Transcript Rekordmange tar fagbrev Vedlikehold uten stans | side 06 | side 18

BEERENBERGER KIM TANAIA | side 12
Verdensborger i musikk og isolering
Rekordmange tar fagbrev | side 06
Vedlikehold uten stans | side 18
No.2
2014
VÅR VISJON:
Beyond
Expectations
VÅRE KJERNEVERDIER:
Inkluderende
Nyskapende
Ansvarlig
FOTO: FREDRIK ARFF
04
05
B-MAGASINET
NR. 2 ÅRG. 6
06
08
09
10
12
16
18
20
22
24
24
KOMPETANSE
KOMMUNIKASJON
5 BEERENBERGERE
KRONIKK
B-INTERVJUET
HMS
KVALITET
TJENESTER I FOKUS
TJENESTER I FOKUS
B-SIDEN
Rekordmange
Beerenbergere tar
fagbrev
- Nå blir det
enklere å få
oversikt over våre
tjenester
Hva er ditt beste
HMS-tips?
God
sikkerhetskultur
Verdensborger
i musikk og
isolering
Bedre HMS med
e-læring
Øker kvaliteten på
arbeidet
Vedlikehold uten
stans
Beerenberg
verden rundt
Vossabriten
INNHOLD & LEDER
HMS/K, produktivitet og
leveranseforutsigbarhet
ansvarlig utgiver
Beerenberg Corp. AS
adresse
Postboks 273 Slåtthaug
5851 Bergen
telefon
55 52 66 00
e-post
MORTEN WALDE
[email protected]
redaktør
Ole Klemsdal
redaksjon
Geir Holen
Morten Walde
Bente Souter
Layout
NOR PR
forsidefoto
Fredrik Arff
trykk
Bodoni
FOTO: FREDRIK ARFF
Makroutviklingen henleder til et mer turbulent
markedsbilde innen internasjonal olje- og gassindustri de kommende årene. Flypiloter påpeker
ofte at turbulens kan være ubehagelig – men
sjelden farlig.
Forventningene til fremtidig oljeprisutvikling
er bestemmende for det totale aktivitetsnivået i
internasjonal petroleumsindustri. Spekulasjoner
rundt de fremtidige produksjonsmålene til OPEC,
en fremvoksende produksjon av ukonvensjonelle
oljeekvivalenter i Nord-Amerika og den svake
utviklingen i verdensøkonomien har i så henseende
ledet til et betydelig oljeprisfall i 2014. Den
progressive kostnadsutviklingen ved utvinning
av konvensjonelle oljeekvivalenter har også hatt
en destabiliserende effekt på næringen. Samlet
har fallende oljepris i kombinasjon med økende
løftekostnader satt press på inntjening og
kontant­strøm hos de konvensjonelle operatørene.
Dette driver forventningene til fremtidige
investeringsaktiviteter (CAPEX) ned, samtidig
som kravet til reduserte driftskostnader (OPEX)
tiltar.
I Beerenberg brukes det lite tid på å
vurdere hensiktsmessigheten til de
kostnads­­effektiviserende prosessene som
operatørselskapene har iverksatt, ettersom den er
helt åpenbar. Operatørselskapene er kommersielle
aktører som gjennomfører forventningsrettede
tiltak i den hensikt å ivareta sine aksjonærers
interesser. Beerenberg sitt budskap er at de
kostnadsreduksjonene (OPEX) som søkes, bør
være forankret i fundamentale grep som gir både
forutsigbarhet og langvarige effekter. Da må det
tenkes annerledes enn det som ble gjort i 1999 og
2009, hvor sparetiltak og ureflekterte kostnads­
kutt i hele verdikjeden ga effekter av svært
midlertidig karakter. På den andre siden av
streken kan vi skjele til hvordan den industrielle
revolusjonen i sin tid tilrettela for en langsiktig
velstandsutvikling i den vestlige delen av verden.
Utviklingen var fundamentert på prosesser som
stimulerte til økt produktivitet, som grunnlag for
økonomisk vekst. Altså var virkemiddelet en mer
effektiv utnyttelse av innsatsfaktorene, noe som
kontinuerlig stimulerte til et bedre sluttprodukt
tilvirket på kortere tid og til lavere kostnader.
Norsk olje- og gassindustri påvirkes av de
makrobetingelsene som til enhver tid omgir oss. I
årene som kommer, tror jeg at
markedsutviklingen vil lede til en industriell
konsolidering, tuftet på helt grunnleggende
prinsipper fra evolusjonsteorien.
Overskuddskapasitet tas ut i form av at reaktive
og marginale aktører dør. De mest tilpasningsdyktige og fremtidsrettede selskapene vokser.
Samlet sett vil markedsdynamikken bidra til økt
fokus på stordriftsfordeler og produktivitet, hvilket
vil bidra til en konsolidering og stabilisering av
næringen.
For Beerenberg er det i et slikt perspektiv tre
fundamentale spilleregler som ligger til grunn for
selskapets strategiske valg i årene som kommer.
Regel nummer én er at totalverdien av selskapets
leveranser alltid skal oppleves som høyere enn
prisen. Regel nummer to er at inntektene selskapet
genererer, alltid skal være høyere enn kostnadene,
og regel nummer tre er at det ikke er andre regler.
Beerenbergs viktigste måleparametere for
måloppnåelse er i en slik sammenheng rettet mot
selskapsutviklingen innen HMS/K, produktivitet
og leveranseforutsigbarhet. Evnen til måloppnåelse på disse sentrale områdene vil definere
selskapets fremtidige konkurransedyktighet.
Morten Walde
Konsernsjef, Beerenberg
06
B-MAGASINET
Rekordmange Beerenbergere
tar fagbrev
NYTT STATOIL-OPPDRAG
Beerenberg satser stort på utdanning av egne ansatte. Antall ufaglærte
som tar teoriprøven til fagbrev, er mer enn femdoblet på ett år.
AV GEIR HOLEN
Før sommeren i år tok hele 81 Beerenbergere
teoriprøven til fagbrev innenfor isolering, stillas
eller overflatebehandling.
FRA 15 TIL 81
NR. 26
Beerenbergs opplæringsavdeling jobber strategisk
for å få flere operatører til å ta fagbrev, og arbeidet
har gitt svært gode resultater. For ett år siden var
det 15 som gjennomførte teoriprøven, mens antallet
ble doblet til 30 ved forrige mulighet i januar. Og i
sommerens runde tok hele 81
operatører teoriprøven.
– Det er utrolig kjekt å se så mange ta
fagprøven. Hele 80 prosent bestod teoriprøven og
vil utover høsten og vinteren bli meldt opp til den
praktiske delen av fagprøven, sier kursansvarlig
Elisabet Loose. Rekordmange fagbrevtakere er et
resultat av arbeidet med å øke kompetansen
internt.
Kenneth Carlsson tok teorien sist vinter og
bestod fagprøven med glans før sommeren.
– Det var en naturlig vei å gå for meg å ta
fagbrev. Jeg ønsker selvfølgelig å ha et bevis på
kvalifikasjonene mine, og fagbrevet gir meg større
trygghet i jobbsituasjoner, forklarer han.
Carlsson ble den 26. Beerenbergeren som tok
fagbrevet i 2014.
80 PROSENT INNEN 2016
– Vårt mål er at 80 prosent av fagarbeiderne våre
skal ha fagbrev innen 2016. Derfor jobber vi hardt
med å legge til rette for å ta fagbrev. Teoridelen
krever blant annet en god dose egeninnsats med
lesing fra kandidatene, understreker Loose.
Beerenberg satser strategisk på kompetanse­
heving på flere områder og har også egenutviklede
sertifiseringsprogrammer.
“Det er utrolig kjekt
å se så mange ta
fagprøven.”
15
07
KOMPETANSE
NR. 2 ÅRG. 6
Statoil har tildelt Beerenberg kontrakt
for tjenester til ISO Mongstad OFP ved
Mongstad-raffineriet.
Kontrakten varer frem til 31.12.2014 med to
opsjoner à ett år. Den første opsjonen er allerede
utøvd.
– I en årrekke har vi hatt et godt og konstruktivt samarbeid med Statoil, og vi er tilfreds med å
kunne styrke vårt kontraktsforhold med selskapet
ytterligere, sier kommunikasjonssjef i Beerenberg,
Ole Klemsdal.
Avtalen har en antatt verdi på i overkant av
200 millioner kroner, inkludert opsjoner.
– Beerenberg er fornøyd med å kunne øke
engasjementet på Mongstad. Selskapet har
tidligere levert vedlikeholdstjenester til raffineriet
i flere perioder, sier Klemsdal.
Det første større vedlikeholdsoppdraget ble
igangsatt allerede i 1998 og pågikk frem til 2005. I
perioden fra 2005 til 2010 ble denne avtalen
erstattet av en ny kontrakt med et vesentlig utvidet
arbeidsomfang. Beerenberg har i tillegg vært
involvert i en rekke utbyggingsprosjekter på
Mongstad og ble tidligere i år tildelt en kontrakt for
spesialoppgaver i forbindelse med årets revisjonsstans på Mongstad.
FAGBREV KUN BEGYNNELSEN
Men for Kenneth Carlsson stopper ikke læringen
med fagbrevet.
– Læring er en løpende prosess. Fagbrevet
setter bare punktum for den innledende fasen,
der jeg ble vant med metodene, beregningene,
reglene og ikke minst det som forventes av meg.
Man lærer så lenge man lever, forteller han. Den
drevne stillasfagarbeideren hadde flere års
erfaring før han begynte på fagbrevet. Nå føler
han seg bedre rustet til å gå på jobb.
– Med fagbrevet har jeg et bevis på at jeg gjør
ting riktig, og på at jeg er klar for flere utfordringer
i Beerenberg.
KOMPETANSEHEVING: – DET VAR EN NATURLIG
VEI Å GÅ FOR MEG Å TA FAGBREV, FORTELLER
BEERENBERGS KENNETH CARLSSON.
FOTO: VERONICA NOTNÆS
FOTO: BEERENBERG
08
B-MAGASINET
KOMMUNIKASJON
NR. 2 ÅRG. 6
– Nå blir det enklere å få oversikt
over våre tjenester
5 BEERENBERGERE
Hva er ditt beste HMS-tips?
ØRJAN SÆLENSMINDE ,
KVALITETS- OG
RISIKOLEDER
Beerenberg lanserer i løpet av året helt nye nettsider. Hovedformålet er at det
skal oppleves som enkelt å orientere seg i tjenestene selskapet tilbyr.
AV JAN JOHANSEN
Etterlevelse er en forutsetning for god HMS. Da er
det viktig å innse at etterlevelse er det vi gjør hver
dag. Det er summen av det vi gjør hver dag som
bestemmer hvordan HMS-kulturen vår er. Så
uavhengig om man setter opp stillas eller knekker
Excel-nøtter, er mitt tips at man må bidra!
TOVE LINN MØLHOLM ,
PERSONELL­
KOORDINATOR
Vær inkluderende med alle du jobber med. Et
godt arbeidsmiljø gir god grobunn for godt HMSarbeid – uansett hvor i bedriften du arbeider.
- Vi startet forarbeidet med de nye nettsidene for
om lag ett år siden. Tidlig ble det klart for oss at det
generelle målet er at nettsidene skal oppleves som
tilgjengelige både for personer med kjennskap til
bransjen og for dem helt uten kjennskap.
Brukerne av sidene skal raskt og enkelt kunne
navigere seg frem til informasjonen de er på jakt
etter, forteller Ole Klemsdal, Vice President
Communications i Beerenberg.
BÅDE BRED OG SMAL
Sidene er derfor både teknisk og innholdsmessig
bygget opp for å tilfredsstille alle potensielle
målgrupper.
- Sidene er selvfølgelig skalerbare til alle
skjermstørrelser, og like selvfølgelig har vi fulgt
regelverket for universell utforming. I tillegg
har vi laget en egen regel om at all tilgjengelig
informasjon skal være mulig å nå innenfor kun tre
klikk. Samtidig vil vi innholdsmessig balansere
mellom å gi en enkel oversikt over selskapet og
dets tjenester og å være en spesialside for
bestemte målgrupper innenfor våre ulike
tjenesteområder.
INKLUDERENDE: BEERENBERGS NYE NETTSIDER
ER BÅDE TEKNISK OG INNHOLDSMESSIG BYGGET
OPP FOR Å TILFREDSSTILLE ALLE POTENSIELLE
MÅLGRUPPER.
TRE HOVEDPUNKTER
Grunnstrukturen på sidene er delt inn i de tre
hovedkategoriene ”Våre tjenester og produkter”,
”Alt du trenger å vite om Beerenberg” og ”Velg en
karriere i Beerenberg”.
- Hovedformålet med den nye nettsiden er å
markedsføre bedriftens tjenester og løsninger på
en så oversiktlig og god måte som mulig.
I tillegg skal sidene være viktige i selskapets
fremtidige rekrutteringsarbeid.
- Vi har lagt ned store resurser for at det skal
være lett både for bedriften og for hver enkelt
arbeidssøker å få avklart om vedkommende
er rett kandidat både ved utlyste stillinger og
ved åpne søknader. Alt innen rekruttering kan
selvsagt ikke avklares på nettsidene, men vi håper
at funksjonelle nettsider vil legge til rette for at
rekrutteringsprosessene skal være så enkle som
mulig for selskapet, og samtidig oppleves som
effektive og ryddige av arbeidssøkerne.
- Selv om vi har to tydelige hovedmålgrupper
– eksisterende og potensielle kunder samt
potensielle nye medarbeidere –­tilrettelegger vi
også for at de som kun ønsker generell selskaps­
informasjon eller bransjeinformasjon, skal få en
god opplevelse når de er inne på Beerenberg.com.
Vi legger derfor stor vekt på å ha en variert og
leservennlig nyhets- og aktualitetsseksjon.
Nettsidene skal også begeistre visuelt, og derfor
har vi lagt stor vekt på at vår profil skal inngå på
en helhetlig måte uansett hvor du befinner deg på
nettsidene, forteller Ole Klemsdal.
Lanseringen av nettsidene vil skje i løpet av
januar 2015, og for ordens skyld: Nettadressen vil
fortsatt være Beerenberg.com.
JENS PETTER ORVIK ,
STILLASOPERATØR
THOMAS TVEIT ,
STILLASOPERATØR
Kommunikasjon. Vær tydelig, slik at
misforståelser unngås.
Rydd og hold orden. Alt blir lettere når du har
det ryddig rundt deg. Det reduserer risikoen for
fallende gjenstander, at du skal snuble, eller at
andre ting skal skje. I en eventuell alarmsituasjon
er det lettere å handle riktig og unngå å få panikk
når det er ryddig rundt oss og ting ligger på riktig
plass. Det gjelder egentlig alle jobber. Dessuten
bruker du mindre tid på å lete.
KÅRE SIMONSEN,
TEKNISK ANSVARLIG
SVEISOLAT
Husk, du har det aldri så travelt at det skal gå på
bekostning av HMS. Alt har sin plass, og det er
plass til alt.
09
10
B-MAGASINET
KRONIKK
NR. 2 ÅRG. 6
NR. 2 ÅRG. 6
B-MAGASINET
11
God sikkerhetskultur
Mange granskninger etter alvorlige ulykker
viser at manglende sikkerhetskultur er en av de
sentrale bakenforliggende årsaker til alvorlige
hendelser.
I 2012 var det registrert 37 dødsulykker på
norske arbeidsplasser. I 2013 var tallet 47.
Utløsende årsaker som går igjen, er fallende
gjenstander, utstyr som velter, klemskader, fall,
kutt, bruk av farlig redskap og påkjørsel – med
andre ord kjente risikoforhold på arbeidsplassen.
- Prosedyrer ble ikke etterlevd.
En klar suksessfaktor er det når ledelsen går
foran og viser i ord og handlinger at sikkerheten
kommer først. Da gjør våre kulturbærere/ledere
en god jobb med å sikre at vi har en trygg og god
arbeidsplass. Det er imidlertid ikke nok at
ledelsen går foran. De ansatte må involveres fullt
ut – ikke bare informeres – og få anledning til å få
sine synspunkter og ideer vurdert og innlemmet i
sikkerhetsarbeidet. Det er et faktum at de
bedriftene som har suksess med dette, organiserer
sikkerhetsarbeidet som vanlige daglige gjøremål,
slik at det ikke bare blir en sak for AMU eller
verneombudene.
- Kommunikasjonen på arbeidsplassen var dårlig
eller manglende.
RISIKOFORSTÅELSE
Bakenforliggende årsaker som er gjengangere i
disse tallene med de sørgelige historiene, er:
- Utstyr var ikke kontrollert og godkjent.
- Opplæringen var mangelfull.
- Kjente feil og mangler ble ikke utbedret.
- Risikoforhold ble ikke kartlagt og/eller
fulgt opp med tiltak.
- Ledelsen på arbeidsplassen var mangelfull.
Bjørn Garlimo og Siv Wergeland fra Wergeland Bedriftsutvikling har mange års
erfaring som revisjonsledere, KHMS-rådgivere og foredragsholdere blant annet
på Handelshøyskolen BI og i Bergen Næringsråd.
Wergeland Bedriftsutvikling (WBU) er et bergensbasert konsulentselskap
som blant annet bistår bedrifter med forbedringsprosjekter innen kvalitets- og
HMS-arbeid, sikkerhetskultur, Risk Management og Operational Excellent.
WBU har det siste året også vært en del av revisjonsteamet og bidratt i utføringen
av interne og eksterne revisjoner for Beerenberg Corp.
Vi vet at menneskelige handlinger ofte er den
utløsende faktoren når det skjer uheldige
hendelser. Det handler om ting som: «jeg skulle
bare», «det går sikket bra», «jeg tok en snarvei»,
«jeg forstod ikke farene», «jeg snudde meg en
annen vei».
I denne artikkelen vil vi dele noen erfaringsbaserte betraktninger om sikkerhetskultur og
hvordan systematisk fokus og arbeid kan bidra til
å bedre sikkerhetskulturen i bedriften.
RAPPORTERING SOM VERKTØY FOR
KULTURFORBEDRING. REDSEL FOR
FRAVÆRSSKADER?
VIKTIG MED GOD LEDELSE OG
INVOLVERING AV ANSATTE
Risikoforståelse handler ikke bare om å få gjort
unna den obligatoriske risikoanalysen og å
oppdatere denne hvert tredje år. Risikoforståelse
læres gjennom sikkerhetsprogrammer, jobb­
samtaler, opplæring, samtaler, vurdering av ulike
arbeidsoperasjoner, erfaringsoverføringer,
dokumentasjon og læring etter granskninger av
hendelser. To personer i samme organisasjon vil
trolig vurdere risikoen forskjellig og ta ulikt
hensyn til denne dersom ikke organisasjonen har
fokusert på og utarbeidet et felles verdigrunnlag,
felles kjøreregler, akseptkriterier og ikke minst
en felles avvikshåndtering og konsekvens­
tankegang når arbeidet eller operasjoner ikke
går slik som forutsatt.
Det er etter vår mening helt avgjørende at
det finnes risikosystemer, og at de ansatte trenes i
å håndtere den personlige risikoen de står
overfor. Men til tross for fine ord om den enkeltes
ansvar og mulighet for å stanse arbeidet når en
fare oppstår, har vi alle et behov for å utføre
oppgavene våre best mulig og i henhold til det som
er planlagt. Det er dette som gjør at det tas
sjanser. Oftest får det ingen konsekvenser, men av
og til har det alvorlige konsekvenser. Det er den
enkeltes handlinger som avgjør om det oppstår
ulykker og skader eller ikke. Et farlig forhold
skader deg ikke dersom du ikke oppsøker det.
OBSERVASJONSTRENING
Alt for lenge har vi i Norge brukt vernerunden
som vår hovedobservasjon av hvordan det står
til med sikkerheten. Og like lenge har vi sett at
vernerundene har handlet om tekniske forhold
på arbeidsplassene som lys, luft, støy, merking og
skilting, hvileboder og garderober. Vi tror at dette
er viktige ting å observere, og at det er viktig å få
rettet på eventuelle dårlige forhold. Men det er
nok viktigere å få opplæring og trening i å observere mennesker og deres handlinger, og i å kommunisere på en ordentlig måte om den enkeltes
gode eller dårlige valg og handlinger. Vi må lære
oss å korrigere gale handlinger og gale holdninger
på en ordentlig måte.
Det finnes i dag både kompetanse på og
programmer for å bedre sikkerhetskulturen,
spesielt når det gjelder det å bli bedre på å
observere og kommunisere, og derigjennom
endre atferd og holdninger til HMS.
Det stilles høye krav til rapportering generelt
i O & G-sektoren, både hos våre kunder og i
Beerenberg.
Rapportering er tidkrevende og har ofte liten
verdi i seg selv. Men det er et viktig grunnlag for å
jobbe med forbedringer i store organisasjoner.
Dessverre ser vi av og til i store organisasjoner
at det legges altfor mye krefter i å utvikle
”alternativt arbeid” og få folk raskest mulig
tilbake i jobb etter en førstehjelpsskade eller
medisinsk behandlingsskade. Hensikten er å
forhindre at skaden skal bli til en fraværsskade.
Det en isteden burde legge kreftene i, er virkelig å
vurdere de utløsende og bakenforliggende
årsakene og rette opp i eventuelle mangler.
Dersom en nedklassifiserer en skade, blir også
granskningen nedjustert, og resultatet kan bli
redusert læring, forebygging og forbedring.
GODE SYSTEMER, RUTINER OG GOD
ETTERLEVELSE
Gode systemer og rutiner er viktige verktøy for
å sikre god utførelse av arbeidet. Prosedyrer må
være tilgjengelige, oppdaterte og forståelige, slik
at man får den informasjon man trenger, og kan
etterleve prosedyrene. Da må det også finnes
systemer som bidrar til at man får dette til på en
god måte.
Etterlevelse av prosedyrer er en sentral del
av sikkerhetskulturen.
DEN ENKELTES ANSVAR
Vi tror at det skapes gode og sikre arbeidsplasser
når alle bidrar og tar ansvar. Men alle må ikke
nødvendigvis bidra med det samme. Lederne har
sine ansvarsområder og oppgaver, de ansatte har
sine. Det som er viktig, er den reelle og åpne
kommunikasjonen som finner sted, slik at det
skapes trygghet for at ingen synspunkter er
verdiløse eller uønskede. Alle må involveres, og
alles synspunkter er viktige, også de gale. De må
kanskje korrigeres, men de må tas med i vurderingen. Da kan vi sammen bli bedre og utvikle en
stadig bedre sikkerhetskultur.
Sikkerhetsarbeid handler om å bry seg – hver
eneste dag.
12
B-MAGASINET
NR. 2 ÅRG. 6
B-INTERVJUET
13
VERDENSBORGER
I MUSIKK OG
ISOLERING
FOTO: LARS KRISTIAN NERBO
14
B-MAGASINET
B-INTERVJUET
NR. 2 ÅRG. 6
15
Beerenberger Kim Tanaia reiser rundt i verden
og monterer Benarx-isoleringsprodukter. På fritiden
er musikk hans store lidenskap, og med låten
«Slowdance» kan han erobre verdens dansegulv.
AV OLE KLEMSDAL
Siden 2006 har Kim Tanaia vært en del av
Beerenbergs faste mannskap som jobber over hele
verden med å montere produktserien Benarx.
– Jeg liker alt med denne jobben: å montere
Benarx-kassene, å modifisere der det trengs, og å
lære opp nye medarbeidere. Og ikke minst liker
jeg reisingen, enten det nå er til Nordsjøen,
Kasakhstan eller Korea. Jeg liker å få ansvaret for
et nytt prosjekt som må løses rent fysisk – ikke
bare på papiret eller foran en PC, sier Kim.
BILDE FRA JOBB: – BYGGINGEN AV VALEMON I
SØR-KOREA ER DET MEST SPENNENDE PROSJEKTET
JEG HAR VÆRT MED PÅ I MIN KARRIERE I
BEERENBERG, FORTELLER KIM TANAIA, SOM
FREMHEVER DET GODE SAMARBEIDET MED
KOLLEGAENE.
FOTO: KOREANSK ARBEIDER
“Jeg digger jobben
min i Beerenberg!”
TALENT FOR FAGET
Da han begynte i selskapet for åtte år siden, viste
han raskt et talent for faget, og han ble forfremmet
etter bare en uke i jobben. Det tok heller ikke lang
tid før han ble formann. Dette var i den tidlige
fasen til Benarx, og Beerenberg hadde fått et
stort oppdrag på Melkøya ved Hammerfest. Kim
Tanaia kom rett fra en jobb som bartender i Fjord
Line – et langt sprang, men det hindret ham ikke i
å lykkes innenfor oljeservice.
– Det å montere Benarx-kasser falt ganske
lett for meg. Jeg er praktisk anlagt og ble raskt
veldig glad i Benarx, smiler Kim. – Tiden i
Hammerfest var spesiell. Det var en opplæringsfase for alle oss som jobbet med Benarx.
Produktet var ferdig, men i løpet av det året vi
jobbet på prosjektet, utviklet vi stadig bedre
arbeidsmetoder, og de har vi fortsatt å videre­
utvikle. Hammerfest var det store oppstarts­
prosjektet for både meg og Benarx.
Siden den gangen har Kim vært på en rekke
installasjoner både onshore og offshore, som
Statfjord, Gullfaks, Snorre og Kollsnes. På
prestisjeprosjektet Gjøa hadde han ansvaret for ti
formenn, som igjen hadde mellom åtte og tolv
personer hver under seg, og Kim var den som
avsluttet hele prosjektet for Beerenberg. De siste
årene har det også blitt en rekke utenlandsturer
til Kasakhstan og Sør-Korea.
– Jeg trives med å reise utenlands, selv om
man da må venne seg til at det ikke alltid er like
effektivt som på norsk sokkel. Hvis vi trenger et
stillas her, så ordnes det gjerne dagen etter, mens
det i enkelte land kan ta flere uker. Fordelen er at
man lærer enormt mye av å jobbe utenlands,
smiler Kim.
LITT POPSTJERNE
FOTO: LARS KRISTIAN NERBO
BLE LÅTSKRIVER
Gjennom hele oppveksten var Kim opptatt av
musikk, og han har «gått rundt og gaulet» så lenge
han kan huske. Arbeidskollegaene gjennom de ti
årene han jobbet på englandsbåten, husker også
at han sang i gangene der, men det var ikke før
han begynte i Beerenberg at han gjorde noe mer
konkret med musikkinteressen. I 2007 jobbet Kim
en kort periode på Mongstad. En av kollegaene der
spilte i bandet No Chains.
– En dag da vi satt og spiste lunsj, fikk jeg
høre at bandet manglet vokalist. Jeg sa: «Jeg
fikser det. Jeg kan bli den nye vokalisten.»
Og slik ble det. Bandet spilte coverlåter
innenfor sjangrene grunge og pop, men allerede
på første øving foreslo Kim at bandet skulle lage
sine egne låter. Og selv om Kim aldri tidligere
hadde skrevet ferdig en hel sang, gikk han i
bresjen for å skape noe nytt.
– Vi lagde alle sangene på øving. Jeg sang
melodilinjen, gitaristen kom med riffene, og
tromme­slageren og bassisten fulgte opp med
rytmen. Deretter forsøkte jeg å finne strukturen i
melodien underveis. Først sang jeg bare tulleord,
slik en treåring synger. Men plutselig kunne det
poppe opp en fet setning, og hvis den var fet nok,
så kom resten av teksten og melodien nærmest av
seg selv.
FOTO: KOREANSK ARBEIDER
PLATEKONTRAKT I TYSKLAND
Etter hvert hadde No Chains et stort repertoar
av rockelåter, men i 2010 fant Kim ut at han ville
gjøre noe nytt. Fra rock meldte han overgang til
rap etter å ha blitt gjenforent med kameraten
Alex, som allerede hadde en musikkarriere under
navnet Akeron.
– Alex og jeg hadde snakket om å gjøre ting
sammen allerede ti år tidligere, men da bodde vi i
hver vår by. Nå gikk vi i studio og produserte en
låt hver gang jeg kom hjem fra jobb utenlands.
I 2012 var Kim med på singelen «Start Meg
Opp», og året etter ga de ut «Te Vi Faller» med
egen musikkvideo. I tillegg etablerte de prosjektbandet Syndikatet, som ga ut en tispors EP med
samme navn. Og som om ikke det var nok,
etablerte Kim sin egen solokarriere under navnet
Saint og ga ut dance-sangen «Slowdance»
sammen med Jt Panda på det tyske plateselskapet
RG Music Records. Selv om Kim er nøktern, er
målet at sangen skal erobre verdens dansegulv.
– Hadde jeg vært 20, så hadde jeg nok ønsket
å bli popstjerne, men det er ikke noe mål for meg i
dag. Jeg digger jobben min i Beerenberg, og så er
det morsomt å drive med musikk på fritiden. Jeg
blir dessuten 40 om tre år og har en haug med
unger, så det passer egentlig ikke så bra å bli
popstjerne nå. Jeg er fornøyd så lenge jeg kan gi ut
en låt nå og da, slik jeg gjør nå. Men samtidig vil
jeg selvfølgelig at flest mulig skal like det jeg lager.
I Kasakhstan har han fått en bitte liten smakebit
på popstjernetilværelsen.
– Personalet på hotellet jeg ofte har bodd på i
Kasakhstan, elsker musikk. En kveld da jeg hadde
bestilt romservice, satt jeg og jobbet med
musikken. Servitøren som kom opp med maten,
ble veldig nysgjerrig på musikken hun hørte, og
ville vite mer. Kvelden etter da jeg kom hjem etter
jobb, spilte de «Til vi faller» på full guffe, smiler
Kim, og legger til:
– Det virker som det er veldig stort i
Kasakhstan at du har gitt ut en låt, i alle fall når
du har laget en musikkvideo også. Jeg fikk den
mottakelsen, og selv om låten er på norsk, så
syntes de den var veldig fengende. Noen ble til og
med litt blyge og behandlet meg som en stjerne,
ler Kim.
I ettertid har hele Syndikatet-platen og de
andre sangene blitt spilt igjen og igjen på hotellet i
Kasakhstan.
Tilbake i Norge er Kim i gang med flere
musikalske prosjekter. Ved siden av å jobbe med
Akeron (Alex) og Jt Panda har Kim et samarbeid
med Haisam.
– Hvorfor har du så mange prosjekter?
– Ved siden av at jeg har mange musiker­
venner som jeg ønsker å jobbe sammen med, og at
jeg liker å jobbe med flere sjangre, er nok egentlig
svaret bare at jeg er veldig glad i musikk. Det
ligger liksom i blodet, sier Kim. Og det har han
rett i, for bestefaren hans var den anerkjente
musikeren og dirigenten Edward Nilsen. Han
hadde sin utdannelse fra Chicago og spilte med en
rekke anerkjente musikere og artister som Cliff
Richard og Don Lusher (trombonisten til Frank
Sinatra). I Norge arbeidet han som klassisk
musiker i Harmonien og var dirigent for
Lungegaarden musikkorps i mange år.
– Det er bestefar jeg relaterer meg til i
musikken min, og ofte føler jeg at han er til stede,
smiler Kim Tanaia.
16
B-MAGASINET
HMS
NR. 2 ÅRG. 6
17
Bedre HMS med e-læring
“Vi har ikke valgt
hyllevare, men kurs
som våre folk skal
kunne kjenne igjen
og relatere direkte
til arbeids­hverdagen
sin.”
Vi i Beerenberg jobber kontinuerlig med å forbedre HMS-kompetansen til
medarbeiderne våre. En viktig milepæl i dette arbeidet er at alle HSM-kurs
nå samles i en egen e-læringspakke.
AV GEIR HOLEN
E-læringspakken inneholder sju kurs innenfor
områder som kjemikalier, støy, vibrasjon, risiko
og etikk.
– Det er viktig at alle ansatte forstår
HMS-filosofien vår og hvor viktig HMS-arbeid er
hver eneste dag året rundt, uansett hvor de
jobber. Med e-læringskursene sikrer vi at de
ansatte har kompetanse til å ivareta egen helse.
Jo bedre kunnskap de har, desto bedre rustet er
de til å ta vare på egen helse, sier operativ
HMS-leder i Beerenberg, Roar Høydal.
IKKE HYLLEVARE
Med en e-læringspakke kan man ta de viktigste
kursene uansett hvor man skulle befinne seg.
– Nå finnes kursene på både norsk og
engelsk. Tidligere har ikke kurstilbudet vært like
utfyllende på engelsk, sier Høydal.
Kursansvarlig Elisabet Loose forteller at
e-læring kan være uvant for noen.
– Enkelte ønsker nok klasseromskurs, men
e-læring blir mer og mer vanlig, sier hun.
– Vi har ikke valgt hyllevare, men kurs som
våre folk skal kunne kjenne igjen og relatere
direkte til arbeidshverdagen sin, forklarer
Høydal.
OVER: ELISABETH LOOSE
TIL VENSTRE: ROAR HØYDAL
FOTO: OLE KLEMSDAL
DETTE ER BARE OPPSTARTEN
– Vi har bare så vidt begynt, og det vil komme
flere kurs etter hvert. Vi jobber hele tiden med
å utvikle nye kurs, slik at vi kan løfte et allerede
høyt kunnskapsnivå hos de ansatte enda høyere,
forteller Roar Høydal. – HMS skal gjennomsyre
alt Beerenberg gjør!
MÅ BESTÅ
Kursene er komprimerte og legger vekt på viktige
og relevante situasjoner.
– Dermed har vi klart å holde dem korte, og
hvert kurs varer bare mellom 15 og 30 minutter.
Til slutt tar man en test, som man selvsagt må
bestå for å få godkjent kurs, sier Roar Høydal.
ØKER KUNNSKAPSNIVÅET: – ALLE ANSATTE I
BEERENBERG TAR HMS-KURSENE I DEN NYE
E-LÆRINGSPAKKEN.
FOTO: DAG FREDDY
OBLIGATORISK OGSÅ FOR INNLEIDE
Alle kursene er nye, men noen bygger på tidligere
kurs. Ifølge Høydal vil det bli obligatorisk for alle
Beerenbergere å ta hele kurspakken.
– Dessuten skal innleid personell også ta
kursene. Som ansvarlig arbeidsgiver skal vi sikre oss
at alle ansatte har nødvendig kompetanse. Kursene
blir tilpasset arbeidsoppgavene til de ansatte, så
stillasmontørene får for eksempel kurs om stillas.
Selskapet har som mål at alle ansatte skal ta
alle kursene innen 2015.
– Alle nyansatte tar kursene som en del av
oppstarten. Alt annet personell blir oppmeldt i
løpet av året. Dessuten må alle ansatte ta kursene
på nytt hvert andre eller tredje år for å vedlikeholde kunnskapen, forteller Elisabet Loose.
“Det er viktig at alle
ansatte forstår HMSfilosofien vår og hvor
viktig HMS-arbeid er.”
18
B-MAGASINET
19
17
KVALITET
NR. 2 ÅRG. 6
Øker kvaliteten på arbeidet
Beerenberg har styrket sin satsing på internrevisjon
gjennom å samarbeide med en ekstern leverandør.
AV OLE KLEMSDAL OG GEIR HOLEN
«GRAVEJOURNALISTER»
I 2013 inngikk Beerenberg et samarbeid med
Wergeland Bedriftsutvikling (WBU) for å styrke
arbeidet med internrevisjonen i selskapet.
- Tidligere var det egne ansatte i selskapet
som utførte interne revisjoner. Vi ønsket å øke
kvaliteten på dette arbeidet ved å engasjere
spesialister innen fagfeltet, samtidig som vi så at
det er enklere å gjennomføre revisjonsarbeidet
med eksterne, forteller Ola Jordal, konsern­
direktør innen HMSK & Risk.
“Kvaliteten på
revisjonsarbeidet
har gått opp det
siste året.”
KONTINUERLIG FORBEDRINGSARBEID
Hensikten med å foreta internrevisjoner er å se
om det er samsvar mellom kundekrav, interne
krav (styrende dokumentasjon) og den praksis
som blir utført og dokumentert i bedriften.
- Samtidig er dette et ledd i det kontinuerlige
forbedringsarbeidet Beerenberg driver for å
videreutvikle styrende dokumentasjon, prosesser,
prosedyrer og arbeidsbeskrivelser, forteller
Jordal.
Wergeland har vært ansvarlig for flere
interne revisjoner i Beerenberg, både i avdelinger
og på prosjekter som Ekofisk og Ormen Lange. I
tillegg gjennomfører Wergeland også eksterne
revisjoner hos Beerenbergs leverandører.
B-magasinet møter rådgiverne/revisorene fra
WBU, Kjersti Brakstad og Kathinka Pettersen,
på Os for å gå Beerenbergs produksjonsfasiliteter
etter i sømmene. Her skal de kontrollere rutiner,
prosesser, metodikk og dokumentasjon i det som
utføres av aktiviteter.
Nesten som gravejournalister har de allerede
stilt en rekke spørsmål rundt møtebordet. Hvem
jobber med hva? Hvordan føres timene? Hvor
er tilgangen til databladene? Hvilken metodikk
brukes her? Men revisjonen er også åpne diskusjoner om utfordringer og forbedringspotensial.
- Vi opplever at ansatte på alle nivå i organisasjonen er veldig åpne i revisjonsprosessen,
noe som gjør at det ofte blir gode samtaler og
diskusjoner, særlig om muligheten til å forbedre
systemene man jobber etter, forteller Kjersti
Brakstad. Hun legger til at noen av suksess­
kriteriene for en vellykket revisjon er at den er
spisset mot akkurat den organisasjonen som skal
revideres, og mot hvem som skal intervjues under
revisjonen. På den måten blir dette et viktig verktøy
for å sikre etterlevelse av styringssystemene – rett
og slett at kart og terreng stemmer.
Bevæpnet med gule besøksvester, penn,
notatblokk, skjemaer og årvåkenhet for detaljer
leder Kjersti Brakstad og Kathinka Pettersen seg
gjennom Benarx-fabrikken på Os. Med i følget er
Beerenberg-ansatte som svarer på spørsmål, peker,
forklarer arbeidsmetoder og viser arbeidsrutiner.
Ute i verkstedet fatter kontrollørene interesse for
et måleinstrument. Når ble dette sist kalibrert?
Er det riktig kalibrert? Er det merket at det er
kalibrert? Kontrollørene spør, og Beerenbergs
produksjonssjef, Robert Stockman, svarer
kontant.
ØKT BEVISSTHET
- Vi kan slå fast at kvaliteten på revisjonsarbeidet
har gått opp det siste året ved at vi har fått
avdekket flere forbedringsområder både internt
i selskapet og hos våre leverandører. I tillegg
opplever vi at med en økning i kravene må vi også
etterleve på et høyere nivå enn tidligere, forteller
Ola Jordal.
På den måten kan vi bekrefte at den kontinuerlige forbedringen har gjort oss mer bevisste på
å etterleve egne prosesser og prosedyrer. Interne
revisjoner er altså med og sikrer bedre etterlevelse
av interne krav og således økt kvalitet.
Samarbeidet med Wergeland har dessuten
gitt oss bedre tid til å få gjort noe med de interne
kvalitetsavvikene. Det at vi har interne
revisjonsprogrammer, gjør oss mer bevisste på å
etterleve prosesser og prosedyrer, og samarbeidet
gir et viktig signal inn i organisasjonen om at
kvalitet er noe vi tar på alvor.
INTERNREVISJON: INGENTING SLIPPER UNNA
KJERSTI BRAKSTADS ÅRVÅKNE BLIKK.
LØFTESTROPPER PÅ VEGGEN BLIR OGSÅ
KONTROLLERT, MENS ROBERT STOCKMAN
FØLGER MED.
FOTO: GEIR HOLEN
20
B-MAGASINET
NR. 2 ÅRG. 6
21
TJENESTER I FOKUS
Vedlikehold uten stans
“Utfordringen med
varme arbeider er
sikkerheten,
spesielt knyttet til
eksplosjonsfaren.”
Vedlikehold på oljeinstallasjoner i drift er sikkerhetsmessig utfordrende.
Beerenberg har utviklet og patentert egne løsninger som ivaretar sikkerheten.
AV TOM BACKE OG OLE KLEMSDAL
VICE PRESIDENT: GISLE FRYDENLUND
FOTO: FREDRIK ARFF
MULIGGJØR VARMT ARBEID: SVEISOLAT® HAR
SIDEN 2002 VÆRT DEN KOMPLETTE LØSNINGEN
FOR Å UTFØRE VARMT ARBEID I ET TRYGT
ARBEIDSMILJØ MENS PRODUKSJON PÅGÅR PÅ
OLJE- OG GASSANLEGG.
FOTO: FREDRIK ARFF
MARKEDETS MEST FLEKSIBLE: VED HJELP AV
MOBILT UTSTYR OG EN INNOVATIV METODE KAN
BEERENBERG KUTTE OG MODIFISERE KON­
STRUKSJONER SELV PÅ VANSKELIG TILGJENGE­
LIGE STEDER PÅ EN SIKKER OG EFFEKTIV MÅTE.
FOTO: FREDRIK ARFF
Når en plattform er i drift, er det i utgangspunktet
ikke lov å gjøre varme arbeider som sveising på
grunn av eksplosjonsfaren. Men det er svært dyrt
å stenge ned en installasjon mens vedlikehold
pågår. Derfor har Beerenberg utviklet løsninger
som gjør at man slipper å stenge ned produksjonen.
I første rekke dreier dette seg om habitater og
kaldkuttingsløsninger.
HABITATER (SVEISOLAT)
KALDKUTTINGSLØSNINGER
- Utfordringen med varme arbeider er sikkerheten,
spesielt knyttet til eksplosjonsfaren. Derfor
bygger vi et habitat som er hovedbarrieren rundt
området hvor vi skal arbeide. Habitatet er et telt
hvor det er etablert et lett overtrykk. Dette trykket
forhindrer muligheten for gassinntrengning i
habitatet ved en eventuell gasslekkasje, slik at
sveising og andre varme arbeider kan gjøres på en
forsvarlig måte og uten at installasjonen må
stenges ned mens arbeidene pågår, forklarer
Vice President i Beerenberg, Gisle Frydenlund.
Det bygges gjerne 5–6 barrierer rundt
arbeidsområdet, som alle på sin måte skal forhindre
mulighet for brann og eksplosjonsfare. Disse
systemene kan også kobles opp mot plattformens
eget alarmsystem. - Hvis en gasslekkasje oppstår,
vil en mobil gassdetektor umiddelbart koble ut
strømforsyningen til det varme arbeidet som
pågår i habitatet, sier Frydenlund.
Beerenberg har også utviklet ulike kaldkuttingsløsninger. Da unngår man hele problematikken
med varme arbeider. Derfor trenger man heller
ikke å benytte habitatløsninger ved enkelte typer
arbeider, siden det ikke er fare for at det oppstår
gnister, som det ellers kan gjøre fra varme arbeider.
- Vi har egenutviklede, patenterte kaldkuttingsløsninger for rør, tanker og utstyr med
diamantwirekutting og mobilt luftdrevne sager
og freseutstyr, sier Frydenlund. Både metodene
og utstyret som Beerenberg leverer, er ATEX-,
EX- og CE-sertifisert, noe som betyr at utstyret er
godkjent etter en rekke kriterier som blant annet
har med brann- og eksplosjonssikkerhet å gjøre.
22
B-MAGASINET
TJENESTER
I FOKUS
TEKNOLOGI
NR. 2 ÅRG. 6 Beerenberg verden rundt
23
DANMARK
POLEN
SINGAPORE
Beerenberg har inngått samarbeid med Semco
Maritime i Esbjerg for habitat- og kaldkuttingsløsninger til det danske olje-, gass- og vindmølle­
markedet. Semco Maritime vil utføre arbeidet,
mens Beerenberg leverer teknisk utstyr, ingeniører
og spesialisttjenester.
Beerenberg har etablert tilleggsproduksjon av
epoksybasert rørisolasjon, Benarx XP-produkter,
i Ostroda. Produksjonen gjøres i samarbeid med
selskapet Model Art, som i Norge er kjent for produksjon av fritidsbåtene Askeladden og Windy.
Tusenvis av meter med rør til Ivar Aasenplattformen skal isoleres med blant annet Benarx.
Plattformdekket veier 13 700 tonn inkludert en
boligmodul med 70 lugarer. Arbeidet skal utføres
ved SMOE i Singapore.
Beerenberg har aktiviteter på flere kontinenter,
og her er noen eksempler på aktuelle oppdrag.
MALAYSIA
For Daewoo Shipbuilding and Marine
Engineering leverer Beerenberg engineerings­
tjenester innen isolering til Gina Kroghplattformen. Dette arbeidet har pågått i et år i
Kuala Lumpur, og nå flytter engineeringsteamet
videre til Korea for å følge opp byggefasen.
AUSTRALIA
For andre gang skal Beerenberg jobbe på
oppdrag for AGC til heatstone-feltet. Subsea
insulation-oppdraget blir utført i Perth.
GHANA
ANGOLA
INDONESIA
På oppdrag for FMC Technologies skal
Beerenberg utføre isoleringsarbeid for
TEN-prosjektet i Ghana. Dette er Beerenbergs
første oppdrag i Ghana.
OneSubsea har tildelt Beerenberg
oppdraget med å isolere en
pumpemodul for Moho-prosjektet
utenfor kysten av Kongo og Angola.
Arbeidet blir utført hos Beerenberg og
OneSubsea i Norge.
For FMC Technologies Singapore utfører
Beerenberg et subsea-oppdrag i Batam i
Indonesia, men det ferdige arbeidet skal fraktes
til det australske feltet Ichthys Field.
RETURADRESSE
Beerenberg Corp. AS
Postboks 273, Slåtthaug
N-5851 Bergen
VOSSABRITEN
På jobb henger Andy Phillips i tau i
Nordsjøen. På fritiden stuper han
utfor fosser.
AV GEIR HOLEN
Flesland, reiser ut og jobber og drar rett tilbake
til Voss når jeg ferdig. Her har jeg tilgang på alt
innen friluftsliv, forteller den aktive briten, som
er styremedlem i Voss Kajakklubb og dermed
medarrangør av Ekstremsportveko.
NYTTÅRSPADLING
Tilkomsttekniker i Beerenberg, Andy Phillips, er
ved siden av å være en dyktig klatrer også ekspert
på å komme til i de fleste elver, som svært erfaren
konkurransepadler.
I 2003 tok britiske Phillips sommerjobb på
Voss raftingsenter. Deretter fulgte skiskolen, før
han tok med hele flyttelasset fra England.
- For meg er det fantastisk å jobbe med
tilkomstteknikk i Beerenberg. Jeg møter opp på
Selv om Andy padler nesten hver dag om
sommeren, venter han ikke på sommervarmen
før kajakken er på vannet.
- Årets første padletur var 2. januar, med snø
på sidene og to grader i luften. Det var helt spesielt,
og du jobber ekstra med ikke å gå rundt, sier
friskusen, som opplevde is i kun tre vossaelver sist
vinter. Vinterpadler han ikke, står han på ski
nesten hver dag.
FOTO: PRIVAT
PADLEMEKKA
Med over 30 år i kajakken har Andy reist verden
rundt for å konkurrere. Dommen over Voss er enkel.
- Det Chamonix er for skikjøring, er Voss for
elvepadling. Folk fra hele verden kommer for å
oppleve elvene her. Innenfor 30 minutters radius
er det 5–6 elver i verdensklassenmed over 30
padlekilometer, skryter han. De tilreisende er like
begeistret som Andy.
- Norge har kanskje de beste plassene i
verden. Fordelen er at det er lett å komme til. I
California må du kanskje gå i ti timer, men her
kan du kjøre helt frem, forklarer briten.