GÅRDSBOK

1912

1

GÅRDSBOK

1912

2

Innhold Regler Husdyr Lov om dyrehold Åkeren Urtehagen 4 5 20 22 27 Nytteplanter Bærhagen 31 32 Dyreliv 34 42 45 50 57 58 Knuter og stikk Knuter og spleiser Hushald Renhald Trefelling 59 Sliping 61 Førstehjelp 3

Regler Farmen

• Farmen skal styres av en Storbonde.

• Storbondens ord er lov.

• Storbonden skal bo i andre etasje i hovedhuset.

• Storbonden skal velge en eller to hjelpere som også skal bo sammen med han/hun der. Ingen andre har adgang til andre etasje. Gjenstander som tilhører denne etasjen skal ikke fjernes derfra.

• Storbonden skal sitte ved enden av bordet ved måltider i en egen stol.

• Storbonden har ansvar og plikter. Han/hun er ansvarlig for dyrenes ve og vel. I tillegg skal Storbonden lede og fordele oppgavene på gården, og være ansvarlig for gjennomføringen av de ukentlige oppdragene. • Oppdragene gis som hovedregel hver torsdag og godkjennes eller underkjennes hver tirsdag.

Hvis Ukesoppdraget blir godkjent, får Storbonden en fi nalekniv han/hun tar med seg til Finalen hvis han/hun når så langt.

Kniven er personlig og kan ikke gis til andre. Denne kniven vil gi fordeler i Finalen.

• Hver onsdag formiddag er det Marked. Storbonden og hjelperne er de eneste som kan dra hit og handle.

• Slakt skal kun forekomme etter avtale og med godkjent slakter tilstede.

• Storbonden har siste ord ved uenigheter i forhold til gårdsdriften.

• Ved behov for å få tak i Mentor, skal Storbonden heise det røde fl agget.

• Storbonden skal velge Førstekjempe til Tvekampen.

Førstekjempen utfordrer en av samme kjønn til Andrekjempe.

De to kjempene skal bo isolert i hvert sitt kjempehus natten før Tinget.

Andrekjempen velger hvilken gren det skal konkurreres i under Tvekampen ved Tinget.

• Storbonden kan ikke selv bli utfordret i Tvekampen.

• Den som forlater Farmen hver uke, velger neste ukes Storbonde.

4

Husdyra

D

ere skal lese gjennom bolken om husdyra nøye. Generelt for alle beitedyr er at når beitene begynner å bli dårlige skal dere fylle på utendørs foringsautomater med høy. Følgende dyr skal dere ha inne om natta: Ku Geit Høne Gås Kalkun And De skal alle lære seg hvor og av hvem de får mat og drikke, og de skal vite hva som er hjem. Ku i fjøset, høner i hønsehus, geiter i geitehus.

Dere kan la gås, and og kalkun gå sammen, men pass på at ikke de mindre fuglene blir plaga av de større. Etter hvert kan dere velge å la kuene gå ute om natta også. Når kalving nærmer seg SKAL kalveren stå inne om natta.

Rovfugl og rev er etter fjørkreet deres, pass godt på å lukke dem sikkert inn hver kveld heile hausten, og hold et øye på dem om dagen! Geitene har tynt ragg og tåler kulde og vind mye dårligere enn sauene. Se til at alle dyr alltid har tilgang til vann, både når de går ute og når de er inne. Husk at jo bedre dere behandler dyrene jo mer får dere tilbake fra dem i bedre ytelse. Bruk sunt bondevett. Se over dyra for plager og sykdom, og hold dem rene og fi ne. Nok friskt vann og passe med mat. Dyrene er deres ansvar, og dere er underlagt norsk lovgivning rundt dyrehold. Denne fi nner dere også i gårdsboka.

Menneskene har makt over dyrene. Mest makt har vi over husdyrene våre, og over ville dyr i fangenskap. Vi kan bestemme om de har et godt eller vondt liv. Vi kan bestemme hvor lenge de skal leve. Har dyr følelser? Kan dyr føle smerte? Har dyr spesielle behov? Hvis du svarer ja på disse spørsmålene, vil du nok mene at dyr på mange måter har noe felles med oss mennesker, og mennesker kan jo også sees på som en dyreart.

For noen er det et ork å stelle dyr, andre får energi av dette arbeidet. Uansett,- husk alt dyra gir oss og vis dem den respekten de fortjener. Kos dere og nyt denne muligheten til å leve og jobbe så tett med jord og dyr!

5

Husdyra

Gås

G

ås er fugler som tilhører familien Anatidae.

Både svaner og ender tilhøre samme famile som gåsa. Gåsa er et monogamt dyr som lever i par gjennom heile året. Mennesket har hatt gåsa som husdyr helt siden oldtidens Kina, og vi fi nner mange referanser i språket vårt til gåsa. Eksempel på dette er ”gåsegang”,”å få gåsehud”, og ikke minst ”dum som ei gås”.

I tillegg til egg og kjøtt fra gåsa, så er duna brukt til til dyner og puter og fjørene til fjør penner.

Dere kan prøve ut å la gjessene gå i potet åkeren. Der er det masse nydelig ugress som de kan spise- og så slipper dere å luke! Men pass på- de kan spise opp potetriset også. Dersom dette skjer, så fl ytt dem ut av åkeren, eventuelt så kan dere prøve å gi dem litt mere kraftfòr. Det er en viktig balanse å fi nne ut av hvor mye kraftfòr en skal gi. For mye så spiser de ikke ugress i hele tatt, for lite så går de på potetene også. Fuglene skal ha tilgang på reint vann døgnet rundt. De trives ekstra godt om de har tilgang på vann som de kan stelle seg i også. Bruk en stor Sinkbalje f.eks. Kraftfòr skal gis under tak,- regn i kraftfòret gir surtluktende griseri.

Dere skal la anda og gåsa gå sammen. Pass på at ikke anda får bank av gjessene I tilfelle må dere skille dem.

I eventyra våre fi nner vi gåsa som en kilde til rikdom som i ”Gåsa som la gullegg”, eller mor skap som i ”Tyrihans”.

Som sagt: veldig viktig å ta dem inn om natta og pass på at ikke de blir tatt av rovfugl og kanskje mink.

6

Husdyra

And

A

ndefamilien (Anatidae) er ei delgruppe andefugler. Andefamilien har en kosmopolitisk utbredelse, og fi ns på alle verdens kontinenter med unntak av Antarktis. Disse fuglene er tilpassa et liv i vatn ved å ha svømmeføtter og har føttene plassert langt bak på kroppen, noe som fører til en vraltende gange. Disse fuglene varierer i størrelse fra den lille beltedverganda til den gigantiske trompetersvanen

som kan ha et vingespenn på over 2,5 meter.

Mange av artene viser kjønnsdiformisme, hvor hannen har en fargerik fjærdrakt, mens hun nen har ei kamufl erende fjær-drakt. Men hos svanene, gjessene og plystreendene har hannen og hunnen lik fjærdrakt.

De fl este er generelt planteetere som voksne, og lever av ulike typer vassplanter, dog enkelte arter har tilpassa seg til å ete fi sk, eksempelvis laksand og siland.

Fòring: som gås.

7

Husdyra

Gris

E

n grisefl okk består gjerne av fl ere små familier, som er beslektet seg i mellom. Hver familie består av en grisemor og ungene hennes. Flokken vandrer over store områder, og trives godt i lett skogkledt terreng. Griser er svært sosiale, så fellesskap med andre griser er viktig.

Når grisemoren skal føde, bygger hun et trygt reir av løv og gras til ungene sine. Griser er svært renslige dyr, og spedgrisene kravler seg ut av reiret for å gjøre fra seg utenfor. Dagens tamme gris har alle sine instinkter i god be hold, så slipper man tamgriser ut i naturen, oppfører de seg som villsvin.

Svettekjertler fi nnes nesten ikke på grisekrop pen, og derfor ruller den seg i gjørme for å reg ulere kroppstemperaturen. Trynet er kanskje grisens viktigste organ. Grisen bruker trynet til å endevende jorda etter spiselige godsaker, til å orientere seg med, til å kjærtegne andre griser, og til å grynte med. Grisen har et godt utviklet lydspråk, og gryntingen inneholder presise spørsmål og svar. En del av disse «setningene» har etterhvert blitt identifi sert av forskerne. Forskning tyder på at grisen er mer intelligent enn både hund og sjimpanse og det er fullt mulig å lære en gris opptil fl ere triks- gjerne med en godbit som belønning Grisen har blitt holdt som tamdyr i fl ere tusen år. I vikingtiden ble grisen regnet som gudenes og høvdingenes statusdyr. Grisen har tradisjonelt ikke vært et tallrikt dyr i Norge. De bøndene som hadde gris, hadde vanligvis ikke fl ere enn ett eller noen få dyr, til eget bruk. Først på begynnelsen av 1900-tallet ble det bygget en del større grisehus.

Dere har 3 griser.

Grisene skal alltid ha tilgang på rent vann!

De skal ha en kilo kraftõr hver, hver morgen og kveld. Om de ikke spiser opp gi litt mindre. Grisen regulerer nemlig fòropptaket sitt sjøl.

Griser spiser det meste, og elsker ting som ugress, potetskrell, og annet plante-avfall.

8

Husdyra

Sau

D

ere har 3 kopplam, og 6 søyer med lam. De er av rasen ”Spæl”. Sauene krever ikke like mye daglig stell som mange av de andre dyrene, men de skal samle sauene en gang om da gen for å se over fl okken.

Lag rutine på at de en gong om dagen, til samme tid hver dag, samler sauene. Gå innom med kraftfòr (2 kg fordelt på alle) for å samle dem. Tøm helst ikke kraftfòr på bakken, men fi nn en stein eller lignende.

Den gammelnorske spælsauen er unik med tanke på de gamle genene som den er bærer av. Den er en godlynt, intelligent rase som har et utpreget godt morsinstinkt, relativt høyt lam metall, lite lammevansker og god melkeevne. Med krumma horn og godt utviklet fl okkinstinkt som de har arvet opp gjennom mange generas joner har de en suveren måte å forsvare seg på ovenfor rovdyr. Den er lettbeint og kjapp og tar seg godt fram i brattlendt terreng. Den er hard før og nøysom. Tamsau, sau eller får, fra norrønt sauðr (Ovis aries) er en art som tilhører den biologiske familien sauer, der seks eller sju arter inngår. Sauen er et betydelig produksjonsdyr som deles inn i raser og har stor variasjon i utseendet. Mer enn 200 raser er kjent. I tillegg kommer såkalte rasevarieteter. Hannen kalles bukk eller vær, hun nen søye eller tikke og avkommet lam. Uttrykket jømre (jømmer eller jimmer i entall) brukes om unge søyer som ikke har lammet ennå.

produksjonsdyr gjerne veier omkring 35-90 kg. Skulderhøyden varierer mellom 65 og 127 cm. Hunnen er gjerne ca. 3/4 eller 2/3 av hannens størrelse. Villsau har gjerne en hale på ca. 7-15 cm, mens tamsauen gjerne har en noe lenger hale, som også brukes som fettreserve. Snuten er relativt smal og har en vertikal kløft. Krop pen er dekket med tett ull som varierer i farge og fargekombinasjoner mellom rasene. Skallen på tamsau skiller seg fra villsau gjennom å ha min dre øyehuler og hjernevolum. Sau kan bli 8-12 år gammel, men slaktes oftest før den tid.

Sau er utpreget fl okkdyr. De beveger seg gjerne gruppevis, også innad i store fl okker. En sau som kommer bort fra fl okken vil reagere med breking og prøve å lokalisere fl okken. Flokkene har gjerne ingen ledere, men opptrer for det meste samlet. Denne atferden har gjort sauen til et takknemlig dyr å gjete, men også et utsatt byttedyr for rovpat tedyr. En enkelt gjeter kan kontrollere relativt store fl okker av beitedyr, og ved hjelp av såkalt gjeter hundkan gjeterne kontrollere fl okker av betydelig størrelse. Et unntak er gammelnorsk sau, som har en helt spesiell fl uktatferd. Fluktatferd varierer mel lom rasene av sau, og atferden til gammelnorsk sau kan muligens gjøre denne sauen bedre egnet i rovdyrutsatte strøk.

Sauen var blant de dyra som først ble domes tiserte. Det kan ha skjedd i Sørvestasia alt for ca. 11 000-13 000 år siden. Det hersker imidlertid uenighet om både tidspunktet og hvor det skjedde. Bare tamhunden ble tidligere domestisert, selv om gris, geit og tamfe også ble domestisert ganske tidlig. I Iran er det funnet en statuett som indikerer at sau alt for mer enn 6 000 år siden ble selektert på grunn av den spesielle pelsen. Sauen er tilpasn ingsdyktig, og sauehold foregår i dag i så forskjel lige klima som sør på Grønland og i Midtøsten. De eldste funn av knokler fra husdyr i Norge er funnet i Skipshelleren i Hordaland, og da er det nettopp bein fra sau og storfe det dreier seg om.

Sauens utseende varierer mye mellom rasene. Kroppen er normalt ca. 120-180 cm lang, hodet inkludert. Vekten varierer fra 20-200 kg, selv om Ved beiting i utmark vil sauene i fl okken typisk gå ved siden av hverandre for å få best tilgang til gresset. Når fl okken forfl ytter seg vil de derimot følge etter hverandre i en lang rekke. Slik skaper og oppretthold er sauefl okker mange av stiene i landskapet.

Sau reproduserer avkom på sesongbasis, gjerne styrt av lyset (lengden på dagen). Værene er fertile året rundt. Søyene blir fruktbare utpå høstparten og forblir fertile til nærmere midtvinters. Hunnens brunst varer i ca. 14-20 dager (17 dager i snitt), men selve paringsvinduet varer kun i ca. 30 timer. Hun går drektig i ca. 145-148 dager før hun lam mer (føder), vanligvis 1-3 lam. Lammene kan patte mora og stå i løpet av få minutter. Begge kjønn blir kjønnsmodne i løpet av første

9

Husdyra

Sau

leveår. En vær kan bedekke opptil 100 søyer i året, men når brunsten blant søyene i fl okken er synkronisert bør en ikke satse på at væren betjener mer enn 40 søyer. En synkronisert brunst er gunstig for at lammeperioden på vårparten ikke skal trekke i langdrag Sauene skal ikke ha kraftfor, men kan bruke litt som lokkemiddel og kos.

Fór

Sauene skal ha 1 kg høy om dagen ved behov. Dei fl este dyra skal ha bra med beite store deler av perioden, men utover høsten skal det fores noe i tillegg. Fòr til sau skal serveres inne i sauefjøset. Sykdomstegn dere skal se etter hos sau er eksem på ører/hode, diarè, samt om de halter.

Sauekjøtt som matpakke

Et saltet sauelår – et fenalår – kunne holde seg lenge og var god nistepakke på lange reiser.

Sauemelk

Når søyene (hunnsauene) hadde lammet, ble lammene skilt fra mora, og søyene ble melket. Sauemelk har høyt innhold av proteiner, og sauemelka ble ofte brukt sammen med kumelk til å lage rømme, smør og ost.

Dyret som varmet menneskene

Størst betydning hadde sauen som leverandør av ull. Ull var nesten det eneste som dugde til varme klær.

Sauen som religiøst offerdyr

Jødenes offerlam i påsken er bare et av mange eksempler på sauen som offerdyr. På Jesu tid ble jødiske påskelam slaktet og spist bare i Jerusalem. Det er et av utgangspunktene for den store valfarten til Jerusalem i påsken.

Agnus Dei – “Guds lam”

Et lam med kors og glorie er et mye brukt symbol på Kristus, og lammet står for at Jesus ofret seg for menneskeheten og tok på seg all verdens synd.

Vær, sau og lam

Hanndyr og hunndyr – vær og sau – er motset ningspar i mytologiske symboler. Mens sau og lam står for fredsommelighet og uskyld, står væren for kraft, vitalitet, målbevissthet. Guder med skikkelse som vær har forekommet i mange religioner.

Sauens ønske den gang dyrene kunne tale

En gammel historie forteller at dyrene i tidenes morgen, rett etter verdens skapelse, kunne snakke. Men Vår Herre så seg lei på at sauen for med sladder. Han bestemte derfor at dyrene skulle miste taleevnen. Men først kunne hvert dyr komme med noen ønsker for seg selv. Sauen sa da: “Du må klippe hele min kropp, Men ikke min kro- nelokk!” Etter det var det skikk å alltid la det stå igjen en liten dott av ulla når man klippet sauen.

10

Husdyra

Geit

D

ere har 6 geiter. Disse skal holdes i geitehuset om natta.

Geita er rengjøreren blant dyra på garden og faktisk er bare 60% av beitet til geita gress. Resten er blomster, kvist og kvas og det løvet den greier å få tak i. Åkeren vil nok være høyt oppe på ønskelista for middag, så pass på!

Geita skal ikke fòres regelmessig med kraftfòr, men bruk litt av samme fòret som sauene får til kos. La det være litt høy der som geita kan momse på dersom den vil det.

og bar med seg alle syndene bort fra folket. Syndebukken var en av et par, den andre ble slaktet og ofret.

Sykdomstegn

Smale pupillar, heng med hodet

En drøvtyggende balansekunstner

Geita er en drøvtygger, og er særlig tilpasset å spise lauv og bark. Klovene har myke puter, som gir dyret godt feste på bratt fjell og oppe i trær. Geiter klatrer gjerne for å få tak i de beste godbitene.

Et dyr med et raggete rykte

Geita har beholdt mye av villdyret i seg, den er fri og full av påfunn. Det har gitt geita et blan det rykte.

Kåte bukker

Geitebukken har vært nært knyttet til seksuell lyst. ”Horebukk” Greske satyrer – lystige skogs guder - ble fremstilt med menneskeskikkelse oventil og som bukk fra livet og ned, og med horn og geiteører.

Skogsguden Pan og fl øyten hans

Pan, den greske skogs- og hyrdeguden lignet en satyr. Han var for å si det rett ut, en grabukk, som kunne skremme vettet av folk. Panfl øyten skapte han av en nymfe – en ung og vak ker skogsgudinne – som prøvde å komme seg unna hans tilnærmelser ved å skape seg om til et siv.

Fandens dyr?

Noen mener geita må være skapt av selve Fan den, uregjerlig som den er. Treet geitved sies å ha fått navnet sitt fra en gang Fanden fl ådde ei geit under det treet. Barken fra geitved er litt raggete, og ble brukt som avføringsmiddel.

Hva er egentlig en syndebukk?

Historien om syndebukken er beskrevet i Bi belen i 3. Mosebok kapittel 16: Israelittene la alle sine synder på hodet på bukken. Syndebukken ble deretter drevet ut i ødemarka,

Norrøne myter hadde også sin geit

Geita Heidrun sto på taket av Valhall og beitet lauv av treet Lærad (Yggdrasil?). Fra spenene hennes rant det mjød, så alle Odins krigere kunne drikke seg utørste hver dag.

Barske bukker

Tordenguden Tor dundret over himmelen i ei vogn trukket av to bukke, Tanngnost og Tanngrisne. Bukkene Bruse lot seg ikke skremme av trollet. Den største stanget trollet i hjel

11

Husdyra

Høne

H

øns spiser kraftfôr, poteter, gras, korn, innsekter og mark. Skjellsand som kalsiumkilde i foret er nødvendig for å få sterkt eggeskall. Høna har ikke tenner, men spiser småstein. De blir liggende i kråsen, en slags muskelmage. Her fi nmales alt det som høna spiser.

Hønene spankulerer rundt og beiter om da gen, men de skal ha kraftfòr i tillegg. Doser foret slik at dere ser at hønene spiser opp. Ha alle typer fòr i kar for å unngå griseri. Alltid tilgang på friskt og reint vann. Hold drikkekar og matfat rene! Det blir spennende å se hvor godt dere steller hønene, og om dere dermed greier å få dem opp i max produksjon som er minst 1 egg om dagen. Ha hønene innendørs om natten. Se etter hønene, sjekk om det er noen som blir hakket på for eksempel. I tilfelle, ta ut disse dyrene, og la dem gå for seg selv.

Når boet deres er møkkete har dere ut møkka og hiver ut ny strø. Bruk “Stalosan” sammen med strøet. Stalosan forhindrer spredning av snyltere og sykdom.

Minken må ikke klare å komme seg inn.

Ei høne legger et egg om dagen. Bruk fl is på bakken inni skjulet dersom behov - prøv å ha det så tørt og fi nt som mulig. Da slipper dere griseri med skitne dyr,- god hygiene skaper mindre sykdom!

Høna og egget

I de fl este kulturer er egg sett på som fruktbarhetssymbol. Hvis man spiste mye egg ville man holde seg frisk og få mange barn. Egg har spesiell tilknytning til påsken.

12

Husdyra

Kanin

E

n kaningruppe vil gå til innbitt forsvar av sitt eget territorium for å holde andre kaningrup per unna. I slike situasjoner er kaninen en tøffi ng. Kaniner passer derfor ikke til å leve i fl okk, men må ha hvert sitt leveområde. Løsningen ble ofte å plassere kaninen i bur.

Et av våre yngste husdyr

Først på 1300-tallet begynte en å holde kaniner i bur som tamkaniner.

Fòr

Se til at kaninene får høy som er reint og fritt for mugg. (Lukt på gresset)

Skinn og hår

Kaninskinn brukes en del som pelsverk til klær. Det er lett å farge, og kan for eksempel farges som ”gaupeskinn”. Kaninhår kan toves til bruk i fi lthatter.

· Pellets · Løvetann · Helt ferskt gress · Kvist frå lauvtre til å gnage på- MEN bartrekvister og smørblomst er giftige for kaninane!!

· Smørblomst /Engsolleie · Bartre er tre med nåler på.

· Tilgang til friskt og rent vatn.

Ikkje gi kaninene meir fòr enn de klarer å spise opp. Det er OK å fore bare en gang om dagen.

Husk at kaniner kan grave seg ut av buret.

13

Husdyra

Ku

- Telemarksfe G

ården har to kyr. De er av rasen Telemarksfe. Av hver av dem kan dere forvente rundt 20 liter i døgnet.

Rosaling har kalv, og kalving er forventet mot slutten av første uka i september. Rosaling er “avgjelda” dvs at hun ikke melker nå fram mot kalvinga, da kua har et opphold i laktak sjonsperioden (den melkegivende perioden) før kalving. Følg utviklingen av juret og ha daglig kontakt med henne selv om hun ikke melker.

Ta begge kyrne inn selv om bare den ene skal melkes.

KALVINGA

Tegn å se etter: Juret et godt måleinstrument. En seier at juret ”lager seg til”. Når kalvinga nærmer seg fyller juret seg første med premelk, og så med råmelk rett før kalving. Kalvinga starter sjelden før juret er helt fylt, spenen begynner å bli blank og ofte er det litt fl assing ved spenerota. At det renner melk er og et godt tegn. Kjenn på krysset på kua, sammenlign de to kuene. Kuene blir mer og mer slakke i krys set, slimer og du ser kjønnsåpningen begynner å bli mer slakk.

Fôring Daglys

8 kg kraftfòr delt over 24 timer.

5 kg høy dag’

Rosaling

Kua som skal kalve skal IKKE ha kraftfòr før kalving bortsett fra siste uka i forkant. Dere skal gradvis fore kua opp fra 0- 4 kg på ei uke. Etter kalving fortsetter dere gradvis fra 4 og opp mot 6 kg. Dere kan også muligens regulere opp mot 8 kg, men dette er slikt som dere justerer mot melkemengde. Ta en prat med mentor om dette. Blir dyra fòra for hardt på kraftfòr uten å justere mot melkemengde kan dette øke sjansenfor sykdom.

Legg på litt stivt ganglag, at kua oppsøker en somhet. Når kalvingsdato nærmer seg SKAL dyret stå inne om natten. Gi kua godt med lunka vann etter kalving! Følg med etter sykdomstegn.

Telemarkskua

Telemarkfeet er den rasen her i landet som først kom i ordna former med avlsarbeid og offentlige utstillinger.

Den som først og fremst tok opptakten til det var statsagronom Johan Lindeqvist. Han var svensk og kom med nye impulsar frå utlan det. Han fann at feslaget i øvre Telemark var hardført og mezlkerikt, og høvde godt i fjord-, skogs-, fjellbygder.

14

Husdyra

Ku

- Telemarksfe

Standard

Telemarkfeet skal vera raud- eller brannsida. Dei skal ha samanhengande kvit rygg frå rove til hovud. Bringkollen skal vera kvit, det same underdelen av buken, juret, bakføtene og rova. Hovudet bør vera droplete med raud mule, raude kjakar, raudeøyro og med ein raud strek eller veng over kvart auga. Der det raude og kvite mø-tes bør det vera ei droplerand, utanom på buken der kan det raude og kvite møtas kant i kant.

Kroppen skal vera langstrakt og smekker med ein lang og smekker hals. Hovudet velforma og op pvakt. Ryggen skal vera sterkbygd og med ei god overlinje. Krysset skal ha ei breidde og helling som tilseier lette fødslar. Rova lang og grann med eit rovefeste som ikkje er for grovt og høgt. Bringen skal vera djup og bøgane bør sita godt inntil kroppen. Føtane skal vera granne og fi ne, med vinklar i kode- og haseledd som tilseier sterke og holdbare føtar. Dei bør ikkje vera for lågføtte.

Horna

Horna bør vera velforma og fi ne, utan at dette skal vera eit krav.

Kropp og bein

Telemarkfeet skal vera ein typisk mjølkerase.Dei skal ikkje ha grov beinbygnad eller vera for muskel satte. Dei bør ikkje ha ei levande vekt over 500 kg.

Juret

Juret skal vera velforma med godt feste framme og bak. Det skal vera god balanse mellom fram- og bakjur. spenene skal sitje godt i botnen av ju ret, dei skal ikkje sprike til sidene eller framover. Spenene skal vera høveleg store. Det skal vera god overgang mellom jur og spene

Gamle kuraser i Norge

I tidligere tider var det en mengde lokale raser, så man så forskjell på kuene fra bygd til bygd. Av norske raser i dag kan vi nevne vestlandsk fjordfe, dølafe, sidet trønderfe og nordlandsfe, telemarksfe, østlandsk rødkolle og vestlandsk raudkolle

Storfe/Tamfe

Med kveg, fe, eller storfe, mener vi både ku, okse, kalv og kvige. Betegnelsen storfe brukes i motsetning til småfe – geit og sau. Ei kvige er ei ku som ennå ikke har fått kalv. Tamfe har delte hover som kalles klover og består av to klover og to biklover på hver fot. Tamfe man gler fortenner i overkjeven og har en mage med fi re rom. De fi re magedelene kalles vom, net tmage, bladmage og løypemage. Foret svelges fortløpende etter første tygging. Det havner først i vomma og går deretter ned i nettma gen. Herfra gulpes maten opp igjen og tygges en gang til. Tyggingen skjer sidelengs slik at maten males. Etter andre gangs tygging, går maten til bladmagen. Deretter havner den i løypemagen, som er den eneste magen som tilfører fordøyelsesvæsker. Drektighetstiden er normalt 266-300 døgn.

Flokken og bjellekua

I fl okken av hunndyr er det en av de mest er farne kuene som fører an. Budeia henger bjelle på lederkua.

Kua får kalv

Kua får som regel én kalv ved hver fødsel. Kalven veier 40-45 kg. De første seks dagene har kua råmelk, en spesielt næringsrik mjølk.

15

Husdyra

Ku

- Telemarksfe

Guder og symboler: Tyr, okse, ku

Okser og kuer har spilt en stor rolle i de gamle religionene i Kina, India, Midt-Østen, Egypt og Sør-Europa. Bibelen forteller at Moses gikk til angrep på israelittenes gamle gudsdyrkelse ved å knuse “gullkalven”, som kanskje var en statue som forestilte en oksegud.

Beskyttelse mot onde makter

Som magiske beskyttelsesmidler mot trolldom brukte folk kors og stål. Tjærekors ble malt over fjøsdøra, stål kastet over kuene når de ble slup pet ut av fjøset om våren. Det samme gjaldt melk. Vi fi nner geometriske mønstre og kors brukt som magisk dekor på mange av melk eredskapene.

Kua i norrøn mytologi

Kua Audhumla frambrakte gudenes stamfar ved å slikke ham fram fra en salt isblokk.

Kua i norsk folketro

Kuene var verdifulle. Folk har vært redde for at trolldom og hekseri skulle ramme kuene deres. De trodde at onde mennesker kunne stjele melk eller kaste sykdom på dyra deres ved hjelp av magi. Slike onde mennesker kunne for eksempel sende ut en trollhare for å melke na boens ku. Folk som ble beskyldt for slik trolldom på 1600-tallet, risikerte å bli dømt og brent som hekser.

Kua varsler

“En ulykke kommer sjelden alene” er et vanlig munnhell. Hvis uhell og ulykke rammet kveget, kunne folk ta det som et varsel om at ulykke kom til å ramme menneskene også. Men om alle kyrne i fjøset hadde lagt seg på den samme siden, varslet det lykke.

Kua er nok det dyret som kommer til å kreve mest arbeid fra dere. Dere sparer dere sjølv for mye arbeid om dere holder dyra deres friske!

Sykdom

Den store faren hos kyrne er jurbetennelse (Mastitt). Får noen av dyra dette må man slite for mjølk som en må kaste, samt at det er ofte problematisk og arbeidsomt og melke en ku med jurbetennelse. Kanskje har noen av jentene op plevd brystbetennelse? De kan sikkert fortelle at det var en svært smertefull opplevelse.

Dersom dere får problem med melking pga at dyret er urolig, så må dere være to om jobben. Prøv først å roe ned kyra. Dersom dette ikkje går, så få noen til å ta tak i og løfte opp (”stramme”) sena som går langs svangen på kyra . Dere kjenner tydleg at det går ei sene mellom magen og bakfoten. Dersom denne blir klemt og løfta litt vil kua ikke greie å bevege bakfoten til spark. Bare ta tak i sena i armhula eller lysken på dere sjølv og test! Sjølv om dyret har vondt når dere melker henne f.eks ved jurbetennelse (mastitt/ mastitis), så er det til det beste for henne at hun blir mjølka! Bakteriane som gjer kua sjuk kan smitte mellom kyr. Difor: Lag dykk godt og varmt vaskevatn, og i vaskevatnet tek de ein dert grønsåpe Bruk ein vaskeklut pr kyr, vask og tørk klutane etter bruk. Ein gong i veka kokar de klu tane. Vaskinga av juret tener to formål: De fjer nar skit og drit og unngår å forurense mjølka, og de set i gong prosessen hos kua der ho ”gjer ned” mjølka. Stimulering av juret vil føre til at spenane fyller seg med mjølk, og kua blir klar til mjølking. Når de mjølkar så pass på å ikkje dra i spenane! På denne måten øydelegg de mjølkekanalane i spenen. Bruk handa og fi ngrane til å føre ned mjølka, ikkje prøv å dra den ut. Tøm juret heilt under mjølking så unngår de skvettar som ligg igjen i juret som dannar grunnlag for oppvekst av bakteriekoloniar. Smitte kjem utanfrå og inn!

Rundt kalving skal ein sjå etter teikn på mjølkefeber. Mjølkefeber er ein tilstand der kua kjem i ubalanse grunna kalsiummangel. Ho har produsert ein stor kalv, og skal no til og med begynne å produsere mjølk. Dersom ho har for lite lett tilgjengeleg kalsium i kroppen vil underskotet føre til kramper og urytme i hjertet. Følg med på matlyst og at dyret fram står som friskt. Tilstanden er dødeleg om den ikkje behandlast. Kan inntreffe alt frå rett før til i dagane etter kalvinga. Eit veldig generelt sjukdomsteikn er at ei ku ikkje vil ha kraftfòr. Er ho ikkje interessert i dèt, så er det grunn til å følge med på dyret.

16

Husdyra

Ku

- Telemarksfe

Vær alltid rolige i fjøset.

Ta kuene inn for melking, men slipp dem ut også om natten etterpå. Om de skal være inne om natten når det begynner å bli meir haust får dere bestemme sjølv på vær og temperatur. Hold det rent og fi nt i fjøset. Tydelegaste teiknet på jurbetennelse er ”slintrer” i mjølka. Måten å unngå jurbetennelse på er å : 1. Mjølke kua skikkeleg tom , og mjølke rett. Rett mjølking vil seie at ein ikkje øydelegg beskyttande slimhinner i spenane ved å vere for hardhendt med spenane . Sjå føre deg kva du driv med, -du skal føre mjølka ner frå cisterna til kanalen i spenen. Hugs at smitten kjem utanfrå og inn!

Kyr elskar å bli klødde på halerota og i den ”gropa” på toppen av hovudet.

Sjukdomsteikn:

· Temp over 39.5 grader · Sjekk om kyra orkar å vifte vekk fl oger og liknande med halen · Manglande apetitt, manglande eller auka tørst · Døsig/slapp · Om kua held opp eit bein · Uroleg eller matt blikk · Hoste, høg pust · Om kua kikar mykje på sin eigen mage og om buken verkar oppblåst. (still kua med forføtene høgt og bakbeina lågt) · Om kua skyt rygg kan ha fått i seg noko skarpt · Mulen skal vere fuktig

2. Hygiene og reinhald

Bruk grønsåpevatn som de vaskar av juret med. Denne vaskinga fører og til at de stimulerer kua til å gje mjølka ned i juret, samt fjernar bakteriar. Bruk ulik klut til kvar ku. Legg ikkje kluten attende i bytta etter bruk. Les om rein gjering av klutar i bøkene. Vask og skyll klutane etter bruk. Heng dei opp til tørk. Bakteriar treng vatn/fukt for å overleve. Kok dei to-tre gongar i månaden. Var roleg og lågmælt når du mjølkar. Godsnakk med dyret, og sjekk at ho veit kvar du er slik at du ikkje kvepper ho.

Ta forholdsreglar! Eit ku kan sparke stygt!

Legg den øyra bakover er den forbanna eller redd.

Oppskrifter med mjølk Surmjølk

· Tilsett 1 dl kultur (kjøpes for eksempel på markedet) til 10 l søtmjølk Mjølka skal vere ca 30 grader · Lat stå lunt i eit døgn til mjølka har skilt seg (i ost og myse). På kjøkkenet er det ofte passe varmt. Ikke rør i melken når den stå til syrning!

Da river dere sund nettverkene som bakteriekulturen bygger!

· Sett til kjøling. Dersom denne mjølka står kaldt vil den halde i 14 dagar.

No når de har surmjølk sjølv, har de òg eigen syrekultur.

17

Raad om Kjørenes Røgt og Melkens Behandling (Fra det kongelige Selskab for Norges Vel) 1886

1.

Hold ikke fl ere Kjør, end Du kan give rigeligt, sundt og nærende Foder baade Vinter og Sommer

2.

Giv Dyrene Foder og Drikke til bestemte Klokkeslet

3.

Hold fjøset rent, luftigt, lyst og lunt

4.

Hold Dyrene rene med Strøelse, Børste og, om nødvendigt, med Skrabe eller Vask

5.

Hold Krybber og Kjøreld rene og fri for Syrlighed

6.

Før Regnskab over Melkemængden og leg mærke til hvilke kjør give fedest Melk

7.

Vask Hænderne rene og tør koens Jur rent, før Du melker

8.

Melk godt ud; den sidste Melk er den fedeste.

9.

Lad ikke Melken staa i Fjøset længre Tid end høist nødvendigt.

10.

Lad ikke Melken staa i et Rum, hvori Madvarere, eller lignenede opbevares, eller hvor Mennesker opholde sig

11.

Lad Melken aldrig staa saa lenge, at den bliver sur før Skumningen, aldrig over 48 timer, men i rege len kun 24 à 36 Timer efterat melken er silet.

12.

Brugers Syrning, da sørg for , at fl øden bliver jevnt syrnet - ensartet tyk, med frisk syrlig Smag.

13.

Lad ikke Fløden blive gammel, før den fjernes, aldrig over 4 Døgn. Bland fl øden sammen i et Kjøreld 12 timer før Kjerningen

14.

Vær Opmerksom paa, om alt Smør tages ud av Fløden.

15.

Ved Kjerninges Surning bør Kjernen have en Varme af omtrent 16 C ( 13 R) Kjerningen begynder der for om Sommeren i Almindelighed med 13-15 C (10-12 R), og om Vinteren med 15-18 C ( 12-14 R) De laveste af disse Varmegrader bruges for hver Aarstid, naar luften og Omgivelsene er varmest, og omvendt.

16.

Lad kjernen gaa jævnt, indtil Smøret er udskilt.

17.

Stans Kjernen, naar Smørklumperne ere saa store som fi skerogn. Kjern aldrig saa lenge til Smøret danner store Klumper; da har det taget Skade og kan ikke blive holdbart.

18.

Befri Smøret så meget som mulig for Kjernemelk. Strax efter Kjerningen tages Stykker paa omternt 2 Kg., som med korslagte Hænder trykkes nogle gange mod Smørtrugets Bund. Smøret maa ikke slaaes eller gnides. Derpaa tilsættes Salt 40 - 60 gr til 1 Kg Smør. Efter Saltningen, der skal foregaa lagvis, rulles hele Smørmassen sammen og trykkes atter fl adt udover nogle gange, indtil altet er jævnt ind blandet i smøret. Lad det derefter ligge nogle timer, til det bliver passende stivt, hvorefter det trykkes paa samme Maade omtrent lige mange gange, som under første Behandling

19.

Brug Eurekasalt, Lüneburegersalt eller andet Stensalt - ikke urent Søsalt.

20.

Nye Smørkjøreld udvandes i vel i rent, kolt Vand eller i Saltvand. Gamle Smørkjøreld vaskes grundig i lud og skylles derpaa omhyggeligt i rent, koldt Vand.

21.

Læg smøret ned i tætte, pyntelige Kjøreld, hvis Sider ere vel indgneden med Salt; dæk Overfl aden med en gazeklud ( tyndt hvidt Tøi), hvorpaa strøes lidt fi nt alt.

22.

Opbevar smøret paa et kjøligt sted, helst i en god, luftig Kjælder.

23.

Sælg Smøret snarest muligt; jo friskere det er, jo høiere Pris opnaar det.

24.

Hold alle kjøreld, som bruges ved Melkestellet, fuldstendig rene ved skuring og kogende Vand og engang imellom med Lud eller Sodaopløsning, hvorefter de fylles vel i koldt Vand og opbevares paa et rent og luftigt Sted

25.

Rent Vand, ren Luft, rene kjøreld og Regelmæssighed i Arbeidet er i det hele hovedbetingelserne for et velordnet og fordleagtigt Melkestel.

18

Husdyra

Katt

K

atteslekten

.

Huskatten, eller tamkatten, tilhører katteslekten Felis. Den omfatter 28 arter av små og middelstore kattedyr, blant annet puma og gaupe.

DE har ei kattemor med to kattungar. Dei skal ha litt kattemat, samt alltid ha tilgang på vatn. De SKAL ha kattane stengt inne i huset dei første dagane de bur på Landmark. At det kjem mykje nye folk kan føre til at mora tek med seg ungane og stikk. Ein vil unngå villkat tar i naturen (dei tek mykje fugl f.eks.). Om dei overlever sommaren vil dei gå ei tøff tid i møte når vinteren kjem.

Kattens store slektninger

Løve, tiger, jaguar, leopard og snøleopard tilhører en annen slekt i den store kattefamilien Felidae: Panterslekten Panthera.

De fødte rovdyr

Hele kattefamilien er spesialtilpasset et liv som rovdyr. Klørne kan trekkes inn, så de holder seg skarpe hele tiden.

Maling

Maling er en lyd spesiell for katter. Katten maler på både innpust og utpust. Det er et tegn på at katten har det godt. (Eller, merkelig nok, at den har store smerter.) Kattens maling virker beroli gende.

Halens språk

Kroppsspråket gjelder særlig halen, som kan formidle utallige stemninger. Halen rett opp betyr “jeg er glad”, mens en viftende hale kan varsle alt fra spenning til glødende raseri.

Hellige katter i Norden

I norrøn tro kjørte Frøya, kjærlighetsgudinnen, i en vogn trukket av katter. Vognen i Oseberg-grav en er blant annet dekorert med gråtende katter.

Snikjakt

Katter foretrekker å jakte på nattetider. Spe sialiteten er snik- og bakholdsangrep. Katten fanger byttet med klørne, og dreper med et bitt over nakken eller strupen.

Djevelens dyr

Kristen nestekjærlighet omfattet slett ikke alltid kattene. Tvert i mot: Nattdyret katt ble ofte for bundet med Djevelens verk, “mørkets gjerninger”. Folk trodde heksene dro til djevles abbat i skikkelse av svarte katter.

Katteraser og rasekatter

Det er to hovedtyper av katteraser, korthårete og langhårete. De korthårete kalles ofte for europeiske, men langhårete katter ofte kalles perserkatter.

Katters språk

Katter kommuniserer med lyd, kroppsspråk og lukt.

Nissen og katten

I fortellinger fra 1800- og 1900-tallet ble gård snissen ofte framstilt som en liten, men råsterk hissigpropp som det lønte seg å holde seg inne med – ekstra feit grøt til nissen på julaften var et selvsagt krav. Andre advarte mot slik overtro, og mente at nissen og nissetroen var Djevelens verk. Da passet det kanskje godt at nissen og katten ble oppfattet som nære forbundsfeller. Noen mente at nissen bare hadde fi re fi ngre, akkurat som en katt.

19

Dyrevern

Fra Lov om dyrehold

§ 2. Ålment om åtferd med dyr.

Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål.

§

4. Tilhaldsrom.

Den som eig eller har i si varetekt husdyr, selskapsdyr eller dyr som er haldne i fangenskap på an nan måte skal syta for at dyret har fullt tenleg tilhaldsrom der det er stor nok plass, høveleg varmt, nok lys og tilgang på frisk luft m.v., alt etter trongen hjå det einskilde dyreslaget.

Lov om dyrevern

Kapittel I Ålmenne føresegner

§ 5a. Tilsyn og stell

Den som eig eller har i si varetekt husdyr, selskapsdyr eller dyr som er haldne i fangenskap på annan måte, herunder tamrein, eller som har tilsyn med slike dyr for eigar eller innehavar, skal syta for at: 1. dyret får nok og godt nok fôr og vatn, alt etter trongen hjå det einskilde dyret, 2. dyret får forsvarleg tilsyn og stell, m.a. får stelt klør, hovar eller klauver, 3. bindegreie eller stengsel ikkje skader dyret eller er til ulempe for det i utrengsmål, 4. sjuke eller skadde dyr får høveleg behandling og vert avliva om det trengst, 5. dyr på beite vert henta heim før frost og snøfall er ventande om hausten.

§ 6. Hjelp.

Råkar nokon på eit dyr som synleg er sjukt, skadd eller hjelpelaust, skal han hjelpa det så langt råd er. Let det seg ikkje gjera å gjeva hjelp eller god nok hjelp og dyret er eit husdyr, tamrein eller storvilt, skal han snarast råd er seia frå til dyret sin eigar eller innehavar eller til næraste politi.

Når det er klårt at dyret ikkje kan leva eller verta godt att, kan kvar den som råkar på det, taka livet av dyret med det same i samsvar med reglane i §10, såframt det trengst for å spara det for meir liding. Den som tek livet av husdyr, tamrein eller storvilt, skal snarast råd er melda frå til næraste politi. Husdyr, tamrein og storvilt må ikkje avlivast etter denne føresegna dersom det let seg gjera å få tak i eigar eller innehavar, veterinær eller politi innan rimeleg tid.

Utgiftene med tiltak etter denne paragrafen skal staten betala, men pengane kan krevjast att hjå eigaren eller innehavaren.

§ 7. Medisinsk og kirurgisk behandling.

Ingen annan enn veterinær kan gjera kirurgisk inngrep eller setja i verk medisinsk behandling av dyr når det er grunn til å tru at inngrepet eller behandlinga kan føre til liding for dyret. Er det grunn til å tru at inngrepet eller behandlinga kjem til å gjera dyret mykje vondt, skal veter inæren nytta heil eller lokal svæving om ikkje medisinske grunnar er til hinder.

§ 8. Forbod mot visse måtar å fara fram mot dyr på.

Det er forbode: 1. å sparka dyr eller å slå dyr med staur, med reip eller reim som det er knute eller noko liknande på, eller å slå med noko anna som kan gjera dyret like vondt, 2. å bruka pisk som framdriftsmiddel i trav- og galopptevlingar, 3. å nytta levande dyr til agn eller åte eller til fôr åt andre dyr, 4. å tvangsgjøda dyr, 5. å brennemerke dyr med unntak for merking i hov, klauv, skjel eller horn, 6. å dopa dyr til tevling eller anna føremål, eller å nytta dyr som er dopa til slike føremål, 7. å dressera eit dyr på slik vis at det kjem i fåre for å lida eller verta skræmt i utrengsmål.

20

Dyrevern

Fra Lov om dyrehold

§ 9. Avliving.

Avliving av dyr skal gjerast på slik måte at dyret ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål.

Ved avliving av hest, storfe, småfe, gris, fjørfe, kanin eller tamrein skal dyret svævast før blodet vert tappa. Avliving av slike dyr må berre gjerast av person som er over 16 år og kunnig i slikt. Så langt råd er må avlivinga gjerast ute av syne for andre dyr.

Dyr må ikkje fl åast, skåldast eller ribbast før dei er daude. Dette gjeld likevel ikkje krepsdyr.

Føresegnene i fyrste og tredje leden gjeld òg under jakt og fangst.

§ 10. Avliving i naudtilfelle.

Når eit dyr må avlivast straks fordi det er sjukt, skadd eller hjelpelaust av andre grunnar, skal dette gjerast slik at dyret lid så lite som råd er og i best mogeleg samsvar med reglane i §9. Våpenet som vert nytta, skal vera så effektivt at dyret ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål.

Det som er sagt i leden framanfor, gjeld òg ved avliving av husdyr som er vortne så ville at det er rådlaust å fanga dei på vanleg vis.

Kapittel II. - Serlege føresegner om husdyr og tamrein.

§ 14. Ymse forbod.

Det er forbode: 1. å hengja levande fi sk på stong, snor, krok e.l. som er stukke gjennom eller inn i fi skekroppen, 2. å halde fi sk i steng på slik måte at fi sken kjem i fare for å lida i utrengsmål,

§ 29. Gjerde.

Gjerde skal vera såleis laga og vedlikehaldne at risikoen for at beitedyr skader seg, vert så liten som råd er. Gjerderestar skal takast bort. Dersom den eller dei som har gjerdeplikta, ikkje fjernar restane innan den fristen dyrevernnemnda set, skal nemnda syta for at det vert gjort. Den eller dei som har gjerdeplikta, skal bera utgiftene. Det er forbode å nytta piggtråd i gjerde i utmark utan i samband med anna gjerdemateriale som er lett synleg. Kongen kan fastsetja av viklingstid for anna piggtrådgjerde som fi nst når lova tek til å gjelda. Utan hinder av føresegna i 2. leden kan kommunestyret, gjennom vedtekt stadfest av departementet, setja forbod mot bruk av piggtråd i gjerde. Forbodet kan gjelda heile kommunen eller deler av denne, gjeldande for utmark og/eller mellom utmark og innmark.

21

Åkeren

Potet

P

oteter tilhøyrer søtvier familien og kjem opphavleg frå Sør Amerika. Det er svært mange underartar og få har komme til Europa. Den første gangen potet blei dyrka i Noreg skal ha vore omkring 1740.

Potetdyrking i større omfang fi kk ein først under naudsåra 1812/13 og 14.

Då lærde folk at poteta gav: · mykje avling også i dårlege somrar, · gav mykje mat med lite stell av åkrar.

· eit svært nyttig næringsmiddel. Poteter blei ete kokt eller steikt, og dei blei brukt til å dryge mjølet til baking, til graut, dyrefor og til brennevin.

Poteter ble i byrjinga ikkje dyrka i åkrar slik som ein kjenner det i dag, den beste jorda blei framleis brukt til korn. Det var potetland i bergskorter og anna avsidesliggjande skrap mark. Først då kornavlen var på retur samt in nføring av skiftebruket i siste delen av 1800-talet fekk vi potetåkrar i moderne tyding.

Tørråte

Ved fare for tørråteangrep (rått, varmt og fuktig vær) vil riset lett kunne bli angrepet av tør råtesoppen. Når potetene som skal lagrast skal haustast skal det vare bra vær, og det er ein stor fordel at de tørker litt på bakken før dei plukkast. Potetene lagrar seg best dersom dei står i litt luftige kassar. Forholda på lageret skal ikkje vare for fuktige den første tida etter opptak. Se til at ikkje poteter stikker opp over jorda. Da utvikler de nemlig et giftstoff og blir grønne på farge. Dårlig smaker de også da de utvikler en meget bitter smak. Når potetriset blomstrer skal en ”fåre potetene” dvs grave jorden inntil potetstokken.

22

Åkeren

Kål

K

ål er eit mangetydig omgrep som blir brukt om ei slekt av grønsaker (Brassica). Det kan òg brukast som del av namnet til grøne plantar som ikkje er i slekt med, men som minner om, kål. Omgrepet blir likevel mest brukt om grønsaker som stammer frå villkål, og som alle tilhøyrer arten Brassica oleracea.

Dei ulike kålslaga har lite til felles når det gjeld utsjånad, men dei har så godt som alle kål i namnet: Hovudkål, kvitkål, grønkål, raudkål, rosenkål, blomkål, brokkoli, knutekål og kålrot. Kvitkål Brassica oleracea er en av våre viktig ste grønnsaker og den dyrkes over hele landet. Viltvoksende kvitkål har vore kjent i det sørøst lige middelhavsområdet i nesten 5000 år og romerne tok med hvitkål til resten av Europa og brukte det faktisk som et legemiddel. Mot slut ten av 1600-tallet begynte man å dyrke hvit kål i Norge. Hvitkål kalles også for hodekål, og består av et hode dannet av tettpakkede blader. Det er en hardfør grønnsak som tåler vårt klima godt og den egner seg godt til langtidslagring, noe som skyldes et tynt voksbelegg på bladene.

Senebetennelse - kål

Du tar ein hovudkål og eit strykejern. Kålbla da varmast til dei blir mjuke, den tjukke nerva fjernast. Voilà - så har du det beste omslag.

Verkefi nger - kål

Vanlig hodekål varmes lett med strykejern slik at den blir myk. Kålen legges så rundt verkefi ngeren. Dette rådet ble prøvd med hell av ein kvinne som også hadde brukt det på senebetennelse. Allereie dagen etter hadde fi ngeren fått tilbake normal farge og storleik. Kålomslaget fi kk sitte på i to netter, og plagene forsvann for godt.

ADVARSEL

Kålsaft kan gje hudirritasjonar. Du bør aldri ha kålomslag samanhengande på i meir enn 12 timar. Fjern kålen straks du merker ubehag i huda. Har du ømfi ndtleg hud kan du smøre deg med litt matolje før kålen leggast på.

Oppskrifter med kål Får i kål

4 porsjoner - 1 kg fårikålkjøt av lam eller sau - 1,5 kg hovudkål - 2 ts salt - ca 4 ts heil pepper - ca 3 dl kokande vann 1. Del hovudkålen i båtar 2. Legg kjøt og kål lagvis i ei gryte. Salt og pepar mellom laga.

3. Hell på vatn. Kok opp, og la fårikålen trekke over svak varme til kjøttet er mørt. 1 - 2 timer.

4. Fårikålen serverast rykande varm på varme talerknar. Nokon likar å jamne fårikålen. Strø då litt kveitemjøl (1-2 ss) mellom lagene.

Nepe er ei nær slektning av kål som òg framgår av navnet, men i motsetning til andre kålsortar er det hos kålrot knollen som etast og ikkje blada.

23

Åkeren

Kålrot

K

ålrot er rund i fasong og storleiken kan variere fra små på under 1 kilo til store på 3-4 kilo. Fruktkjøtet er hardt og fast med ein lys gul farge. Kålrot er særs rik på C-vitamin er og blir difor òg kalla for Nordens appelsin. Kålrot har ei mild og fi n kålsmak og er anv endelig til mange rettar.

Blomkål

B

lomkål tyder blomstrande kål, og er eigentleg ein uutvikla blomstersak med grøne blad. Næraste slektning er brokkoli. Blomkålet er ein eittårig plante.

Det er bare blomen på blomkålet som blir brukt til mat. Det er vanleg å koka denne delen, men han kan òg etast rå eller syltast. Blomkål har vore dyrka på Vestlandet sidan 1600-talet

Sukkererter

S

ukkererter (Pisum sativum L. convar. axiphium Alef.) vil ha godt med sol og godt gjødsla jord. Må bindast opp etterkvart som dei veks.

Salat

S

alat er velkjent tilbehør og garnytyr til et utall av retter. For å bevare salaten mest mu lig sprø så riv den, ikkje kutt den opp i biter. Når du river følger du retningen til fi brene i bladene, og salaten kan dermed lettere holde på fuktighet og holder seg meir sprø.

Husk at salat også kan både forvelles og stekes!

24

Åkeren

Purreløk

P

urre er en toårig plante og som kommer opprinnelig fra Middelhavsområdet og er blitt dyrket helt tilbake i oldtiden.

I stedet for en rund løk har vi her en langstrakt og sylindrisk løk med kjøttfulle bladstilker. Hele purren brukes bortsett fra roten. Purre har en mild løksmak og konsistensen er sprø. Purre er en hardfør plante, og dyrkes i hele Norge. Purre har en stort bruksområde, og kan brukes rå, kokt, stekt, stuet, smørdampet, gratinert og i omeletter. I alle retter hvor det ellers brukes løk kan også purre benyttes. God rå i salater sammen med andre grønnsaker, smørdampet strødd med baconbiter eller gratinert med ost. Den hvite delen regnes som den fi neste, mens den grønne delen er mest næringsrik. Purre er mager og således ypperlig som slankemat. Purre inneholder noe antioksidanter og en del vitaminer og mineraler.

Purre og potetsuppe

Ingredienser ½ stk purre i biter, 3 båt hakket hvitløk, ca. 500 g potet i biter, 1 l kalkunkraft, hønsebuljong (eller annen kraft), 2 dl kremfl øte salt og kvernet pepper Pynt: ½ stk purre i ringer. Slik gjør du 1. Vask purre godt og del i biter. Skrell poteter og skjær i store terninger.

2. Surr purre og hvitløk i litt smør. Tilsett potetterninger og hell over kraft. Kok til det er mørt. Prøv å mose til så glatt suppe som mulig.

3. Sil suppen og tilsett fl øte. Kok opp og smak til med salt, kvernet pepper og eventuelt litt buljong.

4. Hell suppen i serveringsboller og legg på litt purre som er surret i smør.

25

Åkeren

Gulrot

G

ulrot (Daucus carota ) er en toårig rotvekst. Den spiselige delen av planten er en pålerot som utvikles det første året. Rota er et lagringsorgan for sukker (sukrose) som planten bruk er til blomsterutvikling det andre året. Blomsterstenglen blir 70–90 cm høy med en skjerm av hvite blomster.

Gulrota har fl ere viltvoksende slektninger og stammer trolig fra middelhavslandene og Lilleasia. Gulrot kan ha vært dyrka fra ca. år 1000 i arabiske land, men kom først til Europa rundt 1300-tallet, og til Norden på 1600-tallet. Sterkt fargede, fi olette gulrøtter ble først brukt som fargestoff. Først på 1800-tallet ble det populært å dyrke de orange røttene som vi kjenner dem i dag. Gulrota kan stå i åkeren og haustast etter behov. Er veldig freistande å dra opp små gode knaskerøtter, men prøv å vente til dei har fått bra størrelse!

Oppskrifter med Grønnsaker Grønnsakssuppe

Kapp opp grønsaker Ha oppi vatn (buljong?) Urter Salt og peppar Kok til ferdig For meir smak: kraft frå kjøt/kjøtbitar

26

Urtehagen

Sitronmelisse

S

itronmelisse er en gammel legeplante som Karl den Store lot plante i enhver klosterhage fordi den hadde god legende virkning på de forskjelligste sykdommer.

Mange forfattere har berømmet plantens evne til å fjerne melankoli, og den brukes fortsatt i aromaterapi mot depresjon. Hildegard av Bingen skriver: ”Sitronmelisse er varm, og et menneske som spiser den smiler gjerne, da dens varme berører milten og deretter gleder hjertet. Men hos den hvor det hvite i øyet vokser, han skal gni seg med roten fra jorden, og planten som nettopp har fått fjernet roten, skal leg ges om natten i vann i en sprudlende kilde og deretter oppvarmer han planten i en gryte hvoretter den tas ut av vannet. Og således varm legger han den på øyet. Og dette gjør han i tre netter, og det hvite i hans øye vil bli helbredet og forsvinne”. I middelalderen var det ikke bare Hildegard som roste sitronmelissen, men også den kjente Matthiolus. Han skriver: ”Sitron melissen renser blodet og vender melankoliens sorg og bedrøvelse”. Plinius anbefalte en bland ing av sitronmelissesaft og honning, og mente at det var det beste legemiddelet til øynene, en påstand som det neppe fi nnes belegg for. Den store muslimske legen Avicenna anbefalte denne planten fordi ”den fryder hjertet”, og dette er kanskje opphavet til navnet ”hjertens fryd” på denne planten. Den feilaktige anta gelsen at sitronmelisse skulle være et hjertemid del, noe man ofte mente i middelalderen, kan stamme fra signaturlæren, da plantens blad er hjerteformete.

God for fordøyelses- og forplantningssystemet

Sitronmelissens beroligende virkning viser seg også ved magebesvær, da spesielt ved nervøs mage. Det skyldes drogens sedative kompo nenter, ved siden av den krampeløsende og lett luftdrivende virkning som urten har. Den roer fordøyelsessystemet og lindrer kvalme, oppkast, dårlig appetitt, kolikk, dysenteri og stressrelat erte fordøyelsesproblemer. Bitterstoffene virker mildt stimulerende på lever og galleblære, og styrker fordøyelsen og næringsopptaket. I for plantningssystemet løser sitronmelisse kramper som resulterer i menstruasjonssmerter, og lin drer irritabilitet og depresjon i forbindelse med PMS. Den medvirker også til å regulere men struasjonen, og har tradisjonelt vært brukt for å styrke og berolige kvinner under fødselen. Både ved fødselsdepresjon og under overgangsalderen kan sitronmelisse lindre depresjoner.

Som varmt uttrekk er sitronmelisse svettedriv ende og febernedsettende, og er derfor et utmer ket middel ved barneinfeksjoner, forkjølelse og infl uensa, hoste og katarrer. De avslappende og slimløsende egenskapene kan være til hjelp ved akutt og kronisk bronkitt, så vel som ved vold som, irriterende hoste og astma.

Sitronmelisse som beroligende middel

Sitronmelisse har alltid vært brukt for å styrke humøret. Tatt regelmessig mente man at den fremmet et langt liv. Dessuten er den tradis jonelt blitt brukt til å hele sår, lindre hjerte bank, roe hjertet og behandle tannverk. Si tronmelisse er i våre dager mest kjent som et avslappende og styrkende middel ved angst, mild depresjon, rastløshet, irritabilitet og søvn løshet. Den minsker følelsen av nervøsitet og panikk, og vil ofte berolige et galopperende hjerte. Det er ikke godt å si hva den virker best for, men at planten har en beroligende virkning ved nervøst hjerte, søvnproblemer og nervøst betingete mageproblemer, er sikkert. Dette sky ldes nok primært den eteriske oljen i planten. Et menneske som plages av uro og nervøsitet og ikke greier å falle til ro om kvelden, vil ha godt av en kur med sitronmelisse-te.

27

Urtehagen

Te av sitronmelisse er ellers god mot feber, mi grene, svimmelhet og øresus. Urten kan også være gunstig ved for høyt blodtrykk, og inntas da gjerne sammen med lindeblomst. Når sitron melisse tilsettes andre urteteer, kan den i mange tilfeller gjøre søtningsmidler overfl ødige. Sitron melissens krampeløsende egenskaper har en beroligende virkning på hjertet. Den reduserer hjerteklapp og panikkangst, og egner seg når overarbeid eller overstimulering har svekket hjertet og forårsaket høyt blodtrykk. Kombiner den med eterisk olje av merian, og bruk den i badevannet og til massasje. De krampeløsende egenskapene er også fi ne ved menstruasjons smerter.

Sitronmelisse er ellers en god krydderurt som kan brukes i salater o.l. Ferske blad passer godt som krydder til fi sk. Den kan fungere som smakskorrigens i urteteer, og som ingrediens i duftpotpourrier. Birøktere er glad i planten, da den er en av de beste biplanter overhodet, og noen birøktere planter den ved bikubene for å holde biene hjemme. Denne bruken har i Eng land gitt den tilnavnet ”Welcome home bees”. Hvis bikubene gnis innvendig med sitronme lisse, vil biene være mye roligere. Slektsnavnet Melissa kommer da også fra det greske ordet for bie

Kruspersille

P

ersille har vært kultivert siden romertiden, den stammer fra Europa og landene i østre deler av middelhavet. De gamle romere og grekere brukte planten som vanndrivene, mot luftsmerter i fordøyelsen og for å fremme menstruasjonen. Fra gammelt av var det også kjent at persillen hadde evne til maskere og dempe sterke lukter, særlig lukt fra hvitløk.

Både blader, røtter og frø brukes. Av bladpersille har vi to varianter; kruspersillen og den fl at bladede persillen. Bladene inneholder rikelig med antioksydanter, både fl avoner og karotenoi der, men også svært mye C-vitamin(190mg pr. 100gram -dvs. opptil 6x så mye som appelsiner). Stort inntak av mat med disse antioksydantene beskytter mot kreft, hjertesykdom, slag, grå stær med mer. Innholdet av jern er svært høyt i persille - en neve bladpersille eller 25 gram in neholder like mye jern som 200 gram svinekjøtt. Det store innholdet av C-vitamin bidrar også til å øke jernopptaket. Persille er derfor et godt middel mot anemi og lav blodprosent. Det store innholde av folsyre stimulerer også oppbyggin gen av røde blodceller. og hevelser reduseres, i tillegg til at utskillelsen av urinsyre via nyrene øker. Dette er årsaken til at persille virker gunstig ved urinsyregikt og dårlig nyrefunksjon. Den vanndrivende effekten skylles først og fremst de fl yktige eteriske oljene - aromastoffene i persille. De vanndrivende stof fene er det størst konsentrasjon av i frøene, noe mindre av i roten og minst av i bladene. Det er derfor først og fremst frøene og roten har vært brukt medisinsk, selv om også friske blad har samme effekt. De aromatiske stoffene demper også luftplager i fordøyelsen og kan i større mengder stimulere sammentrekninger i livmor muskulaturen, større mengder te av frøene skal derfor ikke gies til gravide. Det er derimot ikke farlig for gravide å spise bladpersille.

Persille er en nyttig kalsium kilde særlig for de som spiser lite melkeprodukter. Innholdet av kalium er også høyt i persille. Å spise 25 gram daglig er nok for å øke både opptaket av jern, kalsium og folsyre, i tillegg til at det alene gir dagsbehovet av C-vitamin. Et høyt folsyre in nhold kan ikke bare beskytte mot ryggmargs brokk tidlig i svangerskapet, men ser også ut til å være viktig for å redusere dannelsen av homo cystein. Å redusere dannelsen av homocystein ser ut til å beskytte både mot hjertekarsykdom mer og mot alzheimer. Den vanndrivende effek ten er tydelig etter å ha spist bare 25 gram frisk persille. Da stimuleres nyren, urinmengden øker

28

Urtehagen

Rosmarin

R

osmarin er en plante som hører hjemme rundt Middelhavet, særlig på steinete strender ved havet. Urten brukes som krydder i matlagingen, som medisin og som duft og virkestoff i kosmetikk og hudpleieprodukter.

Romerne kalte plantenros marinus, som over satt til norsk betyr ”havets dugg”, og viser til det dugglignende utseendet på de lyseblå blomstene når planten ses på litt avstand. I romertiden ble rosmarin sett på som et universallegemid del, noe også legene i middelalderens Europa gjorde. Rosmarin inngikk i de eldste parfymer vi kjenner, og den aromatiske rosmarinoljen vet vi ble fremstilt allerede på 1300-tallet.

Rosmarin er i mange deler av verden symbolet på vennskap, lojalitet og erindring. Urten blir tradisjonelt båret av sørgende ved begravelser og av bruden under bryllupet. Studenter i Hellas bar en krans av rosmarin på hodet når de skulle opp til eksamen for å styrke hukommelsen og konsentrasjonen. I Spania og Italia ble den be nyttet som et vern mot onde ånder.

Rosmarin som krydder

Som krydder i matlagingen virker rosmarin i små mengder appetittstimulerende, galledrivende og krampeløsende på mage og tarm. Urten passer særlig godt til fete matretter, og kan anvendes i mange forskjellige krydderblandinger. Rosmarin brukes frisk eller tørket for å smaksette kjøtt, spesielt sau og geit, pølser, kjøttfarser, supper og stuinger. Den er en vidunderlig krydderurt på råstekte poteter og sammen med kylling. Malt eller pulverisert kan urten i svært små mengder tilsettes kjeks og syltetøy. Friske skudd kan anvendes i eddik, vin eller olivenolje for å gi rosmarinsmak til sauser og marinader. Ros marinblomster kan gjerne brukes som pynt og smakstoff i salater.

Urtete og vin med rosmarin

Brukt som te har urten i tillegg til sin fordøyels esfremmende virkning også en urindrivende og krampeløsende effekt, den styrker hjertet og kapillærårenes vegger og høyner et lavt blod trykk. Rosmarinte kan også brukes til å bade betente og vanskelig helende sår, men te til ut vortes bruk må gjerne være noe sterkere enn den som skal drikkes. Man kan lage rosmarinvin ved å la 70 g frisk rosmarin trekke på en hel fl aske hvitvin i en uke før urten siles fra. Et dramme glass med rosmarinvin virker opplivende og styrkende på hjertet, og styrker selvtilliten.

Rosmarin kan også brukes som røkelse for å beskytte huset, noe som er blitt gjort til alle tider som beskyttelse mot onde ånder. Rosmarin virker klarende og stimulerende på desorienterte og forvirrede følelser. Hvis man føler seg rådvill eller apatisk, er rosmarin et bra valg. Den er også fi n hvis man føler seg utilstrekkelig eller overveldet av ansvar. Rosmarin inneholder omkring et dusin forskjellige antioksidanter som er i stand til å uskadeliggjøre frie radikaler. Antioksidantene senker aldring sprosessen i cellene og gjør at rosmarin nærmest fungerer som et konserveringsmiddel for cellene. Rosmarin inneholder dessuten minst seks forskjel lige kjemiske stoffer som forhindrer nedbrytning av acetylcholin og som kan passere blodhjernebarri eren.

Rosmarin for hud og hår

Brukt i hudpleiemidler virker rosmarinolje rensende og stimulerende. Ved uren hud, eller moden hud som samtidig er trett og blek, kan en liten mengde rosmarin være til hjelp. Oljen benyttes også som tilsetning til muskelbalsam og massasjeoljer hvor den har en fi n virkn ing på stive og ømme muskler. Rosmarin har tradisjonelt vært viktig for behandling av hår- og hodebunnsproblemer, og har ry for å gjøre grått hår mørkere. Urten motvirker fl assdan nelse og hårtap, og er et parasittmiddel som kan fjerne lus og skabb. Rosmarin brukes derfor mye i hårprodukter som sjampoer og skyllevann. Rosmarin var en av de opprin nelige ingrediensene i eau de cologne. Bad med rosmarin virker oppkvikkende og bør derfor ikke tas om kvelden.

29

Urtehagen

Basilikum

B

asilikum (Ocium basilicum) passer til de fl este matretter, som fi sk - og eggretter, salater, supper, sauser og pastaretter. Spesielt godt passer basilikum sammen med tomat, men også sammen med løk og hvitløk. Basilikum (Ocium basilicum) passer til de fl este matretter, som fi sk - og eggretter, salater, supper, sauser og pastaretter. Spesielt godt passer basilikum sam men med tomat, men også sammen med løk og hvitløk.

De eteriske oljene som gir basilikum dens spesielle og aromatiske smak og duft, er meget fl yktige, så basilikum skal derfor ikke brukes ved lang koketid. Basilikum egner seg dårlig for tørking og frysing. Det er den grønne som er vanligst. Det fi nnes også rød basilikum, sitronbasilikum, kanelbasilikum og thailandsk basilikum.

Basilikum skal være frisk i fargen, bladene hele, saftige og sterkduftende. Den skal ikke være slapp og tørr. Visne blader eller stilker. Sorte blader tyder på kuldeskade.

Basilikum passer til de fl este matretter, men er spesielt godt i salater, tomatretter, grønnsaksretter, sauser, marinader, fi sk fjørfe og pastaretter.

Ruccola

R

uccola har matte, grønne, smale og sterkt fl ikete blader. Smaken er meget kraftig, og ruccola brukes både som salat og som krydder.

Den vanligste typen kalles for vill ruccola selv om den ikke vokser vilt. Det fi nnes også en dyrket ruc cola som har bredere blader og mildere smak.

Bruksområde.

Brukes rå som garnityr og i blandede salater. Kan dampes lett, men må spises med en gang.

Ruccola setter spiss på alle salater.

30

Nytteplante

Brennesle

B

rennesla (Urtica diocia) reknast gjerne som eit ugras, og det er ikkje ei plante som vi ak kurat pleier å dyrke. Men den kan faktisk være veldig nyttig i kjøkkenhagen. Den bidrar òg til å forbetre jorda. I kompostbingen hjelper den til med nedbrytinga av alt det organiske materialet og gjer jorda ekstra næringsrik.

Plantebeskrivelse

Brennesle har kantet stengel med brennhår. Bladene er mørke grønne, langstrakt hjerteforma med sagtannede kanter. I likhet med stengelen har også bladene brennhår. Brennesle har akse liknende enkjønnete blomster med lys grønnlig farge. Blomstrer fra juni – september. Brenneslen er en fl erårig plante som blir 30 – 130 cm høy.

Voksested

Brenneslen vokser over hele landet og opp til en høyde av 1200 meter på Hardangervidda. Trives best i nitrogenholdig jord, gjerne inntil gammel bebyggelse, langs veikanter, ved av fallsplasser og langs skogskanter.

er også urindrivende og blodsukkersenkende.

Brennesle brukes som gjødsel, og er et fi nt sprøytemiddel mot soppsykdommer og blad lus. Det er også knyttet overtro til nesleplant en som så mange andre viltvoksende planter. I middelalderen trodde man at nesleplanten viste hvor alvene bodde. Man mente også at brenneslen kunne beskytte mot trolldom. Helt tilbake til bronsealderen har neslen vært en viktig plante. På denne tiden ble planten brukt til å fremstille tekstiler. Poeten Thomas Campell skrev i det 18. århundre om det å spise på nesleduker og det å sove i neslesengetøy.

Høstesesong

Planten kan høstes fra våren til høsten. Unge skudd og blader brukes gjerne på våren mens frøene høstes på høsten. Hele planten kan brukes, også rot og frø. Brennesle lagrer nitrat, en bør derfor ikke høste brennesle nær avfall splasser og lignende. Fordi brenneslen kan inneholde mye nitrat bør den ikke gis til små barn. Brennesla kan være god å ha som nabo for mange planter. Mange av dei grønnsakene vi dyrkar blir faktisk betre om det veks bren nesle i nærleiken. Dei vert meir resistente mot sjukdom, og får òg meir og betre smak. Dette gjeld særlig poteter, tomatar og reddikar og også mange av kjøkkenurtene våre. Brennesle brukes til te og supper. Medisinsk er den brukt mot gikt og reumatiske plager. Den virk Neslen ble også brukt både til klær, fi skesnører, tauverk og papir. Altså har brenneslen gjennom tidene vært en mye brukt plante og den brukes fortsatt, men da helst til til medisin, plantefarg ing eller til mat.

ca 200 g nesleskudd/blad 1 liter buljong eller kjøttkraft 1 - 2 ss smør 2 ss hvetemel salt, melk eller fl øte.

Neslesuppe

Forvell og hakk nesla. Smelt smør i ein kjele, dryss over kveitemjølet, og spe med kjøttkraften/buljongen. Tilsett nesla og lat den koke med i suppa i 10 minutter. Tilsett salt, og smak suppa til med litt mjølk eller fl øyte.

Rista brødterningar eller halve hardkokte egg smaker godt i neslesuppe

31

Bærhagen

Stikkelsbær

S

tikkelsbær er i slekt med rips og solbær, men mye større og henger ikke i klaser. De kom mer opprinnelig fra Kaukasus og det vestlige Afrika, og man begynte med å dyrke dem frem i Norden fra 1600-tallet.

Stikkelsbær kan variere noe i utseende. Fason gen kan være rund, men også noe avlang og skallet varierer fra nesten glatt til håret. Stik kelsbær fi nnes både som grønne, gule, røde og purpurfarget og smaken er søt og litt syrlig. Bær som skal brukes til syltetøy og gelé bør være høstet umodne, mens bær som skal brukes til dessert eller fryses bør være mer modne. Stik kelsbær fi nnes i mange villahager, men det er liten kommersiell produksjon i Norge. Stikkels bær spises naturell. Stikkelsbær er velegnet til å lage gelé, til saft og til sylting. Kan også brukes i paier og kaker. Deilig som garnityr til kjøtt og fi skeretter. Stikkelsbær kan fryses.

Rips

R

ips er opprinnelig et viltvoksende bær, men det er de dyrkede ripsene vi i dag kjenner best. Som hagebær er rips et av de mest hardføre vi har.

Rips fi nnes som røde, gule og hvite bær, men det er de røde og hvite som er mest vanlig hos oss. Den røde ripsen har en noe friskere og syr ligere smak enn den hvite. Sylting av rips vært kjent fra 1600-tallet og på 1700-tallet var bus kene svært utbredt i landet vårt. I norske hager fi nnes det svært mange ripsbusker, men det er liten kommersiell produksjon. Rips inneholder stoffet pektin som gjør at den egner seg til gelé og sylting.

eller sammen med andre bær. Rips er god i pai sammen med andre bær. Rips brukes også som pynt på kaker eller kakefyll.

Rips kan spises naturell til dessert med suk ker, vaniljesaus, til is eller med melk. Rips kan også brukes til syltetøy, saft og gelé enten alene

32

Bærhagen

Jordbær

J

ordbær slik vi kjenner dem i dag er et resultat av en lang krysningsprosess av ulike viltvoksende jordbærplanter. Jordbær har vært kjent som ville markjordbær i Europa siden romertiden, men kommersiell dyrkning begynte på begynnelsen av 1800-tallet.

En krysning av de beste jordbærplantene fra Nord- og Sør-Amerika med de beste euro peiske artene førte til de store, sterktduftende og saftige jordbærene slik vi kjenner dem i dag. En videreutvikling av planten har ført til tusenvis av forskjellige jordbærvarianter for å tilfredsstille ulike klimatiske forhold i dyrker landet, smaksegenskaper, størrelse og holdbar het. Egentlig er jordbæret en oppsvulmet blom sterbunn som inneholder bitte små jordbærfrø som botanisk sett er nøtter.

Dyprøde, friske jordbær inneholder store mengder næringsstoffer kalt fenoler. Fenoler er blant de kraftigste av de kjente antioksidan tene, og har i en rekke forsøk vist seg å beskytte kroppens cellestrukturer mot skader av såka lte frie radikaler. Jordbærets unike innhold av fenoler har vist seg nyttige for å beskytte hjertet og det beskytter mot betennelser. Forøvrig er jordbær kalorifattig og inneholder jern og kal sium. Jordbær inneholder mye C-vitaminer og noe A- vitaminer.

Bringebær

B

ringebærplanten stammer fra Midt-Asia og kom til Norden i begynnelsen av 1700-tallet. I Norge skiller vi mellom villbringebær som vokser i skogen og hagebringebær. Villbringe bær er mindre, men har en sterkere aroma enn hagebringebær.

Bringebær kan spises naturell alene eller sam men med andre bær til is eller andre desserter. Friske bringebær kan også brukes som pynt på bløtkaker eller sammen med andre bær i pai. Deilig også som kompott. Bringebær innehold er rikelig med antioksidanter - bl.a. vitamin C og E. Av mineraler kan nevnes kalium, magne sium og kalsium, samt en del folat og jern. Det sies at bringebær kan ha en virushemmende virkning.

33

Dyreliv rundt Landmark Fisk

Abbor

B

enfi skart i åborfamilien. Abbor er lett å kjenne på de to ryggfi nnene hvor hele den fremre har piggstråler, ved 5–6 eller fl ere mørke tverrbånd, og ved gulaktige brystfi nner og rødlige bukfi nner. Abborens grønne eller brune farge varierer ellers sterkt etter levestedet.

Abbor lever det første året av dyreplankton, men allerede første høsten starter de å spise hovedsakelig ulike bunnlevende dyr (hoved sakelig insekt-larver). Litt større abbor er rovfi sker. De er seiglivede, så de tåler lengre transport. Rognen gytes om våren og festes på grunt vann mellom vannplanter og kvister; større hunner gyter 80 000–300 000 egg. I over befolkede vann blir abbor bare 13–14 cm lange «tusenbrødre» med vekt ca. 25 g, men kan under gunstige forhold nå opp i 2 kg, i sjeldne tilfeller over 50 cm og over 4 kg. Hos abbor vokser hunnene langt hurtigere enn hannene, de blir også vesentlig større enn han nene.

Sik

B

enfi skart i laksefamilien, utbredt over hele den nordlige halvkule. Siken skiller seg fra laks, ørret og røye ved sine større skjell, mangel på tenner i munnen og sin blanke farge uten fl ekker. Halefi nnen er tydelig kløftet.

Fra harr kjennes den på en mindre og kortere ryggfi nne.Siken er som regel høstgyter, men gytetiden varierer fra vassdrag til vassdrag, og innen de forskjellige bestander, men kan begynne i september. Mest vanlig gyter siken i oktober–november, men vinter- og vårgytende sik er også kjent. Rognen gytes med tilfeldige hanner i motsetning til pardannelsen hos laks og ørret. Veksten varierer sterkt; sik på over 6 kg kjennes, men den blir sjelden over 1 kg.

I Norge er siken utbredt på Jæren, på Sørlandet fra Tovdalsvassdraget og østover, på Østlandet nord til Femunden og Feragen og vest til Mjøsa, Randsfjorden, Sperillen og Krøderen, dessuten spredt i Trøndelag, Nordland og Troms, og i Finn mark er den vanlig fra Alta–Kautokeinovassdrag et og østover. Disse atskilte forekomstene skyldes at siken har fulgt forskjellige innvandringsveier etter siste istid. En del lokale forekomster skyldes utsettinger, som var ganske vanlige i 1850–90.

34

Dyreliv rundt Landmark

Aure

B

enfi skart i laksefamilien. Den atskiller seg fra laks særlig ved mindre slank bygning, høyere halerot, fl ere (oftest 13–15) skjell i en skrålinje fra fettfi nnen ned til sidelinjen, fl ere fl ekker på sidene: svarte fl ekker under sidelinjen, også bakenfor ryggfi nnen.

Små ørret skiller seg fra små laks ved mindre innskåret halefi nne, lengre overkjeve (når litt bakenfor pupillen) og ved å ha en rød rand bakerst på fettfi nnen, noe laksungene sjelden har. På grunn av den smalere haleroten og de stivere strålene i halefi nnen kan man lett holde en laks opp ned med et tak rundt hale roten. Dette er vanskelig med ørret. Ørreten er dessuten gjennomgående mindre enn laksen, men kan unntaksvis nå en størrelse av 15 kg og derover. Lengden er da ca. 1 m.

Ferskvannsørret tilbringer hele sitt liv i fersk vann, vann eller elv, og er da oftest forholdsvis mørkfarget, til dels med røde fl ekker på sidene. Sjøørret forlater vanligvis vassdragene ved en størrelse av 12–18 cm og en alder av 2–5 år og går ut i sjøen, hvor de antar en mer sølvglin sende farge og får navn av sjøørret. I denne formen forveksles ørret ofte med laks, særlig som ung fi sk. Storørreten får en kraftig vekstforbedring etter utvandring fra elv til innsjø som følge av at de starter å spise fi sk. På grunn av ulikt levevis skjelner man vanligvis mellom formeneferskvannsørret og sjøørret. All ørret, også sjøørret, forplanter seg bare i ferskvann, helst elv eller bekk, men også i innsjø. Gytetiden faller ulikt på forskjel lige steder, oftest i september–oktober, men unntaksvis først i desember–januar. Den gytte rognen klekkes først om våren eller ved slutten av vinteren.

35

Dyreliv

Flaggspett

H

akkespetter tilhører ordenen spettefugler. Felles for alle hakkespettartene er at de har klatreføtter med to tær framover og en eller to bakover. De lever av kongler og insekter.

De hakker stort sett for å fi nne mat, men også for å lage rede og tilkalle potensielle maker. Før trodde man at hakkespetter varslet om regn og død.

I Norge fi nnes det sju ekte spetter og i tillegg vendehalsen. Spettene hakker ut reirhull i trær, og oftest hakkes det nytt hull hvert år. Når de har forlatt reirene sine brukes reirhullene av andre arter, for eksempel stær, meiser og ugler. På denne måten skaper spetten nye områder for reirbygging. Hos spettene bidrar begge foreldrene med uthakking av reirhull, ruging av egg og mating av unger. Uthakkingen starter tidlig på våren, og eggene legges så fort hullet er ferdig. Ruging av egg varer i ca. 17-20 døgn og ungene forlater reiret når de er ca. 15-20 døgn gamle. Kun noen av spetteartene bruker sang til å lokke til seg partner og for å forsvare territoriet, mens alle benytter seg av tromming. Med tromming menes at spetten fi nner et tre eller grein som bærer lyd godt, på dette stedet hakker den slik at det dannes en rask og høy trommelyd. Trommingen kan høres på veldig lang avstand.

Hønsehauk

D

en foretrekker storvokst og gammel barskog. Korte, brede vinger og lang smal hale gjør at den er godt egnet til styrtjakt og kan fl y raskt mellom grener og trær.

Redet er stort og plassert midt i treet. Det brukes ofte fl ere år på rad. Hannen bygger vanligvis redet alene. Føde: Mindre pattedyr og fugler; mus, ekorn, hare, småfugl, trost, o.l.

En måte å få observert hønsehauk på er å legge merke til kråker som lager spetakkel og jager mot et bestemt område.

36

Dyreliv

Elg

E

lgen er en partået klovdyrart i hjortefamilienNorges største nålevende pattedyr med en skulderhøyde opptil 2,3 m. Vekt hos okser fra 240 til 600 (800) kg, hos kuene 240–450 kg.

Kort og sterk kropp med høye og kraftige ben. Overleppen er lang og bred, følsom og beveg elig. Pelsen består av tett, kort ull og lange, grå dekkhår. Hannen bærer et gevir med en kraftig vannrett stilt basisstang (rosenstokk). Geviret forekommer i to typer, skovlhorn eller fjølhorn, som har en kraftig og bred plate (kalles også palmat type) og stanghorn, som er smale og stangformede (cervin type) enkelte steder gjøre skade på åker og eng, om vinteren på skog, særlig unge furutrær. Brunst tiden varer fra ca. 15. sept. til ca. 15. okt. Elgkua kan bli drektig første gang når den er 1½ år gammel, drektighetstiden er 9 måneder. Kalven fødes i slutten av mai eller begynnelsen av juni og patter moren til langt utover høsten. Tvillingkalver er vanlig.

Elgen er knyttet til skogen. Om vinteren lever den av skudd, smågrener og bark av forskjellige løvtrær, einer, furu og gran; om sommeren av gress, urter og løv, med forkjærlighet for myr- og vannvegetasjon. I sommertiden kan den Elgen forekommer nå bare i skandinavia, Finland, det tidligere Sovjetunionen og Polen samt i Nord-Amerika. Elgjakt kan drives på mange forskjellige måter: med eller uten hund, alene eller som del av et jaktlag, som drivjakt, smygjakt og som posteringsjakt.

37

Dyreliv

Rådyr

R

ådyret er drøvtygger som tilhører hjortefamilien.Lengden er opptil 1,3 m, skulderhøyde opptil 90 cm. Fargen er rødbrun og hannen, råbukken, har et kort, to—tretagget gevir.

Rådyret er kjønnsmodent vel ett år og par ing skjer i juli—august; en—tre kalver fødes i mai—juni. Det er stor dødelighet under harde, snørike vintrer. Rådyr veier ca. 18–36 kg (typisk 22–30 kg) og kan bli 70–85 cm i skulderhøyde. Det har lange, spinkle lemmer og spisse, smale klover. Hodet er smalt og relativt langt. Ørene ganske store, i likhet med øynene. Halsen er lang og halen kort (ca. 12–14 cm). fram nye avlinger hvert år. Rådyr lever enten alene eller i små familiegrupper, eksempelvis mora og siste års avkom, sommerstid. Om vin teren lever nesten alle i familiegrupper. I åpne biotoper kan slike grupper bestå av så mange som 40–90 dyr, mens gruppene i skogsområder gjerne består av maksimalt 10–15 dyr. Størrels en på gruppene vil variere i henhold til tilgan gen på mat i det aktuelle området.

På sommerstid er pelsen gjerne rødbrun, mens vinterpelsen er mer gråbrun. Rådyrkalven har lyse prikker i behåringen over ryggen. Han nen kalles råbukk og hunnen rå.Råbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger per horn. Geviret felles årlig (som regel i oktober– november), men vokser hurtig ut igjen. Den nye oppsatsen har basthud. Basten har et rikt nettverk av nerveceller og blodårer som sørger for tilførsel av næringsstoffer under tilveksten. Når geviret er ferdig utvokst tørker basten ut og bukken fjerner restene gjennom å «feie» geviret mot busker og kratt. Å feie av basten tar kun kort tid for råbukkene, men de fortsetter al likevel å feie gjennom hele sommeren. Rådyret trives i ulike typer skog og gressland (med høyt gress) med nær tilknytning til jord bruksområder. Helst jordbruksland som kuttes (høstes) eller brennes ned, slik at det vokser Rådyrene er mest aktive i grålysningen og i tussmørket etter solnedgang. De følger gjerne et nettverk av stier når de beveger seg rundt i området der de holder til. Stiene duftmerkes av kjertler som sitter på frambeina mellom klovene. Om det skremmes vil duften endre karakter, slik at andre rådyr kan «lese» at en artsfrende ble skremt der. Skremselsduften sitter i dagevis. Også rådyret har et lysere hårlag bak på lårene som danner et såkalt «akterspeil», som sperres ut om dyret blir skremt. Akterspei let gjør det lettere for dyra i fl okken å holde seg samlet.

38

Dyreliv

Rev

R

audreven har raudbrun pels med kvite teikningar på bryst, hals og kinn. Halen er lang og buskete med kvit haletipp. Den kan bli ca 85cm lang + halen på ca 50cm.

Ein vaksen rev veg mellom 5 og 10 kg. Raudreven er Noregs vanlegaste rovdyr og fi nst i alle naturtypar over det meste av landet. Aller best trivst den i områder der det er både skog og dyrka mark. Om dagen plar raudreven å sove i hiet sitt under bakken. Hiet består av fl eire gangar og rom. Raudreven sørgjer alltid for å ha fl eire utgangar frå hiet. Nokre gonger overtek den gamle grevlinghi, og det hender også at den deler hi med grevlingen. Den lever einsleg eller i små familiegrupper. Han et det meste, blant anna hare, fugl, egg, lam, frosk, insekt, åtsel og slakteavfall.Raudreven høyrer sers godt og lyttar seg frem til byttet. Da hopper den til og slår i hel byttet med framlabbane. Ho-reven vert kalla tispe og ungane kvelpar. Hoa og hannen held saman frå år til år, og dei tek seg godt av ungane. Raudreven får 3-8 ungar i april-mai. Dei pattar mora i 3-4 veker før dei får fast føde. Når hausten kjem kan dei fl este ungane klare seg på eiga hand. Det er lov å jakte på raudrev over heile landet nesten heile året

Huggorm

H

oggormen er en av tre slangearter som lever fritt i Norge, og den eneste giftige. Hoggormen er fredet. Det er ikke lov å drepe den.

Hoggormen er ikke aggressiv, og når den værer mennesker satser den ofte på at kamufl asje fargene skjuler den før den prøver å fl ykte. Man kan komme så tett innpå som et par me ter før den stikker av. Dersom hoggormen ikke har noen mulighet til å komme seg unna, vil den normalt først krølle seg sammen og hvese, som en siste advarsel. Det er bare hvis den blir overrasket eller provosert og er uten mulighet til å fl ykte at den vil bite. Dette kommer trolig av at det er energikrevende å lage gift, og at den har behov for å spare energi. På grunn av at den har en tendens til å stole på at kamu fl asjen fungerer, er den ofte lett å ta livet av for mennesker som ønsker det.

Hoggormen er en av mer enn 200 arter i hog gormfamilien, den eneste av disse som lever fritt i Nord-Europa, og den eneste giftslangen som lever i Norden. En voksen hoggorm veier 150–200 gram og blir vanligvis 50–70 cm lang, men den kan bli opptil 90 cm. Hunnen er litt større enn hannen.

Hoggormen blir kjønnsmoden når den er 3–5 år gammel. Paringen foregår på våren. Det er vanlig at hannene kjemper langvarige kamper med rivaler for retten til å pare seg med hun nene. Etter paringen skilles hannen og hunnen, og har ikke mer med hverandre å gjøre. Hun nen er drektig i 60–100 dager, og føder inntil ca 20 unger i august/september.

39

Dyreliv

Hoggormen fi nnes i ulike fargekombinasjoner. Hunnene har ofte en brunaktig bunnfarge og svart mønster, mens hannenes bunnfarge er mer grå enn brun. Unge hoggormer kan være mørkebrune, fargen de får som voksne kom mer ikke alltid før de er noen år gamle.

Om en huggorm biter, vil den gjøre dette lyn raskt. Med det samme merker man et stikk som kan minne om et nålestikk. Etter noen sekunder vil det gå over til en kraftig svie, omtrent som vepsestikk, og det kan piple litt blod fra såret. Hoggormene er vekselvarme dyr, det vil si at de varmes opp av omgivelsene (lufttempera turen og solstrålingen) omkring seg. Hoggor men liker seg godt i lyng med bare fjellfl ekker imellom, spesielt der det er varmt og solrikt. Den trives ikke på fuktige steder, men må ha tilgang til vann i nærheten.

Hoggormen kan i likhet med andre slanger ikke høre, men den oppfatter lyden som markvibrasjoner. Den har svært god lukte sans. Hoggormen har to gifttenner forrest i overkjeven. Giften er en blanding av ulike enzymer og ligner litt på magesyre. Den har to funksjoner, dels skal den drepe byttet og dels skal den framskynde nedbrytingen av det etter at det er svelget.

Bitt

Mange mennesker er redd for hoggormen, men sannsynligheten for at man noen gang vil bli bitt av hoggorm er forsvinnende liten. Normalt vil hoggormen prøve å unngå men nesker, enten ved å ligge rolig i håp om å ikke bli sett, eller ved å fl ykte. Hvis den blir over rasket eller provosert og ikke har noen retrett mulighet, må den forsvare seg. Da ruller den seg sammen og gjør seg klar til å bite.

Bittet sees ofte som to prikker med 3-9 millime ters avstand. Alvorlighetsgraden varierer bl.a. ut fra bittstad og mengde gift sprøyta inn.

Det er individuelt hvor sterkt man reagerer på hoggormbitt, men etter noen minutter kan man oppleve svimmelhet, kvalme, ømhet og smerter i store deler av kroppen. Lokalt rundt bittet kan man hovne kraftig opp. Hvis smertene og hev elsen er kraftig må man regne med at det vil ta fl ere dager før alle symptomene er borte. Enkelte får ingen symptomer i det hele tatt etter å ha blitt bitt. Det er ikke fordi de er immune mot giften, men fordi hoggormen ikke sprøytet inn gift. Ca 30% av alle bitt er “tørre” dvs uten gift. Den kan nemlig selv bestemme om den skal sprøyte inn gift eller ikke når den biter, og det er ikke alltid den vil sløse med giften.

Det er eksempler på at mennesker har dødd av hoggormbitt, så man bør alltid søke legehjelp så raskt som mulig, og helst innen en halv time etter at man ble bitt. Blir man bitt av huggorm, skyld såret raskt i rent vann og kontakt lege så raskt som mulig, og helst innen en halv time etter at man ble bitt.

RÅD

: Personer som har blitt bitt skal holde seg mest mulig i ro. Ikke klem, sug eller skjær - det kan øke spredninga av gifta i kroppen.

40

Dyreliv

Flått

S

au og hjortedyr (rådyr, elg, ku) er mellomvert for fl ått, så dere bør sjekke dyra og dere sjølv regelmessig etter fl ått. Flått er arter som tilhører bestemte familier av midder.

I Norge har man åtte arter; Skogsfl ått (den vanligste og den som er kjent for å ofte bære smitte), Fuglefjellsfl ått, Husfl ått, Musefl ått og Pinnsvinsfl ått.

De lever omtrent to år, gjennomgår fi re stadier (egg, larve, nymfe, voksen) der inntak av blod fra virveldyr er essensielt for individets videre føring og til slutt formering.

Når sulten innfi nner seg vil fl åtten bevege seg i oppad lende og lokalisere seg i høyt gress, der den avventer passerende dyr og faller raskt ved vibrasjon og kontakt (de kan ikke fl y eller hoppe). På vertsdyret vil de bite seg fast og bli værende fl ere dager inntil de er mett. Flått trives ikke i åpent lende med direkte sol og kort gress. En kan regne med betydelige mengder fl ått der det ferdes rådyr og hjort, og spesielt mellom april og oktober. Fuktig mark og myr er særskilt utsatt. man at bakterien har hatt liten sjanse for å bli overført. Når det gjelder viruset antas det at smitten kan overføres langt tidligere. Hvis den har bitt seg fast, er dette ofte i områder med tynn hud (skrittet,hårfestet, armhuler) eller åpne sår. Den sitter ofte halvveis nedsenket i såret, bakparten ofte gråaktig og med størrelse avhengig av sugetid. En oppfylt fl ått kan bli 15 mm, og vil være kuleformet og gråblå. Bittet merkes ikke grunnet bedøvelse som følger med fl åttens spytt. Anbefalt prosedyre er å, med negl eller pinsett, klype til over fl åtten, forsiktig nær munnen (unngå å presse stoffer fra fl åtten inn i såret), og deretter dreie mot urskiven (til ven stre). Munndelene bør ikke bli igjen i såret, og en sårsalve anbefales. Bittet vil uansett gi en rød hevelse.

Hvis det i løpet av 3–30 dager avtegnes en tyde lig ring rundt såret eller ringformet utslett, har man antakeligvis blitt smittet og må behandles umiddelbart.

Flått kan være bærer av farlige bakterier eller virus. Hvis den fjernes før 24 timer antar

41

Fiskeknutar

Fiskeknutar

Slå fiskeknutar som holder 42

Knutar og stikk

Nyttige knutar og stikk

Dobbel halvstikk

Dette er sannsynligvis det mest brukte stikket i lystbåtfl åten og grun nen er nok at det er en grei knute å slå og ikke minst og huske, men ikke bruk denne til fortøyning uten tilsyn, da den kan “knyte seg opp”. Den kan også være vanskelig å løsne. Til tross for dette er den ideel som fortøyning når du skal bunkre eller til å feste fendere. (Kort tids bruk)

Dobbelt halvstikk

Pålestikk

Dette stikket er populært og er på god vei til å bli det mest brukte, og ikke uten grunn. Et greit stikk når man fortøyer rundt påler etc. Den hverken kiler seg eller glir opp når den er slått skikkelig.

Brukes mest til heising av fl agg og til skjøting av liner med forskjellige tykkelse. Det er et stikk som kun fungerer under belastning.

Pass på å utføre det riktig.

Pålestikk

Flaggstikk

Dette stikket er raskt å slå samtidig som den er pålitelig. Kan være vanskelig å få opp.

Flaggstikk

43

Knutar og stikk

Nyttige knutar og stikk

Halvstikk

Dette stikket er ypperlig til å hindre at et skjøte e.l. “løper” ut av f.eks. en blokk. (stoppstikk).

Båtmannsknop

Denne knopen er allsidig og til sjøs brukes den til det meste når den er strammet til.

Sholtfeste

Båten din er sikkert utrustet med ett eller fl ere kryssholt vanligvis på for- og akter- dekket. Seil båter har dem også ofte på eller i nærheten av masten. Når du fortøyer båten bruker du sikkert kryssholt. Da er det viktig at du vet hvordan du belegger på et kryssholt. Samme prinsipp gjelder når man skal belegge ett fall på en seilbåt.

44

Knuter og spleiser

Knuter og spleiser

M

ed tau og hyssing kan du berge deg godt i en rekke situasjoner. Alt fra å lage gapahuk, i båten, i det daglige arbeidet og for reparasjoner. For å utnytte tauet riktig og stole på det i viktige situasjoner, er det nyttig å ha kjennskap til noen knuter og vite litt om tau.

Gode tau er dyre og blir lett ødelagt. Ta vare på tauverk og vedlikehold det som alt annet verktøy.

Flettet tau S

elvspleisertau er praktisk der du trenger tau med løkker eller du trenger et tau som forgreiner seg, uten knuter og klumper som kan henge seg fast og er disponert for tugger. Selvspleisertau er strømpefl ettet tau som du lett kan åpne og fl ette andre tau inn i.

Hva er vitsen med å kunne knuter?

Du bruker mindre tau.

Du stoler på knuten - og tauet.

Tauarbeidet går raskere og resultatet blir bedre.

Når tauet belastes slik at det ryker, ryker det i knuten. Knuten er normalt altså tauets svakeste punkt. Knuter har forskjellig evne til å svekke tauet. Hvis du bruker riktige knuter, øker du med andre ord tauets bruddstyrke. Du kan raskt åpne knuten igjen og slippe å kutte det. Et tau med knute på eller som må kuttes blir ofte ubrukelig til det formål det er innkjøpt. Felles for alle knuter på enden av et tau er at tampen — enden på tauet som stikker ut av knuten, skal være 10 til15 centimeter. Mange knuter kan både slåes og tres. Det gjelder knuter som åttetallsknuten, dobbelt halvstikk og prusik. Lær deg både å slå knutene og å tre dem. Altså til å sy knuten med en tauende rundt en gjenstand eller gjennom hemper. Da slipper du å stå å klun dre når du har det travelt eller det er mørkt.

Stell og vedlikehold av tau

Vått tau bør tørkes etter tur. Når tauet er helt tørt oppbevares det mørkt, tørt og kjølig. Tauet brettes eller kveiles best sammen i en stor kveil.

Surring

Har skistaven eller fi skestanga brukket? Har økseskaftet eller teltstanga brukket? Da kan du skjøte den ved å surre med hyssing eller metalltråd. Tjærebånd kan også brukes, men en god sur ring med tråd eller hyssing blir gjerne sterkest. Etterpå kan du lakke over surringen eller gni den inn med lim, slik at den blir slitesterk og ikke går opp. Tau, hyssing og tråd trekker seg gjerne sammen når det blir vått. Vær nøye med at både det du skal surre og tråden er tørr, ellers blir surringen gjerne slakk når det hele tørker. Du kan også lage en surring for å få bedre grep om en fi l, kniv eller annet verktøy. Kanskje du bør spjelke før du surrer?

45

Knuter og spleiser Takling T

akling – når du har kuttet et tau Surr enden av tauet med sytråd, seilgarn eller tynn hys sing. Surr stramt i motsatt retning av tvinningen i tauet. For beste resultat bør du sy sammen taklingen i tauet. Til slutt kan du gni inn surringen med lim.

Spleising E

n fi n måte å arbeide med kordellslått tau på, er å spleise det. En riktig spleiset tauende, løkke eller skjøt gir unektelig inntrykk av håndverksmessig innsikt.

Skal du spleise to tau, åpner du begge endene fi re til fem omdreininger og legger kordellene vekselvis mot og mellom hverandre. Ofte er det lurt å tape eller svi endene av kordellene, slik at de ikke fl iser seg opp. Så begynner spleisin gen. Ved å vri kordellene motsatt veg får du en liten spalte i tauet som du kan smyge kordel len under, nærmest en slags fl etting. Fri tauet på nytt på den andre siden og fl ett inn neste kordell. Slik fortsetter du suksessivt med kordellene, inntil alle kordellene på begge tauene er fl ettet inn til en jevn fortykning på tauet. Med en øyespleis lager du en løkke på tauet og med en endespleis lager du en ende på tauet hvis du ikke vil svi eller takle enden. Vanskeligheten med spleising kan være å holde rekkefølgen med kordellene og få spleisingen tilstrekkelig stram. Under spleising som ellers, gir øvelse ferdighet. I begynnelsen er det ofte greit å få hjelp av en som kan det fra før.

46

Knuter og spleiser Tau av vidjer og røtter H

ar du ikke tau eller hyssing? Da kan du improvisere av bjørkegreiner, bjørkerøtter, vidjegreiner og brennesle.

Tau lager du av lange kvistfrie greiner eller un gbusker av pil, hassel, bjørk eller selje. Du må vri emnene sammen, gjerne to eller tre greiner for å få nødvendig styrke. Begynner greinene å bli tørre må du først bløyte dem noen timer i vann. Det krever en del trening å klare å vri en skikkelig vidjetamp, men den er både sterk og dekorativ. Bjørkerøtter behøver du ikke å vri, de er sterke og seige som de er. Når de tørker blir de vanskelige å håndtere og må bløytes på nytt. Har du god tid og mye brennesle, kan du lage tau av lange brenneslestengler.

Legg stilkene i bløtt ett døgn i kaldt vann, eller fem timer i varmt vann. Bank stilkene myke med en klubbe, hammer eller sten, før du henger dem til tørk. På den måten splitter du opp fi brene slik at de senere kan fl ettes sam men til et tau. Når fi brene er helt tørre, lager du en kam ved å slå spiker eller pinner ned i en planke. Gre fi brene gjennom kammen inntil du får ut lange trådaktige fi bre. Lag bunt er av fi brene og fl ett sammen buntene til et tau. Ved stadig å fl ette inn nye bunter kan du gjøre tauet så langt du vil.

47

Her er det spesielt viktig å sikre alle ender mot op pfl ising og tauet mot mere opptvinning- Bruk hyss ing. Kordelene skal tvinnes opp og tres i hverandre som pilene antyder.

Kortspleis består av to spleiser, og vi konsentrerer oss først om de nummererte endene. De andre er det lurt å knyte fast i lang-tauet som på tegningen. Det er så bare å begynne en vanlig spleis med kordel som pilen på tegningen antyder.

Knuter og spleiser Kortspleis

Man fortsetter med kordel 2 som pilen viser, så kordel 3 til man er ferdig med ønsket antall om ganger. Vær oppmerksom på at spleisen lett blir slak der tauene møtes slik at det kan lønne seg å stramme kordelene godt i begyn nelsen.

Når spleisingen med det ene settet kordler er helt ferdig, løs ner man opp tauet som holder de andre og begynner spleisin gen her på samme måte. Alle sikringer på tamper etc. fjernes når spleisen er ferdig.

48

Knuter og spleiser Øyespleis Ø

yespleis lager man når man trenger en fast løkke, et “øye” i enden av tauet eller når man ønsker å spleise et tau inn på et annet slik at disse former en Y. Endekordellene tvinnes ut som nevnt tidligere under “Generelt” og det lages en åpning i tauet der man ønsker løk ken skal slutte.

Kordelene tres gjennom åpningene i tauet slik som tallene angir.

Begynn spleisingen med kordel 3 som skal under den delen av langtauet som er mellom kordel 1 og 2. Fortsett med kordel 2 slik som pilen på tegningen viser.

Nå er en hel omgang ferdig og alle kordelene skal ligge i “samme høyde” som nevnt tidlig ere. Spleisen videre er i rekkefølgen 1, 2, 3, 1, 2, 3 o.s.v. helt til kordelene tar slutt eller til du synes spleisen er pen å se på i forhold til stør relsen på løkken. Før en pen og proposjonell spleis kan det lønne seg å spleise lenger enn nødvendig.

For å få en pen avslutning på spleisen kan man tynne ut kordelene og spleise disse inn i tauet .

49

Hushald Fløte

Hvis man lar uhomogenisert helmelk stå i vide kar fl yter fettperlene opp og fl øten legger seg øverst. Den kan så øses av (skumme fl øten). Hvis man har en separator kan man bare fylle i melka og dreie rundt hendelen.

Separatoren sentrifugerer melka slik at den skiller seg etter vekt.

Fløten er lettest og kommer ut fra det øverste røret.

Flatbrød

5 dl bygg- eller havremel 5 dl sammalt hvete, fi n eller grov 4 dl rugmel 3/4 ts salt 5 dl vann eller melk (eller litt av hvert)

Flatbrød er den enkleste formen for bakst. Man kan bruke hvilke som helst meltyper, men deigen binder seg bedre hvis man har med noe rugmel eller hvetemel. Melet blandes med veske (melk eller vann) og salt. Man kan også bruke kokte, malte poteter i deigen, da trengs det ikke så mye veske. En idé kan være å kjevle på ei løs treplate som man legger en fuktig klut under. Man kan bruke et vanlig glatt kjevle, eller et kjevle med rifl er eller ruter. Hvis man bruker godt med mel unngår man at deigen klistrer. Deigen skal eltes og knas til den er blitt jevn og seig. Deigen blir lettere å arbeide med hvis den får hvile over natten før man arbeider videre. Den ferdig-eltede deigen rulles til en pølse, som deles opp og formes til boller. Så skal deigen kjevles ut. Det er lettest å kjevle på ubehandlet tre som står så lavt at man kan sitte og kjevle.

Når leiven stekes skal det imidlertid helst ikke være så mye løst mel på den. Flatbrød stekes langsomt på takke eller eventuelt på en tørr stekepanne. Temperaturen er riktig når litt mel blir lysebrunt på to minutter. Leiven skal løftes litt på og snus underveis slik at fl atbrødet blir gult og sprøtt helt ut i kanten.

Gjær G

jær er levende, encellede organismer som kan omdanne søtstoffer i deig til karbondiok sid. Denne gassen samles opp i den seige deigen og gjør at den blir luftig. Gjær fi nnes overalt og man kan enkelt dyrke gjær selv.

4 l vann 125 g humle 750 g rugmel 250 g sukker 40 g salt

Kok vannet og humlen i en halv time, sil og la vannet stå til det er avkjølt. Bland mel, sukker og salt og rør vannet gradvis i. La det stå fi re dager ved jevn varme. Rør et par ganger om dagen. Ferdig gjær oppbevares tett og kjølig. Rør opp i blandingen når gjæren skal brukes, til en liter veske trengs seks skjeer slik gjær. Denne gjæren er særlig egnet til kaldhevede brød siden den trenger litt lengre tid en vanlig “kjøpegjær”. Brødet får en fyldig smak, omtrent som en mellomting av surdeig og vanlig gjæret brød. Hvis man har lite gjær kan man bruke poteter til å spe ut gjæra. Kok 8 mellomstore poteter og press dem i vannet. Når blandingen er blitt lunken tilsettes 3 spiseskjeer hvetemel, 3 spis eskjeer sukker og 20 g gjær. La det stå i minst en time før blandingen brukes i deigen. Man kan ta av 4-5 store spiseskjeer til neste bakst. Humle gir god smak i brød og øl.

50

Hushald Gjærdeig G

jærdeig er utgangspunktet for brød, boller, horn og lignende. Hvetemel, og til en hvis grad rug, har bedre hevingsevne enn annet mel og må være med hvis man skal få en lett gjærdeig. Opptil 30 % av melet kan være bygg eller havre. Forholdet mellom ingrediensene varierer etter hva man baker, og hva man liker best. Oppskrift på 2-3 grove brød kan være:

1 liter vann, 1 pakke gjær, 1 ts salt, 1/2 kg grov sammalt rug 1/2 kg grov sammalt hvete 1/2 kg hvetemel.

Til boller kan man bruke

3,5 dl melk, 1 pakke gjær 50-100 g margarin 50-90 g sukker 1 ts kardemomme 1/2 kg hvetemel. Pensles med egg (16-20 boller).

Alle ingrediensene knas grundig sammen til deigen er jevn og seig. Dette er den avgjørende delen av prosessen - hvis man knar for lite, hever deigen dårlig, og bakverket blir tungt og smuler mye. Når man bruker fi ngervarm veske og deigen står lunt, hever deigen på omtrent en time. Med lavere temperaturer eller mindre gjær tar det lengre tid. Hvis man bruker kaldt vann, kan man for eksempel sette en deig om kvelden og bake den ut neste dag. Når deigen har gjæret knar man den sammen, former den, og legger den på stekeplate eller i form. La deigen gjære opp igjen (ca. 35 min), og stek den så i ovn ved 220 grader i ca. 50 min.

All gjærbakst må avkjøles på rist slik at fuktigheten slipper ut. Dekk over med et klede mens den tørker. For å få forskjellige typer brød kan man bruke ulike meltyper og tilsette gryn og frø i deigen. Man kan også variere med surdeigsbrød, hjemmelaget gjær eller potetgjær. Når man først har blitt vant med skikkelig gjærbakst kan man ikke leve uten! Ingen bakeriprodukter kan sam menlignes med et godt hjemmebakt brød.

Surdeig S

urdeig er et spennende alternativ til gjær når man baker brød. For å få fram den spesielle surbrødsmaken bruker man ofte surmelk og mye rugmel i deigen. Surdeigsbrød er mer holdbart enn vanlig brød.

Surdeig kan lages ved å røre sammen 25 g gjær, 2 dl kulturmelk og ca. 2 dl rugmel. Dekk til og la det stå i romtemperatur til neste dag. Rør opp med litt lunkent vann og mer mel, og la den gjære enda et døgn. Hvis man ikke bruker gjær får man en enda mer karakteristisk smak.

Lag en løs deig av 2 dl rugmel og ca. 2 dl vann, dekk til og la deigen stå varmt slik at den surner. Etter tre dager skal deigen fordobles med vann og sammalt mel. La deigen gjære et døgn til.

Man bruker hele surdeigen i brøddeigen. Når alt er godt blandet tar av en klump av den nye dei gen. Denne biten kan brukes som hevingsmiddel i neste bakst. Strø litt mel på klumpen og oppbevar tett og kjølig.

51

Hushald Helmelk

God helmelk har ikke bunnfall, den er gulhvit, lukter friskt, smaker godt, gir mye fl øte og løper ikke sammen når den blir kokt. Spesielt når det er varmt ute så er det svært viktig at mjelka får rask avkjøling for å unngå at den blir dårleg. Ha den i heilt reine mjølkeholkar (metallspann med lokk), og sett den i bekken eller elva for kjøling. Det er vanleg å grave ut i bekken slik at ein kan sette holkane under vatn.

Skummet melk

Når man tar fl øten ut av helmelka sitter man igjen med skummet melk.

Smør

Smør lages ved å kjerne fl øte eller rømme. I gamle dager brukte man to hovedtyper av kjerner. De mest primitive var høye stående kar der man “stampet” fl øten med en pinne med en plate nederst. Den andre sorten var runde kar som man dreide på. Smøret kommer raskest hvis satsen er 12 - 15 grader og kjernen ikke er mer enn halvfylt. Man får smør og kjernemelk. Sil av kjernemelken, skyll smøret godt i kaldt vann, salt og elt til det er mest mulig fritt for vann og kjernemelk. 25 - 30 liter helmelk gir ca. et kilo smør.

Surmelk

Hvis man lar ubehandlet melk stå en stund blir den sur.Det er ikke alltid surning lykkes, melka inneholder både “snille” og “slemme” bakterier og de uønskede bakterier kan enkelte ganger ta overhånd. God hygene rundt melkinga gjør at man får færre bakterier i melka, men man får for holdsvis fl ere av de skadelige bakteriene, og derfor er det større sjanse for at melka mugler eller blir dårlig. Ved å tilsette en syrekultur som man vet er god så øker man sjansen betraktelig for å få en vellykket syrning. Kulturmelk kan man kjøpe på markedet.

Det går raskere og blir bedre hvis man varmer opp melka til 25 - 30 grader og så tilsetter en syrevekker. Bruk minst to spiseskjeer syrevekker per liter melk. Rør godt. Dekk til melken og sett den lunt. IKKE rør i melka etter at den er satt til syrning! Hvis man bruker syrevekker løper den sammen på 12-16 timer. Sett den så kaldt. Hvis man skal bruke surmelka som basis senere, bør man ta av til syrevekker før man rører sammen melka.

Rømme

Rømme lages på samme måte som surmelk, men man bruker fl øte isteden for melk. Eventuelt kan man la melka surne først, for så å skumme av rømmen.

52

Hushald Ost

Det fi nnes fl ere forskjellige typer oster som lages på forskjellige måter. Kasein er en enkel form for ost. Cottage cheese er et eksempel. Kasein lager man ved å varme surmelk over svak varme slik at den skiller seg. Sil av mysen gjennom et klede. Man kan spise den som den er, eller krydre den. Løypeoster lages av søtmelk som tilsettes løype. Løype er enzymer som fi nnes i kalvemager. Varm melka til den er lunken og tilsett løypa slik at osten skilles fra mysen. Når melka har skilt seg, siler man fra mysen, salter og former osten og setter den til gjæring og lagring. 10 liter melk gir omtrent et kilo ost. Eksempler på slik ost er jarlsberg, sveitser, norvegia, camembert og norman na. Mysen kan drikkes av mennesker eller dyr, eller kan brukes i mat.

Hermetisering H

ermetisering er en metode for å konservere matvarer. Maten varmes opp slik at bakterier og sopp dør, og legges i tette beholdere der nye bakterier eller sopp ikke kan komme til. Me toden er velegnet for frukt, bær, sopp og tomat. Tidligere har det vært vanlig å hermetisere både grønnsaker og tilberedt kjøtt og fi sk, men moderne kokebøker fraråder at dette gjøres uten spesielt utstyr.

De beste beholderene for hermetikk er glass med skrukork med gummiforing (man kan gjenbruke vanlige syltetøy-glass o.l.). Hvis lokkene er av den typen som gir litt etter når man trykker på dem, er det lett å sjekke om hermetiseringen er vel lykket. Det er lettvint å bruke store glass, men man risikerer da at maten blir dårlig før man har spist tomt glasset. Hvis man skal herme tisere i vannbad må man ha spesielle hermetik kglass (“Norgesglass”).

Snarhermetisering brukes oftest når man skal hermetisere frukt og bær i moderate mengder. Legg matvarene i kokende lake og la det koke til de er helt gjennomvarme og møre. Desinfi ser glass, lokk og eventuelle gummiringer ved å dampe dem i en stor kjele eller i steikeovnen ved 150 grader i minst et kvarter. Frukten leg ges tett i de varme glassene. Fyll helt opp med den kokende sausen. Lokket festes med det samme. Fyll bare ett eller to glass om gangen slik at de ikke rek ker å kjøles ned før de er tette. Når innholdet i hermetikkglasset blir kaldt, oppstår et under trykk inni glasset, og lokket trekkes ned hvis det er av den bevegelige sorten. Hvis lokket beveger seg når man trykker på midten, er glasset ikke tett, og maten må brukes relativt raskt, eller man må hermetisere på nytt.

Hermetikkglass (“Norgesglass”) kan man kon trollere ved å skru av metallhylsen og under søke om glasslokket har sugd seg fast. Herme tikk på gjennomsiktige glass oppbevares mørkt så ikke maten blekes av lyset.

Vannbad kan brukes hvis man skal herme tisere mye på en gang. Da er det nødvendig å ha hermetikkglass. Fyll de kalde glassene helt opp med innholdet og hell lake til ca. 3 cm fra kanten. Legg på lokket og gummiringen, skru metallringen helt igjen og dra den en kvart omdreining opp igjen. Sett glassene oppi en kjele, man kan bruke et klede for å hindre at glassene slår mot hveran dre eller mot bunnen. Fyll i kaldt vann slik at glassene nesten er dekt. Kok. Ta glassene opp, skru til metallringen og la glassene kjøles ned. Undersøk neste dag om lokket har sugd seg fast.

Når man hermetiserer frukt bruker man van ligvis sukkerlake (250-600 g sukker pr. liter vann). Man kan gjerne blande i gode ting, krydder eller brennevin eller noe slikt. For eksempel er fl ådde plommer hermetisert med blanding av sukkerlake og konjakk veldig godt. Til grønnsaker brukes saltvann. Hvis man vil forsøke å hermetisere kjøtt eller fi sk bruker man kraft. Fiskekaker, fi skeboller, kjøttkaker, kjøttboller og koteletter hermetiseres straks etter at de er kokt eller stekt. Hvis man bruker hermetikkglass skal de hermetiseres ved god varme. En halv time hvis glasset er en halv liter, tre kvarter hvis glas

set er 1-2 liter og en time hvis glasset tar 2-3 liter.

53

Hushald

Kraft

Fiskekraft

Fiskekraft kokes på ben, nakke, hale, hode og andre kjøttrester. Man kan også bruke småfi sk. Benene kuttes opp og blodet fjernes slik at sausen blir klar. Det er lettere å få bort blodet hvis man lar restene ligge en halvtime i vann. Hvis man bruker hodet må man fjerne gjellene. Skin net skrapes for skjell. 1 kg ben eller 600 g fi skekjøtt kokes i vann eller gammel kraft i 20 minutter sammen med 1 stor løk, 6-8 pepperkorn og litt salt. Ta av skummet etterhvert som det fl yter opp. Sil og vask kjelen. Hvis man lar bein koke for lenge får man limsmak på kraften. Man kan konsentrerer kraften ved å koke den inn på sterk varme, gjerne med litt hvitvin oppi.

Kjøttkraft

Kjøttkraft kokes av bein, sener og hinner fra dyr og fugl. Del opp i biter og vask hvis nød vendig. Kok i vann og salt. Skum hele tiden. La kraften småkoke i 2-3 timer. Ta ut større bit er og sil. Man kan også tilsette litt purre, selleri, gulrot, persillerot og/eller løk som får koke med den siste timen. Pepper, nellik, timian, basilikum eller laurbærblad kan også være godt.

Hvis kraft skal oppbevares over tid må den fryses eller kokes opp med jevne mellomrom. Feit kraft som det danner seg fettlokk oppå kan stå ganske lenge, særlig hvis den oppbeva res i noe høyt og tynt slik at fettlaget blir tykt.

Lumper

1 kg poteter kokt med skallet på 1 ts salt 3 dl mel, like deler hvetemel, byggmel og rugmel eller bare hvetemel Mal nykokte poteter sammen med saltet. Avkjøl massen og kna inn melet. Bruk så lite mel som mulig. Potetene kan gjerne være gamle, det er vanskelig å lage lumper av nypotet. Massen skal helst stekes før den har stått så lenge. Lumper stekes ved god varme på takke, på plate eller i tørr stekepanne. Legg lumpene inn i et klede etterhvert som de stekes.

54

Hushald Saft

Dere kan begynne å høste av bærhagen når dere får klarsignal fra mentor.

Råsaft/ ferskpresset saft lager man ved å knuse eller male forskjellige sorter frukt og bær. Når bærene er knust tilsetter man 2-4 dl vann pr. kilo bær og siler den knuste massen gjennom et klede. Man kan presse ut en del ekstra hvis man vrir kledet hardt sammen, men da får man ofte en mindre klar saft. Man kan også få ut littekstra saft hvis man lar massenstå i kaldt vann i et døgn (tyttebær: en uke).

Når man har fått ut ren saft, rører man inn sukker til det smaker godt, mellom 375 og 500 g sukker kan være passe. Det er lett å sukre for mye, siden det ofte ligger uoppløst sukker nederst i bollen. Ferdig saft kan fylles på fl asker eller dunker med kork.

Kokt saft kan lages av alle slags bær, gjerne som blanding av forskjellige sorter. Bærene bør være fullmodne. Rensk bærene for rusk og blad og skyll dem. Kok bærene langsomt opp, bruk 2-3 de siliter vann per kilo bær. Det må være med en del vann slik at det virkelig blir saft, og ikke gelé. La det trekke under lokk til bærene har skiftet farge og saften er trukket ut, bærene skal ikke koke eller røres i stykker. Sil gjennom et klede. La saften koke i noen minutter før sukkeret tilsettes. Bruk ca. 400 gram sukker til et kilo bær. Kok opp igjen og fyll på varme fl asker som lukkes tett. Flaskene må være dampet i kasserolle eller stekeovn på 150 grader i minst et kvarter før de brukes (se hermetisering). Det er mulig å få ut litt ekstra saft hvis man koker bærene en gang til, men denne blir ikke så kraftig på smak. Eventuelt kan man vri ut mer saft fra bærene ved å legge dem i et gass-klede, og vri for hånd eller ved hjelp av en kjepp. Safta må da stå i ro en dag slik at bunnfallet legger seg ned. Hell forsiktig den klare safta fra bunnfallet.

Syltetøy

Rårøre, er en blanding av mosede bær og sukker. Smak til slik at det blir rett sukkermengde. Suk keret løser seg opp en del hvis det får stå en stund, men det er viktig at man rører godt. Rårøre av tyttebær trenger ikke konserveringsmiddel, de kan ligge i årevis på grunn av det naturlige in nholdet av benzosyre. Rårøre er friskt og sommerlig, jordbær smaker ekstra godt! “Ekte” syltetøy er imidlertid kokt og kan derfor stå lenge hvis det oppbevares hermetisk. Legg bær eller frukt lagvis med sukker i en stor kjele. Til bringebær, jordbær, blåbær, molter og bjørnebær bruker man rundt 350 gram sukker per kilo bær. Til solbær, rips, rognebær, plommer, tyttebær og rensede neper bruker man omtrent et halvt kilo sukker per kilo bær. er kokt skal det straks fylles på glass som er omhyggelig rengjorte. Glassene bør dampes i en kjele eller i stekeovnen ved omtrent 150 grader i et kvarter, slik at de blir fri for mugg og gjær-celler. Beholderne skal være varme og skal fylles helt opp, lokket skrus på med det samme. Til epler og frukt bruker man ca. 200 gram sukker. Hvis syltetøyet blir for tørt kan man tilsette litt vann. La det koke langsomt opp og rør godt. Skum av. Små bær og oppskåret rabarbra skal koke minst 5-10 min, plommer minst 8-10 min og stikkelsbær minst 25-30 min. Når syltetøyet Glassene må være helt tette. De beste glassene er den typen med skrulokk som er helt faste når glasset er uåpnet, men som kan trykkes ned i midten når glasset er åpnet. Ved en vellykket hermetisering trekkes lokket ned og bli helt når innholdet har kjølt seg ned. Hvis lokket ikke trekkes ned må syltetøyet kokes opp igjen, eller spises med det samme. Hvis man er få i familien, eller spiser lite syltetøy, er

55

Hushald

små glass er best, da risikerer man ikke at syltetøyet blir dårlig fra man åpner glasset til man har spist opp. Blåbærsyltetøy kan lett bli bløtt, noe som kan motvirkes ved å tilsette en teskje sitronsyre per kilo, eller ved å blande med bærslag som er rike på syre, for eksem pel rips. Blanding av rips, solbær og blåbær er forøvrig veldig godt. Rognebærmarmelade. Rognebærene blandes ofte med like mye epler. Syltede appelsinskall lages ved å la skallene ligge i vann i et døgn. Kok dem til de er møre. Kok 750 gram sukker i 3 desiliter vann til sukkeret er oppløst, legg skallene i og kok i ti minutter til.

Saus D

e fl este sauser er basert på en enkel lys saus. Smelt 1 ss smør i en kasserolle og tilsett 2 ss siktet hvetemel. Rør godt slik at blandingen blir jevn, og tilsett gradvis 4 dl kraft/buljong under stadig omrøring. Smak til med salt. Kok til melet er helt løst opp og det ikke er noe melsmak. Smakstilsetningen avgjør sausens navn. Man kan tilsette hva det skulle være av gode saker.

Noen eksempler:

Pepperrotsaus

tilsett 1 ss revet pepperrot, 1 ts eddik, 1 ts sukker

Hvitsaus

er en variant av lys saus der man bruker melk eller en blanding av melk og kraft isteden for bare kraft. 1 ss smør, 2 ss hvetemel, 2 dl melk, 2 dl kraft, ca 1/4 ts salt.

Brunsaus

får man ved å steke melet på relativt høy varme. Melet skal svis til det har en mørk brunfarge. Melet kan svis tørt eller det kan stekes sammen med smør. Hvis man ikke har skikkelig kraft bruker man gjerne en mørk kjøttbuljong. 2 ss smør, 3 ss mel, 4 dl kraft/buljong, salt.

Hvis man har en suppebase eller kraft som an skal tykne kan man prøve en snarvei. Bland mel og litt væske i et glass med lokk, og rist godt til det ikke er klumper igjen. Tilsett bland ingen, rør og kok. Det er lett at det blir mels mak når man gjør det slik, derfor foretrekker mange å begynne med smør og mel i en annen kasserolle slik det er forklart ovenfor. Det er lett å lage saus, men hvis man vil lage en virkelig god saus kreves det litt mer. Hemmeligheten er stort sett kraften sausen lages på.

56

Reinhald Einerlåg B

rakelåg eller einerlåg er avkok av einerkvister, gjerne med bær på, og brukes som bryggevann i tradisjonell norsk hjemmebrygging. Eineren gir ølet en krydret aroma, samti dig som det skal ha preserverende egenskaper. Videre kan einerkvistene fungere som en sil nederst i mesketanken. Einerlåg har også vært brukt til andre formål enn ølbrygging; den skal visstnok være bra mot håravfall og fl ass, og virke legende på utslett, skabb og verk ende sår. Bad i varm einerlåg ble videre ansett som et godt middel mot gikt.

Einerlåg kan du lage selv hele året, bare det er einer i nærheten og det er det alltid i Norge - for den fi nnes jo over hele landet.

Du klipper opp friske einerkvister med bar og bær i 10 - 15 cm lange biter, har det i en stor gryte på minst 4 liter eller mer. Ha vann i gryten så vannet akkurat dekker einerkvisten, som er pakket sammen til randen av gryten. Dette skal så småkoke i omkring 3 timer, da er nesten halve vannet kokt bort, greinen siles av og du har ferdig einerlåg. het også at den som engang hugget eineren, overtok tannverken. Gikk en med einerbær i lommen, var en trygg for underjordiske. Hengte man en einerkvist over inngangsdøren, var man beskyttet mot trolldom. Var man ute og plukket einer på en torsdag tre dager før fullmåne, fi kk man magiske bær… mens man kom til å gjøre en god handel hvis man plukket einebær første onsdag etter nymåne.

Til hår

Vask i einerlåg. Håret skal tørke sakte så einer lågen tørker og maseres inn i hodenbunnen. Einerbær bruker tre år på å modnes. Det første året ligner bæremnet en lysegul knopp. Det andre året blir bærene grønne og den tredje høsten blåsvarte. De grønne bærene er um odne, det er de blåsvarte vi bruker. På samme busk kan det være umodne, halvmodne og fullmodne bær samtidig. Einerbark ble brukt mot huggormbitt. Noen ein erbær i munnen eller drikke utkok av einer (einerlåg) skulle verne mot smitte. Einerlåg ble også brukt til hårvask. Det hjalp mot fett hår og ga håret en fi n glans, og motvirket hårav fall og hudsykdommer. Ved blærekatarr satt man på en bøtte med dampende einerlåg. Mot forkjølelse, astma, kikhoste, forstoppelse, nyre sykdommer og nervøsitet ble einerbærte brukt. Teen ble dessuten regnet som vanndrivende. Einerbar ble brukt som gulvstrø til helg og høytid. Det ga frisk og ren lukt. Bar ble også brukt som luftfrisker på utedoen

Bruk

Einerbær brukes som krydder til kjøtt, i mari nader, viltsaus og i brennevin. Noen malte bær i grovt brød gir en deilig smak av natur. Bærene har en aromatisk og bittersøt smak. Som medisin er den lite aktuell i dag fordi den kan være skadelig for nyrene. Folk med nyrep-

roblemer bør ikke spise einerbær, heller ikke gra vide da einer virker sammentrekkende på livmoren.

I den norske folketradisjonen hadde einer en bred plass, einerbærene var et universalmiddel som hjalp mot nyresyke, tuberkulose og øyen plager. Mot tannverk ble det sagt at det hjalp å pirke seg i tannen med en fl is av einer. Men det måtte være en einer som bare hadde én stamme. Da forsvant tannverken, men det De har ikkje bakteriedrepande vaskemiddel, så kok alt de kan koke! Vatn er ein forutsetning for bakterievekts, så sjå til at fuktige klutar får tørke så fort som mulig.

57

Skogsarbeid Trefelling F

elling av trær. Før man starter felling skal man se til at alle sikkerhetsforans¬taltninger er tatt. Dette gjelder egen påkledning og utstyr. Hjelm SKAL benyttes under felling av trær. I tillegg må man påse at alle andre deltakere er forskriftsmessig plassert og er bevisst på arbeidet du er i ferd med å gjøre.

Når man har funnet treet man skal felle, må man sikre at ingen andre ar¬beider i en av stand av to trelengder. Dersom man er usikker på fallretning, sikres treet med tau festet så høyt som mulig i treet på den ønskede fall siden. På den siden du vil treet skal falle hogges et felleskår. Felleskåret hogges ovenfra og inn i stammen. Hogg så vannrett inn i underkant slik at det fjernes en kile. Bruk barkespade eller øks og fjern barken fra felleskåret og opp til brysthøyde. Dette kalles å sokke og er for å slippe å snu på stokken når du barker etterpå Start å sage fra motsatt side mot felleskåret. Stopp å sage når det gjenstår ca 2 cm. Dette kalles brytekant. Nå roper du varsko og sjekker at det ikke står noen i nærheten før du dytter eller drar treet overende.

Kvisting

Når treet ligger på bakken, starter kvistingen. Start i rotenden og gå oppover. Stå på motsatt side av hvor du fører øksen. Bruk det som en re¬gel å alltid stå på motsatt side av stammen i forhold til hvor du hogger eller arbeider. Når du bruker øks, så hogg alltid i retning fra deg.

Barking

Bruk barkespaden som en skyffel og dytt ifra deg. Start i rotenden og gå op¬pover. Dere trenger kun å barke det som skal gå til tømmer. Bruk tømmersaksa når dere løfter tømmer.

Hest i skogen

Når dere har med hesten i skogen, må dere huske på at hesten trenger både mat og drikke.

Seletøy:

Sjekk over at seletøyet ligger godt på og at det ikke er noe som gnager eller stikker hesten.

58

Sliping Vedlikehold av utstyr S

tell godt med kniver og redskaper

Kniver og verktøy ligger ofte hulter til bulter i samme kasse. Det sliter unødig hardt på stålet og medfører uskarpe egger. Heng utsatt verktøy på veggen eller hold det adskilt på annen måte. For å holde en kniv skarp må den slipes på et bryne med jevne mellomrom. En gang i blant trenger den også skikkelig sliping på slipestein med etterfølgende bryning og polering.

Hva skjer når man bryner?

Når man sliper en kniv ved hjelp av et bryne, slipes kun den ytterste spissen. Kniven blir skarp, men eggvinkelen øker. Etter mange slike runder er det vanskelig å få en egg som holder seg skarp. Kniven må slipes skikkelig på en slip estein for å få tilbake den opprinnelige eggvinkelen.

En skarp egg

Hvordan slipe?

Eggen er sløv på nytt. Eggen er sløv og moden for sliping. Ved å bruke bryne til sliping blir eggen skarp, men eggvin kelen blir større. Etter mange sliperunder med bryne er eggvinkelen så stor at det er umulig å få den skikkelig skarp. Ved hjelp av slipestein kan eggen slipes ned til sin opprin nelige form og vinkel.

Eggvinkel

Kniver og verktøy har en spesiell vinkel på eggen tilpas set bruksområdet. En liten vinkel (1) skjærer lett, men eggen er tynn og skades fort hvis den brukes på for hardt treverk. Motsatt gir en butt vinkel (2) en sterkere og mer holdbar egg, men den skjærer ikke så lett.

59

Sliping Sliping

Steinen skal holdes fuktig. Press kniven lett mot steinen og vri slik at vann og gnistpartikler passerer på oversiden av eggen. Når slipestein en går rundt i én retning, kan du velge om du vil slipe med eller mot denne. Hvis du sliper med steinen, vil det fl ises opp mer stål på oversiden enn når du sliper mot. Ulempen når du holder kniven mot retningen, er at jernet kan gå inn i steinen og gjøre skade.

En stor slipestein gir best resultat. Hvis diam eteren på steinen er liten, vil kniven slipes «buet». Den blir meget skarp, men eggen brek ker lett og blir fort sløv igjen.

Når slipesteinen blir salrygget... ...og det blir den gjerne etter jevnlig bruk, da bør den rettes av. Bruk et jevnt jernstykke som er bredere enn steinen, men har du ei øks som trenger sliping, så kan det godt hende at den jobben gjør samme nytten!

Slipestikke (jigg)

Under slipearbeidet er det viktig, men også vanskelig, å holde kniven i riktig vinkel mot steinen. Som hjelpemiddel brukes en jigg.

En enkel, håndlaget jigg er også grei å lage selv.

Har du tilgang til ein slipestein, så kan du snekre et anlegg som hjelper deg å holde kniven stødig.

Sliping av sakser

Slipingen gjøres som for kniver, men saksene skal kun slipes på yttersiden (der kantene er skrådd). På innsiden av bladene brukes kun et fi nt bryne eller en lærbit til å fjerne råeggen etter slipingen, og det må gjøres svært forsiktig.

60

Førstehjelp Førstehjelp F

ørstehjelp er (vanligvis) medisinsk hjelp ved akutt skade eller sykdom som kan gis av ikke-medisinsk personell uten bruk av spesialutstyr. Førstehjelpens overordnede målsetting i alvorlige akuttsituasjoner er å sikre at kroppen får tilstrekkelig oksygen, dernest at allerede oppståtte skader ikke forverres. Varsling (av AMK-sentral for lege, ambulanse, luftambu lanse) ved alvorlige tilstander bør om mulig gjøres parallelt med førstehjelpen. Lindring av ubehag, trøsting og beroligelse er også viktige deler av førstehjelpen.

Framgangsmåte

Prioritering av førstehjelp ved alvorlig sykdom, skade eller ulykke er å sjekke bevissthet og å starte basal hjerte-lunge-redning (HLR) ved behov, stanse blødninger, stabilisere brudd, forbinde sår og lindre ubehag.

1) Sjekke bevissthet og starte basal HLR ved behov.

Første tiltak er å sjekke om pasienten er ved bevissthet og viser livstegn. Hvis pasienten reagerer skal han/hun overvåkes og hjelp skaffes om nødvendig. Dersom pasienten ikke reagerer skal man tilkalle hjelp og sette i gang basal hjerte-lunge-redning. man prøve å bandasjere eller spjelke slik at bruddet ikke vinkles eller benendene ikke gnis ser mot hverandre når kroppen beveger seg.

Har man bandasjemateriell tilgjengelig, til dekkes eventuelle åpne sår med rene bandasjer eller kompresser. Hos våkne personer med tilfredsstillende puls undersøker man omfanget av skaden ved å spørre etter smerter og deres lokalisasjon. Hvis personen fritt kan røre armer og ben, vil det sjelden være brudd i dem. Ved trafi kk- og fallulykker foreligger det alltid fare for rygg- og nakkeskader. Flytting av slike per soner før ambulansepersonell eller lege er kom met til stedet, skal derfor ikke skje uten at det er absolutt nødvendig. Hvis personen spontant beveger både hode, armer og ben, er sannsyn ligheten for alvorlig rygg- eller nakkeskade imidlertid liten.

2) Stanse blødninger

Hos personer som puster og har puls ser man etter tegn til ytre blødninger eller brudd. Større blødninger forsøkes om mulig stoppet med stramme bandasjer eller direkte trykk over det blødende stedet. Avklemming (trykk med fi n gre/hånd) av pulsåren nærmere hjertet enn det blødende stedet kan også være en nødløsning. Indre blødninger kan ikke behandles i første hjelpssituasjoner.

3) Stabilisere brudd, forbinde sår og lindre ubehag.

Våkne personer som kan bevege hode, armer og ben fritt uten smerte har sjelden brudd. Ved bruddskader i arm eller ben skal Det er alltid viktig å berolige og trøste pasient en så vidt mulig.

4) Andre førstehjelpstiltak

Det er viktig å unngå nedkjøling. Etter en orienterende undersøkelse (og eventuell be handling) bør personen tildekkes med klær eller tepper mens man venter på ambulanse transport. Pasientens tilstand kan forandre seg raskt. Forlat ikke vedkommende med mindre det er nødvendig for å varsle om ulykken eller be om hjelp.

VED SKADE: KONTAKT REPORTER ELLER NATTEVAKT UMIDDELBART. Om mulig så forlat aldri den skadde alene.

61

Førstehjelp HLR H

jerte- lungeredning. En person puster ikke. Hva gjør du for å hjelpe?

Frie luftveier

Hvis en bevisstløs person puster normalt, skal du holde frie luftveier ved å bøye hodet til pasienten litt bakover og trekk kjeven fram for å lage underbitt.

Åndedrett

Sjekk pusten ved å bruke 3 av sansene dine, se, lytt og føl etter normal pust. Bruk god tid, ca 10 sekunder. Finner du normal pust, venter du i ett minutt mens du holder frie luftveier før du leg ger pasienten i sideleie.

Stabilt sideleie

Stabilt Sideleie er en stilling hvor helt eller delvis bevisstløse personer ligger stabilt på siden med hodet bøyd lett bakover og ansiktet vendt nedover. Hensikten med å legge personer i stabilt sideleie er å motvirke at tungen faller bakover og hindrer åndedrettet ved å stenge luftpassasjen, samt å sikre at eventuelle bre kninger, slim eller blod fl yter fritt ut av mun nen i stedet for å renne ned i luftrøret og videre ned i lungene hvor det kan tette til luftveiene eller forårsake lungebetennelse.

Stabilt sideleie

Hva er normal pust? Det er jevn pust uten hosting, surkling, urytme eller stønning.

Hvis pasienten ikke puster normalt eller har sluttet å puste haster det med legehjelp.

Start HLR ved å trykke ned ca 4-5 cm på brystbenet mellom brystvortene 30 ganger i en takt på 100 ganger i minutter. Flett hendene sammen og bruk håndbaken mot punktet. Sitt så nærme pasienten som mulig, strake armen og trykk rett ned i rett vinkel. Gi så 2 innblåsninger igjennom pasientens munn. Disse skal ta ca 1 sekund hvert blås og avslutt når brystet heves.

Fortsett med 30 trykk - 2 innblåsninger til kyn dig hjelp kommer. Denne behandlingen gjøres hvis det IKKE er mangel på oksygen, da tenker jeg på drukning, kvelning, overdose eller lignende, som er grunnen til hjertestansen. Da skal en begynne med 5 innblåsinger før en trykker 30 ganger på brystbenet.

62

Førstehjelp Drukning I

kke sett ditt eget liv i fare ved å forsøke å redde en annen person Situasjon

Drukningsulykker oppstår som regel etter at noen har falt i vannet eller har svømt i kaldt vann eller sterk strøm. Kaldt vann kan gjøre svømming vanskelig og/eller forårsake nedsvel ging av vann.

Diagnose og behandling

Person som er våken, men er sterkt nedkjølt Ta av vått tøy og skift til tørre og varme klær, ev. varme ulltepper. Søk ly for nedbør og vind Drikk varm, gjerne sukkerholdig drikke

Fjerning ut av vannet

Den druknede/nesten-druknede bør løftes ut av vannet i horisontalt leie, eventuelt med hodet lavere enn brystet. Dette forhindrer at væske kommer ned i lungene dersom den nesten druknede kaster opp.

Sirkulasjonen kan bryte sammen når den nesten-druknende løftes ut av vannet pga. endrede trykkforhold, dette kan muligens fore bygges ved at den ulykkesrammede løftes opp liggende.

Person som er bevisstløs, men puster og har puls

Ta av våte klær og bre rundt med varme ulltepper/ varme klær Legg pasienten i stabilt sideleie Ikke forlat personen, pass på at pust og puls er bra

Person som er bevisstløs, ikke har pust og ikke har puls

Tilkall hjelp Fjern klær fra brystkassen Start hjerte-lunge-redning Frie luftveier, deretter 5 innblåsninger Hjertekompresjon dersom personen ikke reager er på innblåsningene Fortsett med 30 trykk mot brystet, 2 innblåsninger osv.

Sår/kuttskader

Enkle sår

Rift og skrubbsår er et enkelt sår, siden bare huden og slimhinnen er skadet. Dette er en over fl atisk hudavskraping. Det gjør at det sjelden blir betennelser eller arrdannelse. Førstehjelpen er at du renser såret for sand og stein med vann og kompress. Dekk til med en tørr steril kompress.

Kompliserte sår

Snittsår blør mye, det har en skarp eller sprikende sårkant. Her er såret lengre under huden til blodårene og nervene. Førstehjelp: her prøver du å klem sammen sårkantene for å stoppe blød ningen og å unngå arr. Dekk til med sårplaster eller steril kompress.

Kompliserte sår

Stikksår har liten inngangsåpning men har i stedet en trang stikkanal. Her går skaden helt til blodårer, sener, nerver, indre organer og av og til beina. Førstehjelp: Dekk til med plaster eller steril bandasje. Send personen til lege.

Kompliserte sår

Fremmedlegeme i såret er ofte et problem. Spiker, glass eller andre ting sitter. Dette er et alvorlig sår. Det er store skader under huden og gjerne helt til beinet. Mye indre organer er skadet. Første hjelpen her er viktig. Vi skal ikke ta ut fremmedlegemet fra såret! Vi legger først på en steril kom press, bygger så rundt det som sitter fast i såret med gasbind, bandasjerull eller andre ting som er støttende. Dekk til alt med en bandasje etterpå, men ikke slik at fremmedlegemet presses mer inn i såret ! Ta den skadde med til legen.

63

Førstehjelp Pulsåreblødning

FØRSTEHJELP

· Trykk direkte i såret (ta forhåndsregler mot sykdommer o.l.) · Hev det blødende stedet · Legg pasienten ned · Hev bena · Ta på trykkbandasje, evt skjerf eller trekanttørkle · Kontakt lege umiddelbart

SYMPTOMER

· blodet kommer støtvis · Lys blodfarge · Kan virke lett skummende 1. Bring den brannskadde i sikkerhet 2. Kjøl ned den forbrente kroppsdelen 3. Fjern løst tøy rundt brannskaden 4. Beskytt sårene 5. Sørg for at den brannskadde raskt får legebehandling Ved brannskade må den forbrente personen først bringes i sikkerhet, og huden må kjøles raskt ned. Det er viktigere enn å bruke tid på å ringe til lege. Hold den forbrente kropps delen under rennende kaldt vann i 5 minutter, deretter i 20-30 minutter i lunkent vann (15-20 grader). Unngå at vannet blir for kaldt - det kan gi frostskader. Rask nedkjøling av huden hindrer brannskaden i å trenge dypere ned i kroppsvevet og virker smertestillende.

Klær over brannsårene fjernes så snart det lar seg gjøre. Bruk gjerne saks for å klippe opp klærne. Tøy som sitter fast i brannsåret skal ikke fjernes med mindre det ulmer i tøyet.

Brannskader graderes etter hvor dypt i huden skaden går:

NB! Reporter/nattevakt skal alltid kontaktes-selv om skade oppleves som liten!

Førstegrads forbrenning

Ved førstegrads forbrenning er huden rød, tørr og smertefull. Skaden er overfl adisk og beg renser seg til overhuden. Skaden behandles ved nedkjøling. Smertene kan dessuten lindres ved hjelp av salve eller lignende.

Andregrads forbrenning

Andregrads forbrenning går noe dypere i huden, danner ofte væskefylte blemmer, og kan gi sterke smerter. Stikk ikke hull på blemmene - det kan føre til både væsketap og infeksjon i brannsåret. Skaden behandles ved nedkjøling. Smør ikke salve eller lignende på brannsåret.

Tredjegrads forbrenning

Tredjegrads forbrenning er den alvorligste brannskaden, der alle lag i huden er skadet. Kjennetegnet er store sår, og brent eller forkullet hud. Ved skålding (f.eks. på grunn av kokende vann) blir huden gjerne gråhvit.

Fare for infeksjon

Det kan lett oppstå infeksjon i brannsår. Etter nedkjøling bør sårene dekkes til med sterile kom presser over den forbrente huden. Har du ikke kompresser, kan du bruke et rent laken, lom metørkle eller lignende. Bruk ikke plaster.

Fare for sjokk

Væsketap som følge av brannskaden kan føre til at den forbrente personen kommer i sjokktil stand. Det er en livstruende tilstand hvor blodtrykket faller sterkt. Symptomer på sjokk er blant annet blek, gråaktig hud som føles kald og klam, rask og svak puls, overfl adisk og rask pust og svetting. Ved fare for sjokk skal den brannskadde legges ned med bena høyt, og klær og annet som strammer, skal løsnes. Personen skal ikke ha noe å spise eller drikke.

64

Førstehjelp

Fare for bevisstløshet

Vær også oppmerksom på at sterkt brannskadde personer kan miste bevisstheten. Det er da viktig å passe på at personen ikke slutter å puste og at hjertet ikke stopper. Legg den bevisstløse i stabilt sideleie. Sjekk åndedrett og puls. Iverksett om nødvendig hjerte- og lungeredning. Hold personen under observasjon helt til han/hun er kommet under legebehandling.

Legebehandling

Brannskader kan gi store arr, og med mindre det bare dreier seg om en liten forbrenning, bør lege kontaktes. Ved større forbrenning kan langvarig behandling på sykehus være nødvendig. Selv om brannskader må vurderes for hvert enkelt tilfelle, bør lege kontaktes: - ved all tredjegrads forbrenning - ved annengrads forbrenning på mer enn noen få centimeter - ved førstegrads forbrenning over et stort område - ved brannskader i ansiktet, i ledd, på baken, hender eller føtter - ved brannskader som følge av elektrisitet

Førstehjelp ved fall

Det er vanlig å dele fallskader inn i to hovedtyper: 1. Skade som oppstår fra fall fra et punkt høy ere enn bakkenivå. Oppstår ofte i forbindelse med arbeidsulykke. Skadetype og alvorlighets grad avhenger av fallhøyde, underlaget man lander på og kroppens stilling når den treffer underlaget. Fall på 5–10 m med landing på bena medfører ofte brudd i fot, legg, bekken og ryggsøyle, mellomgulvsmuskelen kan også skades. Fall på opp til 15–20 m ned på hardt underlag kan overleves, men gir da ofte invalidiserende skader.

2. Skade som oppstår ved fall fra stående, gående eller løpende stilling resulterer oftest i sår- eller bruddskader. Spesielt vanlig er under armsbrudd (radiusfraktur), hos eldre gir slike fallskader ofte lårhalsbrudd (collum femoris fraktur). Fall fra sykkel kan også gi hodeskader og indre blødninger (milt- og/eller leverskade) hvis sykkelstyret treffer magen.

Oppsøk alltid lege ved fall fra store høyder. Men husk på at man også kan få store skader ved fall fra bagatellmessig høyde. Ved mistanke om indre blødning så sørg for at personen kom mer raskt til sjukehus.

Velg stabilt sideleie ved pust men manglande bevissthet, og HLR ved manglande puls. Ved alvorleg fall er ein sjølvsagt redd for å gjere skaden verre ved å fl ytte den skadde, men det viktigaste av alt er halde vedkommende i live. Om mulig, fl ytt minst mulig på den skadde.

65