Transcript Fraktemann 02-10 - Fraktefartøyenes Rederiforening

N U M M E R
2
-
2 0 1 0
7 5 .
Å R G A N G
M/S “RIGNATOR”, Eides Rederi AS, 8409 Gullesfjord
Ny losforskrift fører til utflagging s. 4
Generalforsamling - 75 års jubileum s. 8-9
FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING
- stiftet 14. desember 1935
Nykirkeallmenningen 23
Postboks 2020, Nordnes
5817 Bergen
Telefon: 55 55 16 20
Telefaks: 55 55 16 21
e-post: [email protected]
Internett: www.fraktefartoyene.no
Adm. dir. Siri Hatland, mob. 41 67 37 05
I DENNE UTGAVEN:
I n n h old /red a k sjo n elt
Leder
N y l o sfo r sk r if t f ø rer til u tf la ggin g
N o e n lin jer i fo ren in gen s h isto r ie
G e n e ra lfo r sa mlin g
S u k s e ssen til sjø tra n spo r ten
a v gj ø res i h a vn a
B r ø n n b å tn ytt
B o i ko tt a v slepeb å ter va r u lovlig
P r i n s i ppa vgjø relse i h ø yesterett
LOKALFORENINGER:
Bodø Lokalforening
Jan Odd Magnussen, Tlf. 75 75 80 31
Hammarn 26, leil. H 0703, 8003 Bodø,
Styre og stell:
Styret i Fraktefartøyenes Rederiforening
Brønnbåteiernes Forening
Jan Harald Hauvik, tlf. 70128 020
Brunholmgt. 2, 6004 Ålesund
Formann Anders Talleraas, Molde, tlf 712 10 510, mobil 959 33 600
Nestformann Kjell Olav Haugland, Loddefjord, tlf. 56 31 57 00
Varamann: Knut Arild Stamnes, Stamnes, tlf. 56 59 80 93
Vest- Sør- og Østlandet: Lawrence Falkeid, Sandnes, tlf. 51 32 18 33
Varamann: Bjarne Olav Eidnes, 5960 Dalsøyra Tlf. 57 78 34 88
Finnmark og Troms: Stian Skår, Torp, tlf. 900 80 611
Varamann: Geir Mørk, Kvaløysletta, tlf. 77 69 60 62
FRAKTEMANN
Redaksjon:
Fraktefartøyenes Rederiforening
Layout: PREFER AS
Bankgiro: 6501.06.84956
Opplag: 500 eks.
Redaksjonen avsluttet: 25.06.10
Abonnement: 185 kr per år/inkludert i
kontingent for medlemmer.
Nordland: Svein Gunnar Hansen, Bodø, tlf. 75 56 33 90
Trøndelag: Einar Eidshaug, Ottersøy, tlf. 74 39 71 66 mobil 905 26 617
Varam: Per Eidsvaag, Dyrvik, tlf. 72 44 70 00
Møre og Romsdal: Svein Eidhammer, Molde, tlf. 70 12 76 00
Varam: Andre Bårdslett, Hareid, tlf. 700 933 88
Representant fra Brønnbåteiernes Forening:
Jan Harald Hauvik, Ålesund, tlf. 701 28 020
Annonser (priser eks MVA):
kr. 4 per spalte mm
(1 side er to spalter)
1/1 side kr 2000
1/2 side kr 1000
1/3 side kr 650
1/4 side kr 500
Varam.: Arnt Erling Paulsen, Herøy, tlf. 75 05 85 06
Forhandlingsutvalget i FR:
Leder Einar Eidshaug
Nestleder Anders Talleraas,
Medlem Lawrence Falkeid
S I D E
2
-
N R . 2
-
2010
75. ÅR G ANG
2
3
4
5
8
11
12
14
15
Inspirasjon for nye 75 år!
Fraktefartøyenes Rederiforening markerte sine første 75 år med en generalforsamling og et seminar
som så tilbake på det som hadde vært, samtidig som en så fremover på de utfordringene og mulighetene som
ligger foran oss i årene som kommer. Med en strålende festmiddag ble jubileet avrundet på Solstrand Hotell,
et arrangementssted som viste seg å være en perfekt ramme for årets generalforsamling og 75 – årsjubileet.
Vi var mange der, men det hadde vært plass til flere av våre mange medlemmer.
Og det er noe av det mest positive i dag, at medlemstallet i Fraktefartøyenes Rederiforening sakte,
men sikkert vokser. Det er spesielt gledelig at dette skjer mens vi opplever en internasjonal finanskrise. Men
jeg mener bestemt at det er rom for flere medlemmer. Derfor håper jeg at veksten fortsetter. Desto større vi
blir, desto sterkere vil våre krav overfor de sentrale myndigheter stå seg.
Det fremste, og uten tvil det viktigste i årets generalforsamling, er at FR med meget god hjelp fra forfatter Dag Bakka jr., fikk presentert jubileumsboken ”Livslinje i stampesjø”, om Fraktefartøyenes Rederiforening gjennom 75 år. Dette er en bok som forteller historien om fraktefarten gjennom alle disse årene, med
vinklinger som kanskje både overrasker og forundrer. Jeg går ikke inn på bokens innhold her, bare understreker at dette er et påkostet praktverk, som jeg anbefaler et hvert rederi å skaffe seg, samt sørge for at den
finnes om bord i skipene. Den kan også brukes som god og nyttig gavebok! Den kan kjøpes hos Fraktefartøyenes Rederiforening, så bare bestill!
Det andre jeg vil peke spesielt på, er at vår stab ved hovedkontoret i Bergen, under Siri Hatlands
gode ledelse, leverer meget gode resultater.Vi har bare 7 medarbeidere ved hovedkontoret, men når en ser
på det som leveres, skulle en tro de er mange flere. Jeg vil på denne plass gi alle våre medarbeidere en stor
honnør for den jobben de gjør hver dag for felles sak. Dere som medlemmer skal vite at vi har en stab der
som mange kan misunne oss.
De driver et bredt aktivitetsområde, overfor fagmyndigheter og overfor de politiske myndighetene.
Foreningen blir lyttet til i mange saker, men håper jo på enda større gjennomslag for eksempel når det gjelder
den nye losforskriften og andre tiltak som har som virkning at enda mer gods går fra båt til land og bil, mens
intensjonen er den motsatte fra våre politikere.Vi arbeider hver dag for å nå fram med våre saklige synspunkter.
Samtidig som aktiviteten er meget høy, er det spesielt positivt at økonomien i Foreningen utvikler seg
meget positivt. Det gir trygghet, og handlekraft i mange situasjoner.
På grunnlag av dette som jeg her har redegjort for, samt en rekke andre positive utviklingstrekk, er
det jeg påstår at jeg ser optimistisk fram mot de neste 75 årene til Fraktefartøyenes Rederiforening.
Foreningen arbeider stødig, med rot i en gjennomarbeidet strategi for 4 årsperioder, med å løse de
største utfordringene som næringen i dag sliter med. Og vi må også være i stand til å møte tidens nye utfordringer offensivt.
Dette er bakgrunnen for at Fraktefartøyenes Rederiforening har vært en av de sterkeste pådriverne for først
å få på plass NOx-fondet, og nå er en pådriver for å få fondet til å virke i mange år til. Og dette vil falle på
plass nå.
Og Foreningen tar sikte på å bidra offensivt til å bli en aktør som medvirker positivt også på andre
miljøområder. Dette er ikke bare et miljømessig insak i dag, dette vil være svært nødvendig i årene som kommer, for å medvirke til å løse miljøutfordringene som vi og alle andre vil stå ovenfor.
Til slutt nevner jeg de 2 sakene som har opptatt svært mye tid i år, nemlig fortsatt intensivt arbeid for å få
til fornyelse av flåten. Og Foreningen vil bli en vesentlig bedre partner når det gjelder arbeidsgiverspørsmål.
Dette blir bare viktigere framover, derfor skal vi være ved våre medlemmers side når det gjelder disse viktige
spørsmålene.
Kjære alle sammen,
Jeg opplevde Generalforsamlingen med etterfølgende konferanse, som en stor inspirasjon til å stå på
for fullt videre.Vi så noe bakover, men husker samtidig at vi må se fremover, det er der vi skal være i resten av
våre liv, som dikteren har sagt.
Jeg vil også, på egne vegne og på styrets vegne, takke for den tilliten som ble vist oss gjennom valgene.
Vi skal gjøre vårt beste for å levere i forhold til de forventningene både dere og vi har til det året som kommer.
En stor takk til de som nå valgte å ikke stille til gjenvalg,Yngve Eide og Bjørn Våge. De har gjort sin
arbeidsinnsats, og det er hyggelig å kunne takke de to for stor innsats gjennom mange år. Så får de nye som
ble valgt, ta stafetten videre.
Jeg vil til slutt takke alle våre medlemmer for et godt samarbeid i den perioden vi nå har lagt bak oss.
Vi får satse på at det kan leveres gode resultater i samarbeidets ånd også i den kommende perioden.
Lykke til, men husk også å nyte en velfortjent sommerferie!
Anders Talleraas
Styreleder i Fraktefartøyenes Rederiforening
NR. 2
-
2010-
75. ÅRGANG-
S I D E
3
Ny Losforskrift fører til utflagging!
Høringsmøte i Haugesund 8. juni:
Kjell Olav Haugland fra Bergen Tankers var
klokkeklar i hørings-møtet som ble avholdt den
8. juni om nytt forslag til losforskrift. Dette betyr nedleggelse eller utflagging!
I høringsutkastet til ny forskrift om losplikt i norske farvann og forskrift om losingsavgift, losberedskapsavgift og
farledsbevisav-gift som Kystverket har sendt ut, legges
det opp til en generell reduksjon i antallet losinger på 10
prosent som skal gi en kostnadsreduksjon på 6 prosent.
Bak den generelle nedgangen i antallet losinger, skjuler
det seg likevel en innskjerping av losplikten for skip som
fører farlig last eller har fremdrift basert på gass. - Disse
skal ha los om bord i alle lospliktige farleder uten å
kunne benytte seg av farledsbevisordningen, i alle fall slik
vi leser forslaget, sa Kjell Olav Haugland fra talerstolen, og dette til tross for at navigatørene ofte kjenner leden
like godt som losen eller bedre, fortsatte han.
Kystdirektør Kirsti Slotsvik gjorde innledningsvis rede
for høringsutkastet og vektla lettelsene i losplikten.
- Det er et skritt i riktig retning, kommenterte Knut W.
Aanensen fra Hagland Shipping, - men ikke godt nok.
Aanensen viste blant annet til Det Norske Veritas som
har anslått effektiviseringspotesialet i lostjenesten til
mellom 50 og 100 millioner kroner. Han poengterte
dessuten at navigatørene om bord har økt kompetansen sin i takt med den teknologiske utviklingen de siste
S I D E
4
-
N R . 2
-
2010
75. ÅR G A NG
årene og at behovet for los i sterkere grad enn hva
som har skjedd i det foreliggende utkastet, må vurderes
på bakgrunn av reell risiko.
Hovedsaken på møtet ble likevel losplikten for transport av farlig last og for skip med gassfremdrift. Blir en
slik innskjerping effektiv, kan det få alvorlige følger for
transporten av oljeprodukter, kjemikalier og gass langs
kysten samt for satsingen på miljøvennlige skip med
gassfremdrift, ble det sagt. Og videre; tankfarten vil bli
presset over på vei med de alvorlige miljøkonsekvenser
dette har og med den store faren det innebærer for trafikkulykker med fatale utfall, eller rederiene må flagge ut
skip for å kutte kostnader. Den miljøvennlige satsingen
på gasskip kan dessuten fort forvitre.
På vegne av arrangørene av møtet, Norges Rederiforbund, Fraktefartøyenes Rederiforening og Maritimt
Forum, lovet Sverre Meling jr. å gjennomarbeide høringsuttalelser og videre politisk oppfølging.
Fraktefartøyenes Rederiforening 75 år
Noen linjer i foreningens historie
På seminaret under generalforsamlingen 12. juni
holdt Dag Bakka jr et kåseri der han trakk fram
noen linjer av foreningens historie.
Fraktenæring og nærsjøfart har spilt og spiller en
stor rolle i det norske samfunnet. Den har vært utført av
aktører med høy faglig standard, med stå på-evne, med
framkommelighet og farvannskunnskap. De har gjort en
enorm jobb som transportør og tjenesteyter til alle viktige
næringer i landet – fiskeriene, bygg og anlegg, industri av
alle slag, oppdrettsnæring og kystnæringer spesielt. Og
næringen har vist – over tid –evne til omstilling.
Vel nok er den veldig ”norsk” – fragmentert,
mange eiere med hver sin båt; drevet i en balanse mellom å
være konkurrent og kollega. Samarbeid for felles beste har
ikke falt lett; det er fortsatt en utfordring å få til.
Fra uregulert til overregulert næring
Da Helge Torgersen, Tomas Måren, Nils Johan Vangsnes,
Andreas Grønaas og ni andre kom sammen 14. desember
1935 på Hotell Transatlantic for å etablere Norske Fraktefartøyers Landsforening (som foreningen het de første 13
år) var fraktefarten i realiteten en uregulert næring.
Det var riktignok innført krav til kystskippereksa-
men i 1906, men det gjaldt bare registreringspliktige
fartøyer over 25 brt. Det fantes ikke regler for lønn
og arbeidstid, og forskriftene for kosthold og lugarer
ble av ulike grunner ikke praktisert.
Men utfordringene lå rundt første sving: I 1937 kom
spørsmålet opp om både bemanningsskala og lov
om arbeidstid i kystfarten. Sistnevnte ble satt i verk
i 1939 med arbeidstiden satt til 63 timer uken i
”innenriks fjernfart”. Transportarbeiderne krevde å få
overta all lasting og lossing, men det lyktes sekretæren, overrettssakfører Helge Torgersen, å få en avtale
der fraktefartøyene fortsatt kunne laste og losse med
egne folk.
Under krigen ble det innført lønns- og priskontroll, og denne ordningen ble ført videre i 1945 og
stod ved lag til rundt 1980. Det betydde at fraktefarten var bundet til en maksimalfrakt, men uten noen
nedre grense. Søknader om økning av maksimalfrakten måtte begrunnes, men ble ikke alltid tatt til følge.
Fraktenæringen var derfor avskåret fra å ta høyere
frakt I perioder med god etterspørsel etter tonnasje.
Ikke før var krigen over, før det slo en ny reformbølge
inn over fraktefarten:
I 1946 kom et forslag til losplikt for alle fartøy over 70 brt, året etter ny lov om arbeidstid, nye
lugarforskrifter, lover for ferie, pensjon og mønstring,
og i 1949 den berømmelige bemanningsordningen
Fraktefartøyenes Rederiforenings historie 1935 - 2010.
Boken ”Livslinje i stampesjø” av forfatter Dag
Bakka jr. ble utgitt i anledning foreningens 75
års jubileum.
Boken kan bestilles ved henvendelse til foreningens kontor enten på tlf. 55 55 16 20 eller
på e-post: [email protected]
Pris kr. 500,- + porto.
Pris for medlemmer av FR kr. 250,- inkl. porto
NR. 2-2010
75. ÅRGANG-
S I D E
5
Fraktefartøyenes Rederiforening 75 år
Etter framgangen kom utfordringene.
Fra 1975 falt frakteflåtens transportinnsats (mål
i tonn-km) med 19 prosent på ti år. Konkurranse og
overkapasitet førte til et press på frakter og på utnyttelse av tonnasje; kort sagt til en smertefull tilpasning til
endringer i transportmarkedet.
Konkret førte det til salg og konkurser, mens
andre redere forsøkte å overleve ved å legge om til bulk
(selvlossere, sandføring), eller ved å optimalisere tonnasjen med større lasteevne på samme bruttotonnasje.
I dette skiftet mistet fraktenæringen i realiteten kampen
om stykkgodset.
Fra 1980 til 1992 sank medlemstallet fra 380 til
212 fartøyer, mens gjennomsnittsstørrelsen tok seg opp
fra 417 til 638 tdw. De minste fartøyene forsvant nesten
fullstendig; i 1992 hadde foreningen 5 medlemmer under
100 tdw.
med 3-vaktsordning for skip over 500 brt. I samme omgang kom det bl a krav om kvalifisert styrmann på fartøyer over 25 brt, ikke bare bestmann som før.
Hovedproblemet var at FR ikke engang var
høringsinstans, og Torgersen måtte selv passe på å hevde
foreningens synspunkter – som til en viss grad ble tatt til
følge.
Etter denne saftige dose med reformer kom det
noen roligere år. Men foreningen fikk mye strev med å
finne levelige ordninger når generelle reformer i arbeidslivet skulle gjøres gjeldende for kystfarten. Fra 70-tallet
kom næringen også under dobbelt ild, ved at Sjøfartsdirektoratet innførte ordninger for store skip på frakteflåten,
uten å forstå de fundamentale forskjeller. Dette er ikke
blitt lettere med innføring av internasjonale forskrifter fra
IMO.
I dag har vi også, takket være Losordningen av
1995, ISPS, Indre kystoppsyn mm, en farledsforvaltning
som må virke hindrende på all utvikling av rasjonell sjøtransport.
Jeg mener å se et nytt tidsskifte etter år 2000.
Det er godt hjulpet av refusjons- og nettolønnsordning, men også av et bedre marked, av konkurransedyktige betingelser for utenriksflåte under andre flagg
og av positiv utvikling innenfor oppdrettsnæringen.
I dette skiftet ligger en ny erkjennelse av næringens rolle og funksjon. På 90-tallet hadde kampen for
NOR og kampen mot NIS på kysten vært sentralt; nå
kom det en erkjennelse av at fraktenæring er mer enn
kystfart med norske sjøfolk – det glir over i nærsjøfart,
med norske selvlossere i Middelhavet, brønnbåter i
Chile, europeisk fart under Bahamas-flagg med utenlandsk mannskap. Utfordringen å ivareta norske sjøfolk
ligger der fortsatt, men er den fraktenæringens alene?
Det ble en annen retorikk - det ble snakk om
å være støttefunksjon for verdiskapningen langs kysten,
om ny teknologi for å redusere utslipp, om de samfunnsmessige fordeler ved overgang til miljøvennlig sjøtransport.
Tidsskifter
Den norske frakteflåten talte 12-1500 fartøyer
fra starten i 1935 til godt ut på 1960-tallet. Av dette var
1/3 kombinerte fiske- og fraktefartøyer; konkurrenter
som dukket opp utenom fiskerisesongene og som seilte
uten lastesertifikat og lastelinje. Fra en oppslutning på 200
medlemmer i 1938 steg oppslutningen til vel 1000 i årene
rundt 1950.
Men fremdeles var fraktebåtene små. Det typiske
fraktefartøy var en trebåt på 75-100 fot, selv om stålfartøyene gjorde seg gjeldende på 50-tallet, i første omgang
for en stor del ombygd fra annet bruk.
Det går et tidsskille rundt 1960, i kjølvannet av
Ola Olsens interpellasjon i Stortinget som førte Foreningen i kontakt med samferdselsminister Trygve Bratteli og
i sin tur til Fraktefartøyutvalget og garantiordningen for
modernisering av flåten. Samtidig tok den nye direktøren
fra 1958, Kaare Hartmann, opp kampen for effektivisering
og bedring av befraktningsvilkår. Å redusere tidsbruken
var like viktig som å styrke fraktene. Tiåret 1965-1975 ble
derfor en tid med sterk utvikling, både i transportmarkedet og i flåten.
Myndighetenes holdning
Myndighetene har aldri helt forstått sjøtransport.
Fraktefartøyne kom første gang inn i en offentlig utredning med Trafikkrådkomiteen i 1934. Komiteen
skulle foreslå tiltak for mer effektiv utnyttelse av støtten til rutefarten, og heftet seg derfor mye ved ”piratrutene” som ble drevet flere steder med enkle motorfartøyer i konkurranse med statsstøttede ruteskip. Disse
konkurrentene kom som regel fra fraktemiljøet, og
politikerne klarte ikke helt å skille fraktebåt fra rutebåt.
Men det kom et ønsket om å holde styr på slike motorfartøyer. Disse tankene lå til grunn for Samferdselsloven
av 1947, og resulterte i krav til konsesjon for å drive
”løs fraktefart” fra 1. januar 1948.
Konsesjonsordningen var imøtesett med skrekk
og gru, den ”ville føre til uholdbare tilstander”, skrev
Helge Torgersen i ”Fraktemann”. Det skulle likevel vise
seg å bli en god ting, kanskje fordi den aldri fikk noen
praktisk betydning unntatt på ett punkt: At fraktefarten
ble underlagt Samferdselsdepartementet.
Det kom ganske sikkert overraskende på embetsmennene i Departementet at de 1500 unnselige
fraktefartøyene fraktet 8-10 millioner tonn i året og
S I D E
6
-
N R . 2
-
2010
75. ÅR G A NG
Fraktefartøyenes Rederiforening 75 år
stod for over halvparten av transportarbeidet i Norge.
Dette skapte et dilemma både for kystruteselskapene og
byråkrater på stats- og fylkesnivå.
Kystruteskipene fikk statsstøtte for å opprettholde det nødvendige rutetilbud for passasjerer og varer.
Det resulterte i en underlig allianse mellom planøkonomene i Oslo og kystruteselskapene om å hindre fraktefartøyene fra å ta stykkgods og derved undergrave det
offentlige rutetilbud.Vi gikk inn i en langtrukken strid
om fraktefartøyenes rett til å føre stykkgods – den best
betalte lasten.
Det toppet seg i 1951/52, da Departementet
forsøkte seg med innskjerping av konsesjonsbetingelsene
for fraktebåtene ved å nekte dem å føre partilast under
1000 kg til steder som ble betjent av ruteskip. Foreningen gikk til sak mot Departementet og vant en klar seier
i Oslo Byrett 28. september 1953.
Kampen om retten til å føre stykkgods – som
var av stor betydning for næringen – skulle versere gjennom flere påfølgende revisjoner av samferdselslovene, og
falt først bort på 80-tallet.
Det kan ikke være noen tvil om at tilhørigheten under
Samferdselsdepartementet i det store og hele var et
gode. Næringen møtte forståelse og interesse i departementet, og de utredninger og tiltak som ble iverksatt
kom alle derfra.
Men utviklingen på transportsiden ble diktert av
utenforliggende forhold, av den generelle samfunnsutvikling, av investeringer i infrastruktur, teknologiske skifter
som overgang til veitransport og bilbaserte logistikksystemer, senere også hensynet til helse/miljø/sikkerhet.
Etter hvert som utviklingen skred frem, kom forskjellene
i rammevilkår mellom de ulike transportformer til å bli
stadig mer påtrengende.
Et komplekst problem
Mens landtransport er enkel med relativt få, men stort
sett rasjonelle regler å forholde seg til, er sjøtransport
blitt gjenstand for tiltakende regulering.
Fra gammelt av måtte skip – egentlig varene som
ble fraktet på sjøen – betale for bygging og drift av havnen, for merker og fyrlykter, for los, også når det ikke var
nødvendig. Etter hvert er det kommet mer til: Farvannsovervåkning generelt, for terrorberedskap, for sikkerhet
i bred betydning – ikke bare ved forsikringsdekning, men
ved å bekoste samfunnets sikring mot alle potensielle
ulykker på sjø. HMS-regler har gjort selv enkle operasjoner som å ta imot forøyning til en omstendelig, tidkrevende og kostbar affære; utslipp til luft og vann er enten
avgiftsbelagt og/eller krever betydelige investeringer i
reduksjon. Skipet – igjen: lasten – må betale hele gildet.
Samtidig forsetter samfunnets investeringer i infrastruktur, dvs veier, broer og tunneler, og legger til rette
for mer veitransport.
Politikerne tilstreber gode løsninger, og de ser med sympati på sjøtransporten. Men dette er en kompleks problemstilling. Det er ikke lett å ta grep uten at virkningene
forplanter seg til andre.
Problemet er at det er altfor mange som lever
godt på sjøtransport – havner, havnearbeidere, sjøfartsadministrasjon, kystverk; alle har sine interesser å ivareta,
sine ansvarsområder å ivareta. Sin nisje å passe på.
Regjeringen har nominert nærsjøfart som satsningsområde og ønsker – i likhet med EU – å legge til rette for
mer sjøtransport.
Hvis dette skal lykkes, må alle sjøveiens aktører erkjenne at de hver sitter med en del av løsningen.
Næringens egne tiltak - som NyFrakt, gassdrift, reduserte
utslipp, øket effektivitet – er fundamentalt viktige, men er
bare en liten del av det som skal til. Her kreves nytenking
og innovasjon, rasjonelle måter å tilrettelegge havnefunksjoner og forvannsforvaltning.
Sjøtransport med effektive og miljøvennlige fartøyer kan bruke den naturgitte infrastruktur og gi samfunnsmessige goder: Redusert trafikkbelastning, mindre
støy og forurensning fra tungtrafikk, færre ulykker og
høyere sikkerhet på veiene. Dessuten miljøgevinster som
reduserte utslipp.
Fraktenæring og nærsjøfart har spilt en avgjørende viktig
rolle for norsk næringsliv; Fraktefartøyenes Rederiforening har gjennom 75 år tatt opp saker til næringens beste,
men også til fellesskapets beste. I dag er det visjonen
rasjonell og miljøsikker transport til sjøs, integrert over
kaikanten med bil og jernbane.
M/S ”Nyksund” v/kai i Myre
Dag Bakka jr
NR. 2
-
2010
75. ÅRGANG
-
SID E
7
Generalforsamling 2010:
Bilder fra jubileumsfesten:
Øverst: Inger Hartmann og tidl. dir. Kaare Hartmann, Mia og Jan Vablum, Else og Harald Mørland.
I midten: Aurora Castro, tidl. formann John Rydningen, Anne Karin og tidl. dir. Karl A. Olsen og tidl. formann Fredrik Kvalnes
Under: dir. Siri Hatland, Bodil og Ove Nielsen, Norsk Sjøoffisersforbund, Anna Kari og Pål Rasmussen, Sjøfartsdirektoratet
S I D E
8
-
N R . 2
-
2010
75. ÅR G A NG
Generalforsamling 2010:
Det var godt fremmøte på generalforsamlingen på Solstrand Hotel & Bad lørdag 12. juni.
Anders Talleraas ble enstemmig gjenvalgt som styreleder og Stian Skår og Jan Harald Hauvik
ble valgt inn som nye styremedlemmer.
Det etterfølgende seminaret hadde tema ”Med nærskipsfarten
inn i en ny tid.” og ble åpnet av Anders Talleraas.
Programmet forøvrig:
”For å forstå fremtiden må vi kjenne fortiden”,
Forening og medlemmer i historisk perspektiv,
v/Dag Bakka jr.
”Suksessen til sjøtransporten avgjøres i havna”
v/Oddmund Oterhals, Møreforsking Molde.
Sjøfolkenes betydning og rolle,
v/Ove R. Nielsen, Norsk Sjøoffisersforbund
Myndighetenes rolle
v/Anna Kari Rasmussen, Sjøfartsdirektoratet
Fornyelse av flåten; FRs rolle
Presentasjon av miljøprosjektet NyFrakt
v/styremedlem Kjell Olav Haugland
NR. 2
-
2010
75. ÅRGANG
-
SI D E
9
Suksessen til sjøtransporten
avgjøres i havna, av Oddmund Oterhals, Møreforsking Molde
På foreningens seminar som ble holdt på Solstrand Hotel & Bad i tilknytning til generalforsamlingen, holdt Oddmund Oterhals, Møreforsking et innlegg med tittelen “Suksessen til
sjøtransporten ligger i havna“
Logistikkmodell for vindkraftutbygging offshore
Kabling
Transformatorstasjoner
Turbin
I Sheringham
Shoal-prosjektet
utgjør marine
operasjoner 2 mrd
NOK (av 10)
Turbin/hus
(nacelle)
Søyle
Montasjebase
onshore
- repetitiv linje
Fundament
Offshore installasjon
- repetitiv
Repetitiv serieproduksjon –
balanserte produksjonslinjer
15.06.2010
3
Utgangspunkt
• Regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de
maritime næringer
Stø kurs
* “Norsk nærskipsfart skal bli et mer miljøvennlig
og konkurransedyktig alternativ til veitransporten
slik at mer gods kan fraktes med skip... Regjeringen satser på miljøprosjekter i de maritime
næringer og utvikling av nærskipsflåten”
• Utviklingen av omsetning i 2008:
* Sjøtransport
4,7%
* Biltransport
8,0%
* Jernbanetransport 8,2%
Så kommer spørsmålet:
Hvorfor får vi det ikke til?
•
Hva skal til for å lykkes
med sjøtransporten?
•
•
•
•
En effektiv flåte med god utnyttelsesgrad
God samordning med transporten på land
Effektive havneterminaler
Kort sagt: En effektiv kystlogistikk
SI D E
1 0
-
NR . 2
-
2010
Sammenligningsoppgave
75. ÅR G ANG
Case: 100 tonn stykkgods transporteres fra Stavanger
til Bodø med båt, bil og tog.
Sammenlign:
* Forskjellige kostndskategorier:
Infrastruktur
Innhenting/utkjøring
Terminalkostnader
Drivstoff, osv.
* Miljømessige resultater
* Totalkostbildet for de tre transportmidlene
Suksessen til sjøtransporten avgjøres i havna
Kostnadsfordeling for sjøtransport
Vi må tenke komplett logistikk:
Årlige avgifter
F tj
Fortjeneste
t
% 0,2
% 5,0
Inn-/utkjøring
% 14,4
•
Havneavgifter
% 13,2
Andre kostnader
•
•
% 35,7
Årlige avgifter
Inn-/utkjøring
Havneavgifter
Vederlag
Miljøavgifter
j
g
Drivstoff
Andre kostnader
Fortjeneste
Vederlag
Drivstoff
% 8,1
% 21,7
21 7
Miljøavgifter
% 1,8
Kostnader p
på land og
g i havn utgjør
gjø 50 %
•
Miljøavgifter
jø g
blir en liten p
post
Kostnader i havn utgjør 35 %
Avgifter utgjør 15,2 %
Lite igjen til vedlikehold og fornying
Vi må ta utgangspunkt i
varestrømmene og samle båtlaster
Vi må samordne land- og sjøsiden
Vi må standardisere lastbærerne
Havneterminaler med effektiv
omlasting blir nøkler til suksess
Slaget om luftfarten kommer til å stå
på bakken (Janne Carlsson, SAS)
“Hold flyet i lufta med full last!”
Kan nærskipsfarten alene
påvirke dette?
•
•
•
•
Nei - vi må utvikle instrastruktur for
kombinasjoner av transportformer
(NTP)
Nei - vi må utvikle systemløsninger
sammen med vareeierne (kontraktspakker a la Wilson)
Nei - vi må samarbeide med landaktørene og spesielt havneoperatørene
Og vi må utvikle effektive skip og samseilingsløsninger i egen leir!
Takk for oppmerksomheten”
/LAVå+YRRESGTååå\ååå"ERGENåå\åå4LFååååååå\ååBERGEN
W R N O
&ORRETNINGSMESSIGåGODEåL’SNINGER
å
åååååååååååååååååå7IKBORGå2EINåERåETåLEDENDEåADVOKATlåRMAåIå.ORGEå-EDåKONTORERåIå
å
åååååååååååååååå/SLOå"ERGENå,ONDONå3INGAPOREå3HANGHAIåOGå+OBEåHARåVIåSTERKå
å
ååååååååååååINTERNASJONALåTILSTEDEVRELSEåOGåERFARINGå6IåBESTREBERåOSSåPËåËåTILBYå
å
åååååååååHELHETLIGåOGåF’RSTEKLASSESåJURIDISKåRËDGIVNINGåTILåSENTRALEåAKT’RERåIå
å
ååååNORSKåOGåINTERNASJONALTåNRINGSLIVåBLANTåANNETåGJENNOMåËåKOMBINEREå
ååååååååååååååååSPISSKOMPETANSEåBRANSJEERFARINGåOGåKOMMERSIELLåFORSTËELSEå
s WWWWRNO
/SLOåå"ERGENåå,ONDONåå3INGAPOREåå3HANGHAIåå+OBE
NR. 2
-
2010
75. ÅRGANG
-
SID E
1 1
Brønnbåtnytt:
Formannsskifte i Brønnbåteiernes Forening
Bjørn Våge har nå sagt takk for seg etter 6 år som
styreleder i Brønnbåteiernes Forening og fikk overrakt
en liten oppmerksomhet fra administrasjonen v/Siri
Hatland..
Jan Harald Hauvik, Sølvtrans, ble valgt til ny styreleder
i Brønnbåteiernes Forening, se årsmøteprotokoll neste
side.
S I D E
1 2
-
NR . 2
-
2010
75. ÅR GANG
Brønnbåtnytt:
Årsmøte på Solstrand Hotel & Bad 12. juni:
Jan Harald Hauvik, Sølvtrans, ny styreleder.
1. Åpning ved styrets formann.
Bjørn Våge åpnet årsmøtet og ønsket alle de
frammøtte velkommen, samtidig som han foretok en
oppsummering av foreningens virke i året som har gått.
2. Godkjenning av årsmøtets beslutningsdyktighet
Det var 8 medlemmer med til sammen 37 fartøy,
tilstede på årsmøtet.
Årsmøtet var dermed beslutningsdyktig.
3. Valg av to personer til å undeskrive protokollen
Stig Reite og Kjartan Ullavik ble valgt til å underskrive
protokollen.
4. Årsberetning 2009
Årsberetningen for 2009 ble gjennomgått og
enstemmig godkjent.
5. Årsregnskap 2009
Årsregnskapet for 2009 ble gjennomgått og enstemmig
godkjent.
6. Fastsetttelse av kontingent/serviceavgift for 2010
Medlemsavgiften ble uendret.
7. Fastsettelse av styrehonorar
Det ble fremsatt forslag om økning av honorar
til styreleder fra kr. 75.000,- til kr. 100.000,- pr år.
Honorar til styremedlem uendret kr. 10.000,- pr år.
Det ble fremsatt forslag om møtegodtgjørelse på kr.
2.500,- pr dag for tillitsmenn/medlemmer som deltar
på møter på vegne av foreningen.
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
8. Saker/forslag fra medlemmene
Det var ikke innkommet saker/forslag fra medlemmene.
9. Valg
Styreformann:
Valgkomiteen hadde innstilt Jan Harald Hauvik. Det
kom benkeforslag på gjenvalg av Bjørn Våge, som sa at
han ikke var aktuell kandidat.
Jan Harald Hauvik ble enstemmig valgt som ny
styreleder.
10.
Strategiplan Brønnbåteiernes forening.
På medlemsmøte 9. mars -10 ble det vedtatt at styret
skulle arbeide videre med opplegget for en strategiplan
for foreningen.
I styremøte 10.05.10 vedtok styret å legge følgende
forslag til sammmensetning av strategigruppe for
årsmøtet:
2 representanter fra styret i Bref
1 representant fra Bømlo Brønnbåtservice
1 representant fra Seivåg AS
1 representant fra Sølvtrans AS
1 representant fra Rostein AS
1 representant fra Bluetrans AS
I tillegg Bjørn Våge, Anders Talleraas og representanter
fra administrasjonen.
Oddmund Oterhals fra Møreforsking Molde har
opplegget for strategiplanen.
Årsmøtet hadde ingen innvendinger til styrets forslag til
strategigruppe.
11.
Forsikring – Støtningsansvar
Siri Hatland orienterte om møtet med
Forsikringsselskapet If vedr. støtningsansvar, hvor If
skulle komme tilbake med et forslag.Vi har foreløpig
ikke hørt noe mer.
12.
Side for ledig tonnasje på hjemmesiden.
Det kom forslag på å opprette en side hvor
medlemmene kan legge inn opplysninger om ledig
tonnasje på hjemmesiden.
13.
Brønnbåter i m3 - ikke dwt.
Det kom forslag på at for brønnbåter bør man operere
med størrelse i kubikk (m3), da dette er mer presist
enn å oppgi størrelsen i DWT.
14.
Riktig telling av fisk under 1 kg
Spørsmålet om korrekt telling av fisk, spesielt fisk under
1 kg, ble tatt opp, og det viser seg at det er behov
for bedre opplæring om bord. Dette blir tatt videre i
foreningens strategiopplegg.
Varamedlem:
Hans Bakke ble enstemmig gjenvalgt som varamedlem.
Revisor:
Harry Bøe ble enstemmig valgt til foreningens revisor.
Representant til FRs valgnemnd:
Hans Remøy ble enstemmig valgt til medlem av FRs
valgnemnd.
NR. 2
-
2010
75. ÅRGANG-
S I D E
1 3
Boikott av slepebåter var ulovlig
Norsk Sjømannsforbund er er Oslo tingrett dømt til å betale 240.000 kroner i
saksomkostninger, etter at organisasjonen
tapte en rettssak om boikott av slepebåter
i Nord-Norge.
Kystverket hyret inn de to slepebåtene “North Crusader” og “Ocean Supplier”, etter at Troms Offshore vant
anbudet om å drive den nyopprettede nasjonale slepebåtberedskapen for Nord-Norge. Norsk Sjømannsforbund har hevdet at slepebåtene driftes med lavere
lønnsnivå enn ordinære norske lønninger. Kystverket
skal ha forutsatt at tariffavtale skulle godkjennes av den
Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen (ITF).
Men i lønnsforhandlingene skal ITFs krav om normale
norske lønns- og arbeidsvilkår ha blitt avvist av Troms
Offshore. Rederiet ga uttrykk for at ITF og Norsk Sjømannsforbund ikke kan kreve mer enn det nivået ITF
normalt forhandler for fartøy i internasjonal fart.
S I D E
1 4
-
NR . 2
-
2010
75. ÅR GANG
Ettersom partene ikke ble enige om tariffavtale, varslet
ITF boikott av slepebåtene, noe Troms Offshore mente
var ulovlig. Striden gikk for Oslo tingrett 4. og 5. mai,
og nå er dom avsagt. Boikotten er kjent ulovlig av Oslo
tingrett, som konkluderer at: -Det i dette tilfellet ikke
kan sies å være noe rimelig forhold mellom den interesse
som skal fremmes ved boikotten, og den skaden som den
vil føre med seg, skriver dommerne, som også dømmer
sjømannsorganisasjonene til å betale 240.000 kroner i
saksomkostninger.
Nestleder i Norsk Sjømannsforbund, Johnny Hansen,
avventer å kommentere saken til forbundet har studert
dommen, skriver Norsk Sjømannsforbund på sine nettsider.
Sakset fra “Skipsfart og Fiskeri” nr. 5 2010
Prinsippavgjørelse i høyesterett
Høyesterett har for første gang vurdert forholdet
mellom aldersgrensen i sjømannsloven, og reglene om
forbud mot aldersdiskriminering og diskrimineringsbestemmelsene i menneskerettighetskonvensjonene.
Høyesterett avsa dom 18. februar 2010, og opprettholder dommene fra to tidligere rettsinstanser i forhold
til dette spørsmålet.
- Retten fastslår at særaldersgrensen på 62 år verken er
i strid med det generelle forbudet i sjømannsloven § 33
som forbyr blant annet diskriminering på grunn av alder,
eller i strid med diskrimineringsbestemmelsene i menneskerettighetskonvensjonene, sier advokat Viggo Bondi
i Norges Rederiforbund representerte rederiet i denne
oppsigelsessaken.
Ansattes helse og sikkerhet viktigst
Bakgrunnen for aldersgrensen på 62 år er de spesielle
krav som stilles til sjømannsyrket som følge av en antatt
større psykisk og fysisk arbeidspress enn det som er
normalt for arbeid på land.
I sjømannsloven § 19 nr. 1 sjette ledd heter det: ”Oppsigelse med fratreden før fylte 62 år som alene skyldes
at sjømannen har rett til pensjon etter lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn, skal ikke
ansees å ha saklig grunn”.
Ved innføring av aldersdiskrimineringsforbud i sjømannsloven fant lovgiver at aldersgrensen på 62 år i
sjømannsloven § 19 nr 1 sjette ledd kunne opprettholdes under henvisning til ”yrkes art og de belastninger
det medfører”.
På denne bakgrunn fastslo Høyesteretts flertall at
lovgiver dermed hadde vurdert det slik at aldersgrensen
kunne opprettholdes på tross av diskrimineringsforbudet, slik at oppsigelse var gyldig.
I lagmannsrettens dom ble det lagt til grunn at adgangen
til å si opp sjøfolk alene som følge av at de har fylt 62 år,
forutsetter at de ansatte måtte ha oppfylt sjømannspensjonslovens krav om minst 150 fartsmåneder.
Dette er en vurdering som Norges Rederiforbund er
uenig i. Etter forbundets oppfatning er det tilstrekkelig
at sjømannen har fylt 62 år uten at det oppstilles et slikt
tilleggskrav.
Som følge av at virksomheten i rederiet hadde opphørt
ved tidspunktet for lagmannsrettens behandling, hadde
rederiet imidlertid ingen interesse i at dette spørsmålet
ble påanket til Høyesterett. Dommen i Høyesterett
omfatter derfor ikke dette spørsmålet.
fra www.rederi.no
Planer om ny båt?
Vi i Anker Marin kan være behjelpelig med både videreformidling og finansiering av nye og brukte
fartøy i alle klasser & størrelser.
Vi har meget gode forbindelser med Kina også, så vi kan hjelpe dere med en trygg handel. Vi kan
også bistå med flaggstater som Panama, Gibraltar, osv.
AMB 499
Ta kontakt vedrørende spørsmål
Tlf: 900 11 045 (Bjørn)
E mail: [email protected]
NR. 2
-
2010
75. ÅRGANG
-
S I D E
1 5
B BLAD
RETUR:
FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING
Postboks 2020, Nordnes
5817 BERGEN
KYSTMEGLERE
BERGEN
Interchart AS
Skuteviksboder nr. 22, 5035 Bergen
Tlf. 55 31 62 30 Fax 55 32 38 98
E-mail: [email protected]
Privat: Per Berge 55 18 17 54
Stein Brokers As
Nøstetorget 5, 5011 Bergen
Tlf. 55 90 09 30 Fax 55 90 09 31
E-mail: [email protected]
4370 EGERSUND
Ervik Shipping AS
Boks 523, 4379 Egersund
Tlf. 51 46 27 00 (24hrs service)
Fax 51 46 27 01
E-mail: [email protected]
5500 HAUGESUND
R.G. Hagland As
Boks 98, Tlf. 52 70 12 00
Fax 52 70 12 12
E-mail: [email protected]
Privat. Bjørn I. Kyvik 52 83 17 11
Odd L.Vevang 52 72 78 63
Kjell Ivar Rein 52 84 34 02
Harald Halvorsen A/S
Boks 113, Tlf. 52 70 24 20
Fax 52 72 61 95
E-mail: mail@shipbrokers-halvorsen.
com
Privat:
Paal Halvorsen 52 71 34 31
Mobil 911 82 141
Arve Halvorsen 52 72 88 18
Mobil 950 43 005
3191 HORTEN
A/S Viking
Boks 106, Tlf. 33 03 07 50
Fax adm./shipping: 33 03 07 60
Fax. Spedisjon: 33 03 07 70
Vakt-tlf.shipping: 901 53 228
E-post: [email protected]
www.vikingsped.no
4600 KRISTIANSAND
Kr. Knudsen & Co A/S
Rigedalen 44, 4626 Kristiansand
Tlf. 38 02 44 46 Fax 38 02 44 51
Telex 21 815 Telegr. Adr. “Nesdunk”
Privat 38 02 42 14 - 38 02 64 89
4501 MANDAL
H.P. Tallaksen A.s.
Boks 19, Tlf. 38 26 24 22
Fax 38 26 34 10
E-Post: [email protected]
Mobil: 909 79 596
Privat: Knut Glomså 909 79 596
8600 MO I RANA
Skipsmegler Strand Shipping AS
Boks 244, 8601 Mo i Rana
Tlf. 751 27 800 Fax 751 27 801
www.strand-shipping.no
Meyership A/S
Boks 218, 8601 Mo i Rana
Tlf. 75 12 85 00 Fax 75 12 85 01
E-post: [email protected]
5440 MOSTERHAMN
Aasen Chartering As
Boks 73, 5447 Mosterhamn
Tlf. 53 42 56 30 Fax 53 42 56 47
E-post: [email protected]
Privat: J. Aas 53 426 801
B.R. Kippersund 53 42 44 09
5200 OS
GeSi Shipping
Boks 26, 5201 Os,
Tlf. 56 30 76 00 Fax 56 30 76 60
Telex 40 908 Jorgn – Privat:
Georg S. Jørgensen 56 30 14 56
1724 SARPSBORG
All-Transport A/S
Strandgt. 3, 1724 Sarpsborg
Tlf. 69 14 84 10 Fax 69 14 84 11
Telex 79 905 alltr n
7500 STJØRDAL
Stjørdal Sjøtransport AS
Havneveien
Tlf. 74 40 52 50 Fax 74 40 52 52
E-mail: [email protected]
www.stjordal-sjotransport.no
7000 TRONDHEIM
Nidaros Shipbroker A/S
Boks 2591, 7414 Trondheim
Tlf. 73 50 93 55 Fax 73 51 74 85
E-post: [email protected]
Mobil 90 54 16 44
Aoh: 73 93 96 31
Rimship A/S
Pir II - 13 B
Boks 2251, 7412 Trondheim
Tlf. 73 99 12 40 Fax 73 99 12 45
Mobil 900 18 666
E-post: [email protected]
5588 ØLEN
Sandfrakt AS
Postboks 133, 5588 Ølen
Tlf. 53 76 60 00 Fax 53 76 60 10
E-post: [email protected]
www.sandfrakt.no