Transcript Norsk voldgift i et internasjonalt perspektiv

Norsk voldgift i et internasjonalt perspektiv
Advokatene Kaare Andreas Shetelig og Ola Ø. Nisja
Industrijuristseminaret 2014
7. mars 2014
1
Temaer
2
1.
Hva er voldgift?
2.
Når velges voldgift?
3.
Hvorfor velger man voldgift?
4.
Oppnevnelse av voldgiftsretten
5.
Saksbehandlingsregler
6.
Overprøving av voldgiftsdommer
Hva er voldgift?
3
Hva er voldgift?
•
•
•
4
Privat domstol
‒ Metode for privat tvisteløsning som gir bindende
avgjørelser uten å involvere de alminnelige domstoler
og hvor partene har stor frihet til å regulere prosessen
Avtalefrihet
‒ Voldgiftsklausul
‒ Regelsett
Avgjørelsen kan anerkjennes og fullbyrdes av de alminnelige
domstoler
‒ Anerkjennelse
‒ Fullbyrdelse
• New York konvensjonen
• Tvangsfullbyrdelsesloven
To typer voldgift
1. Ad hoc
‒ UNCITRAL Model Law on International Commercial
Arbitration
‒ Nærmere 70 land bygger på modelloven
‒ Voldgiftsloven (2004)
‒ (Ad hoc regelsett – UNCITRAL Arbitration Rules)
2. Institusjonalisert voldgift
‒
‒
‒
‒
5
Administrerer voldgiftsprosessen – eget sekretariat
Globalt ca. 1200 institusjoner
Mest kjente: ICC, AAA, LCIA
Lokale: SCC, OCC
Når velger man voldgift?
6
Når velger man voldgift?
1. Individuelt fremforhandlede avtaler
2. Gjenbruk av tidligere avtaler
3. Standardavtaler
7
Voldgiftsklausulen – avtale om voldgift
8
•
Ulike varianter:
‒ Modellklausuler (gjerne knyttet til et regelsett)
‒ Klipp-og-lim varianten
‒ Skreddersøm
•
Vilkår:
‒ New York konvensjonen krever "agreement in writing"
‒ UNCITRAL sier "in writing if its content is recorded in any
form"
‒ Voldgiftsloven oppstiller ikke formkrav
Voldgiftsklausul forts.
9
•
Innhold:
‒ Sete for voldgiften
‒ Sml. verneting og lovvalg
‒ Antall dommere
‒ Språk? Oversettelse av dokumenter?
‒ Taushetsplikt? Konfidensialitet?
•
Særlig om regelsett
‒ ad hoc – voldgiftsloven
‒ Institusjonell
• ICC Rules of arbitration
• SCC Rules of arbitration
Voldgiftsklausuler i bilaterale investeringsavtaler (BIT)
•
•
•
10
BIT'er definerer rettighetene og
forpliktelsene til utenlandske investorer
Kapitaleksporterende land ønsker å
beskytte eget næringslivs investeringer i
utlandet
Klausuler om tvisteløsning
‒ Mellom investor og stat
‒ Mellom avtalepartene
Norge og BIT
•
•
Norge har ikke inngått nye BIT'er siden midten av 1990-tallet
‒ 2008: Modell for investeringsavtaler
‒ 2009: Regjeringen la ned arbeidet
‒ Alternativ: Beskyttelse i forbindelse med
frihandelsavtaler med India, Ukraina, Kina og Russland
Norge har inngått BIT'er med:
•
•
•
•
•
•
•
•
11
Chile
Estland
Indonesia
Kina
Latvia
Liatuen
Madagaskar
Peru
•
•
•
•
•
•
•
Polen
Romania
Russland
Slovakia
Sri Lanka
Tsjekkia
Ungarn
Hvorfor velger man voldgift?
12
Fordeler og ulemper
Fordeler
Ulemper
•
•
•
•
•
•
•
•
•
13
Endelig (slipper anke)
Håndhevbar
Mer kontroll på tid og sted samt valg
av dommer
Fleksibilitet
Konfidensialitet
Nøytralt sted
•
Endelig (hvis feil avgjørelse)
Kostnader
Begrenset myndighet (vitneplikt,
bevistilgang)
‒ Men bistand fra domstolene
Begrensninger i forening av saker,
flere krav i samme sak og flere parter
‒ Men ICC Rules Art. 7-10
Professor Tore Sandviks undersøkelse - TfR 1979 s. 456
Begrunnelse
Rask avgjørelse
1,57
Teknisk, kommersiell etc. kunnskap
3,28
Kostnader
4,21
Juridisk kompetanse
4,64
Konfidensialitet
4,64
Fordel i internasjonale tvister
5,64
1= mest viktig, 6 = minst viktig
14
Sandviks funn
Samme undersøkelse 34 år senere
Begrunnelse
Sandviks funn
2013 funn
Rask avgjørelse
1,57
3,31 (ned)
Teknisk, kommersiell etc. kunnskap
3,28
3,31 (status quo)
Kostnader
4,21
5,39 (ned)
Juridisk kompetanse
4,64
1,77 (opp)
Konfidensialitet
4,64
3,54 (opp)
Fordel i internasjonale tvister
5,64
3,69 (opp)
1= mest viktig, 6 = minst viktig
15
(FORELØPIG)
Oppnevning av voldgiftsretten
16
"Arbitrators are people to whom others
entrust their wealth and welfare."
(William W. Park)
17
Valg av dommere
•
•
•
•
18
Enedommer
Panel med tre dommere
‒ Partene blir enige om alle tre dommerne
‒ Hver av partene velger en dommer hver. Deretter velger
de to dommerne rettens formann
I Norge:
‒ Advokatene har oversikt over hvem som kan brukes som
dommer (tidl. erfaring, kollegers erfaring osv.)
Internasjonalt:
‒ Større miljø, flere miljøer
Valg av dommere
"The selection of arbitrator(s) is
rightly said to be among the most
important decisions to be made in
the course of an international
arbitration"
(Jonathan Sutcliffe, 2007)
19
Intervju av dommere?
20
•
Formelt utgangspunkt, IBA Guidelines on Conflicts of Interest in International
Arbitration, Green List, 4.5 Contacts between the arbitrator and one of the parties:
"The arbitrator has had an initial contact with the appointing party or an
affiliate of the appointing party (or the respective counsels) prior to
appointment, if this contact is limited to the arbitrator's availability and
qualifications to serve or the names of possible candidates for a chairperson
and did not address the merits or procedural aspects of the dispute"
•
•
Liten tradisjon for intervju av dommere
Er dette i endring?
2012 Internasjonal studie (Queen Mary/White & Case)
Deltakere
•
•
•
•
•
•
21
710 respondenter
53 % privatpraktiserende
26 % voldgiftsdommere
10 % konsernadvokater
11 % andre jurister
Common law and civil law
practitioners
Hvorfor intervju?
•
•
•
22
For å vurdere:
‒ Kompetanse
‒ Erfaring
‒ Uavhengighet/nøytralitet
‒ Innstilling
‒ Praktisk (beramming mv.)
‒ Syn på rettslige spørsmål
For å oppnå:
‒ En relasjon
‒ Forståelse for klientens syn
Voldgift blir aldri bedre enn kvaliteten på
dommerne
2012-studien: Hvilke spørsmål bør ikke stilles?
Experience and knowledge on legal
questions relevant to the case
•
9 % mener man kan spørre om alt
•
84 % mener man ikke bør spørre om
kandiatens syn på rettslige spørsmål
relevant for saken
•
64 % mener man ikke bør spørre
kandidaten om hvordan han eller hun
stiller seg til rimelighet som del av
rettsanvendelsen
•
59 % er i mot å stille spørsmål om syn
uttrykt i tidligere saker
Constructionist or equity
Prior views on a particular legal issue
Attitude to a particular procedure
Potential nominations of chairman
Particular legal topic, technical
environment of industry
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %
23
Begrunnet, tilfeldig eller relasjonsbasert oppnevnelse?
•
•
•
•
•
24
Hva slags bakgrunnssjekk gjøres?
‒ Tidligere publikasjoner, praksis
‒ Holdning til kolleger
‒ Uavhengighet
‒ Systematiske undesøkelser
‒ Google-søk
Tro på at personen har den rette kompetansen?
Venner eller personlige relasjoner?
Lister i advokatfirma?
Omdømme?
Saksbehandlingsregler
25
Kort om saksbehandlingsregler
•
•
•
•
26
Avtalefrihet
Voldgiftsloven gir visse deklaratoriske regler
‒ Men for eksempel lite om bevis
Regelsett for institusjonell voldgift
‒ Også her er det for eksempel lite om bevis, jf. fleksibilitet
Internasjonale retningslinjer:
‒ IBA Guidelines on Conflicts of Interests in International Arbitration
‒ IBA Rules on the Taking of Evidence in International Arbitration
The International Chamber of Commerce – Arbitration
•
•
•
27
ICC International Court of Arbitration
‒ Ligger i Paris
‒ ICC Secretatiat
‒ Siden 1923 administrert 19.000 voldgiftssaker
‒ De senere år, ca 800 saker i året, sete i ca. 60 land
ICC Rules of Arbitration
‒ Revidert i 2012 (bl.a. forening av saker, kumulasjon)
Fordeler og ulemper (bl.a.):
 Globalt og anerkjent
 Eget sekretariat, egen domstol (for kostnader mv.)
 Kostnader (følger stort sett sjablonger)
 Voldgiftsdom for gjennomsyn (kan også ha fordeler)
The Stockholm Chamber of Commerce
28
•
Arbitration Institute of the SCC
‒ Stockholm
‒ Administrerer ca. 200 saker i året, ca. halvparten med
internasjonale parter
‒ Anerkjent som nøytralt sted for øst-vest handelstvister
•
SCC Rules of Arbitration
‒ Revidert i 2010
Utvikling i andre regelsett
•
•
29
Arbitration Institute of the Finland Chamber of Commerce
‒ Nye regler i 2013
• Inspirert av endringene i ICC Rules (forening,
kumulasjon mv.)
• Øke effektivitet, redusere kostnader
• Øke den internasjonale profilen
‒ Omtrent 70 saker i året
Oslo Chamber of Commerce
‒ Nye regler i 2005
‒ Omtrent 10 saker i året
Overprøving av voldgiftsdommer
30
Kort om tilstanden i norsk rett
•
•
•
31
Voldgiftsloven § 43 – ugyldighetssøksmål, for eksempel
grunnet:
‒ Ugyldig voldgiftsavtale
‒ Brudd på kontradiksjon
‒ Dom utenfor domsmyndighet
‒ Saksbehandlingsfeil
Et ugyldighetssøksmål kan i prinsippet gå i tre instanser
‒ Tingrett
‒ Lagmannsrett
‒ Høyesterett
Får vi se flere slike søksmål i Norge i tiden fremover?
Utvikling i andre lands rettssystemer
•
•
•
•
•
32
Ordning i Sverige, jf. lag om skiljeförfarande 43 §:
‒ Ugyldighetssøksmål tas ut for Svea Hovrätt (ankeinstans)
‒ Ingen ankeadgang (med mindre Hovrätten samtykker)
Ordning i Sveits, jf. Swiss Civil Procedure Code Art. 389
‒ Ugyldighetssøksmål tas ut for Høyesterett
‒ Én instans, full overprøving
Østerrike med virkning fra 1. januar 2014, Austrian Code of
Civil Procedure Sec. 615
‒ Ugyldighetssøksmål tas ut for Høyesterett (som i Sveits)
Tilsvarende i flere andre land (for eksempel Spania)
Er tiden inne for å gjøre noe i Norge?
Kontaktinformasjon
Ola Ø. Nisja
Tel.
+47 22 82 76 44
Mobil +47 934 31 332
[email protected]
Kaare Andreas Shetelig
Tel.
+47 22 82 75 78
Mobil +47 900 29 192
[email protected]
www.wr.no
33
Ansvarsforhold: Denne presentasjonen inneholder en overordnet beskrivelse av enkelte regler i norsk
rett. Den utgjør ikke juridisk rådgivning, og ingen forretningsmessige beslutninger bør baseres på den.
Kontaktinformasjon
OSLO
Tel +47 22 82 75 00
Fax +47 22 82 75 01
[email protected]
LONDON
Tel +44 20 7367 0300
Fax +44 20 7367 0301
[email protected]
KOBE
Tel +81 78 272 1777
Fax +81 78 272 1788
[email protected]
BERGEN
Tel +47 55 21 52 00
Fax +47 55 21 52 01
[email protected]
SINGAPORE
Tel +65 6438 4498
Fax +65 6438 4496
[email protected]
SHANGHAI
Tel +86 21 6339 0101
Fax +86 21 6339 0606
[email protected]
www.wr.no
34
Ansvarsforhold: Denne presentasjonen inneholder en overordnet beskrivelse av enkelte regler i norsk
rett og om internasjonal voldgift. Den utgjør ikke juridisk rådgivning, og ingen forretningsmessige
beslutninger bør baseres på den.
35