkan næres imidlertid av en
formidabel startkapital: Eldre, verneverdig industribebyggelse, nærhet til Akerselva, utfordrende topografi
og et rikt, historisk nærmiljø.
Etter få års forsiktig bruk og ett år før ferdigstillelse, er
området ganske sømløst forbundet med omgivelsene
– som om det alltid har vært del av den åpne byen.
LPOs Vulkanplan danner rammen for samvirke
mellom ulike bygningstyper, utført av tre ulike
arkitektkontorer. Det viktigste elementet i planen er
åpningen i rekken av gamle broverksteder; 25m av
den eldste verkstedsbygningen ble revet for å åpne en
tverrforbindelse over Akerselva og for å gi bedre kår
for nytt byliv: Danseteater, scene og forsamlingslokale,
boliger, hoteller, mathall og restauranter, kontor, skoler,
klatrehall og gymsaler, verksteder, plasser, gater, smug
og bakhager, bro og brygge.
landskap
funksjon
2004-2013
Aspelin Ramm Eiendom/Anton B Nilsen
Eiendom
ca.63 000 m2
LPO arkitekter,
Kristin Jarmund
Arkitekter (Westerdals),
Niels Torp (Søndre
kvartal hotell, bolig og
næring)
LPO arkitekter
kultur, næring, bolig,
utdanning
Nordre Torg
Westerdals school
of communication
Granums
Kunstskole
Nordre Kvartal
Nye Broverksted
Bellonahuset
Bruddet
Fabrikken
Vulkan Torg
- nedre del
Vulkan Torg
- øvre del
Mathallen
Broplassen
Søndre Kvartal
Dansens Hus
16
LPO 2012 / VULKAN
MATHALLEN / VULKAN, OSLO
Transformasjon og rehabilitering av broverksted i tegl ,
bygget i 1908 og 1936.
Mathallen er utviklet etter forbilder fra Syd-Europa,
som har lang tradisjon for salg av matvarer i tilsvarende
haller. Hallens aktører tilbyr mat og drikke av høy
kvalitet og skal være et senter for norsk matkultur. I
hallen finnes 30 salgsboder som også tilbyr enkel
servering, en restaurant, en vinbar, eventlokaler, et
kulinarisk akademi, garderober, lager og energisentral
for hele Vulkanområdet.
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
funksjon
2007-2012
Vulkan Eiendom
4400 m2
LPO arkitekter
hall for matopplevelser
Mathallen åpnet 2. oktober 2012.
foto: Aspelin Ramm Eiendom
LPO 2012 / MATHALLEN
17
”
Vulkan-området har vært en missing link i
rekken av transformasjonsområder langs
elva, en utilgjengelig ravine mellom øst og
vest.
MARIUS WORMDAL
SØRLANDSSENTERT / KRISTANSAND
LPO har utarbeidet reguleringsplanen for det nye
Sørlandssenteret og følger prosjektet gjennom alle
faser frem til åpning. Det nye senteret blir det største
kjøpesenteret i Norden. Hovedgrepet legger til rette
for å samle all detaljhandelen i området i én bygning
og utbyggingen fører med seg en oppgradering
av området, med gang- og sykkelveier, torg og
møteplasser og nye stoppesteder for kollektivtransport.
Senteret får en tydelig arkitektonisk identitet med
en dynamisk form og et enhetlig fasadeuttrykk
som omslutter hele bygningen. Bygningen tar grep
om situasjonen og danner adkomsttorg ved hver
inngang som tar imot kundene og strukturerer
området. Miljøprosjektet har fokus på energibruk i
alle ledd, fra lavenergibelysning til isolasjonstykkelse
og varmegjenvinning. Taket er tekket med hvitt for å
redusere kjølebehovet og dypt under bygget ligger 40
energibrønner som forsyner senteret med varme og
kjøling.
alle foto: Tove Lauluten
20
LPO 2012 / SØRLANDSSENTERET
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
entreprenør
landskap
funksjon
2009 - 2013
Olav Thon Gruppen
167 500 m²
LPO arkitekter
Veidekke Agder
Lyst Landskap
kjøpesenter
STRØMMEN STORSENTER / STRØMMEN
FASADEN - ANSIKTET UTAD:
Utvidelse av Strømmen Storsener fullfører et
sentrumsområde til et helhetlig kvartal og forener det
gamle med det nye senteret i ett stort volum. Buen er
en portal til senteret, en byvegg med vinduer i mange
størrelser og farger. Glassfasade i to etasjer gir åpenhet
og integrerer senteret i byen. den store fasaden er delt
i sekvenser ved materialskifte; tegl, metall, glass , som
gir variasjon som i en sammensatt by. Teglstein er
spesielt utviklet for prosjektet sammen med Bratsberg.
Hvit engobe på steinens overflate gir fasaden større
lysrefleksjon.
år
oppdragsgiver
areal nybygg
arkitekt
landskap
utsmykning
funksjon
2009 - 2012
Vats AS (Olav Thon
Gruppen)
50 400 m²
+ 20 600 m² p-hus
LPO arkitekter
LPO arkitekter
LPO arkitekter
kjøpesenter
FELLESAREALET - GATENETTET INNAD:
Er en del av den offentlige gatestrukturen i byen
og skal danne rom og møteplasser for mennesker.
God, enhetlig materialbruk som virker samlende og
orienterende, i et gatemiljø med over 200 butikker
som konkurrerer om oppmerksomhet. Lys, farge,
motiver og møblering er romdefinerende virkemidler for
opphold, hvile og opplevelse. Gategulvet har integrerte
felt som orienterende i bevegelsesmønsteret.
LPO 2012 / STRØMMEN STORSENTER
21
UiO 200 ÅR / OSLO
En utstilling om arkitektur og byplanlegging som ble
vist på Nasjonalmuseet-Arkitektur i forbindelse med
at Universitetet i Oslo fylte 200 år i 2011. Konseptuelt
og tematisk ble utstillingen delt i ”Byen” i Ulltveit-Moe
paviljongen og ”Blindern” i Buchersalen. Et 325 m2
stort luftfoto i målestokk 1:400 over Oslo sentrum ble
lagt ut som et teppe på gulvet i paviljongen. Modeller
av universitetets viktigste bygninger ”vokste” opp av
dette bykartet og viste universitetsanleggenes omfang
og betydning for Oslo. Urealiserte planer ble vist på
store foto som bokstavelig talt hang i løse luften, mens
internasjonale forbilder ble montert ”ute i verden”, på
murene som beskytter paviljongens glassvegger, og
belyste innflytelsen fra så vel arkitektoniske idealer
som dannelsesidealer fra utlandet på de norske
universitetsbygningene.
I Buchersalen kunne publikum fordype seg i Blinderncampusens historiske lag og overlappinger ved å studere
originale tegninger, konkurranseutkast, modeller,
møbler, fotografier, film og dokumenter. Materialet
illustrerte den etappevise planleggingen og byggingen
av Blindern fra 1920-tallets reguleringsarbeid, via
1930-, 1960-, 1990-, og 2000-tallets modernisme,
og inn i framtidens ideer om et forskningssenter viet
”Life Science” i Gaustadbekkdalen. Foruten å være
utstillingens arkitekt deltok LPO i kuratorgruppa og
produserte tegningene til sekvensen ”ute i verden”.
Konkurranseprosjektet 1926
22
LPO 2012 / UIO 200 ÅR
år
utviklet i
samarbeid med
funksjon
2011
Nasjonalmuseet og
Universitetet i Oslo
Utstilling
Blindern 1936
MARIENFRYD / ENSJØ, OSLO
Første byggetrinn av boligprosjektet Marienfryd på
Ensjø i Oslo, har tatt utgangspunkt i transformasjon av
en kontorblokk fra 1961, tidligere administrasjonsbygg
for Narvesenkonsernet. Det 14 etasjer høye bygget er
lokalisert i Tidemanns-parken og tangeres av et viktig
turveidrag fra Hovin til Tøyenparken.
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
landskap
funksjon
2011
Veidekke Eiendom
2800 m²
LPO arkitekter
Bar Bakke
landskapsarkitekter
bolig
79 leiligheter fra 2-roms til 5-roms er lokalisert fra
2. til 13. etg med felles festlokale og takterrasse på
14.etg. Foruten en stor og gjennomlyst inngangslobby
på bakkeplan, skal det innredes kafé med daglys
fra tre himmelretninger og uteservering mot den
omkringliggende Tidemannsparken. Organisering
og utforming av leiligheter og fellesarealer har
tatt utgangspunkt i gjenbruk av den plasstøpte
primærkonstruksjonen som består av dekker, søyler
og sjakter. Det nye boliganlegget inneholder bl.a. 1380
løpemeter med massivtrebalkonger som har fungert
som stillas i byggeperioden.
alle foto: Tove Lauluten
LPO 2012 / MARIENFRYD
23
foto: Tove Lauluten
HERMETIKKEN / SORTLAND
LPO vant en hybrid tilbudskonkurranse om nytt
kulturhus på Sortland i 2008. Kulturfabrikken skal
integreres i eksisterende og nye bygg i et kvartal ved
Sortland havn, tidligere Vesterålen Hermetikkfabrikk.
Grunnet dårlig egnethet og delvis svært dårlig
standard på bygningsmassen, er mye av de gamle
produksjonslokalene revet.
Beliggenheten er sentral i aksen fra Strandgata,
hovedgata gjennom sentrum, samt nær havn,
Hurtigrutekai og et nytt hotell.
Vi har som intensjon å få til en forankring mot den
industrielle historien med fiskeforedlingsfabrikken,
samtidig som Kulturfabrikkens fysiske utforming skal
være med på å gi Sortland god arkitektur og nye
impulser for den kommende utviklingen av byen.
Sammen med det nye hotellet skal Kulturfabrikken
tilføre Sortland ny aktivitet. De er viktige i utviklingen av
byen mot nord. Kulturfabrikken skal være den sentrale
møteplassen i Sortland, med et variert tilbud innen
kultursektoren. Storsal for konserter m.v., blackbox
og kino. Arealer til kulturskole, voksenopplæring,
frivillighetssentral, ungdomsklubb og et stort bibliotek.
Administrasjonslokaler for kommunens kultursektor,
og ny kafe. I tillegg er det arealer for Museum nord og
Newtonrom for realfageksperimentering.
Byggearbeidene har startet og huset skal ferdigstilles
våren 2014.
26
LPO 2012 / HERMETIKKEN
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
landskap
i samarbeid med
kunsnterisk
utsmykning
funksjon
2008Sortland kommune
6300 m2
LPO arkitekter
LPO arkitekter
Berg & Dyring
pågående
kulturfabrikk
ULVEN / OSLO
Ulven er del av en større bytransformasjon i området
rundt Økern senter. Planområdet er avgrenset av
Alnabanen, Ulvensplitten og ring 3. I dag er Ulven
et slitent område som benyttes til lager og industri.
Planen skal sikre en utvikling av moderne og attraktive
kontorlokaler, et stort tilskudd av sentralt beliggende
nye boliger, økt servicetilbud, barnehage, kafé, torg,
kulturtilbud, nærbutikker.
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
i samarbeid med
funksjon
2011Fabritius Gruppen AS
planområdet 178,8 daa,
340.000 m2 BRA
LPO arkitekter
Civitas AS
byutvikling og
detaljregulering
Prosjektets hovedelementer:
Ulvenveien
Prosjektets hovednerve er å styrke Ulvenveien som
sentral gate på Økern. Ny bebyggelse er organisert
langs gateløpet og styrker og aktiviserer Ulvenveien
som sentralt gateløp.
Sentrale torg
Etablering av sentralte torg som knytter sammen
Ulvenveien med gangforbindeler mot Kabelgata, Valle
Hovin, Økernsenteret og grøntområdene rundt Aker
kirke.
Nye parker
Nye naboskap skjermes fra hovedtrafikkårene og
knyttes til etablering av lokale parker.
Veistruktur
Prosjektet bygger på allerede etablert veistruktur. Dette
gir et større sammenhengende areal i midtpartiet til
etablering av nytt naboskap med bokvalitet samt gode
og sikre gangforbindelser på tvers av området samtidig
som det gir større fleksibilitet i forhold til etapper.
LPO 2012 / ULVEN
27
GRENSE RUSSLAND / STORSKOG
Storskog er passeringssted for veifarende mellom
Norge og Russland, og er samtidig yttergrense for
Schengen og EU/EØS-området med særskilte krav til
sikring og kontroll.
De viktigste utfordringene i prosjektet har vært:
• Å skape et arealeffektivt anlegg med enkel flyt, stor
lesbarhet og oversikt med kortest mulig gangavstander
for alle aktører.
• Å skape maksimale veilengder fra grenselinja mot
Russland til kontrollområdet for å kunne tilfredsstille
nødvendig krav til kapasitet, oversikt og flyt.
• Å lokalisere anlegget lengst mulig vekk fra Pikevann
hvor grunnforholdene er svært vanskelige.
• Å ivareta full drift på eksisterende anlegg i byggog anleggsperioden. Eksisterende bygningen for
Mattilsynet skal kunne være i drift i opptil et år etter at
ny bygning står ferdig.
• Å skape et robust anlegg med stor fleksibilitet for å ta
opp i seg framtidige endringer, trafikkvekst og tettere
samarbeid mot Russland.
• Å skape et bærekraftig anlegg bl.a. gjennom
passivhusstandard.
• Å skape et anlegg som på en tilforlatelig måte
tilfredsstiller lovverkets krav til universell utforming.
• Å skape et anlegg med identitet og særpreg.
år
oppdragsgiver
arkitekt
i samarbeid med
funksjon
I tillegg er tomtegrunnen forurenset av eksplosiver fra 2.
verdenskrig. Dette krever særskilte kostnadskrevende
tiltak som gjennomføres i tett samarbeid med Forsvaret.
Prosjektet er utviklet i tett dialog med Statsbygg, og
med anleggets brukere; politi, toll, Mattilsyn og Statens
vegvesen.
Grensepassering 2014
28
LPO 2012 / STORSKOG
Sersjant Leif Tharaldsen, vaktmann ved grensen NorgeSovjetunionen, 1956. Dette året passerte 55 menesker grensen.
2009-2014
Statsbygg
LPO arkitekter
LINK landskap og
Multiconsult
grensestasjon
SCHIERMONNIKOOG / NEDERLAND
Stiftelsen De Promenade i Nederland skal bygge
et nytt besøkssenter på øya Schiermonnikoog.
Schiermonnikoog er en av de Frisiske øyer nord
i Nederland med ca. 1000 fastboende. Øya er et
populært feriemål, og omtrent 300 000 besøker øya
hvert år. Øya er Nederlands første nasjonalpark, og
ligger i Vadehavet – verdens største tidevann- og
våtmarkssområde. Området er et knutepunkt for
trekkfugl og vadefugler, og det kan passere opptil
11-12 millioner trekkfugl hvert år. Vadehavet, eller
Waddenzee på nederlandsk, står på UNESCOs liste
over verdensarvsteder.
år
oppdragsgiver
areal
utstillingsarkitekt
arkitekt bygning
funksjon
2011
Stiftelsen De Promenade
ca.1200 m2
LPO arkitekter
Onix arkitekter, Nederland
utstilling
LPO har utviklet utstillingskonsept for de nye
utstillingene i De Promenade, og omfatter både
nybygg og eksisterende bygninger. Utstillingen består
av naturhistoriske og kulturhistoriske emner, med
hovedvekt på dynamikken i det unike økosystemet
og øyas maritime historie. Det er en målsetting å vise
resultatene av alle ulike forskningsprosjekter som til en
hver tid pågår, og på den måten sørge for at utstillingen
fornyes hyppig.
LPO 2012 / SCHIERMONNIKOOG
29
LPO NORD/ SVALBARD
Grenseområdene i nord kan karakteriseres som møter
med ulike kulturer i en fortettet del av verden; historie
og kultur, natur og landskap, utvikling og framtid.
Regjeringen satser på nordområdene og setter i gang
nye tiltak. Det gjør også LPO som har tilstrekkelig med
oppdragstilfang i nord. Derfor etablerte vi kontor i
Longyearbyen i august 2011.
LPO kan vise til bred erfaring med prosjekter i
nordområdene, deriblant program, funksjons- og
lokaliseringsstudier for grensepassering mot Russland,
samt program og funksjonsanalyse for et nytt Ruija
Kvenmuseum i Vadsø. På Svalbard var vi ansvarlige
for utstillingene i det nye Svalbard museum som
vant Europarådets museumspris i 2008. Vi har også
restaurert det gamle mellageret i Ny-Ålesund. Nå
arbeider vi med å transformere Gruve 3, en av de
store kullgruvene i Longyearbyen, til visningsgruve for
turister. Den er planlagt endelig ferdig til Store Norske
Spitsbergen Kullkompanis hundreårsjubileum i 2016.
Samtidig arbeider vi med boligutvikling og bymiljø i
Longyearbyen og med planoppgaver særlig tilknyttet
transport og logistikk.
Kontoret vårt ligger i Longyearbyen, Vei 601, i nummer
2a, mellom flyplassen og byen.
KULLGRUVEMUSEUM
Gruve 3 i Longyearbyen var i
drift fram til 1996 og har vært
i bruk som besøksgruve etter
det. I dag er anlegget stengt av
sikkerhetsgrunner,
men
Store
Norske Kullkompani har planer om
et kullgruvemuseum og vitensenter
i gruva og daganlegget. LPO har
gjort et forprosjekt som tar for seg
både
formidlingsprosjektet
og
byggeprosjektet.
30
LPO 2012 / LPO NORD
Longyearbyen
Store Norske kullgruvemuseum
Næringsbygg i
Sjøområdet
Lagerbygg, kontor og
bar for
Svalbard Explorer
Bymiljøprosjekter
Delplan Kullkaia
Barentsburg
Geofysisk forskningsstasjon
Anlegg for havforskning
Satelittstasjon
3 delplaner for Trust
Arktukugo
Ny-Ålseund
By- og gruvemuseum
BYMILJØTILTAK I LONGYEARBYEN
På bakgrunn av et folkemøte har Bydrift og LPO arkitekter utarbeidet 6 delprosjekter
for å bedre bymiljøet i Longyearbyen sentrum. Boltredalen (skate – og ”værested” for
ungdom), Tredalen (lekeplass for barn), Tundratorget (torg med scene og salgsboder),
bymøbler, informasjonsvegg og belysning.
LPO 2012 / LPO NORD
31
Utsikten fra LPO nord sitt kontor i Longearbyen en morgen i november
Papirbredden 2 er
realisert som et FutureBuiltprosjekt og inngår i Papirbredden kunnskapspark.
34
LPO 2012 / PAPIRBREDDEN 2
PAPIRBREDDEN 2 / DRAMMEN KUNNSKAPSPARK
I 2004 vant LPO en invitert konkurranse med mottoet
Drammen United for Drammen Kunnskapspark. Prosjektet består av to byggetrinn. Papirbredden 1 med
høgskoler, Norges første sambibliotek og innovasjonsbedrifter ble innflyttet i 2007. Papirbredden 2 består av
to separate bygninger, Hus 1 og Hus 2 med felles kjelleranlegg i 2 etasjer.
Byggetrinn 2 er en funksjons- og innholdsmessig videreføring av Papirbredden 1.
LPO har vært ansvarlig for program og funksjonsbeskrivelse. Detaljprosjektering og gjennomføring
startet høsten 2010 og Hus 1 ble overlevert mai 2012.
Planlagt oppstart for Hus 2 er våren 2013.
Papirbredden 2 er et Futurebuiltprosjekt og det er stort
fokus på miljø og energi i hele prosessen. Dette har
medført økte krav i forhold til U-verdier, tetthet, luftmengder og stort fokus på materialvalg. Prosjektet
er 7-9 etasjer, og av fasadematerialer er det benyttet
naturstein og større felt med 3-lags glassfasade.
Bygget er prosjektet med BIM (Revit), som gir god
kontroll i hele prosessen opp mot rådgivergruppen
samtidig som en åpner for en bredere forståelse for
de utførende via bruk av visualiseringsverktøy. BIM
– vertøyet gir god kontroll og oversikt over mengder
og areal, som har vært til stor hjelp i forbindelse med
miljøoppfølging og tverrfaglig oppfølging.
år
oppdragsgiver
areal
arkitekt
landskap
funksjon
2009 Papirbredden Eiendom
26.500 m2
LPO arkitekter
Kristine Jensen
Tegnestue
høgskole, vitensenter,
kontor, restaurant
alle foto: Tom Atle Bordevik
LPO 2012 / PAPIRBREDDEN 2
35
Fra
arkivet
Arkitektkonkurransen om
Grønland-Vaterland
Oslo kommune innbød i januar 1982 norske arkitekter
MNAL til å delta i en idékonkurranse om Vaterland og
Grønlands torg.
FRA ARKIVET
Konkurranseprogrammet
ga
sterke
føringer i med tanke på trafikk, lokalisering av buss-stasjon på Vaterland,
geo-tekniske forhold og krav til tilpassing
til omgivelsene. Mot Akerselva var forutsatt bygget et islamsk kultursenter og en
moské som allerede var ført fram til forprosjekt. Sammen med den eksisterende
bygningen på Lilletorget 1 skulle kultursenteret holdes utenfor konkurransen.
Foruten å ivareta buss-stasjon og boliger, ble konkurransedeltagerne stilt fritt i
å foreslå andre byrelaterte funksjoner til
området. Mulig innpassing av hotell og
kongressenter skulle vurderes av konkurransedeltakerne.
PÅL HENRY ENGH
AREALOPPSTILLING
Funksjon
Brutto areal m2
Boliger
Barnehage
Butikker langs
Grønland
Næringslokaler
Bussterminal inkl.
overdekket uterom
Byhall
Hotell
38
34.000
500
1.900
1.500
21.600
9.200
29.600
LPO 2012 / GRØNLAND - VATERLAND
Ved fristens utløp 14. juni 1982 var det
kommet inn 15 utkast. Utkastene ble bedømt av en jury som besto av:
•
Finansrådmann Bernt H. Lund, oppnevnt av Oslo kommune
•
Boligdirektør Ole Martin Nilsen, oppnevnt av Oslo kommune
•
Byplansjef MNAL Ola Viskum, oppnevnt av Oslo kommune
•
Arkitekt SAR Ragnar Uppman, oppnevnt av Norske Arkitekters Landsforbund
•
Arkitekt MNAL Tore Brantenberg,
oppnevnt av Norske Arkitekters
Landsforbund
I møte 10.8.1982 fattet juryen følgende
enstemmige vedtak:
1. premie kr.150.000,- tildeles utkast med
motto: Bill.mrk.sentralt forfattet av
•
Arkitekt MNAL Pål Henry Engh
•
Arkitekt MNAL Lars Haukeland
•
Arkitekt MNAL Ola Aasness
Medarbeider:
•
Arkitekt MNAL Wilhelm MuntheKaas
Rådgiver:
•
Siv.ing Vigleif Næss
Assistenter:
•
Landskapsarkitekt Alf Haukeland
•
Tegner Reidun Moe
•
Stud.arch. Øivind Moe
Det ble ikke delt ut noen 2. premie.
Arkitektene Hultberg, Resen, ThroneHolst & Bugoslawski AS, og arkitektene
Telje-Torp-Assen arkitektkontor AS vant
hver sin 3. premie. F.S. Platou AS, AS
Arkitektkontoret 4B, og arkitekt Jonas
Kullgren fikk hvert sitt innkjøp.
JURYENS BEGRUNNELSE:
Det står klart at konkurransen er meget
krevende gjennom sin størrelse, sine
mange og komplekse forutsetninger og
de ambisjoner kommunen har.
Ett forslag har imidlertid lykkes med en
mindre justering av trafikkføringen innenfor området å vende en vanskelig negativ
faktor til å gi nye og fruktbare forutsetninger for en helhetsløsning som tilfører området spesielle kvaliteter. Med et enkelt
grep, økonomiske og praktiske gjennomførbare løsninger og et eksepsjonelt
arkitektonisk håndlag, er det skapt et område med et miljø som kan gjøre det til en
meget attraktiv del av byen. Et enkelt og
rasjonelt opplegg danner rammen for et
rikt sosialt liv ved et vakkert utformet indre
byrom med Akerselvas utvidede vannspeil som sentral samlende flate og med
en høy, slank hotellbygning som djerv
markering i luftrommet.
UTDRAG FRA VINNERPROSJEKTETS
BESKRIVELSE:
Det lille grepet som åpner for det store:
Direkte adkomst til og fra Oslo Sentralstasjon, T-banen og buss-stasjon, gjør
tomten til den mest sentrale, ikke bare i
byen, men i hele landet. Samtidig utgjør
den en naturlig og attraktiv forlengelse
av Oslo sentrum. Til tomten bør derfor
lokaliseres funksjoner som flest mulig kan
ha best mulig nytte av.
Bussstasjonen foreslår vi flyttet fra
Vaterland, der den er foreslått i konkurranseprogrammet, til en ny tomt
mellom Nylandsveiens vestre rampe
og Tøyenbekken. Der vil busstasjonen
utnytte et område som ingen tidligere
har sett muligheten av. Tomten oppstår
ved å lede trafikken fra Nylandsveiens
østre avkjøringsrampe via Tøyenbekken
til Schweigaardsgate. Det eneste som
må gjøres er å skyve på løse fyllmasser.
Eksisterende betongkonstruksjoner blir
ikke rørt. Tilbake ligger et Vaterland som
åpner for nye muligheter. Vi ser for oss et
attraktivt fotgjengerstrøk fra Studenterlunden og Karl Johan, over den nye forplassen foran sentralstasjonen, i bru over
Schweigaards gate/Biskop Gunnerus
gate og inn i området. Fotgjengerstrøket
fortsetter enten gjennom det islamske
kultursenteret og videre opp langs Akerselva, eller over Grønlands torg, gjennom
den foreslåtte boligbebyggelsen og opp
til Tøyen.
Eksisterende ubebygde områder på
Grønland foreslås brukt til boliger tilknyttet eksisterende boligbydeler på
Nedre Tøyen og Grønland. Ved Akerselva anlegges et nytt lite Grønlands torg.
Hele området avgrenset av Schweigaards
gate, Tøyenbekken, Grønlandsleiret, Stenersgata og Lybekkergata skal være bilfritt.
Byplanens masser
Lybekkergata og Schweigaards gate er hovedårer utsatt for voldsom trafikkbelastning.
Vi har derfor funnet det riktig å ta konsekvensen av dette ved å skjerme hele området med tung bebyggelse. Fra Lilletorget
1, langs Lybekkergata og Schweigaards
gate helt til Tøyenbekken foreslår vi derfor
en sammenhengende ”mur” som totalt er
660 m lang. Den er lukket mot bilene, støy
og forurensning, og åpner seg mot menneskene på Vaterland og Grønland. ”Muren”
er i hovedsak 5 etasjer høy med en bredde
som for det meste er 10.8 m. Den inneholder
næringslokaler, offentlige kontorer, servicefunksjoner, tekniske installasjoner m.m., og
forutsettes enkelt konstruert, tilrettelagt for
etappevis utbygging. Postgirobygget åpner
for utforming av luftrommet med et høyhus.
Dette er formet som et slankt spyd i kontrast
til Postgirobyggets massive form. I et slikt
bylandskap er et høyhus en flott nødvendighet!
All bebyggelse innenfor ”muren”, foruten
høyhuset, er formet som lav bebyggelse på
4 og 5 etasjer. Her ligger også uteplasser
og torg tilknyttet Akerselvas nye vannspeil. Vannspeilet er laget for å gi elven en
hyggeligere avslutning før vannet forsvinner i
kulvert til fjorden.
Byhall
Byhallen skal brukes til rockekonserter,
teater og andre store arrangementer. Den
omgis av den tidligere omtalte ”muren” på
tre kanter, er konstruert av stål og har flatt
gulv på gatenivå. I ”muren” ligger servicefunksjoner for publikum og opptredende,
tekniske rom, trapper osv. Der ligger også
mindre saler, studierom og kontorer.
Hotell
Hotellet innholder 200 rom i en lavblokk
vendt mot vannspeilet, og 150 rom i et 25
etasjes høyt tårn med bar på toppen. Baren er ordnet som tribuner i forhold til utsikten over byen. Fra det øverste bordet er
det utsikt gjennom et lite sydøstvendt vindu
ned på Postgirobyggets tak. Øvrige vinduer og alle hotellrommene er ensidig orientert mot nordvest. Sydøstveggen foreslås
konstruert som en stor solfanger. Der ligger
også vertikale kommunikasjoner.
bane og buss. Dette hotellet er plassert
i ”muren” mellom fotgjengerbrua over
Schweigaardsgate/Biskop Gunnerus gate
og buss-stasjonen. Soverom er orientert
inn mot Vaterland, servicefunksjoner og
tekniske rom ut mot Schweigaardsgate.
Ungdomshotellet har kafé i sambruk med
buss-stasjonen.
Buss-stasjon
Den langstrakte tomta gjør det naturlig med
en lineær stasjon og enveis trafikk rundt en
felles plattform. Kjørende og gående trafikk
trenger ikke å krysse hverandre. Stasjonen
gir plass til 40 oppstillingsplasser, 96 henstillingsplasser og nærservice- og bensinfylleanlegg for bussene.
Nytt Grønlands torg
Det nye torget ligger delvis under Nylandsveien og avslutter parkrommet fra
Vaterland. De gamle bryggerestene langs
Akerselva restaureres. Under Nylandsveien
monteres stålhimling som samtidig ivaretar
nødvendig støyskjerming. På torget plasseres mindre salgsboder med selvstendige
konstruksjoner.
Boliger på Grønland
Boligbebyggelsen er formet som karéer
i to kvartaler skilt fra hverandre med en
gågate diagonalt gjennom området som
fortsetter fotgjengeraksen fra sentrum,
gjennom Vaterland til Tøyen. I hvert kvartal ligger en barnehage. Leilighetene er
delvis på to etasjer og alle har syd- eller
vestvendte balkonger. Til sammen er det
306 husbankfinansierte leiligheter fordelt
mellom 80% 4 og 5 roms og 20% 3 roms
leiligheter.
Materialer
Det meste av bebyggelsen oppføres som
”tung” bebyggelse med fasader av tegl.
”Murens” ytterfasade er ubehandlet tegl.
Innerfasader, samt boligfasader på Grønland slemmes og males i forskjellige farger.
Ungdomshotell
Oslo sentrum trenger et ungdomshotell
med sentral beliggenhet tilknyttet jernLPO 2012 / GRØNLAND VATERLAND
39
ANSATTE 2012:
Catalina Hernandez
Jan Knoop
Andreas Kalstveit
Bente Kleven
Ørjan Høyer-Farstad
Tom Sletner
Ola Aasness
Erlend Bauck Sole
Margrethe Friis
Øystein Kartvedt
Arild Meen Halsøy
Eli Marøy
Randi Wøien
Peter Marcussen
Marie Ø. Voraa
Inger Pettersen
Sigrid Feiner-Endresen
Hanne Sundsdal
Gry Holter
Sunniva Helseth
Lisbeth Halseth
Susanne Warloe
Anne Dragsund
Svein Dybvik
Øystein Sjøstrand
Marie Claussen
Astri Thån
Mari Drognes
Pål Henry Engh
Arvid Rønsen Ruud
Randi Fjeldtvedt
Ole Petter Lassen
Torunn Lein
Petter Alstad
Mikael Hesslund
Hilde Sponheim
Beate Bruun
Terje Storås
Ketil Gjellebæk
Wilhelm Munthe-Kaas
Christian Goja Brenden
Jorid Krosse
Lisa Heie
Lars Haukeland
Truels Wissneth
Emil Pira
Raymond Aamodt
Enya Aamo Aspen
Marius Wormdal
Synnøve Sæle
Ulf Johansen
Ingvild Sæbu Vatn
Camilla Hoel Eduardsen
Ragnhild O.Storrønning
Virginie Binet
Siri Lundestad
Marianne Florelius
www.lpo.no