Transcript Bind di kyrkje saman

Innhold
Side 2
- Leiar
Side 3
- Bind di kyrkje saman
Side 4 og 5
- Brobyggere besøkte Hana Kirke i sommer.
«Kom hjem og spis!»
Det begynner å
bli en stund siden
dette var vanlig
å høre når det
lukta middag i
nabolaget. Unger
i dag har enten
mobil i lomma
som piper, eller
de sitter inne med
en eller annen
duppeditt.
Side 6 og 7
- Da livet hang i en tynn
tråd.
Men middag lages det
fortsatt rundt i de mange heimer, og familiene samles rundt bordet og deler
måltid og dagens opplevelser. I blant går diskusjonene ganske høyt når meninger
brytes. Men MAT trenger alle til både kropp og sjel!
Side 8 og 9
- Livet i Fogdahuset
Dette middagsbordet har noe til felles med menigheten vår! Hver søndag ringer
kirkeklokkene: «Kom og spis! Kom og spis!» For tro og liv trenger også mat.
Hana menighet venter på deg! Kanskje tenker du at kirken er et enighetshus?
Så langt i fra. Den rommer høyst forskjellige mennesker med høyst forskjellige
utgangspunkt. Små og store, gamle og unge, og med høyst forskjellige meninger.
Slik er Guds menighet jordens største under.
Side 10 og 11
- Nordlyskatedralen
Side 12
- Tripp Trapp
Side 13
- Ina og Mary
Side 14
- Info
Side 15
- Kirkekalender
Side 16
- Troen i en vanskelig tid.
Opplag: 3300
Frist stoff til neste nr:
14. november 2014
Det er en fortelling i Bibelen om to sønner som
hørte hjemme rundt samme middagsbord.
En dag ble den ene lei av å tilhøre familien.
Høyst uenig med sin far, dro han hjemmefra.
Der erfarte han at ingen ga ham noe å leve
av, han innså at han kom til å sulte i hjel, og
dro hjem. Han ble tatt imot av sin far med
stor glede,
og det ble
fest med et
godt måltid
på bordet!
Men den
a n d r e
sønnen ville
ikke komme
inn og delta; han var helt uenig i farens beslutning
om å holde fest. Så ble han gående utenfor og
gikk derfor glipp av gleden i fellesskapet.
Hana kirke er mye mer enn et festlokale for
store anledninger. Den er åpen med ulike tilbud
hele uka: den er DIN kirke!
2
Kom hjem og spis!
Herdis Oftebro
Haldis Reigstad
Bind di kyrkje saman
Bind di kyrkje saman, Herre,
kjærleiken er dine band.
Fyll oss med din gode Ande,
vern oss med di sterke hand.
Du som var for våre fedre
den du er for oss i dag.
Du som vaskar såre føter,
gjev oss same hjartelag.
I din kyrkjelyd på jorda
bur det både tru og tvil.
I ditt hus er rom for alle,
rom for både gråt og smil.
Ordet ditt er møteplassen,
i ditt ord finn hjarta trøyst.
Ingen kan til døden døma
den som du frå synd har løyst.
Vi er lemer på din lekam,
dine tenarar på jord.
Bind oss saman, la din kjærleik
styra gjerningar og ord.
Di velsigning gjer oss rike,
du kan fylla all vår trong.
Gråtande men alltid glade
syng ditt folk den nye song.
Den norske kirke
HANA MENIGHET
Åsveien 124
4328 Sandnes
Visjon:
i Kristus, nær livet - i Hana.
Mål:
«Å kjenne Gud og gjøre ham
kjent!»
Hana Kirke
Telefon: 48 27 09 93
E-post:
[email protected]
Web:
http://www.hanakirke.no
Menighetsrådleder
Bjarte Skogøy
996 34 622
Bankgiro Menighetens
driftskonto:
3250.07.19469
DØPTE
«Herre, gi dem å vokse opp i din kirke som dine barn.»
Leander Øglænd Vestbøstad
Oda Sægrov-Ånonsen
Hannah Good
Liam Mikael Källberg
Julia Good
Mikaela Aleksandra Larsen
Lilia Antonenko
Helene Miljeteig Årsheim
Signe Østraat Hauken
Linnea Flørli
Bankgiro givertjeneste
lønn/men. stillinger:
3201.32.16494
Bankgiro menighetsblad:
3250.07.19892
3
Adresser og telefoner:
Daglig leder:
Torstein Skretting
482 70 993
torstein.skretting@
sandnes.kirken.no
Sokneprest
Ronald Mong
950 08 040
ronald.mong@
sandnes.kirken.no
Kapellan
Synnøve Roalkvam
51 68 58 31
913 80 551
synove.roalkvam@
sandnes.kirken.no
Menighetsmusiker
Bjarte Lending
412 02 202
bjarte.lending@
sandnes.kirken.no
Trosopplæringsleder
Menighetspedagog
Siv Mari Halvorsen
952 02 037
siv-mari.halvorsen@
sandnes.kirken.no
Medarbeider
Hilde Bjerga
951 46 780
hilde.bjerga@
sandnes.kirken.no
Tripp Trapp åpen
barnehage
Styrer
Anne Elisabeth
Veggeland
51 68 58 36
482 20 717
anne.elisabeth.
Veggeland@
sandnes.kirken.no
Ped. Medarbeider
Helga Fykse
51 68 58 36
helga.fykse@
sandnes.kirken.no
4
Brobyggere besøkte
Hana Kirke i sommer
Bridgebuilders
• et trosbasert freds- og forsoningsprosjekt mellom unge
israelere, palestinere og nordmenn. Motivasjonen for
prosjektet er å engasjere unge mennesker fra Midtøsten
og Norge til å bidra i freds- og forsoningsprosesser.
• et todelt utvekslingsprosjekt hvor første del foregår i Norge på sommerstid – med
teltleir, undervisning, teambuildingsaktiviteter, kulturkvelder m.m. og del 2 foregår i
Midtøsten påfølgende påske – med studietur i Israel og Det Palestinske Området, samt
et ørkentreff i fantastiske Wadi Rum.
I sommer var det fjerde gang denne utfordrende og viktige konferansen gikk av stabelen, og andre gang opplegget i Norge ble lagt til Rogaland.
Fellesskap på tvers av skillelinjer
Bridgebuilders samler palestinske kristne og messianske jøder på tvers av kulturelle, etniske,
politiske og sosiale skillelinjer. Disse representerer hver sin side i konflikten, men troen på
Jesus gir en plattform for fellesskap. Bridgebuilders stimulerer til trygghet rundt egen identitet
og åpenhet i møte med “ den andre siden “
På grunn av krigen som brøt ut i Gaza og Israel like før deltakerne skulle reise, var det en
stund uvisst om alle deltakerne kunne komme seg av gårde. Men som prosjektleder Håvard
Maurstad skriver i nyhetsbrevet som ble sendt ut like etter at alle deltakerne hadde reist
hjem:” Utrolig nok kom alle ti israelerne, palestinerne og nordmennene til Norge hvor de
tilbrakte ti fantastiske, utfordrende, vakre og sterke dager”.
Nå er det fjerde gang denne utfordrende og viktige konferansen går av stabelen, og andre gang
DØDE
«Lær oss å telle våde dager, så vi kan få visdom i hjertet.»
Norman Dybdal
Else Balazs
Laura Wathne
Leiv Sigurd Myklebust
opplegget i Norge ble lagt til Rogaland. I 10
dager var 10 palestinere, 9 israelere og 10
norske ungdommer, alle i alderen ca. 2025 år, samlet på Vaulali. Der var det ulike
former for teambuilding, undervisning og
gruppearbeid hvor deltakerne ble utfordret
til refleksjon og samtale, - om identitet,
fordommer, respekt, anerkjennelse, enhet
og konfliktløsning.
Håvard Maurstad skriver mer om hva som
ventet deltakerne da de reiste hjem:
Gruppearbeid
Teambuilding og fellesskap.
“Hjem til sine familier og venner. Hjem til
og refleksjon.
det kjente og samtidig det vanskelige. Til det usikre og det de frykter. Mange ville være igjen i
Norge, i det paradislignende vakre Rogaland. Men, vi er ikke skapt til å være i en boble, bare for oss selv hvor vi kan gjemme oss fra det vi ikke liker. Vi er skapt til å
være i verden, ikke av verden. Jeg tror våre nye venner har reist hjem med en fornyet Gudstro, et lite håp for framtiden og
ikke minst relasjoner med folk fra den andre siden. Siden deltakerne møttes mens krigen pågikk i Gaza og Israel, har de knyttet ennå sterkere bånd enn det som kanskje har
vært tilfelle tidligere. Vi ser på Facebook at de ber for hverandre og støtter hverandre. Ei av de israelske jentene skrev
“De (israelske venner/familie) er allerede sinna på meg (pga deltakelse på BB)”, mens en palestinsk venninne svarte “Stay
strong” (vær sterk!).
Etter dagene på Vaulali ble
deltakerne innkvartert privat
hos vertsfamilier i Stavanger, Sandnes og Jæren. Også
denne gang var det Hana
kirke som var “vertskap”
når deltakere og vertsfami­
lier skulle møtes. Søndag
formiddag medvirket de på
Stolte deltakere på Prekestolen…
Brobyggere og vertsfamilier fra Hana…
gudstjenester i flere kirker og delte noen av sine opplevelser fra samværet på Vaulali. Dagen ble avsluttet med “Møt Brobyggerne“ i Bryne kirke hvor 300 stk. møtte fram. Der fikk vi også se film og møte noen av de 8 ungdommene og 4 voksne
som sammen med ungdomspresten i Hå, Dag Øivind Østereng, - og før BB gikk av stabelen, - hadde syklet Norge på langs
til inntekt for prosjektet.
Bridgebuilders er ett av tre prosjekter som Hana menighet gjennom menighetens misjonsengasjement støtter, både i form
av bønn og økonomi. Deltakerne som var i Norge i sommer, skal møtes igjen
i Midtøsten i påsken 2015. Denne delen er ennå ikke finansiert.
Vil du være med å støtte dette? Ta kontakt med menighetskontoret eller
bruk konto 3000.15.24425 merkes: Bridgebuilders.
For mer info:
www.israelsmisjonen.no/bb og www.bridgebuilders.no
Anne Elisabeth Veggeland
Spreke syklister…
5
Da livet hang i en tynn tråd.
«Det var underlig å møte mennesker som helt åpenbart hadde avskrevet
meg», sier Einar Storli om opplevelser i tiden etter hjemkomsten fra et
langt sykehusopphold.
Ingen kjenner dagen før solen går ned sies det, og det er sant. Ingen
kjenner heller morgendagen, hva den vil bringe oss. Flere har fått
oppleve at livet på minutter aldeles blir snudd på hodet og verdier endrer
fullstendig karakter. En av dem er Einar Storli.
Einar forteller i kortversjon om sin opplevelse av det som skjedde, men
poengterer at det var de som stod rundt han, som virkelig fikk med seg
det hele. Selv var han mer eller mindre fraværende i lange perioder.
«I slutten av mars» begynner Einar, «for ni og et halvt år siden, etter
anstrengende hyttebygging, var vi samlet en hel gjeng til innvielsen av
hytta. Da fikk jeg et voldsomt anfall av et eller annet merkelig som ga
meg svært
høg feber.
Det bar rett
på sykehuset
hvor de kjørte på med bredspektret penicillin. Men ingen
ting hjalp. Jeg ble bare dårligere og dårligere. Det viste seg at
streptokokker hadde satt seg fast rett i nærheten av den ene
lungen.
Diagnosen var nedslående, fordi risikoen for ikke å overleve
et slikt angrep, var meget stor. En lege, som hadde vært over
i England hadde kjennskap til hvor alvorlig dette var, sa at
operasjon var eneste løsning. Uten denne legens råd, hadde
jeg neppe overlevd. Jeg var allerede da meget svak.
Operasjonen ble foretatt en lørdag – jeg ble skåret opp og
lungen ble tatt ut og skrapt ren. Noe ble også skåret vekk. Jeg våknet etter narkosen med fire dren som trakk ut store
mengder væske fra kroppen.
Fra siste del av mars lå jeg vekselvis på intensiven og på overvåkingen, mye av tiden i respirator. Jeg var mer eller mindre
fraværende i omtrent halvannen måned. Om dagen kunne jeg følge med lite grann på grunn av rutinene på sykehuset.
Nettene derimot var de verste. Alle stoffene jeg hadde i kroppen, gjorde at drøm og virkelighet gled over i hverandre.
Mye av det som foregikk rundt meg, registrerte jeg ikke – mennesker kom og gikk.
Litt etter litt vendte livet tilbake, og jeg kunne mer følge
med i det som foregikk rundt meg der jeg lå på enerom.
På sykehuset hopet det seg opp med pasienter i
korridorene, og legen mente at jeg nok kunne tåle å legges
over på tomannsrom. Ei natt var nok der. Jeg tålte det
ikke, og måtte ut. Merkelig nok fikk jeg permisjon og skulle
hjem en tur. Men fremdeles var jeg så svak at jeg måtte
bruke rullestol.
Med god hjelp kom jeg langsomt til hektene igjen. Et av
barnebarna konstaterte overbevisende: «Sant farfar du
skal kjøre til Italia i sommer også?» Det gjorde inntrykk på
meg, men jeg klarte faktisk en tur til Italia på et vis også
den sommeren.
Jeg er utrolig takknemlig for all støtte, bønn og omsorg vi fikk fra familie, venner og menighet i denne vanskelige tiden.
Men - man kan nok trygt si at den våren hang livet mitt i en tynn tråd.»
6
Dagfinn Skogøy var en av de som besøkte Einar på sykehuset, og har skrevet noen refleksjoner over den situasjon som
mennesker befinner seg i når livet slik henger i en tynn tråd. Han har gitt sine refleksjoner en egen overskrift:
… i dødsskyggens dal …
Noen landskap gjør mer inntrykk enn andre. Noen landskap er mer krevende å gå i. Noen skygger vil en aldri ha vært
foruten.
Opplevelsene er mange når en kommer nær i kritisk sykdom. Som oftest er det på et sykehus. Ledninger og slanger
av alle slag kan være skremmende nok. Og alle slags elektroniske dibbedutter og skjermer som blinker og piper så det
nesten kan være noe «sience fiction» over det, lager en underlig stemning.
Og det kan være skremmende – ikke minst når den syke bærer tydelige spor etter skader f. eks. etter en ulykke.
Noen refleksjoner:
Først den syke selv. Som selv ikke har noen bevisst opplevelse av hva som skjer. En kommentar jeg har hørt: Jeg kunne
dødd uten å vite det! Sterk medisinering kan koble en helt ut – eller noen ganger også gi marerittaktige opplevelser.
Som en senere kanskje finner ut hadde en viss sammenheng med hva som faktisk skjedde.
Helt annerledes er det med de som er nærmest den syke:
Ektefelle, barn og familie. De er jo midt oppe i sin største
«fight» i livet. Veldig få ting blir viktige da. Det koker ned til
å kunne telles på en fing: Livet! Og en opplevelse av å i det
«normale liv» ha brukt altfor mye tid på helt uvesentlige ting.
Tre erfaringer: En tåler nesten alltid ufattelig mye mer enn en
ville trodd på forhånd når en kastes inn i skyggelandet. Og:
For den/de som er nærmest, er det ganske normalt å «klappe
sammen» når en er ute av skyggene. Da senker en «guarden»
- og reaksjonen slipper frem. Og til sist: Barn tar ingen skade av
å være med inn i skyggene så lenge noen holder trygt i hånden.
Og endelig er det noen som alltid imponerer meg: Hjelperne!
Sykepleiere og leger som viser en ufattelig evne og vilje til
å være medvandrere i skyggelandet. Samtidig som faglig
dyktighet og profesjonalitet utøves. Hipp hurra for hjelperne!
Som prest blir en selvsagt alltid berørt når en kommer nær. Det blir så helt spesielle møter med mennesker når
en møtes i skyggelandet. Der ingen har svar. Der angsten puster oss i nakken. Troen får også nye dimensjoner der.
Noen ganger tør vi kanskje si med Salme 23 «frykter jeg ikke for noe ondt. For du er med meg.» Andre ganger bare
nødropet: Hvorfor? Hvor er du Gud – om du finnes?
Helge Berge
+YRUGDQKDUGXGHW
(*(17/,*"
.ULVHWHOHIRQ
6260HOGLQJZZZNLUNHQVVRVQR
626&KDWZZZVRVFKDWQR
ET MENNESKE Å SNAKKE MED
NÅR LIVET ER SOM VERST
Begravelsesbyrå
LURA TRYKKERI AS
51 70 71 50 | [email protected]
Sandnes
Obed
Sandnes
24-timers vakttelefon
tlf: 06233
24-timers vakttelefon
tlf: 51 68 13 00
Distriktets største gravmonumentutstilling
7
Livet i Fogdahuset.
Jeg har tidligere skrevet litt om Fogdahusets historie (nr. 6 -2011). For spesielt interesserte finnes bladet ennå under
www.hanakirke.no. Bare et kort sammendrag før vi ser på hva som skjer i huset nå for tiden.
I 1727 (eller der omkring) kjøpte fogd Oluf Zachariassen Hana gård,
og på denne tiden fikk Fogdahuset sin nåværende form. Etter Oluf
Zachariassens død i 1752, var Hana gård eid av folk fra embetsverket
til den i 1766 ble solgt til selveiende bønder.
Siste private eier, Ole Andreas A. Hana, solgte eiendommen til Sandnes
Aduserverk midt på femtitallet. Huset ble vernet allerede i 1924.
Første ledd i et omfattende restaureringsarbeid startet rundt 1991.
Huset skulle tilbakeføres utvendig slik det kan ha sett ut midt på
1800-tallet.
I 1999 ble huset kjøpt av Sandnes kommune.
Foreningen ”Fogdahusets venner” ble stiftet i 2003 med den hensikt å
rehabilitere huset til bruk for bydelens innbyggere. Arne Thidesen er
leder av foreningen.
Dugnadsgjengen, som består av pensjonerte, nevenyttige mannfolk,
Velstelt hage.
satte i gang for å bringe huset tilbake til dets ”fordoms prakt”. Gabriel
Gabrielsen forteller at de fra starten i 2005 og til nå har
jobbet ca. 13000 timer. Han har vært med fra begynnelsen
og har holdt rede på timene, og trukket fra” kaffetiden”.
Einar Syrstad skryter uhemmet av arbeidet som er
utført. Han jobber i firmaet Bergblaa, som driver med
restaurering av bygg, så han vet nok hva han snakker om.
Disse karene møtes noen timer hver formiddag. Jobber,
drikker kaffe og løser verdensproblemer. Kameratskapet
er godt, tonen er lett og latteren sitter løst. Gabriel
presiserer at alle er velkomne innom.
Selve rehabiliteringen av huset er stort sett ferdig, nå går
det mer på vedlikehold. Dessuten holdes hagen utenfor i
mønstergyldig stand.
Men nå må vi ikke glemme at det også finnes kreative
damer på Hana. I november 2011 tok Hilde Eikeland
initiativ til foreningen ”Hanatuppene”. Formålet var
å bruke Fogdahuset til diverse kulturarrangement, og
allerede i januar året etter var det standup-show i huset.
Siden har det gått slag i slag med 3-4 kulturinnslag hvert
semester.
Gabriel Gabrielsen og Torkel Alsvik
8
Drøs - Jan Jespersen, Rolf Kjosavik, Torkel Alvsik.
13. september i år spilte bandet ”Armar og
Bein” for fullt hus, og 25. oktober kommer
artisten Tore Medberg.
Siste helgen i november arrangeres det
stort julemarked.
Fogdahuset er et populært sted, og artister
som har vært på besøk, ønsker å komme
tilbake, forteller Hilde.
Utenom det som er nevnt, er det bl.a.
kommet forslag om å arrangere en kveld
med vinsmaking, men det er vel ikke noe
dere skriver om i menighetsbladet, sier
Hilde. Nei, kanskje ikke det, men nå glapp
det nå ut, likevel.
”Hanatuppene” samarbeider med ”Fogda­
husets venner”, og er også ansvarlige
for kaféen som har åpent hver lørdag fra
11 til 13.
En glimrende anledning til å komme og se det fine huset. Smake på vaflene
og slå av en prat med andre Hana-folk.
Hana helselag har sine møter i Fogdahuset, og de bevilget også kr. 100 000 til
møbler og kjøkkenutstyr som brukes ved utleie og til kafédriften. Helselaget
hadde også ansvaret for kaféen fra starten av, til ”Hanatuppene” overtok i år,
og de stiller fortsatt med medlemmer til dugnaden i kaféen.
Sissel Kvilhaugsvik styrer Kafeen
denne lørdagen.
På lørdagskafeen: Sigird Gjesdal, Gerd Rosengren Horvei og Brit Mikalsen.
30-årsfest med sterk drikke og dans på
bordet, bør du prøve et annet sted, mens
en rolig 70-årsfeiring nok blir godtatt.
Hilde, som er utleieansvarlig, nevner
også at de har inngått et samarbeid med
cateringbedriften Servit, der kundene kan
bestille mat, servering, pynting osv.
(Kontakt Hilde Eikeland tlf. 971 42 988 eller
Arne Thidesen tlf. 918 28 890).
Mot kveld inntar ravnene huset. De holder
naturlig nok til i et rom på loftet.
Ja, det er altså ravner uten vinger, men med
lysende refleksvester, vi snakker om.
Hana bydelsutvalg har også sine møter i
huset, der de nok diskuterer muligheten for
å få et bydelshus på Hana.
Fogdahuset leies også ut til andre lag
og foreninger, og det er også mulig for
private å leie huset til familieselskap ved
dåp, konfirmasjon osv. Planlegger du en
Dekket til fest.
Utvalgsleder Ellen Karin Moen forteller at Hana er den eneste
bydelen i Sandnes uten eget bydelshus, men at de til tross
for jevnt ”mas”, ikke har fått konkrete løfter fra de regjerende
myndigheter i Sandnes.
Kan ikke Fogdahuset brukes til dette?
Et bydelshus må kunne brukes til alle slags arrangementer, mens
et gammelt vernet hus vil ha sine begrensninger. Dessuten er
det jo ikke noe stort hus. Så det er nok ikke så aktuelt. Men som
vi har sett, er det likevel mye som foregår i det gamle, staselige
huset.
Tingstova.
Asbjørn Sørbø
9
Nordlyskatedralen i Alta
Etter en fantastisk ferie i vårt vakre land med Nordkapp som det
endelige målet fikk jeg behov for å skrive noen ord om den vakre
Nordlyskatedralen vi besøkte i Alta. Rikt illustrert med egne bilder,
tanker og fakta. Litt sjølskryt med egen feriedoning strategisk
parkert foran katedralen innleder bildevandringen.
Jeg har lenge hørt
om dette bygget via
mitt bekjentskap med
kirkevergen i Alta,
Gunnar Tangvik. Han
har ved flere treffpunkt
stolt fortalt om det
byggverket de har hatt
under bygging. Det er
faktisk også en direkte
lokal forankring til Hana
ved at Hana Kirkes
arkitekt Kolbjørn Jensen
har hatt
oppdraget
med denne
kirken sammen med et annet arkitektfirma.
Utvendig gir den et spesielt og monumentalt
inntrykk, selv om kirken i sin størrelse ikke er av
de største. Bruksareal er rett under 2000kvm. Til
sammenligning har Hana Kirke et bruksareal på
1600kvm.
Umiddelbart innenfor hoveddøren kommer du til
et kirketorg som minner mye om Hanakirken sitt
torg. Et vrimleareal som på høyre side leder inn til
kontoravdeling og toaletter, og på venstre side inn til
menighetssal. Det er lyst og åpent med masse glassflater.
Vel inne i kirkerommet blir du umiddelbart møtt av en rund betongsylinder som ved første møte virker
malplassert. Når du da kommer videre og går inn i sylinderen
skjønner du dens funksjon. Det er stille oase midt i kirkerommet
med vakker belysing og Jakobsstigen som går i bue oppover mot
himmelen. Det er en utrolig flott effekt. Undertegnede fikk sågar
stå der inne og synge ”Laudate omnes gentes” i vakker akustikk
som bar helt ut i kirkerommet. Noen turister strakte litt hals, men
jeg tror ikke jeg fornærmet noen...
Utenpå denne
betongsylinderen
henger det 12
plaketter med alle
apostlene på med
forskjellige motiver.
Disse er gullfarget,
noe som går igjen
i Jakobsstigen
og i bunn av
døpefonten.
10
Døpefonten er i marmor med blå utside. I bunnen av døpefonten
er det glass med et motiv i 24 karat gull av fisk og en due. Dette er
belyst fra undersiden og gir en vakker effekt.
Kristusfiguren i front har en mektig effekt når en kommer inne. For
min del gav den to assosiasjoner som var kontrastfulle; på den ene
siden står Kristus og tar imot oss med åpne armer, og på den andre
siden virker de utstrakte armene på en måte som gir assosiasjoner til
den hjerteskjærende setningen ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du
forlatt meg!”
Nordlyskatedralen er verdt et besøk om du
skulle være i nærheten. Det er en spennende
kirke med mange elementer som setter tankene
i sving. At den arkitektonisk kan diskuteres om
er vakker eller ikke lar jeg stå udebattert. Jeg tar
gjerne turen tilbake!
Fakta:
Kostnadsramme 120 mill
Grunnflate 1098kvm
Total høyde 47 meter
Les mer om Nordlyskatedralen på :
www.nordlyskatedral.no
Tekst og foto: Torstein Skretting
11
Er du hjemme på dagtid med småbarn?
Eller kjenner du andre som er det?
I tripp trapp Åpen barnehage møtes barn og voksne som er hjemme på dagtid. Her trenger ingen søke om plass, det er
bare å møte opp.
Vi har flotte lokaler, mye spennende leker og trivelige ansatte. I løpet av dagen er det gode muligheter for lek og prat,
fellessamlinger med fokus på musikk og språk, i tillegg til babymassasje og babysang for de aller minste.
Her kommer både mødre og fedre med babyer og småbarn. Brukerne har ulik tilknytning til kirke og menighet, ulike
livssyn, ulik alder og bakgrunn og ulike nasjonaliteter.
Så velkommen til en fargerik «barne- og voksenhage» med mange muligheter for lek og læring vennskap og fellesskap..
Vi har åpent:
mandag kl. 9.00-14.00
tirsdag kl. 9.00-14.30
torsdag kl. 9.00 -14.30
Vil du vite mer?
Se vår nettsiden vår: www.hanakirke.no
og facebook: tripp trapp åpen barnehage
12
Solen står høyt på himmelen når Ina fra Filippinene
går ut på markene for å høste pandan. Bladene fra
denne eksotiske planten utgjør den viktigste
inntektskilden for Ina og hennes datter Mary.
Ina og Mary kommer fra Sama-stammen, som er en av de
tretten muslimske stammene på Filippinene. Samaene er
fattige, og de blir ofte diskriminert, undertrykket, utnyttet
og mishandlet. Enda verre er det for Samaer som blir
kristne. Det er ofte vanskelig for kristne Samaer å finne en
jobb, og det er en stadig kamp for å få endene til å møtes.
«Åpne Dører» har opprettet Kaholatan-prosjektet for å
støtte kvinner som Ina og Mary.
Kaholatan betyr «Håp». Kvinnene i prosjektet vever matter
av pandan, som igjen blir brukt til å lage vesker, lommebøker
og mapper. Gjennom dette prosjektet får kristne som Mary
og Ina en mulighet til å forsørge seg selv. Med et stort smil
om munnen viser Ina fram mattene hun er i gang med å
veve. Mor og datter har vært en del av prosjektet i fem år.
Mary var den første i sin familie som begynte å tro på Jesus.
«En dag gikk jeg forbi en kirke hvor det var et møte. Jeg ble
nysgjerrig på hva de gjorde der og sto og lyttet utenfor et
åpent vindu. Den dagen åpnet Gud øynene mine,» forteller
Mary. Men familien hennes ble ikke begeistret for hennes
nye tro.
«Fordi jeg var den eneste kristne i familien, ble jeg
undertrykket av de andre.» Men etter en tid begynte også
hennes mor, Ina, å tro. Hun bestemte seg for å vende seg
bort fra avgudsbildene og følge Jesus.
Kaholatan- prosjektet har stor betydning. Mary forteller:
«Gud har gitt meg dette prosjektet slik at jeg er i stand til å
forsørge familien min. ved å selge matter får vi penger til å
kjøpe mat og vann. Våre barn kan fullføre skolen. Før kunne
jeg bare drømme om at barna skulle fullføre mellomtrinnet,
men nå er det mulig. Jeg vet at det er Herren vi kan takke
for dette».
Sakset fra «Åpne Dører» Nr.6 - Juni 2014
Daleveien 29, 4328 Sandnes
Telefon 51 66 11 44
Aspervik,tlf.:
www.glarsen.no51 66 63
Gamle Forusvei 6
Tlf. 51 81 93 20
60
Butikk Hanavegen 8
Tlf: 51 60 19 90
Installasjonsavdeling
Daleveien 29. Tlf: 51601980
Adr. Hanaveien 4–6
4327 SANDNES
Tlf. 51700900
13
Konfirmanter på Alsvik
Torsdag 4. september var vi på Alsvik Natursenter med
konfirmanter og foreldre til grilling. EN koselig samling
der målet var å bli bedre kjent og treffes på litt
andre premisser. Vi er stolte av et så flott kull med
konfirmanter, og ser frem til det året vi skal ha sammen!
Torstein og Ronald
14
KIRKEKALENDEREN
Se også:www.hanakirke.no
VELKOMMEN TIL GUDSTJENESTE I HANA KIRKE
5.oktober
11:00 Gudstjeneste med dåp. Mong, Roalkvam
12.oktober
11:00 Ikke forordnet gudstjeneste
19.oktober
11:00 Gudstjeneste med dåp. Nattverd. Roalkvam
26.oktober
11:00 Gudstjeneste. Mong. Nattverd
2.november
11:00 Gudstjeneste Allehelgensdag. Mong, Roalkvam. Nattverd
9.november
11:00 Gudstjeneste med dåp. Mong. Nattverd
16.november 11:00 Gudstjeneste med dåp. Roalkvam. Nattverd
23.november 11:00 Gudstjeneste med dåp. Mong. Nattverd
30.november 11:00 Gudstjeneste 1.søndag i advent. Lysvåken. Roalkvam. Nattverd
7. desember
11:00 Gudstjeneste med dåp. Mong. Nattverd
Gravmonumenter i stort og variert utvalg.
Firma Bjarne Hov
Ledig
annonseplass
Helge
redaktør
N.Berge
Hana -–4300
Sandnes
[email protected]
Telefon 51 66 25 24
Olaug Refvem
Geir
VølstadSørbøRørl.Gunnar Larsen as
Asbjørn
Gravarsveien 58
4306 Sandnes
R. Karin Johnsen
Elisabeth R. KuvåssæterTel: 51 66 11 44
[email protected]
www.glarsen.no
fax: 51 66 75 06
mobile: 404 13 752
Livets merkedager
Redaksjon Menighetsblad
MINNESTUND
Kronen Gaard byr på verdige
og fine minnestunder i flotte
og rolige omgivelser.
VELDE
PUKK
Hana Kirke
Tlf. 51 60 83 00
[email protected]
www.hanakirke.no
Kom besøk oss på nett!
15
Troen i en
vanskelig tid
James Lado kom til vårt land som flyktning i 2009.
Han kom fra Sudan. Hjemme ville sikkerhetsstyrkene
at han skulle spionere for dem og finne ut hva de
forskjellige hjelpeorganisasjonene gjorde og sa i en
nærliggende flyktningeleir i Darfur. James nektet,
og ble torturert og truet på livet for sin motvillighet.
Videre nektet James å bære våpen mot sine egne
landsmenn. Han er derfor ettersøkt i Sudan også av
militære myndigheter, og kan ikke komme hjem før
forholdene er fullstendig forandret i hans hjemland.
Hans far, som var katolikk, ble pågrepet mens James
var på Dale asylmottak. Faren ble torturert og drept.
Norske myndigheter avviser James og tror ikke på
hans historie. De vil sende ham tilbake, men vet ikke
riktig hvor. De foreslår Sør-Sudan, siden hans far var
derifra. Det tror de nemlig på.
Noen i vår menighet har samlet inn midler og fått
engasjert advokat hos Humlen og Rieber Mohn i
Oslo. Advokaten har nå gått til søksmål mot staten og
rettsaken vil komme opp nå i høst.
James har vært engasjert i vår menighet som
nattverdmedhjelper, forsanger og han har hjulpet
til med styring av miksepult. Deltatt i dugnader og
knyttet kontakter med mange mennesker, også i
idrettsmiljø. Han er leder av Beboerrådet i «Sandnes
Mottakssenter», og mange asylsøkere kommer til
James med sine ulike problemer og tror at han kan
løse det meste.
Disse årene i Norge må ha vært en påkjenning for
James, og vi lurer litt på hvordan han har det inni
seg angående det han har opplevd i vårt kristne,
demokratiske velferdssamfunn.
Hva tenkte du når UDI ikke ville tro at du snakket
sant?
Det var veldig vanskelig for meg etter intervjuet. Vi
var fem stykker som ble spurt, og da noen fortalte
at de bare hadde skrønt - og likevel fikk opphold,
og jeg hadde snakket sant, men fikk ikke opphold,
da fikk jeg store problemer. Jeg fikk problemer med
å sove, tenkte mye på familien hva som kunne skje
med dem, hvordan livet mitt skulle bli. Nei jeg så bare
problemer framfor meg.
Spurte du etter Guds vilje med dette. Klandret du
Gud for det som skjedde?
Jeg følte sterkt på - hvorfor skjer dette med meg Gud.
Jeg gjorde jo bare det som var rett. Levde sant - sa
det som var sant. Hvorfor må jeg slite slik Gud? Men
- kanskje var det ikke Gud som forårsaket dette, jeg
vet ikke. Det vanskelige var at jeg kunne ikke snakke
med noen om mine problemer. Man snakker ikke om
personlige problemer på et asylmottak. Ikke før jeg
traff gode venner her i kirken, kunne jeg lufte mine
problemer.
Du er oppvokst i katolsk tradisjon, hvordan kan du da
trives i en evangelisk Luthersk kirke?
For meg ser det nokså «katolsk» ut i Hana kirke med
det samme «Fader Vår» og den samme Jesus - mye av
det vi har ute i vår kirke i Sudan, finner jeg også her.
Du er leder av Beboerrådet i Sandnes mottakssenter,
og du har mange andre oppgaver, hva betyr de for
deg?
Dette hjelper meg veldig mye, for da er jeg ikke
så opptatt med mine egne problemer. Mange på
mottaket har ingen ting å gjøre, de bare tenker på
sine problemer, de får ikke sove om nettene. De
tenker og tenker bare problemer.
Hvordan ser du på fremtiden?
Det er veldig vanskelig, jeg finner ikke noe
bestemt svar. Jeg vil så gjerne prøve å hjelpe mine
medmennesker. Her har jeg mange venner. Kanskje
kan jeg arbeide i en hjelpeorganisasjon og på den
måten hjelpe mitt folk mens jeg bor her i landet.
Klarer du å tro at Gud vil lede deg til det som er til ditt
beste?
Både ja og nei. Kan jeg få leve blant mennesker
som vil lyde Guds bud, vil det være lettere. Men hvis jeg må leve blant mennesker som ikke tror på
Gud, mennesker som bare handler etter sin egen
egoisme og ikke spør etter Guds vilje, da blir det
vanskelig. Gud vil at alle skal leve sammen i fred og ha
kjærlighet og omsorg for hverandre.
Helge Berge.