FORSKJELLIGE TYPER TAU

Download Report

Transcript FORSKJELLIGE TYPER TAU

FORSKJELLIGE TYPER TAU
Forskjellige typer tau
Vi bruker tau hele tiden; når vi skal fortøye båten, når vi skal taue en bil, når vi knyter
lissene på skoene våre, og ikke minst når vi er på leir. Men hva er egentlig tau? Tau
er framstilt av tynne fibre som er tvunnet sammen. Vanligst er såkalt treslåt tau som
består av tre kordeller som er høyreslått - dvs. at når du ser på tauet vil kordellene se
ut til å stige opp mot høyre.
Fibrene i tauet er tvunnet sammen mot høyre til garn. Garntrådene tvinnes så
sammen den andre veien til venstreslåtte kordeller. Kordellene (oftest tre stk) tvinnes
igen mot høyre til treslått tau. Det er spenningen som stammer fra de motsatte
retningene fibrene, garnet og kordellene er tvunnet, som holder tauet sammen og gir
det sin styrke.
Naturtau: Fram til 2. Verdenskrig ble tauverk framstilt av naturfibre som hamp,
bomull, manilla, kokkos, og sisal. Flere av disse typene tau finnes fremdeles, f.eks.
Sisal som vi speidere bruker mye til såkalt "surretau". Naturtau er laget av en
mengde korte fibre som er tvunnet sammen til garn.
Syntetiske tau: Syntetiske tau har i motsetning til naturtauene fibre som går i hele
tauets lengde. Dette gjør at tauet blir sterkere, og det er ikke nødvendig å tvinne
fibrene for å få tauet til å holde seg sammen. Derfor finnes det syntetiske tau som er
flettet eller veve. "Flaggline" er som regel laget av nylon som er flettet sammen av
fire, eller åtte kordeller av masive bunter. Vevet tau har en utvendig hylse av 16 eller
flere kordeller. Kjernen i et vevet tau består som regel av en masiv bunt av parallelle
eller svakt tvinnede fibre. Tau til fjellklatring er f.eks. laget på denne måten. Det
vanligste og rimligste kunstfibertauet el likevel vanlig treslått.
Kunstfibertau Kunstfibertau finnes i en mengde typer med forskjellige egenskaper.
Felles for de er imidlertid at de er mye glattere enn naturtau. Syntetise tau vil ikke
råtne, eller bli muggangrepet. De tåler påvirkning av olje og en rekke kjemikalier uten
å bli vesentlig svekket. De bevarer bruddstyrken også når de er våte fordi de trekker
ikke opp vann i særlig grad. Imidlertid skal en være oppmerksom på at kunstfibertau
kan smelte av oppvarming. Faktisk kan to tau som gnis mot hverandre smelte av
friksjonsvarmen.
Polypropylen splittfiber (f.eks. Blå Gripp) Dette er et relativt billig tau. Dette er et
treslått tau som også kalles splittfiber fordi fibrene ikke er gjennomgående i tauets
lengde. Fibrene er kuttet i kortere lengder og tvunnet som et naturtau. Ved at fibrene
er kuttet oppnår en at tauet ikke bli så glatt. Smeltepunkt: 165 C Egenvekt: 0,91
Strekk/forlengelse: 16% Solbeskyttet: Ja Bruddstyrke 10mm: 1425kg
Polypropylen multifilament Dette er lager av samme materiale som foregående,
men her er ikke fibrene kuttet. Dette gjør derfor tauet glattere. Tekniske data som
forrige.
Polyamid multifilament (f.eks. Nylon/perlon) Lages av mange hårtynne fibre som
tvinnes til garn. Nylon er imidlertid svært elastisk. Det vil si at det egner seg til
slepetau og til klatring. Det er derimot håpløst til oppstramming, da det strekker seg
hele tiden og er nesten umulig å få stamt til f.eks. en taubru, "runnway" el.
Smeltepunkt: 250 C Egenvekt: 1,14 Strekk/forlengelse: 45% Solbeskyttet: Ja
Bruddstyrke 10mm: 2080kg
"Strømpetau" - Klatretau
Polyamid flettet (f.eks.Nylon flaggline) Flettet nylon har samme egenskaper som 3slått nylon med unntak av bruddstyrken. Den blir faktisk mindre for flettet tau i forhold
til 3-slått. Smeltepunkt: 250 C Egenvekt: 1,14 Strekk/forlengelse: 45%
Solbeskyttet: Ja Bruddstyrke 10mm: 1703kg
Manila 3-slått Manilla lages av fibre fra et slag bananplanter som først og fremst
vokser på Filipinene. Fibrene er lange, lyse og smidige. Brukes ofte til kraftig tauverk
og er fint til spleisetau. Egenvekt: 1,48 Strekk/forlengelse: 15% Bruddstyrke 10mm:
635kg Sisal 2-slått ("Surretau" i nøste á 275m) Bruddstyrke ca. 100 kg
Sisal 3-slått ("Surretau" i nøste á 190m) Bruddstyrke: 265kg Sisal lages av
"Agaveplanten" som dyrkes i tropiske områder i Afrika og Brasil. Plantefibrene er
nesten helt hvite og like sterke som manila. Sisalen har derimot tynnere fiber og kan
derfor brukes til tynnere tau. Sisaltau er relativtbillig og brukes mye til "surretau".
Sisalen krymper når den blir fuktig ("speidertriks" - tømm vann på surringene15-20
min før inspeksjon - da blir surringene stramme og fine).
Bomull Bomull lages av frøullen fra bomullsplanten. Fibrene er korte og smidige,
men ikke så sterke og slites fort. Bomull krymper når det blir vått. Fint til knutetau.
Nye tautyper Det finnes flere nye tautyper med "hemmelig" råstoff og
produksjonsteknikk. Disse er enda sterkere og bedre enn dagens "vanlige tau".
Foreløpig er disse svært kostbare.
Behandling og lagring av tau
Tau bør lagres, mørkt, luftig og kjølig. Særlig gjelder dette for naturtau. Er tauet
skittent, eller har vært i saltvann bør en vaske det i mildt såpevann. Det hjelper også
godt bare å skylle det i reint vann. Skitt og sandkorn i tauet vil øke slitasjen. Tunge
taukveiler bør lagres liggende. Knuter bør løses opp, og tauendene takles, tapes,
eller smeltes/svis av. Husk at bruddstyrken er oppgitt for helt nytt tau. Slitasje,
skade, alder, knuter ol. vil redusere tauets bruddstyrke vesentlig.
Kilde: www.kmspeider.no
Tabell over forskjellige tautypers egenskaper
Materiale
Farge
+ egenskaper
- egenskaper
Bruddstyrk
e 10mm tau
760 kg
Hamp
Lysebrunt
elastisk
ganske sterkt
suger vann
Tjæret
hamp
mørkebrunt
suger ikke vann
mindre styrke
Manila
lysebrunt
elastisk
suger ikke vann
ganske sterkt
Sisal
sterkt
lysebrunt
sterkt
Bomull
hvitt
Kokos
brunt
Nylon
Perlon
Polyeten
Polyprope
n
hvitt, blått,
grønt o.a.
hvitt, blått,
grønt o.a.
hvitt, blått,
grønt o.a.
hvitt, blått,
grønt o.a.
Kilde: Wikipedia meget elastisk
meget blødt
lett (flyter)
billig
meget sterkt
suger ikke vann
meget sterkt
suger ikke vann
suger ikke vann
suger ikke vann
lett
635 kg
slites fort
suger vann
ikke sterkt
krymper
ikke sterkt
dyrt
glatt
dyrt
glatt
dyrt
glatt
dyrt
glatt
635 kg
150 kg
1700 kg
1030 kg
1800 kg
Anvend
Dobbel halvstikk
Se bildene
1. Dobbelt halvstikk
Et dobbelt halvstikk brukes vanligvis til å feste tauet i en ring eller
rundt en gjenstand. Denne kan du feste fenderen med.
2. Rundtørn med dobbelt halvstikk
Et dobbelt halvstikk brukes også til å feste tauet i en ring eller rundt
en gjenstand.
Pålestikk
Se bildene
3. Pålestikk
Pålestikket brukes til å lage et sikkert øye som du kan fortøye båten
med.
4. Pålestikk på bukten
Kan brukes på samme måte som pålestikket, men den kan også
brukes som sele til å få noen om bord som ligger i vannet.
Flaggstikk
Se bildene
5. Flaggstikk
Denne brukes vanligvis til å sette sammen tau av ulik tykkelse. Kjekt
å kunne om du har en variert tausamling, som de fleste har.