Transcript www.jekkprosjekt.org 1 KURS I KVALITETSSIKRING AV

www.jekkprosjekt.org
KURS I KVALITETSSIKRING AV VEDLIKEHOLD, MED ØVELSE I OVERHAUL AV
BILJEKK.
Generelt.
Dette kurset går ut på at vi skal lære oss grunnleggende begreper og måter å jobbe på som er i
bruk innenfor teknologibransjer som luftfart, olje relatert industri, næringsmiddel-industri,
robotindustri og så videre.
Det som er felles for en lang rekke moderne teknologibransjer, det er at teknologiproduktene det
er undergitt ”kvalitetssikring” ?
Noe av de prinsippene som skal lærers i forbindelse med jekkprosjektet, det er å lære å utføre et
arbeide ut i fra moderne prinsipper for kvalitetssikring.
Hva er ”kvalitet” ?
”Kvalitet” defineres i henhold til kvalitetsterminologien som ”samsvar med gitt norm”.
Kvalitet = samsvar med gitt norm.
”Kvalitet” dreier seg for en stor del om ”forutsigbarhet”.
Hvis man for eksempel kjøper seg en billett for å reise med Norwegian til Oslo, så er det ikke
nok å vite at det kanskje kan være en ledig plass på flyet. Man må vite helt sikkert at når man har
kjøpt og betalt en billett til Oslo, så er det helt sikkert en plass tilgjengelig på flyet, som man kan
benytte seg av.
Når flykapteinen gjør klar til å takse ut på ”runnwayen” så er det ikke nok å vite at det kanskje er
slik at motorene vil starte opp og at de kanskje kan være slik at det er drivstoff på tankene til å
rekke fram til Oslo og at det kanskje er slik at motorene ikke vil ta fyr under oppstart.
Når en dykker befinner seg på havbunnen i Nordsjøen, så kan det ikke være slik at han kanskje
har luft nok til å komme opp til overflaten, og det kan heller ikke være slik at et atomkraftverk
kanskje har tilstrekkelig kjølekapasitet til å hinder nedsmelting.
Innefor en lang rekke bransjer og teknologiområder så er man helt avhengig av at det tekniske
utstyret oppfører seg slik som forventet og slik som forutsatt.
Et annet prinsipp i forbindelse med kvalitetssikring av tekniske systemer og
vedlikeholdsaktiviteter, det er ”personuavhengighet”.
1
www.jekkprosjekt.org
Når man tar flyet til Oslo så skal det ikke ha noe å si om det er Hansen eller Olsen som har fylt
drivstoff på flyet eller skiftet tekk på hjulene. Alle ting skal fungerer likt uansett hvem som har
utført jobben. Derfor så forutsetter all teknisk drift og vedlikeholdsaktiviteter innefor en
kvalitetssikret verkstedsorganisasjon at det finnes bestemte dokumenterte framgangsmåter for
hvordan en jobb skal gjøres, og at disse dokumenterte framgangsmåtene blir fulgt.
Å jobbe på en profesjonell måte i forhold til en moderne teknologisystemer der sikkerheten
inngår som en faktor det vil si det samme som å jobbe i henhold til gitt norm og gitt standard og
å følge de prosedyrer som gjelder for jobben til punkt og prikke.
Kvalitet og sikkerhet forutsetter orden og disiplin på arbeidsplassen.
2
www.jekkprosjekt.org
”Preventivt vedlikeholdssystem” – hva er det.
For noen typer teknologi så vil det være i orden at produktene er i bruk fram til de går i stykker
eller slutter å fungere. For en tråsykkel så kan det være i orden at man dekk og slanger sitte på
fram til man pungterer. En pungtering får vanligvis ikke større konsekvenser enn at det kan
aksepteres at det skjer.
Tilsvarende hvis en lyspære i taket har en slik plassering at det er like til å skifte den ut så er det
også akseptabelt at man lar den være i bruk til den sluttet å fungere. Innefor
vedlikeholdsteknikken så kaller man dette et ”on condition” vedlikehold. Man lar komponenten
gå til den feiler og så skifter man den ut.
Man også tenke seg et annet eksempel, en teater sal, det er 4 meter under taket, og det krever
rigging av et stillas å komme opp i posisjon for å skifte ut lyspærer og lyskastere. Det vil være
svært upraktisk om det vil være nødvendig å skifte ut pærene nå og da ved tilfeldige anledninger.
Man vet at de pærene man benytter har en garantert levetid på 2 år. Hvis man så innfører en fast
prosedyre, at uansett så skifter man ut disse pærene på en bestemt dato, en gang i året, da vil det
nesten aldri være behov for å skifte ut pærene utenom dette.
I eksempelet med lyspærene som blir skiftet ut en gang i året, så har man innført et enkelt
”preventivt vedlikeholdssystem”. I stedet for at man lar lyspærene kjøre ”on condition” fram til
de feiler så lar man den heller kjøre med ”hard time”, dvs at lyspærene blir skiftet ut med et
”hard time” intervall på et kallender år. Det vil da sjelden eller aldri skje i forbindelse med den
daglige driften at lyspærene går i stykker.
Et annet eksempel på et preventivt vedlikeholdssystem er EU kontroll på biler. Her er det slik at
alle personbiler med nummerplater på blir kalt inn til en teknisk verksteds inspeksjon med et
”hardtime intervall” på en gang hvert annet år. Det vil da være en bilmekaniker med særskilt
godkjenning til denne oppgaven som går gjennom karosseri og alle tekniske systemer på bilen og
gir disse en vurdering om de er i god nok stand til at bilen kan brukes i trafikken på en sikker
måte i løpet av den neste tidsperioden på 2 år.
Hvis det oppdages feil under utvikling som gjør det rimelig å forvente at det vil kunne oppstå en
feil som berører sikkerheten innefor den neste 2 års perioden, så må denne feilen repareres før
feilen egentlig har oppstått, slik at bilen kan gjennomføre de neste to års drift på en sikker måte.
For flyindustri, for petroleumsindustri og mange andre industrigrener så vil det kunne finnes
meget kompliserte systemer for å ivareta preventivt vedlikehold av disse anleggene.
Det vil kunne koste store summer å reparere på forhånd feil som ennå ikke har oppstått.
På den annen side for mange bransjer og driftssituasjoner så vil dette være helt nødvendig.
Man vil ikke kunne vente til et fly har falt ned fra himmelen, og man vil ikke kunne vente til en
atomreaktor smelter ned eller til man har en utblåsning i Nordsjøen før man reparerer. Det må i
stedet finnes preventive vedlikeholdssystemer som hele tiden sørger for at de tekniske systemene
hele tiden opprettholder en tilfredsstillende ”produktkvalitet” slik at kravene til sikkerhet og
forutsigbarhet opprettholdes.
3
www.jekkprosjekt.org
Innenfor bransjer der det står store økonomiske verdier på spill, samtidig som driften også er
sterkt knyttet opp mot sikkerhetsmessig problemstillinger, så vil det også tilsvarende kunne
finnes meget komplekse systemer for preventivt vedlikehold.
Vedlikeholdet må gi en driftssituasjon som er sikker nok, samtidig som nedetid og tekniske
driftsomkostninger må være redusert til et minimum. Det vil derfor kreves kvalitet og
forutsigbarhet i alle ledd.
Når man henter ut en komponent i en hylle eller ut i fra et reservedelslager så må man alltid
kunne forvente at den fungerer slik som fortutsatt.
Dere skal i forbindelse med denne øvelsen lære å jobbe ut i fra de prinsipper som er i bruk
innefor bransjer som stiller krav til økonomi og sikkerhet.
4
www.jekkprosjekt.org
”Produktkvalitet” kontra ”systemkvalitet”.
Man skiller i kvalitetsterminologien mellom to grunnleggende begreper, ”systemkvalitet” og
”produktkvalitet”.
Med ”systemkvalitet” så menes innholdet og strukturen i virksomhetens dokumentasjon og
formelle rutiner. ”Elevhåndboken” vil for eksempel være en del av ”systemdokumentasjonen” til
Godalen videregående skole.
Den daglige undervisningen i klasserommet på daglig basis og de resultater og den trivsel som
oppnås av elevene vil der i mot være et uttrykk for skolens ”produktkvalitet”, dvs kvaliteten til
det produktet som levers ut til samfunnet ”undervisning av elever”.
Det forhold at det finnes en god eller brukbar ”systemkvalitet” i en bedrift gir ingen sikker
garanti for at det også finnes en like god ”produktkvalitet” i en bedrift.
Hvis for eksempel Norwegian har en perfekt beskrivelse av hvordan vedlikeholdet skal utføres,
dvs en god ”systemkvalitet” så vil dette være til liten hjelp dersom prosedyrene (prosedyre =
dokumentert framgangsmåte) ikke blir fulgt. I tillegg til systemkvalitet så behøves for den gode
anvendelse også at systemprosedyrene blir fulgt slik at man oppnår en god ”produktkvalitet”.
For Norwegian sin tekniske avdeling så vil en god ”produktkvalitet” bety at flyene alltid fungerer
slik som de skal og at det ikke oppstår ulykker eller kansellerte avganger.
For Norwegian som bedrift så vil det først behøves en ”systemkvalitet” som medfører at hele
driften av selskapet er gjort ”forutsigbart” gjennom prosedyrer som er skrevet ned i selskapets
”systemdokumentasjon”.
Selskapets ”produktkvalitet” vil også forusette at de prosedyrene som er nedskrevet i systemet
for ”systemkvalitet” blir fulgt, slik at det sluttprodukt som du mottar, selve flyreisen har en rett
”produktkvalitet”.
En rett ”produktkvalitet” for en flyreise vil si at avgangen skjer med forutsigbarhet til rett tid, at
landingen skjer til rett tid og på rett sted, at reisen er komfortabel og at du ikke utsettes for en
uønsket risiko i løpet av reisen.
Det finnes et sett med internasjonale standarder for oppbygning av kvalitetssystemer som man
kaller ISO 9000 serien. ISO 9000 serien omhandler strengt talt kun virksomhetens
”systemkvalitet”, dvs dokumentasjonssystem og formelle rutiner.
Det at en bedrift er sertifisert etter for eksempel ISO 9001 gir i seg selv ingen garanti for at
bedriften produserer brukbare produkter. Ofte så er det imidlertid også en sammenheng mellom
”systemkvalitet” og ”produktkvalitet” slik at i bedrifter der man har en god ”kvalitetskultur” så
vil man også ha en god ”produktkvalitet”.
5
www.jekkprosjekt.org
Risikoanalyse og oppbygging av vedlikeholdssystemer.
Når man skal bygge opp et vedlikeholdssystem for et teknisk anlegg så vil det være nødvendig å
gjøre en avveining mellom økonomi og driftssikkerhet.
I tilfellet Norwegian så ville det sikker gi en god sikkerhet om man i all enkelhet kastet flyene
etter ett år og så kjøpte inn nye. For billettprisene Oslo-Stavanger og Stavanger-Bergen så er det
ikke sikkert at dette ville være særlig gunstig.
Det vil være helt nødvendig å gjøre en detaljert gjennomgang av hele det tekniske anlegget der
man vurderer de enkelte systemers og de enkelte komponentenes behov for vedlikehold eller
preventivt vedlikehold.
For passasjerenes leselys om bord hos Norwegian, så vil det kanskje kunne vurderes som
akseptabelt nok om pæra får lyse fram til den blir utslitt og slukner, slik at den må skiftes.
Når det gjelder redningsvesten under stolen så vil det kanskje ikke være like akseptabelt om den
kanskje virket, når det ble bruk for den. Likeledes så vil det ikke være godt nok om motorene
kanskje fungerer eller om de kanskje vil ta fyr under oppstart.
En måte å ivareta sikkerhet på innenfor systemer som er relatert til sikkerhet, innefor for
eksempel luftfartsindustri, oljeindustri og næringsmiddelindustri det er gjennom å konstruere
sikkerheten inn i det tekniske anlegget gjennom såkalte ”redundante systemer”, dvs ved at man
legger inn reservesystemer.
Motorene på et fly er et eksempel på et slikt ”redundant system”. Tidligere da driftsikkerheten på
jetmotorer var noen lavere, så var det vanlig at langdistansefly alltid hadde 4 motorer, for å
oppnå en tistrekkelig grad av ”systemredundans”. I dag så har det blitt mer vanlig med kun 2
motorer også for langdistansefly, da man regner at to motorer gir en tilstrekkelig grad av
”systemredundans”. Går den ene motoren i stykker så har man den annen.
Et annet eksempel er en reguleringsventil innenfor oljeindustrien der en feil ved ventilen vil
kunne få store negative konsekvenser. Også her, i denne situasjonen, så vil det være aktuelt å
bygge inn ”systemredundans” via en ekstra reserve reguleringsventil.
I noen tekniske systemer så vil det være vanskelig eller umulig å bygge inn noen særlig grad av
”systemredundans”. Eksempler på dette er helikoptre og vindmøller. Hvis rotorhodet eller ett av
rotorbladene på et helikopter eller en vindmølle ryker, da er det vanligvis lite man kan gjøre med
det, og man har et havari i løpet av et sekund. Der i mot så klarer man godt å bygge inn to
motorer i et helikopter, slik at ryker den ene så har man stadig vekk den annen.
Når man skal bygge opp et vedlikeholdssystem så vil det være nødvendig å gjennomføre en
analyse av alle systemene og alle komponentene, der man vurderer hvilke konsekvenser
forskjellige typer feil ved komponenten eller systemet vil kunne få. Graden av systemredundans
vil være en av faktorene man legger vekt på.
6
www.jekkprosjekt.org
Som et enkelt eksempel på systemredundans så kan vi ta biljekken vår. Hvis det var meningen at
man skulle bevege seg under bilen, mens bilen sto jekket opp med vekten på jekken, sa ville det
behøves en meget høy grad av systemsikkerhet for jekken selv. Hvis det der imot er meningen og
forutsetningen at jekken alltid skal brukes sammen med en ”bilbukk” som skal kunne holde
vekten av bilen, da vil jekken og bilbukken til sammen danne et ”redundant system” slik at det
blir forholdsvis mer moderate sikkerhetsmessige krav til jekken.
For et litt større og litt mer komplekst teknisk anlegg så vil det være nødvendig å analysere seg
fram til hva slags type vedlikehold de forskjellige systemer og komponenter har behov for.
Man skiller i all hovedsak mellom tre forskjellige typer vedlikehold:
1. ”On Condition” – Her finnes det et særskilt opplegg rundt inspeksjon eller
funksjonsprøve for den enkelte komponent. Når det finnes feil så blir den avmontert for
reparasjon eller overhaul. Systemet eller komponenten får gå til den feiler og så
reparerer man eller skifter ut komponenten.
2. ”Condition monitoring” – Systemet eller komponenten får gå til den feiler og så
reparerer man eller skifter ut komponenten. Det skal finnes et system for loggføring og
statistikk som medfører at man kan oppdage tekniske svakheter ved konstruksjonen.
3. ”Hard time life limit” eller ”hard time overhaul”. Ved “hard time life limit” så blir
komponenten uansett kassert ved oppnådd ”life limit”. Ved ”hard time overhaul” så blir
det alltid utført en overhaul, enten komponenten framstår som slitt eller ikke.
For komponenter med ”hardtime life limit” eller ”hardtime overhaul” så kan disse intervallene
enten være styrt ut i fra antall driftstimer eller ”cycles”.
Et eksempel på en større komponent som er styrt ut i fra et maksimalt entall driftstimer som ”life
limit” er selve skroget på F-16 flyet. I og med at noen av skrogene nå begynner å nærme seg det
antall driftstimer da skroget faktisk skal kasseres, så utreder man nå innkjøp av nye jagerfly.
Andre komponenter kan være styrt ut i fra et hard time intervall for overhaul. Et eksempel på en
komponent der vedlikeholdet er styrt både ut i fra hard time vedlikeholdstimer og cycles motoren
på Norwegian sine Boeing fly. Etter et bestemt antall driftstimer og/eller et bestemt antall
oppstart/nedstegninger så skal motorene på overhaul uansett.
Et eksempel på en komponent der vedlikeholdet styres kun ut i fra ”cycles” er landinggear
(landingsunderstell) på fly. Det vil være forholdsvis meningsløst å snakke om hvor mange timer
flyet har landet. Det som gir mening er antallet landinger.
7
www.jekkprosjekt.org
Vedlikehold – inspeksjon - funksjonsprøve - reparasjon - overhaul.
”Vedlikehold” er den generelle termen som dekker alle typer vedlikeholdsaktiviteter.
Med ”inspeksjon” så menes at man ved ulike inspeksjonsmåter kontrollerer at gjenstanden ”er i
henhold til gitt norm”. Man kan inspisere ”on cite” på komponenten eller systemet i drift eller
man kan kontrollere på verksted. Det kan dreie seg om en ”general visual inspection” eller en
mer inngående undersøkelse, for eksempel en NDT testing for oppsprekking eller materialtretthet
(NDT = Non Destructive Testing)
Med funksjonsprøve så menes at man gjennomfører en bestemt prøve på om komponenten
faktisk fungerer slik som den skal. På engelsk/amerikansk så kaller men dette for en ”Functional
Check”, som man vanligvis forkorter enten FC eller FUC.
En funksjonsprøve for en jetmotor vil kunne gå ut på å starte den opp og testkjøre den og
kontrollere at alle instrumenter indikerer som normal. Avhengig av situasjonen så vil det også
kunne være aktuelt å kontrollere at den gir riktig ”trust” eller skyvkraft.
En funksjonsprøve for en biljekk vil kunne være å la den løfte en så stor vekt som den skal kunne
løfte, pluss at man også kontrollerer at sikkerhetsventilen løser ut på et riktig tidspunkt.
Med ”reparasjon” så menes en vedlikeholdsaktivitet som korrigerer en feil som en oppdaget ved
komponenten, enten ved inspeksjon eller ved funksjonsprøve. En gjennomført reparasjon vil bare
si at komponenten er satt tilbake som funksjonsdyktig i forhold til der den skal være i forhold til
driftstimer og cycles.
En reparert komponent behøver ikke å være som ny og den kan godt leveres ut i fra verkstedet
med slitasje som er i samsvar med antall loggførte driftstimer.
Ved en overhaul så settes komponentens tekniske tilstand som hovedprinsipp tilbake som for en
ny komponent. Om man monterer inn en komponent som er ny eller en som har gjennomgått
overhaul så skal dette fungere helt likt. Antall driftstimer eller cycles til neste vedlikehold vil
være det samme.
(Men en komponent som gjennomgår periodisk overhaul vil også kunne inneholde
underkomponenter med life limit, som for eksempel kasseres for hver tredje overhaul.)
8
www.jekkprosjekt.org
Første andre og tredjelinjes vedlikehold.
Man skiller i vedlikeholdsteknikken ofte mellom første, andre og tredje linjes vedlikehold.
Med førstelinjes vedlikehold så menes vedlikehold ”on cite” der systemet eller komponenten er.
Første linjes vedlikehold innbefatter vanligvis inspeksjon og funksjonsprøve og inn og
utmontering av komponenter, samt enkle reparasjoner.
Andre linjes vedlikehold skjer inne på verksted. Litt mer kompliserte reparasjoner og overhaul av
enkle komponenter vil kunne være typisk andre linjes vedlikehold.
Full overhaul og større reparasjoner av større komponenter vil kunne være tredje linjes
vedlikehold. Tredje linjes vedlikehold vil kunne innbefatte arbeidsoperasjoner som er like
kompliserte som ved nyframstilling av komponenten.
Tredjelinjes vedlikehold foretas ofte ved den fabrikken som har produsert komponenten eller
verksteder som har spesialisert seg på oppgaven.
Et eksempel på et tredjelinjes vedlikeholdssenter i stavanger regionen er Pratt & Whitney
flymotorverksted på Sola.
9
www.jekkprosjekt.org
Prinsipper for dokumentasjon og sporbarhet.
I forbindelse med kvalitetssikring av vedlikehold og preventive vedlikeholdssystemer så er
dokumentasjon og sporbarhet et grunnleggende prinsipp.
Med sporbarhet så menes det at det i ettertid skal være mulig å spore tilbake hele komponentens
livshistorie helt fra den var ny. Man skal også kunne finne ut hvor alle deler man har brukt
kommer fra.
Grunnene til dette er flere.
Man skal kunne være i stand til å finne ut hvorfor feil har oppstått, når de skjer.
Noen komponenter inneholder også life limit styrte underkomponenter. Det vil da være
nødvendig å kassere disse life limit styrte under komponentene når disse har vært med på et
bestemt antall overhaul.
Det vil være behov for en komponent record som viser hele historien til komponenten.
Det vil også være behov for et vedlikeholdssertifikat som viser at den siste overhaul er korrekt
utført og som dokumenterer hvem som har ansvaret for dette.
10
www.jekkprosjekt.org
Vår overhaul av biljekken, generelt.
En biljekk er ikke en kostbar komponent der man vanligvis benytter et avansert
vedlikeholdssystem. Den er allikevel godt egnet for å lære de prinsipper som gjelder i
forbindelse med vedlikehold av noe mer avansert utstyr.
Vi later i all enkelhet som om biljekken er en komponent fra oljeindustrien, flyindustrien,
robotindustrien eller liknende.
En typisk komponent overhaul vil typisk inneholde noen typiske aktiviteter – dissassembly
(nedmontering) – stripping eller fjerning av maling – oppmåling og inspeksjon – NDT non
destruktive testing for å oppdage sprekkdannelser – hardhetsprøve for enkelte utvalgte områder
kan være et tema – det kan være aktuelt med spesiell overflatebehandling, så følger påføring av
et malingssystem, typisk primer pluss topcoat og til sist en funksjonsprøve.
På grunn av krav til helse miljø og sikkerhet så vil vi forenkle vår oppgaveutførelse litt.
Hvis man skal fjerne den originale malingen slik at man kan gjennomføre en full overhaul så
krever dette bruk av meget giftige kjemikalier, der det behøves både avsug og annen
tilrettelegging. Vi lar derfor noen punkter i forhold til en full overhaul utgå.
Vi forsøker derfor å gjennomføre en litt forenklet komponent overhaul iforhold til jekken, der vi
lar aktivitetene rundt stripping av lakk og noen av inspeksjonsmetodene utgå. Det øvrige legger
vi opp slik at det blir så likt som mulig en ekte tredje linjes ovaerhaul, det vil si at dokumentasjon
og arbeidsmåter vil være i samsvar med dette.
11
www.jekkprosjekt.org
Krav til gjennomføring – karakterfastsetting.
Følgende krav gjelder:
1. Alle arbeidsoppgaver skal være gjennomført i henhold til vedlikeholdsunderlaget og i den
rekkefølge som vedlikeholdsunderlaget beskriver.
2. Komponenten skal være i identisk samme stand og ha de samme bruksegenskaper etter
sammenmontering. Det skal ikke forekomme hakk eller sår i lakk eller i overflater.
3. Det skal hele veien igjennom brukes det korrekte verktøy, slik som beskrevet i
vedlikeholdsunderlaget.
4. Resultatdokumentasjon for gjennomført vedlikehold skal være korrekt utfylt med de
riktige underskrifter.
5. Arbeidsplassen skal være preget av ro, orden og disiplin i forbindelse med
gjennomføringen. Det vektlegges også at man er i stand til å unngå gris med olje, at
demonteringen av hydraulikkenheten skjer på egnet sted og at man tørker opp etter seg
umiddelbart.
6. Komponenten skal til sist bedømmes som ”serviceable” eller ”ikke serviceable” etter
gjennomførte vedlikeholdsarbeider. Hvis den bedømmes til å være ”serviceable” da skal
den fortsatt være like godt egnet til sitt opprinnelige bruksområde.
Karakterene for dette prosjektet settes med utgangspunkt i de fem punktene nevnt over.
12
www.jekkprosjekt.org
OVERHAUL AV BILJEKK
Note:
Arbeidsoppgavene gjennomføres litt forenklet i forhold til en full komponent overhaul på grunn
av arbeidsmiljømessige problemstillinger rundt det å strippe jekken for maling.
Gjelder for: Biltema 2 tonns biljekk.
P/N: ________________________________
S/N: ________________________________
Utstyr:
Verktøy:
Arbeidsbeskrivelse: Se neste side.
Arbeid utført av følgende vedlikeholdspersonell:
___ - __________________________________
___ - __________________________________
___ - __________________________________
Vedlikeholdssertifikat:
Vedlikeholdsarbeidene er utført I henhold til vedlikeholdsunderlaget og komponenten er fortsatt
”serviceable”:
Verksted:_________________________________________________
Dato:______________________________________________________
Ansvarlige elever: 1._________________________ 2. __________________________
Ansvarlig faglærer: _______________________________________________________
Komponenten er serviceable: JA / NEI (Sett ring rundt riktig alternativ.)
Hvis komponenten bedømmes til å være serviceable så skal den merkes med grønn tag.
Hvis ikke så skal den merkes med rød tag med angivelse av feil eller mangel.
13
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK.
Part 0 – Teknisk beskrivelse.
Figur 1 – Hydralikkenhet og løftearm (31)
Jekken består alt vesentlig av to hoveddeler, hydraulikkenhet og en løftearm pluss mekanisk
struktur og pumpearm (2).
Hydraulikkenheten inneholder et hydraulisk reservoar, en hydraulisk stempelpumpe og en
hydraulisk aktuator. Pumpetemplet har et mindre areal enn den hydrauliske aktuatoren slik at
kraften på pumpestemplet blir mindre enn kraften på stemplet til den hydrauliske aktuatoren.
Løftearmen virker som en mekanisk utveksling ut i fra løftearm prinsippet. Kraften mot
aktuatorstemplet blir nær 3 ganger så stor som den kraften som aktuatoren løfter med. Samtidig
så blir også vandringen til jekkens løftearm og med andre ord den distansen som jekken kan løfte
over nær 3 ganger så stor som den hydrauliske aktuatorens vandring.
På grunn av den mekaniske utformingen så vil den største mekaniske belastningen på jekken
oppstå i sonen rundt de to hullene til venstre på løftearmen. Dette området må undersøkes
spesielt grundig ved en overhaul.
14
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK.
Part 0 - Del 2 – En generell beskrivelse av jobben.
Arbeidsoppgavens hovedhensikt er at elevene skal lære seg å arbeide i forhold til et
vedlikeholdsunderlag og i henhold til kvalitetssikrede arbeidsrutiner.
Arbeidsunderlaget har blitt gitt en noe høyere detaljeringsgrad med hensyn til beskrivelser slik at
det skal være tilpasset personell som ikke har tidligere rutine i forhold til å arbeide i forhold til
slike underlag.
På grunn av arbeidsmiljømessige hensyn så utgår noen av de enkeltpunkter som normalt ville
være å finne i forbindelse med en typisk full overhaul. Dette dreier seg i første rekke om en
kjemisk stripping av komponenten der lakken blir fjernet. Grunnen til at dette utgår er at det
ellers ville være nødvendig å ta i bruk giftige kjemikalier med krav til avsug og spesialutstyr.
Med de forenklinger som er innarbeidet så forsøkes arbeidsoppgaven allikevel gjennomført på en
slik måte at den gir et best mulig praktisk innblikk i det å jobbe ut i fra kvalitetssikrede
arbeidsrutiner.
I de rubrikkene som står angitt som ”mek” så er det den ansvarlige mekaniker som skal skrive
under som bekreftelse på korrekt jobbutførelse.
I forbindelse med enkeltpunkter i arbeidsoppgaven som stiller særlige krav til sikkerhet så finnes
det to kvitteringsrubrikker, ”mek” og ”insp”. Mek står for ”mekaniker” og insp står for
”inspektør”. Den ene eleven kvitterer som ”mekaniker” og den annen som ”inspektør”.
Helt til sist så er det opp til den ansvarlige faglærer å bedømme om komponenten er
”serviceable” eller ikke. Bedømmelsen baserer seg både på et tilsyn under veis og en teknisk
sluttbedømmelse. Hvis faglærer finner at de nødvendige vilkår er oppfylt, så utsteder han et
vedlikeholdssertifikat ved å bedømme komponenten til å være ”serviceable”.
Fordi det er snakk om å lære prinsipper for sporbarhet og kvalitetssikring i forhold til
individuelle komponenter, så vil det også være nødvendig, i løpet av øvelsen å merke hver enkelt
av jekkene med individuelle serienummer slik at vi for ettertiden kan holde styr på de som er
serviceable og ikke serviceable.
Det utstedes også en grønn serviceable tag for de som er servicable med angivelse av
serienummer og tilsvarende en rør ikke servicable tag med angivelse av den aktuelle mangel for
de komponentene dette gjelder.
15
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK - DEMONTERING.
Part 1 – Demontering av hoveddeler
Mek
Fig 1 - Her ser vi utgangspunktet, den sammenmonterte jekken.
Fig 2. – Løse deler fjernet.
Steg 1. Fjern først de løse delene, deksel, pumpehåndtak og bærehåndtak
____
16
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK - DEMONTERING.
Mek.
Fig 3 – Skru av hjulgafflene på begge sider.
Fig 4 – Hjugaffler.
Steg 2. Skru av hjulgafflene (20) på begge sider. Benytt en 14 mm
fastnøkkel og eventuelt en skrutrekker til å holde i mot med hvis
nødvendig. Etter at muttrene er fjernet så kan man skru hjulgaffelene
helt fra ved hjelp av en skrutrekker.
______
17
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK - DEMONTERING.
Mek
Fig 5 – Løsning av mutter for framhjul.
Fig 6 – Unngå skade på akslingen.
Steg 3 – Løsne muttrene på akslingen til framhjulene. Bruk en 18 mm
fastnøkkel. Hvis du må holde igjen akslingen for å hindre at den roterer
så kan du gjøre dette ved hjelp av en tang, samtidig som du legger mellom
noe mykt materiale, slik at det ikke oppstår skade eller sår på akslingen.
____
18
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK - DEMONTERING.
Mek.
Figur 7 – Fjerning av muttere for aksling løftearm (32)
Steg 4 – Løsne muttrene på akslingen for løftearmen(32).
_____
Figur 8 – fjerning av låsesplinter for stag (7)
Steg 5 – Fjerne låsepinnene til stagene (7) på begge sider.
Ta godt vare på låsepinnene og sørg for at disse ikke blir ødelagt.
_____
19
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK - DEMONTERING.
Mek.
Figur 9 – Alle mutter som holder jekken sammen er fjernet.
Figur 10 – Fjerning av låsesplint (12) fra bolt for sadelfeste (6)
Steg 6 – Fjern så låsesplintene for bolten for sadelfestet på begge sider.
____
20
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK - DEMONTERING.
Mek.
Figur 11 – Sadelfeste (5) med påmontert dreibar sadel (3).
Figur 12 – Sadelfeste (5) og dreibart løftesadel (3)
Steg 7 – Monter av sadelen og sadelfestet og ta godt vare på delene.
____
21
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK - DEMONTERING.
Mek.
Fig 13 – Framontering av strukturdeler.
Figur 14 – Enhet for pumpehydraulikk, løftearm (31) og returfjær (33)
Steg 8 – Trekk delene fra hverandre. Vipp av returfjære (33) når det
ikke er strekk i denne. Ta godt vare på delene.
____
22
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK - DEMONTERING.
Mek.
Figur 15 – Framontering hydraulikkenhet og løftearm (31)
Figur 16 – Framonterte deler.
Steg 9 – Bruk en spesialtang og fjern låseringen som holder på plass
akslingen (34) som kopler hydraulikkeheten til løftearmen (31).
Monter de to delene fra hverandre. Det kan ellers være lurt å midlertidig samle muttere, låsesplinter og akslinger som hører sammen slik
at du beholder oversikten i forhold til det hele.
____
23
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK - DEMONTERING.
Mek.
Figur 17 – Hydraulisk enhet. Skrutrekkeren peker på påfyllingsplugg
for olje.
NOTE: Den hydrauliske enheten har en påfyllingsplugg for olje. Denne
er ganske vanskelig å få ut før demontering. For å unngå at pluggen blir
ødelagt med senere lekkasje som resultat, så venter vi med å utmontere
denne til etter at jekken er demontert.
WARNING: Den hydrauliske oljen er giftig. Forsøk å ikke puste inn dampen
fra oljen. Bruk hansker og forsøk å ikke få den på hendene. Hvis dette allikevel
skulle skje, sørg da for å vaske hendene, med såpe og vann, så snart som mulig.
Bruk vernebriller slik at du ikke kan få eventuell sprut i øynene.
NOTE: Sørg for å utfør demonteringen av den hydrauliske enheten på et egnet
sted slik at det ikke oppstår unødvendig søl med giftig olje. Søl av olje må
tørkes opp umiddelbart. Den oljen som er inne i jekken skal tømmes opp i et
kar eller et målebeger for gjenbruk.
24
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK - DEMONTERING.
Mek.
Figur 18 – Hydraulisk enhet satt opp I skrustikke.
Figur 19 – Hydraulisk enhet med 36 mm pipe nøkkel.
Steg 10. Sett den hydrauliske enheten opp i en skrustikke slik som vist på
figur 18. Bruk aluminiumsbeskyttelse på skruestikk bakkene, slik at du ikke
får skader på komponenten. Vær gjerne to personer om jobben slik at den
ene støtter jekken mens den andre mens den annen forsiktig legger til det
momentet på verktøyet som behøves, for å åpne den hydrauliske enheten.
____
25
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK - DEMONTERING.
Mek.
Figur 20 – Den hydrauliske enheten har blitt åpnet.
Figur 21 – Den hydrauliske enheten har blitt demontert.
Steg 11. Etter at toppmutteren (38) har blitt løsnet så flyttes jekken over
til et sted som er egnet for litt oljesøl. Den hydrauliske enheten tas fra
hverandre og ojen fylles over i en beholder for senere gjenbruk.
WARNING: Oljen er giftig. Unngå å puste den inn og å få den på huden.
Hvis dette allikevel skulle skje, sørg da for å vaske hendene. Bruk vernebriller.
26
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK - DEMONTERING.
Mek.
NOTE:
Vedrørende videre demontering av den hydrauliske enheten enn det som
står nevnt i dette underlaget – Det er mulig å gjøre en videre nedmontering
av komponenten, men det vil da være en del risiko for at komponenten da
ikke vil komme opp igjen som ”serviceable”.
I komponentens ventiler så finnes det blant annet noen små stålkuler som
meget lett kan falle ut og komme bort. Komponenten vil da være defekt.
For at øvelsen skal ha en passende vanskelighetsgrad og slik at flesteparten
av elevene skal kunne ha muligheten for å ende opp med en komponent
(dvs jekk) som fungerer, så stanser vi nedmonteringen av den hydrauliske
enheten her.
Det er en meget viktig del i forbindelse med det å lære å bruke et vedlikeholdsunderlag at man lærer å legge merke til de tingene som man ikke skal
gjøre, og at man gjennomfører oppgaven også i forhold til underlaget, også
med hensyn til disse instruksjonene.
27
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK – INSPEKSJON.
Mek./Insp
Part 2 - Inspeksjon.
NOTE: Inspeksjonen er noe forenklet i forhold til en virkelig inspeksjon
I forhold til en virkelig overhaul. Dette har sammenheng med at vi ikke
har praktisk mulighet for å strippe vekk lakken fra komponeneten. Vi har
heller ikke mulighet for å gjennomføre NDT – Non Destructive Testing.
Følgelig så går både stripping, NDT og påføring av primer og lakk ut
av øvelsen. Dette ville ellers vært alminnelige aktiviteter i forbindelse
med en generell komponentoverhaul.
Fig 22 – Sidestykke
Oppgave 1. Inspiser sidestykke venstre side for slitasje og skader rundt
monteringshullene i posisjon A, B og C.
___/___
Oppgave 2. Inspiser sidestykke høyre side for slitasje og skader rundt
monteringshullene i posisjon A, B og C.
___/___
28
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK – INSPEKSJON.
Mek./Insp
Figur 23 Løftearm.
Oppgave 3 – Inspiser løftearm for skade og slitasje. Inspiser spesielt i
området rundt hullene i posisjon A, B og C.
____/____
Oppgave 4 – Inspiser alle monteringsbolter for skade og slitasje.
____/____
Oppgave 5 – Inspiser de delene som hører til den hydrauliske enheten
for skade og slitasje.
____/____
29
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK – INSPEKSJON.
Mek./Insp
Figur 24 – Den hydrauliske enheten.
Oppgave 5 – Inspiser de delene som hører til den hydrauliske enheten
for skade og slitasje.
____/____
30
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK - SAMMENMONTERING.
Mek./Insp
Part 3 - Sammenmontering.
Figur 25 – Den hydrauliske enheten sammenmontert.
Steg 1 - Monter sammen den hydrauliske enheten. La delene sitte
sammen ”fingertight” og vent med å legg på moment. La påfyllingshullet
for olje vende opp.
____/____
31
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK - SAMMENMONTERING.
Mek./Insp.
Figur 26 – Hydraulisk enhet med 36 med mer pipe.
Figur 27 – Hydraulisk enhet med pipe og torquemeter.
Steg 2 – Dra til toppmutteren (38) på den hydrauliske enheten med
et moment på 50 pund tommer.
____/____
Steg 3 – Lag en foreløpig avblanking av påfyllingshullet for olje.
____/____
32
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK - SAMMENMONTERING.
Mek./Insp.
Figur 28 – Den hydrauliske enheten sammenmontert.
Steg 4 – Monter på manøverhylsen (51)
____/____
Figur 29 – Hydraulisk enhet og løftearm.
Steg 5 – Monter sammen den hydrauliske enheten og løftearmen.
____/____
33
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK - SAMMENMONTERING.
Mek./Insp.
Figur 30 – Hydraulisk enhet, løftearm, sadelfeste og løftesadel.
Steg 6. Moter på sadelfeste og løftesadel.
____/____
Fig 31 – Sideplater, parallellstag og bolt.
Steg 7. Gjør klar og monter sammen sideplater, parallellstag og bolt.
____/____
34
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK - SAMMENMONTERING.
Mek./Insp.
Figur 32 – Sammenmontert hovedstruktur.
Steg 8 – Monter sammen hovedstrukturen til jekken. Pass på å få på
plass returfjæra. Vent med å dra til muttrene på boltene.
____/____
Figur 33 – På med hjulgaffler.(20)
Steg 9 – Monter på hjulgafflene. Pass på å anvend riktig posisjon for
monteringsskruene slik at kulelagrene får riktig fri vandring. Skru
til muttrene handtight ved hjelp av skrutrekker og fastnøkkel.
____/____
35
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK - SAMMENMONTERING.
Mek./Insp.
Figur 34 – Legg på riktig torque.
Steg 10 – Legg på riktig torque, 25 pund tommer på hver av mutrene
på de 3 hovedboltene, til sammen 6 mutre.
____/____
36
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK - SAMMENMONTERING.
Mek./Insp.
Figur 35 – Påfylling av hydralisk olje.
WARNING: Den hydrauliske oljen er giftig. Bruk vernebriller og
sørg for ikke å pust inn dampen.
NOTE: Sørg for å arbeide for et sted som er egnet for oljesøl og sørg
også for å begrense oljesølet til et minimum. Tørk opp oljesøl med
en gang.
Steg 11 – Fyll på med riktig mengde Biltema hydraulisk olje.
Fabrikkens underlag oppgir 350 ml, men det er ikke plass til mer
enn 200 ml.
____/____
Steg 12 – Monter på blankepluggen for oljepåfylling. Sørg for å
dytt den inn med et verktøy uten skarpe kanter, slik at det ikke
oppstår skade eller lekasje.
____/____
37
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK - SAMMENMONTERING.
Mek./Insp.
Figur 35 – Sammenmontert jekk.
Steg 13 – Kontroller at den sammenmonterte jekken fungerer.
____/____
Figur 36 – Sammenmontert jekk med toppdeksel.
Steg 14 – Monter på toppdekslet. Senke jekken og skru til
pumpeventilen (42).
____/____
38
www.jekkprosjekt.org
NOTE: Feil plassering av partnummer og serienummer vil kunne gi
trekk i karakter.
Steg 15 – For sporbarhet, merk jekken med partnummer Jekk-001
og individuelt serienummer for dokumentasjon og sporbarhet.
Diskuter serienummer og plassering av numrene med faglærer.
____/____
Steg 16 – Fyll ut den resterende delen av vedlikeholdsdokumentasjonen.
____/____
39
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK - FUNKSJONSPRØVE.
Part 4 - Funksjonsprøve.
<Her må vi finne noe på et par tonn å løfte på ☺ !>
40
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK.
Part 6 – Tilleggsøvelse i NDT – non destructive testing.
Her kan legges opp en enkel øvelse i dye penetrant inspection.
41
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK.
Part 7 – Tilleggsøvelse i hardhetstest.
Her kan eleven få utlevert et stålstykke der de skal måle hardheten..
42
www.jekkprosjekt.org
PROSEDYRE FOR OVERHAUL AV BILJEKK.
Part 8 – Tilleggsøvelse i overflatebehandling.
Her kan eleven få utlevert et stålstykke som han skal påføre en primer pluss topcoat..
43
www.jekkprosjekt.org
OPPGAVE I ENGELSK OG FORSTÅELSE AV VEDLIKEHOLDSSYSTEMER.
Skolen kontakter et verksted som gjennomfører overahaul av komponenter for petroleums eller
luftfartsbransjen. Vi ber om å få utlevert et enkelt overhaul underlag.
Normalt så vil dette være på engelsk.
Elevene får til oppgave å oversette verkstedets overhaul underlag til norsk og å sammenlikne og
reflektere over likheter og ulikheter i forhold til eget gjennomført prosjekt.
44
www.jekkprosjekt.org
SPØRSMÅL RELATERT TIL KVALITETSSIKRET VEDLIKEHOLD.
1. Hva menes med ”vedlikehold” ?
2. Hva menes med en ”inspeksjon” ?
3. Hva menes med en ”funksjonsprøve” ?
4. Hva menes med en ”repair” eller en ”reparasjon” ?
5. Hva menes med en ”overhaul” ?
6. Hva menes med ”preventivt vedlikehold” ?
7. Hva er en ”komponent” ?
8. Hva menes med en ”mekanisk struktur” ? Kan du nevne ett eksempel ?
9. Hva menes met et ”system” ? Kan du nevne et par eksempler ?
10. Hvilke enheter er ”systemer” typisk bygget opp av ?
11. Hva ligger i begrepet ”systemredundans” ? Kan du nevne noe praktisk eksempel på dette
?
12. Hva menes med en ”teknisk risikoanalyse” og hva kan man bruke denne til i en
driftsteknisk sammenheng ?
13. Hva menes med et ”vedlikeholdsprogram” ? Kan du nevne et eksempel på et
vedlikeholdsprogram ?
14. Hva menes med at en komponent har en ”hard time” på 5 kallender år ?
15. Hva menes med at en komponent eller en boks med maling har en ”shelf life” på 3 år ?
16. Hva menes med ”mean time between failures” ?
17. Hva menes med at en komponent har et hard time intervall på 6000 driftstimer ?
18. Hva menes med at en komponent har definert maksimum antall ”cycles” til 8000.
19. Hva menes med at en komponent vedlikeholdes ”on condition” ?
20. Hva menes med at en komponent vedlikeholdes ut i fra et ”condition monitoring”
prinsipp ?
45
www.jekkprosjekt.org
21. Hva menes med ”kvalitet” ?
22. Hvorfor er eventuelt dokumentasjonen til en komponent og/eller komponenten selv
merket med bokstavene ”CE” ?
23. Hva er ”ISO 9001” ? Hva er ISO 9002 ?
24. Hva er ”Norsok” ?
25. Hva menes med ”personuavhengighet” ? Er personuavhengighet nødvendig i forbindelse
med teknisk drift og vedlikehold ? Hvorfor ? Hvorfor ikke ?
26. Hvordan oppnår man ”personuavhengighet” i en drifts eller vedlikeholdsorganisasjon ?
27. Hva menes med ”systemkvalitet” ?
28. Hva menes med ”produktkvalitet” ?
29. Er det vanlig med kvalitetssikring av vedlikeholds og driftsaktiviteter i industrien ? Hvis
du skal jobbe innefor en bedrift som har gjennomført kvalitetssikring av sin tekniske
drift, hva vil dette i praksis ha å si for deg som arbeidstaker ? Nevn noen eksempler på
bedrifter eller virksomheter som du mener har gjennomført kvalitetssikring av den
tekniske driften. Nevn noen eksempler på bedrifter eller bransjer som ikke benytter
kvalitetssiring i forbindelse med teknisk drift eller vedlikehold.
30. Torild Hansen er ute og kjører med sin 6 måneder gamle bil av typen X-mobile sport
coupe. I et veikryss så oppdager hun plutselig at bremsene ikke virker. Hun klarer å
svinge unna den møtende bilen og bremsene begynner så å fungere igjen. Torild Hansen
kjører til merkeforhandleren og forklarer situasjonen. Verkstedsjefen tar seg selv av
oppgaven og undersøker bilen og så utbryter han: ”Disse bremsene er jo rett og slett
feilkonstruert !”.
Bilmodellen er solgt i tusenvis av eksemplarer over hele verden.
Hva kan og bør Torild Hansen og verkstedsjefen på Godalen Auto AS gjøre med denne
situasjonen ?
Behøver man ”systemkvalitet”, ”produktkvalitet”, ”personuavhengighet”,
”kvalitetssikring” og/eller annet for å følge opp denne situasjonen ?
46
www.jekkprosjekt.org
31. Hovedkvaret til firmaet X-mobile blir etter hvert klar over at de har gjort en
kjempeblemme ved utviklingen og konstruksjonen av bilmodellen X-mobile Sport
Coupe. Under visse forhold så kan bremsene på bilmodellen plutselig og uventet falle ut,
slik at all bremseeffekt opphører for en periode.
Hvordan kan firmaet X-mobile gå fram i forhold til denne saken. Hva bør de og hva kan
de gjøre i forhold til en oppfølging av saken ?
32. Vil en bil vanligvis være undergitt ”preventivt vedlikehold” ? Forklar !
33. Er det visse bransjer der preventivt vedlikehold er særlig utbredt og vanlig ? Hvorfor ?
Hvordan foregår eventuelt dette ”preventive vedlikeholdet” ?
34. En kamerat av deg forteller at han har fått en jobb som går ut på å utføre ”periodisk
vedlikehold” på komponenter som brukes ute i petroleumsindustrien i Nordsjøen. Hva
menes med ”periodisk vedlikehold” ?
35. Som tekniker hos firma Goodvaley Oiltool så får du inn en hydraulikkpumpe for
”repair”. Av dokumentasjonen som følger med så kan du se at pumpen har en gangtid på
2400 timer av en total TBO på 12000 driftstimer. Feilen består i et lager som har begynt å
gå i stykker og en tilhørende sim ring med olje lekkasje. Hva er egentlig forskjellen
mellom en ”repair” og en ”overhaul” ? Du har liggende en annen ferdig pumpe som
fungerer. Hvorfor kan du ikke bare sende den annen pumpe i stedet ? Eventuelt – hvorfor
ikke ?
36. Du har gjort lynkarriere og fått jobben som verkstedsjef hos firmaet GOI -”Goodvalley
Oiltools International NUF”. Dere har akkurat mottatt en reguleringsventil for overhaul,
fra firma Alladin Oil, som står plassert på et kritisk sted i produksjonsprosessen for olje.
Alladin Oil gir uttrykk for at de ønsker overhaul utført på en bestemt måte og så stiller de
krav om at reguleringsventilen skal kunne fungere på en bestemt måte i en bestemt
minimum tidsperiode i drift etter overhaul. Hva er en overhaul ?
Du har 25 mann på verkstedet og hver av dem har litt forskjellig syn på hva som er de
beste tekniske løsningene og den beste måten å jobbe på. Hvordan kan du som
verkstedssjef sikre at Aladin Oil får kjøpt akkurat det produktet fra ditt verksted som de
ønsker seg ?
37. Hva menes med NDT – Non Destructive Testing ? Hva bruker man det til og i hvilken
sammenheng ? Kan du nevne et eksempel på ”Non destructive testing ?”
38. Hva menes med ”overflatebehandling” ? Vil det være nødvendig eller fornuftig å
gjennomføre ”overflatebehandling” i forbindelse med vedlikehold ? Hvordan utfører man
dette ?
47
www.jekkprosjekt.org
39. Hva mens med at det skal utføres ”oppmåling og dimensjonskontroll” av en komponent ?
40. Hva menes med at en komponent ”er i strippet tilstand” ? Hvordan stripper man en
komponent ? Hvilke metoder kan man benytte ?
48