Transcript Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode?

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme
brukerne til gode?
Oddvar Longva, Liv Plassen,
Sigrid Elvenes
NGU
Innhold
Marine grunnkart ± definisjon
Marine grunnkart ± Astafjordprosjektet fase II og status fase III
Nytten av og tilrettelegging for bruken av slike kart for
‡Forvaltning
‡Havbruk og fiske
‡««
Marine grunnkart
Eksponering
‡ Gir detaljert informasjon om forholdene i havet
(terreng, bunntype, strøm osv.)
‡ Kan tilpasses et bredt spekter av bruksområder (arealplanlegging, ILVNHKDYEUXNEHUHGVNDS«
Strøm
Sedimenter
Terreng
Marine grunnkart
Basiskart (måledata):
± Dybde
± Relativ hardhet (backscatter)
± Skråning
± Skyggerelieff
(osv.)
Tematiske kart (tolkning):
± Sedimentfordeling
± Ankringsforhold
± Gravbarhet
± Strømforhold
± Eksponering
± Forurensing
± Habitater
(osv.)
Eksponering
Strøm
Sedimenter
Terreng
Astafjordprojektet
‡I 2007 NGU ble involvert i prosjektet for å lage marine grunnkart
Dyrøy
Andørja
Rolla
Dybdekart FFI/NGU
Kornstørrelse bunnsedimenter
Basisdata for marine grunnkart
Detaljerte dybdedata
Hard og bløt bunn
Verifisering av bunnforhold
Seismikk
Prøvetaking
Fotografering/filming
Sedimentanalyser
Biologiske analyser
Sedimentenes fordeling på fjordbunnen
Temakart på www.mareano.no
Dybde
Skråning
Bunnfellingsområder
Ankringsforhold
Gravbarhet
Tolkning: Bunnfellingsområder
www.mareano.no
Tolkning: Ankringsforhold
www.mareano.no
Tolkning: Gravbarhet
www.mareano.no
Astafjordprosjektet fase III - 2010 - 2011
Regional kunnskapsoppbygging 7,5 mill. kroner
Troms fylkeskommune bevilger 3,7 mill
Resten egeninnsats fra:
Kommunene
Oppdrettsnæringen
NGU
Forutsetning: Detaljerte dybdekart SKSK/FFI
Andøya
Strømmodellering
Senja
Skyggerelieff/dybder
Hardhet
Feltdata samlet av NGU 2010
Status på analyser
‡
‡
‡
‡
Videoanalyser
Biologiske prøver Kornfordeling
Forurensing
‡ Tungmetall
‡ Organiske miljøgifter
Forurensning i Oslo havn
Miljøprøver i Oslo havn
Røntgenanalyse av metallinnhold i sedimentene
Miljøtilstand i Oslo havn
Nyttig kunnskap om fjordsystemet
Marine grunnkart (NGU)
Dybdekart ± (3m) 10 m grid
Bunnreflektivitet - hard og bløt bunn
Bunnsedimentkornstørrelseskart
Avleda kart ± ankringsforhold, fare for miljøbelastning,
JUDYEDUKHW«
Astafjordprosjektet
Miljøtilstand ± basert på MOM-prøver og NGU´s materiale
Fiskeplasser, gyteområder
Brukere av kunnskapen
Forvaltningen ± arealplaner, miljøtilstand, kabel og rørledningstraseer,
beredskap
Næringsinteresser ± havbruk, fiske
Undervisning og forskning
Områder og ressurser kan best forvaltes basert på felles kunnskap
Marine grunnkart i forvaltningen
‡
‡
‡
‡
‡
Areal
Infrastruktur
Konsesjoner
Forvaltningsplaner
Beredskap
Portaler
www.Mareano.no
Andre offentlige databaser
NGUs kommuneprosjekt
Eksponering
Straum
Sediment
Terreng
Felles delmål i VP 2010 ved de tre lagene i informasjonsavdelingen
‡ I løpet av en 3-­års periode vil NGU utvikle og tilrettelegge aktuelle geologiske data, karttjenester og produkter som kan bidra til at geologiks kunnskap i større grad blir brukt i arealplanlegging og arealforvaltning på lokalt og regionalt nivå. Eksisterende og nye data og tjenester skal i innhold og funksjon i større grad tilpasses bruk i kommunenes og fylkenes egne fagsystemer. Pilotkommuner og konktaktpersoner
‡
‡
‡
‡
‡
‡
‡
Ringerike (Gunnar Hallsteinsen)
Bergen (Gunn Østvik Petersen)
Trondheim (Wencke Stinessen)
Oppdal (Eirin Berge)
Ibestad (Geir Sætre)
Sør-­Varanger (Arnt Pederesen)
Rana (Vilgunn Pedersen)
Vi henter verdiene fra havet
De viktigste næringene i Norge:
Olje , gass og rørledninger:
eksport 2007509 milliarder
Kroner
Fiskeriene: landa fangst 2006
11,6 milliarder kroner
Havbruk: solgt fisk 2006
17 milliarder kroner
Økt kunnskap gir bedre forvaltning og bærekraftig utnyttelse av arealer
og ressurser
Elektroniske sjøkart
Marine grunnkart i daglig praktisk bruk for havbrukere og fiskere
Prosjekt finansiert av FHF (Fiskeri- og
havbruksnæringens forskningsfond) etter
initiativ av Norges Fiskarlag og NGU.
Fase 1 : Kart på OLEX -­ teknisk
Fase 2 : Tilrettelegge for at kart skal
bli lett tilgjengelige
Justering av anker på eksisterende anlegg
‡Bunnhardhet og ankerfeste
‡Posisjonen til de enkelte anker og mulig gnag på ankertaua
Planlegging av nye lokaliteter
Lokalitet Bjørnstein
Tilstand (MOM ± prøver) etter produksjon av 4500 tonn laks
X ± Best
B
X
.
A
Dårligst
Lokalitet Bjørnstein
Tilstand (MOM ± prøver) etter produksjon av 4500 tonn laks
Tilstand 1 (best)
Tilstand 2
Data frigitt av Kleiva Fiskefarm og Gratanglaks
Tilstand 3
Tilstand 4 (dårligst)
Tjeldneset ± en god lokalitet som produserer 2000 tonn laks i året
Lokalitet Tjeldneset
Data og grafikk: Per Andersen, Flatanger
Lokalitet Tjeldneset
-­ Etter endret posisjon på anlegget, ble forfaktoren forbedret fra 1.2 ± 1.
-­ Det betyr 400 tonn mindre for i året eller 3.2 mill. kroner spart.
-­ Det betyr inntil 400 tonn mindre forurensing i året.
-­ Det betyr bedre fiskehelse, mindre dødlighet og økt profitt.
-­ Bedre ankring, mindre rømming.
‡Bruken av marine grunnkart i havbruksnæringen kan forbedre
driftsresultatet for industrien med mange prosent.
‡Med tanke på et resultat på 17 milliarder kroner i året i
oppdrettsnæringen, kan det alene forsvare en kartlegging av kysten!
Elektroniske sjøkart
Marine grunnkart i daglig praktisk bruk for havbrukere og fiskere
Prosjekt finansiert av FHF (Fiskeri- og
havbruksnæringens forskningsfond) etter
initiativ av Norges Fiskarlag og NGU.
Fase 1 : Kart på OLEX -­ teknisk
Fase 2 : Tilrettelegge for at kart skal
bli lett tilgjengelige
AIS-sporing av fiskebåter Vesterålen ± Lofoten
-trålere og snurrevadbåter over 24 m, 2001 ± 2007-
AIS-data: Fiskeridirektoratet
Bunnsedimentkartet drapert over dypdekartet
Fiskeaktivitet, topografi og sjøbunnssediment
Fase 2: Marine grunnkart som elektroniske kart
12 nm