Transcript Her kan du laste ned Agenda nr. 1 - 2014

AG E N DA
ET MAGASIN FRA WIERSHOLM - NUMMER 1, 2014
Tekst
Tema: regjeringsskifte
-x
Nye rettslige rammevilkår
med blåblå regjering?
Vil regjeringsskiftet medføre fundamentale endringer i
næringslivets rettslige rammeverk? Eller er det bare finjusteringer i vente?
TEMA: skatt
x
forumesskatt, rettsikkerhet,
arveavgift, interne renter og
ansattes aksjer
Guide: samferdsel
offentlig privat samarbeid (OPS)
Tema: private equity
nordic buy out forum
Guide: arbeidsrett
midlertidige ansettelser
Nytt ansikt:
Møt Vår nye konkurransemann
wiersholm.no | 1
| 1050 000 000
NYHETER | LEDER
Ca.
NOK har Olav Thon og selskapet hans
betalt i formuesskatt.
Eksperten
Den nye “blåblå” regjeringen har et annet syn på formuesskatt enn den tidligere rødgrønne. Vi har spurt skatterettsprofessor dr. juris Frederik Zimmer ved Universitetet i Oslo
om hans syn på foreslåtte/vedtatte endringer og om utsikter
til ytterligere endringer.
Overgangen fra en rødgrønn til en “blåblå” regjering skaper forventninger om endringer på en rekke
områder.
Hva er ditt syn på den nye regjeringens
forslag til endringer av formuesskattereglene
(Prop. 1 LS Tillegg 1 punkt 4)?
For en som er for arveavgift og mot
formuesskatt, er det naturligvis bakvendt
at regjeringen prioriterer opphevelse av
arveavgiften. Men gitt det valget synes jeg
kombinasjonen av Stoltenberg- og Solbergregjeringenes forslag er ganske fornuftig, dvs.
lettelser både i bunn og mht. sats, og en viss
tilnærming i verdsettelsene. Formuesskattens achilleshæl er de ulike
verdsettelsene av ulike typer eiendeler, og en viss tilnærming er derfor
av det gode, selv om det kan lede til skatteøkning for noen. Men det er
langt igjen, og av politiske grunner vil man neppe noen gang komme frem
til et rettferdig system, dvs. et system der alle typer formuesobjekter
verdsettes og skattlegges noenlunde likt. Tenk bare på de politiske
problemene knyttet til å øke formuesverdiene for egen bolig i retning av
omsetningsverdien. Store problemer knytter seg også til immaterielle
verdier, som i dag stort sett faller utenfor – unntatt når de reflekteres
i børskursen for børsnoterte aksjer. Disse problemene – som virker
uoverstigelige – er hovedgrunnen til at jeg er tilhenger av å oppheve
formuesskatten. (En annen sak er at det åpner skattepolitisk rom for
mer eiendomsskatt og/eller økt kapitalinntektsskattesats, men det er
en annen historie.)
Et sentralt område i så henseende er skatt. I dette
nummeret av Wiersholm Agenda retter vi derfor
søkelyset mot hvilke endringer i skattesystemet den
nye regjeringen allerede har vedtatt, signalisert og kan
forventes å gjennomføre i løpet av sin periode.
Nummeret inneholder blant annet artikler om bortfall
av arveavgiften, behovet for rettssikkerhet i
skattesaker, beskatning av ansattes aksjeerverv og
de nye rentebegrensningsreglene (med fokus på
garanterte lån). Vi har også gleden av å presentere
professor Frederik Zimmers syn på vedtatte og
forventede endringer i formuesskattereglene.
Også på andre områder kan det være grunn til å vente
endringer fra den nye regjeringen. På arbeidsrettsområdet står reglene om midlertidig ansettelse
sentralt. På samferdselsområdet er det spørsmål
om vi kan forvente oss økt bruk av ordningen med
offentlig-privat samarbeid (OPS). Nummeret
inneholder også artikler om disse temaene.
De faste spaltene er med også denne gangen,
herunder nye navn, utvalgte transaksjoner, mv.
God lesning!
Andreas Bullen, redaktør
FOTO Hill street studios/blend images/Getty images
Nordic Buy Out Forum ble avholdt i desember 2013,
og nummeret inneholder en reportasje fra denne
begivenheten.
Det har vært sagt at regjeringens forslag er puslete. Men det innebærer
en reduksjon av formuesskatten i størrelsesorden 10 prosent, og det er
vel iallfall en god begynnelse?
Hvilke ytterligere endringer i formuesskattereglene tror du vi kan
forvente av den nye regjeringen?
Det er vel sannsynlig at det går mot et system med et svært høyt
bunnfradrag, som vil innebære at skatten bare treffer de virkelig rike
– i tråd med det som vel er regjeringens begrunnelse for ikke å ville
avskaffe formuesskatten helt. Det vil også dempe enkelte av dagens
motforestillinger, simpelthen fordi færre typer eiendeler vil være
omfattet (for eksempel stort sett ikke folks boliger).
Ser du behov for ytterligere endringer i formuesskattereglene, og i så
fall hvilke?
Svaret på dette følger vel av det jeg alt har sagt foran. Formuesskatten
bør avskaffes, og evt. erstattes av andre skatter (som nevnt foran) – og i
prinsippet gjerne også arveavgiften, men det er nok helt usannsynlig.
INNHOLD:
Leder ...................................................................................................................................................... 3
Eksperten: Skatteretts-professor dr. juris Frederik Zimmer ............................. 3
Nyheter ................. ........................................................................................................................ 4 - 5
Mildere skatteklima i vente? ............................................................................................... 6 - 7
Stort behov for rettsikkerhet i skattesaker............................................................... 8 - 9
Nye rentebegrensningsregler ........................................................................................10 - 12
Arveavgift .......................................................................................................................................... 13
Ansattes aksjeerverv .......................................................................................................... 14 - 15
OPS - Kredittkjøp av bygg og anlegg ......................................................................... 16 - 17
Private Equity - Nordic Buy Out Forum 2013 .......................................................... 18- 19
Arbeidsrett - Viktig å vite om midlertidige ansettelser ................................. 20 - 21
En konkurransemann ......................................................................................................... 22 - 23
Congreatio Forensis - En studentforening utenom det vanlige................ 24 - 25
Kronikk: Første fast track-notering ved Oslo Børs.....................................................26
Nye ansatte og utvalgte transaksjoner............................................................................. 27
UTGIVER: Advokatfirmaet Wiersholm AS
2 | wiersholm AGENDA
MANAGING PARTNER: Nils H. Thommessen
REDAKTØR: Andreas Bullen, Partner
REDAKSJON: Markedsavdelingen
DESIGN: Red kommunikasjon AS
TILRETTELEGGING: Annett Aabel
BILDE FORSIDE: ISTOCK
TRYKK: Flisa Trykkeri
OPPLAG: 3200
wiersholm.no | 3
NYHETER | MIKS
WIERSHOLM OPEN
FULL RULLE
For syvende året på rad inviterte Wiersholm til sykkelrittet “Wiersholm
Open” 20. august. Arrangementet satt ny påmeldingsrekord med over
200 påmeldte.
Wiersholm Open er et sykkelritt for våre klienter, forretningsforbindelser og kolleger i Wiersholm.
Rittet er 23 kilometer langt og går fra fra Bogstad, inn i Sørkedalen, og deretter opp til Tryvann.
Arrangementet ble avsluttet på Godt Brød på Tryvann med bevertning, premieutdeling og “pep-talk”
fra Kurt Asle Arvesen, Sportsdirektør i Team Sky.
Vinnerene i henholdsvis dame- og herreklassen fikk tildelt hver sin gavesjekk pålydende kr. 10.000.
Hilde Hoff donerte sin pengepremie til organisasjonen Gats, som er et dagtilbud for psykisk
utviklingshemmede og funskjonshemmede i Gran kommune. Marius Gjone Hannestad donerte sin
premie på 10.000 til Kreftforeningen.
Wiersholm donerte også i år 200 kr. pr. deltager til organisasjonen Right To Play, i år ble beløpet
på 40.000 kr.
WIERSHOLM SUMMER SCHOOL
NYE MULIGHETER
12 – 15. august 2014 ønsker vi for 8. året på rad velkommen til
Wiersholm Summer School.
En gruppe utvalgte jusstudenter vil gjennom et fire dagers intensivt og skreddersydd program, få et
innblikk i hvordan en karriere som forretningsadvokat kan være.
Under programmet vil studentene blant annet få prøve seg i forhandlinger, praktisk tvisteløsning og
prosedyre, vitnepsykologi og vitneavhør i samarbeid med Wiersholms advokater.
I tillegg til det faglige, arrangeres flere teambyggende og sosiale aktiviteter, noe som gjør det hele til
en uke utenom det vanlige.
Studentene står overfor noen tøffe, men morsomme dager hos oss her i Wiersholm – vi gleder oss!
“WSS er et must for alle som har lyst til å jobbe med forretningsjuss.”
Tidligere deltagere på Wiersholm Summer School
Publikasjoner
NYTT OM ANSATTE
Investeringsrådgivers
Erstatningsansvar
NY PARTNER I
WIERSHOLM
SECONDMENTS OG
UTPLASSERING
STÅLE O. MELENG
PEDER Knudtzon
Wiersholms
advokatfullmektig
Edvard Horn WelleStrand ga i høst
ut boken “Investeringsrådgivers
erstatningsansvar”.
Boken tar sikte på å redegjøre for når –
og på hvilken måte – investeringsrådgivere kan bli erstatningsansvarlige
overfor sine kunder. Investeringsrådgiverens erstatningsansvar representerer et unntak fra utgangspunktet
om at det er kunden som selv bærer
risikoen for hvordan investeringen
utvikler seg. Dette prinsippet om investors egenrisiko har kommet til uttrykk i
nylig avsagt høyesterettspraksis.
Forfatterens redegjørelse for vurderingen av årsakssammenheng og
økonomisk tap vil ha overføringsverdi
til andre saker der det reises spørsmål
om erstatning for såkalte rene
formuestap. Boken retter seg mot
investeringsrådgivere, advokater
som arbeider med profesjonsansvar,
studenter med interesse for erstatnings- og finansmarkedsrett samt
andre jurister som arbeider med å
løse tvister der det har oppstått tap
i finansmarkedene. Boken er også av
interesse for lesere som er interessert
i erstatnings-rettslige spørsmål på et
mer generelt grunnlag.
Wiersholm har
gleden av å meddele at Ståle O.
Meleng er tatt
opp som partner
i Wiersholm med
virkning fra 1.
januar 2014.
Meleng vil bidra
til å styrke
Wiersholm
ytterligere
innenfor næringseiendom.
Ståle O. Meleng har vært ansatt i Wiersholm
siden 2010 og arbeider hovedsakelig med
næringseiendom, utleie og forvaltning samt
strukturering av eiendomsprosjekter.
Hva er din kjernekompetanse?
Kjernekompetansen er innenfor næringseiendom, med hovedvekt på transaksjoner,
utleie og forvaltning samt strukturering av
eiendomsprosjekter.
Hva blir dine viktigste bidrag fremover?
Viktigste bidrag fremover blir å styrke og
befeste Wiersholms posisjon som et av de
ledende advokatfirmaer innenfor eiendomsmarkedet, herunder å bygge opp en enda
større eiendomsgruppe med ytterligere
spisskompetanse innenfor alle relevante
segmenter av eiendomsmarkedet.
RANGERINGER
NOTIS
Alumnitreff
HELT PÅ TOPP I ÅRETS
RANGERING FRA IFLR 1000
PRINSIPIELL DOM OM
FORELDELSE I ENTREPRISEKONTRAKTER
WIERSHOLM alumni
Wiersholm styrker sin posisjon ytterligere i IFLR 1000s årlige rangering. Wiersholm er ett av tre ledende advokatfirmaer som kommer
helt på topp i alle tre disiplinene: ”Banking and finance”, ”Capital
markets” og ”Merger and acquisitions”, men Wiersholm skiller seg
klart fra sine konkurrenter gjennom å ha vesentlig flere anbefalte
advokater enn noe annet advokatfirma, 12 i tallet.
Wiersholm er i tillegg eneste firma med advokattalenter som
omtales som ”Rising stars”.
4 | wiersholm AGENDA
Wiersholm ved advokat Hans Augun Parmann representerte
Narvik kommune i en sak om foreldelsesfristens utgangspunkt for
entreprenørens vederlagskrav i entreprisekontrakter.
Høyesterett ga kommunen medhold i at foreldelsesfristen på tre år
begynner å løpe allerede fra det tidspunkt entreprenøren kan kreve
avdragbetaling og ikke først i forbindelse med sluttoppgjøret, slik
entreprenøren tok til ordet for. En viktig dom å notere seg både for
entreprenører og byggherrer.
advokat
Partner
Peder Knudtzon har
nettopp kommet hjem
fra secondmentopphold i
New York hos advokatfirmaet Seward & Kissel LLP.
Seward & Kissel er et mellomstort amerikansk firma
med 170 advokater, hvorav
150 sitter i New York og 20
i Washington DC. Firmaet
jobber hovedsaklig med klienter innenfor shipping
og private equity, og Peder sitter i firmaets børsog verdipapirrettsavdeling. Peder kan fortelle
at det har vært et vindu for shipping-selskaper
å reise egenkapital de siste månedene, og at det
derfor har vært et høyt trykk på avdelingen med
nesten ukentlige emisjoner eller noteringer.
Peder forteller videre at den siste trenden for
shipping-selskapene har vært å gjennomføre en
“norsk emisjon”, med norske tilretteleggere og
etter norske regler, i forkant av en etterfølgende
amerikansk IPO. Peder mener denne trenden
skyldes det norske regelverket og god markedsføring fra norske tilretteleggere. Utenom jobben
kan Peder melde at New York er en fantastisk by
som lever opp til alle forventningene man måtte
ha. Byen har uendelig med tilbud hele tiden. Som
sportsinteressert har han derfor sett både ishockey, basket og amerikansk fotball. I tillegg har
han fått med seg en rekke konserter og forestillinger, besøkt byens museer, spist mat fra hele
verden og kommet seg på toppen av flere høye
bygninger.
Tidlig i høst arrangerte Wiersholm sitt andre alumnitreff for
tidligere Wiersholmadvokater. Det ble et svært hyggelig gjensyn
blant tidligere kolleger med mange positive tilbakemeldinger i
etterkant. Derfor ønsker vi igjen å invitere til en hyggelig, uformell og
forhåpentligvis solrik terrassefest i Wiersholms lokaler i september!
Fullstendig invitasjon med mer utfyllende informasjon kommer før
sommeren. Er du tidligere advokat i Wiersholm, meld deg inn i vår
LinkedIn gruppe; «Wiersholm Alumni».
Velkommen til alumnitreff hos Wiersholm!
wiersholm.no | 5
TEMA | skatt
Mildere skatteklima i vente?
Et grunnleggende skille mellom den nye “blåblå” regjeringen og den rødgrønne regjeringen er
deres syn på skattepolitikken. I mars 2013 oppnevnte den tidligere regjeringen et offentlig utvalg
(Scheel-utvalget) som skal vurdere selskapsbeskatningen i lys av den internasjonale utviklingen,
og som skal levere sin innstilling innen 15. oktober 2014.
Den nye regjeringen ventet imidlertid ikke på Scheel-utvalgets innstilling før den foretok seg noe,
og har således allerede opphevet arveavgiften, redusert skattesatsen på alminnelige inntekt til 27
prosent, vedtatt nye rentebegrensningsregler og gjort endringer i formuesskattereglene. Det vil
neppe komme overraskende på mange om den nye regjeringen foretar ytterligere korrigeringer i
skattereglene, som samlet vil lede til et mildere skatteklima i Norge. Det er dessuten grunn til å
tro at den nye regjeringen vil kunne ha et annet syn på Scheel-utvalgets innstilling enn den forrige
regjeringen, hvilket vil påvirke de konkrete tiltak innstillingen munner ut i.
tekst andreas bullen Foto SANDSUN/ISTOCK
6 | wiersholm AGENDA
wiersholm.no | 7
TEMA | skatt
Endringene i Skatteetaten de siste 10-15 årene har medført at avstanden
mellom sakenes kompleksitet og størrelse på den ene siden, og
kontrollørenes kompetanse og ressurser er stadig økende
Sist sommer fikk vi til og med vite at enkelte klagenemndsmedlemmer
har tatt konsekvensen av systemet ved å godkjenne utkast til vedtak
uten å lese det!
Signaler fra ny skattedirektør
Den nye skattedirektøren, Hans Christian Holte, har opplyst at han er
opptatt av at innbyggerne i Norge skal ha full tillit til at alle skatteklagesaker får en betryggende og rettferdig behandling. Det er bra. Han
har i et innlegg i Aftenposten 4. september i år uttalt:
“Gjennom de siste årenes kritikk oppfatter vi at tilliten til Skatteetatens
saksbehandling og skatteklagenemndenes avgjørelser er svekket.”
Den nye skattedirektørens erkjennelse av at tilliten til Skatteetaten og
nemndene er svekket viser en bemerkelsesverdig selvinnsikt. Men har
etaten innsett at det er en god grunn for denne svikten i tillit?
Stort behov for rettssikkerhet
i skattesaker
D
Tekst bettina banoun og arvid aage skaar FOTO istocK
et fremgår av regjeringsplattformen at det skal foretas
en bred vurdering av skattyternes rettsikkerhet og
at det vil bli fremmet forslag for å sikre skattytere en
bedre rettssikkerhet enn i dag. Dette er kjærkomment
og nødvendig.
Skatteetaten har i dag for mye makt, og det er for
dårlige kontrollmekanismer. Skatteetaten skal ikke behandle skattyter
som fiende; i stedet bør man legge seg på en samarbeidslinje som sikrer
rett skatt til rett tid. Det bør ikke være samme etat som gransker et
forhold, utligner skatt og ilegger tilleggsskatt, og som påser inndrivelse
av skatten, på tross av at vedtaket kan være beheftet med feil.
Behov for en ny klageordning
Særlig viktig blir det å etablere en reell klageordning. Domstolene, som
8 | wiersholm AGENDA
mangler spesialkompetanse i skatterett, og som ikke har full prøvelsesrett i alle skattespørsmål, opphever etter vanlig antagelse ligningen mot
skattekontorets vilje i ca 30-40 prosent av sakene. Hvorfor skjer noe slikt
nesten aldri i skatteklagenemndene?
Antagelig er det viktigste rettssikkerhetsspørsmål innenfor skatteforvaltningen i dag å innføre en klageordning som gir en reell mulighet til å få
et ligningsvedtak opphevet mot skattekontorets vilje. Svært få vedtak
blir endret mot skattekontorets syn på de juridiske spørsmålene. I dag
må skattyteren overbevise det samme skattekontoret som traff det første
vedtaket om at de har tatt feil. Det greier de færreste.
Dagens realitet er at klagenemndene, i det store og hele, mangler både
kompetanse og ressurser til å foreta en reell overprøving av skattekontorets vedtak.
Endringene i Skatteetaten de siste 10-15 årene har medført at avstanden
mellom sakenes kompleksitet og størrelse på den ene siden og kontrollørenes kompetanse og ressurser er stadig økende; respekten for saksbehandlingsregler og rettferdig behandling av enkeltmennesker er stadig
synkende. Skattekontorene ilegger straff og utmåler enorme beløp i skatt
på mange skattytere som i realiteten har små muligheter til å forsvare
seg effektivt. Klageordningen fungerer elendig, og domstolene, som altså
verken har skattekompetanse eller full overprøvingsmulighet, og der det
er stor risiko for å pådra seg store saksomkostninger, kan dessverre ikke
gi et tilstrekkelig vern mot feilaktige beslutninger fattet av saksbehandlerne på skattekontorene.
Hva mener Skattedirektoratet skal til for å øke tilliten til Skatteetaten og
forbedre dagens system?
Skattedirektoratets forslag
Skattedirektoratet foreslår å opprette en landsdekkende klagenemnd
for skatt og merverdiavgift. Den nye klagenemnda skal erstatte dagens
skatteklagenemnder, inkludert skatteklagenemndene ved Sentralskattekontoret for storbedrifter og Sentralskattekontoret for utland samt
Klagenemnda for merverdiavgift.
I dag skjer saksforberedelsen av klagesakene på skattekontorene som
har fattet vedtaket som skal overprøves. Klagesakene foreslås i stedet forberedt til nemnda av eget saksforberedende organ (sekretariat) underlagt
Skattedirektoratet. Dette mener Skattedirektoratet vil sikre lik
behandling av klagesaker. I dag er det totalt 107 nemndsmedlemmer
fordelt på åtte klagenemnder. Skattedirektoratet har så langt uttalt at det
vurderes om den landsdekkende nemnda kan bestå av 13 avdelinger med
til sammen 65 nemndsmedlemmer.
Forslag om endring i klageordningen ble oversendt til Finansdepartementet i sommer. Det antas at forslaget vil bli sendt ut på høring.
Perioden for dagens nemndsmedlemmer utløper 31. desember 2015. Et
alternativ som blir vurdert er derfor ikrafttredelse 1. januar 2016.
Vil Skattedirektoratets forslag løse dagens problem?
Det nye saksforberedende organet (sekretariatet) skal frigjøres fra skattekontoret. Dette er helt nødvendig, og det er påfallende at det har gått
så lang tid før myndighetene har innsett dette. Når f. eks. Skatt øst skal
vurdere om Skatt øst har tatt feil i et juridisk spørsmål eller brukt for
lang tid i saksbehandlingen, er sjansene for et bekreftende svar små.
Det er også en fordel at det blir færre beslutningstakere i systemet;
men det betyr at det blir flere saker per nemndsmedlem. Da reiser det
seg viktige spørsmål som vi ikke kjenner svaret på. Hvem skal disse
65 medlemmene være? Skal dette være kvelds- og helgearbeid for
medlemmene?
Kan man utnevne nemndsmedlemmer som kommer mer eller mindre
direkte fra Skatteetaten? Skattedirektoratet foreslår at det stilles krav til
at nemndsmedlemmene har utdannelse som jurister og advokater (fortrinnsvis med skattefaglig bakgrunn), dommere, økonomer og revisorer.
Nemndenes medlemmer bør utnevnes av Kongen i statsråd etter innstilling fra Finansdepartementet. Klagenemndas leder bør ha rett til å uttale
seg før innstilling blir gitt til Kongen av departementet. Det er positivt at
det foreslås at en rekke organisasjoner som Norges juristforbund, NHO,
NSF, Advokatforeningen mv skal kunne foreslå kandidater.
Skal medlemmene kunne arbeide med sakene på papir, eller skal det være
slik som i dag, at alt må leses på skjerm? Det er positivt at Skattedirektoratet foreslår at det i større utstrekning enn i dag skal behandles i
møte, og at det skal innføres en særskilt godtgjørelse for møter.
Sist, men ikke minst, hvor skal sekretariatet ha kontorer? Sammen med
Skattedirektoratet eller helt for seg selv? Den største betenkeligheten
med forslaget er at sekretariatet skal være underlagt Skattedirektoratet.
Vil et saksforberedende organ som er undergitt instruksjonsmyndighet
av Skattedirektoratet, det samme direktorat som også er overordnet skattekontorene, fungere som et uavhengig organ? Vil et slikt sekretariat fungere på samme måte som dagens system, som i praksis har som oppgave
å forsvare det vedtaket som er truffet? Frykten er at sekretariatet, som i
dag, kun vil foreslå endringer som er tvingende; oppretting av regnefeil
og endringer på grunnlag av nye tvingende faktiske opplysninger.
Skal den nye klageordningen fungere effektivt, bør sekretariatet, og
selvfølgelig nemndene, underlegges Finansdepartementet administrativt,
men være helt frittstående faglig. Organet bør selv ansette sine medarbeidere, og bør ha sine egne lokaler.
Avslutning
Selvransakelsen er kommet et stykke på vei i Skattedirektoratet. Fortsatt
er det et stykke igjen før etaten er villig til å godta at noen utenforstående tar oppgaven med å kontrollere arbeidet til skattekontorene.
Håpet er at den nye regjeringen følger opp signalene fra regjeringsplattformen, og ser særlig grundig på klageordningen. I tillegg bør både
Skatteetatens, Regjeringsadvokatens, Økokrims og kemnerens rolle i
skattesaker gjennomgås. Adgangen til å ta opp ligning til endring bør
reduseres til fem år, og skattekontorets saksbehandlingstid må
betraktelig ned. Det er behov for omfattende reform for å sikre rettsikkerheten for skattyterne. 
wiersholm.no | 9
TEMA | skatt
NYE rentebegrensningsregler rammer
eksterne lån med sikkerhet fra nærstående
I april 2013 offentliggjorde Finansdepartementet et høringsnotat med forslag om å begrense fradrag for
renter som betales på lån mellom skattytere i interessefellesskap (interne renter). Forslaget ble møtt med
mange kritiske høringsuttalelser. I statsbudsjettet (oktober 2013) ble forslaget opprettholdt, men med en
skjerpelse som innebærer at eksterne lån som nærstående parter stiller sikkerhet for anses som interne
lån. Konserner hvor selskapene regelmessig stiller sikkerhet eller pant til fordel for hverandre vil rammes
hardt av skjerpelsen. Den 20. desember 2013 sendte imidlertid Finansdepartementet et forskriftsforslag på høring. Forslaget går ut på at visse konserninterne sikkerhetsstillelser likevel ikke skal rammes
av bestemmelsen.
TEKST ANDREAS BULLEN OG TONE KAARBØ FOTO ISTOCK
Rentebegrensningsreglene er nå vedtatt og har trådt i kraft
Forslaget om rentebegrensningsregler (nye § 6-41 i skatteloven) er nå
vedtatt, og trådte i kraft fra 1. januar 2014. Det var noe overraskende at
den nye regjeringen ikke utsatte ikrafttredelsen (for å åpne for høringsuttalelser om betydningen av sikkerhetsstillelse fra nærstående) eller
foreslo lempninger i reglene. En medvirkende årsak til denne tilnærmingen kan være at rentebegrensningsregelen gir provenyinntekter som er
ment å finansiere reduksjonen i skattesatsen fra 28 til 27 prosent.
Dersom regelen åpnet opp for en
konkret vurdering av om garaNtier
har medført opplåning utover lånekapasitet ville sjablonpreget
reduseres sterkt
•
Forskriftsforslaget om at visse typer konserninterne sikkerhetsstillelser
ikke skal rammes er derimot ennå ikke vedtatt. Høringsfristen er satt til
14. februar 2014. Departementet har opplyst at det tas sikte på at forskriften skal vedtas i løpet av våren 2014 og gis virkning fra 1. januar 2014.
Rentebegrensningsregelens hovedtrekk
Den vedtatte rentebegrensningsregelen har fått følgende hovedinnhold:
• Regelen gjelder som hovedregel bare lån mellom nærstående, dvs.
interne lån. For å anses som nærstående part, kreves eierskap eller
kontroll med minst 50 prosent. Også indirekte eie omfattes.
•
Sikkerhetsstillelse fra nærstående part og back-to-back-avtaler kan
medføre at et eksternt lån anses som et internt lån.
•
Regelen avskjærer fradrag for rentekostnader som overstiger 30
prosent av en særskilt fastsatt resultatstørrelse.
•
Ved beregning av rentefradragsrammen tas utgangspunkt i skattemessig resultat (“alminnelig inntekt”) før eventuell begrensning i
rentefradraget. Netto rentekostnader og skattemessige avskrivninger
skal tilbakeføres i dette grunnlaget.
10 | wiersholm AGENDA
•
Overstiger netto rentekostnader (altså både eksterne og interne
renter) fem millioner kroner skal rentefradragsbegrensningen gjelde
fullt ut.
Avskåret rentefradrag kan fremføres til fradrag i de ti påfølgende
inntektsårene.
Eksterne lån med garanti fra nærstående likestilles med interne lån
Rentebegrensningsregelen fastslår at eksterne lån hvor “en nærstående
part har stilt sikkerhet for gjelden” skal anses som interne lån. Forslaget
om denne skjerpelsen ble fremsatt i statsbudsjettet i oktober (basert på
høringsuttalelse fra Skattedirektoratet), og var ikke omtalt i høringsnotatet som ble lagt frem våren 2013. Den foreslåtte skjerpelsen har derfor ikke vært på høring, men er likevel vedtatt.
Omgåelsesregel
Skjerpelsen er begrunnet i omgåelseshensyn. Forarbeidene peker på at
rentebegrensningsregelen vil være for lett å omgå dersom eksterne lån
med garanti fra nærstående part ikke rammes. Garantier fra nærstående
kan medføre at et låntakerselskap tar opp lån som overskrider selskapets
lånekapasitet.
Ikke nødvendig at garantien har medført opplåning utover
lånekapasitet
Som følge av skjerpelsen vil sikkerhetsstillelse fra nærstående (gjerne
morselskap) medføre at alle rentebetalinger på lånet anses som interne
renter. Det gjøres ikke unntak for situasjoner hvor hele lånet kunne vært
tatt opp av datterselskapet uten sikkerhet. Finansdepartementet avviste
en mellomløsning der lånet deles opp i en ekstern og en intern del.
Dette begrunnes med at en oppdeling vil være vanskelig å gjennomføre i
praksis.
Rentebegrensningsregelen er en sjablonregel, som er begrunnet i et ønske
om å unngå konkrete vurderinger av låntakerselskapets lånekapasitet.
Dersom regelen åpnet opp for en konkret vurdering av om garantier har
medført opplåning utover lånekapasitet, ville sjablonpreget reduseres
sterkt. Regelen ville da få for stort preg av en regel om tynn kapitalisering som fordrer intrikate vurderinger av låntakers lånekapasitet fra sak
til sak.
Departementet peker videre på at alle rentekostnader på interne lån anses
som interne renter, uavhengig av om låntaker har lånekapasitet til å ta
opp lånet fra en ekstern långiver. Sett i lys av dette mente departementet
at det ville skape dårlig sammenheng i regelverket dersom garanterte lån
skulle deles opp i en del som anses som et eksternt lån og i en annen som
anses som et internt.
Vidt garantibegrep: Også uformell sikkerhetsstillelse rammes
I forarbeidene legger departementet til grunn at også uformell sikkerhetsstillelse (“letters of comfort”, etc.) kan anses som en relevant form
for sikkerhetsstillelse, med den konsekvens at lånet anses internt. Det
antas videre at positive og negative pantsettelseserklæringer i prinsippet
kan medføre at et eksternt lån blir ansett som internt. På bakgrunn av
vidtrekkende uttalelser i forarbeidene er det etter vår vurdering en risiko
for at også andre mer utradisjonelle former for sikkerhetsstillelse kan
medføre at eksterne lån likestilles med interne.
Sikkerhetsstillelse fra datterselskaper
Dersom et datterselskap stiller sikkerhet eller garanterer for sitt morselskaps lån vil dette omfattes av rentebegrensningsregelen. Konsekvensen blir at morselskapets lån anses internt og at rentene avskjæres etter
rentebegrensningsregelen. Selv om datterselskapet “kun” avgir negative
pantsettelseserklæringer overfor banken i tilknytning til et morselskaps
låneopptak, vil lånet fra banken til morselskapet kunne anses for internt
i henhold til lovebestemmelsens ordlyd. Den nye regjeringen erkjente
imidlertid at utvidelsen av reglene kan gå for langt. Det er dette som er
bakgrunnen for forskriftsforslaget som nå er sendt på høring.
wiersholm.no | 11
TEMA | SKATT
BORTFALL AV ARVEAVGIFT
– KONSEKVENSER
Forskriftsforslagets unntak
Forskriftsforslaget gjør unntak fra bestemmelsen om at renter på eksterne
lån skal anses som interne renter dersom en nærstående part har stilt sikkerhet for gjelden i følgende tre tilfelle:
a) Dersom et underliggende selskap (datterselskap) av låntakerselskapet
har stilt sikkerhet for det eksterne lånet og låntakerselskapets eierandel
i det underliggende selskapet er minst 90 prosent. Kravet til eierandel
tilsvarer eierandelen som kreves for at aksjeselskaper skal inngå i et
såkalt ”skattekonsern”. Det er verdt å merke seg at sikkerhetsstillelse til
fordel for søsterselskaper m.v. ikke vil omfattes av unntaket.
b) Dersom låntakerselskapets eksterne lån er sikret gjennom negative
pantsettelseserklæringer fra et underliggende selskap. Dette unntaket
gjelder uavhengig av eierandelens størrelse.
Andreas Bullen
Partner
Harald Willumsen
Partner
Arvid Aage Skaar
Partner
Inge E. Bartnes
Partner
Bettina Banoun
Partner
Nicolay Vold
Partner
Erik Thyness
Partner
Alexander Beck
Advokat
Forskriftsforslagets unntak fra unntakene
Forskriftsforslaget bestemmer imidlertid at de to første unntakene
(unntak a) og b) ovenfor) ikke skal gjelde dersom:
•
•
en annen nærstående part har stilt sikkerhet til fordel for det
underliggende selskapet som har stilt sikkerhet for det eksterne
lånet, eller
sikkerhet fra en annen nærstående part er stilt til fordel for et
selskap som det underliggende selskapet har en direkte eller indirekte eierandel i.
Unntakene fra unntakene får anvendelse uavhengig av om det er en
sammenheng mellom på den ene side sikkerhetsstillelsen fra det andre
nærstående selskapet til fordel for datterselskapet mv., og på den annen side datterselskapets sikkerhetsstillelse til fordel for morselskapet.
Begrunnelsen for unntakene fra unntakene er at de aktuelle sikkerhetsstillelsene antas å kunne gi grunnlag for opplåning utover lånekapasitet.
Komplekse regler
Forskriftsforslaget om unntak fra hovedregelen om at konserninterne sikkerhetsstillelser rammes av rentebegrensningsregelen, er etter vårt syn
både fornuftig og nødvendig. Den samlede reguleringen, bestående av en
hovedregel, tre unntak og to unntak fra de første to unntakene, skaper
imidlertid en kompleks regel. Det kan ikke utelukkes at høringsrunden
vil munne ut i presiseringer og justeringer som vil gjøre regelen enda mer
kompleks. 
12 | wiersholm AGENDA
Ved dødsfall som er skjedd før 1. januar 2014 skal det svares
arveavgift etter gjeldende regelverk, med satser som gjelder
for 2013, uavhengig av om dødsbo skiftes privat eller
offentlig.
TEKST NICOLAY VOLD OG JENS S. RYLAND FOTO ISTOCK
Hovedregel – skattemessig kontinuitet
Hovedprinsippet i de nye reglene er at arvinger/gavemottakere generelt
skal overta den skattemessige inngangsverdien som giver/arvelater
hadde (skattemessig kontinuitet).
c) Dersom en nærstående part (typisk morselskap) har stilt aksjer mv. i
låntakerselskapet som sikkerhet for det eksterne lånet. Også dette unntaket gjelder uavhengig av eierandelens størrelse.
Dersom et av unntakene får anvendelse vil renter på lånet anses som
eksterne renter og ikke avskjæres. Begrunnelsen for unntakene er at de
aktuelle sikkerhetsstillelsene ikke antas å legge til rette for opplåning
utover lånekapasitet.
Regjeringen gikk til valg på at arveavgiften skulle fjernes og
i revidert statsbudsjett varslet regjeringen Solberg at den
ville fjerne arveavgiften for arv og gaver med virkning fra 1.
januar 2014. Reglene er nå vedtatt og innebærer at det ikke
skal svares arveavgift av gave som gis og arv etter dødsfall,
som inntreffer etter 31. desember 2013.
Egil Stefan Eilertsen
Advokat
Fredrik Paaske
Anfinsen
Advokatfullmektig
Marius Sollund
Advokat
Jens S. Ryland
Advokatfullmektig
Anna Føllesdal
Advokatfullmektig
Julie Nipedal
Advokatfullmektig
Ellen Marie Belstad
Advokatfullmektig
Tone Kaarbø
Advokatfullmektig
Fakta OM Skatteavdelingen
Wiersholm bistår med skatterådgivning til alle sektorer av det private næringsliv
nasjonalt og internasjonalt.
Wiersholm bistår innenfor alle områder av skatteretten, herunder alminnelig norsk
bedriftsskatterett, aksjebeskatning (utbytter, gevinster, etc.), skipsfartsbeskatning, kraftbeskatning, petroleumsbeskatning, skatteavtalerett og annen
internasjonal skatterett (skattemessig bosted, exit-skatter, NOKUS-beskatning,
fordeling av beskatningsrett mellom Norge og andre land, kreditfradrag for
utenlandsk skatt, etc.), EØS-skatterett (etableringsretten, etc.), internprising (valg
av operasjonell konsernstruktur, konserninterne avtaler, benchmarking, internprisingsdokumentasjon, etc.), merverdiavgift, toll, særavgift, eiendomsskatt og
formuesskatt.
Wiersholm yter skattytere assistanse i forbindelse med etableringer, transaksjoner
og reorganiseringer i Norge og i utlandet, herunder rådgivning om valg av juridisk
og operasjonell virksomhets- og konsernstruktur, valg av transaksjonsstruktur,
valg av etableringsland, samt flytting av personer, virksomhet og driftsmidler over
landegrensene.
Wiersholm yter skattytere assistanse vis-a-vis ligningsmyndighetene, herunder korrespondanse med ligningsmyndighetene i fravikelses- og endringssaker,
håndtering av klagesaker, anmodninger om bindende forhåndsuttalelser og
tolkningsuttalelser, samt klager til Sivilombudsmannen.
Wiersholm prosederer hvert år et stort antall skattesaker for norske domstoler
(tingretter, lagmannsretter og Høyesterett), og har også prosedert EØS-skattesaker
for EFTA-domstolen.
Til tross for den generelle kritikken mot arveavgiften, har arveavgiften
også hatt enkelte fordeler. Dette skyldes at arveavgiftssatsene har vært
lavere enn satsene for gevinstbeskatning. Reglene har vært slik at verdiene som er blitt lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen har utgjort
den skattemessige inngangsverdi ved et senere salg av gjenstander som
erverves ved arv eller gave. Dersom den arvede gjenstanden skulle
selges videre etter arvefall har dette etter de tidligere regler medført
at gevinsten i det vesentlige ble skattlagt med de lavere satsene for
arveavgift fremfor de høyere satsene for kapitalgevinst.
Når regjeringen nå har innført et kontinuitetsprinsipp ved arv eller
gave, innebærer det at arve- og gavemottakers skatteposisjoner skal
avledes av givers/arvelaters skatteposisjoner, slik at mottaker overtar
givers/arvelaters inngangsverdier på de overførte gjenstander ved et
senere gevinstoppgjør. Mottaker arver derfor også den latente skattebyrden knyttet til den latente gevinsten giver/arvelater har på sin
hånd. Dersom mottaker senere vil selge den arvede gjenstand, forfaller
denne skatten til betaling.
Konsekvensen ved et eventuelt salg rett etter at arven/gaven er mottatt,
blir da kapitalbeskatning (27%) på hele gevinsten (inkludert den del
av gevinsten som skriver seg fra givers/arvelaters eiertid) i stedet for en
arveavgift etter de tidligere regler som normalt ville vært på 10 prosent.
Viktige unntak for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsog skogbruk
Regjeringen har innført et praktisk viktig unntak fra kontinuitetsprinsippet når det gjelder arv/gave av bolig, fritidsbolig og alminnelig
gårdsbruk/skogbruk som arvelater eller giver kunne ha solgt skattefritt
på gave- eller dødsfallstidspunktet.
Unntaket medfører at mottakers inngangsverdi for boliger og fritidsboliger settes til markedsverdi på overføringstidspunktet. Verdistigning
i arvelaters eller givers eiertid blir således fritatt for gevinstbeskatning.
Alminnelig gårdsbruk og skogbruk kan etter gjeldende regler bare
selges skattefritt dersom salgsvederlaget ikke overstiger tre firedeler
av eiendommens antatte salgsverdi. Unntaket innebærer derfor at
inngangsverdien i disse tilfellene maksimalt settes til denne verdien.
Eventuelle verdiendringer på arveobjektet i mottakerens egen eiertid
kan føre til skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap på dennes
hånd etter de alminnelige regler. Dersom mottakeren selv oppfyller
vilkårene for skattefri realisasjon av slike eiendommer når vedkommende senere selger eiendommen, blir verdistigning også i mottakers egen eiertid fritatt fra gevinstskatt.
Særregler ved overføring av næringsvirksomhet ved uttak eller
gavesalg
Etter de tidligere regler har det vært uttaksbeskatning ved uttak av
formuesgjenstand fra næringsvirksomhet til egen bruk og gaveoverføring. De nye reglene innebærer at det skal være et unntak fra slik
uttaksbeskatning ved gave og gaveforskudd når gavemottakeren er
arveberettiget etter loven (ikke testamentsarving), under forutsetning
av at gavemottaker overtar hele eller deler av næringsvirksomheten
med kontinuitet.
Videre skal overføring av næringsvirksomhet mot delvis vederlag (gavesalg) etter de nye reglene kunne gjennomføres med de samme skattemessige konsekvenser som for overføring i forbindelse med gave (dvs.
med kontinuitet). Dette innebærer at gevinsten ikke skattlegges hos
giver og at mottaker heller ikke kan oppskrive sine inngangsverdier
som følge av vederlaget. Kjøper overtar i stedet selgers inngangsverdier.
Vilkårene for at denne særregelen skal kunne komme til anvendelse
er de samme som for unntak fra uttaksbeskatning, dvs. at mottaker er
arveberettiget etter loven, og at vedkommende skal fortsette selgers
næringsvirksomhet. Særregelen er ikke obligatorisk og må påberopes
av selgeren. Ordningen er ment å gi et smidig grunnlag for generasjonsskifte ved at vederlaget kan avtales av hensyn til påhvilende gjeld,
hensynet til søsken osv. 
wiersholm.no | 13
TEMA | SKATT
HARALD WILLUMSEN
PARTNER
Harald Willumsen
arbeider hovedsakelig med skatt- og
avgiftsrett,
oppkjøp/fusjon/fisjon
og prosedyre. Han har
møterett for Høyesterett. Willumsen er
rangert i Legal 500,
og som en av Norges
fremste eksperter
innen området tax i
Chambers Europe.
ANSATTES
AKSJEERVERV
Medeierskap for ansatte blir ofte trukket frem i festtaler. Lovgiver har
hittil ikke vist interesse for å tilrettelegge for medeierskap, men
regjeringserklæringen fra Sundvollen gir håp om at noe nå vil skje.
Tekst Harald Willumsen og egil stefan eilertsen FOTO Michaela Begsteiger/Getty images
14 | wiersholm AGENDA
EGIIL STEFAN
EILERTSEN
ADVOKAT
Egil Stefan Eilertsen
arbeider med rådgivning og prosedyre
innenfor fagområdene
norsk og internasjonal inntekts- og formuesskatt, merverdiavgift, eiendomsskatt
og andre avgifter, samt
tilknyttede fagfelt
som regnskapsrett og
selskapsrett.
I
regjeringsplattformen til den nye regjeringen
fremgår det at regjeringen vil “endre skattereglene for å stimulere ansattes medeierskap”.
Tar vi samtidig i betraktning at tidligere
næringsminister, Trond Giske, på tampen av sin
funksjonstid fikk utarbeidet en rapport for å
identifisere rettslige begrensninger for ansattes
erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet, kan
det være grunn til å tro det er politisk vilje til at vi på dette
området omsider kan få oppdaterte regler, og i det minste
oppdaterte beløpsgrenser.
Den fordel en ansatt får ved erverv av aksjer til underkurs i arbeidsgiverselskapet-/konsernet, er skattepliktig
inntekt vunnet ved arbeid, og beskattes med maksimalt
47,8 prosent. Fra 2013 vil skattesatsen bli redusert til 47,2
prosent. Fordelen er trekkpliktig, og arbeidsgiver skal betale
arbeidsgiveravgift av fordelen.
Det er et begrenset skattefritak for slike fordeler når samlet
fordel er under kr 1 500 pr år. Fordelen settes til “differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av
aksjen, redusert med 20 prosent, og det den ansatte betaler
for aksjen”. Begrensningen på kr 1 500 innebærer f.eks at
en ansatt i et selskap hvor aksjene omsettes til kr 100, kan
tegne 75 aksjer à kr 80 (20 prosent rabatt) mot innbetaling
av kr 6 000. Fordel utover beløpet på kr 1 500 beskattes som
lønn.
Det skattefrie fordelsbeløp på kr 1 500 har stått uendret
siden 1999. I samme periode har det maksimale fradragsberettigede beløp til fagforeningskontingent økt fra kr 900 til kr
3 850. Dette illustrerer at ansattes medeierskap ikke har hatt
høy prioritet i politiske kretser.
Det bør være lov å håpe at regjeringen faktisk vil følge
opp målsettingen i regjeringserklæringen, og gjennomføre
en vesentlig bedring i så vel skatteincentivet for ansattes
aksjetegning, som muligheten for den ansatte til å kunne
få finansiert sin aksjetegning med finansiell bistand fra
arbeidsgiver.
Et annet forhold som oppleves som begrensende for de
ansattes aksjetegning, er at fordelsbeskatningen kommer i
tegningsåret, samtidig som den ansattes likviditet er bundet
i aksjen. Også her bør vi forvente regler som åpner for
en viss utsettelse av innbetalingstidspunktet for skatten,
slik at den ansatte får likviditet til å bli langsiktig eier i
arbeidsgiverselskapet.
Også for opsjonsgevinster som er skattepliktig som lønn bør
reglene justeres. Avhengig av størrelsen på opsjonsgevinsten kan likviditetsutfordringen oppstå i to omganger. I
den termin hvor opsjonen innløses må arbeidsgiver foreta
forskuddstrekk i lønnen, så langt de kontante midler rekker.
Dernest, dersom forskuddstrekket ikke var tilstrekkelig,
kommer resten av skatteregningen ved skatteoppgjøret.
Likviditetsutfordringene ved innløsning av opsjoner gjelder
særlig hvor det ligger salgsrestriksjoner på aksjen, og den
ansatte ikke har anledning til å selge aksjer for å betale skatten. For å bøte på problemet kunne man tenke seg en regel
med utsatt tidfesting av opsjonsgevinsten, slik at skatten på
opsjonen ikke forfaller til betaling før aksjen selges. Videre
at salgsrestriksjoner skal kunne redusere den skattepliktige fordel, både ved opsjoner og ved tegning av aksjer til
underkurs.
Det har gjennom de seneste år vært flere saker hvor aktive
eieres aksjeinntekter er blitt beskattet som lønnsinntekt
fordi inntekten har en tilknytning til ansettelsesforholdet.
Finansdepartementet ble i juni 2012 oppfordret til å medvirke til å klarlegge grensen mellom den del av fordelen som
kan anses vunnet ved arbeid og derigjennom lønnsskattepliktig, og den del av fordelen som kan henføres til eierskap
og derved falle inn under reglene om kapitalbeskatning.
Problemstillingen gjaldt primært situasjoner hvor de aktive
eiere eier sine aksjer gjennom private holdingselskaper. I
slike situasjoner mener Skatteetaten det kan være grunnlag
for å omklassifisere utbytte fra virksomheten til “tvangslønn”.
Dessverre ville ikke Finansdepartementet medvirke til en
rettsavklaring på dette punktet. Etter vår oppfatning er
dette beklagelig, og forsterker den usikkerhet som er på
området. Den nye regjeringen bør i større utstrekning ta tak
i slike uklare skattespørsmål, og være proaktive for å bedre
forutberegneligheten. Det er mager trøst at et vanskelig
skattespørsmål kan bringes inn for domstolsprøving, for om
noen år å få klarlagt skattepliktens omfang. Særlig når skatten må innbetales allerede etter første ligningsvedtak. 
wiersholm.no | 15
GUIDE | OPS
politiske føringer og kapitalmarkedets innstilling til denne
type prosjekter.
Kredittkjøp av bygg og anlegg
Det er ikke gitt at den varianten av OPS-prosjekter som
man har sett på det norske veinettet vil være gjennomførbart i dagens kapitalmarked. Endrede betingelser for
bankenes virksomhet – regulatorisk, men også med høyere
marginer – vil kunne medføre at bankene ikke igjen vil
innlate seg på prosjekter med en såpass baktung betalingsplan.
Et av de heteste temaene innenfor samferdselspolitikk har i det siste har vært OPS Offentlig-privat samarbeid. Med regjeringsskiftet i høst kom lovnader om økt bruk av
OPS-modellen. Markedet er positive til økt bruk av OPS, men for at denne modellen skal
fungere stilles det høye krav til både kjøper og selgers kompetanse i alle ledd. Det er
heller ikke noen automatikk i at OPS er kommet for å bli. Samferdselsminister
Ketil Solvik-Olsen krever “value for money”.
Dette betyr ikke automatisk at OPS-prosjekter med privat
lånefinansiering ikke vil kunne gjennomføres, men det
kan medføre at andre aktører må inn på finansieringssiden,
eller at prosjektene gjennomføres med en mer fortung
betalingsplan. For eksempel kan det være at OPS-selskapet
mottar en større del av vederlaget for byggeriet ved ferdigsstillelse for så å fordele det resterende ut over driftsperioden. Dette er presentert som en mulighet av Samferdselsminister Solvik-Olsen. Statsråden har også presentert
muligheten for at OPS-selskapet kan få en statlig garanti
for på den måten å redusere finansieringskostnadene.
Tekst Ronny Lund og magnus snellingen FOTO ISTOCK
OPS er en oversettelse av det engelske begrepet Public-Private Partnership. I følge Wikipedia (som ofte anses å gi uttrykk for allmenhetens
oppfatning) innebærer OPS at det offentlige over en periode på 20-30 år
betaler private aktører for å finansiere, bygge og vedlikeholde offentlige
bygninger eller veier.
Forkjemperne for OPS mener at erfaring viser at OPS gir raskere byggetid og lavere totalkostnad samt mer forutsigbare kostnader for bygging, drift og vedlikehold. Det skal også gi et incentiv for den private
aktøren til å bygge bedre, i og med at man også har ansvaret for drift og
vedlikehold i en lang periode etter at byggeriet er oppført.
Noen presis definisjon av OPS er vanskelig å oppstille. Verdensbanken
uttaler dette om OPS (PPP):
Entreprenørene er positivt innstilt til OPS og peker særlig på mulighetene for å komme inn i prosjekteringen på et tidligere stadium i
prosessen. Utfordringer som dras frem går både på det regulatoriske
plan, men også viktigheten av en profesjonell offentlig håndtering av
tilbudsfasen på grunn av de høye kostnadene forbundet med å inngå
tilbud på slike omfattende prosjekter.
“There is no one widely accepted definition of public-private partnerships. Broadly, PPP refers to arrangements between the public and private
sectors whereby part of the services or works that fall under the responsibilities of the public sector are provided by the private sector, with clear
agreement on shared objectives for delivery of public infrastructure and/ or
public services.”
Varianter av OPS er utprøvd i Norge gjennom tre veiprosjekter samt
på oppføring av offentlige bygg. Ved vanlige byggeprosjekter vil det
komme en stor kostnad for det offentlige i byggeperioden. Den klassiske OPS-modellen legger opp til at den private aktøren finansierer denne
kostnaden og får betalt løpende gjennom hele kontraktsperioden.
I likhet med Stoltenberg-regjeringen vil også Solberg-regjeringen satse
mer på samferdsel. Midlene for å nå dette målet er imidlertid ulike.
Stoltenberg-regjeringen gikk inn for en ny nasjonal transportplan med
økte bevilgninger til samferdsel og dermed en alminnelig finansiering
over statsbudsjettet. Solberg-regjeringen fulgte opp denne satsningen i
tillegget til statsbudsjettet for 2014 og økte bevilgningene til samferdsel
ytterligere.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP) har dratt frem kortere
gjennomføringstid som en fordel ved OPS og finansieringskostnaden på
5-6 prosent som en ulempe. Statsråden har gitt uttrykk for at regjeringen vil velge mer OPS, men at det er opp til entreprenørene og vise at
det offentlige får “value for money” når man velger denne modellen.
Den til nå benyttede OPS-modellen går ut på at den offentlige aktøren
inngår en avtale med OPS-selskapet etter en forutgående tilbudsprosess.
I denne avtalen ligger både utbyggings- og driftsforpliktelsen. OPSselskapet er et selskap opprettet utelukkende for det aktuelle prosjektet
og kan være eiet av en eller flere aktører. OPS-selskapet inngår deretter
avtaler med de nødvendige aktørene for å oppfylle kontrakten med det
offentlige, herunder også en finansieringspartner. Kontraktstrukturen
kan dermed se slik ut:
STAT/KOMMUNE
Partifraksjonene er enige om samferdselsatsningen, men uenige om
finansieringsformen. I Solberg-regjeringens politiske plattform uttales
det at Regjeringen vil:
“Organisere større vei- og jernbaneutbygginger som egne prosjekter der
offentlig-privat samarbeid (OPS) brukes som gjennomføringsstrategi.”
Hovedargumentet til OPS-motstanderne er at det offentlige ender opp
med å kjøpe tjenester på avbetaling. Stikkord er at OPS er mer kostbart,
gir økt risiko for det offentlige og at det er budsjettriksing. Det er også
vist til dårlige internasjonale erfaringer.
16 | wiersholm AGENDA
FINANSIERING
OPS - SELSKAP
UTførende
UTFØRENDE
Denne modellen er svært forenklet og i et stort OPS-prosjekt vil det
gjerne være flere titalls avtaler bare innen finansiering, i tillegg til
en rekke avtaler med utførende entreprenører samt aksjonæravtaler
mellom eierne av OPS-selskapet. Forut for avtaleinngåelsen vil det
I Solberg-regjeringens politiske
plattform uttales det at
Regjeringen vil: “Organisere større
vei- og jernbaneutbygginger som
egne prosjekter der offentlig-privat
samarbeid (OPS) brukes som
gjennomføringsstrategi.”
også være gjennomført tekniske, finansielle og juridiske
undersøkelser (due-diligence) for å vurdere alle elementene
i prosjektet.
Dette er i og for seg en ny kontraktsmodell i Norge, men
er likevel ikke ulik den type avtaler som entreprenører og
byggherrer har benyttet lenge. At private aktører oppfører
bygg og anlegg for det offentlige er heller ikke nytt.
For OPS-selskapet er et nøkkelpoeng å sikre at de forpliktelsene man påtar seg overfor stat/kommune er reflektert
ned mot de leverandørene man kontraherer for å utføre
arbeidet (back-to-back).
OPS-selskapet utfører ikke arbeidet selv og når det kommer krav i ulike fasetter fra det offentlige er det viktig
at disse kan videreføres raskt til dem som skal utføre oppgavene. Dette kan være endringer i byggeprosjektet, men
også løpende krav til vedlikehold, oppetid etc.
Kompetanse innenfor finansiering og jus vil være viktig at
bringes inn på et tidlig tidspunkt i arbeidet med tilbudet
i og med at mye av premissene for et langt samarbeid skal
fastsettes allerede her. Det er derfor avgjørende at man har
klart for seg hvordan det konkrete prosjektet vil påvirkes
av blant annet skattereglene.
Finansiering
Ekstern finansiering er det som oftest trekkes frem når man
diskuterer OPS. Dette er også en av hovedinnvendingene
fra skeptikerne. Det er imidlertid ikke hugget i sten at OPS
prosjekter må finansieres fullt av den private parten. Her
finnes mange muligheter. Hvilke som velges vil avhenge av
Selv om det kan hevdes at deler av de privates incentiver
reduseres ved en fortung betalingsplan, vil man likevel
kunne utforme kontraktmekanismer som gir den private parten et sterkt incitament til å levere et best mulig
produkt. For eksempel kan det avtales en fortung betalingsplan hvor OPS-selskapet mottar 80 prosent av kontraktsverdien for byggeriet ved levering, og 20 prosent over
driftsperioden sammen med vederlaget knyttet til drift.
Det kan også avtales bonus og sanksjonssystemer avhengig
av hvor høy oppetid det er på en veistrekning. Slike bonussystemer er allerede benyttet i OPS-prosjekter i Norge.
Erfaring og råd fra bransjen er å innhente god ekspertise
tidlig i tilbudsfasen. Størrelsen på OPS-prosjektene og
kompleksiteten i de ulike avtalene medfører store krav til
tilbydernes kompetanse, ikke bare på hvordan byggeriet
skal oppføres og driftes, men også erfaring med omfattende og kompliserte kontraktstrukturer og finansiering.
Innenfor vårt fagfelt vil et OPS-prosjekt kunne kreve
spesialistkompetanse innenfor de fleste fagfelt herunder
entreprise/kontraktsrett, plan- og bygningsrett, finansiering, offentlige anskaffelser, arbeidsrett, forsikring, skatt
og merverdiavgift og – og om noe skulle gå galt – også
skrankeadvokater.
RONNY LUND
PARTNER
Ronny Lund yter i
hovedsak bistand til
klienter i spørsmål om
kontraktsrett generelt
og entrepriserett
spesielt, herunder omfattende og sammensatte kontrakter om
fabrikasjon av bygg/
anlegg/ innretninger/
skip samt leveranser
av varer og tjenester
on- og offshore
MAGNUS NORDØY
SNELLINGEN
ADVOKAT
Magnus Nordøy
Snellingen arbeider
hovedsakelig med
prosedyre, tvisteløsning, entreprise og
annen kontraktsrett.
Flere av Wiersholms advokater har bistått på både store og
små OPS-prosjekter. 
Hva er OPS?
OPS står for offentlig privat samarbeid og innebærer at private
aktører finansierer, bygger ut og drifter offentlige bygge- og samferdselsprosjekter.
Begrepet stammer fra det engelske uttrykket “Public-private
partnership. “OPS er i Norge benyttet på tre veiprosjekter: E39 KlettBårdshaug, E39 Lyngdal – Flekkefjord og Europavei 18 Grimstad –
Kristiansand. I tillegg er OSP brukt blant annet på det nye politihuset
i Sandvika , Trondheim samt flere skolebygninger i Oslo.
wiersholm.no | 17
TEMA | Private equity
Private Equity
– en stadig viktigere
samfunnsaktør
For tredje året på rad ønsket Wiersholm, i samarbeid med Norsk Venturekapitalforening, velkommen til Nordic Buy Out Forum. Seminaret har utviklet
seg til å bli en av de viktigste arenaene innenfor Private Equity.
Verdiskapning var i år temaet hos flere av foredragsholderne.
FAKTA
OPPKJØPSFOND
TEKST CHRISTINE LIÆKER LINDBERG FOTO MORTEN BRAKESTAD
- Målet med Nordic Buy Out Forum
har vært å skape den ledende årlige
møteplassen for formidling av
relevant kunnskap til alle aktører
som jobber opp mot transaksjonsmarkedet i både Norge og andre
nordiske land. Jeg tror vi har lykkes
med det tatt i betraktning den lange
rekken av dyktige foredrags-holdere
vi har hatt gjennom disse tre årene
og interessen for å delta på seminaret,
sier initiativtaker til
konferansen Jarle Kvam i Wiersholm.
samfunnsansvar og tar interessene til
flere “stakeholders” tas i betraktning,
vil man på sikt også skape gjensidige
fordeler og lønnsomhet for alle interessegrupper, herunder aksjonærer.
Et av verdens største PE-selskap
KKR & Co. L.P fortalte deretter
åpent om hvilke tiltak de satte i verk
for å støtte sine mange porteføljeselskap verden over for å bidra til en
bærekraftig vekst for selskapene.
- Det er en myte at private equity
ikke er transparent, og det viste de
tydelig under NBOF. Aktørene formidlet hvordan de har skapt verdier
på ulike måter og gjennom ulike
forretningsmodeller. Åpenhet ser vi
også ved at Private Equity aktørerne
helt bevisst investerer i styring og
måling av alle interessegrupper som
har betydning for bedriftens omdømme, og at de tar samfunnsansvar,
fortsetter Kvam.
CSV – Creating Shared Values
Verdiskapning var også tema for
både Reynir Indahl fra Altor Equity
Partners og Frederic Sicré fra Abraaj
Capital. Begge illustrerte gjennom
konkrete investeringseksempler
suksess gjennom annen måte enn
tradisjonell “financial engineering”. Hovedbudskapet var at ved
å få innarbeidet en bedriftskultur
hvor organisasjonen får et bredere
Vi er avhengig av utenlandske
investorer
- I tillegg til å ha gode foredragsholdere som kan formidle erfaringer
om “best practice”, analyser og gi
sitt syn på fremtiden, har det også
vært viktig for oss i Wiersholm å
løfte frem og skape oppmerksomhet
rundt aktuelle problemstillinger som
kan virke hemmende for konkurranseevnen til norsk næringsliv.
18 | wiersholm AGENDA
Norge er et høykostland og det er
begrenset tilgang til privat kapital.
Markedet er derfor avhengig av tillitt
og investeringsvilje fra utenlandske
investorer. Blant annet av den grunn
er forutsigbarhet og konkurransedyktige rammevilkår for næringslivet
av avgjørende betydning for evnen
til å bevare og skape arbeidsplasser
for fremtidige generasjoner.
51 norske forvaltningsmiljøer forvalter 102
aktive eierfond, såkalte oppkjøpsfond.
Disse fondene har eierskap i mer enn 750
virksomheter, hvorav hovedtyngden er
norske.
Nesten 70.000 personer er sysselsatt i de
norske virksomhetene.
Sa nei til skattedebatt
- En rekke artikler og debattinnlegg i
dagspressen gjennom 2013 har vist at
det på det skatterettslige område har
vært mange meninger om skattemyndighetens håndtering av skattesaker.
Derfor var også forutsigbarhet og
rettsikkerhet på det skatterettslige
området satt opp som tema for paneldebatt under årets konferanse.
Norske fond har siden 2001 hentet inn mer
enn 70 milliarder kroner til investeringer
i og utvikling av virksomheter med vekstpotensial.
NORDIC BUY OUT FORUM
Wiersholm har, i
samarbeid med Norsk
Venturekapitalforening (NVCA), vært
initiativtaker til Nordic
Buy Out Forum.
- Vi har erfart at dette er noe som
også utenlandske investorer er
opptatt av. Dessverre ønsket hverken
Skatt Øst, Skattedirektoratet eller
Sentralskattekontoret å delta i en slik
debatt og selv om dette er beklagelig
får vi nesten bare ta det til etterretning, avslutter Kvam. 
Neste Nordic Buy Out forum avholdes torsdag 4. desember 2014.
Følg med på nbof.no og wiersholm.
no for påmelding når tidspunktet
nærmer seg.
Nordic®
Buy
Out
FORUM
Fullt trykk fra start
Seminaret ble innledet av Jens
Ulltveit Moe som tok for seg betydningen og viktigheten av investeringer i fornybar energi, et innlegg som
fikk stor oppmerksomhet i Dagens
Næringsliv. Innlegget ble etterfulgt
av erfaringer og analyser fra både
Ernst & Young og Boston Consulting
Group omkring verdiskapning med
hovedfokus på PE bransjen.
Oppkjøpsfond, eller private equity-fond
som det også kalles, kjøper selskaper,
utvikler og restrukturerer disse før de etter
noen år selges. Investeringen skjer med
en høy andel gjeldsfinansiering, noe som
gjør at egenkapitalavkastningen kan bli
formidabel.
Nordic Buy Out Forum ble første gang
arrangert i 2011 og hadde år i omkring 430
registrerte deltakere.
Nordic Buy Out Forum engasjerer, og har blitt en viktig
arena der næringslivsledere diskuterer finansielle
instrumenter og forretningsmodeller.
Målet har vært å skape den ledende årlige
møteplassen for både Venture Capital/Private Equity bransjen og alle andre aktører
(industrielle som finansielle) som arbeider
med eller har tilknytning til transaksjonsmarkedet i Norge og andre nordiske land.
wiersholm.no | 19
guide | arbeidsrett
CHRISTEL SØREIDE
ADVOKAT
Viktig å vite om
midlertidig ansettelse
I Norge er utgangspunktet at arbeidstakere skal ansettes fast. Midlertidig ansettelse er bare tillatt der
det foreligger særskilt lovhjemmel. For privat sektor er dette regulert i arbeidsmiljøloven. Midlertidige
ansettelser kan være med på å sikre fleksibilitet i tilfeller hvor arbeidsgivers behov for arbeidskraft ikke
er permanent. Samtidig er det viktig at arbeidsgiver er bevisst på grensene for når arbeidstakere kan
ansettes midlertidig. Overskridelse av arbeidsmiljølovens grenser for midlertidig ansettelse vil normalt gi
rett til fast stilling.
Christel Søreide arbeider hovedsakelig med
arbeidsrett, prosedyre
og tvisteløsning, i
tillegg til generell forretningsjuridisk rådgivning. Hun har erfaring
som foredragsholder
innen arbeidsrettslige
tema, og har publisert
artikler i Tidsskriftet
for Arbeidsrett
vedrørende midlertidig
ansettelse og innleie av
arbeidskraft.
Bruk av midlertidig og fast ansettelse - hovedskillet
Midlertidig ansettelse innebærer at en person ansettes for et
bestemt tidsrom. Konsekvensen er at ansettelsesforholdet opphører uten
oppsigelse ved det avtalte tidsrommets utløp, eller når det bestemte arbeidet er avsluttet. Det betyr at det ikke er nødvendig å påvise saklig grunn
for å avslutte et midlertidig ansettelsesforhold til avtalt tid, i motsetning
til når arbeidsgiver avslutter et fast ansettelsesforhold. Det skal heller
ikke gis formell oppsigelse når et midlertidig ansettelsesforhold opphører
ved utløpet av avtaleperioden. Hovedforskjellen ligger følgelig i fleksibiliteten knyttet til opphør.
02
Når kan arbeidsgiver ansette midlertidig?
I Norge er utgangspunktet at arbeidstakere skal ansettes fast.
Midlertidig ansettelse er bare tillatt der det foreligger særskilt lovhjemmel. For privat sektor er dette regulert i Arbeidsmiljøloven § 14-9. De
mest praktiske tilfellene hvor loven åpner for midlertidig ansettelse er
(1) vikariater, (2) tilfeller hvor “arbeidets karakter tilsier det”, og (3)
praksisarbeid.
(1) Midlertidig ansettelse ved vikariater forutsetter at vikaren skal utføre
bestemte arbeidsoppgaver, eller fylle en bestemt stilling, i fravær av en
eller flere arbeidstakere. Det er ikke anledning til å bruke vikariater for å
dekke et permanent behov.
(2) Arbeidsmiljøloven gir en mer generell adgang til midlertidige ansettelser hvor “arbeidets karakter tilsier det”. Dette kan være tilfeller
hvor det er behov for å få utført en oppgave i en tidsbegrenset periode.
20 | wiersholm AGENDA
Hvorvidt en bestemt type arbeid faller under dette alternativet beror på
en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved denne vurderingen er det et
utgangspunkt, men ingen absolutt betingelse, at arbeidet adskiller seg fra
det som ordinært utføres i virksomheten. Ett eksempel kan være et tidsavgrenset prosjekt i virksomheten, der det er behov for bemanning eller
kompetanse som går utover det vanlige behovet i virksomheten. Videre
vil det være adgang til midlertidig ansettelse for å utføre sterkt sesongpreget arbeid. Dette gjelder selv om virksomheten vil ha tilsvarende
behov hvert år. I tillegg vil virksomheter som har sesongmessige
svingninger kunne ansette ekstrahjelper midlertidig. Ekstrahjelper kan
imidlertid ikke brukes for å dekke et permanent behov for arbeidskraft.
Ved permanente behov er virksomheten forpliktet til å ansette fast.
(3) Praksisarbeid omfatter arbeid som har til hensikt å kvalifisere arbeidstakere ut i fra et utdannings- eller opplæringsformål.
I tillegg åpner arbeidsmiljøloven for midlertidig ansettelse ved arbeidsmarkedstiltak i regi av- eller i samarbeid med NAV, samt at idrettsutøvere, trenere og dommere innenfor den organiserte idretten kan ansettes
midlertidig.
Midlertidige ansettelser i staten reguleres av tjenestemannsloven. Tjenestemannsloven åpner for midlertidige ansettelser i noe større grad enn
arbeidsmiljøloven.
03
Hvorfor er det begrenset adgang til å ansette midlertidig?
Det er bred politisk enighet i Norge om at fast ansettelse skal
være lovens hovedregel. Fast ansettelse gir stabile og forutsigbare ram-
04
Hva gjør arbeidsgiver når et midlertidig ansettelsesforhold skal avsluttes?
Når den avtalte perioden løper ut, plikter den ansatte å
fratre, og oppsigelse er ikke nødvendig. Arbeidstaker som
har vært ansatt i mer enn ett år har krav på skriftlig varsel
om fratreden senest en måned før fratredelsestidspunktet.
Dersom varsel ikke blir gitt kan arbeidsgiver ikke kreve at
arbeidstaker fratrer før en måned etter at varselet er gitt. For
arbeidstakere som har vært ansatt mindre enn ett år er det
ikke krav om varsel.
Adgangen til å si opp et midlertidig ansettelsesforhold i
avtaleperioden kan være begrenset, og det bør derfor inntas
oppsigelsesklausul i arbeidsavtalen. Det er viktig å følge opp
utløp av midlertidige kontrakter; dersom den ansatte fortsetter å jobbe utover avtalt periode, vil ansettelsesforholdet
normalt anses å ha blitt fast.
05
Tekst CHRISTEL SØREIDE OG sIRI fALCH oLSEN
01
mebetingelser for begge parter i et arbeidsforhold. Særlig
gjelder dette i forhold til arbeidstakere, som gjennom fast
ansettelse får et sterkt oppsigelsesvern. Samtidig er det
enighet om at det i enkelte tilfeller skal være anledning til
å ansette midlertidig. Det er politisk uenighet om hvor stor
adgangen til midlertidige ansettelser skal være. Den nye
regjeringen bestående av Høyre og Fremskrittspartiet har i
sin politiske plattform varslet et ønske om å utvide adgangen
til bruk av midlertidige ansettelser. Det er ikke klart når det
vil komme eventuelle endringer i regelverket, eller konkret
hva endringene vil bestå i.
SIRI FALCH-OLSEN
ADVOKAT
Siri Falch-Olsen
arbeider hovedsakelig
med immaterialrett,
internasjonal
privatrett, arbeidsrett
og offentlige anskaffelser, i tillegg til
prosedyre og generelle
kontraktsrettslige
spørsmål.
Betyr drøftingsplikten at bedriften må få ansattrepresentantenes samtykke til bruk av midlertidig ansatte?
Nei. Det er ikke et krav om at det oppnås enighet om
bruk av midlertidige ansettelser, loven oppstiller kun et
krav om drøfting. Det er arbeidsgiver alene som innenfor
arbeidsmiljølovens rammer beslutter bruk av midlertidig
ansettelse. Drøftingsplikten innebærer at arbeidsgivere
minst en gang i året skal gjennomgå og drøfte bruken av
midlertidige ansatte med de tillitsvalgte på arbeidsplassen.
Dette skal bidra til økt bevissthet og til at midlertidighet
ikke brukes mer enn nødvendig.
06
Hvor lenge kan arbeidstakere være midlertidig
ansatt?
Utgangspunktet er at arbeidstaker er ansatt så lenge det
foreligger et midlertidig behov for arbeidskraft, eller frem til
arbeidsavtalen utløper.
Arbeidsmiljøloven har i tillegg en øvre grense på maksimalt fire år. Det er den såkalte fireårsregelen. Fireårsregelen
kommer til anvendelse på midlertidige ansettelser gjennom
vikariat, eller hvor midlertidig ansettelse er begrunnet i alternativet “arbeidets karakter”. Fireårsregelen innebærer at
en arbeidstaker som er sammenhengende midlertidig ansatt i
mer enn fire år, skal anses som fast ansatt.
I tillegg til fireårsregelen finnes det rettsavgjørelser som slår
fast at arbeidstaker kan ha rett til fast ansettelse også før fire
år er gått dersom arbeidsgiver bruker midlertidig ansettelse
for å dekke et permanent vikarbehov, eksempelvis som følge
av et stabilt sykefravær. Det betyr at adgangen til å ansette
midlertidig kan være snevrere enn loven skulle tilsi, dersom
det dreier seg om et stabilt vikarbehov som kan dekkes ved
fast ansettelse.
07
Fortrinnsrett for midlertidig ansatte – hva er det?
Midlertidige ansatte som har vært ansatt i virksomheten i minst 12 måneder de to siste årene, har
fortrinnsrett til nye stillinger i virksomheten såfremt vedkommende er kvalifisert for den nye stillingen. Et viktig
unntak er vikarer, som ikke er omfattet av fortrinnsretten.
For midlertidige ansatte som har krav på varsel om fratreden, vil fortrinnsretten gjelde fra tidspunktet for mottatt
varsel og i ett år fra varselsfristens utløp. For midlertidig
ansatte som fratrer ved utløpet av arbeidsavtalen uten
nærmere varsel, vil fortrinnsretten gjelde ett år fra fratredelsestidspunktet.
08
Hva er konsekvensene ved ulovlig midlertidig
ansettelse?
Dersom det foreligger brudd på reglene om midlertidig
ansettelse, kan arbeidstaker få dom for at det foreligger
et fast arbeidsforhold. Dette gjelder både før og etter at
arbeidstakeren har fratrådt stillingen. Arbeidsgiver vil kun
i helt spesielle tilfeller kunne kreve at arbeidsforholdet
likevel skal opphøre. Dette er en snever unntaksregel
som forutsetter at det fremstår som “åpenbart urimelig”
at arbeidsforholdet fortsetter. I tillegg kan arbeidsgiver
bli dømt til å betale erstatning, som normalt vil utgjøre
lønnstap samt et mindre oppreisningsbeløp. Retten til å
stå i stilling under søksmål gjelder ikke for midlertidig
ansatte.
09
Hva er forskjellen mellom midlertidig ansettelse
og bruk av vikar fra bemanningsforetak?
Bruk av vikarer fra bemanningsforetak er innleie.
Midlertidig ansettelse blandes ofte sammen med innleie av arbeidskraft. Fellestrekket mellom midlertidig
ansettelse og innleie er at begge deler vil være bruk av
tidsbegrenset arbeidskraft. I innleieforhold er imidlertid
den innleide ansatt hos bemanningsforetaket, som leier
ut arbeidstakeren. Det foreligger derfor ikke et direkte
kontraktsforhold/ansettelsesforhold mellom bedriften hvor
vedkommende utfører arbeidet og vikaren. Ved midlertidige ansettelser er det derimot et regulært ansettelsesforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Reglene for
når det kan ansettes midlertidig og når det kan leies inn fra
bemanningsforetak, er helt parallelle.
10
Når kan bedrifter ansette på åremål?
Arbeidsmiljøloven åpner for at øverste leder i en
virksomhet kan ansettes på åremål. Åremålsstillinger er
en særegen form for midlertidig ansettelse, som kun kan
benyttes i relasjon til ledere på øverste administrative plan,
som har et betydelig selvstendig ansvar. Arbeidsmiljøloven
oppstiller ingen minimumskrav til lengden på åremålsperioden. 
wiersholm.no | 21
TEMA | Konkurranserett
Håkon Cosma Størdal er
ekspert i konkurranserett.
Han har tidligere vært juridisk
direktør i Konkurransetilsynet,
og har vært senioradvokat
i Wiersholm siden 2013.
Spennende fagfelt
Hvorfor valgte du å konsentrere deg om konkurranserett?
- Den faglige interessen for konkurranserett ble vekket da jeg tok en
mastergrad i juss ved Kings College i London. Konkurranseretten reiser
en rekke faglig interessante og kompliserte problemstillinger. I tillegg
er regelverket utformet på EU-nivå, noe som i seg selv er spennende og
aktualiserer rettslige spørsmål som griper langt videre enn det nasjonale. Det var nok disse forholdene som trigget min interesse for faget i
begynnelsen. Men også innslaget av økonomiske vurderinger hadde betydning. Etter å ha jobbet i Konkurransetilsynet noen år tok jeg derfor
en Postgraduate diploma i konkurranseøkonomi.
- Også rådgivning i saker som gjelder overholdelse av konkurransereglene er en del av hverdagen. Det gjelder både som ledd i å
bidra til at de avtaler som inngås er innenfor lovlige rammer, samt at vi
i tillegg gjerne er en sentral støttespiller hvis f.eks. Konkurransetilsynet
har innledet etterforskning eller gjennomfører en kontroll.
Hvorfor akkurat Wiersholm?
- Fra tiden i Konkurransetilsynet fikk jeg et positivt inntrykk av
Wiersholm. Selv om vi nok ikke alltid var enige i sak, la jeg merke til
Wiersholms solide faglige nivå og grundighet. Det var nettopp denne
fagligheten som gjorde at jeg senere søkte meg til Wiersholm.
Hvordan være en god rådgiver
Med økt konkurranse nasjonalt og internasjonalt etterspør klientene
strategisk rådgivning og business forståelse. Hva er ditt perspektiv
på dette?
- Det er vesentlig både å kunne sitt fag godt, men også ha en grunnleggende forståelse for den bransjen klienten opererer i. Dette gjelder
særlig på konkurranserettens område, hvor markedsforholdene gjerne
spiller en sentral rolle i vurderingen.
Omfattende regelverk
For utenforstående fremstår regelverket rundt EU og konkurranserett som omfattende og komplisert?
- Det er nok en riktig observasjon. Fagområdet er komplekst. Dette
skyldes flere forhold, men særlig innslaget av økonomiske vurderinger/
analyser og det betydelige kildematerialet (dommer og praksis fra EU)
bidrar til å gjøre fagfeltet utfordrende. Det betydelige kildetilfanget er
en konsekvens av at de norske reglene siden 2004 på vesentlige punkter
er harmonisert med EU-rettens konkurranseregler.
Er det egentlig noe igjen av norsk særlovgivning?
- De materielle bestemmelsene er i det alt vesentlige harmonisert, med
unntak av reglene for inngrep mot fusjoner og oppkjøp. På sistnevnte
område gjelder bl.a. en ulik velferdsstandard i Norge og EU. Etter EUreglene benyttes en konsumentvelferdsstandard, mens det etter norsk
rett gjelder en totalvelferdsstandard ved vurderingen av hvilke mulige
virkninger en foretakssammenslutning kan ha. Også selve inngrepskriteriet er noe annerledes utformet. Dette kan ha betydning for inngrepsrisikoen og mulighetene for å få en transaksjon godkjent.
- Når det gjelder de prosessuelle reglene, finnes det en del nasjonale
særregler, men også på dette området har det skjedd en harmonisering.
En konkurransemann
Internasjonalt tilsnitt og finurlige problemstillinger vekket Håkon Cosma Størdals
konkurranseinstinkt. Omfattende praksis fra EU krever kontinuerlig faglig oppdatering
for å holde formen. Håkon Cosma Størdal kom fra stillingen som juridisk direktør i
Konkurransetilsynet til konkurranserettsavdelingen hos Wiersholm for
vel et halvt år siden. Vi tok en prat med ham.
Særlige utfordringer for selskapene
Hvilke følger har dette for bedriftene?
- Det at regelutviklingen i hovedsak skjer i EU og at kildetilfanget er
betydelig, gjør at det kan være vanskelig for bedriftene å få oversikt
over hvordan de skal forholde seg. Konkurranselovens bestemmelser
gjelder generelt og det er opp til det enkelte selskap å påse at reglene
ikke brytes. Konkurransetilsynet gir heller ingen bindende forhåndsuttalelser i enkeltsaker. Veldig mye er derfor overlatt til selskapene selv,
noe som kan være utfordrende. Konkurransetilsynet gir riktignok noe
generell veiledning, men i utgangspunktet er det selskapene selv som
har ansvaret for at for eksempel de avtalene som inngås ikke rammes av
konkurransereglene.
Krever et pågående fokus
Hva slags saker bistår dere ved?
- I Wiersholm bistår vi gjerne i forbindelse med planlegging og gjennomføring av fusjoner og oppkjøp. Det kan være å vurdere hvilken
risiko det er for at konkurransemyndighetene vil gripe inn mot transaksjonen, og eventuelt hvilke avhjelpende tiltak som må påregnes for
en godkjenning.
- Hverdagen i Wiersholm er faglig utfordrende, med stor aktivitet og et
spennende sakstilfang. Spørsmålene som dukker opp er ofte heller ikke
rett frem, samtidig er det gjerne behov for relativt raske avklaringer.
Det krever at man hele tiden er faglig oppdatert og yter maksimalt, noe
jeg trives med.
- Mange av de vurderingene vi gjør omhandler hvilke virkninger en
mulig transaksjon eller handling kan ha i et gitt marked. I et slikt
perspektiv er bransjeforståelse sentralt. Det er også viktig å være en
aktiv støttespiller som evner å se klientens behov, herunder å foreslå
konstruktive løsninger innenfor gjeldende rettslige rammer, avslutter
Håkon Cosma Størdal.
TRENDER I KONKURRANSERETTEN
- Etter at transaksjonsmarkedet har tatt seg opp, betyr det også økt
fokus på inngivelse av de nye reglene for notifikasjoner. En klar trend
videre er at internasjonale oppkjøp øker i omfang, og det fordrer notifikasjoner i flere land. Her er det viktig med sentral koordinering, og
når norske klienter foretar slike oppkjøp, bistår vi som regel med slik
koordinering. Konkurransetilsynet og ESA har også et løpende fokus på
håndhevelse av forbud mot konkurranseskadelig samarbeid og misbruk
av markedsmakt. Disse håndhevingssakene er lite konjunkturfølsomme
– spørsmålet er derimot om det foreligger mistanke om overtredelse.
Flere av sakene går også videre i rettsvesenet, kommenterer Anders
Ryssdal, partner i Wiersholm.
I 2014 skal både kartellsaken knyttet til veikontrakter i Trondheim
og Taxisaken knyttet til anbudssamarbeid opp for hhv. tingrett og
lagmannsrett. 
Lovendring fra 1. januar 2014
Fra 1. januar gjelder nye terskelverdier for melding av fusjoner og
oppkjøp til Konkurransetilsynet. Konsekvensen av endringen, som
innebærer en betydelig heving fra dagens nivå, er at en rekke transaksjoner ikke lenger vil være meldepliktige.
Samtidig kan tilsynet fortsatt gripe inn mot transaksjoner som ikke oppfyller omsetningstersklene. Det blir derfor desto viktigere for selskapene
å gjøre en grundig vurdering i forkant av transaksjonen, blant annet hva
gjelder mulig inngrepsrisiko, og om transaksjonen likevel bør meldes frivillig på tross av at man i utgangspunktet ikke har noen meldeplikt.
I tillegg vil plassering av inngrepsrisiko mellom kjøper og selger være
viktig. Rådgivning og risikoanalyser i forkant av mulige transaksjoner vil
ventelige få en mer sentral rolle.
TEKST MERETE HALD OG JORUN GABRIELSEN FOTO ANNETT AABEL
22 | wiersholm AGENDA
wiersholm.no | 23
TEMA | STUDENT
Nøkkelpersoner og primusmotorer
fra CF - her frontet av fra venstre
Kristiane Bjørkøy Fimland (styreleder),
Silje Heide (nestleder) og Sebastian
Mæhlum (leder).
CONGREGATIO
FORENSIS
Undergrupper og deres aktiviteter
Celebratio: Ansvarlig for de populære
festene i forbindelse med Forensisdagene, samt sosiale arrangementer
både internt og eksternt.
Confero: Arrangere spennende debatter rundt samfunnsaktuelle tema, med
profilerte og samfunnsengasjerte
debattanter.
Femme: Jobber for å øke kvinnelige
studenters interesse for næringsliv
generelt, og finansrelaterte emner spesielt. Mentorordningen for kvinnelige
jusstudenter er en viktig del av dette.
Juridica: Den faglige gruppen tilbyr
blant annet de svært anerkjente
manuduksjonene, og lager dessuten
innføringskompendium for de nye
studentene.
Navigo: Arrangerer ekskursjoner til
jurister og næringslivet i finansmetropoler verden over.
EN STUDENTFORENING UTENOM
DET VANLIGE
Da Wiersholm skulle velge en hovedsamarbeidspartner blant studentorganisasjonene
var valget enkelt - Congregatio Forensis. Foreningen har vist hvor langt man kan komme
med en god visjon, masse vilje, entusiasme og pågangsmot.
C
TEKST MERETE HALD FOTO ANNETT AABEL
ongregatio Forensis ble startet av tre jusstudenter
for snart ti år siden med formål om å være bindeledd
mellom studenter og næringsliv. Grunntanken er å
gi studentene innsikt i økonomiske aspekter og en
forståelse av hva som faktisk venter der ute.
- Grunnleggerne av foreningen opplevde at mangelen
på en levende næringslivsforening for studentene var ganske prekær og at
advokatfirmaene så å si var fraværende på universitetet. Det som foregikk
for studentene var i hovedsak sosiale arrangementer, forteller Sebastian
Mæhlum, leder i studentforeningen.
- Det er beintøft å starte en forening og det første semesteret hadde grunn24 | wiersholm AGENDA
leggerne bare ti medarbeidere i foreningen. Det sier seg selv at de sto på og
jobbet noe helt vanvittig. Samtidig fenget ideen såpass at det gikk ganske
fort fremover, sier Mæhlum.
Ambisjoner og vekst
Dette var i 2004. Siden den gang har foreningen vokst mye, veldig mye.
I dag er Congregatio Forensis en av de største studentforeningene på det
Juridisk Fakultetet ved Universitetet i Oslo.
- Vi har vokst kontinuerlig og rundet 3000 medlemmer i høst. Det sier noe
om synligheten vår.
Det er en stadig økende interesse.
- De som var med for bare to år siden ville neppe ha kjent seg igjen i dag. I
Pacta: Foreningens studentmagasin
og talerør utad, for så vel faglig som
sosialt stoff. Magasinet kommer ut
fire ganger årlig.
Pelago: Foreningens shippinggruppe gir studentene kunnskap om
shipping-næringen gjennom foredrag,
bedriftsbesøk og ekskursjoner.
Praeceptor: Foreningens nyeste
undergruppe. Fra høsten 2013 tilbyr
de en mentorordning for de mannlige
studentene ved fakultetet.
Pretium: Holder ukentlige møter.
Formålet er å spre informasjon og
kunnskap om børs og finans blant
jusstudenter og jurister.
Quaestio: Foreningens prosedyregruppe. Arrangerer fiktive rettssaker,
debattsport, foredrag og kurs om
retorikk, prosedyre og argumentasjon.
Forensis: Den eldste undergruppen i
foreningen. Arranger Forensisdagene,
en foredragsuke hvor studentene
får innblikk i hverdagen, tankene og
ideene til noen av de mest kjente
personene i norsk nærings- og
samfunnsliv.
2010 var vi ca. 80 som jobbet i Congregatio Forensis, nå
er vi 120 medarbeidere, forteller han.
I dag består foreningen foruten ledelse og administrasjon av hele 11 ulike undergrupper, hver med sin
egen nisje.
- Jeg som har privilegiet av å lede foreningen ser hvor
mye fantastisk arbeid som legges ned. Når min største
bekymring er å få medarbeiderne til å roe seg ned litt
slik at de også har tid andre ting, sier det ganske mye.
Populære arrangementer
Allerede tidlig i foreningens historie startet undergruppen Juridica opp manuduksjonene som de i dag
arrangerer i tett samarbeid med Wiersholm.
- Manuduksjonene oppfylte helt fra starten av selve
grunntanken med foreningen. Det revolusjonerende
med manuduksjonene var at vi studenter begynte å
dra til advokatfirmaene fremfor at de kom til oss på
fakultetet. Det gjorde det mulig for studentene å mingle og selv snakke med advokatene, understreker han.
I dag er manuduksjoner et vanlig tilbud til jusstudentene. Congregatio Forensis har imidlertid utmerket seg
hele veien med hensyn til kvalitet.
- Helt fra starten satte vi krav til hvem som fikk holde
manuduksjonene, noe som fortsatt er viktig for oss.
Når vi gjør noe, skal vi gjøre det ordentlig. I dag ser
vi resultatene av dette arbeidet når det gjelder antall
påmeldinger.
- Når vi arrangerer manuduksjoner i samarbeid med
Wiersholm, er det alltid fulle hus. De 120 plassene
på skrivekurset vi hadde sammen med Wiersholm for
første og andreavdeling ble fulltegnet på 18 timer. De
24 plassene til Singapore reisen vi også samarbeider om
med avreise nå i januar, forsvant på kun to minutter.
Nylig lanserte foreningen sin egen app hvor studentene får oversikt over, og blir varslet om, alle foreningens arrangementer og siste nytt.
Innovativ og dynamisk
Innovasjon og utvikling av nye konsepter har vært
viktig helt fra foreningens begynnelse og det er ikke
uten grunn at Congregatio Forensis har blitt kåret til
“Årets Nyskapning” av Universitetet i Oslo.
- Vi skal være en dynamisk og innovativ studentforening. Det som kjennetegner oss, er at vi alltid har lyst til
å starte noe nytt. Det prinsippet har ligget i foreningen
helt fra begynnelsen. Et eksempel er reisegruppen
Navigo som ble startet ved at Kasper, en av grunnleggerne, bare kastet frem en idé om å reise til New York
på informasjonsmøtet for nye studenter i fadderuken.
Vi har hatt, og vi skal ha, et slikt pågangsmot, sier
Mæhlum.
Podkastprosjektet er et annet eksempel på nettopp
dette. Podkasting hadde vært på trappene på universitetet et par år, men trakk veldig ut i tid med
studieturer hit og dit for å finne ut hvordan man best
skulle gjøre opptak. Våren 2010 kjøpte foreningen inn
et par opptakere og bare satte i gang. Prosjektet vokste
ettersom flere og flere forelesere ble med.
Tiltaket var så vellykket at universitetet i høst overtok
prosjektet og de er nå i ferd med å lansere det som et
tilbud til studentene.
Mange planer fremover
Congregatio Forensis feirer 10-års jubileum 1. september i år. Med manuduksjoner, mentorordninger og
næringslivsforedrag kan man trygt si at de har oppfylt
grunnleggernes ønsker til det fulle. Ikke minst har
studentene i dag en mye bedre forståelse av hva som
kjennetegner de ulike advokatfirmaene sammenliknet
med for ti år siden.
Ikke tid til å hvile på laurbærene?
-Vi skal nå starte en egen markedsføringsgruppe. Med
det ønsker vi å gjøre foreningen mer synlige gjennom
stunts og andre markedsaktiviteter, forteller Mæhlum.
- I 2012 startet vi opp Forensis Academia, et internkurs
for de tillitsvalgte i foreningen, der vi inviterer folk
fra næringslivet til å snakke om ulike ledelsesaspekter.
Tanken var å gi gruppelederne og de som sitter i styret
innsikt i forretningsdrift, og samtidig gi noe tilbake
for all den innsatsen de legger ned i foreningen. Dette
semesteret skal vi blant annet lære om og diskutere
visjon, mål og strategiplanlegging.
- Hvis vi klarer å få et enda mer overordnet og strategisk blikk på det vi driver med, kan vi jobbe mer
langsiktig samtidig som alle medarbeiderne får en god
forståelse av helheten. Det å sette helt konkrete mål og
jobbe sammen mot dem, kan være med på å engasjere
enda mer. Det viktig å opprettholde den store teamfølelsen selv nå som vi er blitt så mange.
- Et av våre mål er at det skal lønne seg å ha Congregatio Forensis på CV-en i enda større grad enn i dag.
Congregatio Forensis - det skal kunne stå i gullskrift på
CV-en! avslutter Mæhlum med et smil. 
Tett samarbeidspartner over mange år
Gjennom faglig og økonomisk bidrag er Wiersholm
foreningens støttespiller, og engasjerer seg i mange
av aktivitetene Congregatio Forensis gjennomfører.
- Congregatio Forensis er en av våre største
samarbeidspartnere blant studentorganisasjonene,
forteller markedsdirektør i Wiersholm, Christine
Liæker Lindberg.
Wiersholm er imponert over den profesjonaliteten
foreningen utviser.
- De er positive, innovative, produktive og har stor
gjennomføringsevne. Vi vet at de alltid leverer det de
lover og det er spennende å samarbeide med
foreningen, fortsetter hun.
Samarbeidet fortsetter i 2014.
- Vi planlegger i disse dager aktivitetene i det kommende semesteret og gleder oss til alt som skal skje
fremover, avslutter Christine Liæker Lindberg.
wiersholm.no | 25
kronikk | BØRSNOTERINGER
SIDEN SIST | WIERSHOLM
AV SIMEN MEJLÆNDER, PARTNER
nyansettelser
Første fast track-notering
ved Oslo Børs
Wiersholm bisto tilretteleggerne ABG Sundal Collier, Swedbank First Securities og Pareto Securities ved børsnotering av
Western Bulk ASA. Dette er den første noteringsprosessen som er gjennomført basert på den nye fast track-noteringsprosessen ved Oslo Børs.
sen innledes kunne kortes ned fra dagens 40
børsdager før det forhåndsfastsatte tidspunktet
for styremøtet til ned mot det halve antall
dager. I tillegg kan det avtales tidspunkt for et
ekstraordinært børsstyremøte som gjør at en
kan spare ytterligere inntil en måned, avhengig
av hvor godt tidspunktet for det månedlige
styremøtet passer inn i tidsplanen.
Fast track-prosessen åpner også for større
grad av fleksibilitet i forhold til å offentliggjøre at selskapet er i en søknadsprosess. Fordi
selskapet får informasjonsplikt fra tidspunktet
det søker om notering, vil noteringsplanene
Det senere søknadstidstidspunktet i
fast track-prosessen innebærer også
at due diligence gjennomgangen som
skal utføres som del av noteringsprosessen kan avsluttes senere.
Oslo Børs innførte i 2012 en fast track-noteringsprosess som et alternativ til den alminnelige
noteringsprosessen. Fast track-notering er et resultat av at Oslo Børs i større grad enn før opplever å være i konkurranse med andre børser
når norske og internasjonale selskaper vurderer
børsnotering. I de senere årene har vi sett flere
eksempler på at selskaper har vurdert Oslo Børs
og utenlandske børser opp mot hverandre. Oslo
Børs har også klart å tiltrekke seg utenlandske
selskaper uten tilknytning til Norge. Selv om
andre forhold, som for eksempel investormiljøer
og analysedekning, normalt vil være viktigst
ved valg av børs, vil også noteringsprosessen
kunne være et element som teller med i totalvurderingen.
Du har kanskje allerede gjettet at fast trackprosessen innebærer at noteringen vil kunne
gjennomføres raskere enn ved en normal noteringsprosess. For det første vil tiden fra proses26 | wiersholm AGENDA
ved den ordinære prosessen bli offentlig kjent
20 børsdager før børsstyremøtet. Ved fast
track-prosessen skal børssøknaden inngis tre
børsdager før børsstyremøtet. For selskapet kan
det senere offentliggjøringstidspunktet bety
større muligheter for å se an hvordan markedet
utvikler seg, og til å kunne avbryte eller utsette
noteringsprosessen tett opp mot opprinnelig
planlagt lanseringsdato for transaksjonen.
Det skal nevnes at det i noen tilfeller vil være
andre forhold som tilsier at noteringsprosessen
likevel må gjøres kjent i investormarkedet på et
tidligere stadium, for eksempel dersom tilretteleggerne ønsker å teste nivået for prisintervallet
aksjer skal tilbys til i forkant av transaksjonen
(“pilot fishing”). Når det gjelder den forkortede
tidsplanen, vil behovet for ferdigstillelse og
godkjennelse av et prospekt hos Finanstilsynet
kunne medføre at en ikke nødvendigvis får full
nytte av all tiden som spares inn i selve noter-
6 nye navn
Wiersholm styrker stallen ytterligere med følgende nye medarbeidere:
Agnes Blystad ble ansatt
som advokatfullmektig i
august 2013. Hun har sin
master i rettsvitenskap
fra UiO. Blystad arbeider
hovedsakelig med
spørsmål tilknyttet eiendomsrett og selskapsrett.
ingsprosessen.
Det senere søknadstidstidspunktet i fast trackprosessen innebærer også at due diligence
gjennomgangen som skal utføres som del av noteringsprosessen kan avsluttes senere. Også andre krav som er knyttet opp mot søknadstidspunktet forskyves tilsvarende. Dette gjelder for
eksempel kravet om at selskapet innen søknadstidspunktet skal ha signert låneavtaler som er
nødvendige for tilfredsstillende likviditet etter
notering.
Marie Seem Sørli ble ansatt
som markedsrådgiver i november 2013. Hun har blant annet
en bachelor i internasjonal
markedsføring fra NMH/BI.
Sørli er prosjektansvarlig for
Wiersholms CRM-system,
og har hovedansvar for alle
eksterne arrangementer og
events.
Fast track-notering er kun tilgjengelig for
selskaper som er egnet og har en godt forberedt prosess. I tillegg kan kapasitetshensyn ved børsen medføre at prosessen ikke er
tilgjengelig. Børsen har sagt at kapasitetshensyn
kun i unntakstilfelle vil sette en stopper for
fast track-prosess, men man må nok forvente
at egnethetstesten vil kunne påvirkes noe av
om børsen har god eller dårlig kapasitet i den
aktuelle perioden.
Børsen har tidligere i år fulgt opp innføringen av fast track-prosessen med å åpne for en
såkalt fleksibel noteringsprosess. Dette betyr at
selskaper som skal noteres i dag har tre alternative prosesser å velge mellom. Fleksibel prosess
vil gi den samme fleksibiliteten i forhold til
offentliggjøring, da en også her vil kunne vente
med å sende inn børssøknaden til inntil tre
børsdager før børsstyremøtet. Børssøknaden vil
på samme måte som ved fast track-prosessen
kunne behandles i et ekstraordinært børsstyremøte, som i noen situasjoner også vil
kunne korte ned timeplanen noe. Som ved ordinær prosess må imidlertid søknadsprosessen i
fleksibel prosess iverksettes med en innledende
redegjørelse 40 børsdager før børsstyremøtet.
Introduksjonsavgift for fast track-prosess og
fleksibel prosess er henholdsvis tre og to ganger
maksimum introduksjonsavgift for alminnelig
noteringsprosess. 
Lene Helstad Haugen ble
ansatt som HR-rådgiver i
januar 2014. Hun har lang
erfaring med utarbeidelse og
gjennomføring av ulike
kompetanseutviklingsprogrammer og innenfor
HR-faget generelt.
Lynne Skajaa ble ansatt som
senioradvokat i oktober 2013.
Skajaa er sjørettsadvokat med
internasjonal erfaring og bakgrunn fra bank og finansiering.
Skajaas viktigste fagområder
omfatter også internasjonale
kontrakter, spesielt grenseoverskridende salg av varer og
tjenester og tilknyttede avtaler.
Katinka Wikborg ble ansatt
som advokatfullmektig i
august 2013. Hun har sin
master i rettsvitenskap
fra UiO. Wikborg arbeider
hovedsakelig med sjørett,
erstatnings- og forsikringsrett, samt prosedyre og
tvisteløsning.
Jorun Gabrielsen ble ansatt
som markeds- og kommunikasjonsrådgiver i januar
2014. Hun har en bachelor i
markedsføring fra NMH, og
har lang erfaring som bl.a.
kommunikasjonsrådgiver
i DNB. Gabrielsen vil være
ansvarlig for Wiersholm
skriftlige uttrykk.
WIERSHOLM LUNSJSEMINARER
Med en travel hverdag er det vanskelig å rekke
over alt.
FOTO YUKI SAKAI/Getty images
S
elskaper som søker om
notering ved Oslo Børs må
gjennom en søknadsprosess
som leder frem til beslutning i børsstyret. Noteringsprosessen har vært lagt
opp etter forhåndsfastsatte
frister som tar utgangspunkt
i tidspunktet for det månedlige børsstyremøtet.
Søknad om børsnotering skal sendes senest 20
børsdager før børsstyremøtet, mens en innledende redegjørelse skal sendes 20 børsdager før
søknaden.
transaksjoner
10 Utvalgte
transaksjoner
Juli - DESEMBER 2013 | Jan uar 2014
Her er et utvalg av transak­sjoner
Wiersholm har bistått med siden
forrige utgave av Wiersholm Agenda.
01
02
03
04
05
06
07
Vi tilbyr derfor 90 minutter faglig oppdatering og
lunsj med aktuelle temaer tilpasset en
bedriftsadvokats hverdag.
08
Seminarene avholdes første onsdag i måneden fra
11.30 - 13.00 i Wiersholms lokaler.
09
Vårens seminarrekke er på plass i slutten av januar.
For mer informasjon og påmelding til våre
lunsjseminarer se:
wiersholm.no/seminarer
 Hold deg oppdatert. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Send en e-post til [email protected]
10
FESIL INVEST AS:
Bistått Fesil Invest AS med salg av
samtlige aksjer i Fesil AS til MFC
Industrial Ltd.
SEKTOR GROUP ANd Partners
Group:
Sektor Groups og Partners Groups
kjøp av portefølje med kjøpesenterselskap fra Steen & Strøm AS.
Bayer Group:
Bistod Bayer Group i oppkjøpet av
Algeta ASA.
EQT:
EQTs oppkjøp av Aker Solutions ASAs
Well Intervention Services Business.
schibsted asa:
Etableringen av SnT Classifieds, et
joint venture mellom Schibsted og
Telenor.
HERCULES offshore, inc. :
Hercules Offshore Inc. ‘s kjøp av 100%
av aksjene i Discovery Offshore SA.
BLOM ASA:
Merckx AS sitt pliktige tilbud på
Blom AS og oppkjøp av majoriteten
av de utstedte obligasjonene i Blom
ASA.
VERIPOS:
Bistått Veripos i forbindelse med
oppkjøpstilbud fra Hexagon og Siem
Industries/Topcon.
DNB Markets & Morgan
Stanley:
Bistod DNB Markets og Morgan
Stanley med Vales salg av aksjer i
Norsk Hydro.
Elixia/Altor
Wiersholm bisto Elixia/Altor med
sammenslåingen av Elixia og Health &
Fitness Nordic AB.
 Se flere transaksjoner på wiersholm.no
wiersholm.no | 27
Advokatfirmaet Wiersholm AS
Postboks 1400 Vika, 0115 Oslo. T: +47 210 210 00. F: +47 210 210 01. wiersholm.no