Transcript Klikk her
TålmodighetsFor Cathrine Borge prøven er det den ene unike tingen – som hun gjerne bruker år på å finne – som må til for at alt det andre skal falle på plass. Tekst Cecilie Molvær Jørgensen Styling Line Dammen Foto Sturla Bakken Cathrine Borge er innehaver av livsstils butikken Bolina på Stabekk, bolina.no. Høyre side: Spisestuen er Cathrines favorittrom, med en miks av ulike bilder, vegglamper fra Italia, taklampe fra Bolina og vintage Eames-stoler, laget til ameri kanske soldater utstasjonert i Tyskland. 82 Elle Interiør nr 10/2010 Elle Interiør nr 10/2010 83 Hyllen består av gamle tulipankasser, og rommer alt det ikke er plass til i skapene. Den store veggklokken var det første som ble kjøpt til huset, og kom hjem med Alex etter en tur til Ikea. 84 Elle Interiør nr 10/2010 – Å hei, jeg hadde tenkt å ringe deg. Kan vi ta det på mandag istedenfor? Jeg er så stresset, skjønner du. Vi er i ferd med å lage juleutstilling i butikken, og det er helt kaos her. Cathrine Borge, én av to innehavere av livsstils butikken Bolina utenfor Oslo, er nesten litt hese blesende i andre enden av telefonen når vi avtaler å snakkes over helgen. Det er travle tider i butikkbransjen. Med julen like om hjørnet er det mye som skal fikses og ordnes, og vindusutstillingene er avgjørende. – Hvordan lager dere dem egentlig? spør jeg Cathrine, når hun mandag ringer tilbake fra en benk utenfor butikken, med boblejakke og – vil jeg anta, det er iskaldt – frostrøyk fossende ut av munnen. – Det begynner allerede når vi er på innkjøp, og jeg danner meg et bilde. Jeg trenger bare å se én ting – sånn som denne gangen da jeg fant en skinnstol jeg bare døde av – og så bygger jeg meg ut fra det. På samme måte har hun det når hun innreder heimen. Alt innvendig måtte rives da hun og man nen Alex kjøpte huset på Høvik for sju år siden. Men selv om de sto igjen med et tomt skall, betyr ikke det at alt på magisk vis var perfekt et trylleslag senere. – Vi river gjerne først, vi, og så gjør vi det vi vil når vi finner det vi liker, sier hun. Det var tilfellet da veggen bak spisestuen skulle gjøres til et fokus punkt etter at den verste oppuss ingen var overstått. Cathrine visste hun skulle ha et gulltapet, og saum farte alle tapetbøker i mils omkrets til hun fant et hun likte. Opp på veggen kom det, og alt var bare vel stand. Men så kom spørsmålet om lamper. – Vi levde lenge med elektriske rør stikkende ut av den tapetserte veggen, ler hun. For man kan jo ikke forhaste seg inn i en slik avg jørelse, og hva gjør vel noen stygge hull i tapetet om man bare er tålmodig? En ferietur til Italia ble senere løs ningen, der et par gamle kirkelykter viste seg å være akkurat det de lette etter – helt ubevisst, selvfølgelig. Øverst: Kjøkkenbordet har Cathrine arvet av olde moren; rundt det inntok hun stekte tomater hver uke da hun som barn var på besøk hos den gamle damen. Stolene er også arvegods, som hun har malt svarte. På veggen bak bordet henger barnetegninger, kalender og kart i et herlig sammensurium. Over: Julebakst kan vel også være muffins? Høyre: Det var essensielt for Cathrine og mannen Alex å ha åpen løsning mellom kjøkken og spisestue. Innredningen er fra Ikea, benkeplaten i granitt, trebjelken er funnet ute og taklampene er fra produsenten Tsé Tsé, forhandlet av Bolina. 86 Elle Interiør nr 10/2010 Venstre: På den gamle skinnkisten fra Frankrike står en drivvedskulptur Cathrine har laget selv, sammen med en klassisk Jieldé-lampe og annet småsnask. Veggpryden er av en thailandsk kunstner som kaller seg F1. Midten: Stuen i grafisk svart og hvitt, med myke innslag av brun fløyel, skinn og lilla detaljer er et yndet avslappingssted. Det store glasskapet er fra Barcelona, og forhandles av Bolina. Bildet med skrift er en samling av busskilt fra London, lampen er fra Tsé Tsé og teppet fra Day Home. Over: – Inni det svarte skapet har jeg «alt», sier Cathrine. Elle Interiør nr 10/2010 87 Dette med å la ting bli til sånn litt etter litt, og å ta utgangspunkt i én ting hun «bare dør av», preger også julepyntingen hjemme hos Cathrine. Det vik tigste er imidlertid at ikke alt er så veldig seriøst. – Det trenger ikke nødvendigvis være jul, jul, jul, men heller ha litt mer humor, sier hun. Hvert år fin ner hun fram flere års trofast samling av snømenn, plasserer dem i et lite drivhus, med mose på bakken og små juletrær. «Little House of Horror», kaller Alex det. – Det begynte vel egentlig da ungene var små, og vi lagde snømenn i hagen. De er skakke og snåle og litt rare. Det er aldri en snømann som er perfekt – og jeg elsker alt som ikke er perfekt. Denne forkjærligheten for det uperfekte gjen speiles for øvrig også på den gulltapetserte veggen. Etter at tapetet og lampene var på plass, kunne resten av dekoreringen begynne. – Jeg har hengt opp flere typer bilder som egent lig ikke passer sammen. Jeg elsker blandingen av gamle og nye; et maleri mormoren min malte da hun var ung, mot et lite mobilfoto av Alex der han gjes per. Jeg liker at det ikke matcher, at folk stusser litt når de ser det, sier hun. Nå kan det vel påpekes at det ikke er så veldig mye som ikke matcher i ton-i-ton-hjemmet, noe Cathrine innrømmer der hun i sin ende av telefonen sitter med bildene vi har tatt av boligen hennes foran seg. Men det er en grunn til det. – Jeg har kanskje ikke så innmari mange farger, men jeg synes det er veldig deilig å komme hjem og slappe av i øynene. Det er godt å ikke bli bombardert av masse farger og inn trykk. At det bare er å tenne lysene og sette på tekanna. Fyre i peisen. Så mye mer skal ikke til for at det blir god julestemning heller. Er familien samlet med brettspill og det siver duft av matlaging gjennom rommene, er mye gjort. Og så olje brenningen. Dét er kanskje det aller viktigste. – Jeg brenner olje hver dag hele året. Lavendel- og sitrusdufter i sommerhalvåret, peppermynte, ber gamott og eukalyptus om vinteren. Ellers brenner jeg noe så gammel dags som kongerøkelse. Den er den eneste som gjelder i jula. Øverst: Den gamle skinnstolen var det første kjøpet Cathrine og Alex gjorde sammen. Over: Cathrine blander gjerne ulike lyslykter for å skape stemning. Skulpturen er laget av hvalbein. Venstre: Veskene på soverommet er hendig plassert på kroker formet som hender fra Harry Allen. – Det er så deilig å ha dem lett tilgjengelig, nå er det mye enklere å skifte veske enn før, forteller Cathrine. høyre side: Soverommet er lyst og deilig, med sengeteppe i lin fra Italia, sengetøy fra The White Company og spesialbestilte strikkeputer fra London. Elle Interiør nr 10/2010 89