Transcript Les Wiersholm Agenda nr. 2 – 2010 her

AG E N DA
ET MAGASIN FRA WIERSHOLM — NUMMER 2, 2010
GUIDE ENTREPRISE:
FØR DET SMELLER
Q&A:
HVA ER VOLDGIFT?
TEMA GRANSKING:
NÅR SANNHETEN SKAL FREM
INNSIKT:
FOKUS PÅ SKIPSFARTSNÆRINGEN
EKSPERTEN:
HVA ER GOD TVISTELØSNING?
NYE ANSIKTER
I WIERSHOLM
Tvister og
tvisteløsning
Ingen tvister er like.
Tvisteløsning krever analyse og kløkt i alle sakens faser.
W W W.WIERSHOLM.NO | 1
NYHETER | LEDER
| 15.789
Domstolene registrerte inn 15.789 sivile tvistesaker i 2009 - en økning med 11 % fra 2008.
Veksten skyldtes blant annet at antall arbeidsrettssaker økte med hele 62 %.
EKSPERTEN
GJENNOMTENKTE
LØSNINGER
Prosedyre i voldgift og for de alminnelige domstolene er klassisk advokatarbeid og utgjør et
av Wiersholms viktigste virksomhetsområder. Når en tvist kommer på spissen, går Wiersholm i
krigen sammen med klienten.
Vårt arbeid med tvister og tvisteløsning omfatter langt mer enn
prosedyre. For det første tilstreber vi gjennom bistand med avtaleutforming å unngå at tvister i det hele tatt oppstår. Oppmerksomhet
og bevissthet rundt valg av tvisteløsningsmekanisme er også viktig
på avtaletidspunktet. Eksempelvis er ikke alle rettsforhold egnet for
voldgift.
Dersom det oppstår uenighet bistår vi med å analysere klientens
interesser og posisjon for dermed å finne den best mulige strategi for
å løse tvisten. Forhandlingsløsninger og alternative tvisteløsningsmekanismer kan være bedre for klienten enn at saken bringes inn for en
domstol.
Ingen saker er like, men det finnes likevel felles trekk som tilsier at bevissthet omkring tvister og tvisteløsning kan spare våre klienter både
for økonomiske tap og for betydelige administrative belastninger. I
dette nummeret av Wiersholm Agenda ser vi nærmere på hvordan
man kan redusere de økonomiske og administrative belastningene
av en tvist og – ikke minst – bedre forutsetningene for å oppnå gode
resultater dersom en tvist kommer på spissen.
God lesing!
Odd-Harald Wasenden, partner
Redaktør
HVA KJENNETEGNER
GOD TVISTLØSNING?
WILHELM MATHESON
Høyesterettsdommer, tidligere partner
i Wiersholm
Spørsmålet har mange fasetter. Svaret kan
avhenge av øynene som ser – parten, advokaten,
rettsmegleren eller dommeren. Skal en forene
alle interessene til disse prosessdeltakerne i en
slags objektiv norm for hva som kjennetegner god
tvisteløsning, må fellesnevneren på overskriftsnivå
handle om en styrt prosess med god fremdrift etter
kjente spilleregler der de berørte føler at de har
fått presentere sitt syn overfor en som har villet lytte med et åpent sinn.
Man kan spørre om god tvisteløsning bare er den tvisteløsning som legger opp til å
finne et riktig resultat, eventuelt en god minnelig ordning. Strategiene for å vinne en
dårlig sak – altså sak som ikke burde kunne vinnes – kan nemlig være mange. Slike
prosesstrategier kan være god indremedisin i forholdet mellom advokat og klient,
men det stopper vel også der. Den som beveger seg på tynn is, vinner sjelden noen
seier i hovedspørsmålet ved å obstruere eller opptre underfundig. Det blir som
oftest bare flaut på et eller annet tidspunkt i prosessen.
Ikke så rent sjelden starter en ordinær prosess ut med at partene gir alt de har; både
av faktum og jus. Gjennom et bredt anlagt faktum håper man på å vekke dommerens
interesse og forståelse, og ved tallrike anførsler håper man i et hvert fall å nå frem
med én av dem. Det hele toppes gjerne med litt løskrutt for å gi plass for fallhøyde
uten å tape noe.
En slik tilnærming er ikke nødvendigvis det samme som å gi et bidrag til god
tvisteløsning. Sakens problemstillinger løper da risiko for å fragmentere.
Kjernepunktet i tvisten – et punkt de fleste tvister har – blir ikke sett, eller får ikke
den plass i tvisteløsningen det burde ha, med fare for at resultatet blir deretter.
Fra dommerens ståsted ser jeg det derfor slik at god tvisteløsning best
kjennetegnes av de prosesser der advokatene er i stand til å trimme
saksfremstillingen ned til det som er nødvendig for å løse det sentrale
tvistespørsmålet, og la det meste av det andre fare. Når en sak går gjennom
instansene, skalles det normalt av likevel.
Jeg tror nok advokater med hell ofte kunne anvende noe av Høyesterettstankegangen også for de lavere instanser ved å konsentrere det sentrale faktum og
ved å tørre å spisse problemstillingene. Som tidligere advokat vet jeg hvor vanskelig
dette kan være som et strategisk valg og – ikke minst – hvor vanskelig – for ikke å si
umulig – det kan være i forhold til klienten. I første instans kan hende saken heller
ikke er moden for slike grep. Men jeg tror det er god plass for å være litt modigere.
Som dommer har jeg lært hvor viktig det er at det synet som bærer resultatet – det
bærende syn – fremgår helt klart av premissene. Når dette synet er etablert, er det
til begrunnelse for utfallet ikke nødvendig å ta stilling til eller kommentere enhver
anførsel som har vært fremme i saken. Jeg tror man også på den andre siden av
skranken kunne ha noe å lære her – som et bidrag til en god tvisteløsning.
UTGIVER: Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS
2 | WIERSHOLM AGENDA
MANAGING PARTNER: Erik Thyness
REDAKTØR: Odd-Harald Wasenden
REDAKSJON: Mrk.avd. Wiersholm
DESIGN & UTVIKLING: Dinamo RED
FOTO: Ole W. Jacobsen, IStock
TRYKK: Vestfjorden Grafiske AS
OPPLAG: 3000
W W W.WIERSHOLM.NO | 3
NYHETER | MIKS
ÅRETS ADVOKATFIRMA
Wiersholm er tildelt Chambers' Award for Excellence - Norway for 2010. Prisen
ble gitt av Chambers and Partners; et velrennomert rangeringsselskap med base i
London. Prisen tildeles med følgende begrunnelse:
"The awards honour outstanding law firms, reflecting both pre-eminence and notable achievements over the past 12 months, including outstanding work, impressive
strategic growth and excellence in client service."
- Vi setter stor pris på å ha vunnet Chambers' "Award for Excellence" for Norge 2010. Ingen priser eller rangeringer representerer noen fasit, men Chambers er kjent for seriøse og grundige undersøkelser. Vi anser derfor
denne prisen som et verdifullt uttrykk for anerkjennelse av vårt kontinuerlige arbeid med sikte på å opprettholde førsteklasses kvalitet og servicegrad i alt vi gjør, sier Wiersholms Managing Partner Erik Thyness.
MORO PÅ
SYKKEL
Wiersholm arrangerte 19. august
sykkelrittet "Wiersholm Open" for
fjerde gang. Med over 90 påmeldte
fikk vi igjen bekreftet at det er
stor sykkelinteresse blant våre
klienter og samarbeidspartnere.
Med imponerende styrke forserte
deltagerne løypen som gikk fra
Bogstad opp til Tryvann.
Vel fremme på Toppsenteret var det godt å komme
inn i varmen og få litt mat og drikke i kroppen.
Vinnerne i henholdsvis dame- og herreklassen fikk
tildelt hver sin gavesjekk pålydende kr. 10 000 som
de kunne donere til et valgfritt formål. Guri Stoknes
valgte å støtte SOS-barnebyer i deres arbeid for
de flomrammede i Pakistan. Sigurd Gimre donerte
sin premie til den nystiftede Noela-stiftelsen som i
første omgang skal bygge og drifte et barnehjem/
senter i Goma i Øst Kongo.
DOKTORGRAD
MEDARBEIDERE
PhD.
NY PARTNER
Wiersholms advokat Andreas Bullen, disputerte
13. august med sin avhandling innenfor skatterett.
Avhandlingen "Arm's length transaction structures:
Recognising and restructuring controlled transactions
in transfer pricing" analyserer nasjonale skattemyndigheters adgang til å justere strukturelle avtalevilkår.
Harald Hellebust ble tatt opp som partner i Wiersholm med virkning fra 15. august. Hellebust bidrar
til å ytterligere styrke Wiersholms stilling innenfor
selskapsrett, kontraktsrett og transaksjoner. Han fikk
advokatbevilling i 2002 og møterett for Høyesterett
i 2008. Hellebust kommer fra DLA Piper, der han har
arbeidet siden 2000, fra 2005 som partner.
For avhandlingen har Bullen fått tildelt den prestisjetunge prisen Mitchell B. Carroll Prize som deles ut av
International Fiscal Association (IFA) til doktorander
under 35 år. Bullen har arbeidet i Wiersholm med
skatterettslige spørsmål siden 2002.
4 | WIERSHOLM AGENDA
Hellebust har møterett for Høyesterett og er rangert
som en av Norges fremste eksperter innen området
Corporate M&A i Chambers Global, Legal500 og PLC
Which Lawyer.
NYE ANSIKTER
HVORFOR
WIERSHOLM?
MOHSIN VEYSEL RAMANI
Advokatfullmektig
Jeg var trainee, stipendiat og deltaker på
Wiersholm Summer School under studietiden. Under oppholdene ble jeg kjent
med et internasjonalt orientert firma
med sterk faglig profil som har gleden av
å kunne bistå markedets mest spennende
klienter. I tillegg synes jeg Wiersholm
hadde et svært godt arbeidsmiljø med innslag av en rekke uforglemmelige sosiale arrangementer. Opplevelsene hos Wiersholm ga mersmak
og jeg bestemte meg ganske snart for at jeg etter endt studietid
ønsket å påbegynne arbeidslivet som advokatfullmektig i et større
forretningsadvokatfirma. Gleden var følgelig stor da jeg ble forespurt
om å arbeide i landets kanskje mest anerkjente advokatfirma sammen
med noen av landets dyktigste advokater. Jeg er virkelig henrykt over å
få være en del av et så solid team som Wiersholm.
CHRISTINE LYNG
Advokatfullmektig
Erik Thyness tok i mot prisen på vegne av firmaet under en tilstelning i London i mai.
LUNSJSEMINARER
Wiersholm arrangerer faste lunsjseminarer for bedriftsadvokater. Det arrangeres 6 - 8 seminarer pr. år
fordelt på vår- og høstsemesteret. Temaene er tilpasset bedriftsadvokaters hverdag og holdes av
Wiersholms advokater og eksterne ressurspersoner. Vi har lagt vekt på at seminarene skal være effektive
med en varighet på 90 minutter inkludert lunsjservering. Seminarene avholdes første onsdag i måneden fra
11.30 til 13.00 i Wiersholms lokaler. Seminarrekken fortsetter neste år med oppstart i februar.
Da jeg var student ønsket og håpet jeg
at etter endt studietid, ville jeg befinne
meg i et firma hvor jeg kunne utvikle meg
sterkt faglig og bli stadig utfordret i et
hyggelig miljø. Jeg ble godt kjent med
Wiersholm i studietiden i forbindelse
med ulike traineeopphold og Wiersholm
Summer School. I løpet av denne perioden oppdaget jeg fort at
dette ikke bare er et firma som holder et meget høyt faglig nivå, men
også et meget høyt nivå i forhold til deres ansattes menneskelige
kvaliteter. Denne kvaliteten i samspill med det høye faglige nivået
gjør Wiersholm unikt etter min mening. Det var derfor ikke vanskelig
å takke ja da jeg fikk tilbud om å bli en del av Wiersholm-teamet. Jeg
føler meg heldig som får være med å bistå spennende klienter og
samtidig lære av de beste.
VÉRONIQUE JAQUESSON
Sekretær
• Børsmarkedet - trender
Foredragsholdere: Børsdirektør Bente A. Landsnes, Erik Thyness (H) og Sverre Sandvik, Wiersholm
Jeg har de siste atten årene arbeidet
for flere av de større advokatfirmaene.
Underveis har jeg gjennomført
Advokatsekretærskolen og har hatt
gleden av å få stadig mer ansvar og nye
utfordringer. I min forrige jobb, hadde
jeg rollen som administrasjonssjef
med en rekke oppgaver å dekke. Etter
at firmaet jeg arbeidet i ble avviklet,
måtte jeg ut på jobbmarkedet.
Jeg takket ja til stilling i Wiersholm fordi Wiersholm fremsto som
et solid og veldrevet firma. En kollega som kjente Wiersholm fra
tidligere, bekreftet dette og fortalte at firmaet tar godt vare på sine
ansatte. I tillegg fortalte han om et svært godt arbeidsmiljø. Med
den sterke anbefalingen var valget enkelt. Jeg søkte, og hit kom jeg.
Her er det hyggelig å være!
• Granskninger som instrument ved krise­håndtering
Foredragsholder: Dr. juris Jan Fougner (H), Wiersholm
→ FLERE NYANSETTELSER PÅ SIDE 27
Årets seminarer har hatt følgene temaer:
• Hvordan vinne rettssaker - Moderne prosesstrategi med sideblikk til forliksoptimalisering.
Foredragsholder: Dr. juris Anders Ryssdal (H)
• Statsbudsjettet 2011 - Konsekvenser for næringslivet.
Foredragsholdere: Erik Bruce, Sjefsanalytiker i Nordea Bank og Harald Willumsen (H), Wiersholm
• Hva er god selskapsstyring?
Foredragsholdere: Andreas Mellbye (H), Wiersholm og Sverre Sandvik, Wiersholm
• Finanskrisens rettslige etterspill - spredte juridiske bemerkninger
Foredragsholder: Dr. juris Knut Bergo, Wiersholm
W W W.WIERSHOLM.NO | 5
TEMA | TVISTESAKER OG TVISTELØSNING
Mange tvistesaker
etter finanskrisen
Kollapsen i de internasjonale finansmarkedene høsten 2008 har hatt
ringvirkninger innenfor de fleste næringer. Wiersholm har blant annet
merket effektene i form av et stort antall tvistesaker.
TEKST OLAV PERLAND FOTO ISTOCK
6 | WIERSHOLM AGENDA
W W W.WIERSHOLM.NO | 7
TEMA | TVISTESAKER OG TVISTELØSNING
banken i det enkelte rådgivningstilfelle har
gitt kunden tilstrekkelig informasjon til selv å
kunne fatte en veloverveid investeringsbeslutning. Bankene motsatte seg derfor at sakene
skulle føres som gruppesøksmål, hvor sakene i
hovedsak vil ”skjæres over én kam”. I de to sakene vant Wiersholm på vegne av de saksøkte
bankene frem med at sakene ikke var egnet for
gruppesøksmål, og sakene ble avvist av retten.
WIERSHOLMS PROSE­
DYREAVDELING HAR
ARBEIDET MYE MED
SAKER SOM PÅ ULIKE
MÅTER HAR SIN BAK­
GRUNN I DEN DRAMA­
TISKE UTVIKLINGEN
FRA HØSTEN 2008.
D
en 15. september 2008
kollapset investeringsbanken Lehman Brothers
i New York etter at det
var klart at amerikanske myndigheter ikke
ville redde finanshuset.
Like etter kollapset også
forsikringsselskapet American International
Group (AIG). Dette utgjorde klimaks i en krise
som ingen har opplevd tidligere. På sitt mest
intense truet krisen med å kullkaste hele vårt
finansielle system; også her i Norge. Ingen
visste hvilke finansinstitusjoner som ville gå
over ende neste gang, og alle større næringsdrivende forberedte seg på det verste. Langtidsvirkningene av krisen er fortsatt uvisse.
De siste par års ettervirkninger av finanskrisen har medført en rekke rettslige utfordringer
og konflikter. Wiersholms prosedyreavdeling
har arbeidet mye med saker som på ulike måter
har sin bakgrunn i den dramatiske utviklingen
fra høsten 2008.
Konflikter i krisetider
Det er intet nytt fenomen at antallet og
omfanget av konflikter i næringslivet tiltar i
økonomiske nedgangstider. Dette har vi erfart
også i tidligere sykluser. Det er særlig i nedgangstider aktørene taper penger. Økonomiske
tap og knapphet på kapital kan også medføre
at avtaler brytes og samarbeid avbrytes. Flere
kan i slike situasjoner oppleve at de på en
urettmessig måte påføres økonomiske tap fra
andre aktører. Fremsettelse av ulike rettslig
krav, og eventuelt med etterfølgende rettssaker,
8 | WIERSHOLM AGENDA
Individuelle saker om strukturerte produkter
Flere saker om strukturerte produkter blir for
tiden ført i rettssystemet som individuelle krav,
noen som samling av mange saksøkere i samme
sak. En betydelig utfordring i sakene er at man
må sette seg inn i situasjonen i fortiden – før
finanskrisen. De rettslige kravene til investeringsrådgivning har blitt vesentlig strammet
inn etter salget av de strukturerte produktene.
Ved vurderingen av faktum – og særlig om
påregneligheten av ulike risikofaktorer – er det
også forholdene forut for høsten 2008 som må
legges til grunn. Fristelsen til etterpåklokskap
er dessverre stor etter at de voldsomme tapene
har blitt konstatert.
er ofte det eneste gjenværende virkemiddel for
å plassere den økonomiske risiko for utviklingen der den hører hjemme. Den som blir
møtt med slike krav, kan på sin side oppleve
det som et urettmessig forsøk på å velte den
økonomiske risikoen for utviklingen over på
dem. Det ligger ofte kompliserte faktiske og
juridiske problemstillinger til grunn for slike
konflikter. Dette er hverdagen for mange advokater og dommere i Norge. Denne hverdagen
har etter finanskrisen i 2008 blitt ekstra travel
for prosedyreadvokater i de store forretningsadvokatfirmaene.
Vi arbeider med saker som på ulike måter
har tilknytning til 2008-krisen. Grovt sagt kan
sakstypene inndeles i tre hovedtyper.
Type 1: Ansvarssaker i finans­næringen
Den første gruppen av saker gjelder finansnæringen selv. Finansnæringen har opplevd en
flom av krav om erstatning fra kunder og
andre som har lidt tap fra høsten 2008. Sjelden
har vi sett finansinstitusjoner og verdipapirforetak så hyppig på kundelisten i prosedyreavdelingen.
For Wiersholms prosedyreavdeling har den
dominerende del av denne gruppen vært saker
knyttet til strukturerte produkter. I sakene
krever kundene erstatning for tap de led i
finanskrisen for investering i strukturerte
produkter forut for krisen. Disse sakene har
også fått betydelig omtale i media, særlig etter
at Bankklagenemda ga en kunde medhold i
sitt krav på erstatning overfor banken i den
såkalte ”Røeggen-saken”. Nemdas vedtak er
ikke bindende, men oppfattes av mange som en
generell ”dom” over ethvert salg av strukturerte produkter. Den konkrete kundens sak har
blitt aktivt støttet av tidsskriftet ”Dine Penger”
og Forbrukerrådet. Disse har også generelt og
aktivt promotert og oppfordret til krav mot
bankene. Bare i løpet av 2009 mottok Bankklagenemda i alt ca. 1.350 klager fra kunder i
strukturerte produkter. I media har det blitt
antydet samlede potensielle krav mot finansinstitusjonene på titalls milliarder kroner for
denne produktgruppen.
Forsøk på gruppesøksmål mot finans­
institusjoner
I et par tilfeller ble det forsøkt anlagt gruppesøksmål mot bankene for salg og finansiering
av finansielle spareprodukter. Etter bankenes
syn er det viktig å vurdere sakene konkret.
Det må tas stilling til om det enkelte produkt
har vært egnet for den konkrete kunde, og om
BARE I LØPET AV 2009
MOTTOK BANKKLAGE­
NEMDA I ALT CA. 1350
KLAGER FRA KUNDER I
STRUKTURERTE
PRODUKTER.
Wiersholm representerer i denne forbindelse
flere større finansinstitusjoner mot krav fra et
hundretalls kunder. Flere av disse sakene har
blitt vunnet for bankene i første instans, men
et par saker har også gått i kundenes favør. De
fleste av sakene er anket til lagmannsretten, og
er således fortsatt til behandling i rettssystemet. Saker for et betydelig antall saksøkere er
stanset i påvente av utfallet i de sakene som er
under behandling.
Andre ansvarssaker mot finansnæringen
I tillegg til sakene om strukturerte produkter,
har vi også hatt flere andre saker om ansvar for
finansinstitusjoner. Én mye omtalt sak er en
sak reist av en utenlandsk oppkjøper mot et
norsk meglerhus for dets rådgivning overfor
det børsnoterte målselskapet. Wiersholm
representerte meglerhuset som vant saken. En
annen sak gjaldt hvorvidt kunden var bundet
VI HAR FÅTT ERFARE
AT DET ER MYE SANN­
HET I DET GAMLE UT­
TRYKKET OM AT ”NÅR
KRYBBEN ER TOM,
BITES HESTENE”.
av en rekke handler foretatt av et meglerhus på
vegne av kunden. Vi håndterer også en rekke
andre saker om ansvarsspørsmål for aktører i
finansnæringen.
Type 2: Aksjonærkonflikter og andre konflikter i selskapsforhold
Den andre hovedgruppen av saker gjelder
aksjonærkonflikter og andre tvister i selskapsforhold. Vi har fått erfare at det er mye sannhet
i det gamle uttrykket om at ”når krybben er
tom, bites hestene”. Aksjonærkonflikter er
ikke særegent for finanskrisen, men konfliktnivået i næringslivet har åpenbart blitt påvirket
av de vanskelige økonomiske tider. Blant annet
behovet for avklaring av fastlåste eierkonflikter,
ulike former for kapitalnedsettelser og prekært
behov for tilgang til ny kapital gjennom
”kriseemisjoner” har gitt grobunn for tunge
konflikter for flere av våre klienter. Konflikten
står i mange tilfeller mellom en kontrollerende
hovedaksjonær og minoritetsaksjonærer som
mener hovedaksjonæren har misbrukt sin eierposisjon på deres eller selskapets bekostning.
Type 3: Andre saker om økonomiske tap
etter finanskrisen
Den siste hovedgruppen er andre saker om
økonomiske tap eller konflikter i tilknytning
til finanskrisen. Dette er en uensartet gruppe.
Vår erfaring er blant annet at det er en stadig
økende trend med saker om styreansvar og
profesjonsansvar, derunder særlig revisoransvar. Vi har også arbeidet mye med kontraktstvister som følge av at ulike avtaler har fått
en ekstraordinær utvikling etter krisetidene.
Særlig fremtredende er tilfeller av kunder eller
investorer som ønsker å trekke seg ut av kapitalkrevende prosjekter.
Gjennom vårt arbeid har vi i denne perioden
fått stor respekt for de problemer finanskrisen
har påført mange av våre klienter. Vår målsetning er å gi viktige bidrag til å kunne løse
noen av disse problemene på en mest mulig
effektiv måte.
AKTUELLE TVISTESAKER
3
STORE
PROSEDYRESAKER
OPPGJØR FOR AKSJE­HANDLER
Wiersholm ved Trond Erik
Solheim og Christel Søreide
bisto våren 2010 SEB Enskilda i
sak for Oslo tingrett om oppgjør
for aksjehandler. Saken har
sin bakgrunn i at SEB Enskilda
vinteren/våren 2008 avdekket
uregelmessigheter i meglers
Trond Erik Solheim
håndtering av et kundeforhold.
Undersøkelsene viste at det var
foretatt en rekke handler uten dokumenterbare ordre
fra kunden, som var en nær venn og tidligere kollega av
megleren. Sakens hovedspørsmål var om kunden kunne
holdes ansvarlig for fem handler som var gått med tap og
om kunden kunne gjøre gjeldende erstatningskrav mot
SEB Enskilda som følge av meglers regelbrudd. Retten
kom til at kundens erstatningskrav var grunnløst og at
han var avtalemessig bundet av alle handlene. Retten la
vekt på at megler og kunde hadde opptrådt i forståelse
med hverandre, og at begge hadde ført SEB Enskilda
bak lyset om de reelle faktiske forhold. Dommen slår
fast at verdipapirhandellovens regler om registrering og
dokumentasjon av kundeordre ikke er avgjørende for om
kunden er bundet av handlene. Den ansvarlige megleren
har ikke lenger et ansettelsesforhold i SEB Enskilda.
MISBRUK AV FORRETNINGS­
HEMMELIGHETER
Wiersholm ved Anders Ryssdal,
Kari Lunde og Carl E. Roberts
har siden 2005 bistått Norwegian Air Shuttle ASA (Norwegian)
i erstatningssak mot SAS. Bakgrunnen for tvisten var at SAS på
urettmessig vis hadde benyttet
Norwegians bedriftshemmeAnders Ryssdal
ligheter – nærmere bestemt
såkalte PNR-data fra bookingsystemet Amadeus – til
SAS’ urettmessige fordel i konkurransen med Norwegian.
Både tingretten og lagmannsretten mente SAS på
erstatningsbetingende måte hadde påført Norwegian et
stort økonomisk tap. Borgarting lagmannsrett fastsatte
i mars erstatningen skjønnsmessig til kr. 160 millioner, og
tilkjente Norwegian fulle sakskostnader. Denne dommen
er nå rettskraftig, da SAS’ anke til Høyesterett ble avvist
i september 2010.
TVIST MELLOM NETTSAMFUNN
Wiersholm ved Jan Fougner, Kyrre Eggen og Aud K.
Gravås representerte Fredrik
Kristiansen, VG Multimedia og
Nettby Community i den såkalte
Nettbysaken. Bakgrunnen for
tvisten var konkurransen mellom
nettsamfunnene Blink og Nettby.
Jan Fougner
DB Medialab krevde erstatning
på hele NOK 609 millioner. Saken ble forlikt ved at Nettby
Community betalte DB Medialab kr. 24 millioner.
W W W.WIERSHOLM.NO | 9
TEMA | TVISTESAKER OG TVISTELØSNING
Du har i løpet av årene benyttet ulike advo­
kater. Hva er en optimal advokat for deg?
- Det er resultatet av rettssaken eller tvisten
som er og blir det vesentlige. Advokatene er
oppe til eksamen og får karakteren i det dommen blir avgitt. I tillegg er det for oss avgjørende hvordan man kommer frem til resultatet.
I den aktuelle saken skyldtes resultatet et
grundig forarbeid som førte til at vi ikke bare
vant, men vant fullstendig. Leser man gjennom
hele dommen ser man at alle våre poeng har
blitt hensyntatt. Da kan man være trygg på at
det er gjort et godt fagarbeid.
Velger du advokat ut fra person eller firma?
- Vi tar hensyn til begge deler når vi velger
advokatbistand. Når vi velger person får vi
jo ikke bare hans kunnskaper og ferdigheter,
men også det miljøet han jobber i. Miljøet gjør
advokaten bedre fordi han kan teste en del av
sine refleksjoner på sine nærmeste kolleger.
Dersom kollegene tilhører de dyktigste i faget,
gagner dette også den enkelte advokat. For å nå
et slikt miljø må vi ha advokater fra firmaer av
en viss størrelse. Svaret på spørsmålet er derfor
at vi alltid vil velge en kombinasjon av firma
og person.
Miljøet gjør advokaten bedre fordi han kan teste en del av sine refleksjoner på sine nærmeste kolleger. Dersom kollegene tilhører de dyktigste i faget, gagner dette også den enkelte advokat, mener Jan Petter Collier.
SETT FRA KLIENTENS SIDE
I RETTEN
Jan Petter Collier forteller om hvordan ABG Sundal Collier opplevde
det å være i sentrum av en større rettssak.
TEKST CHRISTINE LIÆKER LINDBERG OG VIBEKE ORETORP FOTO OLE WALTER JACOBSEN OG GUNNAR BLØNDAL
Dere ble saksøkt med et krav på 390 millio­
ner kroner i erstatning. Hvordan opplevde
dere dette?
- Det var overraskende å bli saksøkt med et
slikt beløp fra en så seriøs aktør. Vi følte ikke at
vi hadde gjort noe galt i denne prosessen, men
et søksmål må selvfølgelig tas alvorlig. Det er
en ekstra påkjenning bare det.
Hvordan vil du karakterisere belastningen
psykisk og administrativt ved en slik sak?
- Den ekstra arbeidsbelastningen, på toppen av
en ellers hektisk hverdag, var den største utfordringen. Vi hadde i utgangspunktet en
10 | WIERSHOLM AGENDA
voldgiftsdom som ikke ga oss medhold på alle
områder, men etter å ha gått gjennom saken
med Wiersholm, så vi at vi hadde en sterk
sak. Vi hadde stor tro på at vi kom til å vinne
i rettsapparatet, og det viste det seg jo at vi
gjorde.
Hva vil du anse som den aller største utfor­
dringen i denne saken?
- Utover merarbeidet saken medførte, var det
ikke så mange utfordringer langs veien. Som
part er det vårt ansvar å belyse faktum så godt
vi kan, deretter er det opp til advokaten å legge
strategien i rettssalen. Det er jo nettopp kombi-
nasjonen av det å få riktig fakta og fremfor alt
finne ut hvorledes fakta best lar seg presentere
som er advokatens profesjon. Advokaten styrer
prosessen ved å stille de riktige spørsmålene,
gir råd om hvordan saken skal føres i retten og
legger strategien som gjør at vår side av saken
blir fremstilt dommeren på en god måte.
Denne saken har vært gjenstand for både
voldgift og rettssak. Hvordan vurderer du
disse opp mot hverandre?
- Vi ønsker alltid at tvister skal løses i rettsapparatet og ikke i voldgift. Vi inngår vanligvis
ikke avtaler med voldgiftsklausul som forutset-
BAKGRUNN
ning for løsning av tvister mellom avtalepartene.
Vi mener sjansen for at det oppstår feil
i en voldgift er større enn i tre instanser i
rettsapparatet. Det tar selvfølgelig lengre tid
i rettsapparatet, men sannsynligvis får du en
riktigere avgjørelse. Dette til tross av at man
ved voldgift i større grad kan håndplukke
personer med særlig kompetanse. Siden begge
parter har anledning til å plukke ut disse
personene, blir det ofte slik at du får en person
som gagner din sak, en som er i mot og en som
er mellommann. Resultatet blir da mer vilkårlig
enn hva som blir utfall av første, annen og
tredje laget av rettsapparatet.
i forkant. Grunnen til at vi nådde frem tror
jeg er at vi som oppdragsgiver tok oss den
nødvendige tid, og at dere gjorde en svært
grundig og god jobb.
Høsten 2007 gjennomførte oljeservicekonsernet
Schlumberger et oppkjøp av det børsnoterte seismikkselskapet Eastern Echo. Samlet kjøpesum var ca.
4,5 milliarder kroner.
Hva var avgjørende for utfallet i saken?
- Tid er et nøkkelord her. Det at vi avsatte
nok tid i forberedelsesfasen var viktig, men
jeg vil også trekke frem betydningen av
at vi hadde nok tid i hovedforhandlingen.
Voldgiften i forkant av rettsaken var mye mer
komprimert. Man møtte her dommere som
var på bortebane i forhold til det aktuelle
fagområdet og vi måtte bruke dyrebar tid på
opplæring om oppkjøpsverdenen.
Målselskapet Eastern Echo var i de kritiske dagene
bistått av ABG Sundal Collier som finansiell rådgiver.
Etter oppkjøpet hevdet Schlumberger at Eastern
Echo-kursen ble presset opp som følge av markedsmanipulasjon fra meglerselskapets side, og dette
ble også lagt til grunn i en voldgiftsdom om ABG
Sundal Colliers honorarkrav. Schlumberger brukte
voldgiftsdommen som plattform for et søksmål mot
ABG Sundal Collier med krav på 390 millioner kroner
i erstatning. Erstatningskravet skulle kompensere for
”merprisen” forårsaket av den angivelige markedsmanipulasjonen.
Hva anså du som advokatens viktigste rolle
i denne prosessen?
- Advokaten må stille både de små og store
spørsmålene for å tilegne seg et oversiktsbilde.
Advokaten skal utfordre klienten på
faktum for å få frem saken så korrekt som
mulig. Advokaten og klienten går i krigen
i felleskap og man arbeider tett sammen i
forberedelsestiden. Lærdommen av en slik
sak som vi var oppe i, er at du ikke får et godt
utfall hvis det ikke er gjort en skikkelig jobb
Hva kjennetegner en god prosedyre­
advokat?
- Det å kunne formidle vanskelig stoff innen
et fremmed fagområde til utenforstående uten
forhåndskunnskap, er etter mitt syn noe av det
viktigste for en prosedyreadvokat. For meg er
det viktig å ha en medspiller som jeg anser å
være svært grundig, som tenker på alt, stiller
alle de enkle og vanskelige spørsmålene og til
og med går innom en del felt som jeg selv ikke
har tenkt på.
Saken ble prosedert over tre uker i januar og februar
2010. Tingretten kom til at det ikke var grunnlag for
anklagene om markedsmanipulasjon eller brudd på
andre verdipapirrettslige regler. ABG Sundal Collier
fikk medhold på alle punkter, og ble tilkjent mer enn 5
millioner kroner i saksomkostninger.
Rettssaken ble fra Wiersholms side prosedert av
Magnus Hellesylt og Christian Hauge. Ved voldgiftssaken bisto et annet advokatfirma.
W W W.WIERSHOLM.NO | 11
TEMA | TVISTESAKER OG TVISTELØSNING
Wiersholm i storkammer
Med 20 partnere med møterett for Høyesterett er Wiersholm det
advokatfirmaet i Norge som i de siste årene har vært mest synlig i
landets øverste domstol.
ning at lagmannsretten kan legge bort ankesaker uten å si hvorfor anker ikke fører frem.
Høyesteretts avgjørelse innebærer en reell
styrking av tiltaltes rettssikkerhet i straffesaker. Det var tidligere en uheldig tendens til
at lagmannsretten, spesielt i kompliserte økonomiske straffesaker, silte bort anker uten at
tiltalte fikk en begrunnelse for hvorfor anken
ikke ble fremmet.”
Etter at spørsmålet om lagmannsrettens plikt
til å begrunne ankenektelser i straffesaker var
avgjort, gjenstod det samme spørsmålet for de
sivile sakene. Med den nye tvisteloven ble det
nemlig innført en tilsvarende ordning som i
straffesakene.
Da spørsmålet kom opp i to saker i september 2009, anførte Anders Ryssdal på vegne
av Wiersholms klienter at ankenektelse uten
begrunnelse var i strid med Grunnloven § 88
om at Høyesterett dømmer i siste instans og
menneskerettighetene.
Wiersholms klienter vant fram, og dermed
opprettholdt Wiersholm på vegne av firmaets
klienter seierstatistikken i storkammer. Ryssdal kommenterer:
”Vi er selvsagt svært fornøyd med at
Høyeste­rett underkjenner både ankenektelsen
S
12 | WIERSHOLM AGENDA
ningen og Grunnloven eller menneskerettighetene.
Høsten 2008 prosederte advokater fra Wiersholm de to første sakene for Høyesterett i
storkammer.
Først ute var Terje Hoffmann, i en sak om
kravene som stilles til bevisets styrke ved
ileggelse av tilleggsskatt. Hoffmann anførte
på vegne av skattyteren at det følger både av
ligningsloven og uskyldspresumsjonen i den
europeiske menneskerettskonvensjon, at det
kreves mer enn alminnelig sannsynlighets­
overvekt for å ilegge tilleggsskatt. Høyesterett
i storkammer var enig og slo fast at skattemyndighetene må bevise med klar sannsynlighetsovervekt at det er grunnlag for å ilegge
tilleggsskatt. Dermed har skattemyndighetene
fulgt feil praksis i over 50 år. Hoffmann kommenterer:
”Høyesterett har fastslått at hensynet til
skattyternes rettssikkerhet må veie tyngre
enn effektiv skatteinnkreving for myndighetene. Dommen har allerede fått stor betydning
for en rekke skattytere, som har fått tilleggsskattekrav mot seg slettet fordi bevisene har
vært for svake.”
Etter denne første avgjørelsen har sakene
for Høyesterett i storkammer vært preget av
spørsmålet om lagmannsrettene (de norske
ankedomstolene) kan nekte å behandle anker
som retten finner sjanseløse, uten å gi begrunnelse for hvorfor ankene ikke vil føre frem.
For strafferettens del ble spørsmålet avgjort
ved tre saker for Høyesterett i storkammer i
desember 2008. Wiersholm var denne gangen
representert ved Anders Ryssdal, som anførte
at ordningen var i strid med menneskerettighetene. En enstemmig Høyesterett i storkammer gav Wiersholms klient medhold, og
fastslo at lagmannsrettens ankenektelser må
begrunnes. Ryssdal kommenterer:
”Det er simpelthen ikke en forsvarlig ord-
runde. Retten til anke har 200 års hevd i
norsk rettspleie, og Høyesterett har nå satt
ned foten for forsøkene på å uthule dette
grunnprinsippet.
De sakene Wiersholm har prosedert for
våre klienter i storkammer har ført til viktige
endringer i rettstilstanden. Vi vil fortsette
å gjøre vårt ytterste for at de prinsipielle
spørsmålene som opptar våre klienter får
gjennomslag i domstolene.
Prinsipielle avgjørelser i vederlagsnemnd
TEKST ANDERS RYSSDAL FOTO ISTOCK OG OLE WALTER JACOBSEN
aker for Høyesterett i storkammer – der prinsipielle saker av
særlig viktighet behandles – er
intet unntak: Wiersholm har
som eneste advokatfirma i
Norge prosedert i samtlige av
de sivile sakene som har vært
behandlet i storkammer. Wiersholms klienter
har vunnet fram i alle sakene.
Behandlingen av anker i Høyesterett i
storkammer var en av nyvinningene med den
nye tvisteloven som trådte i kraft i 2008. At
Høyesterett settes i storkammer innebærer at
retten settes med elleve dommere i stedet for
fem. Årsaken til nyvinningen var at lovgiver
ønsket å styrke Høyesteretts sammensetning i
viktige saker og gi større tyngde til Høyesteretts avgjørelser. Det er kun saker av særlig
viktighet som behandles i storkammer. Slike
saker vil typisk være der Høyesterett må ta
stilling til mulige konflikter mellom lovgiv-
i denne saken og ankenektelser uten
begrunnelse generelt. Det hadde vært svært
lite betryggende om lagmannsretten kunne
sette endelig punktum for en rettssak uten å
gi partene noen begrunnelse for hvorfor deres
anke har vært ansett sjanseløs.
Saken har derfor vært meget prinsipiell
og viktig for hele rettsvesenet, og får stor
betydning for alle bedrifter og privatpersoner
som i en sivil sak lider nederlag i første
Hans Erik Johnsen
Hans Erik Johnsen
arbeider innenfor
immaterialrett,
kringkastings-/
medierett, IT/telekomrett, varemerke/
markedsføringsrett.
Han har lang erfaring fra omfattende
kontraktsforhandlinger innen disse
områdene, blant
annet fra en lang
rekke transaksjoner.
Johnsen er rangert
som en av Norges
fremste eksperter
innen immaterialrett og IT- og
telekommunikasjon.
På opphavsrettsområdet kan opphavsmenn og rettighetsbrukere
i en del tilfeller få avgjort uenigheter av såkalte vederlagsnemnder.
Fremgangsmåten er en effektiv og praktisk måte å få avgjort tvister på. I
de aller fleste tilfellene går ikke sakene videre til domstolene. Prosessen gjennomføres i store trekk som for domstolene, men det er i det
vesentlige forvaltningslovens regler som gjelder. Nemndene mangler en
del av domstolens virkemidler, som muligheten til å pålegge bevisfremleggelse og pålegge vitner å avgi forklaring. Avgjørelsen har likhetstrekk
med en dom, men vil formelt sett være et enkeltvedtak. Vedtaket vil ikke
kunne påklages, men kan i teorien bringes inn for domstolene. Nemnda
oppnevnes av Kulturdepartementet og består av tre personer. Lederen
må oppfylle de krav som stilles til å være dommer.
Åndsverkloven gir grunnlag for nemndsavgjørelser i tvister om vederlag/
vilkår mellom rettighetshavere i kringkastingssendinger og videresendere
av slike sendinger. Rettighetshaverne er typisk kringkasterne eller avtalelisensorganisasjonen Norwaco (som representerer opphavsmennene).
Motparten til rettighetshaverne i slike saker er kabel-tv selskaper som
Canal Digital og Get. Vederlagsnemnda (som kalles kabeltvistnemnda på
dette området) avgjør ikke om det er rettslig grunnlag for å kreve vederlag. Åndsverklovens hovedprinsipp er at opphavsmennene har krav på et
rimelig vederlag og dette vil være førende for nemndas avgjørelse.
I 2009 avsa kabeltvistnemnda to prinsipielle avgjørelser. I den første
saken hadde Norwaco klaget bl.a. Canal Digital og Get inn for nemnda med
påstand om at man var berettiget til en betydelig prisøkning for årene
2007-2009 for distribusjon av TV2. Partenes siste avtale var fra 2005.
Prisøkningen Norwaco krevet innebar prisøkning opp til
83 % i løpet av perioden. Nemnda vedtok at prinsippene i avtalen fra
2005 var rimelige og at det ikke var grunn til å endre disse. Norwacos
krav ble kjent urimelig og ulovlig og prisen ble bare justert i samsvar med
konsumprisindeksen.
I den andre saken hadde TV2 klaget inn Get og Canal Digital mfl. TV2
krevet en prisøkning opp til 1500 % for årene 2007-2009 fordi de hadde
oppnådd slike priser fra andre distributører. Kabel-tv-selskapene påpekte
at når Norwaco, ref. over, sin prisøkning på 22% var ulovlig så måtte dette
åpenbart også gjelde TV2s krav på 1500 % økning. En slik prisøkning
ville starte en ekstrem prisspiral for kommende år. Det var således et
potensielt tap for distributørene på godt over 500 millioner kroner som
skulle avgjøres.
Også denne saken ble avgjort i kabel-tv-selskapenes favør. TV2 tapte helt
og fikk kun rett til å kreve en vederlagsøkning i samsvar med konsumprisindeksen idet nemnda mente at dette var en rimelig markedspris. Kabeltvistnemnda slo fast at TV2's krav var ulovlig og uttalte at det ikke var
"etablert noe slikt vederlagsnivå i kabeluniverset" og at "det samme gjelder
for sammenliknbare kanaler i andre nordiske land, for eksempel svensk TV
4 og de snittpriser for norske, norskspråklige og nordiske kanaler som er
fremlagt for nemnda".
TV2 har etter vedtaket forhandlet med Kulturdepartementet om en slags
allmennkringkasteravtale. I den sammenheng har TV2 reelt sett krevet
at departementet skal sikre at de likevel får prisøkningen som ble kjent
ulovlig av nemnda. Kulturdepartementet har p.t. ikke overprøvd nemndas
avgjørelse. Forbrukerne kan derfor fortsatt få noenlunde rimelige priser.
De priser norske kabel-tv selskaper betaler kringkasterne, som TV2 mener
er for lave, er blant de høyeste prisene i Europa for denne typen reklamefinansierte kanaler. I det lyset er det heller ikke grunnlag for at Kulturdepartementet trenger å gripe inn med en TV2-lisens.
W W W.WIERSHOLM.NO | 13
GUIDE | TVISTELØSNINGSMEKANISMER
ENTREPRISERETTEN HAR KOMMET LANGT NÅR DET GJELDER
UTVIKLING AV ULIKE MEKANISMER BÅDE FOR FOREBYGGING OG
HÅNDTERING AV TVISTER.
LANGVARIGE TVISTER
RONNY LUND
Ronny Lund,
partner i Wiersholm,
arbeider særlig
med entreprise- og
leveransekontrakter
med særlig vekt på
tvistesiden. Han arbeider også med andre
rettsområder som er
viktige innen dette
forretningsområdet,
herunder offentlige anskaffelser,
forvaltningsrett og
prosedyre generelt.
ENTREPRISE
FØR DET SMELLER
Entrepriseretten er et område hvor det oppstår mange tvister.
Prosjektenes kompleksitet gir grobunn for uenighet og konflikt. Det
finnes likevel mekanismer for å hindre at saken eskalerer.
TEKST RONNY LUND FOTO ISTOCK OG MOMENT STUDIO
14 | WIERSHOLM AGENDA
Rettssaker i denne typen tvister er normalt preget av komplekse årsaksbilder og omfattende mengder dokumentasjon,
noe som medfører at forberedelse og gjennomføringen ofte
er svært tid- og ressurskrevende. Et eksempel på dette er
Balder-saken mellom Esso og Smedvig hvor hovedforhandlingen i Stavanger tingrett varte i ca. 20 måneder. Samtidig
gjør tvistenes karakter at det ofte er behov for raske avklaringer. Dette medfører at domstolsbehandling eller voldgift
kan være lite egnede arenaer for tvisteløsning.
Dette er noe av bakgrunnen for at entrepriseretten, mye
inspirert av utenlandske tankestrømmer, har kommet langt
når det gjelder utvikling av ulike mekanismer både for
forebygging og håndtering av tvister.
FOREBYGGING AV KONFLIKTER GJENNOM ­
VALG AV KONTRAKTSMODELL
I entrepriseretten finnes enkelte kontraktsmodeller hvor
et av formålene er å dempe motsetningsforholdet mellom
partene. Innen offshore-entrepriser er man fra mange år
tilbake kjent med såkalte ”Prosjektallianser”. For land­
entrepriser har man i de senere år gjort erfaringer med
”Samspillskontrakter” eller ”Partnering”. Tanken er at
man ved å etablere ulike typer incentivordninger gir partene en felles interesse i at prosjektet gjennomføres på en
smidig måte. Offentlig Privat Samarbeid (OPS) er en særvariant som ofte innebærer at entreprenøren blir sittende
med eierskapet til det produserte for så å leie det ut til det
offentlige i en periode med en (tilbake)kjøpsopsjon for det
offentlige ved periodens slutt. Som utleier vil entreprenøren ha en egeninteresse i byggets/anleggets livstidskostnader, og dermed også kvaliteten på det nyoppførte.
TVISTER SOM OPPSTÅR I
­GJENNOMFØRINGSFASEN
Et særtrekk ved entreprisesaker er at tvistene ofte oppstår
under gjennomføringen av prosjektet. For å unngå stillstand i prosjektet, er det viktig med tvisteløsningsmodeller som bidrar til en hurtig avklaring av konflikter. Innenfor entreprise er det særlig to modeller som er sentrale:
Én tvisteløsningsmodell som nok er særegen for entreprisesaker er såkalt ”prosjektintegrert mekling” (PRIME).
Standardkontrakten NTK 07, som regelmessig anvendes
i tilknytning til store og komplekse offshore-prosjekter,
inneholder en ordning hvor det oppnevnes en oppmann
som skal følge prosjektet fra start til slutt. Gjennom
månedlige møter med partene skal oppmannen bidra til at
både aktuelle og potensielle tvister fanges opp og løses så
tidlig som mulig. Tilsvarende bestemmelser er foreløpig
ikke å finne i de sentrale landbaserte standardene. Vi har
imidlertid eksempler på anvendelse av tilsvarende meklingsordninger også her. Mest kjent er Vegvesenets prosjekt i Bjørvika, hvor partene har oppnevnt et konfliktløsningsråd som har bidratt til løpende konflikthåndtering.
En annen modell, som man både finner i offshore og
landbaserte standarder, innebærer at en av partene ber
en tredjeperson gi anvisning på en løsning av løpende
konflikter. Tredjepersonen skal normalt avsi en avgjørelse
innen to måneder. Avgjørelsen er ikke endelig bindende
for partene, men vil bli stående dersom den ikke bringes
inn for voldgift eller domstolene innen seks måneder.
En svakhet ved mange av standardkontraktene er at det
oppstilles absolutte søksmålsfrister som starter sitt løp
under prosjektets utvikling. Hvor partene ikke inngår annen avtale, vil dette kunne medføre at det reises premature
søksmål. Regelen har blitt endret i den nye NS 8405. Det
er grunn til å tro at også de øvrige standardene vil bli
gjenstand for revisjon på dette punkt.
TVISTELØSNING I FORBINDELSE MED
SLUTTOPPGJØRET
De tvistene partene ikke klarer å løse underveis i prosjektet vil inngå i sluttoppgjørsdiskusjonen. Både for
offshore- og landentrepriser legger standardkontraktene
opp til at tvister skal søkes løst utenfor rettsapparatet. I
praksis gjennomføres ofte en meklingsprosess ledet av en
eller flere uavhengige meklere. Eventuelle løsningsforslag
fra mekleren vil ikke være bindende for partene. Mekleren
vil heller ikke kunne bli innkalt som vitne i en eventuell
etterfølgende rettssak. Dette er viktig for at partene skal
kunne føle seg trygge på at det som blir formidlet i en
åpen dialog med mekleren ikke vil kunne skade dem i en
rettslig prosess.
Denne typen mekling benyttes også etter at en av partene
har tatt ut stevning for domstolen eller en voldgiftsrett.
I tilfeller hvor stevning blir tatt ut for domstolene har vi
sett flere vellykkede eksempler på tvisteløsning gjennom
rettsmekling etter reglene i tvisteloven.
TILSVARENDE UTVIKLING I ANDRE
TYPER KONTRAKTSFORHOLD?
Det blir interessant å se om mekanismene for forebygging
og håndtering av tvister innenfor entreprise får gjennomslag også på andre kontraktsområder. Dette vil i så
fall være i tråd med den nye tvistelovens grunntanke om
at rettergang skal være en subsidiær tvisteløsningsmekanisme.
W W W.WIERSHOLM.NO | 15
Q&A | TVISTELØSNING
VOLDGIFT
Når en vil løse en tvist bak lukkede dører, kan voldgift være en god
løsning. Dessuten kan saken bli avgjort på kortere tid, fordi dommen
normalt ikke kan ankes.
TEKST STEPHAN L. JERVELL FOTO MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN
01
Hva er egentlig voldgift?
Voldgift er en avtale hvor man er enige
om at en aktuell eller eventuelle fremtidige
tvister skal løses ved en privat rettergang fremfor å bruke de offentlige domstolene. Voldgift
er derfor en bindende avtale om hvordan en
aktuell eller fremtidige tvister mellom to parter
skal behandles.
04
02
05
Hva er de viktigste særpregene ved
voldgift?
Voldgift er en privat fremfor en offentlig tvisteløsningsmekanisme. De viktigste
særpregene ved voldgift er at partene har
mye større kontroll over prosessen enn
ved en ordinær domstolsbehandling. Dette
innebærer bl.a. at partene selv velger hvem
som skal være dommer/dommere og man
kan i stor grad unngå at tvisten blir offentlig kjent. Videre innebærer voldgift at man
normalt får en endelig dom raskere enn i
domstolene fordi en voldgiftsdom ikke kan
ankes.
03
Kan hvem som helst utnevnes som voldgiftsdommer?
Hvem som kan utnevnes beror på partenes
avtale om dette. Normalt sier ikke avtalen noe særlig om dette og da kan enhver
upartisk og uavhengig person oppnevnes.
Videre krever voldgiftsloven at man er
kvalifisert for vervet som voldgiftsdommer.
Det normale er at man oppnevner advokater, dommere eller jussprofessorer. I en del
saker oppnevner man også en eller flere
dommere som ikke er jurister, men som har
en teknisk eller kommersiell bakgrunn som
passer for saken.
16 | WIERSHOLM AGENDA
Er det begrensinger på hvor lenge en voldgift kan vare?
Nei. Normalt sett blir partene samt voldgiftsretten enige om en tidsplan som er tilpasset
det saken trenger. Sammenlignet med ordinær
domstolsbehandling, som kan gå over flere
instanser, er det vår erfaring at voldgift er
mindre tidkrevende.
egen voldgiftslov. Av denne loven følger at
voldgiftsdommer skal anerkjennes og kan
fullbyrdes. Dette gjelder også i all hovedsak
for internasjonale forhold. I mange internasjonale forhold kan det faktisk være lettere å
få gjennomført en voldgiftsdom enn ordinære
dommer.
08
Kan en voldgift gjennomføres hvor
som helst?
Dette beror på partenes avtale. Normalt sett
har man avtalt sted. I voldgifter der partene
hører hjemme i ulike land velger man gjerne et
nøytralt tredjeland som voldgiftssted. Typisk
er Sveits og Sverige populære land å gjennomføre voldgift i.
Kan voldgift brukes mellom to parter
av ulik nasjonalitet?
Ja, voldgift er ofte særskilt egnet der partene
har ulik nasjonalitet. Dette fordi partene i slike
tilfeller ofte ikke vil enes om en tvist skal løses
for den ene eller annen nasjonale domstol.
Voldgift kan derfor være en mulig løsning. Såkalt internasjonal voldgift er en meget utbredt
form for tvisteløsning.
06
09
Hvorfor bør man bruke voldgift?
Det er mange gode argumenter for at
voldgift kan være et godt alternativ til vanlig
domstolsbehandling. For det første kan partene velge hvem de vil ha som voldgiftsdommere. Dette gir mulighet til å velge dommere
man vet er flinke og som har erfaring innenfor
det aktuelle området. Videre vil tvister som
hovedregel løses raskere ved voldgift enn ellers ettersom det bare er en instans. Ettersom
tvister normalt sett ikke skaper verdier, kan
det være fordelaktig at de løses så raskt som
mulig. En annen fordel er at man i stor grad
kan sørge for at voldgiftssaker ikke blir offentlig kjent.
07
Er voldgiftsdommer like bindende
som ordinære dommer?
Ja, voldgift som tvisteløsning er akseptert
av norsk lovgivning og er regulert i en
VOLDGIFT
INNEBÆRER
NORMALT AT MAN
FÅR EN ENDELIG
DOM RASKERE ENN I
DOMSTOLENE.
Brukes voldgift mye?
Ja, innenfor næringslivet i Norge og
internasjonalt brukes voldgift i stor grad. I de
siste ti årene har man sett en sterk vekst i bruken av voldgift. Vi for vår del anbefaler svært
mange av våre klienter å bruke voldgift fremfor
ordinære domstoler.
10
Kan du gi et eksempel på en større
kjent voldgiftssak?
Nå er jo nettopp voldgifter som hovedregel
ikke offentlige og derfor blir de ofte ikke
kjent utad. Dette er nettopp et av formålene
med å ha voldgift. Dog er det ingen hemmelighet at både i shipping, olje- og gass industrien
samt ved tvister i forbindelse med transaksjoner så benyttes ofte voldgift. Man ser også fra
tid til annen at børsnoterte selskap melder om
utfallet av voldgiftssaker fordi resultatet kan
anses kurssensitivt.
Stephan L. Jervell, har prosedyre­
erfaring fra EFTA-domstolen og
erfaring som voldgiftsdommer i
nasjonale voldgifter. Han har de
senere år i stor grad arbeidet med
internasjonal voldgift innen shipping,
gruvevirksomhet og olje- og gass og
har prosedert en rekke større saker
innenfor ICC-systemet samt ad hoc
voldgift.
W W W.WIERSHOLM.NO | 17
GUIDE | GRANSKINGER
DET ER VIKTIG AT INVOLVERTE ANSATTES RETTSSIKKERHET OG
PERSONVERN BLIR IVARETATT.
Wiersholm ved Jan
Fougner og Kyrre Eggen
har hatt ansvaret for
en rekke større granskingsoppdrag for norske
virksomheter.
NÅR SANNHETEN
SKAL FREM
Avdekking av kritikkverdige forhold innebærer fare for betydelige tap for
en virksomhet. Vår erfaring viser at ekstern gransking av forholdene vil
kunne redusere skadeomfanget, ha positiv innvirkning i forhold til reaksjoner fra myndigheter og bidra til å gjenopprette virksomhetens omdømme.
TEKST KYRRE EGGEN FOTO ISTOCK OG MOMENT STUDIO
18 | WIERSHOLM AGENDA
JAN FOUGNER
Jan Fougner er
spesialist på prosedyre
og arbeidsrett og har
omfattende erfaring fra
en rekke høyprofilerte
saker som involverer
rettslige, politiske
og omdømmemessige risiki der han har
bistått styre og ledelse
i private og offentlige
virksomheter.
KYRRE EGGEN
Kyrre Eggen arbeider
med medierett, bl.a.
ytringsfrihet, ærekrenkelser, privatliv og
annen personvernlovgivning (personopplysningsloven), rasediskriminering, andre former
for ulovlige ytringer,
opphavsrett, kringkastingsrett, regulering av
internett og e-handel.
Kritikkverdige forhold som avdekkes, for eksempel mulig
korrupsjon, kan eksponere en virksomhet for strafferettslig
og omdømmemessig skade. Uavhengig av om forholdene
er offentlig kjent eller ikke, vil virksomheten ha behov for
avklaring, vise ansvar og evne til å rydde opp i forholdet,
gjenopprette tillit og begrense den potensielle omdømmemessige skade.
Virksomheten har tre alternativer: Forholdet kan avklares
internt, forholdet kan overlates til relevante myndighetsorganer for etterforskning eller forholdet kan avklares gjennom ekstern gransking.
Interne granskinger vil ofte ikke ha den tillit som er nødvendig for at allmennheten og/eller involverte myndighetsorganer anser forholdet som avklart. Interne undersøkelser
som frifinner virksomheten vil kunne oppfattes som forsøk
på bagatellisering av forholdene. Interne undersøkelser som
feller dom, vil være selvinnkriminerende og kunne skape
en mistanke om at forholdet egentlig er enda mer kritikkverdig. Intern gransking vil derfor ofte forsterke oppmerksomheten omkring de kritikkverdige forhold og øke den
potensielle skade for virksomheten - uavhengig av utfallet
av granskingen.
Relevante myndighetsorganer vil avklare forholdet med
den nødvendige tillit, men ofte på et vis som innebærer økt
omdømmemessig skade. Forholdet blir lett offentlig kjent
og gjennomføring av ransaking og beslag i offentligheten
vil innebære tilleggsbelastning. Virksomheten vil bare ha
begrenset informasjon om etterforskningsprosessen, noe
som begrenser muligheten til å håndtere de omdømmemessige belastninger.
Iverksettelse av ekstern gransking kombinert med at forholdet rapporteres til relevante myndighetsorganer, vil ofte
være det minst byrdefulle alternativ for virksomheten. Nyter de eksterne granskerne tillit, vil myndighetene lettere
avvente egen etterforskning i påvente av utfallet av den
eksterne granskingen. Dersom forholdet ikke er offentlig
kjent, vil granskingen kunne gjennomføres uten det press
offentliggjøring av forholdet innebærer. Virksomheten vil
ha informasjon om granskingens forløp og bedre kontroll
over sakens omdømmemessige implikasjoner. Selv om
ekstern gransking vil kunne oppleves som en belastning
for virksomheten, vil belastningen være mindre enn for
eksempel etterforskning fra Økokrim. I tillegg vil iverksettelse av ekstern gransking vise at virksomheten har vilje og
evne til å rydde opp i forholdet. Dette vil igjen kunne ha
positiv innvirkning på myndighetenes eventuelle sanksjoner mot virksomheten. Vår erfaring viser at virksomheter
som tar ansvar og gjennomfører en grundig og forsvarlig
ekstern gransking, kan få mildere sanksjoner fra myndighetenes side.
Tillit er den helt sentrale faktor for om en ekstern gransking er vellykket eller ikke. Granskingen må gjennomføres på et vis som sikrer at myndighetene og allmennheten
har tillit til granskingen. Tillit opparbeides over tid. Vår
erfaring og myndighetskontakt ved større granskingsoppdrag har bygget tillit til våre granskinger. Mer konkret
sikres tillit ved bevissikring og gjennomgang i samsvar
med en metodikk som myndighetene er fortrolig med, samt
løpende orientering til myndighetene om granskingens forløp. Granskernes mandat bør forankres i styret for å sikre
granskerne uavhengighet i forhold til selskapets administrasjon. Videre bør granskernes mandat være bredt nok til
at det ikke oppstår mistanke om at kritikkverdige forhold
blir holdt skjult.
Det er viktig at involverte ansattes rettssikkerhet og
personvern blir ivaretatt. Erfaring er nødvendig ved den
vanskelige avveiningen mellom å sikre tillit og ivaretakelse
av ansattes interesser.
Vår erfaring tilsier at granskinger blir mer vellykket
ved to enkle grep. For det første bør granskingen
utelukkende avklare faktum, mens det overlates til
myndighetene å ta stilling til strafferettslige skyldspørsmål
eller andre rettslige implikasjoner av faktum. For det
andre bør det ikke utarbeides noen stor og omfattende
skriftlig granskingsrapport. Slike rapporter blir lett
selvinnkriminerende og deres eksistens innebærer en
potensielt stor omdømmemessig skade. Isteden bør
granskerne presentere granskingsresultatene mer detaljert i
møter med myndighetene, kombinert med overlevering av
sakens relevante dokumenter, intervjureferater og øvrige
bevis. I den grad det utarbeides en granskingsrapport, bør
denne være kort og omtale granskingsresultatene på et mer
overordnet nivå.
W W W.WIERSHOLM.NO | 19
INNSIKT | SHIPPING
Med vind i seilene
Etter olje og gass utgjør den maritime næringen Norges viktigste næring
målt i verdi med en verdiskapning på over 100 milliarder kroner og rundt
100.000 arbeidsplasser. Skipsfarten er også Norges nest største eksportnæring etter olje og gass. Wiersholms shippingavdeling arbeider opp mot
alle sider av denne næringen og følger den industrielle utviklingen tett.
TEKST CHRISTINE LIÆKER LINDBERG OG VIBEKE ORETORP FOTO ISTOCK
20 | WIERSHOLM AGENDA
Eystein Eriksrud og Christian Hauge, begge
advokater i Wiersholm, har arbeidet med
store saker i shippingnæringen de siste årene.
Vi ba om deres innspill på næringens fremtid.
et løpende behov for oppmerksomhet, og til
dels tiltak, fra myndighetene for å opprettholde og forbedre næringens konkurranseevne
og utviklingsmuligheter i Norge.
Skipsfart er preget av sterk internasjonal
konkurranse. Hvordan bedømmer dere
Norges konkurransemessige posisjon i
dette markedet?
- Når man ser skip under norsk og utenlandsk
flagg samlet er Norge verdens femte største
skipsfartsnasjon. I det perspektivet har Norge
en sterk posisjon. Aktørene i bransjen forholder seg til konkurransesituasjonen, og det er
Evner myndighetene å oppnå denne
målsettingen?
- Regjeringen la frem sin maritime strategi
”Stø Kurs” i 2007 med en rekke konkrete
tiltak. Mange av disse tiltakene er blitt gjennomført med relativt god effekt. Det viktigste
blant tiltakene var kanskje vedtagelsen av
en ny beskatningsordning som grovt sett
medførte at Norge nå har et regime for skips-
fartsbeskatning som er konkurransedyktig
internasjonalt. Selv om overgangsordningen
var uheldig utformet og nå er kjent grunnlovstridig av Høyesterett har det nye regimet
medført at flere redere har flyttet sine skip fra
utenlandsk eierskap inn til norsk eierskap og
beskatning. Samlet sett har dette utvilsomt
hatt positiv betydning for norsk skipsfart.
Et annet tiltak har vært myndighetenes
styrkning av norske ordninger for eksportfinansiering gjennom bevilgning av ekstraordinære midler. Finanskrisen slo inn i en periode
der norske verft var svært travle, med et stort
antall nybygg som næringen hadde behov for
W W W.WIERSHOLM.NO | 21
INNSIKT | SHIPPING
FORETAKSSTRAFF
Maritime tvistesaker har ofte en ”actionfylt” historie, med kollisjoner og
havarier som faktisk bakteppe. En av de mer eksotiske sakene i den senere
tid er den såkalte ”iskalvingssaken” fra Svalbard, der en turoperatør ble
ilagt foretaksstraff. Saken skal om kort tid opp for Høyesterett.
TEKST ERIK BLAKER OG HANS KENNETH VIGA FOTO STUDIO MOMENT
- Norske rammevilkår for de maritime næringer er til å leve med, sier Eystein Eriksrud (t.v.) og Christian Hauge.
FOKUSET PÅ FLAGG
KAN NEPPE FORKLA­
RES PÅ ANNEN MÅTE
ENN AT FLAGGET
FORTSATT HAR STOR
SYMBOLEFFEKT.
å finansiere. Myndighetenes tiltak har vært
avgjørende for at verftene kunne ferdigstille
sine byggeprogrammer og for at redere kunne
ta levering av nye og moderne bygg.
Disse viktige tiltakene kommer likevel
litt i skyggen i den offentlige debatten om
hvordan man skal få rederiene til å flagge
sine skip inn til norsk skipsregister?
- Ja, regjeringen og særlig næringsminister
Trond Giskes har gjort store poeng i media
22 | WIERSHOLM AGENDA
ut av at man arbeider for å få rederier med
tilknytning til Norge til også å ”seile under
norsk flagg”. For de som arbeider i bransjen
er det til å undres over hvorfor politikere,
byråkrati og media fokuserer i så stor grad på
skipenes nasjonalitetskjennetegn. Det viktigste i forhold til å skape aktivitet og ringvirkninger for norsk næringsliv er utvilsomt
hvorvidt skipet drives helt eller delvis fra
Norge, dernest hvorvidt det eies fra Norge.
Hvorvidt skipet har norsk flagg eller ikke har
neppe i særlig grad noen målbar økonomisk
betydning. Fokuset på flagg kan neppe
forklares på annen måte enn at flagget fortsatt
har stor symboleffekt.
Men også rederiene har vel et aktivt for­
hold til valg av flaggstat?
For de fleste redere er spørsmålet om hvilket
flagg et skip skal ha et rent praktisk økonomisk spørsmål, hvor registreringskostnader,
servicenivå og fleksibilitet hos registreringsog sjøfartsmyndigheter og lignende er det
viktige. Spørsmålet om flagget er anerkjent
som et kvalitetsflagg internasjonalt og dermed
ikke utsettes for forhøyede kontrolltiltak fra
havnestater har også betydning. Norge ligger
ikke dårlig an i forhold til disse kriteriene, men
det er en kjensgjerning at mange av de såkalte
bekvemmelighetsflaggene her hevder seg minst
like godt i konkurransen.
Rederibeskatningen er endret. Det er
likevel stor oppmerksomhet knyttet til
formuesskatt?
Norske maritime næringer preges av sterke
enkeltpersoner som har demonstrert at det
er mulig å bygge opp personlige formuer i
verdensklasse med utgangspunkt i norske maritime klustere. Det finnes ikke andre næringer
i Norge med så mange eksempler på enkeltpersoner som har lykkes med dette enn nettopp
skipsfarten. Dette forteller i seg selv noe om at
norske rammevilkår for de maritime næringer
er til å leve med. Samtidig er det klart at spesielt den norske formuesskatten skiller seg ut
internasjonalt og rammer disse enkeltindividene i betydelig grad. Det er derfor ikke urimelig
å anta at en omlegging av formuesbeskatningen
kan medføre at disse enkeltpersonene vil utøve
sin skaperevne og virketrang ut fra Norge i
større grad enn i dag.
Wiersholm representerte en nederlandsk turoperatør
som arrangerer reiser til arktiske farvann for 5-6000
turister hvert år. Til turene ble det leid inn fartøyer fra
forskjellige redereier. Ett av disse var det russiske MV
Aleksey Maryshev.
Den 8. august 2007 var fartøyet på sin 10. rundtur det
året og seilte inn Hornsundet syd på Svalbard. Fartøyet
gikk inn til Storbreen. Breen har en høyde i fronten på
underkant av 40 meter. Det var hele tiden småkalvinger
av is. Flere passasjerer befant seg fremme på baugen.
Dramatikken oppsto da det løsnet et isstykke på størrelse
30 x 40 meter som falt i vannet like ved fartøyet. Det
oppsto en tsunami effekt som medførte at skipet fikk
store bevegelser samtidig som vann og is skyllet over
dekket. 23 passasjerer ble påført skader av varierende
alvorlighetsgrad.
Påtalemyndighetene utferdiget forelegg – såkalt
foretaksstraff - mot den nederlandske turoperatøren.
Forelegget ble ikke akseptert og saken ble brakt inn for
domstolene. Reiseoperatøren ble frikjent i tingretten men
ble i dømt lagmannsretten til å betale en bot. Saken er
anket inn for Høyesterett og skal behandles 16. desember
2010.
FORUTSETNINGENE FOR FORETAKSSTRAFF
Hjemmelen for foretaksstraff finnes i straffeloven § 48a.
Det fremkommer av bestemmelsen at foretaket kan
straffes når et straffebud er overtrådt av noen som har
handlet på vegne av foretaket.
Både tingrett og lagmannsrett fant at skipssikkerhetslovens bestemmelser om at et skip skal navigeres slik
at det ikke oppstår fare for liv og helse gir en klar nok
handlingsnorm til å danne grunnlag for straff, og begge
domstolene mente at kapteinen på en straffebetingende
måte hadde overtrådt bestemmelsene.
Det neste spørsmålet var om kapteinen kan sies å ha
handlet på vegne av foretaket, altså i dette tilfellet reiseoperatøren. Hvem foretaket er ansvarlig for må avgjøres
konkret. Forskjellige momenter vil da tillegges vekt som
hvor omfattende virksomhet oppdragsgiveren har i forhold til oppdragstakeren, og også om foretaket har noen
reell mulighet til innvirkning på hvordan oppdraget blir
utført.
Både tingrett og lagmannsrett mente at reiseoperatøren i
dette tilfellet kunne ha instruert rederiet og den russiske
kapteinen om tillatte avstander til brefronter og mente at
forutsetningen for identifikasjon med kapteinen derfor
var til stede.
Foretaksstraff er likevel ikke obligatorisk, selv i et
tilfelle hvor en straffebestemmelse er overtrådt og det er
grunnlag for identifikasjon. Det følger av lovens § 48b at
domstolen skjønnsmessig skal vurdere om straff bør ilegges. Bestemmelsen angir forskjellige momenter som skal
tillegges vekt, herunder straffens preventive virkning,
overtredelsens grovhet, om foretaket kunne ha forebygget overtredelsen etc.
I denne saken mente tingretten at det ut fra disse
momentene ikke var grunnlag for å ilegge straff. Det ble
blant annet vist til at reiseoperatøren hadde drevet cruisevirksomhet i en årrekke rundt Svalbard med flere tusen
passasjerer uten å ha vært involvert i ulykker, og at det
ble gjort tiltak straks etter ulykken for å etablere minsteavstander for cruiseskip til brefronter. Lagmannsretten
så annerledes på dette og mente at en straff uansett ville
ha preventiv virkning i forhold til å ta risiki i denne type
farvann og at også den alvorlige skadefølgen som seilas
nær en kalvende bre kan medføre tilsa foretaksstraff.
Saken viser at redere og befraktere kan blir holdt strafferettslig ansvarlig for feil kapteinen gjør i navigeringen
av et fartøy. Tilsvarende ansvar kan oppstå også innenfor
andre næringer. Det blir spennende å se hva Høyesterett
kommer frem til.
ERIK BLAKER
Erik Blaker arbeider
med sjørett, transportrett, forsikringsrett,
erstatningsrett, samt
prosedyre. Blaker har
møterett for Høyesterett og er rangert som
en av Norges fremste
eksperter innen sine
spesialområder.
HANS KENNETH VIGA
Hans Kenneth Viga
arbeider hovedsakelig
med forsikringsrett,
reassuranse, sjørett og
transportrett.
W W W.WIERSHOLM.NO | 23
TEMA | KULTURELT SAMARBEID
TRANSAKSJONER
Niels Onstad. De bygget sammen opp en felles
kunstsamling av moderne kunst med over 300
arbeider av blant annet Picasso, Matisse, Léger,
Villon, Bazaine, Manessier og andre kunstnere
fra Pariserskolen, av COBRA-kunstnere bl.a.
Corneille og Jorn, og av norske kunstnere som
Weidemann, Bergman og Gundersen.
Senteret arrangerer også hvert år en rekke
utstillinger. Årets store attraksjon var utstillingen med en av verdens mest kjente surrealister;
Joan Miró - en utstilling senteret har arbeidet
med i tre år.
Et bidrag til kunsten
Wiersholm startet i sommer et samarbeid med Henie Onstad
Kunstsenter for å støtte deres arbeid for å ivareta norsk og
internasjonal samtidskunst.
E
tter å ha vurdert flere
aktuelle kandidater har
Wiersholm valgt å innlede
et samarbeid med Henie
Onstad Kunstsenter - et
senter som representerer
noe av det fremste innen
norsk og internasjonal
samtidskunst. Wiersholm støtter kulturinstitusjonen både gjennom økonomiske midler og
juridisk veiledning og har tro på at samarbei24 | WIERSHOLM AGENDA
TEKST VIBEKE ORETORP FOTO ØYSTEIN THORVALDSEN
det vil være til gjensidig glede.
- Vi håper at vårt samarbeid med kunstsenteret også skal komme våre klienter til gode.
Med sine flotte fasiliteter kan kunstsenteret
bli en attraktiv møteplass både for eksterne og
interne arrangementer. Wiersholms lokaler vil
i fremtiden bære preg av at vi samarbeider med
en kulturinstitusjon. Gjennom lån av verker vil
Wiersholms klienter og egne ansatte få glede av
samtidskunst på høyt nivå, forteller Wiersholms markedssjef Christine Liæker Lindberg.
Omfattende samling
Henie Onstad Kunstsenter ligger vakkert til
ved Høvikodden utenfor Oslo. Senteret er
omgitt av et stort parkareal med skulpturer
fra Henie Onstad-samlingen. I tillegg til flere
utstillingssaler, fordelt på over 3000 kvm, rommer kunstsentret auditorium, barneverksted,
kafé og restaurant, samt en museumsbutikk.
Senteret har vært i virksomhet siden 1968 og
var en donasjon fra den norske isdanspioneren Sonja Henie og hennes mann, skipsreder
10 UTVALGTE
TRANSAKSJONER
J AN UAR - N OV EMBER 2010
Her er et utvalg av transak­sjoner
Wiersholm bisto med siden forrige
utgave av Wiersholm Agenda.
Gevinst for begge parter
Direktør ved Henie Onstad Kunstsenter, Karin
Hellandsjø, er glad for at næringslivet også ser
nytten i å støtte kulturinstitusjoner. Hun tror
at dette ikke bare handler om idealisme, men
også at bedriftene ser at et slikt samarbeid kan
gi noe tilbake.
- Hovedgrunnen for
næringslivet til å sponse
kulturinstitusjoner er vel
at de derigjennom viser
et samfunnsansvar det
står respekt av. Dette er
viktig for enhver bedrift.
Samtidig vil samarbeidet
med en kulturinstitusjon
Karin Hellandsjø, direktør ved Henie Onstad
gi nye og positive oppleKunstsenter.
velser for de ansatte. Markedsføringsmessig vil det oppfattes positivt og
i tillegg bidra til at bedriften når ut til nye og
interessante grupper i samfunnet.
Avhengig av næringslivet
Kunstsenteret har som andre gallerier levd under harde økonomiske kår. Midler fra næringslivet er derfor en kjærkommen inntektskilde.
Hvor mye betyr egentlig slike samarbeidsavtaler med kommersielle aktører for driften av
Henie Onstad Kunstsenter?
- Med krav til egeninntjening på 25 % av
de årlige driftsbudsjetter er samarbeidet med
kommersielle aktører av stor betydning for
Henie Onstad Kunstsenter. Det er dette som
avgjør om vi kan opprettholde et aktivt utstillings- og aktivitetsprogram
Hellandsjø trekker frem at det likevel ikke
bare er den økonomiske gevinsten som er viktig i et slikt samarbeid.
- For Henie Onstad Kunstsenter er det alltid
spennende å nå ut til nye publikumsgrupper.
Samarbeidet med næringslivet er inspirerende
og lærer oss mye, samtidig som det ofte resulterer i nye, spennende samarbeidsprosjekter.
Med bredest mulig kontaktflate mot samfunnet kan vi stadig utvikle og forbedre vår egen
virksomhet og våre ulike publikumstilbud,
avslutter Hellandsjø.
01
02
03
04
05
FAKTA
• Henie Onstad Kunstsenter er en privat stiftelse
som ble åpnet i 1968
• Henie Onstad kunstsenter ble etablert som
resultat av en unik donasjon gitt av Sonja Henie
(1912-1969) og Niels Onstad (1909-1978).
• Donasjonen besto i deres kunstsamling, et bygg til
å huse både den og andre aktiviteter, og et fond til
å drive virksomheten.
• Mottar offentlig tilskudd fra Bærum Kommune,
Kulturdepartementet, Akershus fylkeskommune
• De norske arkitektene Jon Eikvar og Sven Erik
Engebretsen har tegnet HOK og senere tilbygget
som kom i 1994.
• HOK har en Venneforening som bidrar med kunst
og annet.
06
07
08
09
10
KOHLBERG KRAVIS ROBERTS
& CO.
Kohlberg Kravis Roberts & Co’s
acquisition of a 76.9% ownership in
Visma Holding
SEAWELL LIMITED
Merger agreement between
Seawell Limited and Allis–Chalmers
Energy Inc.
ROWAN COMPANIES, INC.
Rowan's acquisition of Skeie Drilling & Production
SUBSEA 7 INC.
Merger between Acergy SA and
Subsea 7 Inc.
GOVERNMENT OF NORWAY /MINISTRY OF TRADE AND INDUSTRY
Hydro takes over Vale's aluminium
business
STATOIL ASA
Statoil’s separation of Fuel & Retail
business with subsequent IPO and
listing on OSE
SEADRILL LTD.
SeaDrill Ltd. - Convertible Bond
Issue
SEAWELL LTD.
Seawell Ltd. – Private Placement
HERKULES PRIVATE EQUITY
FUND III
Herkules Private Equity Fund III's
acquisition of 100% of the shares in
Intelecom Holding II AS
SEADRILL LTD.
Seadrill Ltd’s acquisition of Scorpion Offshore Limited
• HOK har 3257 tilhengere på Facebook
Se flere transaksjoner på wiersholm.no
W W W.WIERSHOLM.NO | 25
KRONIKK | IMMATERIALRETT
SIDEN SIST | WIERSHOLM
AV RUNE OPDAHL
NYANSETTELSER
SLAGET OM
OPPHAVSRETT OG
NETTSENSUR
Musikk- og filmbransjen har i de
senere år kjempet mot nettbasert piratvirksomhet. I tillegg til
anmeldelser og søksmål direkte
mot piratene, har rettighetshaverne også søkt domstolenes
bistand for å blokkere tilgang til
nettsider med ulovlig innhold.
Kravet om at Telenor skulle blokkere The Pirate Bay førte ikke
frem. Lagmannsrettens kjennelse
behandler skjæringspunktet mellom opphavsrett og ytringsfrihet
på internett.
F
or en internettleverandør
er det et grunnleggende
prinsipp at man ikke har
plikt til å kontrollere og
sensurere kommunikasjonen
på internett. For musikkog filmbransjen er det et
grunnleggende prinsipp at
man har rett til å håndheve sine rettigheter. Da
musikk- og filmbransjen begjærte midlertidig
forføyning mot Telenor, med krav om at Telenor
pliktet å blokkere sine kunders tilgang til nettstedet thepiratebay.org, ble disse prinsippene
satt mot hverandre. Wiersholm representerte
Telenor i saken.
Det var ikke omstridt at The Pirate Bay
benyttes til opphavsrettskrenkelser. Tvisten
gjaldt ikke spørsmålet om nettstedets lovlighet.
Spørsmålet var om Telenor medvirker til opphavsrettskrenkelser ved å tilby internett uten
å blokkere tilgangen til The Pirate Bay. Både
tingretten (6. november 2009) og lagmannsretten (9. februar 2010) ga Telenor medhold i at
det ikke finnes rettslig grunnlag for noen blokkeringsplikt.
Den norske saken var ledd i en internasjonal strategi fra rettighetshavernes side. I den
parallelle danske saken påla dansk Høyesterett
26 | WIERSHOLM AGENDA
(27. mai 2010) internettleverandøren Sonofon
en blokkeringsplikt. Dommen illustrerer at
den danske rettstilstanden på dette området er
ulik den norske, noe som særlig skyldes ulik
implementering av EUs opphavsrettsdirektiv.
I den svenske saken, som ble anlagt direkte
mot The Pirate Bays bakmenn, ila Stockholm
tingrett (17. april 2009) fengselsstraff og erstatningsansvar. Denne avgjørelsen er anket. Også i
Irland, Italia, Belgia og Australia har det versert
lignende saker.
I den norske saken var lagmannsrettens
hovedresonnement at Telenor kun er en passiv
tilrettelegger av infrastruktur som ikke har – og
ikke skal ha – kunnskap om den kommunikasjonen som formidles. Kjennelsen er den første
i Norge, og kanskje den første i Europa, som
statuerer at internettleverandører lovlig kan
tilby sine kunder tilgang til internett selv om
noen av kundene bruker denne tilgangen til
ulovlige formål.
En motsatt konklusjon kunne fått vidtrekkende konsekvenser. Hvis Telenor pliktet å stenge
tilgangen til thepiratebay.org, er en logisk følge
at blokkeringsplikten også vil kunne gjelde
andre nettsteder som benyttes til ulike ulovlige
formål. Dette kan utfordre ytrings- og informasjonsfriheten. Et eksempel kan trekkes frem: På
sjen har møtt utfordringer når det gjelder å
håndheve rettighetskrenkelser på internett.
Muligheten til å gå til sak direkte mot ”tyven” har vært begrenset. Lagmannsretten lot
likevel ikke dette rokke utgangspunktet om at
impliserte tredjeparter ikke er ansvarlige for
andres lovbrudd. Kjennelsen tilsidesetter ikke
opphavsmannens rettsvern, men illustrerer at
opphavsrettens rekkevidde må begrenses av
kolliderende interesser.
Opphavsretten seiler likevel ikke et synkende skip. Mens dommer og kjennelser ofte
representerer endelige løsninger på konflikter, er denne kjennelsen snarere en foreløpig
avklaring. Med bølgen av oppmerksomhet og
stormen av debatt som fulgte i kjølvannet av
rettssaken, gir den vind i seilene til både politisk og teknologisk utvikling. Saken illustrerer
således hvordan rettsprosesser kan brukes som
virkemiddel i en større politisk agenda.
Etter at kjennelsen falt, nedsatte Kulturdepartementet en arbeidsgruppe med mandat å
utrede mulige tiltak mot ulovlig fildeling. Gruppen skal fungere som referanse for arbeidet
med revisjonen av åndsverkloven, som ventes
endret i løpet av 2011. Det er fortsatt uklart om,
og i så fall hvordan, loven vil regulere ulovlig
fildeling.
SAKEN ILLUSTRERER HVORDAN RETTS­
PROSESSER KAN BRUKES SOM VIRKEMIDDEL
I EN STØRRE POLITISK AGENDA.
wikileaks.org publiseres stadig hemmeligstemplet informasjon. Blant annet ble ­
91 000 dokumenter om krigen i Afghanistan
lekket i juli i år. Er slik publikasjon lovlig?
Hvis ikke, ville en plikt til å blokkere The
Pirate Bay i prinsippet også innebære en plikt
til å blokkere WikiLeaks.
Hvem skal i så fall ta beslutningen om hvilke
nettsider som skal blokkeres? Ved en eventuell
blokkeringsplikt er det sannsynlig at mange internettleverandører vil velge en restriktiv linje
hvor man, for å unngå rettstvist, uten nærmere
undersøkelser blokkerer nettsteder som rettighetshavere påstår krenker deres rettigheter.
En slik situasjon kan utgjøre et betydelig rettssikkerhetsproblem i den forstand at det kunne
føre til begrensede muligheter for kontroversielle ytringer på internett. Lagmannsrettens
kjennelse er derfor av generell betydning for
spørsmålet om sensur av internett.
Det er ingen tvil om at musikk- og filmbran-
Bare uker etter at kjennelsen falt lanserte
Telenor, i samarbeid med musikkbransjen,
streamingtjenesten Wimp. Lovlige tjenester
som tilbyr streaming av mengder av musikk og
film kan overflødiggjøre ulovlig fildeling.
I en kjennelse av Høyesterett 1. juni 2010 ble
internettleverandøren Altibox pålagt å utlevere
identiteten til en abonnent som var mistenkt
for ulovlig fildeling av blant annet filmen Max
Manus. Personen har senere tilstått. Dette gir
musikk- og filmbransjen et virkemiddel for
rettighetshåndheving direkte mot nettpiratene.
Dette er langt mindre betenkelig i et ytringsfrihetsperspektiv.
Verken lydkassetten, CD-en eller DVD-en tok
knekken på opphavsretten. Det vil heller ikke
fildeling gjøre. I retrospekt kan det fastslås at
lagmannsrettens kjennelse verken utvider eller
innskrenker opphavsrettens rekkevidde, men at
den isteden representerer et viktig premiss for
et fortsatt åpent og fritt internett.
18 NYE NAVN
Wiersholm styrker stallen ytterligere med følgende nye medarbeidere:
Halvor Aurmo ble ansatt
som adv.fullmektig i februar
2010 etter å ha hatt tilsvarende stilling i Schjødt. Han
er utdannet ved universitetet
i Oslo og arbeider innenfor
området energi og offshore.
Christian M. Bang ble
ansatt som adv.fullmektig i
mai 2010. Han er utdannet
ved UiO og arbeider med
fusjoner og oppkjøp, børsog verdipapirrett, samt
selskapsrett.
Mohsin Ramani ble ansatt
som adv.fullmektig i august
2010. Han er utdannet ved
UiB og arbeider med selskapsrett, kontraktsrett, forsikring- og erstatningsrett,
sjørett og transportrett.
Carina O. Borchgrevink
Næss ble ansatt som adv.
fullmektig i februar 2010.
Hun kommer fra tilsvarende
stilling i Grette. Næss arbeider med fast eiendom og
generell kontraktsrett.
Harald Blaauw ble ansatt
som adv.fullmektig i august
2010. Blaauw arbeider med
børs- og selskapsrettslige
forhold med fokus på
bedrifts­overtakelse og,
grenseoverskridende
virksomhet.
Anne M. Kristoffersen
ble ansatt som adv.
fullmektig i august 2010.
Hun er utdannet ved UiO og
arbeider hovedsakelig med
fast eiendom og generell
kontraktsrett.
Ragnhild J. Nakling ble
ansatt som adv.fullmektig
i mars 2010. Hun jobbet
tidligere i Utenriksdepartementet og arbeider nå hovedsakelig med arbeidsrett
og prosedyre.
Jill Haugstvedt ble ansatt
som adv.fullmektig i august
2010. Hun er utdannet
ved UiT og arbeider med
fusjoner og oppkjøp, børsog verdipapirrett samt
selskapsrett.
Veronique Jaquesson
ble ansatt som
advokatsekretær i
august 2010. Jaquesson
kommer fra stilling som
administrasjonssjef i Vodal,
Zimmermann & Co.
Mari Borge Rosvold ble
ansatt som adv.fullmektig i
mars 2010. Hun er utdannet
ved UiO og arbeider med
fusjoner og oppkjøp, børsog verdipapirrett samt
selskapsrett.
Fredrik Paaske Anfinsen
ble ansatt som adv.
fullmektig i august 2010.
Han er utdannet ved UiO og
arbeider hovedsakelig med
skatte- og avgiftsrett.
Linn Kvade Rannekleiv ble
ansatt som adv.fullmektig
i september 2010. Hun har
sin utdannelse fra UiO og
arbeider hovedsakelig med
prosedyre, entreprise og
arbeidsrett..
Line M. Lileng ble ansatt
som adv.fullmektig i april
2010. Hun kommer fra
tilsvarende stilling ved
Forsikringsklagekontoret
og arbeider nå med bank og
finansiering .
Siv Myrvold ble ansatt som
adv.fullmektig i august 2010.
Hun er utdannet ved UiO
og arbeider hovedsakelig
med EU/EØS- og konkurranserett.
Christina Tømmerdal ble
ansatt som adv.fullmektig
i oktober 2010. Hun har
sin utdannelse fra UiO og
King´s College i London og
arbeider hovedsakelig med
prosedyre og arbeidsrett.
Ståle O. Meleng ble
ansatt som senioradvokat
i april 2010. Han arbeidet
tidligere som advokat i
BA-HR. Meleng arbeider
hovedsakelig med
næringseiendom.
Marianne Rørvik ble ansatt
som adv.fullmektig i august
2010. Hun er utdannet ved
UiO og arbeider med immaterialrett og markedsføringsrett samt EU- og
konkurranserett.
June Snemyr ble ansatt
som adv.fullmektig i oktober
2010. Hun har sin utdannelse fra UiB og King´s
College i London og arbeider
hovedsakelig med voldgift,
markeds- og immaterialrett.
HOLD DEG OPPDATERT! Wiersholm utarbeider jevnlig nyhetsbrev for å holde våre klienter og forbindelser oppdatert.
Send en e-post til [email protected] – så setter vi deg på listen.
W W W.WIERSHOLM.NO | 27
WIERSHOLM, MELLBYE & BECH, ADVOKATFIRMA AS - M.N.A.
RUSELØKKVEIEN 26. P.O. BOX 1400 VIKA, NO-0115 OSLO. T: +47 210 210 00. F: +47 210 210 01.
www.wiersholm.no