Transcript Hva gjør noe vitenskapelig?

A. TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN 6. NOV 2014
Heller avgrenset innsikt
enn usikker oversikt: Valg av forskningsmetoder
til Holbergprisen
Aksel Tjora
Professor i sosiologi, NTNU
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 1
Hva gjør noe vitenskapelig?
•  Spørsmål som stilles (problemstilling)
•  Tall og telling?
•  Systematikk?
•  Gjennomsiktighet?
•  Grafiske framstillinger?
•  Språk?
•  Avgrensning?
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 2
1
A. TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN 6. NOV 2014
Boka vil være nyttig for studenter på alle nivåer, samt forskere, konsulenter
og andre som er opptatt av å gjennomføre gode kvalitative undersøkelser.
Aksel Tjora er professor i sosiologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet (NTNU). Han har formidlet kvalitative forskningsmetoder til
studenter og forskere gjennom mange år og er aktiv som forsker innenfor
temaer som helse/medisin, organisasjon, teknologi og sosial interaksjon.
KVALITATIVE FORSKNINGSMETODER i praksis
www.gyldendal.no/akademisk
Teknikker for datagenerering, slik som observasjon, intervju, dokumentstudier,
bruk av Internett og flere andre presenteres og diskuteres. Det legges vekt på
systematisk analyse av kvalitative data og hvordan analysen kan bidra til økt
kunnskap. Refleksjoner om forskningskvalitet, forskningsetikk og hvordan
forskning kan presenteres er også sentrale temaer.
Aksel Tjora
Med utgangspunkt i en rekke gjennomførte forskningsprosjekter introduserer
og diskuterer denne boka kvalitative forskningsmetoder, deres egenart og
anvendelse.
Aksel Tjora
KVALITATIVE
FORSKNINGSMETODER
i praksis
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 3
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 4
2
4 A. TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN 6. NOV 2014
Kvantitativ eller kvalitativ
(”gruvearbeider” eller ”reisende”)
• 
• 
• 
• 
Kvantitativ (oversikt)
Utbredelse og antall
Analyse av tall
Avstand til informantene
Store utvalg
• 
• 
• 
• 
Kvalitativ (innsikt)
Prosess og mening
Analyse av tekst
Nærhet til deltakerne
Små utvalg
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 5
Subjektivitet og objektivitet
datagenerering
dataanalyse
tolkning
forskerdybdeintervju
subjektiv og
(kvalitativt)
teoretisk
intersubjektiv
forskersubjektiv
forskersubjektiv
observasjon
(kvalitativt)
forskersubjektiv og
teoretisk
forskersubjektiv
forskersubjektiv
forskersubjektiv
survey
(kvantitativt)
forskersubjektiv og
teoretisk
informantsubjektiv
objektiv
forskersubjektiv
design
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 6
3
A. TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN 6. NOV 2014
stegvis-deduktiv induksjon
teori
verden
av teoretisk
erfaring
diskusjon av konsepter, bruk av teori
utvikling av konsepter (modellering)
hovedtemaer
kategorisering
kodesortert empiri (rekontekstualisering)
koding (med empirinære merkelapper)
behandlede data (analysedata)
bearbeiding av rådata
”rå” empiriske data (rådata)
verden
av praktisk
erfaring
generering av empiriske data
i den utvalgte empiriske verden (utvalg)
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 7
Nærmiljøsosiologi
•  Nylig avsluttet prosjekt
om nærmiljø i Ilsvika og
andre bydeler
•  Semistrukturerte
intervjuer
•  Deltakende observasjon
(etnografi)
•  Dagboksmetoder om
møteplasser
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 8
4
deduktiv ”kontroll”
induktiv teoriutvikling
konsepter eller modeller
Aksel Tjora er sosiolog, sivilingeniør og professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Ida Marie
Henriksen, Torbjørn Fjærli og Ingeborg Grønning er alle sosiologer utdannet fra samme institutt, og de nærer interesse
for sosiale aspekter ved nærmiljø, bolig og offentlig rom.
Tjora, Henriksen, Fjærli og Grønning
Det er liten tvil om at bolig, naboskap og nærmiljø påvirker vårt sosiale liv og vår følelse av trivsel. Likevel
finnes det lite samfunnsvitenskapelig kunnskap om disse sammenhengene. I denne boka legger forfatterne
grunnlaget for en mer forskningsbasert forståelse av nærmiljø og naboskap. De undersøker hvordan fysisk
design, sosial aktivitet og livsfaser spiller en sentral rolle for naboskap og nærmiljø. Boka tar utgangspunkt
i flere detaljerte empiriske studier i Trondheim og legger særlig vekt på kommunikasjon og ulike former for
fellesskap. Ved å utvikle en teori om interaksjonsbalanse, hvor både isolasjon og deltakelse er relevante og
legitime aspekter ved urbane bomiljø, skaper forfatterne et grunnlag for bred anvendelse av boka. Den retter
seg mot både forskere, byplanleggere, arkitekter, utbyggere og lokalpolitikere.
Sammen i byen
www.tapirforlag.no
A. TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN 6. NOV 2014
Aksel Tjora,
Ida Marie Henriksen,
Torbjørn Fjærli og
Ingeborg Grønning
Sammen i byen
En sosiologisk analyse av urbane naboskap,
nærmiljø og boligens betydning
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 9
Ulike mål for forskningen •  Framstilling av sosiale fenomener (deskriptive studier) •  Fortolkninger av fenomenene •  Utvikling av nye teoretiske perspektiver eller justering (utvidelse) av eksisterende teori TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 10
5
A. TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN 6. NOV 2014
Stegvis-deduktiv induksjon (SDI)
teori
diskusjon av konsepter, bruk av teori
utvikling av konsepter (modellering)
hovedtemaer
kategorisering
kodestrukturert empiri (rekontekstualisering)
koding (med empirinære merkelapper)
behandlede data (analysedata)
bearbeiding av rådata
”rå” empiriske data (rådata)
generering av empiriske data
i den utvalgte empiriske verden (utvalg)
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 11
koding (m/CAQDAS)
kodestrukturert empiri (rekontekstualisering)
koding (med empirinære merkelapper)
behandlede data (analysedata)
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 12
6
deduktiv ”kontroll”
induktiv teoriutvikling
konsepter eller modeller
A. TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN 6. NOV 2014
koding
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 13
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 14
7
A. TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN 6. NOV 2014
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 15
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 16
8
A. TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN 6. NOV 2014
ressurs &l neste steg (kategorisering) TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 17
I: Da kommer vi til spørsmålet hvorfor har du skaffet iPad?
årsak til anskaffelse
B: Hvorfor jeg har skaffet iPad, eeehm ... Først så var det vel fordi jeg trodde jeg kjøpte et leketøy.
I: Hehehe. B: Hehe.
B: Og så ble det vel litt mer sånn at jeg syns at det var mer, eeeh, veldig positivt overraska. Sånn at jeg ser at jeg
bruker den en del i jobbsammenheng.
I: Ja.
reise
B: Eeeh, og jeg reiser en del, eee, til Oslo.
funksjonalitet
Og noe av tanken var at jeg kunne bruke denne her som et verktøy å ha med meg i stedet for å dra med meg en svær
pc…
I: Ja.
B: ... på de turene. Det var jo litt av kanskje hovedårsaken da.
I: M-m. Hvor lenge har du hatt iPaden?
varighet eierskap
B: Hm, ja, jeg kjøpte den den dagen den kom ut. Jeg husker ikke hvilken dag det var, eeehm, men det må vel bli, skal vi
se, kom jo før jul! Rundt 1. desember eller noe sånn.
I: Jo, det stemmer det.
B: Ja.
årsak til anskaffelse
I: Hva var det som gjorde at du lissom bestemte deg for å kjøpe en iPad? Du snakket kanskje litt om det i sted,
reise
leketøyet.
funksjonalitet
B: Ja, først som sagt litt sånn, så følte jeg at jeg kjøpte et litt dyrt leketøy ja, men jeg så jo for meg at det ... når jeg er
såpass mye ute og reiser, så er det så deilig å kunne å slippe å ha med seg en pc, som tar mye mer plass, som går tom
for batteri etter noen få timer, og så videre, det ligger litt der altså.
info før kjøp
I: Ja. Var det noen spesielle som påvirket deg til å kjøpe den?
B: Nei. Det var det faktisk ikke. Det var helt og holdent meg selv.
I: Hehe. Eeh, visste du masse om produktet før du kjøpte det? At du leste om det, eller?
B: Jeg hadde jo lest en del om det, eeeh, det hadde jeg, eeeh, men jeg tror ikke jeg vil si at jeg visste veldig mye, nei.
Jeg var nok litt usikker på hva jeg egentlig kjøpte.TJORA
Jeg hadde
jo selvfølgelig en
tanke om
hva det18var, men jeg har jo blitt
- HOLBERGPRISEN
I SKOLEN
- SLIDE
overraska både positivt og negativt, eeh, etter å ha tatt den i bruk. Så egentlig vil jeg ikke si at jeg visste veldig mye,
nei.
9
A. TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN 6. NOV 2014
I: Da kommer vi til spørsmålet hvorfor har du skaffet iPad?
trodde jeg kjøpte et leketøy
B: Hvorfor jeg har skaffet iPad, eeehm ... Først så var det vel fordi jeg trodde jeg kjøpte et leketøy.
I: Hehehe. B: Hehe.
B: Og så ble det vel litt mer sånn at jeg syns at det var mer, eeeh, veldig positivt overraska. Sånn at jeg ser at jeg
positivt overraska
bruker den en del i jobbsammenheng.
I: Ja.
B: Eeeh, og jeg reiser en del, eee, til Oslo.
reise med i stedet
Og noe av tanken var at jeg kunne bruke denne her som et verktøy å ha med meg i stedet for å dra med meg en svær
for en svær pc
pc…
I: Ja.
B: ... på de turene. Det var jo litt av kanskje hovedårsaken da.
I: M-m. Hvor lenge har du hatt iPaden?
kjøpte den da den kom ut
B: Hm, ja, jeg kjøpte den den dagen den kom ut. Jeg husker ikke hvilken dag det var, eeehm, men det må vel bli, skal vi
se, kom jo før jul! Rundt 1. desember eller noe sånn.
I: Jo, det stemmer det.
B: Ja.
I: Hva var det som gjorde at du lissom bestemte deg for å kjøpe en iPad? Du snakket kanskje litt om det i sted,
reise med i stedet
leketøyet.
for en svær pc
B: Ja, først som sagt litt sånn, så følte jeg at jeg kjøpte et litt dyrt leketøy ja, men jeg så jo for meg at det ... når jeg er
såpass mye ute og reiser, så er det så deilig å kunne å slippe å ha med seg en pc, som tar mye mer plass, som går tom
for batteri etter noen få timer, og så videre, det ligger litt der altså.
I: Ja. Var det noen spesielle som påvirket deg til å kjøpe den?
jeg var usikker på hva
B: Nei. Det var det faktisk ikke. Det var helt og holdent meg selv.
jeg egentlig kjøpte
I: Hehe. Eeh, visste du masse om produktet før du kjøpte det? At du leste om det, eller?
B: Jeg hadde jo lest en del om det, eeeh, det hadde jeg, eeeh, men jeg tror ikke jeg vil si at jeg visste veldig mye, nei.
Jeg var nok litt usikker på hva jeg egentlig kjøpte.TJORA
Jeg hadde
jo selvfølgelig en
tanke om
hva det19var, men jeg har jo blitt
- HOLBERGPRISEN
I SKOLEN
- SLIDE
overraska både positivt og negativt, eeh, etter å ha tatt den i bruk. Så egentlig vil jeg ikke si at jeg visste veldig mye,
nei.
årsak til anskaffelse trodde jeg kjøpte et leketøy
positivt overraska
reise reise med i stedet
for en svær pc
funksjonalitet
varighet eierskap kjøpte den da den kom ut
årsak til anskaffelse
reise
funksjonalitet reise med i stedet
for en svær pc
info før kjøp jeg var usikker på hva
jeg egentlig kjøpte
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 20
10
A. TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN 6. NOV 2014
Kvalitetskriterier
• 
• 
• 
• 
• 
Pålitelighet (systematikk og sammenheng)
Gyldighet (treffsikkerhet)
Generaliserbarhet (relevans)
Transparens (gjennomsiktighet)
Refleksivitet (selvbevissthet/posisjon)
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 21
Generalisering
•  Ingen generalisering
–  situasjonsbestemt og ofte bestilt (oppdragsforskning, konsulentoppdrag)
•  Naturalistisk generalisering
–  detaljene i et case gjør leseren selv i stand til å vurdere hvorvidt funnene
vil ha gyldighet
•  Moderat generalisering
–  forskeren må beskrive for hvilke situasjoner (tider, steder, kontekster og
andre variasjoner) resultatene vil kunne være gyldige.
•  Konseptuell generalisering
–  forskeren utvikler konsepter, typologier eller teorier som vil ha relevans
for andre case enn sitt eget
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 22
11
A. TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN 6. NOV 2014
Stegvis-deduktiv kontroll (tester)
teori
diskusjon av konsepter, bruk av teori
konsepter eller modeller
utvikling av konsepter (modellering)
konseptuell
generalisering
hovedtemaer
kategorisering
kodestrukturert empiri (rekontekstualisering)
koding (med empirinære merkelapper)
behandlede data (analysedata)
bearbeiding av rådata
”rå” empiriske data (rådata)
generering av empiriske data
i den utvalgte empiriske verden (utvalg)
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 23
conceptual generalisation
•  analytical generalization: using theoretical
concepts to enable a more general perspective
on specific qualitative patterns (Kvale 1996:
233).
•  three examples (Halkier 2011) –  Ideal-typologising (directing data analysis towards
similarities and differences)
–  Category zooming (building generalisation on a
limited number of core aspects)
–  Positioning (constructing generic roles relevant for
social interaction/negotiation)
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 24
12
A. TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN 6. NOV 2014
SPS-SMS
•  Prosjekt (2007-2011) om bruk av SMS
mellom folk i sammen fysiske rom
•  Fokuserte intervjuer
•  Konseptuelt:
–  communicative layers
–  fornying av Goffman
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 25
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 26
13
A. TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN 6. NOV 2014
tenk visuelt
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 27
conceptual generalisation
•  analytical generalization: using theoretical
concepts to enable a more general perspective
on specific qualitative patterns (Kvale 1996:
233).
•  three examples (Halkier 2011) –  Ideal-typologising (directing data analysis towards
similarities and differences)
–  Category zooming (building generalisation on a
limited number of core aspects)
–  Positioning (constructing generic roles relevant for
social interaction/negotiation)
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 28
14
A. TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN 6. NOV 2014
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 29
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 30
15
A. TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN 6. NOV 2014
typologi av fellesskap
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 31
Vitenskapelighet i Holbergprisen i skolen
•  Kvantitative studier (surveys)
•  Dybdeintervjuer
•  Observasjonsstudier
•  Sammensatte metoder (jo mer jo bedre?)
•  Eksperimenter
•  Teori og analyse
•  Komitéens arbeid…..
TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 32
16