Transcript STATOIL ER IKKE AVGJØRENDE FOR UTVIKLINGEN I NODE

STATOIL ER IKKE AVGJØRENDE
FOR UTVIKLINGEN I NODE-BEDRIFTENE
Statoil varsler lavere investeringsnivå i Nordsjøen, og
mange frykter konsekvensene for norsk leverandørindustri. Men det er andre faktorer som styrer videre
utvikling i de fleste NODE-bedriftene.
Statoil er et av flere store oljeselskaper som sliter med
dalende lønnsomhet og fallende aksjekurs. Konsernsjef
Helge Lund sier Statoil trenger en oljepris på minst
100 dollar fatet for å drive lønnsomt.
Annerledes er det for de små og mellomstore oljeselskapene.
De er lønnsomme og har hatt god kursutvikling på børsene.
De har langt lavere overhead og kan bygge ut når oljeprisen
er under 100 dollar fatet. Et eksempel på dette er Lundin.
Lavere investeringer og utflytting av prosjekter vil få
følger, spesielt for leverandører av dekk, understell og
annet til nye prosjekter. Men markedet for vedlikehold og
oppgraderinger på norsk sokkel vil holde seg. Strenge
sikkerhetskrav på stadig eldre installasjoner skaper et
sterkt ettermarked. Og utvikling av små felt som kan
knyttes til eksisterende infrastruktur, skaper behov for
oppgraderinger.
Anne-Grete Ellingsen
Klyngeleder NCE NODE
Statoils investeringsnivå er således ikke den viktigste
driveren for aktivitetsnivået i NODE-bedriftene. Det som
styrer investeringsnivået både i Nordsjøen og i de andre
olje- og gassmarkedene der NODE-bedriftene har sitt
hovedmarked, er oljeprisen. Den bestemmes av den
geopolitisk situasjonen, spesielt i Midt-Østen.
De fleste oljeeksporterende land er avhengig av høy
oljepris for å sikre balanse i sine statsbudsjetter.
En analyse fra Deutsche Bank i 2011 viser at de fleste
oljeeksporterende landene trenger rundt 90-110 dollar
fatet for å dekke sine løpende utgifter. Oljeinntektene
utgjør i flere tilfeller 80-90 prosent av inntektene i
statsøkonomien. Faller prisen og inntektene må
styresmaktene kutte i subsidier som gratis strøm og
bensin, noe som vil kunne resultere i opprør og uro.
Insentivene for å holde prisen høy er med andre ord sterke.
Det norske markedet er bare et av flere markeder som er
viktige for NODE-bedriftene. For en så global klynge som
NODE er det ikke uviktig hva som skjer i Nordsjøen, men
det er altså langt viktigere at aktivitetene i mange andre
markeder holder seg på et stabilt og godt nivå.
Om noen spør hva vi skal leve av når oljereservene i
Nordsjøen tar slutt, er svaret som før: - Vi skal leve av det
vi alltid har levd av: Den internasjonale olje- og gassvirksomheten og videreutviklingen av den teknologiske
høykompetansen som preger NODE-nettverket.
Med vennlig hilsen
Anne-Grete
www.nodeproject.no
STORE RINGVIRKNINGER
AV NODE-BEDRIFTER
Med 4,8 prosent av arbeidsplassene på Sørlandet skaper
NODE-bedriftene 9,4 prosent av verdiene i landsdelen.
Det viser en ny ringvirkningsrapport.
- NODE løfter næringslivet i sør. NODEbedriftene er ekstremt verdiskapende og
hever produktiviteten på hele Sørlandet.
Uten disse bedriftene hadde landsdelen vært
fattigere, sier daglig leder Sveinung Fjose i
Menon, som står bak rapporten.
Hver ansatt i NODE-bedriftene skaper
årlig verdier for 1,4 millioner kroner. Det er
64 prosent høyere enn gjennomsnittet i norsk
arbeidsliv og nesten dobbelt så høyt som
øvrig næringsliv i Agder-fylkene.
- NODE skårer høyt i Norges cremé-de-lacremé-bransje. NODE-bedriftene er blant de
flinkeste i klassen – i den beste klassen, sier
Fjose.
VOKSER 23,5 PROSENT HVERT ÅR
Fra 2004 til 2012 vokste klyngens verdiskapning
med 23,5 prosent årlig.
- Helt vanvittig! Det må være vanskelig å
finne tilsvarende tall i andre bransjer, sier
direktør Knut Mjåland i Aker Solutions i
Kristiansand.
- At vi samhandler slik vi gjør i NODE for å ta
ut mer av potensialet innen olje og gass,
er bare imponerende. Sammen er vi gode,
sier Mjåland.
Administrerende direktør Rune Reinertsen i
Inmaco i Kristiansand ser også andre effekter
enn skatter og arbeidsplasser.
- Veksten smitter over på andre deler av
samfunnslivet; vi får flere restauranter, bedre
kulturtilbud og andre tilbud som følge av at vi
blir flere, sier Reinertsen.
Administrerende direktør Lill Hege Hals i
Applica i Lindesnes er enig:
- Vi merker for eksempel at det er enklere å
rekruttere dyktige IT-medarbeidere.
Sørlandet er blitt et større marked for
høykompetanse, ikke bare innen olje- og
gassindustrien, sier Hals.
Klyngeleder Anne-Grete Ellingsen i NODE (t.v.), direktør Knut Mjåland i Aker Solutions,
administrerende direktør Rune Reinertsen i Inmaco og administrerende direktør
Lill Hege Hals i Applica er imponert over tallene i NODEs ringvirkningsrapport.
www.nodeproject.no
KJØP AV VARER OG TJENESTER
Rapporten viser at den største verdiskapingen innen
NODE-klyngen finner sted i Kristiansand (7,73 milliarder
kroner). Deretter følger Arendal (939 millioner), VestAgder uten Kristiansand (790 millioner) og Aust-Agder
uten Arendal (315 millioner).
NODE-klyngen kjøpte i 2012 varer og tjenester i Norge for
om lag 7,6 milliarder kroner, hvorav 4 milliarder i Agder
og 1,5 milliarder i nabofylkene Rogaland og Telemark.
Aktiviteten i NODE-klyngen genererer totalt 15 000
arbeidsplasser i Norge og skatteinntekter fra bedriftene på
10,5 milliarder kroner. I tillegg kommer personbeskatning.
INTERNASJONALE RINGVIRKNINGER
NODE er en sterk global klynge som kjøper varer og
tjenester fra flere land for om lag 10 milliarder kroner.
Mange europeiske land bidrar betydelig til klyngen, men
de viktigste importlandene er Kina, USA og Sør-Korea.
Samlet genererer NODE-klyngen nesten 31 000 jobber i
utlandet, i tillegg til 15 000 i Norge. Det betyr at to av tre
personer sysselsatt direkte eller indirekte av NODEs
aktiviteter jobber i utlandet. Totalt sysselsetter
NODE-klyngen altså rundt 46 000 mennesker i Norge
og utlandet.
Direktør Knut Mjåland i Aker Solutions ble intervjuet av
NRK Sørlandet om ringvirkningene NODE-bedriftene skaper.
Klyngeleder Anne-Grete Ellingsen i NODE sammen med
gruppeleder Vegard Taxerås (i midten) og mekaniker
Thomas Grinde i Aker Solutions.
www.nodeproject.no
HÅPER PÅ 200 MILLIONER KRONER
TIL FORSKNING
12. februar gikk søknaden som kan gi Sørlandet et senter for forskningsdrevet
innovasjon (SFI). Et positivt svar vil utløse rundt 200 millioner kroner til forskning.
Visjonen bak etableringen av et forskningssenter på Sørlandet er å bli en internasjonal
kunnskaps- og forskningshub for neste
generasjons offshoreteknologi.
- Dette er den første store fellessatsingen
NODE gjør sammen med UiA. Jeg tror vi har
en veldig god søknad med en stor industribredde. Frank Reichert ved UiA, og andre
som har skrevet søknaden, har gjort en
glimrende jobb, sier Anne-Grete Ellingsen,
klyngeleder for NCE NODE.
INGEN SFI-ER PÅ SØRLANDET
Forskningsrådet står bak ordningen med
senter for forskningsdrevet innovasjon.
Norge har i dag 21 SFI-er, ingen av dem
ligger på Sørlandet.
Prosjektleder Ståle Selmer-Olsen i NODE (t.v.) sammen med Frank Reichert, Alf Holmelid
og Søren Kragholm fra UiA etter at SFI-søknaden ble sendt Forskningsrådet. Bildet er fra
Motion Lab ved UiA i Grimstad.
SFI-ordningen har et høyere ambisjonsnivå,
større langsiktighet og sterkere konsentrasjon
av innsatsen enn andre virkemidler for
innovasjon som Forskningsrådet har.
Den vitenskapelige kvaliteten i forskningen
må ligge på et høyt internasjonalt nivå.
SFI-ene etableres for en periode på maksimalt
åtte år (fem pluss tre).
- UiA vil være vertskap for et eventuelt SFI på
Sørlandet, men det vil være et nært samarbeid
med andre universiteter i Norge og utlandet,
og selvsagt med næringslivet, sier Frank
Reichert, dekan ved UiA.
200 MILLIONER
Tildeling av et senter for forskningsdrevet
innovasjon på Sørlandet vil utløse rundt
200 millioner kroner til forskning.
- Det gir oss rom til å dykke dypt ned i
spørsmål som det er vanskelig å få svar på
med små ressurser. Forskningen vil gjøre
oss verdensledende på visse områder. Det vil
innebære et enormt kunnskapsløft for hele
regionen – ja, også for Norge som nasjon,
sier Reichert.
- SFI har fokus på blant annet fjernstyring av
drift og vedlikehold og styring/deling av store
datamengder (Big Data) mellom aktørene i en
verdikjede. Alt dette er karakterisert som det
neste paradigmeskiftet i olje- og gassnæringen,
og kan bidra til store kostnadsreduksjoner,
sier Ellingsen.
Hvem som får innvilget sine SFI søknader
blir ikke klart før mot slutten av 2014.
Forskningsrådet venter rundt 60 søknader.
www.nodeproject.no
NODE SØKER
GCE-STATUS
I løpet av april sender NODE søknaden som
kan gjøre klyngen til et av landets første
Global Center of Expertise (GCE).
- GCE er et nytt virkemiddel for klynger. Det utlyses for
første gang i år. Søknadsfristen er 30. april og vi forventer
svar allerede før sommeren, sier Ståle Selmer-Olsen,
i NODE.
Innovasjon Norges klyngeprogram har til nå bestått av to
nivåer: Arena og NCE. Det nye GCE-nivået er forbeholdt
klynger som jobber globalt. GCE-status stiller større krav
til samarbeid om innovasjon og kunnskap. Det vil også
være krav om samarbeid med andre klynger, ikke bare i
Norge, men også internasjonalt.
NODE fikk i 2009 innvilget NCE-status (Norwegian Center
of Expertise) fram til 2019. Som NCE får NODE et årlig
tilskudd på fem millioner kroner som dekker maksimalt
halvparten av kostnadene knyttet til klyngeaktiviteter.
Som GCE vil NODE motta det dobbelte i tilskudd.
- Det vil bety mye for NODE og Agder-regionen å kunne
hente ut inntil 10 millioner kroner i basisfinansiering til
å utvikle klyngen. Det gir oss blant annet mulighet til å
satse mer på FoUI og kompetanseprosjekter i samarbeid
med UIA, instituttsektoren i Agder, vertskapsregionen og
internasjonale kompetansesentra, sier Selmer-Olsen.
NODE konkurrerer med åtte andre klynger som også
ønsker GCE-status. Innovasjon Norge har indikert at
kun en til tre klynger får slik status i år.
FORSKJELLEN PÅ NCE OG GCE
NCE
GCE
Målgruppe
Modne klynger med nasjonal posisjon
Modne klynger med global posisjon
Varighet
5–10 år
Inntil 10 år
Støttenivå
4–6 mill kr/år
8-10 mill kr/år
Moduler
K
Antall klynger
8–10
G
I
K-K
G
I
K-K
4–5
K
Klyngeutvikling
I
G
Kunnskapssamarbeid og global posisjonering
K-K
- Konkurransen er knivskarp og det stilles høye krav til vår
søknad. Noen av de andre klyngene får støtte til å utforme
søknaden i samarbeid med de beste kompetansemiljøene
i sin region. NODE-staben legger ned et betydelig antall
timer i søknaden. Vi har engasjert ekstern støtte blant
annet fra UiA, Agderforskning og Teknova. Og vi har
søkt både VRI og fylkeskommunene om ekstra støtte til
søknadsarbeidet, sier Selmer-Olsen.
Innovasjonssamarbeid
Klynge til klynge-samarbeid
- NODE representerer allerede et sterkt globalt
teknologimiljø. Vi har vært en pådriver og en bidragsyter
til at Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd nå
har etablert GCE-nivået, sier NODE-leder Anne-Grete
Ellingsen.
www.nodeproject.no
SATSER PÅ SMB-ENE
NODE vil i 2014 ha sterkere fokus på de små og
mellomstore bedriftene (SMB-ene) i klyngen.
- Skal vi være verdensledende er det viktig at hele
verdikjeden, fra de aller største til de aller minste
leverandørene, utvikler seg sammen og forstår hverandres
behov og forutsetninger. Uten gode underleverandører blir
heller ikke de store gode, sier klyngeleder Anne-Grete
Ellingsen.
Over sommeren planlegger NODE et eget SMB-program.
Programmet skal identifisere felles utfordringer, behov
og prosjekter for de små og mellomstore bedriftene i
klyngen.
SMB-programmet ble presentert
for NODE-bedrifter i Mandalsregionen i mars. Fra venstre:
Rigmor Fardal (Umoe Mandal),
Kjell Roar Johnsen (Eiken Mek
Verksted), Rune Fredriksen
(Mandal Maskinering), Morten
Mellerud (NODE), Lill Hege Hals
(Applica) og Arild Førsund
(AF Offshore Mandal).
- Vi ønsker å finne samarbeidsformer og fellesprosjekter
som engasjerer SMB-ene til å utvikle egen bedrift,
og i neste omgang klyngen og næringslivet på Agder,
sier NODEs prosjektleder Morten Mellerud.
Et tiltak kan være å skape relevante møteplasser, både
internt blant SMB-ene og mellom SMB-ene og de store
selskapene.
- Vi tror møteplasser og aktiviteter vil skape økt engasjement
i den enkelte bedrift og i klyngesamarbeidet, sier Mellerud.
KARTLEGGINGSMØTER
NODE har i vinter hatt møter med en del av de store
selskapene for å avklare deres forventninger til sine leverandører. NODE har også hatt møter med enkeltselskaper
og grupper blant SMB-ene for å få innspill på hva som er
viktig for disse selskapene. Serien med kartleggingsmøter
fortsetter fram mot påske.
På et møte i Mandalsregionen i mars ble tankene bak
SMB-programmet tatt godt i mot.
- En satsing på SMB-ene er jeg veldig positiv til. Jeg
har tro på felles møteplasser. Det vil styrke kontakten,
kjennskapen og tilliten mellom oss som konkurrenter og
leverandører, sier KS-leder Arild Førsund i AF Offshore
Mandal.
- At NODE kartlegger de store selskapenes krav og
forventninger til sine leverandører er nyttig. Dette er
informasjon vi som leverandører etterspør, men som vi
strever med å få tak i. At NODE innhenter slik informasjon
er mye mer fornuftig enn at SMB-ene kommer en etter
en til de store bedriftene for å spørre om det samme,
sier daglig leder Rune Fredriksen i Mandal Maskinering.
I løpet av april legges planen for hvordan SMB-programmet
skal gjennomføres, hvilke aktiviteter og temaer det skal
fokusere på og hvordan programmet skal finansieres.
Styringskomiteen i NODE behandler forslaget før sommeren.
Planlagt oppstart er 1. september.
www.nodeproject.no
FOOTPRINT ER BLITT ECOTRACK
NODEs miljøprogram har fått nytt navn:
EcoTrack.
- Programmet var tidligere kjent som NODE Miljø Footprint. Vi har lenge ønsket oss et tydeligere og bedre navn.
Det har vi nå fått, sier prosjektleder Ann Marchioro i NODE.
Eco er en forkortelse for ecology (økologi) og refererer til
miljø. Track kan bety både spore og sti (eller vei).
- EcoTrack fanger opp at vi både skal spore og dokumentere
miljøbelastningen, og at vi gjennom innovasjon er på vei
mot en mer miljøvennlig og bærekraftig fremtid, sier
Marchioro.
Det nye navnet kommer som følge av en kraftig revitalisering
av NODEs miljøprogram det siste året. Analyseverktøyet,
som skal dokumentere miljøbelastningen av produkter,
tjenester og prosesser, er nær ferdigutviklet og testet i
seks større bedrifter. Jan Brataas har utviklet verktøyet,
og studenter ved UiA har stått for testingen.
- Tilbakemeldingene er gode. Nå vasker vi spørsmålene
og legger inn veiledninger for å øke brukervennligheten.
Vi utvider også databasen for å ta inn et bredere spekter av
relevante data. Så følger ytterligere testing som vi forventer
vil avdekke flere forbedringsområder, sier Marchioro.
EcoTrack utvikler parallelt en kompetansepakke som
blant annet består av et kurs på et UiA-studium og et
e-læringsprogram for ansatte i NODE-bedrifter.
E-læringsprogrammet skal øke forståelsen for miljøspørsmål og inspirere til å utvikle mer miljøvennlige
løsninger. Programmet har en tilleggsmodul for de som
skal bruke selve verktøyet.
Arbeidsgruppa for EcoTracks analyseverktøy var nylig samlet til heldags workshop. Foran fra venstre: Nina Fosse (Maersk
Drilling Norge), Ann Marchioro (NODE), Cathrine Torjussen Simonsen (Aker Solutions) og Josef Pettersen (NOV), Bak fra venstre:
Sigbjørn Tønnesland (YAPP), Ronnie Øymoen (YAPP), Leif Inge Sundtjønn (DnV), Petter Lauvnes (Cameron) og Jan Brataas (OSM).
- EcoTrack er et fascinerende prosjekt som har skapt
skikkelig engasjement. Å satse på miljøet er ikke bare en
trend, det er en nødvendighet. Verdens ledende bedrifter
er miljøbevisste og forventer det samme av sine leverandører,
sier Marchioro.
EcoTrack er det største NODE-prosjektet siden NODE Art.
Per i dag er det mer enn 30 personer fra 12 bedrifter som
leverer inn timer og kompetanse til prosjektet.
Prosjektet har et budsjett på 18 millioner kroner, hvorav
Innovasjon Norge bidrar med 6,5 millioner.
www.nodeproject.no
Ordfører Arvid Grundekjøn
hilser nær 100 gjester
velkommen til mottakelsen
i forbindelse med oljemessa
i Houston i mai 2013.
Foto: Jon Sverre Karterud,
Kristiansand kommune
SØRLANDET REISER TIL OTC
Sammen med representanter fra kommuner,
fylkeskommuner og bedrifter på Sørlandet
reiser NODE til Houston for å delta på verdens
største oljemesse OTC i mai.
Kristiansand kommune har ansvar for arrangementet og
programmet er utarbeidet i samarbeid med NODE og UiA.
NODEs hovedfokus i år er å treffe universiteter og drøfte
mulige samarbeidsområder og prosjekter. Flere møter er
avtalt torsdag og fredag i forkant av OTC.
Generalkonsul Jostein Mykletun inviterer Agder-delegasjonen
og -bedrifter til en mottakelse om kvelden fredag 2. mai.
Søndag ettermiddag gjentar vi fjorårets suksess og
arrangerer en mottagelse på The Wynden. Over 100
personer fra norsk og amerikansk næringsliv, akademia
og offentlig deltok i 2013. Vi forventer enda flere gjester
i år. Representanter fra samtlige NODE-bedrifter som er
i Houston er velkommen, og vi håper mange deltar på
dette uformelle nettverkstreffet.
For mer informasjon og påmelding, kontakt:
Ann Marchioro, (+47) 900 21 813, [email protected]
eller Øyvind Laderud, (+47) 476 48 492,
[email protected]
Under ONS vil NODE-delegasjonen være innlosjert på
hotellskipet MS Sjøkurs, kjent fra NRKs storsatsing
Tirsdag 1. april er det klart
for Topplederforum og
årsmøtet i NCE NODE.
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities/
Swedbank kommer rett fra Kina til topplederforumet.
Han vil formidle ferske inntrykk om Kinas økende innflytelse
på riggmarkedet og hva det kan bety for leverandører på
Sørlandet. Andreassen vil også snakke om Kinas økende
innflytelse på energimarkedene og verdensøkonomien.
I 2013 ble Andreassen kåret til Norges beste aksjeanalytiker
av bladet Kapital. Han er en meget ettertraktet foredragsholder som vi har vært heldige å få til vårt topplederforum.
Etter foredraget vil Johan B. Ugland vise oss rundt i
bilmuseet og fortelle om sin imponerende bilsamling.
Den omfatter blant annet bilen Kong Haakon flyktet til
Sverige med i 1940 og bilen til Sonia Henie.
Før vi starter årsmøtet blir det tid til fingermat og mingling.
Påmelding til [email protected] snarest.
NY MEDARBEIDER
FELLES NODE-STAND PÅ ONS
NODE organiserer også i år en felles stand på ONS
i Stavanger. Ved utgangen av mars er 11 bedrifter
påmeldt. NODE samarbeider med sørlandsaktører, som
Hennig-Olsen, som leverer mat og snacks til standen.
TOPPLEDERFORUM
OG ÅRSMØTE
Sommeråpent. Båten vil ligge til kai i Vågen fra søndag
til torsdag og fungere som hotell, restaurant og eventarena. Vi oppfordrer alle NODE-bedrifter til å bruke
skipet som en møteplass for bedriftene, samarbeidspartnere, fremtidige samarbeidspartnere og kunder.
Bente Løvaas er ansatt
som administrasjonsleder
og prosjektkoordinator i
NODE-sekretariatet.
Sjøkurs har 66 lugarer, hvorav 50 allerede er solgt.
www.nodeproject.no