Transcript VISJON / VIRKELIGHET

VISJON / VIRKELIGHET
SWECO 25. oktober 2012
Julie Sjøwall Oftedal
Realisering av visjoner i fortetting av byer
1. Tjuvholmen: visuell og språklig retorikk
2. Barcode: noe å lære?
3. Furuset: fortetting for mangfold
4. Drammen: samarbeid om 20 års visjoner
JULIE SJØWALL OFTEDAL
A-lab arkitekter og Oslo Byforum
Arkitektur - Retorikk - Politikk
Befolkningstetthet
HELSINKI
OSLO
3900 innb pr. km2
STOCKHOLM
4160 innb pr. km2
AMSTERDAM
LONDON
4700 innb pr. km2
LISBOA
KØBENHAVN
8070 innb pr. km2
MOSKVA
BARCELONA
ATHEN
PARIS
NEW YORK - MANHATTEN
KAIRO
24 770 innb pr. km2
25 850 innb pr. km2
36 620 innb pr. km2
Befolkningsvekst
1800: 3 % bor i byer
konstant fruktbarhet
12 mrd
1900: 13 % bor i byer
høy
2007: 50 % bor i byer
medium
9 mrd
lav
6 mrd
2050
2040
2030
2020
2010
2000
1990
1980
1970
1960
3 mrd
1950
2050: 70 % bor i byer
Forventet befolkningsvekst i Oslo neste 30 år: 50%
Bærekraft / Hållbarhet ifølge Bruntland-kommisjonen
Sosialt
Klima/Energi
Økonomisk
Bærekraft / Hållbarhet ifølge Bruntland-kommisjonen
Sosialt
Klima/Energi
Økonomisk
“Hovedstaden Oslo - miljøby - kunnskapsby - kulturby - fjordby”
“Oslo skal være en åpen og inkluderende hovedstad med rom for
mangfold og livsutfoldelse”
Kommuneplan 2004 Oslo mot 2020: Visjon for hovedstaden
Kriterier for attraktiv by:
Technology
Talent
Territory
Tolerance
Økonom Richard Florida
Hva er mangfold?
”Oslo lacks tolerance!”
Amerikansk redaktør
en sm
åby, er1
30ganger mer i
nnovativ.”
no
vat
iv,
me
n1
7. E
n
sto
rby
som
er 5
0
gang
er stø
r
re en
n
Tetthet skaper innovasjon
in
er
m
ger
n
a
g
e10
r
a
ke b
k
i
r
e
yen,
b
o
b
nn na
e
e
r
r
tø
anger s
g
0
1
r
e
m
o
s
y
b
“En
Geoffrey West - amerikansk fysiker
Verdiord i visjonen for Fjordbyen
Mål og utfordringer Kommuneplan 2004 Oslo mot 2020 har følgende visjon for hovedstaden Oslo: ”Hovedstaden Oslo - miljøby kunnskapsby - kulturby - fjordby”. Oslo skal være en åpen og inkluderende hovedstad med rom for mangfold og livsutfoldelse. Oslo
skal være blant de mest innovative i Europa, og gi rom for kreativitet og verdiskapning. Fjorden og marka gir Oslo et blågrønt særpreg
som skal bevares og styrkes. Nye Oslo - en mer effektiv kommune, Oslo - en internasjonal by, trygg by, boliger og vekst i fjordbyen Oslo,
miljøby, mangfoldig kulturby, kunnskapsby for ny verdiskapning og den demokratiske by. Byens urbane sentrum starter i sjøkanten, ved
en ren fjord som er rekreasjonsområde for befolkningeni hele hovedstadsområdet. Marka ligger i umiddelbar nærhet, og rundt i byen er
det spredt parker og grøntområder. Gjennomføringen av Fjordbyen forandrer byens sentrum og vil åpne for helt nye muligheter i resten
av dette århundret. Mål for Fjordbyen Utviklingen av Fjordbyen skal gi økt livskvalitet for innbyggerne i Oslo-regionen. Livskvalitet
knyttes ofte til god helse og fysisk velvære, familie og gode sosiale nettverk, selvrealisering og godt arbeidsmiljø. Et sentralt spørsmål
er hvordan den enkeltes livskvalitet - som beboer eller bruker - vil påvirkes i ulike utviklingsretninger for Fjordbyen. Planleggingen av
Fjordbyen vil ha fokus på følgende punkter for å bidra til dette: 1. Hovedstaden Oslos nye ansikt mot fjorden Fjordbyen skal bidra til å utvikle
hovedstaden og markere Fjordbyen Oslos nye identitet i regionenes Europa. Byens møte med vannet skal uttrykkes, og møtet mellom
vann og land skal prege utforming av sjøfront og bebyggelse, og skape attraksjoner, trivsel og karakter. 2. Sammenhengende byutvikling
Fjordbyen skal styrke og bygge opp under den eksisterende byen, og gi den nye attraksjoner, opplevelser og tilbud. Sammenhengen
til den eksisterende byen skal ivaretas og styrkes, bl.a. ved gode forbindelser på langs og på tvers i Fjordbyen. Sjøfronten skal være
sammenhengende, ha høy opplevelsesverdi og god kontakt til sjøen. 3. Fjordbyen for alle Fjordbyen skal være til glede for hele Oslos
befolkning. Sjøfronten skal være offentlig tilgjengelig i hele sin lengde. Sosial infrastruktur og varierte og allment oppnåelig boliger
skal ivaretas og skal supplere boligtilbudet i den eksisterende byen. 4. Miljøvennlig byutvikling Fjordbyen skal utvikles i et langsiktig,
bærekraftig perspektiv, der nærmiljø og arealfleksibilitet for bygninger, byrom og de enkelte anlegg vektlegges. 5. Miljøvennlig bytransport
Det skal planlegges for miljøvennlig bytransport der fokus på myke trafikanter og kollektivtransport skal prioriteres. 6. Naturen skal
ivaretas.. God vannkvalitet og biologisk mangfold både i sjø og på land skal ivaretas bedre for hele Fjordbyen. 7. Byrom for menneskers
møter og aktivitet.. De nye byrommene; parker, plasser og gater, skal prioriteres og sikres allsidig og variert bruk gjennom stort spenn i
ulike brukergrupper og type aktiviteter. 8. Aktiv by hele tiden. Fjordbyen skal ha variert innhold og utforming av de ulike stedene, med
vektlegging av mangfoldig bruk og opplevelse. Byen skal planlegges for bruk gjennom hele døgnet og for alle årstider. 9. Kultur og
identitet.. Kunst og kultur skal gi de nye bydelene særpreg og identitet og øke byrommenes mangfold og kvalitet i Fjordbyen. Nyskapende
kompetanse. Fjordbyen
arkitektur og Oslos satsing som europeisk kulturby skal være med på å sette fokus på området. 10. Kunnskap og kompetanse
skal bidra til å skape grunnlag for innovativ næringsutvikling, og inngå i nettverk knyttet til utdanning, forskning og nyskaping. 11.
deltakelse. Mobilisering og medvirkning skal gi bredt tilfang av idéer og initiativer og skal skape engasjement og opinion
Allmennhetens deltakelse.
for å sikre mangfold, kvalitet og gjennomføring av programmering og utforming av Fjordbyen. 12. Etappevis gjennomføring. Det skal
tilrettelegges for midlertidig tilgjengelighet og aktivitet i områder hvor havneaktivitet avvikles. Programmering og gjennomføring
utvikles som stedstilknyttede prosesser med publikumsdeltakelse.
åpen inkluderende
kreativitet
demokratisk
mangfoldig
mangfold
Oslos nye ansikt mot fjorden
god kontakt til sjøen
mangfold
mangfoldig
allmennhetens deltakelse
mangfold tilgjengelighet
for alle
allsidig variert
mangfold
Bruk av ordet “mangfold”
Mål og utfordringer Kommuneplan 2004 Oslo mot 2020 har følgende visjon for hovedstaden Oslo: ”Hovedstaden Oslo - miljøby kunnskapsby - kulturby - fjordby”. Oslo skal være en åpen og inkluderende hovedstad med rom for mangfold og livsutfoldelse. Oslo
skal være blant de mest innovative i Europa, og gi rom for kreativitet og verdiskapning. Fjorden og marka gir Oslo et blågrønt særpreg
som skal bevares og styrkes. Nye Oslo - en mer effektiv kommune, Oslo - en internasjonal by, trygg by, boliger og vekst i fjordbyen Oslo,
miljøby, mangfoldig kulturby, kunnskapsby for ny verdiskapning og den demokratiske by. Byens urbane sentrum starter i sjøkanten, ved
en ren fjord som er rekreasjonsområde for befolkningeni hele hovedstadsområdet. Marka ligger i umiddelbar nærhet, og rundt i byen er
det spredt parker og grøntområder. Gjennomføringen av Fjordbyen forandrer byens sentrum og vil åpne for helt nye muligheter i resten
av dette århundret. Mål for Fjordbyen Utviklingen av Fjordbyen skal gi økt livskvalitet for innbyggerne i Oslo-regionen. Livskvalitet
knyttes ofte til god helse og fysisk velvære, familie og gode sosiale nettverk, selvrealisering og godt arbeidsmiljø. Et sentralt spørsmål
er hvordan den enkeltes livskvalitet - som beboer eller bruker - vil påvirkes i ulike utviklingsretninger for Fjordbyen. Planleggingen av
Fjordbyen vil ha fokus på følgende punkter for å bidra til dette: 1. Hovedstaden Oslos nye ansikt mot fjorden Fjordbyen skal bidra til å utvikle
hovedstaden og markere Fjordbyen Oslos nye identitet i regionenes Europa. Byens møte med vannet skal uttrykkes, og møtet mellom
vann og land skal prege utforming av sjøfront og bebyggelse, og skape attraksjoner, trivsel og karakter. 2. Sammenhengende byutvikling
Fjordbyen skal styrke og bygge opp under den eksisterende byen, og gi den nye attraksjoner, opplevelser og tilbud. Sammenhengen
til den eksisterende byen skal ivaretas og styrkes, bl.a. ved gode forbindelser på langs og på tvers i Fjordbyen. Sjøfronten skal være
sammenhengende, ha høy opplevelsesverdi og god kontakt til sjøen. 3. Fjordbyen for alle Fjordbyen skal være til glede for hele Oslos
befolkning. Sjøfronten skal være offentlig tilgjengelig i hele sin lengde. Sosial infrastruktur og varierte og allment oppnåelig boliger
skal ivaretas og skal supplere boligtilbudet i den eksisterende byen. 4. Miljøvennlig byutvikling Fjordbyen skal utvikles i et langsiktig,
bærekraftig perspektiv, der nærmiljø og arealfleksibilitet for bygninger, byrom og de enkelte anlegg vektlegges. 5. Miljøvennlig bytransport
Det skal planlegges for miljøvennlig bytransport der fokus på myke trafikanter og kollektivtransport skal prioriteres. 6. Naturen skal
ivaretas.. God vannkvalitet og biologisk mangfold både i sjø og på land skal ivaretas bedre for hele Fjordbyen. 7. Byrom for menneskers
møter og aktivitet.. De nye byrommene; parker, plasser og gater, skal prioriteres og sikres allsidig og variert bruk gjennom stort spenn i
ulike brukergrupper og type aktiviteter. 8. Aktiv by hele tiden. Fjordbyen skal ha variert innhold og utforming av de ulike stedene, med
vektlegging av mangfoldig bruk og opplevelse. Byen skal planlegges for bruk gjennom hele døgnet og for alle årstider. 9. Kultur og
identitet.. Kunst og kultur skal gi de nye bydelene særpreg og identitet og øke byrommenes mangfold og kvalitet i Fjordbyen. Nyskapende
arkitektur og Oslos satsing som europeisk kulturby skal være med på å sette fokus på området. 10. Kunnskap og kompetanse
kompetanse. Fjordbyen
skal bidra til å skape grunnlag for innovativ næringsutvikling, og inngå i nettverk knyttet til utdanning, forskning og nyskaping. 11.
Allmennhetens deltakelse. Mobilisering og medvirkning skal gi bredt tilfang av idéer og initiativer og skal skape engasjement og opinion
for å sikre mangfold, kvalitet og gjennomføring av programmering og utforming av Fjordbyen. 12. Etappevis gjennomføring. Det skal
tilrettelegges for midlertidig tilgjengelighet og aktivitet i områder hvor havneaktivitet avvikles. Programmering og gjennomføring
utvikles som stedstilknyttede prosesser med publikumsdeltakelse.
mangfold
mangfoldig
mangfold
mangfoldig
mangfold
mangfold
Byen som formidler
- Urban rekreasjon
- Tilgjengelighet for alle
Hvordan
- Mangfold
ble det slik?
• Urban rekreasjon
• Tilgjengelighet for alle
• Mangfold
8/03/2011 - Arkitektur og retorikk – JSO
Kommuneplan
2004 - 2004
Oslo
motmot
2020
Kommuneplan
- Oslo
2020
Retorikk
i arkitektkonkurranser
Retorikk
i arkitektkonkurranser
Oppdragsgiver
Arkitekt
Arkitekt
Byggmester
Elisabeth Tostrup 1997
Oppdragsgiver
Offentlighet
TJUVHOLMEN
Materialisering
av visjoner
aterialisering
av visjoner
flaggskip. blir
-Fjordbyens
Tjuvholmen
Fjordbyens flaggskip.
Ellen de Vibe
-Tjuvholmen blir
direktør,
Plan- og bygningsetaten
Ellen de Vibe
direktør i Plan- og bygningsetaten
/2011 - Arkitektur og retorikk – JSO
Konkurranse Tjuvholmen, 2002
Konkurranse Tjuvholmen, 2002
Vinner: arkitekt Niels Torp
med byplankonseptet “Utsyn”
Vinner: arkitekt Niels Torp
med byplankonseptet “Utsyn”.
Oppslag
fra brosjyre,
TjuvholmenKS
KS
Oppslag fra
brosjyre,
Tjuvholmen
8/03/2011 - Arkitektur og retorikk – JSO
Retorisk virkemiddel: rekontekstualisering
“Tjuvholmen er under forvandling. Her blir
visjonen om “Fjordbyen” til virkelighet.”
Oppslag fra brosjyre, Tjuvholmen KS
“Vi gjør hva vi kan for at Tjuvholmen skal
bli en stolthet for Oslo og Norge”
Oppslag fra brosjyre, Tjuvholmen KS
Mangfold - Hvem er inkludert på Tjuvholmen?
Mangfold - Hvem er inkludert på Tjuvholmen?
Virklighetskonstruksjon i
sammensatt tekst
Virkelighetskonstruksjon i
sammensatt tekst.
8/03/2011 - Arkitektur og retorikk – JSO
Oppslag fraOppslag
brosjyre,
Tjuvholmen
fra brosjyre,
TjuvholmenKS
KS
Visuelle argumenter:
argumenter: urban
urban rekreasjon
rekreasjon
Visuelle
Visuelle argumenter: urban rekreasjon
Kommuneplan 2004 - Oslo mot 2020
Visuelle argumenter: urban rekreasjon
Kommuneplan
2004
- Oslo
mot
2020
Kommuneplan
2004
- Oslo
mot
2020
8/03/2011
8/03/2011--Arkitektur
Arkitekturog
ogretorikk
retorikk––JSO
JSO
Visuelle argumenter: urban rekreasjon
Visuelle argumenter: urban rekreasjon
easjon
Brosjyre fra Tjuvholmen KS
Visuelle argumenter: urban rekreasjon
Brosjyre fra Tjuvholmen KS
Visuelle argumenter: urban rekreas
Brosjyre fra Tjuvholmen KS
8/03/2011 - Arkitektur og retorikk – JSO
8/03/2011 - Arkitektur og retorikk – JSO
Brosjyre fra Tjuvholmen KS
V
Visuelle argumenter: næring
Visuelle
argumenter: næring
Kommuneplan 2004 - Oslo mot 2020
Kommuneplan 2004 - Oslo mot 2020
enter:
Visuelle næring
argumenter: næring
Visuelle
argumenter: næring
Brosjyre fra Tjuvholmen KS
Brosjyre fra Tjuvholmen KS
8/03/2011 - Arkitektur og retorikk – JSO
Brosjyre fra Tjuvholmen KS
SPRÅKLIG RETORIKK
Oppslag fra zz, Tjuvholmen KS
”Små innkjøp, store opplevelser
Går du over en av broene til Tjuvholmen, vil du få en annerledes handleopplevelse.
...
Selvsagt vi du finne alt du trenger i det daglige. Vel så viktig er det at du skal finne mye
av det du egentlig ikke trenger men som gjør hverdagen litt hyggeligere.”
Brosjyre, Tjuvholmen KS
Re
”Små innkjøp, store opplevelser
Går du over en av broene til Tjuvholmen, vil du få en annerledes handleopplevelse.
...
Selvsagt vi du finne alt du trenger i det daglige. Vel så viktig er det at du skal finne mye
av det du egentlig ikke trenger men som gjør hverdagen litt hyggeligere.”
Brosjyre, Tjuvholmen KS
Forutsatt “common ground” mellom avsender og leser:
Leseren vil besøke Tjuvholmen
Det man ikke trenger kan gjøre hverdagen litt hyggeligere.
Opplevelser er viktig
Shopping kan være en stor opplevelse
Leseren kan unne seg luksus
8/0
Visuelt virkemiddel: fugleperspektiv
Visuelt virkemiddel: fugleperspektiv
8/03/2011 - Arkitektur og retorikk – JSO
Oppslag fra brosjyre, Tjuvholmen KS
Formidler mellom byen og fjorden?
Formidler mellom byen og fjorden?
8/03/2011 - Arkitektur og retorikk – JSO
Oppslag fra brosjyre, Tjuvholmen KS
Hva slags arkitektur fremmer mangfold?
Hva slags arkitektur fremmer mangfold?
Etnolog Nikolai Carlbergs kriterier for mangfold i offentlige rom:
- Ikke-enhetlig estetikk
- Tydelige markeringer mellom offentlige og private soner
- “Magneter”, aktiviteter som trekker ulike folk
Västra Hamnen, Malmö
Västra Hamnen, Malmö
Etnolog Nikolai Carlbergs kriterier for mangfold i offentlige rom:
• Ikke-enhetlig estetikk
• Tydlige markeringer mellom offentlige og private soner
• “Magneter”, aktiviteter som trekker folk
Hva slags arkitektur fremmer mangfold?
Hva slags arkitektur fremmer mangfold?
Etnolog Nikolai Carlbergs kriterier for mangfold i offentlige rom:
- Ikke-enhetlig estetikk
- Tydelige markeringer mellom offentlige og private soner
- “Magneter”, aktiviteter som trekker ulike folk
Christiansbro, København
Christiansbro, København
Etnolog Nikolai Carlbergs kriterier for mangfold i offentlige rom:
• Ikke-enhetlig estetikk
• Tydlige markeringer mellom offentlige og private soner
• “Magneter”, aktiviteter som trekker folk
Tjuvholmen - Plan
Visuelt virkemiddel: fugleperspektiv
8/03/2011 - Arkitektur og retorikk – JSO
Oppslag fra brosjyre, Tjuvholmen KS
Tjuvholmen
“Ikke enhetlig estetikk”
“Tydelige markeringer mellom offentlige og private soner” (Etnolog Nikolai Carlberg)
Photo: Brent Toderian
Tjuvholmen - Bystrand
“Magneter for ulike mennesker” (Etnolog Nikolai Carlberg)
Tjuvholmen - Astrup Fearnley-museet
“Magneter for ulike mennesker” (Etnolog Nikolai Carlberg)
“When a place gets boring,
even the rich people leave.”
Jane Jacobs
BARCODE
Barcode
Elsket og hatet
“Plan for the unplanned” (R. Sennett)
Hvordan ble det slik?
• Urban rekreasjon
• Tilgjengelighet for alle
• Mangfold
8/03/2011 - Arkitektur og retorikk – JSO
Kommuneplan 2004 - Oslo mot 2020
Barcode
Noe å lære fra Toderian, Gehl og Carlberg.
Photo: Brent Toderian
FURUSET
Furuset
Hvordan ble det slik?
• Urban rekreasjon
• Tilgjengelighet for alle
• Mangfold
8/03/2011 - Arkitektur og retorikk – JSO
Kommuneplan 2004 - Oslo mot 2020
Furuset
Furuset - Handelsmønster
Langreist handel
Kortreist handel
Gangbasert handel
Furuset - By kan gi mangfold
Moskè møter østmarka
Bollywood møter hockey
Cricket møter langrenn
Furuset - Privat/Offentlig
PRIVAT
OFFENTLIG
PRIVAT
OFFENTLIG
Havnepromenaden
En prekvalifisering a-lab tapte.
DRAMMEN
DRAMMEN
”En tett, mangfoldig og levende by”
”Naturbania”
Drammen
20 års tverrfaglig og tverrpolitisk samarbeid
1. Rense elven
2. Veipakke
3. Styrke byakse
Drammen
1985
2005
Drammen - omforente visjoner
Drammen
Likner Vancouvers trafikkhierarki
Drammen
Drammen: riksveier i tunneler
Vancouver: “No to highways”
Drammen og Vancouver
Trafikkhierarki
Vannkanten blir park
Drammen
Vancouver
1986-99: Vann og veier
1987: Åpen idékonkurranse
1999: Jan Gehl byakse
2001: Miljø- og kompetansebyen Drammen
2003: “Naturbania”
2012: ny brukermedvirkning
Visjonsarbeid, Drammen
EcoDensity
Greenest City in the World by 2020
“The Complete City”
Visjonsarbeid, Vancouver
12 ● MENINGER
meninger
Velkommen til
regionens største
møteplass for
samfunnsdebatt
Onsdag 24.OktOber 2012
DrammenS TiDenDe
SAMFUNNSREDAKTØR
Odd Myklebust
[email protected]
BLI MED I DEBATTEN
● Send innlegg til [email protected]
● Lengde: 2000 tegn for innlegg. 4000 tegn for hovedinnlegg.
2500 for baksideinnlegg.
● Innlegg underskrevet med fullt navn blir prioritert, og er nødvendig for å få publisert kritikk mot navngitte personer. Navn og
adresse må følge alle innlegg, også når navnet ikke skal i avisen.
● Innlegg blir redigert etter god presseskikk, og kan bli kuttet
hvis de er for lange.
hVoRDAN SKAL DRAMMEN BLI?
Fortell oss hva du mener
Kronikk
Tore Opdal Hansen
ordfører i drammen (H)
V
i har nå til diskusjon hva
Drammen skal bli, når byen
blir større. Før kommuneplanen ble vedtatt i 2003 hadde vi
en diskusjon om veivalg for
byen fram til 2011. Naturbania
ble valgt, og byens visjon var:
Miljø- og kompetansebyen
Drammen, en tett, mangfoldig
og levende by i et vakkert
landskap.
Nå skal vi legge nye planer
for mange år fremover.
Drammen 2036 er vårt langsiktige mål, men det skal også skje
mye på veien. Tirsdag vedtok
bystyret i Drammen å legge
rådmannens utkast til ny
bystrategi ut til høring.
Bystrategien, slik den nå
foreligger, er en oppfølging av
det arbeidet som ble presentert
og debattert under den store
fremtidsutstillingen på
Sundland i januar og februar.
Mange tok veien dit og deltok
der eller på andre arenaer i
debatten rundt fremtidsbildene:
Globus: Den internasjonale
byen med størst vekt på
utdanning, innovasjon og
verdiskaping
Friskus: Det fysisk aktive
bysamfunnet, med vekt på
folkehelse og helseteknologi
Inspiritus: Med vekt på
kultur, opplevelser og kreativitet.
Innspill fra denne prosessen
er innarbeidet i utkastet til
bystrategi, som nå ligger ute til
høring. Bystrategien blir
Drammen kommunes viktigste
styringsdokument, og gir
føringer for alt annet planarbeid.
Byvekst med kvalitet.
Drammen sier ja til vekst – ikke
PLAN: Logo for bystrategien mot 2036.
fordi befolkningsvekst er et
mål i seg selv, men fordi
veksten gir muligheter når det
gjelder å utvikle Drammen til å
bli en enda bedre by. Veksten
medfører også utfordringer.
Derfor må vi legge gode planer,
slik at flere mennesker kan få et
godt liv i byen.
Viktige stikkord i bystrategien er:
Regional vekstmotor.
Flere skal lære mer.
Trygge og gode oppvekstvilkår.
Livskvalitet og mestring.
Den inkluderende byen.
Kultur.
Idrett og friluftsliv.
Bydelenes plass.
Finansiering og samarbeid.
Demokrati.
Jeg ønsker alle innspill
velkommen. Nå har vi altså
nådd en ny milepæl i arbeidet.
Vi har tatt med oss gode
innspill, men fortsatt er vi åpen
La ikke denne
anledningen gå fra deg.
Ta pennen eller tastaturet fatt!
for flere. Bystrategien er inne i
en formell høringsprosess.
Dette er ikke et endelig
dokument, men et utkast som
vil endres og foredles etter
høringsprosessen. Hvor
omfattende endringene blir
kan du være med på å påvirke.
Hvilken visjon skal byen ha? Nå
stakes kursen ut for Drammen
de neste 25 årene. Organisasjoner, lag, foreninger og offentlige myndigheter er selvsagte
høringsinstanser. Men alle kan
gi uttrykk for sin mening.
Bystyret vil gjerne invitere hele
bysamfunnet til å ta del i
debatten.
Slik sender du inn kommentarer: For å gjøre det enklest
mulig er bystrategien lagt ut i
en egen portal på kommunens
nettside.
Logoen for Drammen 2036 er
det første du seg når du slår
opp på drammen.kommune.
no. På alle temasidene ligger
det en lenke til et kommentarfelt. Den finner du nederst i det
lysegule feltet til høyre.
Her kan du sende inn
synspunkter om hele bystrategien eller om de delene du er
spesielt interessert i. Alle
innspill vil bli lest og samlet i
en oppsummering av høringsprosessen, men de vil ikke bli
besvart enkeltvis.
En bærekraftig bystrategi må
ha bred forankring. Forrige
gang vi utarbeidet en visjon og
en utviklingsretning for byen
var i forkant av kommuneplanen, som ble vedtatt i 2003.
Mange vil huske at vi valgte å
strekke oss mot Naturbania.
Dette ble vedtatt etter et bredt
engasjement i byen.
Vi trenger også denne gangen
en trygg forankring og gode
innspill for de viktige valgene
som skal gjøres av bystyret i
mars neste år. Desto flere som
engasjerer seg jo bedre kvalitet
vil Drammens nye bystrategi
ha. La ikke denne anledningen
gå fra deg. Ta pennen eller
tastaturet fatt!
“EDUCATE THE MEDIA!”
Brent Toderian
Finn samfunnsperspektivet!
Arkitektur er materialisering av politikk og verdier!
Bekjemp stammespråket!
JSO forelesning journalisthøgskolen 2012
Din jobb å oppdra media!
NETTVERK
SAMFUNNSPERSPEKTIV
SAMARBEID
“We will leave this city not less but greater, better and more beautiful than it was left to us.”
Innbyggerne i antikkens Athen
JULIE SJØWALL OFTEDAL
A-lab arkitekter og Oslo Byforum
Arkitektur - Retorikk - Politikk
@juliesjo
[email protected]