Transcript åsulv oftestad - Hana menighet

Innhold
Side 2
- Leder
Side 3
- Du grønn, glitrende...
Side 4 og 5
- Kammerkoret Con Brio
Side 6 og 7
- Juletreet
Side 8 og 9
- Konfirmantundervisningen
Side 10 - 11
- Portrett: Tordis Sandvik
Side 12
- Organisten Åsulv.
Side 13
- Informasjon
Side 14
- Gospelgruppa
Side 15
- Kirkekalender
Side 16
- Biskopens julehilsen
Opplag: 3200
Frist stoff til neste nr:
17 januar 2014
LEIAR
Nær Benidorm nede i
Sør-Spania ligg det eit høgde­
drag der ein av toppane gir den
som har karra seg der opp, ei
utruleg oversikt over byen og
landskapet rundt. Det er no
laga bilveg mest heilt opp, så
det er ikkje få kvart år som finn
vegen dit opp. På det høgaste
punktet er det sett opp ein omlag fire meter høg kross som
står støtt forankra i ein kraftig
betongklosse på to ganger to
meter støypt godt ned i jorda.
På denne trekrossen er festa
blomar, lappar, bilete, brev og
alle slag skriv med ein eller annan bodskap. Merkeleg nok er
alle daterte med årstalet 2013.
Dei er med andre ord ikkje
utgådde på dato endå. Til og
med på sokkelen er det skrive
mange minneord daterte med
same årstal.
Kva er det så som får menneske frå alle kantar av verda,
på sine ulike språk, til å skriva
ein bodskap og festa han til ein
kross på ein nut ovafor ein turistmaskin som Benidorm?
Her gjeld det ikkje pengar, makt eller ære – men kjærleik. Kjærleik til eit menneske
dei savnar. Alle skriv om den dei har mista – han eller ho. Dei uttrykkjer på ulikt vis
den såre lengten etter den dei har fått leva saman med ei stund på denne jorda. Det eine
sterke provet på sann kjærleik etter det andre møter den som gir seg tid til å stoppa
opp framføre krossen og lesa. Når ein så ser oppetter krossen og tenkjer på Han som
døydde der for to tusen år sidan i useieleg kjærleik til oss, så vert det heile ekstra sterkt.
På mange av fjelltoppane kring småbyane i Spania er det sett opp ein kross. Ofte finn
ein at krossen er nett der vandrarvegen ligg. Stien går opp til krossen. Vandraren tek
seg naturleg ein kvilepause der før turen går vidare innetter stien.
Kontrasten blir då noko stor når ein ser at ein kross på 1,4 centimeter kan laga til så
mykje mediastyr som det me opplevde her på berget no i haust. Kva er det som går
av oss? Mange ungdomar vakna – dei hengde ein liten kross om halsen i protest mot
galskapen. Me skal takka for at ungdomen framleis har mot og lar seg engasjera!
HB
2
Du grønne, glitrende tre goddag!
Du grønne, glitrende tre goddag!
Velkommen, du som vi ser så gjerne,
med julelys og med norske flagg
og høyt i toppen den blanke stjerne!
:/: Ja, den må skinne; for den skal minne :/:
oss om vår Gud, oss om vår Gud.
Den norske kirke
HANA MENIGHET
Åsveien 124
4328 Sandnes
Den første jul i et fremmed land
sin store stjerne Vårherre tente;
den skulle vise vår jord
at han den lille Jesus til verden sendte.
:/: I stjerneglansen gikk engledansen :/:
om Betlehem, om Betlehem.
Visjon:
Å gi videre et livsnært
budskap om Jesus,
som gir LIVSGLEDE,
LIVSMOT og LIVSHÅP
Om Jesusbarnet fortalte mor
så mang en aften vi satt her hjemme;
vi kan hans bud og hans milde ord,
vi vet at aldri vi dem må glemme.
:/: Når stjernen skinner, om ham oss minner :/:
vårt juletre, vårt juletre.
Mål:
«Å kjenne Gud og gjøre ham
kjent!»
Hana Kirke
Telefon:51 97 47 70
Telefon: 48 27 09 93
Tekst: Johan Krohn
Melodi: C.E.F. Weyse
E-post:
[email protected]
Redaksjon
Menighetsblad:
Helge Berge - redaktør
[email protected]
Olaug Refvem
Asbjørn Sørbø
R. Karin Johnsen
Elisabeth R.Kuvåssæter
+YRUGDQKDUGXGHW
(*(17/,*"
Sanna Huisman-Aase
Live Overskott Hemsen
Alva Overskott Hemsen
Elian Veggeland-Eriksen
Lilly Steinskog
.ULVHWHOHIRQ
6260HOGLQJZZZNLUNHQVVRVQR
626&KDWZZZVRVFKDWQR
ET MENNESKE Å SNAKKE MED
NÅR LIVET ER SOM VERST
DØPTE
«Herre, gi dem å vokse opp i din
kirke som dine barn.»
Web:
http://www.hanakirke.no
Menighetsrådsleder
Bjarte Skogøy
996 34 622
Ung Kirke:
E-post: uk-hana@
sandnes.kirken.no
Bankgiro Menighetens
driftskonto 3250.07.19469
Dennis Tværsland Lende
Emma Roland Thorsen
Mats Levang
Heine Førland Kirkhus
Marcus Plocieniak Søvik
Kaja Verdecchia Hansen
Jonas Gustafsson
Markus Adrian Tjelta-Fosse
Bankgiro givertjeneste
lønn/men. stillinger
3201.32.16494
Bankgiro menighetsblad
3250.07.19892
33
Adresser og telefoner:
Daglig.leder:
Torstein Skretting
482 70 993
torstein.skretting@
sandnes.kirken.no
Kammerkoret Con Brio
Sokneprest
Ronald Mong
950 08 040
ronald.mong@
sandnes.kirken.no
Kapellan
Synøve Roalkvam
51 68 58 31
913 80 551
synove.roalkvam@
sandnes.kirken.no
Vikarerende
Menighetsmusiker
Åsulv Oftestad
911 55 070
Ungdomsarbeider
Rado Rabenorolahy
51 68 58 35
988 72 863
[email protected]
Trosopplæringsmedarbeider
Hilde Bjerga
951 46 780
hilde.bjerga@s
andnes.kirken.no
Tripp Trapp åpen
barnehage
Styrer
Anne Elisabeth
Veggeland
51 68 58 36
482 20 717
anne.elisabeth.
veggeland@
sandnes.kirken.no
Ped. medarbeider
Helga Fykse
51 68 58 36
helga.fykse@
sandnes.kirken.no
4
Helse i hver tone?
Passerer du Hana kirke en torsdagskveld i halvåtte-tiden, hører du kanskje merkelige
lyder inne fra menighetssalen. Det vil være ufint å sammenligne det med våryre katter,
men det høres i alle fall høye og lave toner og merkelige tonesprang utført av kvinne- og
mannsstemmer.
Det er kammerkoret Con Brio som «varmer opp» stemmene før kveldens øvelse.
Con Brio er et frittstående kristent kammerkor. Repertoaret er allsidig og spenner fra klassisk
kirkemusikk via enkle sanger og salmer til moderne gospel. I år har vi bl.a. jobbet mye med
et verk av Händel, som vi framførte på to konserter i slutten av oktober sammen med Sola
kammerkor og Stavanger amatørsymfoniorkester.
Koret har gjennom årene hatt mange prosjekter sammen med andre kor og musikere, og dette
huskes som ekstra høydepunkter i «korlivet». Mellom de store prosjektene får vi også tid til
å delta på gudstjenester og møter i distriktet. Vi øver i snitt hver tredje torsdag i Hana kirke.
Koret har for tiden ca 30 medlemmer.
Ernst i kjent stil.
Det var Torbjørn Krogedal som i 1988 tok initiativet til å starte et kor med medlemmer fra Sandnes
og distriktet rundt. Han var også korets dirigent
de første årene. I dag har vi medlemmer både fra
Bryne, Dirdal og Tananger og (nesten) alt som
ligger mellom.
Koret hadde ambisjoner om å være et ungt kor, og
satte øverste aldersgrense til 50 år. Her skulle ingen
skjelvende gammelmannsrøst eller kvinnelig vibrator ødelegge. Men det er så rart med det, etter hvert
som korets alder stiger, følger gjerne medlemmenes
DØDE
«Lær oss å telle våre dager, så
vi kan få visdom i hjertet.»
Magny Håland
Asbjørn Jåsund
Odny Marie Hustoft
Monica Egeland
Ellen Hillestad
Inger Anfindsen
alder med, og nå er det ingen som tør å ta opp dette temaet. Koret
kunne jo risikere å bli redusert til en kvartett, eller det som verre er.
Gjennom årene har forskjellige dirigenter vært inne i bildet, mens
vi de siste årene lydig har fulgt Ernst Th. Monsen sin taktstokk.
Ernst er kantor i Gausel kirke, der han også leder kirkekoret. Dess­
uten dirigerer han Sola kammerkor. Han har også arrangert flere
sanger for kor.
Ernst er en meget dyktig og inspirerende dirigent.
Øvelsene ble i mange år holdt i Sandnes kulturskole sine lokaler,
nord i Langgata, men sommeren 2010 måtte alle ut fra dette bygget.
Vi fikk da tilbud om å få øve i den nye skolen i Vågen fra samme
høst. Her var det dessverre ikke mulighet til å oppbevare noter og andre ting til
koret, så da vi fikk tilbud om å øve i Hana kirke, takket vi ja. Øvelsene her startet
fra vårsemesteret 2011.
Jeg har spurt noen av medlemmene hvorfor de er med i Con Brio. Stikkord er at de
liker å synge (selvsagt), synes koret har et variert og spennende repertoar og at de
synes det er en fin måte å formidle det kristne budskap på. Det sosiale er også viktig
for trivselen. «Og når sangen har budskap om Jesus, blir det sosiale fellesskapet
godt å være i», sier Kari.
Noen påstår at å synge i kor har en positiv helseeffekt. Ja, det er faktisk forsket på
dette. Dirigent, korsanger og forsker Anne Haugland Balsnes forteller i et intervju
til NRK-Sørlandet at hun er opptatt av kor i et helse- livskvalitetsperspektiv. Hun
disputerte for doktergraden med avhandlingen «Å lære i kor – Belcanto som praksis­
fellesskap». I avhandlingen forteller Balsnes om medlemmer i koret Belcanto i
Søgne som har fått et nytt liv gjennom å være med i koret.
«Kormedlemmene blir opplagte, lærer å bruke stemmen, utvikler samhørighet og
nyter en aktiv fritid sammen med andre. Visjonen min er «kor på blå resept». Leger
henviser jo til idrettsklubber, og ulike treningsformer, men ikke til kor», sier Balsnes.
Konferansier jubileumskvelden
I Skåne i Sverige ble det gjennomført et forsøksprosjekt der legene kunne skrive ut
resept på ulike kulturaktiviteter, deriblant kor, som supplement til annen behandling.
Dessuten kunne mange svensker velge korsang som en
del av bedriftshelsetjenesten. Dette var i 2010, så kanskje
De seks jubilantene
er dette i orden også i Norge nå?
Balsnes fant også at balansen mellom det musikalske og
det sosiale er viktig i et kor. Da hun startet som dirigent
for Belcanto, var hun svært streng og slo hardt ned på
småprat blant medlemmene, og ofte glemte hun å gi
dem pauser. Det fungerte dårlig. Det sosiale er viktig,
men dirigentene ønsker naturlig nok at helst at pratingen
foregår i pausene.
Du kan sikkert finne mer om dette på Internett, men nå
må jeg skynde meg tilbake til Con Brio for å høre hva
de mener.
«Jeg er revmatiker, men opplevde under konsertene
i høst at jeg ikke kjente vondt en plass», sier Haldis.
«Tipper at kroppen var så full av endorfiner/lykkehormoner at smertene forsvant. Man kjenner det etterpå at man har presset
seg litt, men det absolutt verdt det», sier hun.
Nils sier han ofte er trøtt når han kommer på øvelsen, men drar hjem igjen i godt humør, mens Gerd kort og godt konstaterer
at sang genererer energi og livsglede.
I en ordbok fant jeg at Con Brio kan bety med liv, munterhet, eller med bravur. Du får komme og høre om det stemmer.
Kanskje Con Brio kan være koret for deg?
Asbjørn Sørbø
55
JULETREET
Olaug Refvem
Det kjære juletreet vårt. Hva er historien bak den merkelige handlingen at vi tar et tre og setter det inn i stua når vi
skal feire jul?
Ser vi litt etter i historien, finner vi at det å ta inn grønne vekster som kristtorn, furu og grankvister, har en lang tradisjon i
førkristen tid i mange kulturer. Det grønne ble blant annet sett på som livgivende og kunne holde døden unna. Treet symboliserer så mangt. Det dukker opp blant annet i Det gamle testamentet som «livets tre».
Den engelske munken St. Bonifatius (672-754) var misjonær i nord-Tyskland, og
han skal ha tatt med seg inn i hjemmet et upyntet furutre som hadde form som en
trekant. Det skulle symbolisere treenigheten, Fader, Sønn og den Hellige Ånd.
Han oppfordret menneskene til å ta et slikt tre inn og henge det opp ned fra taket,
og det skulle minne dem om at Jesus skulle være midtpunktet i husholdningen.
Om juletreet er en direkte videreføring av dette, er ikke godt å si, men skikken
med å ha et grønt tre inne, kommer fra Tyskland. Der ble trærne satt opp i lokalene
til håndverk- og kjøpmannslaugene. Trærne ble pyntet med epler og søtsaker.
Medlemmene sine barn
fikk høste dem på Hellige
tre kongers dag (trettende
dag jul).
Skikken spredte seg til
private hjem, mange ­mener
det står i forbindelsen med utbredelsen av protestantismen og til­
hengernes behov for å finne egne skikker. De pyntet treet med kristne
symboler som for eksempel stjerne i toppen, et symbol på Jesus fødsel,
og lys som symbol på Jesus som verdens Lys. Det grønne treet kunne
peke på tanken om det evige liv.
På 1600-1700 tallet spredte skikken seg raskt fra by til by. Fra Strasbourg
1605 fins det skriftlige kilder om juletreet. Det er også skriftlige kilder
fra Leipzig 1632 der det fortelles om en såret svensk soldat, som tilbrakte
julen i et privat hjem. Han forteller om et juletre med levende lys. Fra
1700 tallet er juletrær et alminnelig innslag i julefeiringen hos folk med
god råd. De kunne også
reise mye og ofte tok de de skikken med seg hjem.
På 1800 tallet var juletreet kjent over det meste av Europa og Amerika. I
Storbritannia ble juletreet kjent etter at dronning Viktoria og hennes tyske
prinsgemal Albert tok i bruk tradisjonen midt på 1800 tallet.
Til Skandinavia og Norge kom det først senere. Vi har skriftlige kilder fra
Sverige 1741, der det er storgårdene som tar i bruk skikken med pyntet juletre. I Danmark har vi skriftlige kilder fra syd- Sjælland fra 1808. På godset
­Holsteinborg fortelles det om pyntet juletre med lys. I Norge er den første kilden
om juletreet fra1822. Fengselsdirektør Ricard Pettersen fortalte at det i hans
barndom var en tysk skikk som ble innført av frøken Weinschenck til Oslo.
Dikteren J.S. Welhaven nevner juletreet i et dikt fra 1836 og H. Wergeland
skriver om det i «Vintersang» fra 1840 . Utover på 1850-1860 ble juletreet
spesielt kjent hos embetsfamiliene, prestene og lærerne. Skolen og bede­
husene arrangerte juletrefester og på den måten spredte denne skikken seg til
de alminnelige private hjem.
6
Enkelte steder var folk lite interesserte i å ta denne skikken i bruk. Læstadianerne i Nord ville ikke ha noe med juletreet å
gjøre. Ute på landsbygda så mange på dette som en «byskikk». Det første offentlige utendørsjuletreet i Norge ble reist på
universitetsplassen i Oslo i 1919 av Frelsesarmeen.
I dag følger ca. 90 % av Norges husstander
tradisjonen med å pynte et tre til jul. Grantre
eller furutre er vanligst, men plasttreet kommer nå for fullt. Det kan brukes år etter år.
Kilder fra Freiburg 1554 forteller om forbud
mot å felle juletre, andre steder var det lov
å hogge ett tre per husstand.
Det har vært mange fantasifulle erstatninger
hos de som ikke kunne skaffe seg et grønt
tre. De kunne bruke sopelime, gåsefjær
montert på ståltråd, eller grener som de
farget grønne. Amerikanske fjær av fasan
og svanestrutsefjær ble svært populære,
men de gikk av moten da teknologien kunne
framskaffe trær av plast. Vi her nord kan
glede oss over at vi har noen som vil dyrke
disse fine grønne trærne som vi setter pris på. I julen kan vi ta dem inn og gjerne huske St. Bonifatius sin oppfordring: Treet
skal minne oss om at Kristus må være midtpunktet i vår julefeiring.
LEGENDEN OM HVORFOR
GRANTREET BLE VALGT TIL JULETRE
Gud ville gjerne at menneskene skulle ha noe i stuen sin som minnet dem om hvorfor vi feirer jul. Så han sendt ut 3 av
­englene sine for å finne et tre som kunne passe til det. Troen – Håpets og Kjærlighetens engler fikk oppgaven. De fløy av sted
over fjell og mark. Overalt lå snøen og funklet i stjerneskjæret. Mens de fløy, talte de sammen om hvilket tre de skulle velge.
Det treet jeg skal velge, sa Troens engel, skal bære korsets merke. Det må
være rankt og peke med toppen like mot him­melen.Håpets engel sa: Jeg vil
at treet skal ha håpets farge: Det må være evig grønt – og det må aldri visne.
Det må være grønt sommer som vinter.Men Kjærlighetens engel – som alltid
er så kjærlig og snill sa: Det treet jeg synes om, må være et lunt tre som gir ly
til alle småfuglene og smådyrene, det må bære frukter som kan gi dem mat
når vinteren er streng og kald.
Til slutt fant de treet som har alle disse egenskapene: Granen. Det bærer kors
på alle grenene sine. Det er grønt året rundt – og det gir ly for himmelens
fugler i grenene sine og rom for hare ved foten. Og det bærer kongler på
grenene som kan gi mat til de nøysomme.
Da de hadde funnet treet, ville hver av englene gi en gave: Troens engel ga
det strålende julelys – for det skal minne om Ham som er verdens Lys. Håpets
engel pyntet det med englehår, himmelstiger og hjerter. Men Kjærlighetens
engel fylte det med gaver fra fot til topp, og satte en gylden stjerne på til
slutt – til minne om Ham som var den største gave til menneskene og som
ble født julekvelden av kjærlighet til oss alle.
77
KONFIRMANTOPPLEGGET I HANA
De fleste vet at vi har konfirmanter i Hana, men det er nok ikke så mange som er oppdaterte på hva slags opplegg vi
bruker. Her kommer en liten oversikt over hva årets 66 konfirmanter skal være med på .
I den norske kirke er konfirmantundervisningen en del av trosopplæringen. Konfirmanttiden skal inneholde 60 timer undervisning hvor vi går gjennom sentrale tema i den kristne tro. Konfirmantene skal bli kjent med hverandre, med kirken sin og
med Gud. Undervisningsåret avsluttes med gudstjenester med forbønnshandling for den enkelte konfirmant.
Vår lokale konfirmantplan fordeler timene på følgende måte:
Undervisning i grupper , 8 samlinger
12 timer
8 valgfrie gudstjenester12 timer
Week-end på Stemnestaden
10 timer
6 PitStop gudstjenester
7 timer
2 storsamlinger, Roadservicebesøk og filmkveld 6 timer
2 Sosiale samlinger med foreldre/foresatte
6 timer
Fasteaksjonen 3 timer
Temadag om etikk
4 timer
SUM 60 timer
Her følger en nærmere forklaring:
UNDERVISNING I GRUPPER: Disse timene får konfirmantene tradisjonell undervisning i tema som: Bibel, Bønn, Guds­
tjeneste, «Hvem er Jesus?» osv. Vi bruker et internettbasert undervisningsopplegg som heter konf.no. I smågruppene får vi
mulighet til å bli kjent med den enkelte konfirmant og skape trygge rammer for å snakke om livet og troen. Konfirmantene
kommer rett fra skolen, men er overraskende våkne og klare for timene. Hver gang har vi quiz og viser youtube-klipp om
det aktuelle temaet.
GUDSTJENESTER: Konfirmantene deltar på minst 8 gudstjenester gjennom året. Vi tror de lærer bedre av å delta på
gudstjenester enn ved å få undervisning om gudstjenester. Satt på spissen kan vi si at tidligere hadde man undervisning om
bønn for konfirmantene, nå ber man sammen med konfirmantene. De er en viktig del av menigheten og et positivt tilskudd
til gudstjenestefeiringen.
WEEK-END: Week-end er høydepunktet for de fleste
konfirmantene. Det er noe eget ved å være sammen hele
døgnet. Vi spiser sammen, ler sammen, sparker fotball
sammen og ber sammen. På week-end har vi med mange
unge ledere og et variert program. Week-end tidlig på
året gir oss god mulighet til å lære navn og bli godt kjent.
PIT STOP GUDSTJENESTER: Nytt av året er at vi
prøver oss på noen egne gudstjenester søndag kvelder
som er spesielt beregnet på konfirmantene. Siste søndag
i måneden kl.19.30. Det er lov å komme for både eldre
og yngre også!
STORSAMLINGER: Roadservice er et band som reiser
Norge rundt og besøker konfirmanter. Dette året var de
hos oss i starten av november. Høylandkonfirmantene
var med oss på denne samlingen. Etter jul skal vi ha en
filmkveld hvor alle konfirmantene samles.
8
SAMLINGER MED FORELDRE/FORESATTE: Kontakten med foreldre/foresatte er viktig for oss. Foreldre bidrar med
ulike oppgaver gjennom året. Alt fra å være med på week-end til å levere boller. På høsten har vi en samling med grilling på
Alsvik og på våren har vi konfirmantfest med god mat og underholdning.
FASTEAKSJONEN: Konfirmantene skal også lære om å ta ansvar
for verden rundt seg. Fasteaksjonen er en viktig bit i dette. Dette er en
inn­samlingsaksjon med bøsser, hvor vi samler inn penger til kirkens
nødhjelp. Ta godt imot konfirmantene når de kommer på døren 8. april!
TEMADAG OM ETIKK: Hva lærer kirken om sex og samliv, rus
og naturvern? Dette er spørsmål vi tar opp på temadagen. Troen har
med livet å gjøre og vi ønsker å gi konfirmantene relevant og livsnær
undervisning for livet.
SELVE KONFIRMASJONEN: Vi har konfirmasjon første søndag i mai og andre lørdag i
mai. Konfirmantene velger selv hvilken dag de
vil ha konfirmasjonen. Så setter vi opp grupper
og klokkeslett etter hvor mange som velger de
ulike tidene.
PRIS:I Hana betaler konfirmantene 1600 kr for
hele året. Dette inkluderer week-end. De resterende utgiftene subsidieres av menigheten. Dersom
noen har problemer med prisen, er vi behjelpelige.
TILRETTELEGGING: Vi har alle behov for
tilrettelegging i ulike situasjoner. De fleste konfirmantene kan følge vårt felles opplegg. Men
hvert år er det noen som har behov for at det er
litt annerledes. I de fleste tilfellene finner vi lokale
løsninger. Det kan være eneundervisning, det kan være at selve konfirmasjonen foregår i en mindre setting, alternativ til å
være med på week-end eller helt andre ting. Noen følger et felles opplegg for hele Sandnes som kalles for HEL-konfirmasjon.
LEDERE: I mange år har kapellanen hatt hoved ansvaret for konfirmantunder­vis­
ningen i Hana. Som mange vet har vi nå mistet en halv prestestilling. Hvordan
organiseringen fremover vil bli, er er ikke helt på plass. Men prestene og ungdoms­
arbeider vil alle være med i konfirmanttiden. På week-end og kveldsarrangement
er vi heldige å ha med oss mange frivillige ledere. Vi har plass til flere! – så
om noen har lyst til å bruke noe av fritiden sin sammen med kjekk ungdom,
er det bare å melde seg.
Det er utfordrende og kjekt å være sammen med konfirmantene.
De har gode spørsmål, spennende erfaringer og mange tanker.
Kunnskapen og erfaringene med den kristne tro er ulik. Som
konfirmantlærere får vi være med dem et stykke på veien og dele
tro og tvil. Målet vårt er at når konfirmantåret er over, skal de ha
god kunnskap om den kristne tro, de skal kjenne seg hjemme
i kirken og de skal vite at de alltid er sett og elsket av Gud!
Synøve Roalkvam
99
Tordis Sandvik
Madagaskar-misjonæren
Hana kirke er engasjert i misjon der Madagaskar er et av samarbeids­
landene. Vi har skrevet om Shalom-arbeidet og om Madagaskar i de
foregående utgavene av Brobyggeren. Vi har denne gangen bedt Tordis
fortelle fra sitt spennende liv på denne øya.
Tordis ble født i 1927 og vokste opp i Skoleveien på Hana. Hennes far var fra
Hardanger og hennes mor kom fra Lyngdal, der prestekona Gustava Kielland på
1800-tallet samlet konene i bygda til misjons-kvinneforening. Så Tordis hadde alt
som barn både hørt og lest om misjonens arbeid, og hun begynte tidlig å tenke
og fundere på om det var misjonær hun skulle bli. Men det skulle ta tid før det
ble mer enn funderinger! Etter artium på Stavanger Katedralskole (Kongsgård)
og lærerskoleeksamen fra Oslo, underviste hun både i Finnmark og i Haugesund.
Men til slutt søkte hun om opptak på Det Norske Misjonsselskaps misjonsskole
for kvinner på St.Hanshaugen i Oslo. Etter
avsluttet kurs ble hun innviet til misjonær
på selskapets generalforsamling i Kristi­
an­sand i 1955.
Der ble det bestemt at Tordis skulle arbeide
på Madagaskar. Første stopp på reisen var
Paris for franskstudium i et år. Deretter
ventet en lang sjøreise gjennom Middelhavet og langs Afrika-kysten før reisens
mål ble nådd. Gassisk er et vanskelig språk
med en avansert grammatikk, men etter
en tid med nye språkstudier lærte hun å
snakke dette også.
Tordis ble først styrer på en av den gassiske
lutherske kirkens (FLM) folkeskoler. Det
Misjonærinnvielsen. Tordis nr 4 fra høyre.
var mangel på kvalifiserte rektorer og
lærere. Selv om den franske kolonimakten hadde innført prinsippet allmenn folkeskole var det få som fikk skolegang. FLM
la stor vekt på sosialt arbeid og skole. I sine skoler gir den gassiske kirken kristendomsundervisning, og som trosopplæring
i menighetsarbeidet var det søndagsskole
for små og store. Søndagsskolen ble Tordis
sin oppgave. Hun samarbeidet da spesielt
med en misjonær fra ALC (American Lutheran Church): Constanse Lovaas (Conny).
Hun hadde utarbeidet et sett lærebøker for
søndagsskolene i den gassiske kirken, bøker
på gassisk beregnet på ulike aldre og nivåer.
Her ble bibelfortellinger og luthersk katekisme formidlet på en god pedagogisk måte.
Kirken satset på denne formen for trosopplæring og dannet en søndagsskole-komité,
felles for alle synodene (bispedømmene) i
Bilett og båt ved utreise
den gassiske kirken. Tordis og Conny var
begge søndagsskolesekretærer for sine respektive kirker. De hadde god støtte i hverandre og samarbeidet om arrangementer og undervisningsopplegg. Tordis kjørte
10
lange turer rundt i landet i sin Citroen 2CV på humpete veier med flanellograf og materiell for å holde kurs for kirkens folk
og søndagsskolelærere. Det var en stor iver og glød blant deltakerne på disse kursene forteller Tordis.
Bildet under viser en gruppe leirjenter i arbeid med spørsmål fra Bibelen. Slik kunne en også finne barn i avsidesliggende
skogsområder. Tordis forteller et
eksempel der noen landsbyungdommer var hjemme i skoleferien
sin og samlet barna for undervisning. De hadde meldt seg til
å gjøre denne jobben og fikk et
kurs på forhånd med litt innføring
i bruk av materiellet Tordis hadde
utarbeidet. Noen av disse landsbyene hadde verken skoler eller
kirkevirksomheter, så for folk der
var det enkle materiellet noe nytt og
spennende; de fargelagte bildene
ble hengt opp på veggene i hyttene.
Noen av familiene ble interesserte
i budskapet og det hendte at det senere ble etablert en ny menighet i en slik landsby.
Her fortelles bare en liten del av hva Tordis har vært med på. Hun var ute i 3 perioder: den første fra 1955 til 1961, den andre
fra 1963 til 1968 og den siste fra 1971 til 1976.
Den aller første hjemreisen i 1961 foregikk til sjøs som den gjorde i 1955 da hun kom til Madagaskar. En fantastisk reise
langs Øst-Afrikas kyst, gjennom Suez-kanalen og Middelhavet og via Hamburg. Siste stykke var med tog til Sandnes. Men
senere ble det jo bare flyreiser!
Etter drøye 20 år som Madagaskar-misjonær
og vel hjemme igjen begynte hun som
menighetsarbeider i Høyland. Tre år etter
ble hun spurt om å begynne i personal­
avdelingen i NMS i Stavanger. Etter hvert
ble hun personalsjef og hennes erfaringer
fra Madagaskar kom godt med. En siste
gang skulle Tordis komme til Madagaskar
og være i hovedstaden Antananarivo i ett
og et halvt år. Denne gangen hadde hun
blant annet ansvar for telefonkontakt med
de norske ansatte rundt om på øya.
Siden har Tordis vært hos oss i Hana som
aktiv i det frivillige menighetslivet. Spesielt
må nevnes hennes engasjement i «Alltid på
en tirsdag».
Tordis med sin 2CV
Misjonen på Madagaskar har endret seg radikalt siden Tordis‘ tid der. Den gassiske kirken er i dag sterk og selvstendig og
sender selv ut misjonærer. I dag er det veldig få norske igjen; de som er nå, har ulike konsulent-funksjoner og er ansatt av
den nasjonale lutherske kirken. Fra 1866 da misjonærene John Eng og Nils Nilsen startet i Betafo, har det vært en utvikling
mot raskest mulig selvstendighet. FLM bidrar mye til det gassiske samfunnet både sosialt og politisk. Det er interessant for
oss i Hana at far til vår ungdomsarbeider Rado var den forrige kirkepresidenten Rabenorolahy Benjamin. Han er utdannet
ved misjonsskolen i Stavanger og hadde også en viktig meglerrolle under en politisk krise i landet. Misjonshistorien er felles
på tvers av landegrensene.
Skrevet av Karin Johnsen i samarbeid med Tordis Sandvik
11
11
ÅSULV OFTESTAD
Vi har i lengre tid nå hatt gleden av å ha Åsulv Oftestad blant oss i menigheten som ny menighetsmusiker.
Nå har vi fått mulighet til å bli litt bedre kjent med ham og i gudstjenesten, og her er litt av bakgrunnen til Åsulv.
Vi er litt spent på opphavet ditt, hvor du kommer fra og hvem familien din er?
Jeg er oppvokst i Vestby, syd i Akershus. Familien min består av seks medlemmer,
der både mor og far og en bror er teologer.
Litt om utdannelse og tidligere jobber. Hvor jobbet du før Hana?
Jeg er utdannet kirkemusiker fra Oslo og Bergen. Har også en musikkpedagogisk
utdannelse som jeg tok rett før jeg kom hit, samtidig som jeg jobbet på et sykehjem
og spilte i en kirke i Oslo.
Hva var motivasjon for å søke jobben i Hana, hvordan fant du denne stillingen?
Min motivasjon var å få jobbe som musiker/organist siden det er det jeg er utdannet til,
og Hana virket som et fint sted å jobbe. Jeg fant vel stillingen i NAV sine søkesider, det
er der alle organistjobbene dukker opp.
Litt om din musikalske preferanse. Instrumenter du trakterer, og musikkstiler du liker?
Min musikalske preferanse er en typisk organisttype. Vi blir kjent med de viktigste musikerne/komponistene, Bach og
hans samtidige tyske, De franske som, Faure, Guillmant og Messiaen. Norske som Egil Hovland, Trond Kverno, og
­Johannes Haarklou fra Sogn. Sistnevnte kommer også ifra min slekt.
På piano har jeg vært innom mange av de viktigste komponistene, som Beethoven, Chopin og Grieg.
Jeg er litt altspisende når det gjelder musikkstil, men liker europeisk, og norsk tonespråk, eldre og nyere musikk, men har
også en forkjærlighet for Taize-musikk. Jeg syns det er spennende å utforske musikk som er glemt, som den fra middel­
alderen. Jeg spiller piano i tillegg til orgel og kan noe gitar, men ønsker å bli bedre på gitaren.
Har du noe musikalsk forbilde?
Mitt musikalske forbilde må kanskje være min tidligere lærer Bjørn Vidar Ulvedalen. Han driver en veldig vellykket
orgelskole i Vestfold, og har mange jern i ilden. Både som utøvende organist og komponist.
Hvordan føler du deg mottatt i Hana?
I Hana har jeg blitt veldig godt mottatt. Jeg har nettopp vært innlagt og operert i Stavanger, og jeg merket hvilken omsorg,
kjærlighet og omtenksomhet som jeg opplevde fra dere, da jeg ikke hadde det så bra.
Hva kan vi som menighet bidra med for å legge forholdene enda mer til rette?
Jeg tenker at et nytt orgel hadde vært artig, men det er jo ikke bare bare å anskaffe seg et så dyrt instrument.
Undertegnede kan bare bekrefte at jeg deler Åsulvs ønske om et nytt orgel, så den tanken tror jeg ikke vi skal legge helt
død på litt sikt…
Vi ønsker Åsulv velkommen nok en gang til Hana og gleder oss til å høre enda mer av hans musikalske uttrykk fra både
flygel og orgel.
Torstein Skretting
12
Holbergs gate går fra Havnegata forbi Vågen videregående skole og videre sørover.
Jeg regner med at gaten er oppkalt etter forfatteren Ludvig Holberg, som ble født i Bergen i 1684.
Etter katedralskolen i Bergen, reiste han til København, hvor han tok teologisk embetseksamen i 1704. Samtidig lærte han
seg engelsk, fransk og italiensk.
34 år gammel bosatte Holberg seg i København, og her ble mange av hans komedier spilt på teateret i Lille Grønnegade.
Bl.a. Jeppe paa Bierget, Erasmus Montanus og mange flere.
Hans første utgivelse var imidlertid av historisk art, nemlig Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier.
Senere skrev han også Dannemarks og Norges Beskrivelse, Dannemarks Riges Historie og andre verk.
Holberg ble utnevnt til professor i metafysikk og logikk, latinsk litteratur, og historie og geografi.
Han døde 28. januar 1754.
Asbjørn Sørbø
«ALLTID PÅ EN TIRSDAG»
Vi starter opp igjen på nyåret:
Tirsdag 15. januar.
Alle hjertelig velkommen!
Aspervik,tlf.: 51 66 63 60
Gamle Forusvei 6
Tlf. 51 81 93 20
Butikk Hanavegen 8
Tlf: 51 60 19 90
Installasjonsavdeling
Daleveien 29. Tlf: 51601980
Adr. Hanaveien 4–6
4327 SANDNES
Tlf. 51700900
13
13
Gospelgruppa
I Hana kirke har vi en Gospelgruppe som har fokus på ekte sangglede og gospelmusikk.
Vi øver i Hana kirke annenhver tirsdag kl. 20.00 – 22.00.
For tiden er vi 10 syngende medlemmer i Gospelgruppa
pluss en pianist.
Vi ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen og - hvis
det finnes en der ute som kan være med å dirigere oss, så
hadde vi satt stor pris på om du også blir med.
Det er viktig for oss å bli trygge på sangene vi skal synge,
og gruppens medlemmer er selv med på å bestemme
hvilke sanger vi skal velge. Det er viktig for oss å lære
godt noen få sanger og kunne uttrykke budskapet i dem
på en god måte, og så løfte det frem på gudstjenesten.
Vi synger på 2 til 3 gudstjenester per halvår, noe som har
vist seg å passe bra, da vi øver annenhver uke.
Gospelgruppa startet på nyåret i 2010 og vi ønsker å vokse
og bli et tilbud til akkurat deg som har ekte sangglede og
liker gospelmusikk.
Ta kontakt med [email protected] hvis du
ønsker å være med. Så skal vi ta vel imot deg J
Sonnia Olesen
Begravelsesbyrå
LURA TRYKKERI AS
51 70 71 50 | [email protected]
Sandnes
24-timers vakttelefon
tlf: 06233
Distriktets største gravmonumentutstilling
14
Kirkekalenderen
Se også:www.hanakirke.no
VELKOMMEN TIL GUDSTJENESTE I HANA KIRKE
Søndag 1. desember 11:00 Familiegudstjeneste. Lys Våken gjengen deltar. Synøve Roalkvam, Åsulv Oftestad.
Nattverd.
Søndag 8. desember 11:00 Gudstjeneste. Ronald Mong, Åsulv Oftestad. Nattverd og dåp.
Søndag 15. desember 11:00 Gudstjeneste. Synøve Roalkvam, Åsulv Oftestad. Nattverd. Sprell Levende søndagsskole!
Søndag 22. desember 17:00 Vi synger julen inn! Ronald Mong, Åsulv Oftestad, Aspervika Skolekor, Hana Skolekorps,
gospelgruppa med flere. NB: merk tidspunkt!
Tirsdag 24. desember 13:30 Julaften gudstjeneste. Ronald Mong., Beth Elin Byberg. Aspervika skolekor.
Tirsdag 24. desember 14:45 Julaften gudstjeneste. Ronald Mong, Beth Elin Byberg. Solist Ida Gabrielsen.
Tirsdag 24. desember 16:00 Julaften gudstjeneste. Ronald Mong, Beth Elin Byberg. Solist Ida Gabrielsen.
Onsdag 25. desember 12:00
Søndag 29. desember 11:00
Søndag 5. januar
11:00
Søndag 12. januar
11:00
Søndag 19. januar
11:00
Søndag 26. januar
11:00
Søndag 2. februar
11:00
Søndag 9. februar
11:00
1. juledag gudstjeneste. Nattverd, Synøve Roalkvam, Beth Elin Byberg.
Gudstjeneste. Nattverd, Dåp. Ronald Mong, Åsulv Oftestad.
Gudstjeneste. Ronald Mong, Åsulv Oftestad.
Gudstjeneste. Nattverd, Dåp. Synøve Roalkvam, Åsulv Oftestad.
Sprell Levende søndagsskole!
Gudstjeneste. Ronald Mong, Åsulv Oftestad. Tema. «Rut»
Speidergudstjeneste. Speiderne deltar. Nattverd, Synøve Roalkvam, Ronald Mong
og Åsulv Oftestad.
Gudstjeneste. Ronald Mong, Åsulv Oftestad. Konfirmant dåp.
Familiegudstjeneste. Dåp. Synøve Roalkvam, Åsulv Oftestad. 2 åringer,
Tripp Trapp og babysang deltar.
Vi gjør oppmerksom på at gudstjenester i partallsuker vil det være særlig mulighet for barn å delta med oppgaver
i gudstjenesten. De er velkommen til å møte klokken 10:30 for å få tildelt en oppgave som passer den enkelte.
Disse gudstjenestene er også spesielt tilrettelagt for barn og barnefamilier.
ANDRE ARRANGEMENTER
Onsdag 15. januar
Torsdag 2. januar
Tirsdager
19.30 Fokuskveld: «Fred» – ved Trond Niemi
18:00 Torsdagstreff
10:00 Vi minner om «Alltid på en tirsdag» som har treff alle tirsdager klokken 10:00.
Firma
Bjarne Hov
Ledig annonseplass
N. Hana - 4300 Sandnes
Telefon 51 66 25 24
Geir Vølstad
Rørl.Gunnar Larsen as
Gravarsveien 58
4306 Sandnes
[email protected]
www.glarsen.no
Tel: 51 66 11 44
fax: 51 66 75 06
mobile: 404 13 752
Livets merkedager
Gravmonumenter i stort og variert utvalg.
MINNESTUND
Kronen Gaard byr på verdige
og fine minnestunder i flotte
og rolige omgivelser.
VELDE
PUKK
Hana Kirke
Tlf. 51 60 83 00
[email protected]
www.hanakirke.no
Kom besøk oss på nett!
15
15
Biskopens julehilsen
Vi hadde planlagt skolens julegudstjeneste med god hjelp av sjetteklassingene.
Teksten som de hadde fått som forberedelse, var Erik Hillestads salme:
«Stille natt/hellige natt
barnet er vår største skatt
Hyrder vekkes av gåtefull klang
Natten fylles av englenes sang
Kristus, vår Frelser er født»
Sammen hadde vi delt juleevangeliets kjente ord om Han som kom til vår jord, delte
våre kår, ble menneske som oss, sårbart, redd, med håp og drømmer. Som gikk den tunge
veien som voksen til korset, der han delte sin kjærlighet med oss.
Det som gjorde sterkest inntrykk på elevene, var en tekst som var skrevet av Bjarne, som
selv hadde Downs syndrom. Jeg hadde lånt teksten av en prestekollega som hadde fått
hjelp av Bjarne til sin egen julepreken.
Bjarne skrev: «Kjærligheten er Gud sin makt. Jesus døde på korset. Han tar til seg det
gode og setter stryk over det onde. Jesus Kristus hang på korset for at vi ikke bare skulle
være en feiltakelse.» Og så avslutter Bjarne slik:
«Vi lever i håpet, vi som tror på Gud. Vi mennesker
må ha håp, kjærlighet og varme følelser. Det får vi
i kirken.»
Mitt ønske for alle som søker kirkens hellige rom
i advents- og julehøytiden, på gudstjenester og
konserter, er at dere kan få dele Bjarnes erfaring
av håpet og kjærligheten som er julens innerste
budskap.
Velsignet jul.
Erling J. Pettersen
Biskop Stavanger